VERDEN PÅ TØYEN. Musikk- og kulturprogrammet. Læring gjennom musikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERDEN PÅ TØYEN. Musikk- og kulturprogrammet. Læring gjennom musikk"

Transkript

1 VERDEN PÅ TØYEN Musikk- og kulturprogrammet Læring gjennom musikk Hvorfor gjenspeiler ikke barne- og ungdomsorganisasjonene det etniske mangfoldet vi har i Norge?! Hvordan øke mangfoldet i organisasjonene? SISSEL LARSEN

2 Innholdsfortegnelse Forord... 2! Bakgrunnen for musikkprogrammet... 3! Å starte og drive et prosjekt i samarbeid med skolen... 4! Tilrettelegging for integrering eksempler... 8! VERDEN PÅ TØYEN... 14! Mine erfaringer og tanker om kommunikasjon og åpenhet... 20! Gutten som klorte seg fast til korpset sitt... 25! Andre prosjekt... 29! Gran musikkprosjekt... 32! Forord Vi lever i et multikulturelt samfunn, og beste måten og bli kjent på og å kunne få respekt og forståelse for hverandre på er å gjøre noe sammen. Vi må tørre å bli kjent. Det er ikke de og oss, det er vi, i et Norge hvor felleskap, gjensidig respekt og forståelse for hverandre bør råde. Dette heftet er skrevet i håp om at flere barn og unge fra etniske minoriteter, sammen med sine familier, blir inkludert i en av de mange barne- og ungdomsorganisasjonene som finnes i Norge. Jeg vet at fellesnevnerne er de samme om man driver med korps, speider eller håndball, og jeg håper med dette heftet å kunne bidra til større etnisk mangfold i organisasjonene. I og med at det er musikk jeg driver med, har jeg valgt å fokusere på de erfaringene jeg selv har gjort i oppbygningen av korps og orkester. Målet er at heftet det skal gi en overføringsverdi til andre lag og organisasjoner, og at det kan brukes til rekruttering uansett hvor i landet en bor. Heftet inneholder prosjektplanen for mitt siste prosjekt Orkesteret på Tøyen. Også sluttrapporten for korpsprosjektet på Gran skole er med. I tillegg har jeg tatt med de erfaringene jeg har fått ikke minst gjennom oppbygningen av Møllergata skoles musikkorps, men også fra Sinsen skolekorps, Hasle, Sagene og Veitvet og fra seminarer, foredrag og konsulentoppdrag. Gohar Ali Sheikh har også bidratt i to kapitler. Det er de voksnes gjensidige skepsis og fordommer som kan være den stengte døra som hindrer mangfold. Det er vi voksne, uansett hvor i verden vi kommer fra, og hvilken religion vi tilhører, som må være døråpnere for gjensidig respekt og forståelse. Norge er et multikulturelt samfunn, så la oss bli kjent med hverandre. Sissel Larsen Oslo

3 Bakgrunnen for musikkprogrammet Året 2001 var 100-årsjubileet for skolekorpsbevegelsen i Norge. Den 17. mai 1901 marsjerte Norges første guttekorps ut fra Møllergata skole, og vi vet hvilken betydning skolekorpsbevegelsen har hatt for kulturlivet i Norge. Vi vet også hvilken sosial betydning skolekorpsene har og har hatt. Norges eldste skolekorps, Møllergata skoles musikkorps, var så godt som nedlagt i Det var ikke mer enn én musikant igjen. Flere forsøk på å få bygd opp korpset var gjort, og konklusjonen ble at det ikke er mulig å bygge opp et skolekorps på en byskole med så mange minoriteter. Jeg likte ikke tanken på at skolen der selve grunnlaget for skolekorpsbevegelsen hadde startet, skulle gå uten eget skolekorps på dagen som skulle markere 100-årsjubileet. Så da var det bare en ting å gjøre: å bygge det opp. Jeg tok kontakt med daværende rektor Pål Syrrist og lurte på om jeg kunne få gjøre et forsøk på å bygge opp skolekorpset, men på en ny og annerledes måte. Jeg ville ha skolen sterkt involvert og undervisning i skoletiden. Jeg fikk grønt lys, og da var det å gjøre innledende runder før vi satte i gang for alvor i september. Dette var i april mai 2001 står som risset inn i hukommelsen min. Det gikk! Vi hadde greid det! Alle barna, rektor Pål Syrrist, lærer Alf Thomas Ringdal, foreldre med Ina Frimanslund i spissen, alle lærerne, Sunniva Huva, Kai Svestad, som hadde ansvar for trommekorpset, og jeg. Etter 9 måneders knallhard jobbing marsjerte 63 barn fra over 20 forskjellige nasjoner ut fra skolegården i spissen for resten av skolen. Spenningen var til å ta og føle på, og langs hele ruta sto folk og klappet og ropte, folk var rørt til tårer. Det var mulig, flaggskipet for skolekorpsene i Norge hadde reist seg i ny drakt. Igjen bante Møllergata veien for nytenkning. Også ble man bevisstgjort! Gjennom Møllergata åpnet en ny verden seg for meg, bokstavlig talt. Men det skulle gå en del år før jeg begynte å sette ting i system slik at opplegget kunne videreføres og overføres av andre. 3

