Pensumkjelder for forelesinga Kapasitetsbyggande planlegging

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pensumkjelder for forelesinga Kapasitetsbyggande planlegging"

Transkript

1 Pensumkjelder for forelesinga Kapasitetsbyggande IPA301, Samling 2, dag 4 Roar Amdam, HVO Amdam, R. 2005: Planlegging som handling, kapittel 5, 6 og 7 Amdam, R. 2011: Kommuneas institusjonelle legitimitet i Higdem, U. m.fl. Plan region politikk. Oslo: Forlag Samfunnsa som verktøy Vi meiner at fordi skal utøvast innafor politiske prosessar og strukturar, og med politiske menneske som aktørar, bør den kommunikative rasjonaliteten gjerast til ein overordna rasjonalitet. Den instrumentelle rasjonaliteten bør reserverast til gjennomføringa av handlingar etter at den kommunikative rasjonaliteten har førebudd handlingane og redusert uvissa ved å klargjere mål og middel, og ved å mobilisere sosial og politisk makt. Vidare meiner vi at a må vere basert på ein prosess for den logiske politiske viljesdanninga som er samansett av fleire diskursar for å skape semje og politisk legitimitet til a og plandokumenta. Dette inneber at vi bør ha eit pragmatiske forhold til steoriane slik at vi greier å utnytte dei kvar for seg og i kombinasjonar som reiskapar for å stimulere den regionale utviklinga. Elles meiner vi at ssystemet med institusjonell, strategisk, taktisk og operativ samt evaluering, er godt eigna til å operasjonalisere a i dynamiske regionar som til felles med andre sosiale system kan delast i integrerande, organiserande, produserande og mønsteroppretthaldande delsystem. 3 Sosiale system er samansett av fire undersystem Parsons 1951:The social system 1. det integrerande undersystem 2. det politiske undersystem 3. det økonomiske undersystem 4. det mønsteroppretthaldande undersystem 4 Fire paradigme i a sine metodar Alexander 2000: Rationality revisited 1. Communivative practice 2. Coordinative planning 3. Rational planning 4. Planning as frame setting ( Alexander, 2000:247). Han argumenterer for at dei ulike metodane kan og bør blir brukt i forskjellige situasjonar, men også saman. Kjelder til legitimitet i kapasitetsbyggande plan- og utviklingsarbeid Basert på Habermas (1995) Moralske diskursar Prosedyreregulate forhandlingar Politiske/ etiske diskursar Juridiske diskursar Pragmatiske diskursar 5 6 IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 1

2 Planlegging (og politikk) handlar om makt i den politiske prosessen til å: Oppnå aksept og legitimitet for arbeidet Sette noko på den politiske dagsorden Organisere produksjonen Gjennomføre tiltak Evaluere og lære Ein modell for kapasitetsbyggande Amdam, R. 2005: Planlegging som handling, kapittel 5 Sektor- og nivåovergripande utviklingsarbeid må i stor grad legitimere sin eigen eksistens Utviklingsarbeid er eigentleg politikkutforming og ein kapasitetsbyggande prosess som kan understøttast av som reiskap. Planlegginga må påverke fem kjente variablar i kontinuerlege utviklingsprosessar dersom det skal fungere kapasitetsbyggande 7 8 Juridiske diskursar, institusjonell og legitimitet 9 Formål: Å oppnå aksept og legitimitet for arbeidt Gjeld utvikling og synleggjering av dei grunnleggande verdiane som gjennomsyrer og rettferdiggjer den planleggande eininga sin eksistens. Kjem mellom anna til syne i aksept utanfrå, i eigen misjon (eksistensgrunn) m.m. Plan for eiga (prosjektplan med eigar, styring, aktivitetar m.m.) Kommunale planar: Planstrategi og planprogram, formell behandling av planar m.m. for kommunen som samfunn og verksemd. 10 e partnerskap e partnerskap har kjenneteikn som stor grad av formalisering, ein etablert legitimitet og aksept, eit avgrensa tal medlemar, eit uttrykt formål, og han er i praksis overordna dei andre partnerskapa. Slike partnerskap må oppfattast som rammer for relativt varige samarbeid mellom fleire organisasjonar som ser verdien i å samarbeide om meir enn einskildsaker. Kjem til syne i plan for og eller rett og slett i sjølve programmet eller prosjektet. Målet med empowerment er individuell og kollektiv kapasitetsbygging Tilrettelegging utanfrå (eksogent) Individuell og kollektiv kapasitetsbygging Ressursmobilisering innanfrå (endogent) IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 2

3 Mobilisering Kunnskap Visjon Strategi Læring Mobilisering Kunnskap Visjon Strategi Læring Legitimering Gjennomføring Organisering Legitimering Gjennomføring Organisering Relasjonar mellom regionen og konteksten Nasjonal og global integrering av regionen slik at den mottar ytre stimuli Stort lokalt initiativ og sterk lokal forankring av plan- og utviklingsarbeidet Regionale demokratiske politiske institusjonar med representantar frå offentleg, privat og frivillig sektor som overvaker og analyserer den regionale utviklinga, og som har legitimitet og makt til å sette i verk nødvendige tiltak Delegering av makt og ansvar frå den vertikale styringsstrukturen til dei regionale politiske institusjonane Offentlege verkemiddel for stimulering av etablering, nyskaping, omstilling og produktutvikling i tillegg til midlar for tilrettelegging av ein god infrastruktur. 13 Verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i leiing / leiing / leiing /leiing Årsmelding/evaluering Planlegging/ leiing 14 Variablar i plan- og utviklingsarbeid Legitimering Mobilisering Kunnskap Strategi Ulike partnerskap i samfunnsa e partnerskap Visjon Gjennomføring Organisering e partnerskap e partnerskap e partnerskap Læring på ulike nivå Årsmelding/evaluering Instrumentell og kommunikativ er kjeda saman Kriterium for institusjonell og prosjektarbeid Årsmelding/evaluering Årsmelding/evaluering Plandokument som inneheld: Den formelle statusen til plandokumenta i høve til andre plandokument, lov- og regelverk og andre styringsnormer og retningslinjer Årsmelding/evaluering IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 3

