Regional delplan for folkehelse

Transkript

1 PLANPROGRAM Regional delplan for folkehelse Høyringsdokument Høyringsperiode

2 Innhald 1 BAKGRUNN OG MÅL 1 BAKGRUNN OG MÅL BAKGRUNN FØREMÅL OG MÅLGRUPPER STATUS FOLKEHELSEARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL 4 2 FØRINGAR OG RAMMER FOR ARBEIDET PROSESSREGLAR NASJONALE RAMMER OG FØRINGAR REGIONALE RAMMER OG FØRINGAR REGIONAL PLANSTRATEGI (RPS) 6 3 HOVUDTEMA I PLANARBEIDET ORGANISERING OG SAMHANDLING HELSERELATERT ÅTFERD/LEVEVANAR OPPVEKST OG LEVEKÅR FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ 7 4 KUNNSKAPS OG UTGREIINGSBEHOV 8 5 ORGANISERING OG OFFENTLEG PROSESS ORGANISERING AV ARBEIDET RESSURSBEHOV SAMARBEIDS- OG HØYRINGSPARTAR, INFORMASJON OG MEDVERKNAD 9 6 FRAMDRIFTSPLAN BAKGRUNN Den regionale planlegginga er heimla i plan- og bygningsloven og er eit samla system for offentlig planlegging under folkevalt styre og kontroll. Fylkesutvalet vedtok Regional planstrategi i april 2012, jfr T-7/12. Regional planstrategi har som overordna målsetjing å styrke fylket sin samla attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. Folkehelse er eit av dei prioriterte områda for den regionale planlegginga og det er vedtatt å utarbeide ein eigen regional delplan for folkehelse. Med folkehelse meiner vi befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning. Av dette følgjer det at folkehelsearbeid er samfunnet sin innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremjar befolkninga si helse og trivsel, førebyggjer psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, eller som beskyttar mot helsetruslar, samt arbeid for ei jamnare fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Ein av intensjonane i samhandlingsreforma er å førebygge sjukdommar. Den nye folkehelselova som trådde i kraft 1. januar 2012 er viktig for å nå den intensjonen. Det vert kravd ei brei tilnærming på mange områder på tvers av sektorar for å lykkast med godt folkehelsearbeid. Samfunnsplanlegging er sentralt i dette. Tidleg på 1900-tallet var sjukdomsbildet dominert av infeksjonssjukdommar, mens i etterkrigsperioden har mellom anna hjerte- og karsjukdommar, kroniske lungelidingar og kreft tatt over og blitt dei store folkesjukdommane. Dagens samfunn er prega av utfordringar som overvekt, røyking og for lite fysisk aktivitet. I følgje WHO vil om lag 80 prosent av legekonsultasjonar i 2020 være knytt til livsstilssjukdommar. Vi blir stadig fleire eldre og sjukdomsbildet framover vil bli prega av kroniske lidingar. 1.2 FØREMÅL OG MÅLGRUPPER Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Folkehelselova skal sikre eit systematisk folkehelsearbeid i regi av statlege styresmakter, fylkeskommunen og kommunane. I tillegg til eiga lov, er folkehelse som tema også styrkja gjennom ny planog bygningslov. Det har aldri før vore utarbeidd regional plan for folkehelse i Møre og Romsdal, og føremålet med delplanen er at vegvala for det systematiske folkehelsearbeidet skal vere godt forankra i ein god planprosess. Det må vere eit mål at planen skal fungere som eit plangrunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal, i fylkeskommunen, i kommunane, for fylkesmannen og andre sentrale aktørar sitt planarbeid. Fylkeskommunen si oppfølging vil skje gjennom handlingsprogrammet for planen, som vil bli integrert i økonomiplanprosessen og elles gjennom vidare planlegging, eller gjennom særlege tiltak og vedtak av enkeltsaker. Fylkeskommunen ønskjer å skape brei forankring av planarbeidet gjennom høyring av planprogrammet og seinare gjennom involvering av eigen organisasjon og eksterne samarbeidspartar i planprosessen og i høyring av planforslaget til delplanen. 1.3 STATUS FOLKEHELSEARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innan dei oppgåver og med dei virkemidlar som fylkeskommunen er tillagt; regional utvikling og planlegging, forvaltning og tenesteyting. Det same ansvaret ligg til kommunane gjennom lokal planlegging og utvikling, forvaltning og tenesteyting. Ei av rollene for fylkeskommunen er å understøtte folkehelsearbeidet i kommunane, og vere ein pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket gjennom partnarskap. 2 3