4 Å starte og drive et prosjekt i samarbeid med skolen Gjennom de forskjellige prosjektene jeg har kjørt, er det noen fellesmomenter i oppstart som utgjør suksesskriteriene. Den vanskelige oppstarten trenger ikke være så vanskelig allikevel om prosjektet legges opp i tett samarbeid med skolen og aktivitetsskolen. Før man starter opp Man må ha en god dialog med skolen. Skolen må være positiv til prosjektet og se verdien av det. Det må være møter med skolens ledelse, og man må få lagt en felles strategi og fremdriftsplan. Man bør få muligheten til å komme på planleggingsdager for å fortelle om planene og om prosjektet slik at lærerne også er informert. Driftsstyret og FAU må informeres og involveres. Man må være konstruktiv, ha fremdriftsplan og ha klare mål. Man må bruke tid på å få etablert grunnmuren, dvs. alle punktene ovenfor. Det må sendes ut informasjon til foreldrene. Man må be lærerne snakke om prosjektet på utviklingssamtalene og foreldremøtene. Som prosjektleder må man være synlig. 4

5 Etter oppstart Informasjon og kommunikasjon er nøkkelord. Informer skolen og foreldrene om hva som skjer, og hva som skal skje. Ta kontakt og prat med foreldrene. Uten foreldrenes samtykke kommer ikke barna. Vi må informere og vise hva vi holder på med. Be barna fortelle hjemme hva vi gjør i timene / på møtene. Spør om de har fortalt det hjemme. På konserter og tilstelninger, gå og hils på foreldrene, fortell hva dere gjør i timene. Vær åpen og inkluderende og du vil bli møtt med det samme. Når man så har kommet godt i gang Etter at man har kommet i gang med prosjektet, er det like viktig å ha god kontakt med skolen og foreldrene. Informer, stikk innom lærerværelset, fortell hvordan ting fungerer, og hva dere holder på å lære. Be om å få henge opp tegninger eller bilder i gangene eller lag et album og legg på lærerværelset, møterom, kontoret. På den måten får både ansatte og andre som tilfeldigvis er innom, et innblikk i hva dere holder på med. Hold konserter, forestillinger, utstillinger. 5

6 Man prioriterer det som er kjent Når man kommer til et nytt land, eller når man ikke er kjent med organisasjonskulturen i det landet man bor i, så er det ikke så lett å bare ta kontakt. Mange vil rett og slett holde seg unna. Ikke fordi man ikke vil eller ikke har mulighet, men rett og slett så er det helt naturlig å prioritere det som er kjent. Derfor er det viktig å legge aktiviteten i første omgang inn i aktivitetsskolen og/eller i den ordinære skolehverdagen. På den måten får man vist og synliggjort det man holder på med, og det kan være lettere å komme i kontakt med foreldrene. Når det gjelder musikk og musikkfaget, så vil jeg påstå at det står dårlig til ved mange skoler. Ved å lage orkester/korps i samarbeid med musikk- og kulturskolene slår man flere fluer i en smekk. Musikktime kan brukes til opplæring på instrument, samtidig som man passer på at man oppfyller alle kriteriene i fagplan for musikk. 6

7 Dette får man til om man har utdanning i faget, dvs. gjennom lærere i musikk- og kulturskolene. De har kvalifikasjonene og lærerne til å gi alle barn den musikkopplæring de har krav på. Man får oppfylt det som står i fagplanen om musikk, man får gitt et tilbud til barn som ellers ikke ville ha fått muligheten til å spille, og man får etablert et tiltak som kan fungere som en startmotor for å få til et selvdrevet lag på ettermiddagen. Skolen får kvalifiserte lærere til å ta musikkfaget. Det er kanskje ikke uten grunn at de landene som gjør det best på PISA-prøvene, er de landene som har det beste opplegget på estetiske fag, som for eksempel Finland. (Anne Bamford 2008: Wow-faktoren. Globalt forskningskompendium om kunstfagenes betydning i utdanning.) På Tøyen skole er alle musikktimene lagt inn i programmet. På denne måten får skolen høyt utdannede pedagoger og musikere som kan undervise i musikk, og fagplanen blir fulgt også i musikkfaget, noe som er langt fra tilfelle på de fleste skoler. 7