4 Eit plan- og utviklingsarbeid med kjenneteikn som: Planlegging som rammesetting basert på juridiske diskursar med styringsdialogar mellom lokal, kommunale, regionale og nasjonale styringsnivå og mellom privat, offentleg og frivillig sektor. Forhandlingar mellom partane og styrking av svakt organiserte grupper slik at dei betre kan ivareta sine verdiar, interesse og behov i forhandlingane der dei juridiske diskursane ikkje gir konsensus. Planprosessen bør bere preg av å vere eit prosjekt dersom plan- og utviklingsarbeidet blir gjennomført som eit prosjekt. 19 Plan- og utviklingsarbeid som m.a. bidrar til: Å auke legitimeringa og aksepteringa av dei lokale, kommunale og regionale plandokumenta gjennom juridiske diskursar slik at dei oppnår status i forhold til rettskjelder og andre plandokument. Å auke legitimering og akseptering av permanente og demokratiske lokale, kommunale og regionale politiske institusjonar som har med representantar frå offentleg, privat og frivillig sektor, som overvaker og analyserer den regionale utviklinga, og som har legitimitet og makt til å sette inn nødvendige tiltak for å fremme den ønskte utviklinga. Å auke delegeringa av makt og ansvar frå den vertikale styringsstrukturen til lokale, kommunale og regionale politiske institusjonar, og til å avklare arbeidsdelinga mellom lokale og sentrale styringsmakter. Å auka det lokale initiativet og til å styrke den lokale forankringa av plan - og utviklingsarbeidet. 20 Legitimitet og institusjonell Utfordringar basert på våre erfaringar Kontinuerlege prosessar versus prosjekt Prosjekt som arbeidsform Ofte tilfeldig utgangspunkt Uklare mandat og forventingar For bindande framdriftsplanar Ulike arbeidsvilkår for deltakarane Dårleg forankring (i toppleiinga) Prosjektleiar, -sekretær, eller -koordinator Arbeidet fører ikkje fram til vedtak om avtalefesta samarbeid eller forpliktande planar Konfliktfylt møtet mellom politikk ovanfrå og nedanfrå 21 Verktøy i institusjonell leiing Oppretting, nedlegging, deling og samanslåing Endra tilknytingsform, sentralisering, desentralisering Reengineering fokus å verdiskapingskjedene, back to basic Utvikling av kjernekompetanse Organisasjonstrimming Konkurranseutsetting Bestillar-utførar-modell Læringskultur, læringsorientert plan- og rapporteringssystem (MBO) Rapportering og profilering/ ekstern informasjon Marknadsføring av tenester/produkt (offentlege monopol verksemder) Lobbyverksemd Etikk og verdistyring, etisk rekneskap Utskifting av leiar/leiarar, leiartrening,, oppretting og utvikling av leiarteam Leiarmobilitet (både internt og eksternt) Utskifting av styre/styremedlemmar Leiardoktrinar og organisasjonsoppskrifter Organisasjonsutviklingsprosjekt 22 m.m. Moralske diskursar, strategisk og mobilisering 23 Formål: Å sette noko på den politiske dagsorden Gjeld tilpassing av den planleggande eininga sine aktivitetar til omgivnaden og/eller påverking av denne. Kjem til syne i synet i tolkinga av utviklingstrekk og utfordringar, og i val av innsatsområde, målgruppa, utbyggingsmønster, mål- og retningslinjer for samfunnsutviklinga, for eiga verksemd, organisasjonsutvikling m.m. Kommunale plandokument: Kommuneplanens samfunnsdel/arealvisjon og virksomheitsplan(ar) 24 IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 4

5 e partnerskap e partnerskap har kjenneteikn som liten grad av formalisering og eit relativt flatt hierarki. Vidare er aktiviteten ujamn og talet på medlemar usikkert og skiftande. Ofte fungerer slike partnerskap ved at ein kjerne av medlemar mobiliserer andre når behovet er der, og då er det ønskeleg med mest muleg medlemar for å sette makt bak ønska til partnerskapen (sette/påverke dagsorden). 25 Styrke og svakheiter i fortida Mulegheiter i framtida. Dit vi vil. Utopi Mål, visjon Truslar i framtid. Dit vi ikkje vil. Dystopi 26 Kriterium for strategisk og mobiliserande Plandokument som inneheld: Avklaringa av sterke og svake sider i nosituasjonen, ei vurdering av mulegheiter og truslar i framtida, og formulering av ein visjon om den ønskte framtidssituasjonen Fokusering av viktige innsatsområde og strategiar for å bringe området frå nosituasjonen til den ønskte framtidssituasjonen Konkretisering av strategiar for å oppnå den situasjonen som visjonen beskriv. 27 Ein planprosess med kjenneteikn som: Kommunikativ med sikte på integrasjon og personleg vekst Moralske diskursar som siktar mot individuell og kollektiv sjølvforståing, bearbeiding av verdikonfliktar og konsensus om verdival Tredimensjonalt syn på makt (dagsordensetting) og søkelys på politikkproduksjonen si inntaksside, det vil seie aktivisering og definering av problem, løysingar, deltakarar og avgjerdshøve på den politiske dagsordenen Bruk av transaktiv der formålet er å oppdage eller skape orden i ein kaos liknande situasjon med usemje om mål og ukjente middel Planleggarane som karismatiske leiarar for å mobilisere og motivere for deltaking, finne fram 28 problem m.m. Ei som mellom anna bidreg til: Å redusere omfanget og intensiteten av verdikonfliktar gjennom moralske diskursar som fremmar erkjenninga av utviklingstrekk og utfordringar i nosituasjonen og oppslutninga om ein visjon som uttrykker den ønskte framtidssituasjonen Å identifisere nøkkelaktørar, og til å styrke svakt organiserte grupper slik at dei betre kan ivareta sine verdiar i forhandlingar der moralske diskursar ikkje gir konsensus Å styrke alliansen mellom frivillig sektor og folkevalde for å transformere den lokale sosiale makta til politisk makt Å styrke det sivile samfunnet som eit moraldannande fellesskap ved å stimulere ein aktiv frivillig sektor med idrettslag, sangkor og andre lag og organisasjonar Å fremme ei sosial atmosfære som kan verke stimulerande på individuelle og kollektive aktørar Å stimulere den lokale og regionale sosiale makta ved å fremme sosiale livsformer, personleg vekst, fellesskapskjensle, sosial fleksibilitet, sosiale nettverk og ein sterk lokal identitet og sjølvtillit kombinert med eit akseptert ansvar for eigen situasjon. Mobilisering og strategisk Utfordringar basert på våre erfaringar Deltaking skaper erkjenning av situasjonen og aukar handlingskompetansen kombinert med folkemøte med gruppearbeid (stormøte) skaper kollektiv vilje Stormøta kan bli oppfatta som konkurrent til det representative demokratiet Deltakarane har ulike tidshorisontar Kan arrangere mange små stormøte for å treffe bestemte målgrupper Bruke munn til munn metoden for å få med folk Kritisk overgang frå mobilisering til organisering IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 5

6 Verktøy i strategisk leiing med brei medverknad Strategiutvikling overfor konkurrentar Strategiutvikling overfor borgarar/kundar Forandringskultur i tydinga mobilisering Forslagskasse Innsamling av kvantitative data Spørresundersøkingar med skjema og/eller intervju Scenarioskriving Framtidsverkstad Søkekonferansar SOFT-analyse GAP-analyse Arbeidsbokmetoden Stormøte få heile systemet i eit rom (brei medverknad og deltaking) Konfrontasjonsmøte m.m. Etisk/politiske diskursar, taktisk og organisering 31 32, også kalla administrativ Formål: Å organisere produksjonen Gjeld den formelle organiseringa og styringa av ressursar i organisasjonar, partnarskapar og samfunn. Kjem til syne i koordinering, handlingsprogram, prioriteringar av nye prosjekt og aktivitetar, design av hierarki og stillingar m.m. Kommunale plandokument: Kommuneplanens arealdel, kommunale/regionale handlingsprogram for samfunnet, og økonomiplan, budsjett m.m. for verksemda 33 e partnerskap e partnerskap har kjenneteikn som stor grad av formalisering, avgrensa tal medlemar, sterkt behov for tillit mellom medlemane og behov for aksept og legitimitet av felles handlingsprogram. Inneber forhandlingar, prioriteringar, ansvarsdeling, ressursfordeling m.m. Samt forplikting frå partnerane om å følgje opp sin del av dei felles handlingsprogramma i eigne organisasjonar og budsjett. 34 Opplæring, ressurstilføring, samarbeid m.m. Vi VIL Vi MÅ eller BØR OK Vi KAN Motivering og haldningsendring ein viktig arena for ulike logikkar Visjonsmakt Draumen Arena Handlingsmakt Realismen Lov- og regelendring og målsettingsdebatt IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 6