3 2 FØRINGAR OG RAMMER FOR ARBEIDET Dei fleste kommunane i fylket er med i God Helse programmet, som er eit partnarskap om folkehelse. God Helse staben som støttar opp om partnarskapsarbeidet består i dag av seksjon folkehelse og fysisk aktivitet i fylkeskommunen si kulturavdeling, fylkessjukepleiar hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, folkehelsekoordinator i den fylkeskommunale tannhelsetenesta og koordinator for lågterskel fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Idrettskrets. God Helse staben har også ein kompetansekontakt ved Høgskulen i Volda. er lange tradisjonar for godt folkehelsearbeid innan idretten, hos frivillige organisasjonar, i interesseorganisasjonar, i mange offentlege og private verksemder og hos einskildmenneske. Fylkeskommunen har i folkehelsearbeidet så langt prioritert kommunane og frivillig sektor ut i frå at det er i kommunane det viktigaste arbeidet skjer. Kompetanseheving og tett samarbeid med mellom anna folkehelsekoordinatorane har vore sentralt. Det er oppretta ressursgrupper for innsatsområda fysisk aktivitet, rusførebygging, tobakksførebygging og kosthald. I kommunane er det i dag om lag 30 folkehelsekoordinatorar. Kommunane driv folkehelsearbeidet i nært samarbeid med mange lokale aktørar. Samstundes er det viktig å nemne at det 2.1 PROSESSREGLAR Arbeidet med regional delplan for folkehelse følgjer prosessreglane i plan- og bygningsloven. Planprogrammet er eit ledd i planprosessen, og skal gi eit oversyn over framdrift, ansvarsforhold og organisering av arbeidet. Føremålet med planprogrammet er primært å informere om den føreståande planprosessen som skal leie fram til fylkestingsvedtak av planen. Alle partar og interesserte skal gjennom planprogrammet få informasjon om hovudtema for regional delplan, prosessen og korleis ein kan gi innspel. 2.3 REGIONALE RAMMER OG FØRINGAR Regionale rammer Gjeldande regionale planar og delplanar har innverknad på planarbeidet. Dei viktigaste planverka for folkehelsearbeidet er: Regional planstrategi , T-7/12 Fylkesplan , T80/08 Handlingsprogram 2011 Pilotfylke for universell utforming. Heile fylket for alle Gang- og sykkelvegstrategi for Møre og Romsdal Fylkesdelplan transport Helse i Plan i Møre og Romsdal (prosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Møre og Romsdal) - erfaringsrapport og sjekkliste Partnarskapsavtalar for God Helse program met for kommunane i Møre og Romsdal Regional delplan for folkehelse skal vedtakast av fylkestinget i desember NASJONALE RAMMER OG FØRINGAR Nasjonale rammer Lov om folkehelsearbeid (folkehelselova) Folkehelselova trådde i kraft 1. januar 2012, og gir fylkeskommunen eit utvida ansvar i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal: Ha oversikt over helsetilstanden og påvirkingsfaktorar i fylket. Oversikta skal byggjast på opplysningar frå staten, frå kommunane og frå eigen verksemd Utøve folkehelsearbeid gjennom regionalt planog utviklingsarbeid, samt innan eigne tenesteområde Understøtte folkehelsearbeidet i kommunane, og vere ein pådrivar for og samordnar av folkehelsearbeidet i fylket, til dømes gjennom partnarskap 2.4 Plan- og bygningslova Plan- og bygningslova bidrag til forankring av folkehelsearbeid og universell utforming i plan- og styringsdokument. Lova krev at all planlegging skal fremje befolkninga si helse og motverke sosiale helseforskjellar. I lova vert samanhengen mellom det fysiske miljøet og folk si helse framheva. Sentrale stortingsmeldingar og nasjonale forventningar Stortingsmelding nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Stortingsmelding nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjeneste Stortingsmelding nr 16 ( ) Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Nasjonale forventningar til regional- og kommunal