8 Mål for prosjektet Målet for prosjektet er å gi et godt kulturelt tilbud på skoler med høy andel minoriteter for på denne måten å bedre deltakelse i kulturelle aktiviteter. Det å delta i organisasjonsvirksomhet gir nettverk. Man blir kjent og man får en sosial arena, en møteplass. Det er dessverre ikke slik i Norge i dag at alle har den samme muligheten til å lære å spille et instrument, til å oppleve kultur i like stor grad. Kultur er en viktig inkluderingskilde, og vil føre til større deltakelse fra minoriteter i frivillige lag og organisasjoner. Per i dag er det en meget liten andel av minoriteter å se på konserter i konserthuset eller operaen. Det er også få minoriteter på ordinær instrumentopplæring i musikk- og kulturskolene. Å lykkes med en ting avhenger av å aldri gi opp Oslo hadde skoleåret 2010/ prosent minoritetsspråklige elever. På 56 av 125 grunnskoler er minoritetselevene i flertall. På seks skoler er andelen over 90 prosent. Kilde: Aftenposten Norge har lang tradisjon for organisasjonsvirksomhet og dugnadsarbeid. Man trenger ikke å reise så langt før det er helt annerledes. Faktisk bare rett over grensen til Danmark og Sverige. Tilrettelegging for integrering eksempler Som disse eksemplene vil vise, må man kanskje legge inn litt ekstra arbeid i starten. Etter hvert som organisasjonen blir mer og mer flerkulturell, behøver man mindre og mindre av denne jobben. Da går det mer av seg selv, fordi man har blitt flere med forskjellig bakgrunn, som igjen kan formidle og ta imot nye som vil inn. Begynner denne ballen å rulle, så er mye gjort. Ønsk folk velkommen Det er lurt å gå igjennom rutinene for hvordan dere tar imot nye medlemmer. I andre land er det vanlig å hilse på nye mennesker som kommer inn i rommet, og ønske dem velkommen. Er vi flinke til det i Norge? Jeg vil anbefale at alle lag og organisasjoner som ønsker å gjenspeile vårt multikulturelle samfunn, å ta seg tid til å legge opp til et bedre velkomstsystem. 8

9 Eksempel 1 Jeg hadde blitt spurt om å bistå et skolekorps som holdt på å ramle sammen. De hadde hatt et SFO-opplegg for å rekruttere flere musikanter. Barna fra SFO skulle nå ha en avslutningskonsert, og foreldrene var invitert per ranselpost. Skolekorpset skulle også spille. Det hadde vært 16 barn involvert. Da jeg kom en halvtime før det skulle starte, var lokalet så godt som tomt, bortsett fra lederen. De neste tjue minuttene dukket noen musikanter opp, og tre til fra styret, som da satte seg ned ved et bord, og én gikk for å sette på kaffe. Ti minutt før det skulle begynne, kom den første nye musikanten inn sammen med foreldrene sine. Da klokken var blitt 18:00, drev dirigenten og satte opp stoler til korpset mens styret satt sammen rundt bordet og pratet. Det hadde nå kommet fire barn sammen med sine foreldre, som ingen hadde hilst på. Litt over 18:00 ønsket lederen velkommen og sa at det var synd det var kommet så få, og at det skulle ha vært 16 barn der. Men, som han sa, dere får vel spille dere som har kommet, om det går bra. Det var ingen som ønsket de fire som var kommet, personlig velkommen. Jeg tror ikke de følte seg særlig velkomne der de satt, det var heller ingen av dem som startet i korpset. Eksempel 2 Samme skolekorps ett år etter. De har hatt en musikkgruppe på SFO, 12 barn har deltatt. Dirigenten har fått ansvaret for SFO-gruppen og oppfølgingen av barna der. Musikkgruppen er lagt til siste time i SFO, barna må hentes i musikkgruppen om de blir hentet av foreldrene. Dette er en glitrende anledning for dirigenten til å få snakket med foreldrene, noe som også skjer. Foreldrene får beskjed om at det er bare å stikke innom for å se hva de driver på med. Da det nærmet seg konsertkvelden, hadde dirigenten vært i kontakt med alle foreldrene og fortalt om konserten, sagt at det var viktig at de kom, og at det ville bli en hyggelig konsert. Kl. 17:30 var musikantene fra skolekorpset på plass, styret var der, det var dekket på et bord med kaffe og vafler. To fra styret sto i døren og tok imot de som kom, resten av styret sto inne i salen og ønsket velkommen. Det var to av SFO-barna som ikke kom, og de hadde gitt beskjed. De nye foreldrene fikk en innføring i hva korpset sto for i en ny brosjyre som også var trykket på tre forskjellige språk. Minoritetsforeldrene fikk et eget møte hvor opplegget med skolekorpset ble gått nøye igjennom. I tillegg fikk de en kontaktperson som selvsagt også var til stede, og som de kunne ringe dersom det var noe de lurte på. 9