7 Kriterium for taktisk og organiserande Plandokument som inneheld: Ei definering av aktuelle prosjekt, tiltak, aktivitetar og endringar Ei konkretisering av desse med omtale av bakgrunn, formål, målsetting, innhald, organisering, ansvarsdeling, kostnadsoverslag, finansieringsmåte og gjennomføringstidspunkt Ei prioritering av kva for prosjekt, tiltak, aktivitetar og endringar som skal gjennomførast Eit klart skille mellom kva ein kan gjere sjølv, saman med andre og det berre andre kan gjere. 37 Ein planprosess med kjenneteikn som: Planlegging som koordinering og avgjerdstaking Etisk-politiske diskursar som er orienterte mot bearbeiding av interessekonfliktar Todimensjonalt syn på makt og søkelys på den politiske prosessen sin avgjerdsproduksjon, det vil seie makta over koplinga av problem, løysingar, deltakarar og avgjerdshøve. Bruk av inkrementell når formålet er eksperimenterande handlingar i ein situasjon med openheit for innovasjon. Planleggarane som pragmatikarar for å justere, utforske, eksperimentere, innovere m.m. 38 Ei som mellom anna bidreg til: Å redusere omfanget og intensiteten av interessekonfliktar gjennom etisk-politiske diskursar om ressursbruken i offentleg, privat og frivillig sektor Å identifisere nøkkelaktørane i utviklinga, og å styrke svakt organiserte grupper slik at dei betre kan ivareta sine interesser i forhandlingar der etisk-politiske diskursar ikkje gir konsensus Å fremme ei fleksibel organisering og optimal ressursbruk basert på addisjonalitet, nettverk og partnerskap mellom offentleg, privat og frivillig verksemd, og eventuelt til oppretting av nye organisasjonar (prosjekt) som kan stå for gjennomføringa av handlingar Å stimulere karrierebundne livsformer og profesjonelle fellesskap i privat og offentleg verksemd. Organisering og taktisk Utfordringar basert på våre erfaringar Vanskeleg å få folk og organisasjonar til å forplikte seg Nødvendige ressursar er ikkje tilgjengelege før seinare Viktig å bruke eksisterande organisasjonar, men avtalefesta samarbeid er nødvendig Kan oppstå behov for nye organisasjonar som stiftelsar, aksjeselskap, prosjekt m.m. Samorganisering er som regel nødvendig Konfliktfylt møteplass for kommunikativ visjonskraft og instrumentell nyttemaksimering Verktøy i taktisk leiing Bytte spesialiseringsprinsipp, funksjonell eller territoriell Divisjonalisering Utflating av hierarkia Prosjekt/matriseorganisering Opprette resultateiningar Utforming av bygningar og lokale Formelle informasjonssystem/edb Arbeids- og produksjonsmetodar Regel- og prosedyreforenkling Fullført sakshandsaming Skille mellom strategiske og operative oppgåver Kartlegging av interavhengigheit Kartlegging av ansvar og som må gi løyve, som kan gi støtte og som må informerast. Kartlegging av fremmande og hemmande krefter Sjølvstyrte og delvis sjølvstyrte grupper Bygging av arbeidslag/team Analyse av eigen og andres rolle i grupper Bygging av gode relasjonar mellom arbeidslaga Organisasjonsspeil som tilbakemelding frå andre grupper Intervenering i konflikt mellom to grupper (konfliktbearbeiding) Fredsmekling m.m. Pragmatiske diskursar, operativ og gjennomføring IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 7

8 Formål: Gjennomføre tiltak Gjeld den daglege verksemda i organisasjonar og prosjekt Kjem til syne i alle gjennomføringsplanar (prosjekt) og den dagleg drifta m.m. Kommunale plandokument: Reguleringsplanar, utbyggingsplanar, utbyggingskontraktar for samfunnet, og årsbudsjett, prosjektplanar, turnusplanar, vaktplanar m.m. for verksemda 43 e partnerskap e partnerskap har kjenneteikn som stor grad av formalisering, eksternt gitt legitimitet, avgrensa tal medlemar, klar arbeidsdeling, klart og tydeleg hierarki, og har eit klart fokus på produksjon e partnerskap gjeld konkrete og bindande avtalar mellom partar om korleis gjennomføre endringar, tiltak og prosjekt Eit operativ partnerskap er også ofte eit institusjonelt partnerskap jf. Partnerskapskjeda 44 Prosjektkontrollbasis Grunnstenen i all prosjektstyring Består av 3 sentrale dokumenter Arbeidsomfang Tidsramme Kostnadsramme 45 Kriterium for operativ og gjennomførande Plandokument som inneheld: Konkretisering av dei operative handlingane med omsyn til bakgrunn, formål, målsetting, avgrensing, styring, kostnader og finansiering, gjennomføring, drift, kvalitetssikring, rapportering m.m. Handlingskontraktar for dei operative handlingane som føreset samarbeid og fordeling av arbeidsoppgåver mellom fleire autonome aktørar. 46 Ein planprosess med kjenneteikn som: Instrumentell med sikte på gjennomføring Pragmatiske diskursar som er knytte til faktavurdering, nyttekalkuleringar og kollektive prioriteringar Eindimensjonalt syn på makt og søkelys på politikkproduksjonen si uttaksside, det vil seie makt til å kontrollere at gjennomføringa blir mest muleg i samsvar med det intenderte Bruk av synoptisk når formålet er programmering av handling for å oppnå rettferd, ansvarlegheit, effektivitet m.m. Planleggarane som programmerarar for å standardisere, regulere, optimere, analysere, administrere m.m. Ei som mellom anna bidreg til: Å redusere omfanget og intensiteten av faktakonfliktar gjennom pragmatiske diskursar Å styrke svakt organiserte grupper slik at dei betre kan ivareta fakta om seg i forhandlingar der pragmatiske diskursar ikkje gir konsensus Å bygge mellombelse implementeringsstrukturar som mellom anna regulerer ansvaret mellom aktørar frå offentleg, privat og frivillig sektor (handlingskontraktar), og som gir mange individuelle og kollektive synlege aktivitetar Å fremme lokal kontroll over ressursane og makt til å betre eigen situasjon IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 8

