Følgende interpellasjon ble sendt pr. mail til fylkesordfører Tore O. Sandvik(DNA) fra fylkesvaraordfører Arne Braut(SP).

Transkript

1 Arkivsak: Sak 107/2008 Interpellasjon fra fylkesvaraordfører Arne Braut(SP) - Lokal forvaltning av verneområder må videreføres og videreutvikles Behandlet av Møtedato Saknr Fylkestinget /2008 Innstilling Legges frem uten innstilling Protokoll Følgende interpellasjon ble sendt pr. mail til fylkesordfører Tore O. Sandvik(DNA) fra fylkesvaraordfører Arne Braut(SP). Interpellasjonen ble behandlet 17. desember kl Interpellasjon. V/ Arne Braut(SP): Lokal forvaltning av verneområder må videreføres og viderutvikles. Forvaltning av verneområder har vært et viktig tema i forbindelse med de store verneplanprosessene som har blitt gjennomført de siste åra. Stortinget bad på midten av 1990 tallet om en utprøving av ulike modeller for økt lokal medvirkning i forvaltningen. Samtidig med disse forsøkene har det vært åpnet for å delegere forvaltningsmyndighet fra stat til kommune etter frivillige avtaler. Forsøkene skulle evalueres med en tilbakemelding til Stortinget etter en forsøksperiode på 3-5 år. Denne evalueringen er nå blitt gjennomført av Direktoratet for naturforvaltning (DN). I evalueringen har DN oppsummert evalueringene, sine egne og fylkesmennenes erfaringer og oversendt sin innstilling til Miljøverndepartementet. DN foreslår primært at ordningen med lokal forvaltning ikke videreføres. I DNs tilråding av forvaltningsmodeller er det valgt å skille mellom modeller for store verneområder/verneområdekomplekser og små verneområder. Dette fordi det anses å være en del vesentlig forskjellige utfordringer knyttet til disse to typer verneområder. Når det gjelder store verneområder foreslår DN en modell med lokale forvaltnings-kontorer med en eller flere faste statlige stillinger som sekretariat/ nasjonalparkforvalter kombinert med rådgivende utvalg. DN tilrår her sekundært at Dovrefjellmodellen legges til grunn. DN ser det som den mest forvarlige løsning å la forvaltningsmyndigheten ligge til fylkesmennene for små verneområder. Bakgrunnen for tilrådingen:

2 DN oppsummerer bl.a. slik: For å kunne forvalte verneområder i tråd med verneformålet og nasjonale målsettinger, er det avgjørende med en god faglig kompetanse, kontinuitet og forutsigbarhet i forvaltningen, og en helhetlig forvaltning på tvers av administrative grenser i de store verneområdene. Det stilles også stadig større krav til forvaltningsplanlegging, utarbeidelse og oppfølging av bevaringsmål, overvåkingsopplegg samt rapportering både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil, uavhengig av hvem som har forvaltningsmyndighet, kreve et sterkt faglig sekretariat. Ut fra de erfaringer som er gjort anbefaler Direktoratet for naturforvaltning at dette primært gjennomføres gjennom opprettelse av statlige nasjonalparkforvaltere/ sekretariater i lokalsamfunn nær nasjonalparken, gjerne samlokalisert med naturoppsynet, nasjonalparksenter el l for sikring av et bredere fagmiljø Positiv evaluering av forvaltning av Dovrefjell og Sunndalsfjella. Dovrefjellkommunene og Dovrefjellrådet har siden 2003 hatt delegert forvaltningsansvar for verneområdene området. Kommunene har forvaltet landskapsvernområdene, mes Dovrefjellrådet har forvaltet Dovrefjell og Sundalsfjella nasjonalpark. Dette har vært en kombinasjon av regional og lokal forvaltning med åtte kommuner og fire fylkeskommuner. DN gir Dovrefjellrådet og Dovrefjellmodellen svært godt skussmål. Dette bla. på bakgrunn av evalueringer fra Asplan Viak og NIBR. I konklusjonen på innstillingen mener derfor DN at Dovrefjellmodellen er en mulig subsidiær modell for store verneområder. Dette dersom det er aktuelt å vurdere andre modeller enn DNs primære forslag. DN er i hovedsak ikke fornøyd med hvordan forvaltningsplanlegging og dispensasjonspraksis har fungert i forsøksområdene, men Dovrefjellrådet trekkes også her fram som et positivt unntak. Forvaltning av verneområder i Sør-Trøndelag. I Sør-Trøndelag er det gjennomført flere større verneplanprosesser. Foruten Dovrefjellområdet er det kjørt verneprosessser bl.a. i Femundsmarka, Forelhogna, Rotldalen- Skarvan, Sylan og Skarsfjella-Hyllingsdalen. Dette er større sammenhengende verneområder som berører flere kommuner og til dels flere fylker. I den fylkeskommunale behandlingen av vernesaker de siste årene har Fylkestinget gått inn for vern, men poengtert at det er viktig at vernevedtakene følges opp av forvaltningsplaner. Samtidig har fylkestinget bedt om at det vurderes lokal/regional forvaltning, jfr. sak 47/06 Sylan og sak 48/06. Skardsfjella Hyllingsdalen. Bakgrunnen for dette er at det har vært en gjennomgående kritikk mot den statlige forvaltningen at det har drøyet lenge før vernevedtakene er fulgt opp med utarbeidelse av forvaltningsplaner. Forvaltningsplanen er på mange måter et praktisk og viktig hjelpemiddel for å opprettholde og fremme formålet med vernet. Samtidig gis ulike brukergrupper en forutsigbarhet for bruken av området. Når fylkestinget har bedt DN vurdere lokal forvaltning i nye verneområder i fylket, er det pga positive erfaringer med lokal forvaltning i Sør-Trøndelag, først og fremst Dovre, men også i andre områder. Røros kommune har hatt forvaltningen av en rekke mindre verneområder i en