10 Det er ikke alltid så mye som skal til. Snakk med foreldrene Eksempel 3 scenario 1 Petter tar med seg kameraten sin Hannad på øvelsen. Dirigenten går bort og hilser på Hannad og lurer på om han også har lyst å spille. Det kommer en korpsleder som gir Hannad et informasjonskriv og ber han ta med det hjem og levere det tilbake underskrevet neste uke. Hannad går glad og lykkelig hjem og gleder seg til å begynne å spille. Det går et par uker og Hannad kommer ikke tilbake. Petter blir spurt om ikke kameraten hans skulle starte, hvorpå Petter svarer at det fikk han ikke lov til. scenario 2 Petter tar med seg kameraten sin Hannad på øvelsen. Dirigenten går bort og hilser på Hannad og lurer på om han også har lyst å spille. Det kommer en korpsleder bort til Hannad som lurer på hva han heter, hvor han bor, og hva han kunne tenke seg å spille om han får lov hjemme. Korpslederen ber om telefonnummer til en av foreldrene og ringer hjem. Etter å ha snakket med en av foreldrene blir de enige om at begge foreldrene kommer på et møte på skolen neste uke der de skal få litt informasjon om korpset. Hannad får med seg en brosjyre hjem, med tekst på norsk, somalisk og engelsk. Foreldrene kommer sammen med Hannad på møte, og Hannad får starte å spille. Foreldrene får en egen kontaktperson. 10

11 Eksempel 4 scenario 1 En gutt som har spilt i skolekorpset i fire år, og som trives godt, kommer og sier at han må slutte. Han vil ikke, men foreldrene sier han må. Han skal istedenfor jobbe i butikken og/eller passe lillesøsteren sin. Instruktøren og dirigenten lover å ringe hjem og snakke med foreldrene. Det går ikke særlig bra, da ingen av foreldrene snakker bra norsk. Gjennom skole og kontaktlærer og i sammenheng med en utviklingssamtale, blir det ordnet et møte med tolk. Gutten er nå 16 år og spiller fortsatt, og er blitt kjempeflink. Han er med på alt som skjer, men foreldrene ser man aldri. Det er søkt støtte gjennom Lions for betaling av kontigenten til gutten scenario 2 En gutt som har spilt i skolekorpset i fire år, og som trives godt, kommer og sier at han må slutte. Han vil ikke, men foreldrene sier han må. Han skal istedenfor jobbe i butikken og/eller passe lillesøsteren sin. Instrumentet settes i gangen, og gutten slutter. 11

12 Eksempel 5 scenario 1 To jenter fra Pakistan får ikke lov til å spille mer og kommer for å levere instrumentene. Dirigenten ber jentene om å si fra at det er fint om far eller mor kan komme på et møte. Mødrene kommer, og underveis i samtalen kommer det frem at veldig mange i familien er imot at de spiller. De å spille et instrument er i Pakistan ikke rangert særlig høyt, og mange i familien synes det var nedverdigende at jentene skulle gå ute og marsjere ergo helt fullstendig uaktuelt. Etter å ha snakket med de to mødrene om korps og tradisjoner i Norge, om at det ikke var vanlig for jenter å spille i korps i Norge heller før, og hva jenter kan og ikke kan og hvorfor, ble vi enige om at jentene fikk lov til å spille videre, men bare inne. Under samtalen som varte cirka 1 time, ringte mannen til den ene moren minst fem ganger. Dirigenten brukte mye tid de kommende månedene på å sende informasjon hjem til disse to jentene og også invitere foreldrene på spilletimer og samspill. Dirigenten fikk god kontakt med mødrene, og året etter fikk begge jentene lov til å være med å marsjere ute. scenario 2 To jenter fra Pakistan får ikke lov til å spille mer og kommer for å levere instrumentene. Dirigenten sier at det var jo synd, og ber dem sette fra seg instrumentene. Etterpå snakker styret og dirigenten sammen om hvor vanskelig og håpløst det er å beholde minoriteter i korpset, særlig jentene! Eksempel 6 scenario 1 En gutt på 13 år skulle være med laget sitt på en dugnad. Dugnaden besto i å rake løv i hager. Gutten kom ikke, og de andre ble litt småirriterte fordi han ikke dukket opp når han hadde sagt at han skulle komme. En av de voksne mente at her måtte det være noe galt, og ringte gutten. Det viste seg da at gutten hadde blitt holdt hjemme av foreldrene. Foreldrene mente at det bare var fattige barn som trengte å jobbe for å få penger, og de så det som nedverdigende at sønnen skulle jobbe på denne måten. Treneren dro hjem til dem og fikk forklart, samtidig som han beklaget at han ikke hadde snakket med foreldrene først. scenario 2 En gutt på 13 år skulle være med laget sitt på en dugnad. Dugnaden besto i å rake løv i hager. Gutten kom ikke, og de andre ble litt småirriterte fordi han ikke dukket opp når han hadde sagt at han skulle komme. På skolen dagen etterpå ble gutten konfrontert med dette av de andre. Gutten ville ikke si at han ikke fikk lov, og ble kalt sviker og dårlig, noe som gjorde at gutten ikke følte seg velkommen mer. Det er mange eksempler på at kommunikasjon og personlig kontakt kan løse det meste. Kommunikasjon er vanskelig, og man frykter det ukjente fra begge sider. Derfor er ofte det enkleste å ikke involvere seg for mye. Men man skal involvere seg, man skal bry seg, og man skal bli kjent. 12