9 Gjennomføring og operativ Utfordringar basert på våre erfaringar Viktig med klar og konkrete avtalar mellom partnerane om handlingar (prosjekt) Avgrensa kontroll over partnerane si gjennomføring av sine delar av avtalen Problem med sanksjonar når partnerane ikkje gjennomfører sin del av avtalen Pengar i prosjektet gir både kontroll og servilitet Veldig viktig med raske, synlege og markerte handlingar (symboleffekt) 49 Verktøy i operativ leiing Personaladministrative system, personalpolitikk og personaladministrasjon Rekruttering/headhunting Nedbemanning Løn og lønsordningar Likestilling (kjønn) Opplæring av tilsette Rettleiing Fadderordningar Kompetansekartlegging Kompetanseutvikling Redesign av stillingar Jobbrotasjon Medansvarleggjering/sjølvlei ing (empowerment) Motivasjonstiltak Tidsstudiar/tids Kommunikasjon- og konfliktførebygging Samtalekonsept (medarbeidarsamtalar) Karriereplanar Konsept for personleg utvikling Åtferdsmodellering Konflikthandtering 50 m.m. Planlegging og læring på ulike nivå: og metalæring og djuplæring og erfaringslæring og rutinelæring 51 Planlegging og rapportering Formål: Evaluering og læring Gjeld alle formar for dokumentering, rapportering, evaluering og revisjon med sikte på læring og korrigering Kjem til syne i rapportar, rekneskap, evalueringsprosessar, styringsdialogar m.m. Kommunale plandokument: Prosjektrapportar, årsrapportar, årsmeldingar, KOSTRA-tal m.m. for samfunnet og verksemda. Noko kan teljast, men noko må forteljast 52 (Bateson 1979/1985) Læring på ulike nivå 1/4 Rutinelæring (læring på 0-nivå) Har vi når den same informasjonen som førte til ei viss handling på eitt tidspunkt, fører til den nøyaktige same handlinga på eit seinare tidspunkt Inneber eigentleg inga læring Døme: Termostatar, manualar, regelverk og andre faste handlingsmodellar Læring på ulike nivå 1/4 Erfaringslæring (læring på I-nivå) Har vi når ein utifrå erfaring er i stand til å endre handlingane frå eit tidspunkt til eit anna. Ein er i stand til å velje eit høveleg handlingsalternativ ut frå eit verdibasert sett av handlingsalternativ Døme: Forbetringar av eksisterande prosessar og teknologiar, betre organisering, betre til å lage eit produkt mm IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 9

10 Læring på ulike nivå 3/4 Djuplæring (læring på II-nivå) Har vi når den handlinga vi vel, er tatt frå andre sett av handlingsalternativ enn dei vi valde frå på nivå-i Ein er i stand til å velje mellom (skifte ut) verdibaserte sett av handlingsalternativ ein vel handlingar frå Levande vesen kan lære på I-nivå, medan læring på II-nivå føreset sjølvrefleksjon (menneske) Læring på ulike nivå 4/4 Matalæring (læring på III-nivå) Har vi når system for rapportering, evaluering, læring i organisasjonar er oppretta for å fremme læring på alle dei tre læringsnivåa. Vi har det vi kan kalle matalæring i form av læring om læring, dvs vi har lært korleis vi kan lære Døme: Gode planrutinar og mål- og resultatstyringssystem. Systematiske styringsdialogar, medarbeidarsamtalar mm Nivå for læring Metalæring Dyplæring Erfaringslæring Rutinelæring Læring i form av System for, organisering, rapportering Valg av nye handlinger basert på nye verdier Erfaring, prøving og feiling innafor gjeldende verdier Regler, standardprosedyrer og faste handlingsmønster Kan kjennes igjen som Endret system for, organisering, rapportering Endring i situasjonsforståelse, visjoner, selvrefleksjon Endring av kognitive bilder av hvordan oppgaver kan løses Ingen endring i handlinga nå oppgaven blir oppfatta som lik fra et tidspunkt til et anna Kriterium evaluering og læring Årsmeldingsdokument som inneheld: Vurderingar av plan- og utviklingsprosessane, produkta og prestasjonane og verknadene av desse i forhold til innhaldet i den operative, taktiske, strategiske og institusjonelle a Framlegg til endringar i dei institusjonelle, strategiske, taktiske og operative plandokumenta Ein prosess med kjenneteikn som: Integrert system for, evaluering og læring Både juridiske, moralske, etisk-politiske og pragmatiske diskursar Både tredimensjonalt, todimensjonalt og eindimensjonalt syn på makt Søkelys på den politiske prosessen sin samla produksjon, det vil seie både inntakssida, avgjerdstakinga, uttakssida og resultatsida Kombinering av fleire steoriar Kombinering av fleire planleggarroller. 59 Ein prosess som mellom anna bidreg til: Å fremme opne demokratiske evalueringsprosessar som involverer både privat, offentleg og frivillig sektor, og som gjennom ulike diskursar kan medføre at verdiane, interessene og faktakunnskapen verkeleg blir endra i forhold til dei erfaringar ein gjer individuelt og kollektivt, og til endra oppfatningar av verkelegheita, til ny erkjenning av ønskt framtidstilstand og til ny kunnskap om verkemiddelbruken Å styrke svakt organiserte grupper slik at dei betre kan ivareta sine verdiar og interesser, samt data om seg i forhandlingar der diskursane i evalueringsprosessane ikkje gir konsensus 60 IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 10

11 Planlegging og læring Utfordringar basert på våre erfaringar Enkelte organisasjonar og samfunn har lært meir enn andre og framstår som vinnarar, andre kjem etter Særleg folkevalde meiner at årsmeldingar, brukargranskingar, KOSTRA m.m. gir dei lite/vanskeleg tilgjengeleg kunnskap om korleis folk har det Viktig å oppfatte evaluering som ein kommunikativ prosess som inkluderer harddata Djuplæring i form av endra verdiar og haldningar som kan gi endra handlingar skjer sjeldan Verktøy for rapportering og læring Rapporteringsordningar og årsrapportar Benchmarking samanlikning av nøkkeltal Måling av produksjon Måling av produktivitet Måling av effektivitet Brukargranskingar med vekt på vurdering av kvalitet Frå brukarundersøking til borgardeltaking Kvalitetssirklar inspirert av japansk næringsliv Total kvalitetsleiing (TQM) Andre kvalitetskonsept som Quality of work life projects (QWL) Internkontroll Læringskultur/Den lærande organisasjon m.m Visdomsord Albert Einstein: Ikke alt som kan telles teller, og ikkje alt som teller kan telles. Eller sagt på ein anna måte: Noko kan teljast, men noko må forteljast. Summeoppgåve Gi eksempel på institusjonell, strategisk, taktisk, operativ på din arbeidsplass Samanstilling Diskurs Variabel Verktøy Læring Makt Juridisk Kontekst Metalæing Alle dimensjonane Moralsk Mobilisering II-nivå Tre-dimensjonal Politisk/ etisk Organisering I-nivå To-dimensjonal Pragmatisk Gjennomføring 0-nivå Ein-dimensjonal Alle diskursane Evaluering Rapportering Alle nivåa Alle dimensjonane 65 Legitimitetsutfordringar 1 Scott (1998:134) Iinstitusjonar blir oppretthaldne av pilarar: Regulative mekanismar. Desse krava har ein legal basis som blir vedteken av folkevalde. Her finn vi lover- og regelverk som organisasjonen og sqamfunn må innordne seg etter for ikkje å bli rettsleg straffa. Dette blir kalla legal eller regulative legitimitet. Normative mekanismar. Dette er reglar for kva ein forventar av organisasjonar og samfunn kan gjere. Det vil seie normer og verdiar som formidlar kva som er rett og galt og kva som er etisk og moralsk akseptert åtferd. Dette blir 66 kalla normativ legitimitet. IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 11