3 årrekke. I dag har Tydal kommune nettopp fått forvaltningsansvaret for den nyopprettede Sylan og Sankåkjølen nasjonalpark. Kommunen har lyst ut stilling for å ivareta forvaltningen. Forslag til uttalelse. Fylkestinget i Sør-Trøndelag mener at lokal forvaltning av verneområder må videreføres og viderutvikles.dette med bakgrunn i erfaringene fra de ulike forvaltningsmodeller for verneområdene som er gjennomført i fylket gjennom de nasjonale forsøkene med lokal medvirkning og forvaltning. Fylkestinget i Sør- Trøndelag beklager at Diretoratet for Naturforvaltning forslår at opplegget med lokal forvaltning ikke skal vidervøres. I sitt forslag foreslår DN at forvaltningsmyndigheten primært skal tilbakeført til Staten. Fylketinget i Sør-Trøndelag henstiller derfor Stortinget om å sørge for at opplegget med lokkal forvaltning av verneområdene videreføres og videreutvikkles. Bl.a mener Fylkestinget at det bør legges opp til at ordningen med lokal/regional forvaltning av store verneområder bør gjøres permanent etter mønster av Dovrefjellmodellen. Det vises i denne sammenheng til den svært positive evalueringen og vurderingene av Dovrefjellrådet som forvaltningsorgan som er gjort, både av Asplan Viak, NIBR og av DN. Sør-Trøndelag har flere større nasjonalparker som også til dels strekker seg over flere fylker; Dovrefjellområdet, Femundsmarka, Forelhogna, Rotldalen og Skarvan, Sylan og Sankåkjølen. Fylket har også en rekke mindre verneområder. Fylketinget har gått inn for etablering av verneområder, men poengtert at det er viktig at vernevedtakene følges opp av forvaltningsplaner og med krav om lokal/regional forvaltning. Fylkestinget vil for øvrig påpeke at det er et skrikende behov for økte ressurser til forvaltning av norske verneområder. Fylkesordførerens svar Jeg vil berømme representanten Braut for å ha tatt opp en viktig sak. De siste 15 årene er det gjenomført en relativt stor satsing på opprettelse av verneområder Norge. Hvem skal så forvalte disse områdene? Skal det være staten, regionene, kommunene eller en kombinasjon? Nå er dette aktualisert gjennom avslutning av forsøksperioden med lokale forvaltning. I vårt fylke har vi en rekke områder som kvalifiserer for vern og dermed har fått vernestatus. Dette dreier seg mye godt om større verneområder som også til dels strekker seg over flere fylker bla. Dovrefjellområdet, Femundsmarka, Forelhogna, Rotldalen og Sylan. Jeg ser svært positivt på at det er opprettet naturvernområdene i fylket. Det betyr etter mitt syn et kvalitetsstempel for trøndersk natur. Samtidig mener jeg at verneområdene utgjør en merkevare for regionen. Dette er også understreket av fylkestinget i Sør-Trøndelag ved behandling av verneplaner de siste årene. Fylkeskommunen har slik uttrykt en positiv holdning til etablering av verneområder, ( jfr. vedtak i sak 47/06 og 48/06.) Samtdig har fylketinget også poengtert