13 Barna er flinke til å bli kjent, de bryr seg ikke noe om hvor i verden man kommer fra. En morsom episode med eksempel på akkurat det oppstod mens jeg jobbet på Møllergata. Det var stadig noen fra media innom for å skrive om Møllergata. En gang, ca. 4 år etter oppstarten, var det en journalist på besøk fra en landsdekkende avis. Journalisten spurte en av musikantene om hvordan det var å gå på en skole med så mange barn fra forskjellige land. Svaret kom raskt tilbake: Hva mener du? At man er forskjellige, er ikke tanker barn har, det er tanker vi voksne lærer dem. Jeg tror at mye av det frivillige organisasjonslivet vil gå tapt i Norge om man ikke for det første er flinke nok til å tenke nytt, for det andre greier å inkludere flere minoriteter.! "#$%&&!'%(!)((*+!,-./%!)((*!&)0 "#$%#&'!()!*#+,""-&()&.*!-/!%0123!+"($2! 42&523!-/!%0123! Det er skoler i de største byene i Norge som har over 80 % minoriteter, det betyr ikke at det ikke kan være kor, korps eller orkester på disse skolene. Det kan bety at man må gjøre ting på en annen måte. Man skal ta vare på tradisjoner, men de skal ikke være til hinder for utvikling. Man må tenke nytt, man må gå nye veier, man må være kreativ.! Ved god undervisning i de estetiske fagene bygges hele mennesket 13

14 VERDEN PÅ TØYEN Lav deltakelse fra innvandrerbarn og innvandrerungdom skyldes ikke lav motivasjon, den skyldes i stor grad mangel på trygghet og kunnskap om hva som foregår, hos foreldrene. Derfor vil informasjon til og møte med foreldrene være av stor betydning for prosjektet. Man ønsker i mye større grad enn ved tidligere prosjekt å vektlegge foreldrekontakten. Dette gjøres gjennom direktekontakt, informasjonsskriv, i forbindelse med foreldresamtaler med kontaktlærer, foreldremøter på skolen og synliggjøring av hva barna gjør. Et nytt prosjekt ser dagens lys For to år siden ble jeg kontaktet av det daværende styret i Tøyen skoles musikkorps. Skolekorpset var så godt som nedlagt, og de siste musikantene hadde forlatt korpset et par år før. Jeg bestemte meg etter å ha hatt et møte med rektor Tor Helgesen for å starte et nytt prosjekt. Men én ting ønsket jeg å gjøre annerledes: Jeg ønsket at dette skulle bli et orkester, med forhåpentligvis full symfonisk besetning. Tøyen skole er en 1 7-skole og ligger i bydelen gamle Oslo. Skolen har 97 % minoriteter. De har en egen satsning på kultur. Planen var å begynne med en klasse da vi startet i april 2008, en klasse på 4. trinn. I løpet av 2009 skulle vi ta inn nye tredjeklassinger. I løpet av 2010 skulle alle på 4. trinn spille, (fjorårets tredjeklassinger), og alle i på 3. trinn skulle være involvert i prosjektet i løpet av høsten Det ville si ca. 80 barn. I løpet av høsten skulle vi også starte med et samspill med dem som hadde kommet lengst. Dette samspillet skulle trekkes ut av skolen og legges i aktivitetsskoletiden. Tøyen-prosjektet kan bli stort om alle planer går igjennom, og vi har penger til å utvide med hvert år. Undervisningen gis i store grupper på mellom 4 og 11 barn på timen. 14