12 Legitimitetsutfordringar 2 Kognitive mekanismar. Dette er tankekonstruksjonar i form av modellar/bilder som vi ber på og som formidlar kva ein organisasjon/samfunn er og korleis den skal oppføre seg. I dette inngår også det bildet organisasjonen har og gir av seg sjølv. Dette blir kalla kognitiv legitimitet. Med tekniske omgivnader blir meint der organisasjonen/samfunnet sin produksjon av varer og tenester skjer og der desse får si betaling og belønning for produktivitet og effektivitet. 67 Dette blir kalla pragmatisk legitimitet. Former for legitimitet Former for Legitimitetstrappa Amdam, R. 2010: Kommuneas institusjonelle legitimitet.!? Rettsleg Normativ legitimitet, legitimitet, arbeidet er i arbeidet er tråd med lov (verdimessig) og regelverk. akseptert.? Kognitiv legitimitet, arbeidet er (fagleg/politisk) erkjent.? Pragmatisk legitimitet, arbeidet er nyttig for meg/oss.!? E 68 Tabell 5.1: Organisasjonsfunksjonar og organisasjonsformer Basert på Parsons (1951), Adizes (1980) og Strand (2001:231) Mykje formalisering Godt forstått Stabilt Mest merksemd innad Lite variasjon Homogent ytre miljø Integation Administrasjon Byråkrati/ hierarkiske organisasjonar Lite Latency formalisering Dårleg forstått Integrasjon Turbulent Gruppeorganisasjon Mest merksemd utad Mykje variasjon Heterogent ytre miljø Goal attainment Produksjon Ekspertorganisasjon Adaptation Entreprenørskap Oppgåveorganisasjon 69 Figur 5.3: Området for i byråkrati Administrasjon Integrasjon A P I E Produksjon Entreprenørskap 70 Legitimerande politisk prosess Legitimitet Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Evaluering og læring Planlegging og legitimitet i byråkratiorganisasjonar Hovudsakleg synoptisk der ein søker den beste løysinga i høve til gjeldande lover, regelverk og fagkunnskap. Byråkrati levere innarbeidde løysingar relativt raskt, dei er forutseibare, etterrettlige og likebehandlande Overordna styresmakter gir underordna byråkrati legitimitet gjennom delegering av ansvar for lover, regelverk og ressursar Lover, regelverk, og andre politiske vedtak frå overordna styresmakter setter dagsorden, bestemmer innsatsområde, minstekrav m.m. for underordna Hierarkisk ordna organisasjonar med arbeidsdeling, spesialisering, standard prosedyrar, skriftleg kommunikasjon m.m. Handlingsprogram og budsjett Søker den fagleg sett beste løysinga innafor gjeldande lover. regelverk og fagkunnskap. Har ofte makt til å tvinge andre til å godta byråkratiet si løysing Læring avgrensa til operativt og taktisk nivå. Lite læring og endring kan medføre tap av aksept og legitimitet 71 Figur 5.4: Området for i ekspertorganisasjonar Administrasjon Integrasjon A P I E Produksjon Entreprenørskap 72 IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 12

13 Legitimerande politisk prosess Legitimitet og aksept Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Planlegging og legitimitet i ekspertorganisasjonar Hovudsakleg inkrementell med formål å løyse komplekse problem for eksterne partar på ein fagleg sett tilfredsstillande måte innafor gitte handlingsremmer. I stor grad avhengig av kva for produkt dei greier og levere, og om overordna styresmakter har gitt dei monopol, skjema dei frå konkurranse m.m. Lov- og regelverk samt overordna sine avgjerder om tildeling av ansvar, løyvingar, skjermingar m.m. brytast mot felles verdigrunnlag nedfelt i profesjonelle normer og standardar for utøving av yrket. Flate hierarki med fagspesialisering og fagautonomi. Verksemdsplanar basert på mål og resultatstyring, benchmarking Søker ei tilfredstillande løysing i samsvar med standard prosedyrar og profesjonelle standadar som i liten grad let seg påverke av Evaluering og læring Blir til vanleg avgrensa til operativt og taktisk nivå, i dei meir moralske spørsmåla vil ofte myndigheit stå sterkt mot kyndigheit 73 Figur 5.5: Området for i gruppeorganisasjonar Administrasjon Integrasjon A P I E Produksjon Entreprenørskap 74 Legitimerande politisk prosess Legitimitet og institusjonell Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Planlegging og legitimitet i gruppeorganisasjonar Gruppeorganisasjonar er grodde og relativt lukka organisasjonar som hovudsakleg driv forhandlings. Finn dei gjerne som organisasjonar i organisasjonar (arbeidslag, styringsgrupper, prosjekt) eller som små foretak. Legitimiteten og eksistensen er i hovudsak avhengig av den meiningsberande funksjonen som organisasjonen har Gruppenomer og lojalitet til resten av organisasjonen styrer val av strategi og satsingsområde Verkstadorganisering, flat struktur, uformelt leiarskap og få medlemmar (5-9). Søker høvelege løysingar i forhold til gitte gruppenormer, og med brei støtte i gjennomføringa Evaluering og læring I høve til operativt og taktisk nivå, men også i høve strategisk og institusjonelt nivå (djuplæring). Men slik 75 læring vil også utfordre eksistensen av gruppa. Figur 5.6: Området for i oppgåveorganisasjonar Administrasjon Integrasjon A P I E Produksjon Entreprenørskap 76 Legitimerande politisk prosess Legitimitet og institusjonell Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Planlegging og legitimitet i oppgåveorganisasjonar Oppgåveorganisajonar er endringsførebudde og omgivandsfokusert. Dei har skiftande livsløp og hovudsakleg transaktive prosessar Eksistensen er nær knytt grynderen/leiaren og legitimiteten til oppnådde resultat og overleving. Leiaren både som helt og syndebukk Leiaren er ofte dominerande i val av retning for arbeidet og i å utnytte endringar i omgivnaden. Kan likne både på ekspert- og gruppeorganisasjonar. Kan vere ei overgangsform. Dei er ofte små. Viktig med prosjektplanar for å kunne kontroller arbeidet med gjennomføringa Evaluering og læring Viktig med læring i alle delane av den legitimerande prosessen, ikkje minst på strategisk og institusjonelt nivå 77 Figur 5.7: Området for i nettverksorganisasjonar Administrasjon Integrasjon A P I E Produksjon Entreprenørskap 78 IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 13