planlegging, vedtatt av kongelig resolus4 jon av 24. juni 2011 Stortingsmelding nr 26 ( ) Den norske idrettsmodellen 5 REGIONAL PLANSTRATEGI Regional planstrategi (RPS) er eit sentralt verkty i fylkeskommunen sitt arbeid for regional utvikling. Gjennom samordning og planlegging skal RPS medverke til vekst, utvikling, livskvalitet og folkehelse. Folkehelsefeltet er eit prioritert område for å nå desse måla. Planarbeidet må gjennom RPS koplast til andre pågåande og komande regionale planprosessar. Sentralt er: Regional delplan for bibliotek Regional delplan for tannhelse Regional delplan for senterstruktur Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal

4 3 HOVUDTEMA I PLANARBEIDET Planen skal først og fremst fokusere på områder kor fylkeskommunen, kommunane, statlege og frivillige aktørar på regionalt nivå har verkemiddel til å gjere noko med. Dette kan dreie seg om både økonomiske, juridiske og pedagogiske verkemiddel. Det er peika ut seks satsingsområder i partnarskapen for God Helse som er i tråd med nasjonale satsingsområder, og det er sett ned ressursgrupper for fleire av desse. Satsingsområda er: Fysisk aktivitet Kosthald Rusførebygging Tobakksførebygging Psykisk helse Sosiale forskjellar ein auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdommar i andedrettsorgana. Visse kreftformar ventar ein og vil auke, og psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Det offentlege si rolle med å gje råd og rettleiing om kva den enkelte sjølv og innbyggarane kan gjere for å fremme helse og førebyggje sjukdom Korleis ein kan skape helsefremjande miljø på ulike arena i nærmiljøet for alle aldersgrupper Desse seks satsingsområda vil bli sentrale innanfor dei fire hovudtema for planarbeidet. 3.1 ORGANISERING OG SAMHANDLING Vi lever våre liv i ei verkelegheit som ikkje er sektorinndelt. Arbeidet med folkehelse må vere heilskapleg og på tvers av sektorar. Det er i dag ei utfordring å gjere fleire aktørar medvetne og ansvarlege for viktige oppgåver i folkehelsearbeidet. Den nye folkehelselova sett tydelegare krav til korleis folkehelsearbeidet skal bli drive og kva for oppgåver og ansvar kommunane, fylkeskommunen og statlege helsestyresmakter har. Mykje ligg til rette for at vi skal lukkast med eit godt folkehelsearbeid i vårt fylke, mellom anna ved at vi har eit fundament som ligg i God Helse partnarskapen. Politisk og administrativ forankring av folkehelsearbeidet i kommunane og fylkeskommunen Folkehelsesatsing som ein del av kommunal og fylkeskommunal planlegging, utvikling, forvaltning og tenesteyting Oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar denne Organisering, innhald og prioritering av arbeidet med God Helse programmet, partnarskap for folkehelse Samhandling mellom frivillig og offentleg sektor og tverrfagleg arbeid 3.3 OPPVEKST OG LEVEKÅR Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Barnehage, skule, bumiljø/nærmiljø og foreldre har stor innverknad på born og unge si psykiske og fysiske helse. Vi har mellom anna i dag utfordringar knytt til aukande overvekt hos born, vekst i psykiske lidingar hos unge, helseproblem som følgje av dårleg inneklima i skulen og fråfall i den vidaregåande skulen. KOSTRA tal syner at mange kommunar i fylket reduserer talet på årsverk innanfor helsestasjon- og skulehelseteneste frå 2010 til Fråfallet i den vidaregåande skulen er framleis høgt sjølv om Møre og Romsdal kjem godt ut mot landet elles. Mange elevar i 7. og 10. trinn og vg1 er mellom anna misnøgde med det fysiske læringsmiljøet i skulen. Styrke arenaer kor grunnlaget vert lagt for barn og unge si helse (fysisk, psykisk og sosial helse) Helsetenesta, her under helsestasjon og skulehelsetenesta som viktig ressurs 3.2 HELSERELATERT ÅTFERD/LEVEVANAR Livsstilsrelaterte sjukdomar er aukande, og er ei stor folkehelseutfordring. Sosial ulikskap er kanskje mest synleg innanfor områda fysisk aktivitet, kosthald, rusmiddelbruk og røyking. Samstundes har vi ei demografisk utvikling med fleire eldre. Det