15 Musikk og kultur på Tøyen skole av rektor Tor A. Helgesen De to siste årene har elever fra 3. klassetrinn fått musikkopplæring med instrumenter. Musikktilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Tøyen skole og Oslo Musikk- og Kulturskole. Faglig leder for opplæringen er Sissel Larsen fra OMK. I mange år har Tøyen skole programfestet at kunst- og kulturaktiviteter skal integreres som viktige deler av opplæringstilbudet. Dette har kommet til uttrykk gjennom faste skolearrangementer som Kunst- og kulturuke hver vår, BAZARkveld hver høst og Fokuslanddag flere ganger i året. Da viser elevene sine ferdigheter innen dans, sang og mattradisjoner fra land som de føler seg knyttet til gjennom familiebånd og språk. Siden 2008 har Tøyen skole også satset på skoleorkester. Barna får lære å spille på trompet, klarinett, fiolin og trommer. Gradvis skal skolen bygge opp et symfoniorkester med hel besetning. Begrunnelsen for denne satsingen er å gi et kulturtilbud til barn og unge som tradisjonelt ikke får oppleve gleden av å spille instrument. Oppvekstvilkårene for barn og unge i vårt bymiljø er preget av lavinntektsfamilier, arbeidsløshet, trangboddhet og sykdommer knyttet til en vanskelig livssituasjon. Skolen skal være et sted hvor barna får kunnskap og erfaringer som gir grunnlag for rik livsutfoldelse. Målet er å gi flere minoritetsspråklige barn et bredere kulturtilbud med musikken som en fellesskapsarena. Musikk skal bedre lesekompetansen, styrke koordineringsevnen og gi økt sosial kompetanse hos elevene. For å lykkes må foreldrene involveres. Foreldrenes engasjement er viktig for å skape trygge rammer for barnas aktiviteter. Skolens ledelse og lærere må sørge for god informasjon til foreldrene. Dette skal medvirke til dialog og samarbeid mellom hjem og skole. Foreldrene skal være aktive og viktige bidragsytere til barnas utvikling innen musikk og kultur. Høyt kvalifiserte musikklærere er en avgjørende faktor for at orkesteret skal bli en realitet. Tøyen skole er derfor avhengig av samarbeidet med Oslo musikk- og kulturskole. OMK har den faglige kompetansen som er nødvendig for å gi elevene er godt opplæringstilbud, men også for å bistå med innkjøp av instrumenter og planlegging og organisering av undervisningen. Tøyen skole har historiske tradisjoner å ivareta som en kulturinstans i nærmiljøet. Gjennom nesten 75 år hadde skolen et aktivt musikkorps. Korpset ble dessverre lagt ned samme året det skulle markere 75-årsjubileum. Det var i Et pikekor var aktivt i mange år frem til 1960-årene, og skolen kunne på den tiden vise til aktive fritidstilbud med sjakk, keramikk- og metallsløyd, skolehage og idrettslag. Nå er det på tide å gjenreise skolen som et aktivt kultursenter for barn, unge og voksne i vårt bymiljø. 15

16 Mål for Tøyen-prosjektet Sette i gang ett mødre/barn-prosjekt med norskopplæring Etablere 5 samspill på forskjellig nivå Etablere et foreldreråd Delta på foreldremøter, ha egne foreldremøter Ha flere konserter Jobbe mot ungdomsskolen og beholde elevene når de flytter over Etablere kontakt med et av byens profesjonelle orkestre Ha et særdeles tett samarbeid med skolens lærere Etablere en stilling til veiledning av andre lærere Over 300 barn og ungdommer vil være etablert i prosjektet i løpet av de neste 5 årene. Fire andre skoler har sett verdien og startet tilsvarende prosjekt. Flere av elevene er elever ved Oslo musikk- og kulturskole. Hvorfor dette prosjektet? Hvorfor musikk? Fordi musikk virkelig er et unikt verktøy for å få mennesker med forskjellig bakgrunn, religioner, etnisk opprinnelse, forutsetninger, aldersgrupper til å møtes og gjøre noe sammen. Musikk er noe som alle har mulighet til å mestre, og der det ikke vil oppstå misforståelser grunnet språk. Gjennom musikk snakker man samme språk. Musikk stimulerer også de sosiale ferdigheter og det å fungere i en stor gruppe. Det handler om mestring, og å innrette seg, spille på lag med andre. Dette er viktige prinsipper for å greie seg i norsk kultur. Gjennom musikk kan man også på en annen måte enn andre aktiviteter nå foreldrene, og oppnå større engasjement samt oppfølging både når det gjelder fritidsaktivitet og skole. 16

17 Det å lære et instrument har positiv effekt på læringsprosessene Leseferdigheter øker. Skriveferdigheter øker. Det utvikler språkferdigheter. Det gir hjelp i spesialundervisning. Barna får større selvstendighet. De blir flinkere til å stå foran klassen. Det å lykkes med noe får ringvirkninger. Dette er det gjort mange og store forskningsprosjekt på bl.a. ved Universitetet i Tübingen, og ved University of California Disse suksessfaktorene kan i stor grad utvikles og settes inn i det tverrfaglige arbeidet ved skolen. Overføringsverdi Prosjektet på Tøyen skole vil bli godt dokumentert slik at det lett kan overføres til andre byer og steder. 17