14 Legitimerande politisk prosess Legitimitet og institusjonell Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Planlegging og legitimitet i nettverksorganisasjonar Fellesnemning for laust kopla organisasjonar av ulik slag. Dei kan vere samansette av alle dei fire andre organisasjonsformene og dei er oppløyselege Eksistens og legitimiteten er avhengig av om tilsluttande organisasjonar finn eigenytte eller verdifellesskap i deltakinga. Rettferdiggjere seg sjølv og vinne tillit og aksept hos både sideordna og overordna. Strategiar ligg dels nedfelt i mandatet for opprettinga og dels i dei deltakande organisasjonane sine avgjerder i nettverksorganisasjonen. Verdi-, interesse- og behovsfellesskap på tevrs av sektorar og nivå. Flat struktur med tilnærma lik makt mellom deltakande organisajonar. Viktig med avtalte handlingsplanar med konkretiserte prosjekt. Partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom styringsnivåa Viktig med prosjektplanar for gjensidig kontroll av kvar andre si gjennomføringa (kontraktar). Prosjekt med avtalte samarbeid om gjennomføring, oppfølging og kontroll 79 Evaluering og læring Viktig med læring i alle delane av den legitimerande prosessen, ikkje minst på strategisk og institusjonelt nivå Kapasitetsbyggande i Norge Amdam 2005: Planlegging som handling, kapittel 6 og 7 Bodskap: Den kapasitetsbyggande prosessen er ofte prosessen er ufullstendig 80 Behov for maktbalanse over tid Styring ovafrå med vekt på omfordeling av aktivitet og ressursar Instrumentell logikk Territoriell maktstyrking Kommunikativ logikk Mobilisering nedafrå med vekt på eigenutvikling, nyskaping og læring gjennom deltaking 81 Kommuneomgrepet Viktig å skille mellom kommunen som eit samfunn (commune, fellesskap, sokn m.m.) og kommunen som ein organisasjon (produsent av velferdsstat oppgåver) 82 Kommunane sine eksistensgrunnar Sjølvstyre Ballanse mellom negativt avgrensa sjølvstyre og statleg styring, dvs som avleidd statsmakt Lokaldemokrati Finne lokalt tilpassa løysingar Erstatte marknaden ved å definere behov/etterspørsel Skape politiske fellesskap, alliansar og fremme krav overfor staten og andre Effektivitet Indre effektivitet eller produktivitet Ytre effektivitet, dvs. produsere dei rette varene og tenestene KOMMUNE- SAMFUNNET: Innbygger Bruker Kunde Klient Aksjonist Eiger... OMFORDELING - FORVALTNING - KONTROLL LIKSKAP, RIMELIG, FORUTSEIBART BRUKERMEDVIRKNING MONOPOL PRODUKSJON AV TJENESTER, VARER M.M. KONKURRANSE MARKED - KUNDE KOMMUNE- ORGANISA- SJONEN Politiker Tjenestemann Produsent... "DET GODE LIV" SAMARBEID OM SAMFUNNSUTVIKLING IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 14

15 Staten styrer kommunane gjennom Regulering av skattar/avgifter Rammetilskot, øyremerka tilskot og handlingsplanar Lovfesta rett til visse tenester Minstestandard for kommunale tenester Avgrense høva til omorganisering Sentralt forhandla tariffavtalar 85 Forvaltning Eksisterande maktrelasjonar Ovafrå ned funksjonell makt Tjenesteyting innafor velferdsstaten Nedafrå opp territorial makt Utvikling 86 Kommunal verksemds Kommunal samfunns Legitimerande politisk prosess Legitimitet Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Evaluering og læring Planlegging av kommunen som organisasjon si verksemd Uviktig, fordi staten avgjer kommunar, fylke og regional stat sin legitimitet Uviktig fordi staten setter dagsorden, bestemmer innsatsområde, minstekrav m.m. Viktig med intern arbeidsdeling i fylke og kommunar. Økonomiplanen og årsbudsjett har blitt svært viktig Viktig med gjennomføringsplanar for kvar eining/ verksemd Blir til vanleg avgrensa til operativt og taktisk nivå (det vesle krinsløpet) 87 Legitimerande politisk prosess Legitimitet Mobilisering og strategisk Organisering og taktisk Gjennomføring og operativ Samfunns med avtalt partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor og mellom sentrale og lokale maktstyresmakter Viktig for kommunar og regionar å framstå som og få aksept som mektige regionale utviklingsaktør. Viktig for å skape fellesskap, sette ein dagsordenen og gi retning for arbeidet (arealvisjonar m.m.) Viktig med avtalte partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom styringsnivåa. RUP, viktig men så langt avgrensa breidde Viktig med prosjekt og avtalte samarbeid om gjennomføring Evaluering og læring Viktig med læring i alle delane av den legitimerande prosessen 88 Leiing og kompetansebygging i kommunar Gjennomføring og operativ leiing Organisering og taktisk leiing Mobilisering og strategisk leiing Legitimitet og ideologisk leiing Læringssystem og kompetansebygging Kommunen som organisasjon Produktiviteten har auka, men.. Mykje spennande på gang. Blir meir lik foretak Blir forsømt fordi staten bestemmer Statsnivået er for sterkt. Passiviserar og klientifiserer På gjennomføring og organisering, men tek eksistensen for gitt Kommunen som samfunn Mange kommunar er passive og reaktive Jamt over svake nettverksorganisasjonar Ikkje brei nok deltaking og engasjement Statsnivået er for utydeleg. Gir ikkje legitimitet og aksept Jamt over svak kompetansebygging, men 89 unntak finst Heilskapleg samfunns Samordning mellom sektorar kan (berre) oppnåast ved at den territorielle samfunnsa skaper motmakt og stiller krav til og spelar på lag med den sektordominerte og fragmenterte samfunnsstyringa 90 IPA301 Samling 2 dag 4 Kapasitetsbyggande 15

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Bø i Telemark, 19. mars 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagsseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Hamar 8. januar 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: Folkehelse i planverk, statistikk, analyse og forståing 1 Ny rapport:

Detaljer

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel

Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Frå kommunal planstrategi til kommuneplanens samfunnsdel Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Oslo 26. september 2016 Professor dr. Roar Amdam 1 Helseframmande samfunn

Detaljer

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel

Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Kristiansund 18. og Ålesund 19. mars 2014 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing

Detaljer

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam

Evaluering av God helse partnerskapen. Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Evaluering av God helse partnerskapen Foredrag Erfaringskonferanse Molde 9.-10. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24) Folkehelsearbeidet

Detaljer

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr.

Tverrfagleg samarbeid i kommunar. Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord november 2011 Professor dr. Tverrfagleg samarbeid i kommunar Foredrag samling for boligsosialt utviklingsprogram Sandefjord 14-15. november 2011 Professor dr. Roar Amdam Frå NOU:2011:15 Rom for alle, kapittel 2.3.3. Kommunene gjør

Detaljer

Berekraft og samfunnsplanlegging

Berekraft og samfunnsplanlegging Leiaropplæring Volda kommune - kommunale leiarar sin kontekst Volda 19. februar 2014 Professor dr. Roar Amdam Bodskap 1. For å vere ein god leiar på du kjenne konteksten og dei strukturerande kreftene

Detaljer

Kommunal planlegging og folkehelse

Kommunal planlegging og folkehelse Kommunal planlegging og folkehelse Kommuneforum, kultur, idrett og folkehelse Vadsø 29. 30. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet (2010:24)

Detaljer

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr.

Folkehelse i eit planleggingsperspektiv. Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Folkehelse i eit planleggingsperspektiv Foredrag konferansen Folkehelse på alle plan Knarvik 8. februar 2013 Professor dr. Roar Amdam Utfordring 1: Health promotion The Nairobi Statement Helsedirektoratet

Detaljer

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr.

Korleis lykkast i utviklingsarbeid. Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Korleis lykkast i utviklingsarbeid Foredrag fagsamling for Husbanken Boligpolitisk utvikling i Nord Tromsø 23. oktober 2012 Professor dr. Roar Amdam Innleiing: Frå som samordning til som samhandling Planlegging

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane

Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Kva vil eg sei noko om? 1. Kommunane sitt dilemma

Detaljer

Kva er det viktigaste formålet med fylkeskommunar?