4 viktigheten av forvaltningsoplegget for områdene. Fylkestinget har også bedt om at det vurderes lokal/regional forvaltning av nye verneområder i fylket. En slik positiv holdning til vern av vår natur undertrekes også av vedtaket i siste fylkesting om mulighetene til kystverneområder. Der gikk fylkestinget inn for at fylkeskommunen samarbeider med med andre aktører for å få utredet etablering av større verneområder langs kysten av nasjonalparklignende karakter. Samtdig er det ikke til å stikke under en stol at vern betyr omfattende og kompliserte prosesser med mange ulike og til dels motsetningsfylte interesser. Hvem skal stå for forvaltningen er et sentral spørsmål. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nå sendt sin innstilling etter forsøksperiodene til Miljøverndepartementet som skal gå videre til Stortinget. DN foreslår primært at ordningen med lokal forvaltning ikke videreføres. DN hevder at uavhengig av hvem som har forvaltningsmyndighet, kreves et sterkt faglig sekretariat. DN anbefaler at dette primært gjennomføres gjennom opprettelse av statlige nasjonalparkforvaltere/ sekretariater i lokalsamfunn nær nasjonalparken. Som sekundær modell anbefales bla. Dovrefjellmodelen med interkommunalt/regional sekreateriat. Jeg forstår dette slik: Det ser ut som den største interessene er knyttet til forvaltningen av de store verneområder som går over flere kommuner og til dels flere fylker. det er svært ulike erfaringer med forsøkene på landsbasis. Kompetanse, kapasitet, prioritet og lokal utmarkspolitikk har vist seg å være avgjørende faktorer for resultatet. DN mener er de største utfordringene er å få til både en mer aktiv og faglig forankret forvaltning og økt lokal medvirkning. Sør-Trøndelag fylkeskommune er med i forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark gjennom Dovrefjellrådet, som altså har fått svært godt skussmål i evalueringen.veldig hyggelig og fortjent (!) at det forsøket vi har vært med på gjennom det brede samarbeidet har fått så god karakter. Dette er først og fremst en regional forvaltningsmodell med åtte kommuner og fire fylker. Det har vært god kompetanse og kontiniutet i sekretariatet. Dette frameheves som en suksessfaktor i evalueringen i tillegg til at verneformålet har vært godt forankra lokalt. Det understrekes også at disse kommunene har hatt en en restriktiv forvaltningspraksis fra før, og dermed ble ikke overgang til vern så stort i praksis. Ut fra erfaringene har jeg forståelse for at DN ikke ønsker automatikk i at alle som har hatt forsøk med lokal forvaltning skal videreføres. Men jeg mener det er feil at samtlige verneområder går tilbake til statlig forvaltning. Jeg mener derfor at ulike erfaringer og forhold tilsier at forvaltning av større verneområder ikke bør låses til en en type forvaltningsmodell. Det bør etter mit syn være muligheter for både statlige og lokale/regionale forvaltningsopplegg ut fra ulike regionale forhold.

5 Jeg er derfor enig i at ordningen med lokal og regional forvaltning bør videreføres og videreutvikles. Siden Dovrefjellmodellen har fått så god evaluering, bør det legges vektpå at denne modellen kan gjøres permanent. Til slutt; Jeg har fått meg fortalt at Sverige bruker 10 ganger mer enn Norge til forvaltning av verneområder og Finland ca fem ganger så mye som oss. Det er riktig nok en bedring på neste års statsbudsjett, men like fullt ligger vi langt tilbake når vi sammenligner oss med våre naboland. Dette må vi gjøre noe med! Fylkesordførerens forslag: Jeg ønsker å støtte interpelledantens forslag til uttalelse med noen justeringer i nest siste avsnitt. Forslag til uttalelse blr da: Uttalelse Fylkestinget i Sør-Trøndelag mener at lokal forvaltning av verneområder må videreføres og viderutvikles. Dette med bakgrunn i erfaringene fra de ulike forvaltningsmodeller for verneområdene som er gjennomført i fylket gjennom de nasjonale forsøkene med lokal medvirkning og forvaltning. Fylkestinget i Sør- Trøndelag beklager at Direktoratet for Naturforvaltning forslår at opplegget med lokal forvaltning ikke skal viderføres. I sitt forslag foreslår DN at forvaltningsmyndigheten primært skal tilbakeført til Staten. Fylkestinget i Sør-Trøndelag henstiller derfor Stortinget om å sørge for at opplegget med lokal forvaltning av verneområdene videreføres og videreutvikles. Bl.a mener Fylkestinget at det bør legges opp til at ordningen med lokal/regional forvaltning av store verneområder bør gjøres permanent etter mønster av Dovrefjellmodellen. Det vises i denne sammenheng til den svært positive evalueringen og vurderingene av Dovrefjellrådet som forvaltningsorgan som er gjort, både av Asplan Viak, NIBR og av DN. Sør-Trøndelag har flere større nasjonalparker som også til dels strekker seg over flere fylker; Dovrefjellområdet, Femundsmarka, Forelhogna, Rotldalen og Skarvan, Sylan og Sankåkjølen. Fylket har også en rekke mindre verneområder. Fylketinget har derfor gått inn for etablering av verneområder, men poengtert at det er viktig at vernevedtakene følges opp av forvaltningsplaner og at det vurderes lokal/regional forvaltning. Fylkestinget vil for øvrig påpeke at det er et skrikende behov for økte ressurser til forvaltning av norske verneområder. Votering: Uttalelsen ble enstemmig vedtatt.