18 Ambisjoner de neste 10 år Bygge opp et kultursenter med musikk, dans, drama, kreativ skriving, tegning og forming på Tøyen skole, i forbindelse med Åpen skole, i tett samarbeid med skolen og Oslo- musikk og kulturskole. Det er også et mål å få foreldrene engasjert i stor grad. Fremtidsvisjon de neste 10 år Tøyen skole skal bli en levende kulturarena, hvor barn og foreldre kan komme for å delta på forskjellige kulturelle aktiviteter. Det bygges ut med dans, teater, tegning og forming, og kreativ skriving på ettermiddag og kveldstid. I instrumentopplæringen skal lærerne i tillegg til å lære barna å spille, være inneforstått med kompetanse- og delmål i norsk, matte og engelsk, og jobbe med disse i undervisningen. Prosjektets forankring og læringsmål Prosjektet forankres i skolen som en del av den ordinære musikkundervisningen. Det skal i tillegg fokuseres på delmålene under norsk, matte og andre fag. Forutsetningen for å kunne gjøre det er at lærerne i andre fag gir oss en plan over hva det til jobbes med til enhver tid. Delmål Musikk Lære å lese musikk Lære å spille et instrument Utvikle selvstendighet, samarbeid og toleranse i samspill med andre Gi mestring Opplevelse av å lytte til musikk Komponere Oppleve konserter med andre og selv å spille på konsert Gjennomgå de viktigste komponister og store musikere! Selv kunne dirigere og instruere Norsk Videreutvikle ordforråd og begrepsforståelse Utvikle evne til å uttrykke sanseinntrykk språklig Gå igjennom tekst som klassen har, og forklare begrep som ikke er forstått. Gjennomgå substantiv og bøyninger av disse 18

19 Gjennomgå ord med dobbelbetydning Gjennomgå bøyning av verb Matematikk Gjennomgå multiplikasjonstabellen Lære å måle lengde. Lære om areal, volum, masse, temperatur, tid Lære å forstå brøk Øke hastigheten på muntlig subtraksjon og addisjon Andre fag Om klassen skal ha en prøve, kan kontaktlærer gi instrumentlærerne det klassen skal prøves i. Instrumentlærer går igjennom emnene på spilletimer 19

20 Mine erfaringer og tanker om kommunikasjon og åpenhet av Gohar Ali Sheikh Jeg vil med dette innlegget prøve å gi et innblikk av at deltakelsen og aksepten bestemmes av kommunikasjon mellom tilbyder og mottaker, uansett forutinntatte meninger. Dette gjør jeg på bakgrunn av min deltakelse under Gran-prosjektet og min mangeårige erfaring innen korps og arbeid med barn og unge med minoritetsbakgrunn. Jeg er overbevist om at så lenge fenomenet er positivt, så vil den møte aksept om man klarer å selge verdien av fordelene som egenskapene gir. Dette kan være en naiv eller kynisk overbevisning, men til nå står den i hvert fall veldig sterk hos meg. Så lenge man vet at barnet får noe positivt ut av å delta i noe, vil foreldrene akseptere det. Allikevel er deltagelsen lav blant barn og unge med minoritetsbakgrunn. Hvorfor er det få minoriteter i organisasjonene? Det skyldes uvitenhet. Forståelsen av formålet, prosessen og resultatet er ikke nødvendigvis internasjonalt gitt. Den blir bestemt av den kulturelle persepsjonen man har til et fenomen. Det vil si at man betrakter og forstår et fenomen ut ifra de kulturelle betingelsene som ligger til grunn. Persepsjonen er bestemt av ens kulturfiltre, altså det filteret som tillegger et fenomen en verdi eller mening, og den vil alltid variere fra land til land. Et korps er ikke det samme i Norge som det er i Pakistan. Man kan sammenligne de to ut ifra deres fysiske strukturer, deres instrumentelle besetning, deres kvalitet på musikkleveransen, deres høydepunkter gjennom året (nasjonaldag, flaggdag, høytider, marsjering og konserter), men hvordan menneskene betrakter korpset, er vidt forskjellige i disse to landene. Hvordan mennesker betrakter samme ting og kommer frem til ulike svar, har grunnlag i deres kulturfiltre. Så kan man alltids stille seg spørsmålet om hvem som har riktig eller feil oppfatning av fenomenet, men hvem skal da bedømme det? Det finnes unntak; fotball er et godt eksempel. Forståelsen av fotballen er internasjonalt gitt, man kjenner til formålet, prosessen og resultatet av å sette opp et fotballag, dog i noe varierende grad fra land til land. En bevisstgjøring overfor slike kulturfiltre er essensielt for å kunne lykkes med delmålet om å inkludere minoriteter. Man kan velge å være kulturrelativistisk eller etnosentrisk, men man må uansett erkjenne at man står overfor ulike kulturfiltre i møte med andre kulturer, og man bør kommunisere med det som et grunnlag. 20

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Hva med tiden? Barneoppdragelsens hovedutfordring? Barns levekår har i løpet av 80 og 90-tallet endret seg mye på noen områder. Noen av disse får større

Detaljer

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside Resten av verden bryr den oss? Levva Livet! Bestum skole, vår og høst 2006. www.bestum.gs.oslo.no 2. Deltakere i prosjektet Det har vært tanken at flest

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FORPROSJEKT; KORPS I SKOLEN;