er forventa ein auke i aldersrelaterte lidingar, og ikkje minst vil vi få fleire eldre med samansette lidingar. Hos den vaksne befolkninga tyder det på at vi får FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Det fysiske miljøet har mykje å seie for utjamning av sosiale helseforskjellar og for kva slags levevanar vi som innbyggjarar har. Vi har mellom anna ikkje gode nok ferdselsårer mellom bustad, skule, arbeidsplass og servicefunksjonar. Det er store variasjonar mellom tettstadene i fylket når det gjeld del av innbyggarane som har trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Men også faktorar i miljøet som innemiljø, vatn og vassforsyning, bustadmiljø, arbeidsmiljø, det nære sosiale nettverket, kultur og oppvekstmiljø har innverknad på helsa. Ein av dei mest grunnleggande føresetnadene for folkehelsa er å ta del i, og ha innverknad på, samfunnet ikring seg. Vår befolkning er i endring, vi vert stadig fleire eldre og innvandrarbefolkninga aukar. Dette gir oss nye utfordringar og moglegheiter. Helsefremmande planlegging med fokus på arealbruk, samferdsel og transport herunder samanhengane mellom ulike kvardagsfunksjonar og transportmidlar Det nære sosiale nettverket, kultur og oppvekstmiljø Inneklima i skular, vassforsyning Førebygging av ulykker og skader 7

5 4 KUNNSKAPS- OG UTGREIINGSBEHOV 5 ORGANISERING OG OFFENTLEG PROSESS Helse er viktig for alle, men føresetnadene for å oppnå god helse er høgst ulike. Det er mange tilhøve som spelar inn; sosiale tilhøve knytt til oppvekst, utdanning, kosthald, arbeid og moglegheiter knytt til trening og fysisk aktivitet er avgjerande for helsa. Samhandlingsreforma legg vekt på betydinga av tidleg innsats. Påvirkingsfaktorane for helse finst på fleire samfunnsområder og det er avgjerande at det vert arbeidd på tvers av sektorar. Det er økende forståelse for at folkehelsepolitikken må ta utgangspunkt i faktorer som påvirker helsen (helsedeterminanter). det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Som eit ledd i dette oversiktsarbeidet er det, etter vedtak i kultur- og folkehelseutvalet den 26. januar 2012, oppretta ei arbeidsgruppe for oversikt over helsetilstand og påvirkingsfaktorar. Arbeidsgruppa består av representantar frå fylkeskommune, fylkesmann, kommunar, NAV og Helse Møre og Romsdal. Arbeidsgruppa skal gje innspel på kva fylkeskommunen har behov for av oversikt, og val av eventuelle undersøkingar. I april 2012 kom det frå Nasjonalt folkehelseinstitutt folkehelseprofilar for fylka. Det vil kome retningsliner for fylkeshelseundersøkingar frå Folkehelseinstituttet i ORGANISERING AV ARBEIDET Planarbeidet skal organiserast av fylkeskommunen og skal utarbeidast og settast i verk i eit samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunane og andre sentrale regionale aktørar. Dette fordrar ei tilrettelegging av planarbeidet som gjer det mogleg for eksterne aktørar å delta. Det skal etablerast ei eiga prosjektgruppe for planarbeidet. Gruppa vil ha medlemmar frå Kultur- og Plan- og analyseavdelinga. Kulturavdelinga vil ha prosjektleiaransvaret. Kulturavdelinga vil ha ansvar for framdrifta i planarbeidet, og skal sjå til at arbeidet blir gjennomført i tråd med framdriftsplan (jf. kapittel 6). Som ansvarleg skal avdelinga koordinere kontakten med arbeidsgruppe for oversikt over helsetilstand og påvirkingsfaktorar. I planperioden blir det to høyringar, på planprogrammet og høyringsutkastet til delplanen. Begge høyringsperiodane vil tilfredsstille kravet om minst seks vekers høyringsfrist. Folkehelsearbeidet er tverrfagleg, går på tvers av sektorar og rører ved mange ulike partar i fylket frå til dømes frivillige organisasjonar og næringsliv til kommunar og stat. Dei er alle relevante høyrings-partar: Ved utgangen av 2012 vil arbeidsgruppa utarbeide eit grunnlagsdokument som ledd i arbeidet med oversikt over folkehelsa. Det vert no arbeidd med å setje i verk undersøkingar her i fylket. Arbeidsgruppe for oversikt over helsetilstand og påvirkingsfaktorar Arbeidsgruppa består av representantar frå fylkeskommune, fylkesmann, kommunar, NAV og Helse Møre og Romsdal skal gi innspel på kva Møre og Romsdal har behov for av oversikt og val av eventuelle befolkningsundersøkingar. Eksempel på slike helsedeterminanter kan være utdanning, arbeid, inntekt, bo- og nærmiljø, sosial inkludering, tilgang til tjenester, samt tilgang til friskfaktorer som ren luft, naturområder, gang- og sykkelveier, fravær av støy m.v. Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, IS-1846 Helsedirektoratet, Som ledd i planarbeidet må det utarbeidast eit kunnskapsgrunnlag. Folkehelselova pålegg fylkeskommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og dei positive og negative faktorar som kan virke inn på denne. Oversikta skal vere skriftleg og identifisere folkehelseutfordringane i fylket, her under vurdere konsekvensar og årsaksforhold. Forskrift om oversikt over folkehelsen som trådde i kraft 1. juli 2012, set krav til at; kommunar og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for Økonomi Det er i budsjettet for 2012 satt av kr til undersøkingar. For å ha god oversikt over helsetilstanden og påvirkingsfaktorar i fylket må det og settast av midlar til dette dei næraste åra. Eit tverrfagleg referansegruppe i fylkeskommunen skal gi prosjektet fagleg støtte, aksept og innspel. Relevante eksterne referansegrupper og høyringspartar går fram av pkt RESSURSBEHOV I PLANARBEIDET Per i dag er det ikkje identifisert økonomisk behov for kjøp av tenester, utover budsjettrammene. Dette fordrar samstundes at det blir sett av nok personalressursar i organisasjonen. 5.3 SAMARBEIDS- OG HØYRINGSPARTAR, INFORMASJON OG MEDVERKNAD Gjennom planprosessen søkjer vi god forankring og medverknad i planarbeidet. Informasjon om arbeidet vil bli publisert på fylkeskommunenettstaden Det er aktuelt å leggje opp til 2-3 arbeidsverkstader i ulike delar av fylket i samband med planarbeidet. Det er viktig at utviklinga av delplanen skjer i eit samspel med kommunane og andre sentrale aktørar i folkehelsearbeidet. I tillegg skal det etablerast ei tverrfagleg fylkeskommunal referansegruppe. Statlege etatar Kommunar, regionråd Kommunenes Sentralforbund (KS) Fylkesmannen i Møre og Romsdal Interesseorganisasjonar Helse Møre og Romsdal Kompetansesenter rus Midt-Norge (KORUS) Frivillig sektor Arbeidslivets parter Friluftslivsorganisasjonane Regionalt kulturleiarforum Plannettverket (Fylkeskommunen og kommunane) Møre og Romsdal Idrettskrets 8 9

6 6 FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen dekkjer heile planperioden Utarbeiding av planprogram Sept. Orientering i kultur- og folkehelseutvalet Okt. Fylkesutvalet legg planprogram til høyring, 1-2 okt. Okt.-nov. Høyringsperiode Sept.-des. Innsamling av kunnskapsgrunnlag, utgreiingar Grunnlagsdokument oversikt over folkehelsa 2013 Jan. Febr.-apr. Slutthandsaming og godkjenning av planprogram i fylkesutvalet Høyringsmøte, workshops. Identifisering av handlingsalternativ. Aug. Ferdigstilling av høyringsdokument, Aug. Sept.-okt. Nov. Des. Fylkesutvalet legg planforslag til høyring. Høyringsperiode Handsaming i fylkesutvalet Slutthandsaming og godkjenning av Regional delplan for folkehelse i fylkestinget PLANPROGRAM REGIONAL DELPLAN FOLKEHELSE PRAKTISK INFORMASJON Høyringsperioden er Høyringsuttalar kan sendast til: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Send gjerne høyringsuttalar på e-post til: post@mrfylke.no Merk e-posten med Høyringsuttale til Planprogram Regional delplan Folkehelse Dette dokumentet finn ein også på For meir informasjon, kontakt : Fylkeskultursjef Arvid Blindheim, tlf Seksjonsleiar folkehelse og fysisk aktivitet, Svein Neerland, tlf Rådgivar folkehelse Sigri J. Spjelkavik. tlf / e-post: sigri.spjelkavik@mrfylke.no Alle fotos: Møre og Romsdal fylkeskommune Lay-out/førtrykk: Info. v/svein Magne Harnes Digitaltrykk: Fellestenesta, Fylkeshuset 10 11

7 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post: 12