Sj SibboÅrgang67l-seeptembert2015 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

Transkript

1 S Årgang Sjibbolet 67 - september 2015 Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

2 LEDER Stiftelsen Beit Betania Org. Nr Boks 70, 1416 Oppegård Sjibbolet kommer ut fire ganger årlig. Frivillig medlemskap i NPAI Redaktør: Torolf Karlsen Mobil: E-post: toro-kar@online.no Websider: Bestilling og adresseendring Evangeliesalen-Berøa Postboks 179 Sentrum 0102 Oslo. Tel E-post: Redaksjonen Sjibbolet Torolf Karlsen Rolf Svellingen Evelyn Frøyshov Jon Erling Henriksen LU for Israel under PYM Evangeliesalen-Berøa, Oslo Filadelfia, Hamar Betania, Haukanes Betania, Mjøndalen Tabernaklet, Haugesund Filadelfia, Hønefoss Tabernaklet, Skien Filadelfia, Dammen Pinsekirken Elim, Eikenosvåg NPAI i Israel Adriana og Johan Björk POB Mevaseret Ziyyon Israel Tel matsjohanbjork@gmail.com Formgiving og trykk: Centrum Fotosats as, Bergen TIDSLINJEN GJENNOM HISTORIEN Vi er vel alle kjent med begrepet «tidslinja». I alle fall de som bruker Facebook og lignende. Begrepet er lett forståelig. Det kan bety et menneskes tidsløp, fra fødsel til død, slik det er med den enkelte hvor livet begynner ved fødsel og avsluttes ved døden. Da er tidslinjen konkludert. I en større sammenheng kan det betyr et historisk forløp og gjelder folk og nasjoner, ja, hele verden. Først av alt minner begrepet oss om hvor kort livet er. Selv om et menneske blir over hundrede år, er det likevel svært kort sett i evighetens perspektiv. Som den hellige boken sier det: Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik blomstrer han. Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner ham ikke lenger. Sal 103:15-16 NB. Hvor sant er ikke dette! Vi vil finne at begrepet utvider seg dramatisk når vi ser tidslinja i et større perspektiv. For Gud Skaperen har også sin tidslinje. Han står utenfor tiden, fordi Gud er evig og selvoppholdene. Men han har forordnet en tidslinje for alt det skapte. Denne tidslinja ble formet før noe ble skapt og han bestemte verdens (kosmos) og tidsaldrenes utvikling fra begynnelsen til enden. Hebreerbrevets forfatter har forstått dette når han skriver om Sønnen, han som er «innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden». Heb 1:2. Ordet brukt for verden her er aios, som betyr tidsalder eller verden i tid. Så Gud har en tidslinje for verden og den er utgangspunktet for historien fra begynnelse til slutt. Denne tidslinjen ble formet i Sønnen, han vi kjenner som Jesus Kristus, han som også holder verden oppe ved sin krafts ord inntil alt i Guds plan er fullbyrdet. Guds tidslinje gjelder menneskeverden (gresk: oikomene) den beboelige verden, hvor vi alle har vår plass og vårt liv. I denne verden bor det utallige mennesker med forskjellige raser, kulturer, språk og livsvilkår. Krig har herjet menneskeheten siden Kain slo sin bror Abel i hjel. Alt som ondt er har ridd menneskeheten fra fallets første dag og mange spør: Finnes der en Gud og hvis så, hva tenker han om oss? Svaret på disse viktige spørsmål finns bare i boken over alle bøker, Bibelen. I den finner vi Guds åpenbaring til alle mennesker. Svaret er: Ja, Gud har både skapt verden og har en plan med den. Et nytt spørsmål dukker opp: Hvor er jeg på denne tidslinjen? Som kristen har jeg forstått at min plass på Guds tidslinje begynte allerede i evigheten, før han skapte himmelen og jorden. Som apostelen Paulus skriver: For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet Ef 1:4 NB. Tidslinjen har tre avdelinger. Vi kaller det fortid, nåtid og fremtid. Fortiden er hi-storien slik vi delvis kjenner den fra historiebøkene. Nåtiden er dagen i dag og vi kjenner nåtiden fra time til time. Fremtiden derimot er skjult for oss mennesker. Bare Gud kjenner hele tidslinjen og vet hva som ligger i fremtiden. For vi har alle en fremtid, enten vi tror på Gud eller ikke. Så ser det ut til at Guds ord deler menneskeheten i to grupperinger. Det er Israel og hedningefolkene, eller mer forståelig, nasjonene. Israel hadde og har en særstilling hos Gud. Det var det folket Gud utvalgte fra begynnelsen. Et folk som skulle ta imot hans åpenbaring og formidle det til verden. Forsidebilde: Bybilde fra Jerusalem. På vei til Jaffa-porten langs gamlebyens mur. Foto: Torolf Karlsen 2 - Sjibbolet

3 Det var gjennom Israel at verdens frelser Messias skulle komme og skulle forløse hele verden fra Satans makt og bringe frelse og forsoning mellom Gud og menneskeheten. For at dette skulle bli en realitet, ble det satt et punkt på tidslinja som Paulus kaller «tidens fylde». (Gal 4:4) Gud koblet dette tidspunktet til verdenshistorien ved å gi oss profetien om de 70 årsukene i Dan 9:24-29 og tok utgangspunkt for profetien i kong Artaxerxes' tjuende regjeringsår (445 f.kr.). Av disse 70 årsukene står det bare én uke igjen, et tidsrom av sju år som Gud har reservert til et senere tidspunkt like før Jesu annet komme. Det er tydelig at Jesu første komme, markerer paradigmeskiftet mellom det gamle og det nye. Alt forandret seg. Det ble et før og etter Kristus. Før Kristus var lovens tid for Israel, som også sammenfalt med nasjonenes uvitenhet, en tid da de vandret sine egne veier (Gal 14:15). Etter Kristus begynner evangelise-ringen av alle folkeslag i verden. Vi lever fremdeles i denne tidsepoken, kalt nådens tid. Fremtiden ligger fortsatt foran oss, men vi er klar over at denne tidsepoken blir kortere og kortere. Endens tid nærmer seg, da Menneskesønnen kommer slik han har sagt. Ser vi igjen på tidslinja, kan vi slå fast at tiden heretter er kort (1 Kor 7:29). Hva så med Israel, de som fremdeles er Guds eiendomsfolk og fremdeles er elsket for fedrenes skyld? (Rom 11:28) Har de en fremtid? Uten tvil. Så langt vi forstår av Guds ord, har de en strålende fremtid. Men veien dit går gjennom mange prøvelser. Så vil de også nå frem til frelsen og herligheten som Gud har beredt for dem. De skal alle bli frelst som er oppskrevet i boken, sier engelen til Daniel (Dan 12:1). Oppsummering Tar vi en titt på Guds tidslinje bør vi lære av fortiden. At alt det som før er skrevet, er skrevet oss til lærdom. Den bibelske historien lærer oss at Gud har full kontroll og er trofast mot sitt ord. Vi kan derfor regne med at han i nåtiden vil hjelpe alle sine og komme dem til unnsetning som stoler på ham. Den tiden som ligger foran oss, vil bli både utfordrende og spennende, men Jesus vil komme og ta oss til seg. Israel vil bli frelst og tusen år med fred for denne verden vil begynne med Jesu gjenkomst til Oljeberget. Torolf Karlsen Ny bil til arbeidet i Israel Vi er helt avhengig av bil i arbeidet vårt. Den blir brukt til både varetransport og til kjøring av folk. Derfor trenger vi en bil med god plass. Bilen vi nå har er flere år, og vi har allerede hatt store utgifter på den. Siste året har det vært noen helt nødvendige, men dyre reparasjoner. Dette er penger som går fra den samme kasse som brukes til arbeidet ellers. Da vi kjøpte denne bilen, var det mange penger som vi ikke syntes vi hadde råd til. Men Gud minnet noen om å gi noen ekstra kroner til akkurat dette prosjektet. Vi vil derfor være frimodige og spørre om noen har anledning og vil være med å sponse en ny bil til arbeidet? Den er et middel til å utføre de oppgaver Gud har kalt oss til i Israel. Gud velsigne dere alle. Takk igjen for all hjelp og støtte dere gir. Alle gaver kan sendes til: NPAI v/reidun Warud, PB 250, 3054 Krokstadelva Gironr.: Merk din gave: Ny bil Israel Birger U. Håvik Gaver til arbeidet i Israel Du kan gi din gave til Pinsevennenes arbeid i Israel ved å benytte giroblanketten i bladet. Frivillig medlemskap i NPAI med kr. 300,- pr. år kan også sendes på blanketten. Kryss av i riktig rubrikk. Takk for din gave. NPAI Norske Pinsevenners Arbeid i Israel Leder LU Israel Birger Håvik E-post: birger.havik@gmail.com tlf / Reisesekretær NPAI Jon Erling Henriksen Tel E-post: pastorhenriksen@hotmail.com Komiteen for frivillige tjenester - KomFrit Per Nilsen Kåre Warud Alle gaver kan sendes til NPAI v/reidun Warud PB 250, 3054 Krokstadelva Gironr.: NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold: 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender. 3. NPAI støtter ikke opprettelsen av en såkalt palestinsk stat i de selvstyrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet enten det gjelder jøder eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan, og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias. Sjibbolet - 3

4 - Mottoet for NPAI - Jes 40.1 Trøst, trøst mitt folk Fra bruktbutikken rundt påsketider, Noen av kvinnene i aktivitet Jeg heter Ragnhild Elisabeth Hoholm, og er volontør - frivillig arbeider - for NPAI. Dette er min fjerde periode, og har tilsammen vært her i 19 måneder. Første gang var jeg på en dagavdeling på Kfar Shaul, som er et mentalsykehus. De andre gangene har jeg vært sosialvolontør i Mevasseret Zion. Fire dager i uken er jeg med i to forskjellige kvinnegrupper (bestemorsklubb), med ca. 60 kvinner tilsammen. Det er mange forskjellige grunner til at de er der; ensomhet, sorg, ønske om sosialt fellesskap mm. Vi begynner klokken åtte om morgenen og blir møtt med kyss på begge kinnene, noe som er vanlig her. Alle sier «god dag» og «hvordan har du det?» Mens de har fysisk aktivitet, hjelper jeg Ziona, som er lederen, med å dekke bord og lage frokost. Den består i hovedsak av salat, ost, ristet brød, syltetøy og hvis noen har med, tunfisk én gang i uka. Av og til har noen med seg ekstra godsaker for å markere merkedager i familien. Hvis det er noe positivt, f. eks. en fødsel, er det søtsaker, eller minnemarkering, da har de med seg ferske pitabrød eller rundstykker. Etter frokost leser Ziona fra Skriften, og snakker om aktuelle ting som hender i landet. Da kan det bli ganske høylytte ordvekslinger. I den ene klubben leser de også fra en bønnebok, og da tildekker damene hodet. Jeg forstår ikke det som blir sagt, men de sier ofte "amen" høyt. Det er som å være på pinsemøte i gamle dager. En velsignet stund hvor jeg kan be på min måte. Etter frokost er det undervisning i hebraisk. Mange kan ikke lese og skrive hebraisk, og det kan gjøre hverdagen vanskelig. En dag i uka kommer det en aktivitør. Det er populært, og da lager de mye forskjellig. Her viser de stolt fram sine arbeider. De broderer, maler og former. Jeg får da være med å legge til rette og hjelpe og veilede de som ikke greier det selv. En dame sa at jeg hadde Guds velsignelse i mine hender. Det er jo godt Bilder som damene har malt. 4 - Sjibbolet Sabbatsduker som damene i klubben har brodert. Ziona. Lederen for klubbene.

5 å høre. Vi kan ikke vitne med ord, men vi kan vitne med våre hender, og måten vi møter dem på. Ofte setter de i gang og synger mens de driver med dette, og noen kan også danse. Det er morsomt. Søndag var det sommeravslutning. Da stilte de ut mange av arbeidene sine og familiene ble invitert. Det var underholdning og god mat som damene hadde med seg. En dag i uken er jeg assistent for en eldre, blind mann. Jeg følger han til butikken, så han får handle. Det er litt morsomt, for han kan bare fem ord på engelsk, og jeg kan bare noen få ord på hebraisk, men det går veldig fint. Når jeg skal gå, så smiler han og sier "thank you, I love you". Kvinneklubben pâ Castel. Div album, og annet som de har laget. Tre dager i uken sorterer jeg klær på bruktbutikken som kommunen driver for de fattige. I stedet for at de skal få alt gratis kan de gå dit å kjøpe for en billig penge. Det er positivt og gjør noe med selvfølelsen. Som dere ser av bildene, så kommer det inn enorme mengder med klær, og da spesielt ved påsketider når jødene renser husene, og vil gi noe ekstra til de fattige. Nå er det slutten av juli, og vi er nesten kommet til bunns i haugene med klær, men det mangler ikke på tilgang, så det er hele tiden nytt. Det som ikke er bra nok for salg, blir sortert og sendt til Tel Aviv hvor det blir malt opp og laget tepper av til forsvaret. Vi får bare noen få NIS for hver sekk, men det er bra gjenbruk! Det er jo også koselig med alle gjestene som kommer og bor her på Beit Betania, som huset vårt heter. Fint å bli kjent med så mange hyggelige mennesker. Det er som å bo i kollektiv med gjester og volontører. Lærerikt for en voksen dame. I sommer passer jeg hus og hage. Blomster og trær må ha vann når gradestokken i lang tid har vist rundt 30 grader C og det blir nok ikke mindre i august. Det er et stort privilegium å få være i Israel og prøve å være til hjelp og støtte. De er så takknemlige. Mange spør hvorfor vi er her, og hvem som står bak. Da kan vi si det, og at det er mange i Norge som ber for dem og støtter dem. Da blir mange veldig rørt, og sier med tårer i øynene" Gud velsigne deg". De har lite penger  bruke til materiell, sâ det gjelder  finne pâ noe som koster lite. Sauer og en rev av doruller og toalettpapir. Jeg vil anbefale flere til å søke å bli volontør. Det er lærerikt og en stor velsignelse i livet. Ragnhild Hoholm Volontør Mevasseret Ziyyon - juli 2015 Albumer som damene har laget. Sjibbolet - 5

6 Israels rett til å bo i trygghet i sitt eget land Del 1: 7 En klargjøring og presisering Mange av oss observerer at synet på Israel, ut fra Bibelens lære, ikke lenger synes å være allment anerkjent og forstått. Redaksjonskomiteen for Sjibbolet vil derfor klargjøre og presisere det syn som NPAI står for. Dette gjør vi ved å presentere fortløpende artikler skrevet av flere troverdige vitner og Israelkjennere, med utgangspunkt i de syv punktene vi finner på bladets side 3 i høyre kolonne i bladet. Vi håper denne serien vil bidra til at flere får et sterkere standpunkt for Israels sak. Torolf Karlsen, redaktør. Israel er kontrastenes land. For litt over to år siden var vi med familien på stranden i Tel-Aviv. Ved siden av oss lå noen arabiske tenåringer som vi ble kjent med. Det viste seg at de kom fra Ramallah, og hadde tatt turen til Tel-Aviv for å bade. «Så, dere kan komme hit og bade når dere vil? Ja», svarte de, selvfølgelig. «Så, dere kan reise hit og kjenne dere trygge?» De så på meg, med det utrykket en tenåring får når de syns spørsmålet er rart. «Ja, selvfølgelig kan vi det», var svaret. Som arabiske barn fra Ramallah, kunne de altså bevege seg fritt over alt i Israel uten å behøve å føle frykt. Samme uke hadde vi vært på en av våre favorittplasser i gamlebyen i Jerusalem. Det er en åpen plass på taket til den arabiske bydelen. Her tyter ventilasjonsrør opp gjennom taket, og gjennom små luker kan man se folkelivet i det arabiske markedet. Bare et steinkast fra denne plassen ligger gravkirken. Vi bodde i den armenske bydelen i en liten leilighet, og vi pleide å gå dit for å la barna springe rundt og leke. Herfra har man nemlig en fantastisk utsikt over Jerusalems gamleby, samtidig som det som oftest er ganske fritt for turister der. Ettersom vi var der ganske ofte, begynte jeg å legge merke til de som levde i takleilighetene. Ofte så var det en gjeng med arabiske tenåringer der, som hang, slik tenåringer pleier å gjøre. Det bodde flere ortodokse jødiske familier der. Barna fra disse familiene lekte aldri på taket, man så de kun på vei til og fra leiligheten. Og når de var ute, fulgte det alltid en bevæpnet vakt med dem. Det viste seg at huset de bodde i var blitt kjøpt fra en arabisk familie. Derfor var hele dette huset strengt bevoktet til alle døgnets timer. Barna var derfor avhengig av sikkerhetsvakter hele tiden, uansett hvor de var i Israel. Deres forbrytelse; de var fra feil rase og feil religion. Dette illustrerer forskjellen på det livet som en jøde lever, og livet til alle andre på denne jorden. En jøde er truet, og lever i frykt uansett hvor de er på denne kloden. Det fins ikke 6 - Sjibbolet en plass på jorden der man kan garantere at de kan få leve som jøder, praktisere sin tro og tradisjoner, og synlig ha på seg klær som viser for alle at de er jøder. Å være jøde i Sverige, Danmark og Norge har blitt en «risikosport». Det fins tusenvis av mennesker i vår del av verden som er motivert til å drepe en jøde om man får muligheten. Vender man bladet, og ser på araberes behov av sikkerhet, så er det åpenbart at arabere kan leve fritt og i fred i alle deler av Israel. Det står jo ikke en advarsel til arabere, om at de nå lever i livsfare om de vandrer rundt i Israel. Heller tvert imot. De arabiske ungdommene fra Ramallah, dro til Tel-Aviv for å oppleve frihet. For å kunne være sammen, gutter og jenter, uten å bli straffet. For mange år siden bodde vi i Uppsala, i en vakker nybygd bydel. I denne bydelen bodde det også mange arabere fra Gaza og andre deler av Midtøsten. «Vet du hvorfor jødene planter så mange trær i Israel?», spurte en av våre naboer. «Nei,» svarte vår kristne nabo. «Jo, det gjør de fordi de ønsker å leve. For i koranen står det at i de siste tider skal selv steinene rope: det er en jøde bak meg, kom og drep ham. Det er derfor de planter trær, for trærne skal ikke rope.» Dette var for 13 år siden, i dag er mange av bydelene i Norden blitt judenrein. Det vil si, det er blitt farlig for en jøde å være der. Terroren i Danmark, Belgia og Frankrike det siste året, har lært oss alle, at i dag har disse hårreisende ord av hat blitt forvandlet til reelle trusler som mange er villige å utføre. Dette var utenkelig for 15 år siden, i dag har det blitt en nesten selvfølgelig del av Europas samtid. Så, hva handler staten Israel om? Om vi betrakter den helt sekulært, så handler staten om et folks rett til å overleve. Et folks rett til å ha sin kultur. En jødes rett til å være jøde uten å frykte for sitt liv. Det var nemlig sånn, at den gang staten Israel ble grunnlagt, så var det ikke bare på grunn av europeeres sult etter å drepe jøder. Det var like mye en frykt av araberes like målrettede og like dype hat mot jøder. Midtøsten og

7 Europa var nemlig ikke så ulike for år siden. Hatet rådet like sterkt som i Tyskland. Natten mellom 23. og 24. august 1929, skjer det som skulle sette skrekk i alle jøder i Midtøsten. 67 jøder blir massakrert av Hebrons muslimske befolkning. De overlevende flykter og vender ikke tilbake før etter krigen i 1967 som gir Israel kontroll over området igjen. Det skremmende for jødene var at det ikke var fremmede som drepte dem, men deres naboer. De som de hadde delt livet sammen med i generasjoner. Det denne hendelsen lærer oss er at viljen til å fullføre Hitlers ambisjoner var like stor blant arabere i Midtøsten, som den var i den tyske befolkningen. Viljen var der, men ikke makten til å gjøre det. Dette er grunnen til at den nystartede Israelske staten ble like mye bygd opp av flyktende jøder fra Midtøsten som den ble bygd opp av flyktende europeiske jøder. Den viktigste ikke-bibelske grunnen til at jøder bør få beholde retten til Israel og også retten til å definere sine egne grenser og sine egne politiske løsninger, handler om at jøder kjemper ikke først og fremst om en liten bit jord, de kjemper for sin egen overlevelse. Og historien har dessverre vist for oss alle at den eneste garantien de har for å kunne overleve som et folk, er at de har et land og en armé som beskytter dem. I år 624 gir Muhammed befaling om å drepe jødene Abu Afak og Kab ibn al-ashraf. De var noen av hans sterkeste kritikere, og påsto blant annet at han hadde tatt dikt fra andre og kalt det ord fra Gud. Etter disse mordene uttaler Muhammed, «drep alle jøder dere kan få tak i». (Kilde Ibn Ishaq). I 627 skjer det som skaper skrekk blant alle jøder på den arabiske halvøyen, Muhammed slakter ned jødiske menn fra landsbyen Qurayza og tar kvinner og barn med seg som slaver og koner. Om man skal forstå dagens konflikt i Midtøsten, Islamske statens grusomheter, og de tilnærmet umulige forutsetningene som jøder kjemper imot, da må man gå til kilden, det hatet som Muhammed fødte mot alle jøder. Vi må også gå i oss selv, og spørre oss: hvorfor dette intense hatet mot jøder? Hvorfor blir toleranse-elskende sosialister så fulle av hat, når blikket vendes mot Jerusalem? Hva er det i oss, som gjør at selv kristne er villige til å boikotte Israel, villige til å demonstrere mot dem, og ser på Israels venner som ekstremistene? En jødisk rabin i gamlebyen stilte meg det samme spørsmålet: hvorfor hater dere oss? Svaret er egentlig enkelt: jo, fordi, dere er bærere av Guds løfter til oss alle. Hatet mot dere, handler ikke om deres kultur og utseende, det handler om at noe i oss alle kjemper imot Guds løfter om frelse gjennom Abrahams etterkommere. Hatet begynte ikke med Muhammed, det var der helt fra Edens hage. På samme måte som brodermordet i Bibelens første bok, var en kamp mot Guds løfte mot kvinnen, så er dagens hat mot Israel fortsatt en del av djevelens strid mot Guds løfter. Dreper man bæreren av løftet, da utsletter man også løftet. Så lenge en jøde lever, så vil Guds løfte til Abraham om en tallrik slekt til evig tid være opprettholdt. Og her kommer vi til sakens kjerne. Israels rett til landet handler ikke egentlig om mat, klesstil og jødisk liv. Det handler om at Gud gav landet til Abrahams etterkommere til evig tid, fordi han ønsket å frelse oss alle gjennom en av hans etterkommere, jøden Jesus. AKTUELLE BØKER OM ISRAEL & MIDTØSTEN I denne sanne historien får ikke døden det siste ordet. Helt fra Samaa for første gang hørte Herren Jesus kalle henne ut av islam og til tro på Ham, og til hun møtte Ham ansikt til ansikt i Himmelen, er livet hennes preget av Guds overnaturlige kjærlighet og kraft. Kr. 199 Pocket NYHET! Shemitah er det hebraiske ordet for Sabbatsåret. Preger shemitahens mysterium livet ditt, og vil det påvirke fremtiden din? Oppdag den 3000 år gamle profetien med nøkkelen til verdens... og din fremtid! Kr. 228 Pocket «Denne boken kan trygt legges i hendene på 15-åringen og 80-åringen alle vil ha stort utbytte av å fordype seg i denne undervisningen... en skattkiste... Boken er anbefalt! Les den og gi den videre! Takk David!» Rolf Svellingen, Sjibbolet Kr. 228 Pocket BESTSELGER NÅ I 2. OPPLAG! Balansert og tankevekkende, men likevel lett forståelig og hjerte-varmt, får du nytt lys over profetiene og løftene som gjelder nasjonen Israel, og de som støtter eller motarbeider Guds plan for landet og folket. Kr. 228 Pocket BESØK FOR FLERE AKTUELLE BØKER OM ISRAEL! GRATIS FRAKT VED KJØP OVER KR. 249! NPAI støtter Israel i grunnleggende forhold. Kent Andersen (bildet) utdyper i denne artikkelen hvorfor «Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser.» Bøkene kan bestilles hos din bokhandler og i vår nettbutikk (Fraktfri levering ved bestillinger over kr. 249) HERMON Ordretelefon FORLAG Sjibbolet - 7

8 Vi kan stole på Guds løfter Tale av Terje Berg fra konferansen på Gvarv fredag 12. juni 2015 Berg fortalte at han vokste opp i Sarpsborg og ble medlem i Filadelfia som ung. - Jeg ble frelst fjorten år gammel, og Gud la straks ned i mitt hjerte en trang til å lese Bibelen. Jeg satt under rik forkynnelse, både fra forstanderen og tilreisende forkynnere. Det skjedde mye i Midt-Østen også på den tiden - blant annet den såkalte seksdagerskrigen i Like etter hadde vi besøk av forstander Erling Strøm, som var en dyktig forkynner av det profetiske ord. Han skrev også det som ble den første boken i Bokringen: «Israels samling - Jesu gjenkomst». Jeg beundret de gamle pinseforkynnerne, som forkynte det de fikk åpenbart på lønnkammeret. Til og med historielæreren min på gymnaset ga meg en skoletime for å fortelle om det profetiske ord. - Her er krittet, der er tavla - timen er din! sa han og satte seg på min plass. Terje Berg leste fire skriftsteder: Joh 4, 22: «for frelsen kommer fra jødene», Rom 3,2: «Hva fortrinn har da jødene - først og fremst det at Guds ord ble dem betrodd», 2 Kong 13,23: «Han vendte seg til dem (Israel) på grunn av den pakten som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob» og 1 Krøn 16,15-18: Her henvises det også til Abrahamspakten: «Kom i hu hans pakt til evig tid, det ordet han fastsatte for tusen slekter, den pakten han gjorde med Abraham og hans ed til Isak. Han stadfestet pakten som en rett for Jakob, som evig pakt for Israel. Og han sa: Deg vil jeg gi Kana`ans land til arvedel!» Berg kom inn på den økende antisemittismen i vår tid og nevnte de gamle politiske høvdingene Einar Gerhardsen og Haakon Lie, som var ivrige og varme israelsvenner. Noe har skjedd! For ti år siden skrev den kjente forfatteren Jostein Gaarder en artikkel i Aftenposten som rystet den journalistiske grunnvollen i Norge, at han ikke lenger anerkjenner staten Israel! Aldri har Aftenpostens telefonlinjer glødet mer enn etter den famøse, fordømmende artikkelen. Berg nevnte også nordmennenes grusomme behandling av norske jøder under krigen og viste til den såkalte «gasskammerprofetien» i 5 Mos 32, 25 og hvordan denne i detaljer er gått i oppfyllelse. Jesus var jøde! De 120 åndsdøpte på pinsedag var jøder! Frelsen kommer fra jødene! Paulus spør om hvilket fortrinn jødene har. Først og fremst ble Guds ord betrodd dem. Selv etter Golgata og i menighetens tidsalder heter det: «for jøde først, deretter hedningene». Evangeliet kom til oss hedninger gjennom dette folket. Gud gjorde en pakt med jødefolket. Kan vi stole på Gud når han inngår pakt? Det kan vi - Gud er trofast. Hva leste vi her fra kongeboken? Gud var nådig mot 8 - Sjibbolet

9 dette folket, han forbarmet seg over dem. Vi snakker om Abrahamspakten, som Gud bekreftet flere ganger. Han kom igjen i andre, tredje og fjerde generasjon! 1 Mos 12: Her finner vi denne pakten. Pakten oppfylles på to måter: En fysisk oppfyllelse og en åndelig oppfyllelse: Det finnes et fysisk folk, jødefolket, som har et fysisk land, og fører til oppfyllelse av landløftet og Israels spesielle plass i det profetiske ord. Den åndelige oppfyllelse fører fram til Jesus frelseren, gjennom Juda stamme og ble løven av Juda stamme som i endetiden åpner den lukkede boken og bryter seglene. Den åndelige linjen fører til enkeltmenneskets frelse - av jøder og hedninger. At jødefolket har et land i dag, er et mirakel. De var uten land i 70 generasjoner, likevel bevarte Gud dem som ett folk. Noen mener at alle løftene til Israel er overtatt av menigheten - den såkalte erstatningsteologien - men det tror jeg er feil. Vi kan preke «åndelig» om de tørre ben i dalen og dobbeltbekken - men ikke på bekostning av det virkelige - men vi kan bruke det som bilder, som vi tolker åndelig. Dette må ikke settes opp mot hverandre. To linjer går parallelt i paktens velsignelse. Berg viste også til Henrik Wergelands sterke og gripende dikt «Jøden og jødinnen», der jøden Jakob døde med ekteparets datter i sine armer og brukte dette som et bilde på at frelsen kommer fra jødene og at denne må tas imot. Sier vi nei til det som kommer fra jødene, kan vi miste det evige liv. Ja til jødefolket og ja til Jesus må være vårt svar. Hvorfor jager vi de kristne verdiene ut av skole og barnehage? Det må jo gå galt. Landet sliter med dårlige frukter når evangeliet blir forkastet. Gud bekrefter flere ganger at vi kan stole på hans ord. Jesus talte om templets ødeleggelse, og det gikk som han sa. Men han talte også om at jødene skulle få sitt land tilbake. Pakten om landet gjelder til evig tid - tusen slekter er et uttrykk for at løftet er uforanderlig! Gud understreket løftet med ed - for vår skrøpelighets skyld. Vi tviler, men Guds ord står fast ved to uryggelige ting; løfte og ed (Hebr 6). Guds løfte til Abraham ble bekreftet overfor sønnen Isak. Berg viste til undervisningen på gymnaset om Amerika som «The Melting Pot» (smeltedigelen): Etter tre generasjoner var emigrantene blitt amerikanere. I dag snakker vi om franske jøder, russiske jøder, amerikanske jøder osv, men de er jøder. Det foregår en dobbel «innsamlingsaksjon» i Guds rike; Gud samler inn jødefolket til Israel og hedningekristne (og frelste jøder) i denne profetiske tid. Hvem eier landet? De som har skjøtet på eiendommen. Berg brukte et bilde av at han og kona gjorde en jordomseiling og ble borte fra huset i lange tider. En dag oppdaget noen at Bergs hus stod tomt og bare tok seg fore og tok huset, flyttet inn og bosatte seg der. En vakker dag etter lang tid kom ekteparet Berg hjem og finner huset bebodd av fremmede! Hvem er okkupanter? Historieløse mennesker i dag setter saken på hodet og snakker om at Israel har okkupert landet (sin egen eiendom)! Det er viktig å holde fast ved Guds løfter. «Jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene», sa Paulus. Berg viste fram notatboken fra Bibelskolen i Filadelfia, Oslo i 1969 og siterte fra Oddvar Nilsens undervisning, og hvordan Jesus er til stede i alle de profetiske skriftene! Dette må vi holde fast ved. I følge Am 9,14-15 skal Israel ikke mer rykkes opp av sitt land. Gud har plantet det der. Landet er som legemet, som kroppen. Det var som om folket ble inkarnert i sitt fysiske land, og en dag skal dette folket se sin Messias. De døde ben kommer sammen, det rasles i ben. Men når tiden er inne, skal Gud blåse sin Ånd inn i dem, og de skal se sin Messias - den gjennomstungede, den korsfestede og oppstandne. Vi kan stole på Guds løfter! Frivillige til Israel Som dere vet så har NPAI hatt frivillige i Israel i mange år. Det er dette som gjør at vi kan drive arbeidet. Vi betaler reise og forsikring for de som binder seg til minimum tre måneder. De som arbeider på Eitanim og Kfar Shoul får mat på huset. Men de som arbeider innen sosialarbeidet i kommunene må få kostpenger. I dag har vi en situasjon hvor den norske krona er veldig lav i verdi. Dette fører til at Shekel (israelsk valuta) blir veldig dyr. Dette medfører at kostpen-gene må økes betraktelig. Dette ser vi best når det er yngre folk som er nede. Disse har jo ikke noen annen inntekt. Dette får og den konsekvensen at vi ikke har økonomi til å ha så mange frivillige som vi skulle ønske og som det er behov for. Vi har veldig lyst å ha unge mennesker nedover. Derfor har jeg lyst å henstille til menigheter som har unge som reiser om de kunne være med og støtte de i den perio-den de er der nede. Andre muligheter er jo og å betale reisen for disse ungdommene. Vi ser det som en stor verdi at unge mennesker får komme til Israel og oppleve dette. Anbefaler også til de unge som ønsker å reise, ta gjerne kontakt med menigheten din og spør om det er mulig å få noe støtte. Dette vil også gi en velsignelse til menigheten. Gud velsigne dere til å ta kontakt om dere ser at dette er mulig. Birger U. Håvik, leder NPAI Sjibbolet - 9

10 Birger Håvik, leder i NPAI, ønsker alle velkommen Stevnet på Gvarv i juni -var du der? Flagget heises og stevnet 2015 åpnes på Gvarv Gvarv ligger ved den vakre Norsjø og stevnet avholdes på Sagavoll Folkehøyskole. Mange overnatter på skolen, noen camper på området, mens andre benytter hoteller i nærheten. Med andre ord, det er flere valgmuligheter. Programmet på stevnet var variert og innholdsrikt. Det var sang og musikk på alle samlingene. Jon Erling Henriksen og Helge Johannesen, som hadde med seg en ny kar, Jarle Fjeldstad, på bass, fungerte veldig bra sammen. De utgjorde husorkesteret. Ellers var det sang av Svein Harald og Svein Helge Haugland fra Vennesla, Jon Erling Henriksen og Finn Røyne. Stevnet startet torsdag 11. juni, og vår leder Birger Håvik ønsket velkommen. Åpningstalen ble holdt av Terje Tveiten, pastor i Betania Notodden / Zion Fevik, og han var en ny stevnetaler. Hans budskap var om endetiden og de profetiske tider vi lever i. Men som kristne venter vi ikke på dommedag, men på Jesus Kristus og bortrykkelsen. Dessverre leser mange kristne lite i Bibelen, så kunnskapen om endetiden blir liten. Vi ble utfordret til å be om vekkelse i Norge og Skandinavia! Hyggelig prat mellom møtene Terje Berg, forstander i Halden, holder tre bibeltimer av høy klasse Festmiddag 10 - Sjibbolet Velkommen til stevne

11 Det var også andre nye, men kjente, ansikter på plattformen. Hovedtaler under stevnet var Terje Berg, pastor i Salen Halden, som deltok for første gang. Terje er kunnskapsrik, har en fremragende formidlingsevne, er trygg og krydrer undervisningen med humor. Hans tre bibeltimer på CD anbefales! Han er også en habil klassisk musiker, så han gledet oss med stykker på flygelet. På konserten lørdag hadde vi også noen nye utøvere, Ludvik M. Karlsen og familien Brautaset. Døtrene til Hanne og Vidar sang sammen med mor og tante, mens eldste sønn spilte ukulele og far spilte flygel. En sterk og flott konsert med tydelig budskap. Terje Berg spilte klassiske stykker på flygel. Conrad Myrland, leder i Miff Den israelske ambassadøren, Raphael Schutz tolket av Torolf Karlsen Lørdag hadde også mange andre innslag, bl.a. besøk fra Den Israelske Ambassade. Interessant å høre ambassadørens hilsen og hvordan de opplever den norske holdningen til Israel. Besøk fra Israel: ambassadøren, sykehusdirektøren Schneo, stedlig kontakt for arbeidet, David Batut, Torolf Karlsen, Jon Brammer og Birger Håvik Våre bestyrere i Israel, Adriana og Johan Bjørk, fortalte litt om arbeidet, likeledes David Batut og Schneo, direktør på sykehuset i Jerusalem, som hadde med hilsener til oss. Mange fattige familier i Israel sliter med å skaffe skolepenger for barna sine. Vi ønsker å hjelpe disse barna ved Makor HaTikvah, en barne- og ungdomsskole i Jerusalem. Rektor ved skolen, Cookie Schwaeber-Issau, fortalte om skolen, viste bilder og hadde med kort som barna har laget. Lørdagens foredrag ble holdt av Conrad Myrland, leder for MIFF (Med Israel for fred). Temaet var: «Hva kan vi gjøre med det falske bildet av Israel?» Meget aktuelt og interessant. Han gjør en kjempejobb ved å tale Israels sak i det offentlige rom. Han er modig og veltalende. Det var også festmiddag, kaffe og kaker, og med så variert innslag, ble det virkelig en festdag. For noen ble den kanskje noe langdryg! Stevnet ble avsluttet med nattverdsmøte søndag formiddag, der Jon Erling Henriksen talte og forrettet. En verdig og fin avslutning på stevnet. Stevnet var variert og var vel verdt å delta på. Jeg anbefaler deg å bli med på neste års stevne, juni, så reserver allerede nå plass i kalenderen. Tekst: Evelyn Frøyshov Foto: Magne Haugen Svein H og Svein H. Haugland Stevnedeltagere møtes Utvendig salve kan være godt etter mye av den innvendige salvelsen. Eris Lie gir råd og veiledning Brautaset junior på ukulele Cookie, rektor på Makor HaTikvah Evelyn Frøyshov Flere bilder fra stevnet på neste side Sjibbolet - 11

12 BILDER FRA STEVNET PÅ GVARV Stevnet avsluttes ved Herrens bord, forrettet av Terje Berg, Birger Håvik og Jon Erling Henriksen Jon Erling Henriksen intervjuer Ludvik M. Karlsen Konsert med fam. Brautaset Helge Johannessen, stevnets kapellmester Ludvik M. Karlsen Deltagere i hyggelig prat Adriana med egen sang 12 - Sjibbolet Lydteknikker Kjetil i aksjon. Uten lyd, intet stevne! Jarle Fjeldstad, Brautaset junior, Ludvik M. Karlsen

13 En ekstrem overdekning av Israels kriger, uten at krigføringen sammenlignes med kriger i andre land, skaper et falskt inntrykk av en grusom jødisk stat. Et falskt bilde av Israel har festet seg i store deler av befolkningen. Det beste beviset kom i en rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Deltakerne ble presentert for påstanden: «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig.» Ni prosent svarte at det stemmer helt, 29 prosent at det stemmer nokså godt. 29 prosent mente det var umulig å svare. Kun 12 prosent kunne slå fast at det stemmer ikke i det hele tatt, 21 prosent svarte at det stemmer nokså dårlig. En sammenligning Er sammenligningen med Holocaust rettferdig? La oss stoppe opp et øyeblikk og tenke over hva parallellen faktisk innebærer. I de land som nazistene kontrollerte ble to tredeler av den jødiske befolkningen utryddet i et industrielt massemord i løpet av noen få år. Den palestinske befolkningen har økt med minst åtte ganger de siste hundre år, til tross for stor utflytting. Forventet levealder for palestinerne under israelsk kontroll har økt fra 54 år i 1970 til over 73 år. Til tross for alt Israel med rette og urette anklages for å ha gjort, ligger palestinerne på nivå med Egypt (113. og 114. plass) på FNs Human Development Index. De har bedre levekår enn indonesiere, marokkanere, indere og folk i 70 andre land. Israelske konflikter overdekkes HL-målingen avslører altså en skrikende kunnskapsløshet. I mediene ser vi særlig tre teknikker brukt som har resultert i et falskt bilde av Israel. 1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv. Derfor sitter vi igjen med et falskt bilde av Israel De siste 28 år er omlag ti tusen palestinere, stridende og sivile, drept av israelske sikkerhetsstyrker. Det tilsvarer ca. en person i døgnet. Etter andre verdenskrig er antall muslimer drept i væpnet konflikt over 450 per døgn (ca. 11 millioner). Tenk etter hvor mye sendetid den ene palestineren har fått, sam-menlignet med de 449 andre muslimene. 2. Israels krigføring blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring. Under Gaza-krigen i 2009 var det lynsjestemning mot norske jøder og Israel-venner i Oslo, i stor grad fordi Israels krigføring ble framstilt som grusomt brutal. Faktum er at Israel fulgte reglene for krigføring «godt over gjennomsnittlig» i forhold til hva som er vanlig ellers i verden. Det er vurderingen til seniorforsker Cecilie Hellestveit, en av de fremste ekspertene i Norge på krigens folkerett. Dette synspunktet kom overhodet ikke fram i norske medier. Andelen sivile tap var lavere enn Vestens kriger, inkludert den Norge var med på i Afghanistan. 3. Palestinske flyktninger blir nevnt utstanselig. Men jødiske flyktninger fra arabiske land siden 1940-tallet blir så godt som aldri nevnt, selv om de var flere enn de palestinske. Det var en befolkningsutveksling. Til tross for det ekstreme fokuset på palestinske flyktninger og deres krav, hører vi aldri at disse blir behandlet helt annerledes enn andre flyktninger. Rettferdig dekning I HL-rapporten sier 39 prosent at Israels handlinger påvirker deres holdning til jøder generelt. Medienes dekning forsterker og legitimerer fordommer og hat, ikke bare mot Israel, men også mot jøder. Den beste måten å bekjempe jødehat på er dermed å dekke Israel slik man dekker andre land. Norske politikere og journalister som ønsker å bekjempe antisemittisme har ingen troverdighet dersom de ikke samtidig arbeider for en rettferdig mediedekning. Conrad Myrland Daglig leder Med Israel for fred Israel-møte Velkommen til Klippen Bremnes Bømlo 4. oktober kl 1900 Kom og hør reisesekretær i NPAI Jon Erling Henriksen Sjibbolet - 13

14 BORTRYKKELSEN - en ny lære? Når vi leser i Bibelen om de siste ting, forstår vi at det er utallige mennesker i menigheter over hele verden som ikke er rede når Jesus kommer for å hente bruden. La oss derfor være våkne og edru slik at den dagen ikke kommer uventet over oss som en snare, skriver siviløkonom Ingolf K. Ones, Nordhordland i denne artikkelen. G uds store hemmelighet var Jesus Kristus. Jesu Kristi store hemmelighet var menigheten. I Matteus evangelium 16:18 sier Jesus at han vil bygge sin menighet på klippen som er Kristus. Dette var apostelen Peter fullstendig klar over. Se 1 Peter 2:4-6. Dette skjedde på Pinsefestens dag i Jerusalem. Menighetens tid, nådens tidshusholdning, er tiden mellom profeten Daniels 69. og 70. åruke. Den 70. åruke er vredens tid som vil vare i 7 år. Hvorfor kommer denne vredens tid over jorden? Bibelforskere opererer med 7 tidshusholdninger. De tidshusholdningene som er ferdige, ble avsluttet med dom fordi synden var himmelropende, og de som står igjen, nådens tidshusholdning nr. 6 og Det tusenårige fredsriket nr. 7, vil også bli avsluttet ved dom. Verden modnes til dom i våre dager. Fra 1950-årene og til i dag har det gått med rasende fart. Paulus skriver i 2 Tess 2:3 La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet (frafallet fra troen) komme, og syndens menneske bli åpenbart, fortapelsens sønn. Jesus sier i Lukas 18:8: Men når Menneskesønnen kommer, mon Han da vil finne troen på jorden? Det er altså et faktum at frafallet fra troen allerede er ganske omfattende. Jesus forutså utviklingen og apostelen Paulus har skrevet meget klart om frafallet som gjør seg mer og mer gjeldende. Jesus ba om enhet blant kristne. En enhet som måtte være slik enheten er mellom Gud og Ham selv for at verden Israel-møte Velkommen til Frelsesarmeen Bryne 22. september kl 1900 Kom og hør reisesekretær i NPAI Jon Erling Henriksen 14 - Sjibbolet skal tro. Dette kan vi kalle guddommelig, bibelsk enhet. Denne form for enhet finnes ikke i dag. Den eksisterte bare en kort tid i den første menigheten i Jerusalem, hvor de troende holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Apg 2:42. Skal menigheten være på jorden i vredens tid? Jesus sier i sin avskjedstale til disiplene i Joh 14:2 og 3: I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg har gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Paulus skriver i Rom 3:28: For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. I Rom 5:9: Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden. Videre i 1 Tess 1:10: og vente på Hans Sønn fra himlene - Ham som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer. Og i 1 Tess 5:9: For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Åp 3:10: Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time, som vil komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. Denne prøvelsens time eller vreden er profeten Daniels 70. åruke som skal vare i 7 år. Disse bibelversene taler helt tydelig om at Menigheten skal bortrykkes før vreden (trengselen) kommer over jorden. 1 Tess 4:16 forteller oss med klare ord hvordan dette skal skje: For Herren selv skal komme ned fra him-melen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i, skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. I Johannes Åpenbaring kan vi lese om de 24 eldste som befinner seg på 24 troner rundt Guds trone ved begynnelsen av trengselen. Disse eldste er representanter for de bortrykkede slik det fremgår av sangen: Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Åp 4:4 og 5:9 og 10. Vreden eller trengselen - når begynner den? Bibelen forteller oss at det er noe som holder igjen. Vreden, som omtales i Åpenbaringsboken, kan ikke begynne før det som holder igjen, er fjernet fra jorden. Ved å studere Bibelen, finner vi at menigheten må tas bort fra jorden før syndens menneske (Antikrist) kan stå frem. Guds folk har nemlig, som vi har sett ovenfor, fått løfte om å bli frelst fra vreden. Vi finner tilsvarende eksempler i GT. Noah, hans sønner og deres koner måtte gå inn i Arken og Gud måtte lukke døren, før Gud kunne sende vannflommen over jorden. Gud kunne heller ikke la dommen falle over Sodoma og Gomorra før Lot og hans familie var kommet i sikkerhet. Vi kan derfor slå fast at menigheten må hentes hjem til Himmelen ved bortrykkelsen før vreden (trengselen) bryter løs. Det er imidlertid nødvendig å gjøre oppmerksom på at det ikke er selvsagt at hvert eneste medlem i menighetene blir rykket opp. Vi må nemlig være rede slik Jesus advarer oss om! Det er ikke alle som er enige i det som er anført ovenfor. Det er nemlig tre opp-

15 fatninger med hensyn til når Jesu gjenkomst vil skje: 1. Jesus kommer før trengselen 2. Jesus kommer midt i uken (Daniels 70. åruke) 3. Jesus kommer etter trengselen Mange får problemer med tolkningen av Skriften, fordi de ikke er klar over at Jesu komme er delt i to avdelinger: Hans komme som brudgom før trengselen og Hans komme som Konge etter trengselen. Mange er heller ikke klar over forskjellen på uttrykkene Kristi dag og Herrens dag. Kristi dag gjelder menigheten og det som skjer før trengselen og Herrens dag gjelder Jesu komme som Konge og opprettelsen av Det tusenårige fredsrike i forbindelse med avslutningen av trengselen. Den som har dette klart for seg, vil ikke få problemer med å forstå den kronologiske rekkefølgen av det som heretter skal skje. Hvem blir med når Jesus kommer for å hente bruden (menigheten)? Paulus skriver i Rom 3:24 at mennesket blir rettferdiggjort uforskyldt av Hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus og videre i Rom 3:28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort av tro, uten lovgjerninger og så i Rom 5:1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om Gal 5:5. Troen er altså en absolutt nødvendig forutsetning for å tekkes Gud, men det er ikke nok bare å være en bekjennende kristen. Det er også et livsspørsmål. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med Ham i herlighet, Kol 3:4 og 1 Joh 5:12 Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Men den time kommer og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Joh 4:23. Vi kan si at rettferdiggjørelsen er bortrykkelsens grunnlag, og at vi, i tillegg, må ha et godt livssamfunn med vår Frelser og Herre. Dette står sentralt i Skriften og må derfor stå sentralt i forkynnelsen av evangeliet. Vi lever, som allerede nevnt, i en alvorlig frafallstid. Det er frafall fra troen i kristenheten som blir mer og mer markant og alvorlig. Verden modnes for dom i et stadig raskere tempo. Det er derfor viktig at vi som ønsker å bli hentet hjem til himmelen i bortrykkelsen, er våkne og edru i denne tiden og at vi holder fast på Guds og Jesu løfter i evangeliet. Den store trengsel - vredens tid Så snart menigheten er hentet hjem til himmelen ved bortrykkelsen, trer Antikrist frem. Han skal regjere i 7 år. I Bibelen finner vi tre store profetier om Antikrist, i profeten Daniel 7, i 2 Tess 2 og i Åp 13. Denne personen som stiger opp av folkehavet, blir beskrevet som Jesu Kristi store motstander, et overmenneske, et djevelbesatt geni, som er djevelens utvalgte redskap for å prøve å rette et knusende slag mot Den evige konge, Den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, vår Herre Jesus Kristus og Den hellige Ånd, og mot Guds utvalgte folk, jødene. I den første halvdel av trengselstiden, i 3 ½ år, vil han være opptatt av å skaffe seg et solid fotfeste og oppslutning fra folkemassene. Han har tilsynelatende liten tid på seg og allierer seg med verdenskirken som i Johannes Åpenbaring blir kalt Den store skjøgen. Antikrist inngår også en avtale med jødene. Det regnes med at dette gjelder en forsvarsog handelsavtale, fordi det står at når Gog går mot Israel, kommer han til et folk som bor uten murer, og som verken har bom eller porter. Midt i 7-årsperioden skjer det at Antikrist setter seg i Templet. Han utgir seg for å være Gud og forlanger tilbedelse. Det ser ut for at han ikke er fornøyd med oppslutningen av tilbedelse og han går derfor til det skritt å innføre dyrets merke for å tvinge hvert menneske til å delta i tilbedelsen. Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Åp 13:16 og 17. Den som ikke vil tilbe dyret, Antikrist, og heller ikke ta dyrets merke på hånden eller på pannen, må regne med å bli drept. Bibelen forteller oss at det: Er en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, Han som sitter på tronen, og Lammet. Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Åp 7:9,10 og 14. Når vi leser i Bibelen om de siste ting, forstår vi at det er utallige mennesker i menigheter over hele verden som ikke er rede når Jesus kommer for å hente bruden. De som lever under trengselstiden og vil til Himmelen, må regne med å lide martyrdøden. La oss derfor være våkne og edru slik at den dagen ikke kommer uventet over oss som en snare. Lukas 21:34. Kjente, dyktige bibelforskere plasserer to store og meget omfattende kriger i trengselstiden, Gogkrigen i første del av trengselstiden og Harmageddonslaget i siste halvdel av trengselstiden. Når Gogkrigen finner sted, er Israel og Antikrist allierte, men etter denne krigen blir det et avgjort brudd mellom dem. Det er et visst opphold mellom de to krigene, fordi det står skrevet at Gog vil få sitt gravsted i Israel. Israels hus skal holde på med å begrave gog-krigerne i Goghopens dal i hele sju måneder. Esek 39: Trengselstiden blir en forferdelig dommens tid over jorden med en nedslakting av mennesker uten sidestykke i historien. Vi kan lese om dette i Jesaja 24:1-6, Sakarias 13:8 og Åpenbaringen 16: Israel blir omtalt som en slagmark med strømmer av blod. I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler bli utryddet og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart. Jesus sier om denne tiden at dersom Herren ikke forkortet de dager, ble intet kjød frelst. Markus 13:20. Trengselstiden er også en dommens tid over skjøgen, det falske religionssystem, de frafalne kirker som søker sammen under enhetens fane. Alle kirker og trosretninger legger noe helt annet i ordet enhet enn det Jesus gjorde. Derfor er dette blitt et forførelsens redskap som går sin seiersgang over verden med et frafall fra troen av dimensjoner. Når Harmageddonslaget raser på sitt verste, kommer Jesus igjen til Oljeberget. Da skal de se menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. Lukas 21:27. Dyret, Antikrist, og den falske profet blir grepet og kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De andre blir drept med sverdet som går ut fra Hans munn og djevelen blir bundet i avgrunnen for tusen år. Jesus oppretter Det tusenårige fredsrike som skal bli evangelisert av jødene til et vitnesbyrd for alle folkeslag og så skal enden komme! i samsvar med Matt 24:14. Ingolf K. Ones Sjibbolet - 15

16 Domen hvor Jesu himmelfart fant sted Jesu himmelfarts-kapell er et hellig sted på Oljeberget i det som kalles At-Tur distrikt i Jerusalem. Kapellet var fra først av en kristen kirke med et kloster som deretter ble en islamsk moské. Domen vi ser på bildet er lokalisert til stedet hvor de trofaste mener at Jesu himmelfart fant sted førti dager etter sin oppstandelse. Inne i domen finns en stein hvor man kan se et avtrykk av Jesu siste fotefar på jorden. Historien bak Straks etter Jesu død og oppstandelse, begynte de første kristne å samles i hemmelighet for å minnes hans himmelfart ved en liten grotte på Oljeberget. Keiser Konstantin den store utstedte et dekret hvor han ga frihet for alle kristne i Romerriket, til å praktisere sin tro uhindret. Dette skjedde i år 313 og gjorde det mulig for alle kristne i riket å tilbe uten frykt for represalier. På den tiden da pilgrimen Egeria gjorde sin reise til Jerusalem i år 384, hadde stedet for kristne samlinger blitt flyttet til det nåværende stedet, et stykke opp og bort fra grotten hvor de kristne hadde samlet seg før. Den hellige Helena, mor til Konstantin, besøkte det hellige land på en pilegrimsreise i tiden mellom 326 og 328. I løpet av denne reisen identifiserte hun to steder på Oljeberget som sto i relasjon til Jesu liv. Det første var stedet for hans himmelfart og en grotte i nærheten hvor Herren lærte sine disipler å be Fader Vår. Da hun kom tilbake til Rom bestemte hun at det skulle bygges to helligdommer på disse stedene. Rekonstruksjon Etter at domen og andre bygninger i forbindelse med denne hadde forfalt, ble domen restaurert sent i det 7. år-hundre. Den franske biskop og pilgrim Arculf refererte til sin reise til Jerusalem omkring år 680 og beskrev denne kirken som en rund bygning med åpning til himmelen og med tre søyler hvor gjennom man kunne komme inn fra sør. Åtte lamper lyste klart gjennom natten og lysskjæret kunne sees fra Jerusalem. Inne i kirken var det et avtrykk av Jesu fot som tydelig kunne sees. Denne rekonstruerte kirken ble til sist ødelagt men ble gjenoppbygget under korsfarertiden i det 12. århundre. Denne kirken ble endelig ødelagt av Salah-ad-Din. Han lot være en 12x12 meter åttekantet mur bygget rundt en liten bygning i sentrum på om lag 3x3 meter som ble kalt «martyriet». Det er denne bygningen som man kan se den dag i dag. Nåværende struktur - domen Etter Jerusalems fall i 1187 ble kirken på stedet med klosteret forlatt og den kristne menigheten flyttet til Akko ved Middelhavet. På denne tiden etablerte Salah ad-din hele Oljeberget til et «waqf» eller et muslimsk råd ledet av to sjeiker ved navn al-salih Wali al-din og Abu Hasan al-hakari. Denne donasjonen ble registrert i et dokument datert 20. oktober Det førte til at kirken ble omgjort til en moské og en bønnenisje installert i den (vendt mot Mekka). Fordi de fleste som besøkte stedet var kristne pilgrimer, bestemte Salad-Din at det skulle bygges en andre moské et lite stykke derfra slik at de kristne kunne tilbe i hovedkirken (domen). Denne moskéen er fremdeles tilgjengelig den dag i dag. Vi skal være klar over at det er i hovedsak muslimene som har tatt vare på dette stedet og domene der. Ikke så rart, da islam også tror at Jesus fôr opp til himmelen selv om de fornekter hans død på korset. Vi forstår at dette stedet og denne domen har en interessant historie. Det er sannsynlig at Jesu død og gravferd også befinner seg på Oljeberget, ikke langt fra dette stedet. Israel-møte Velkommen til Frelsesarmeen Sandnes 16. oktober kl 1900 Kom og hør reisesekretær i NPAI Jon Erling Henriksen Torolf Karlsen 16 - Sjibbolet

17 Jødiske arabere, arabiske jøder eller israelske arabere Virker overskriften merkelig? Eller finns der araber som egentlig er jøder? Det settes pris på at opp imot 85 prosent av de arabere som lever i det vi kaller det egentlige Israel (stor-israel) har jødisk slekt. De fleste ønsker å leve ut sin jødiske identitet men er skremt til taushet og taler derfor ikke om sitt opphav. Disse finns blant dem som vi til daglig kaller palestinere. I vår søken etter de ti tapte stammene i India og Afghanistan, synes vi å ha glemt å se etter etterkommere i vår egen bakgård. Dette sies i en filmsnutt på YouTube som forteller om de anstrenginger som hig-tech pioneren Tzvi MiSinai begynte på for å finne de jødiske røttene blant Israels fiender, for å kunne informere dem om deres jødiske arv. MiSinai har brukt omkring en halv million Shekel i sin forskning omkring dette emnet. Han har besøkt farlige steder inne på den palestinske selvstyremyndighetens område og fått høre hvordan arabere har fortalt hvordan man minnes at man fulgte jødisk skikk og bruk. Med seg hadde MiSinai litteratur som han delte ut til både jøder og arabere. En araber forteller hvordan hans far på dødsleiet fortalte hemmeligheten om at deres slekt var jøder. En annen viste baksiden av en kabbalistisk fortelling som hang på veggen, skrevet av rabbi Abuchatzeira, hvordan det var kjent at deres familie hadde jødiske røtter flere generasjoner tilbake i tid. Mens han fortalte viklet han noe som så ut som et gammelt bønneband (tefilim) rundt armen og sa: «Min far brukte gjøre slik og slik og så sa han at om noen ble syk i familien eller fikk noe annet problem, skulle man gjøre det på samme måten. Jødene som ikke reiste Det er allment akseptert at de fleste jødene forlot landet i 135 e. Kr. etter at Bar Kochba opprøret hadde blitt slått ned av romerne. Men det var også mange jøder som forble i landet og mange av deres etterkommere er fremdeles der, men etter at de ble tvunget til å konvertere til islam. Det viser seg at en stor del av araberne i Israel er etterkommere av disse som gjennom årene har blitt tvangskonvertert til islam, sier rabbi Dov Stein som er leder for Sanhedrinets rabbinske råd. Det finns studier som viser at kanskje opp imot 85 prosent av de arabere som bor i Israel er etterkommere av jøder, noen sier at tallet er lavere. Ben-Gurion holdt på med dette Disse påstandene er ikke nye. Tidligere Sionist-ledere som David Ben-Gurion og Yitzchak Ben-Tzvi skrev om dette i en bok for 100 år siden. Om vi undersøker bakgrunnen til Felahim, palestinerne, så råder det ingen tvil om at det er meget jødisk blod som flyter gjennom deres årer. Forfatterne mener at disse jødene elsket sitt land så dypt at de var villige til å oppgi sin religion bare for å kunne bo i landet. Bakgrunnen til denne oppfatningen er et påbud som kom gjennom kalifen el-hakim år 1012 e. Kr. da han befalte at alle ikke-muslimer måtte enten konvertere til islam eller straks forlate landet. Man tror at 90 prosent av jødene valgte å konvertere for å kunne fortsatt bo i landet. Man håpte at en likevel kunne praktisere sin jødiske tro i all hemmelighet. Denne loven ble opphevet 32 år senere, men omlag 75 prosent av de konverterte forble i sin nye religion. Tzvi MiSinai fortsetter å overbevise arabere i Judea og Samaria at de høyst sannsynlig har jødiske opphav. I filmen kan man se når han går gjennom kontrollposten ved Gush Etzion og deler ut traktater til israelske soldater og arabere - slik at du skal forstå hvem det er som kontrollerer og til de arabere som venter på å bli kontrollert - for at dere skal vite hvem de fleste av dere egentlig er. En araber spurte ham: «Er du fra Fredsbevegelsen?» Jovisst, jovisst, fred, slik at vi kan leve sammen som én nasjon. De jødiske Sawarka-beduinene Et sted hvor MiSinai har funnet svært sterke bånd til de jødiske røttene, er i den beduinstammen som kalles Swarka. De utgjør mellom 3000 til 4000 beduiner som lever i Sinai og Negev-områdene. Vi er helt gjennom jødiske, sier en av stammelederne på perfekt hebraisk. Med ansiktet skjult fremfor kamera sier han: Vi hadde ikke noe annet valg enn å konvertere, det skjedde for århundrer siden... Jeg minnes hvordan min mor og mormor ikke fikk tenne bål på Sabbaten og at vi hadde et spesielt renselsesbad... I en beduin-by øst for Hebron, forteller andre hvordan de brente litt surdeig (tydeligvis en tradisjon etter Bibelens lov om å spare en liten del surdeig etter å ha bakt brød) og man hadde som tradisjon å tenne gravlys, selv det å rive sine klær i stykker og sitte sørgende i sju dager og ikke tre dager, slik muslimer praktiserer. Selv i dag utfører disse rituell omskjærelse sju dager etter fødselen. I en del arabiske hjem har man noe som minner om den jødiske Mezuza med en type skriftrull innsatt i en del av dem. I en annen by straks sør for Hebron, forteller Muhammad Amsalem - en etterkommer til de jødene som i sin tid ble fordrevet fra Spania, til journalisten Aharan Granot fra magasinet Mishpacha at alle i byen vet at han og hele hans slekt er jøder. Fortsetter side 19 Dan Johanson Sjibbolet - 17

18 Israels utgang fra Egypt 8 Den 8. plagen Gresshoppeplagen Skriftstedet denne gang finner vi i 2 Mos kap. 10:1-20. Det fortelles at man kunne oppleve gresshoppesvermer kom flommende inn over Egypt både fra sør og vest, men også fra Arabia i øst, slik som flere fortolkere sier. Når svermene var av det store slaget kommer, stemmer det godt slik som det er beskrevet i vers 15 - landet ble mørkt. De kommer som store skyer og dekker bokstavelig talt jorden der de slår seg ned. Denne landeplagen skjedde ganske hyppig i Egypt, og det var noe en hadde stor frykt for. Det var jo ensbetydende med at man fikk ødelagt avlingen, maten en skulle leve av. 1) Beretningen denne gang innledes med ordene: "Herren sa til Moses: Gå til farao, for det er jeg som har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, for at jeg kan gjøre disse mine tegn midt iblant dem, og for at du skal fortelle din sønn og din sønnesønn hvor strengt jeg handlet mot egypterne og om de tegnene jeg gjorde iblant dem, så dere skal kjenne at jeg er Herren." Vi skal merke oss to viktige oppgaver som Gud Herren handler etter i disse to vers: a. Herren behandler farao med en hensikt: "for at jeg kan gjøre disse mine tegn midt iblant dem". b. Hebreernes etterslekt skal få lærdom av dette. Tar vi oss tid til å se nærmere på dette, finner vi at Herren, også her, ønsker å vise hvem som er den bestemmende kraft. Med utgangspunkt i egypternes egen gudelære, manipulerer han deres guder og styrer endog innsekts-koloniene for å vise hvem som er den suverene. Og hvem som er hans folk. For alltid gjøres det forskjell på egypterne og hebreerne. Det er forresten et prinsipp gjennom hele Skriften - Herren gjør forskjell på sine folk og fiendens tilhengere - da betraktet i de store profetiske linjer. Så legger vi videre merke til at hebreernes Gud er nøye med at den generasjon som er gjenstand for hans undergjørende makt, får et ansvar - nemlig å fortelle den oppvoksende slekt og de videre slektsledd hva som skjedde. Dette bekrefter den sannhet som Paulus minner menigheten i Rom: "Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir." (Rom.15:4) 2) Den beskjed som Moses uttrykte til farao var klar: "Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg?" Gang på gang hadde farao vært gjenstridig og ikke latt seg ydmyke. Og vi forstår at Herrens tålmodighet begynte å ebbe ut. Herren tretter ikke i det uendelige. Det ble truet med en konsekvens - "For dersom du nekter å la mitt folk fare, da vil jeg i morgen la gresshopper komme over ditt land." (v.4) Dette må sees som et prinsipp når det gjelder følgene av ulydighet mot Gud. Og Herren har ikke forandret seg i sitt vesen hva som angår reaksjon overfor den som måtte være stolt. La oss minne hverandre på ordene i Ord 3:34, Jak 4:6, 1 Pet 5:5 - Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Så møter vi et konkret, dommens budskap, hvor Herren forteller farao at han vil ta i bruk gresshoppene og skape et voldsomt kaos og ødeleggelse i egyptens land. Videre merker vi oss at faraos tjenere kommer inn i bilde som en reaksjon på budskapet fra Herren. Jeg er nok av den oppfatning at plagens art provoserte dem, fordi det berørte deres tro på en mektig gud som de kalte for Set. Historien om denne er ganske lang. Men et hovedanliggende her vil jeg nevne, og som har en viss form for relevans til vårt tema. Det sies at det oppstod en konflikt mellom Set og Osiris. I den konflikten som oppstod, tar Set og deler Osiris i mange biter for så å fordele disse rundt hele Egypt. Isis leter ham opp og setter delene sammen igjen, for så å gifte seg med ham etter at han har blitt konge av underverden. Senere får Osiris og Isis en sønn som ble kalt for Horus. Denne vokser opp og hevner mordet på sin far ved å slå Set i hjel og deretter overtar tronen. Sets videre skjebne blir en fordrevet tilværelse i Sahara, ørkenen vest for Egypt. Vi ser en del fellestrekk mellom Froskeplagen og myten om Osiris. Osiris ble delt og spredt omkring. Froskene fantes over alt. Beretningen sier: Gresshoppene kom inn over landet Egypt og slo seg ned i hele Egypt i store mengder. Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme noen slik mer. De dekket hele landet, så landet ble mørkt. (2 Mos10:14-15a) For folket var det nærliggende å tro at det var Set som nå hadde delt opp Osiris i biter og delt han rundt i hele landet. Jeg spør da: Hvilke tanker kunne faraos trollmenn og rådmenn gjøre seg når dette oppstod - frosker over alt? Dersom de koblet dette sammen med nevnte mytologiske historie måtte de blitt aldeles forundret. For her ble det materialisert som frosk! Det var budskap direkte fra Nilen. Paddene levde der og i vannet som stammet fra denne. Var virkelig guden deres på parti med Moses og Aron? Her hadde Moses og Aron kontroll over deres guder, og selv hadde de mistet styringen. Bak det hele står hebreernes Gud med kontrollen. Han hadde utrustet sine tjenere med autoritet over åndeverdenen. De visste at deres Gud kunne styre Egyptens mytologiske verden å anvende åndskreftene som stod bak, slik han ville Sjibbolet

19 3) Det var ikke likegyldig med hvem som skulle dra ut av Egypt. Moses konkretiserte overfor farao følgende: «Med våre unge og våre gamle vil vi fare, med våre sønner og våre døtre, og vi vil ha med både vårt småfe og vårt storfe, for vi skal holde høytid for Herren. (kap.10:9) Dette gjentas i den neste plagen som Herren sender - da sier Moses til farao på hans innvending mot at alt som tilhørte hebreerne skulle være med: Du må også la oss ha slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud. Også buskapen vår må være med oss. Ikke en klov må bli igjen. For det er det vi må ta av, når vi skal tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit. (10:25-26). Farao ville forhindre hel overgivelse til Herren. Men Moses så nødvendigheten av hele folket og deres eiendeler skulle tilhøre Herren og tjene ham. Med tanke på hva Paulus minner romerne om i Romerbrevet 15:4 - er dette også en lærdom for oss i dag - "egypten" skal Herrens folk være helt og fullt løst fra! 4) Herren styrte vinden, og brukte denne som sitt redskap til å realisere sin vilje. På norsk er det oversatt med «vest». Det sies at på hebraisk er det det samme ord for hav. Skriften sier: Og Herren vendte vinden, så det ble en meget sterk vestavind ( havet ). Den vindretningen som er beskrevet her kan altså forstås som en havvind fra nordvest som blåste gresshoppene i nordøstlig retning ut i Rødehavet. De gamle historikere kunne fortelle lignende ting. Plinius har nevnt gresshoppesvermer som i skarevis løftes opp, føres bort av vinden og faller ned i hav eller innsjøer (J. P. Lange). Men som det står nevnt: "Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme noen slik mer." (1 Mos 10:14) Det forteller meg riktigheten i detaljbeskrivelsen til J. P. Lange - det er bare "lignende ting" som har skjedd i ettertid. 5) Faraos omvendelse. Skriften forteller oss avslutningsvis: "Da sendte farao i hast bud etter Moses og Aron. Han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud, og mot dere. Men tilgi meg nå min synd denne ene gangen, og be til Herren deres Gud at han må ta fra meg denne død!" (v.16-20). Bakgrunnen for faraos "omvendelse" er at han var blitt trengt i et hjørne. Alle egyptens guder måtte kapitulere for hebreernes gud. Farao selv, som ble sett på som en gud, måtte også gi slipp på sin innstilling. "I sådanne stunder får du bønner, o Gud", har en sagt. Men det er ikke alltid at "omvendelsen" går så dypt. I dette tilfelle holdt det bare inntil at farao så faren var over. Neste scenariet innledes med følgende, tragiske situasjonsbeskrivelse: "Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn fare". Jon Erling Henriksen - Reisesekretær i NPAI Jødiske arabere... Fortsettelse fra side 17 Våre eldste forteller for oss at våre forfedre kom fra Spania under den spanske inkvisisjonen på 1400-tallet via Marokko. De bosatte seg i Ramle. Det var under Mameluk-kenes regime at de ble tvunget til å konvertere til islam. De bosatte seg siden i området sør for Hebron. Amsalem forteller at de bestemte seg for å fortelle om sine jødiske røtter etter seksdagers-krigen i 1967 når de fikk høre at en jødisk gruppe hadde bosatt seg i Hebron. Jødene sa at vi ikke hadde noen kunnskaper om deres religiøse praksis, så de vegret seg å akseptere oss. Om jødene skulle være villige å ta imot oss i dag, ville vi sluttet oss til dem med stor glede. I bergtraktene sør for Hebron er halvparten av alle arabere seg bevisst om sine jødiske røtter. Tidligere kunne man tale åpent om dette, men omstendighetene har gjort at man nå tier stille. Nylig viste en mann en Chanuchia i sølv (sjuarmet lysestake uten fot) som han hadde fått av sin far og fra tidligere generasjoner. Terrorister som hørte om dette, hengte opp mannen i føttene og lot han henge slik at han nå lider av en permanent skade etter torturen. Genetiske studier støtter påstandene I laboratoriet i Hadassah Medical School sier professor Ariela Oppenheim fra det Hebraiske Universitetet at man har gjort en internasjonal genetisk studie som underbygger påstandene om jødisk/arabiske likheter. Vi fant at på tross av den jødiske adspredelsen gjennom tusen år, så beholdt jødene sin jødiske kontinuitet. Videre sier professor Oppenheim: Dessuten fant vi at den jødiske befolkningen er, genetisk sett, nær likhet med de arabere som bor her i Israel. Hun sa videre at undersøkelsen viser at både de arabere som bor i Israel og jøder og kurdere, kommer fra Aram i Babylon, patri-arken Abrahams hjemtrakter. Det blir stående at vi stammer fra samme familie, avslutter Oppenheim. Tragisk nok så er det konflikter selv innenfor familier og iblant slåss bror mot bror. Jeg håper at det skal bli forsoning i striden, selv om jeg dessverre må si at det ser vanskelig ut. Israel-møter Velkommen til Tynset Pinsemenighet november Kom og hør reisesekretær i NPAI Jon Erling Henriksen Sjibbolet - 19

20 Fra pionérenes penn Fra boken: Atombombens inferno Atomalderen og deretter I begynnelsen av juli 1945 fløy atomspesialistene til Alamogordo, et sted ute i ørkenen i New Mexico. Der slo de seg ned på en forlatt bondegård som hadde tilhørt en sauegjeter, men han var forlengst gått fallitt. Her kunne de arbeide i fred, og så ble den første av disse bombene satt sammen og hengt opp i et ståltårn. Klokka fem om morgenen 16. juli 1945 satt de lærde hutrende av kulde og dirrende av spenning i en stor bunker som befant seg 17 km fra bomben. De var alt annet enn sikre i sin sak; riktig-nok stemte formlene og beregningene, men de var samtidig oppmerksom på at den mystiske kraft som holder den materielle verden sammen, var i stand til å foreta de mest uventede krumspring. Den første morgenrøden druknet helt i et overnaturlig lys, og en grønn sol steg til værs; den skinte så en måtte bli blendet av å se på den. En veldig ildsøyle med et tverrsnitt av én kilometer steg opp mot skyene, skiftet farge fra purpurrød til orange, for så å bli avkjølt i de høyere orange luftlagene og utvide seg til en hvit sopp. De lærde kjente at en veldig varmebølge slo hen over dem. De fôr opp, enda de fremdeles var nesten døve etter det dumpe drønnet fra eksplosjonen; det var mange års spenning som endelig fikk utløsning i rop og skrik og en vill indianerdans. En begeistret rapport lyder: Det syntes som om tiden sto stille, og som om vi var vitner til verdens skapelse i det øyeblikk da Herren sa: Det blive lys! Tre uker senere, 6. august 1945, seilte en flyvende festning over Hiroshima i ti kilometers høyde. Det var en by på en kvart million mennesker som så vidt var våknet for et par timers tid siden og ikke ante noe om den faren som truet dem. Tusenvis av barn satt alt på skolen, og titusener av arbeidere og funksjonærer var gått i gang med arbeidet. De tok det hele meget rolig; de hadde hatt en luftalarm tidligere på morgenen, men faren over -signalet var gått like etterpå, derfor ante de fred og ingen fare. Plutselig styrtet husveggene sammen omkring dem, golvene forsvant under føttene på dem, heten sved huden deres blodrød og somme steder ganske sort, og blodet strømmet ut av årene deres. Først trodde de det var en fulltreffer som hadde rammet akkurat deres hus; den hvite støvskyen som de stirret ut mot, hindret dem i å se at hele byen var lagt totalt i grus. Det var mange som aldri fikk se ødeleggelsene fordi lyset hadde ødelagt øynene deres. Det varte ikke lenge før det begynte å rase en voldsom ildebrann i byen. Hun-drevis av mennesker søkte tilflukt til elven, mens andre drev planløst omkring. Enkelte var sluppet tilsynelatende uskadd fra angrepet, men døde likevel etter et par timer eller noen få dager. For hver dag som gikk, ble antallet av dem som døde på denne mystiske måten, større. Tusener av de gjenlevende ble syke; de led av svimmelhet, hodepine og kvalme. To uker etter eksplosjonen begynte dødstogene å rulle. Litt etter litt ble de hundre tusen døde lastet inn i kreatur-vogner, og deretter ble de kjørt av sted gjennom en by som ikke lenger eksisterte. De syke begynte etter en stund å miste håret. Dødstogene rullet uopphørlig videre mens hjulene skumpet over skinnesammenføyningene. Lyden fra dem var bestandig den samme, men sykdomssymptomene gikk over til feber og diaré. Fremdeles fortsatte dødstogene å rulle. Nå begynte de syke å få blødninger i tannkjøttet, huden ble full av blodrøde flekker, og legene konstaterte at pasientene hadde altfor få hvite blodlegemer i blodet. Etter noen tid var det ikke flere døde å hente fram fra ruinene, og brannsårene hos de overlevende grodde etter hånden, selv om de etterlot seg stygge røde og fiolette arr. Men nå var det hundrevis av syke som begynte å dø av lungeinfeksjoner. Også Japan hadde radiologer og atomforskere, og de forsto snart at det hadde eksplodert en uranbombe 600 meter over byen. De beregnet vekten av det uran som var gått med til kjedereaksjonen og kom til at i en avstand av én kilometer fra eksplosjonssentret var hver kubikkcentimeter luft truffet av tusen milliarder gammastråler. Disse gammastrålene sendes ut av de fragmentene som oppstår etter spaltningen av urankjernene, og de hadde gjort fosforet i knoklene til de syke radioaktivt. Dette radioaktive fosforet sendte igjen ut såkalte betstråler, som trengte inn i benmargen, hvor de røde og hvite blodlegemer blir dannet. Følgelig avtok blodlegemene sterkt i antall. En del av de hvite blodlegemene, de såkalte leukocyter, har til oppgave å drepe sykdomsspirene som trenger inn i kroppen. Gammastrålene fra atombomben fortærte altså blodet og gjorde de syke ytterst mottagelige for infeksjonssykdommer. Dessuten ble tusenvis av menn sterile for en tid, hundrevis av kvinner aborterte, og dusinvis av kvinner oppdaget senere at de aldri mer kunne få barn. Alt dette var følgen av den nye sykdommen som populært ble kalt stråle-syken. En sykdom som pesten er like gammel som menneskeheten selv; men denne nye sykdommen ble laget av mennesker 6. august 1945, altså på den dagen som innvarsler atomalderen. Sin tilblivelse skylder den en klump uran som ikke var større enn en appelsin. Tre dager etter at Hiroshima var lagt i grus, falt en ny bombe over Nagasaki. Mennesket hadde jo oppdaget et annet kunstig stoff som hadde enda lettere for å danne kjedereaksjoner enn uran. Derfor måtte de prøve plutoniumbomben også. Begynnelsen av atomalderen markeres av to utslettede byer, to hundre tusen døde, hundre tusen sårede og en ny sykdom, blodkreften. Det hadde kostet 1600 millioner dollar å lage bombene. Fredrik Eriksen i boken Atomalderen og deretter Israel tar i bruk anti-tunnelsystem Den israelske hær er klar til å ta i bruk et revolusjonerende forsvarssystem som kan oppdage tunneller. Systemet har vært under utvikling i lang tid og vil nå bli klargjort for bruk langs hele Gazastripen. Systemet har allerede blitt utprøvd i noen måneder langs deler av grensen og testene har vært en suksess. Anti-tunnelsystemet vil nå bli anvendt i et langt større område. Dette systemet er det første av sitt slag i verden og består av en rekke sensorer som vil samle data ved hjelp av avansert programvare og vil gi sikkerhetsstyrkene mulighet til å oppdage og avsløre tunnelgraving helt presist på bakken. Det var slike angrepstunneller som førte til IDFs invasjon av Gaza-stripen i juli En krig som varte i 50 dager. Hovedmålet for hæren og flyvåpenet var å ødelegge disse angrepstunnellene. Antitunnellsystemet er utviklet av Director of Research and Development i Forsvarsdepartementet og i samarbeid med Israeli Industries. Avisen Times of Israel rapporterte 8. juli i år at Hamas har begynt 20 - Sjibbolet å ta i bruk store maskiner for å akselerere utgravningen av nye tunneller. Det brukes også små bulldosere og disse kan en se på avstand da de opererer på overflaten og lager åpninger for tunnellene ned i bakken. For å bygge disse tunnellene bruker Hamas alt de kan få tak i av sement og trematerialer. Ettersom denne form for byggeaktivitet kan sees fra de bosettingene som ligger nær opp til grensen, virker synet svært deprimerende på de jøder som observerer dette. Likevel er bosetterne glad for at IDF utarbeider nye sikkerhetssystemer som vil kunne beskytte befolkningen i byer og landsbyer som ligger langs grensen til Gaza. I tilfelle en ny krig med Hamas og andre terrororganisasjoner på Gaza-stripen vil disse ta i bruk de nye (og gamle rekonstruerte) tunneller for å angripe mål i Israel. Da vil de bli overrasket fordi tunellenes beliggenheter allerede er kjent av det israelske forsvaret. Vi ser igjen hvordan Israel møter nye trusler med ny teknologi, nye oppfinnelser som ingen andre land i verden kjenner til eller bruker. Kilde: Times of Israel