Kva er det viktigaste formålet med fylkeskommunar? Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Individuell oppgåve Kva er det viktigaste formålet med fylkeskommunar? Skriv svaret

Detaljer

Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv. Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam

Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv. Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Reformer og «modernisering» av og i offentleg sektor i eit HR-perspektiv Molde 13. juni 2014 Professor dr. Roar Amdam Individuell oppgåve Kva er det viktigaste formålet med fylkeskommunar? Skriv svaret

Detaljer

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre

Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Kva er eigentleg meistring, og korleis kan vi som fagpersonar fremme det hos andre Roar Amdam Professor, Høgskulen i Volda Nettverk for læring og meistring på Nordre Sunnmøre Fagdag, Ålesund 23. januar

Detaljer

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam

Samhandling og medverking- teori og praksis. Gardermoen Professor dr. Roar Amdam Samhandling og medverking- teori og praksis Gardermoen 05. 03. 2013 Professor dr. Roar Amdam Vi kan definere planlegging slik: Friedmann, J. (1987:38) 1. Attempts to link scientific and technical knowledge

Detaljer

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?

Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.

Detaljer

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Gjennom Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval skal ungdom i Hordaland ha reel medverknad, kunne påverke politiske saker i fylket og auke ungdomens samfunnsengasjement.

Detaljer

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

CP IT-COMENIUS-C3PP

CP IT-COMENIUS-C3PP 114426 CP-1-2004-1-IT-COMENIUS-C3PP Alle barn og unge har rett til ein skule med ein kultur som fremjar kvalitetsutvikling, og som er basert på synergi mellom eksterne og interne evalueringsprosessar.

Detaljer

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra. Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed

Detaljer

«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde,

«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde, «Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen AGP-konferansen 2013. Molde, 27.02.13. Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt.

Detaljer

Frå planlaging til planlegging Kva skapar handling? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune

Frå planlaging til planlegging Kva skapar handling? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Frå planlaging til planlegging Kva skapar handling? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Kva vil eg sei noko om? 1. Føremålet med Planlegginga kvifor nytte tid til planlegging

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda

Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda Kva kjenneteiknar eit utviklingsorientert bygdesamfunn? Konferanse om bygdemobilisering 24.-25. september 2010, Stranda Roar Amdam Høgskulen i Volda 1 Det perfekte lokalsamfunnet har alt Behageleg stad

Detaljer

Leiing i skolen. Krav og forventningar til ein rektor

Leiing i skolen. Krav og forventningar til ein rektor Leiing i skolen Krav og forventningar til ein rektor Innleiing Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving

Detaljer

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider:

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement 7 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Ungdommens fylkesutval 1

Detaljer

Planlegging og politikk. Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam

Planlegging og politikk. Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam Planlegging og politikk Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam 6.4.16 1 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Master i samfunnsplanlegging og leiing

Detaljer

SAMHANDLING. LUK = Lokal samfunnsutvikling i kommunane. 10 gode råd for

SAMHANDLING. LUK = Lokal samfunnsutvikling i kommunane. 10 gode råd for 2. nasjonale LUK- samling 18. 19. oktober 2011 10 gode råd for SAMHANDLING LUK = Lokal samfunnsutvikling i kommunane skal bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som aktiv rådgjevar og støttespelar for

Detaljer

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid

Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Systematisk offentleg innovasjonsarbeid Ny FoI-strategi for Møre og Romsdal- Workshop Onsdag 8. juni 2016, Alexandra Hotell Molde. Professor Dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1. Forsking, planlegging og

Detaljer

Strategi Forord

Strategi Forord Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid

Detaljer

www.forde.kommune.no Visjon: Førde kommune ei drivkraft med menneska i sentrum Verdiar: I Førde kommune er vi engasjerte, inkluderande, tydelege og vi viser andre respekt. Førde kommune skal vere ein god

Detaljer

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med

Detaljer

Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør - "Arbeidsgivarpolitikk for framtida"

Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør - Arbeidsgivarpolitikk for framtida saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 09.03.2009 MR 8051/2009 Marianne Hojem Bye Saksnr Utval Møtedato U-43/09 Fylkesutvalet 27.03.2009 T-07/09 Fylkestinget 21.04.2009 Møre og Romsdal fylke

Detaljer

Kommunelovutvalet. Utvalsleiar Oddvar Flæte. NKRF-konferansen

Kommunelovutvalet. Utvalsleiar Oddvar Flæte. NKRF-konferansen Kommunelovutvalet Utvalsleiar Oddvar Flæte 1 Bakgrunn Tjue år sidan Jan Fridthjof Bernt Frå 1. januar 1993 kva har skjedd? Etterkontroll Stortinget 2012: Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjennomgang

Detaljer

Kontrollutvalet i Gloppen kommune

Kontrollutvalet i Gloppen kommune Kontrollutvalet i Gloppen kommune STRATEGIPLAN Gloppen, 15. september 2008 Innhald HENSIKT MED STRATEGIPLANEN... 3 IDÉ FOR VERKSEMDA... 3 VISJON... 4 VERDIAR... 4 RESSURSAR... 4 OMDØME/PROFILERING...4

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Utvikling av team. Å dra nytte av kvarandre for å nå felles mål vi er gjensidig ansvarlege for. Kjell-Åge Gotvassli og Torill Moe 1

Utvikling av team. Å dra nytte av kvarandre for å nå felles mål vi er gjensidig ansvarlege for. Kjell-Åge Gotvassli og Torill Moe 1 Utvikling av team Å dra nytte av kvarandre for å nå felles mål vi er gjensidig ansvarlege for 1 Saman er vi meir enn summen av delane Synergiar Trivsel Fellesskap God ressursstyring 2 Kvifor treng vi å

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Ulstein kommune

Kommunikasjonsstrategi for Ulstein kommune Kommunikasjonsstrategi for Ulstein kommune - Eit godt omdømme kjem innanfrå - Godkjend i Ulstein kommunestyre 29.10.2015 (sak 2014/630) Innhaldsliste: 1.0 Innleiing. side 3 2.0 Ulsteinsamfunnet side 3

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Planlegging og prosessleiing

Planlegging og prosessleiing Planlegging og prosessleiing Samplan Bergen 17. november 2014 Professor dr. Roar Amdam 1 DEL 1 Kvifor planlegging og prosessleiing Sentrale bodskapar Planlegging er systematisk hardt arbeid over tid. Prosjekt

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nye Øygarden kommune

Kommunikasjonsplan. Nye Øygarden kommune Kommunikasjonsplan Nye Øygarden kommune Fase 3: Fellesnemnda - oktober 2017 desember 2019 1 Innleiing Denne kommunikasjonsplanen skal vera ein reiskap for informasjon knytt til arbeidet med kommunereforma

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Dugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane

Dugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane Dugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane Sykkylven kommune deltok i dette prosjekt i samarbeid med Kompetansesenter rus - Midt-Norge og Fylkesmannen i Møre og Romsdal i 2012. Dette i saman

Detaljer

Nye kommunar i Møre og Romsdal

Nye kommunar i Møre og Romsdal Nye kommunar i Møre og Romsdal INFO-skriv nr. 2/2017 Innhald 1. Krav til felles kommunestyremøte 2. Unntak frå krav om felles kommunestyremøte 3. Saksbehandling fram til kongeleg resolusjon 4. Nærare om

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Hyllestad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteke i kommunestyresak 64/16 den

Hyllestad kommune. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Vedteke i kommunestyresak 64/16 den Hyllestad kommune Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Vedteke i kommunestyresak 64/16 den 30.6.16 Innleiing Kontrollutvalet er kommunestyret sin reiskap for kontrollarbeid med heile den kommunale

Detaljer

Dialogbasert arealutvikling og deltakande demokrati på Jæren. Byregionprogrammet fase 2

Dialogbasert arealutvikling og deltakande demokrati på Jæren. Byregionprogrammet fase 2 Dialogbasert arealutvikling og deltakande demokrati på Jæren Byregionprogrammet fase 2 To heilt sentrale omgrep: 1. Horisontal dialog Dette er ikkje primært vertikal dialog mellom offentlege organ, men

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram Hareid kommune 21.11.2017 Kommunedelplan for vatn og avløp 2018-2030 Forslag til planprogram INNHALDSLISTE 1 Kort om planprogrammet... 3 2 Formål med planarbeidet... 3 3 Rammer og føringar... 3 4 Planområde...

Detaljer

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS

Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Ny regionkommune HØNSSHUSSGÅSS Strukturen i SWOT-analysen Analyse Den nye kommunen Styrke Svakheit Moglegheit Truslar Område 1. Samfunnsutvikling 2. Tenesteyting og utøving av mynde 3. Demokratisk arena

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1

Detaljer

Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1

Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1 Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1 1.Bakgrunn For å følgje opp OECD-rapporten «Skills strategy for Norway» har regjeringa sett i gang eit arbeid for å utvikle ein nasjonal

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

Folkestyre og fellesskap

Folkestyre og fellesskap Folkestyre og fellesskap Lokaldemokratibygging i historisk lys Lokaldemokratikonferansen Lillestrøm, 13. juni 2017 av forskar Yngve Flo Lokaldemokratipolitikk, takk? l Ein medviten politikk-politikk

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Møteinnkalling SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00

Møteinnkalling SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00 SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.04.2014 Tid: 16:00 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 70 24 40 00. Varamedlemmar møter etter nærare avtale.

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Møre og Romsdal fylkeskommune regional utviklar og ein tydeleg medspelar til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal fylkeskommune regional utviklar og ein tydeleg medspelar til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune regional utviklar og ein tydeleg medspelar til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal Velkommen til introduksjonsdag 20. september 2017 www.mrfylke.no 21.09.2017 3 Pause til

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer

Kommunelovutvalet. Fagkonferanse kontroll og tilsyn Utvalsleiar Oddvar Flæte. Kommunelovutvalet - FKT 4. juni 2015

Kommunelovutvalet. Fagkonferanse kontroll og tilsyn Utvalsleiar Oddvar Flæte. Kommunelovutvalet - FKT 4. juni 2015 Kommunelovutvalet Fagkonferanse kontroll og tilsyn Utvalsleiar Oddvar Flæte 1 Bakgrunn Tjueto år sidan Jan Fridthjof Bernt Frå 1. januar 1993 kva har skjedd? Etterkontroll Stortinget 2012: Komiteen ser

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Er det mulig å få til en bedre sammenheng i plansystemet? Marit Rødseth

Er det mulig å få til en bedre sammenheng i plansystemet? Marit Rødseth Er det mulig å få til en bedre sammenheng i plansystemet? Marit Rødseth 6.12.2016 God gjennomføring gir betre planar Gjennomføring eit svakt ledd som gir konsekvensar for framtidig planlegging Større vekt

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing

Detaljer

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet 29.01.2015 007/15 Kommunestyret 12.02.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/638-15/326 K1-024 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63

Detaljer

-fl- P4AR HAIVIAR

-fl- P4AR HAIVIAR -fl- DET KONGELEGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAIVIAR Dykkar ref Vår ref Dato 13/371-1 P4AR 21 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Innkalling av Valnemnd

Innkalling av Valnemnd OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Valnemnd Møtedato: 20.02.2017 Møtestad: Osterøy rådhus Møtetid: 20.00-22.00 Eventuelle forfall må meldast til per tlf. 40524876, sms til 40524876 eller per epost til Varamedlemmer

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Fagdagane i Loen 7. 8. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1. Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Pilotfylke Møre og Romsdal

SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1. Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Pilotfylke Møre og Romsdal SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1 Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan 2013-2016 Pilotfylke Møre og Romsdal 1. Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune fekk i 2013 eit tilskot på kroner 100 000

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Sak 63/15 Arkivsak nr: 14/445 Arkiv: Sakshandsamar: Ingunn Stette Sak nr Utval Møtedato 105/15 Formannskapet 01.09.2015 63/15 Kommunestyret 22.09.2015 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN

Detaljer

Årsmelding 2014 for kontrollutvalet

Årsmelding 2014 for kontrollutvalet Årsmelding 2014 for kontrollutvalet Fyresdal kommune 1 Kontrollutvalet i Fyresdal kommune Desse er medlemmar av kontrollutvalet: Leiar: Kjell Sverre Thoresen (Sp) Nestleiar: Tore Lotsberg (BL) Medlem:

Detaljer

Følgjeforskingsprosjektet i Møre og Romsdal

Følgjeforskingsprosjektet i Møre og Romsdal Følgjeforskingsprosjektet i Møre og Romsdal VRI - samling 21. 22. oktober, 2008 Else Ragni Yttredal, Møreforsking Volda Tema 1. Kva vi gjer 2. Eksempel på empiriske funn 3. Korleis vi spelar inn resultat

Detaljer

Frå plan til handling

Frå plan til handling Frå plan til handling Fylkeshuset 27. august 2014 Dagsorden Innleiing status for verdiskapingsplanen Målformuleringar RUP.no Om utsendt «dummy» for satsinga kunnskap Fylkestinget gjorde 11/6 slikt vedtak:

Detaljer

Ny PBL regionale planstyresmakter si rolle og ansvar i arealplanlegginga

Ny PBL regionale planstyresmakter si rolle og ansvar i arealplanlegginga Ny PBL regionale planstyresmakter si rolle og ansvar i arealplanlegginga Undertema i programmet Tolkar; Korleis bruke PBL til å setje landbruket på lokal og regional politisk dagsorden. Verkemidla me har?

Detaljer

Mobilisering og utviklingsarbeid. Professor Dag Jørund Lønning

Mobilisering og utviklingsarbeid. Professor Dag Jørund Lønning Mobilisering og utviklingsarbeid Professor Dag Jørund Lønning Kva utløyser dei skapande kreftene i mennesket? Den buande og om det å stå midt i verda Zarathustra og kampen mot erkefienden, Tyngden Å verdiskapa

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien

Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien Oddbjørn Bukve, Høgskulen i Sogn og Fjordane Seminar om institusjonar, klima og tilpassing Vestlandsforsking, Sogndal 12. juni 2013 Tilpassing i organisasjonsfagleg

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv

Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv Kjetil Børhaug Innleiing Kommunal barnehagepolitikk ekspanderer Utfordringar for styring/organisering (eigar-styresmakt).

Detaljer

AGP - vegen vidare. Medarbeidarskap og tydeleg kultur for læring og utvikling

AGP - vegen vidare. Medarbeidarskap og tydeleg kultur for læring og utvikling AGP - vegen vidare Medarbeidarskap og tydeleg kultur for læring og utvikling Arbeidsgivarpolitikk for framtida vedtatt i fylkestinget april 2009 14.09.10 Leiarskap/medarbeidarskap i ein organisasjon med

Detaljer

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal REVISJON 22032010 Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Vedteke av fylkestinget i møte 22.03.2010. T-sak 11/10 (U-sak 32/10). 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Ungdommens

Detaljer