FORPROSJEKT; KORPS I SKOLEN; FORPROSJEKT; KORPS I SKOLEN; Bakgrunn for prosjektet Gausdal skolekorps ble lagt ned våren 2009. Det er et ønske å etablere et nytt korps i bygda. I tillegg ser vi at rekrutteringen til korpsinstrumenter

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole)

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole) HAUGEN SKOLE 1-10 Tilpasset opplæring Systematikk i opplæringen Fleksibel og variert organisering Praksisskole Grønt-miljøskole Connectsskole Aktivt Elevråd Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Møtereferat medlemsmøte onsdag 2. juni 2010 kl 19.00 på Trikkehallen på Kjelsås

Møtereferat medlemsmøte onsdag 2. juni 2010 kl 19.00 på Trikkehallen på Kjelsås v/ Unni Færøvik, Martin Borrebekkensvei 16, 0584 OSLO tlf: 98 68 56 86 epost: nordre-aker@musikk.no www.musikk.no/nordre-aker Møtereferat medlemsmøte onsdag 2. juni 2010 kl 19.00 på Trikkehallen på Kjelsås

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Veitvet story 3 Elever fra barnetrinnet danser Super Mario Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2009 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Velkommen til Holeskolen Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole) Barneskolene i Hole Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn - det ene er røtter - det andre er

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT

Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT Vesleparken barnehage Ringsaker kommune TATERPROSJEKT 2011/2012 1 FORORD... 4 MÅL OG INNHOLD... 5 METODEBESKRIVELSE... 6 PLANLEGGINGSDAG PÅ GLOMDALSMUSEET... 6 PERSONALMØTE... 6 OPPLEGG I BARNEHAGEN...

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Telefylkets Musikkorps

Telefylkets Musikkorps Telefylkets Musikkorps Sponsorprogram for 2013/2014 Telefylkets Musikkorps Telefylkets Musikkorps (TMK) er janitsjarkorps. Korpset er et av Grenlands eldste korps og ble stiftet i 1893 på Bakken i Skien.

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Skotfossfolk har alltid vært flinke til å støtte opp om skolemusikken og korpset har alltid følt at det har blitt satt pris på.

Skotfossfolk har alltid vært flinke til å støtte opp om skolemusikken og korpset har alltid følt at det har blitt satt pris på. du og da! 2 Korps med lange tradisjoner I nærmere 60 år har Skotfoss Skolemusikk vært et hyggelig innslag i lokalmiljøet. Siden starten i 1955 har flere hundre jenter og gutter vært innom korpset. Det

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Øraveien 2, 1630 GML FREDRIKSTAD Hjemmeside: www.musikk.no/fredrikstad REFERAT FRA KORPSMØTET 07.OKTOBER 2014 AGENDA

Øraveien 2, 1630 GML FREDRIKSTAD Hjemmeside: www.musikk.no/fredrikstad REFERAT FRA KORPSMØTET 07.OKTOBER 2014 AGENDA REFERAT FRA KORPSMØTET 07.OKTOBER 2014 AGENDA Kulturelt innslag Utgikk, da vi ikke fikk tak på noen VELKOMMEN Varamedlem Ann Kristin ønsket velkommen Presentasjon: Lisleby Musikkorps v/ leder Rolvsøy Skolekorps

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE Skole- og barnehageseksjonen

ØVRE EIKER KOMMUNE Skole- og barnehageseksjonen ØVRE EIKER KOMMUNE Skole- og barnehageseksjonen Saksbeh.: Stig Rune Kroken Tlf.: Deres ref: Vår ref: 2011/1934-8718/2011 Ark: SAØEK : A30 Dato: 28.03.2011 Fremskritts Parti Øvre Eiker Att. Ole-Johnny Myrvold

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

NMF og kulturskolen - Hvordan møter vi fremtiden? Ved Randi Kvinge Daglig leder NMF Hordaland

NMF og kulturskolen - Hvordan møter vi fremtiden? Ved Randi Kvinge Daglig leder NMF Hordaland NMF og kulturskolen - Hvordan møter vi fremtiden? Ved Randi Kvinge Daglig leder NMF Hordaland Agenda Presentasjon av NMF og NMF Hordaland NMF og kulturskolen møter fremtiden Hvem er NMF? Norges Musikkorps

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Øistein Kristiansen Grafisk prod.: Kurer Grafisk AS Utgitt: August 1997 Opplag: 20 000 Velkommen til håndballfamilien

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Aspirant i Sande og Mosserød Skolekorps

Aspirant i Sande og Mosserød Skolekorps Aspirant i Sande og Mosserød Skolekorps Velkommen som aspirant i Sande og Mosserød Skolekorps! Dette heftet inneholder informasjon vi håper kan gi svar på noe av det både barn og foreldre lurer på. Aspirant

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE 1. Grenseløs dans på Nordstrand skole www.nordstrand.gs.oslo.no 2. Kort omtale av prosjektets innhold Deltakere i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer