Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng. En sammenligning mellom norsk og tsjekkisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng. En sammenligning mellom norsk og tsjekkisk"

Transkript

1 Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Barbora Horinová Kroppsidiomer i kulturhistorisk sammenheng. En sammenligning mellom norsk og tsjekkisk Magisterská diplomová práce Vedoucí práce: Cand. Philol. Thor Henrik Svevad Brno 2013

2 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracoval/a samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury... Podpis autora práce 2

3 Innholdsliste Innledning... 4 A. DEN TEORETISKE DELEN... 6 A. 1. Hvorfor kroppsidiomer?... 6 A. 2. To måter å behandle idiomer på... 8 A Leksikologi... 8 A Fraseologi og fraseologismer, idiomatikk og idiomer... 9 A Hva er forskjellen mellom et idiom og en metafor? A Hva kan idiomer si oss om kultur? A Språk, kulturhistorie og antropologi A. 3. Å lage et korpus for oppgaven A Den indoeuropeiske opprinnelsen A Norsk A Tsjekkisk A Ordbøker A Korpus og korpuslingvistikken B. DEN EMPIRISKE DELEN B. 1. Hva er kroppsidiomer? B. 2. Metodologi B. 3. Hode hlava B Hode - hlava B Øye oko B Øre ucho B Nese nos B Hals og strupe krk a hrdlo B Ansikt tvář B Hake og skjegg brada a vousy B Munnhule dutina ústní B. 4. Kropp Trup B Et hjerte srdce B Levra játra B Nyre ledví/ledvina B Lunger plíce B Den gode og den dårlige siden av kroppen B Ryggen záda B. 5. Hånd ruka B Hånd ruka B Håndflate og fingrer dlaň a prsty B Arm paže B. 6. Bein noha B Bein, fot - noha B Andre beinsdeler B. 7. Andre kroppsdeler ostatní části těla B Blod - krev B Skinn, hud kůže B Kropp tělo B Bein kost B Hår vlas, chlup Konklusjon Litteratur Resumé

4 Innledning Temaet for denne masteroppgaven er idiomer i norsk og tsjekkisk. Jeg valgte å se på kroppsidiomer i norsk og tsjekkisk og sammenligne deres betydninger. Uttrykk som det falt en stein fra mitt hjerte eller vokse en over hodet bruker vi i hverdagslig kontakt uten å tenke på at disse språklige enhetene heter idiomer og har en spesiell stilling innenfor det leksikologiske feltet. Idiomer har alltid fascinert lingvister på grunn av at deres syntaktiske og semantiske funksjoner avviker seg fra vanlige språklige lov. Men også etnologer har jobbet mye med dette lingvistiske området fordi det bevarer folks visdom og gamle skikker. Idiomer avspeiler både språklig- og samfunnshistorien i seg og derfor valgte jeg dem som emnet for masteroppgaven i norsk filologi. Men det er ikke bare norske idiomer som står i sentrum for denne oppgaven. Jeg bestemte meg å ta med tsjekkiske idiomer også og ikke minst formidle litt av fraseologisk forskning i Tsjekkia. Den tsjekkiske idiomatikken har en lang tradisjon bak seg (med František Čermák som hovedperson og en 4-bind fraseologisk ordbok som resultat), mens den norske forskningen står på begynnelsen ennå. Men hva er egentlig et idiom? En alminnelig kjent definisjon sier at idiomer forstås som uttrykk deres betydning ikke er mulig å utlede av enkelte ord i frasen. Det betyr at enkelte ord ikke er betydningsbærende, men det er frasen som helhet som bærer betydning. Vi kan demonstrere det på et eksempel. Når man kjøper katta i sekken, er det klart at man ikke kjøper et rask dyr som forsvinner med en gang man åpner sekken. Ordene i et idiom må ikke forstås bokstavelig, men som en helhet med en annen (billedlig) betydning. Dette er en lingvistisk oppfatning av idiom-fenomenet. Selv om mange sier at idiomer oppstår i språket selv eller er en arv av kulturell og historisk utvikling, begynte forskere å lete etter en annen motivasjon bak idiomatiske uttrykk. I 1980 presenterte George Lakoff og Mark Johnson sitt banebrytende verk Metaphors we live by. Den grunnleggende påstanden i denne boka er at vi tenker i metaforer og overfører dem til språket. En ny lingvistisk gren, kognitiv lingvistikk, grunner seg på denne teorien. Denne oppgaven går ut fra både denne teorien og den lange tradisjonen innenfor rent lingvistisk forskning i idiomer. Jeg vil sammenligne norsk og tsjekkisk kultur med utgangspunkt i idiomatiske uttrykk. Jeg har avgrenset materialet tematisk, det er kroppsidiomer som skal under lupen i denne oppgaven. Det vi med sikkerhet kan fastslå er 4

5 at kroppen er lik i begge landene. Kroppen skal hjelpe oss til å vise forskjeller mellom begge kulturene best og derfor er den et godt grunnlag til å bygge analysen på. Som nevnt tidligere, er formålet med oppgaven å sammenligne norsk og tsjekkisk kultur. For å kunne gjøre dette har jeg utarbeidet et korpus over kroppsidiomer i både tsjekkisk og norsk. Korpuset skal analyseres med hensikt til å avsløre motivasjon bak idiomer. Som vi skal bli kjent med i den teoretiske delen av oppgaven, kan idiomer være motivert med konseptuelle metaforer, metonymier eller konvensjonell kjennskap. Hvorvidt dette skjer innenfor kroppsidiomer, skal vi komme nærmere inn på i den empiriske delen. Problemstillingen for oppgaven kan derfor defineres slik: 1. Finne ekvivalenter for tsjekkiske idiomer i norsk og omvendt. 2. Avsløre motivasjon med konseptuelle metaforer, metonymier og konvensjonell kjennskap bak idiomer. Forklare i hvor stor grad det finnes ekvivalens mellom tsjekkiske og norske idiomer i bestemte motivasjonskategorier. Bevise om motivasjon med konseptuelle metaforer opptar den største delen innenfor korpuset. 3. Med bakgrunn i kulturhistorisk litteratur kommentere forskjeller og likheter mellom de norske og tsjekkiske uttrykkene. Etter at vi har gjort rede for problemformuleringen, må vi presisere hvordan oppgaven deles inn. Den har to hoveddeler en teoretisk og en empirisk. Den første delen skal behandle idiomer teoretisk. Her vil jeg definere det idiomatiske uttrykket ved hjelp av fraseologisk faglitteratur og se på problematikken fra et kognitivt synsvinkel. Jeg vil presentere andre vitenskapelige områder som kulturhistorie og antropologi fordi deres forskning kan komme til nytte for saken. Ikke minst vil jeg drøfte kilder som ble brukt ved å lage korpuset for denne oppgaven, dvs. ordbøker og korpuser. Den andre delen kalles for empirisk. Her presenterer jeg først måten korpuset ble laget på, etterpå forklarer jeg metodologien til analysen av kroppsidiomer. Den største delen av oppgaven opptar selve analysen. Den er delt inn i fem deler: hode, kropp, hånd, bein og andre kroppsdeler. I hver av delene drøftes idiomer knyttet til en gitt kroppsregion og plasseres til en av tre motivasjonskategorier. Når det gjelder litteratur, støtter jeg meg først og fremst til Lakoff og Johnsons bok Metaphors we live by. En godt oversikt over typer av metonymier kan man finne f. eks. i den tsjekkiske versjon av Wikipedia eller i Eduard Petrůs bok. Når det dreier seg om kulturhistorisk litteratur, var for meg verk av Høystad, Le Goff og Truong eller Schmitt av stor betydning. 5

6 A. DEN TEORETISKE DELEN A. 1. Hvorfor kroppsidiomer? Som vi skal se senere, opptar idiomer en stor del av ordforrådet, og vi bruker dem oftere enn vi kanskje vet. Målet med denne oppgaven er å sammenligne et idiomområde som finnes i både tsjekkisk og norsk. Jeg vurderte forskjellige betydningsområder som dyreidiomer eller planteidiomer, men til slutt ble det bestemt at oppgaven skulle behandle kroppsidiomer. En av grunnene er at kroppen er lik både i Norge og i Tsjekkia. De geografiske betingelsene kan skape forskjeller i dyreområdet eller planteområdet, men når det gjelder kroppen, blir ulikhetene ikke store. Hvis det finnes noen forskjeller i språket, så er de sannsynligvis ikke forårsaket av biologiske, men av kulturelle ulikheter. Men først og framst spiller kroppen en sentral rolle i vår erkjennelse av verden. Blanka Čiháková, i sammenheng med den tsjekkiske filosofen Jan Patočka, påstår at vår kroppslighet er en sentral verdensakse, en midte i denne verdensaksen, og initierer en grunnleggende romtidsorientering i verden. 1 Vi bruker kroppen som et mål for alle ting i verden, vi kjenner den så godt at kroppens refleksjon hjelper oss til å slå rot i verden. Hver av oss føler (bare) på sin kropp tilstander som smerte, lyst, angst eller tretthet, og disse tilstandene påvirker vår humør og aktivitet imot verden. 2 Man har en tendens til å plassere disse følelsene til enkelte kroppsdeler (f. eks. det gikk gjennom marg og bein, ha sommerfugler i magen). Filosofene har alltid vært interessert i vår kropp, nemlig forholdet mellom kropp og sjel. De gamle grekere (før Platon) trodde at man ikke har sin egen fornuft. Ole Martin Høystad kaller dette mennesket for Det homeriske mennesket og beskriver det slik: Det homeriske mennesket er utlevert til umiddelbare forestillingar, kroppskjensler, impulsar, spontane innfall, kroppslege tildriv og lidenskapar på ein måte som kanskje er uforståeleg for oss. For alle slags kjensleimpulsar og lidenskapar tolka dei homeriske heltane ikkje som subjektive sjelstilstandar, men som ytre makter og guddommelege innfall som dei blir gripne eller råka av utanfrå, bortom eigen kontroll. 3 1 Cf. Naše tělesnost je základní osou světa, jejím středem; iniciuje zásadní časoprostorovou orientaci ve světě. In: ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg. Příbram: Pistorius & Olšanská, s ibid, s HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken til vår tid. 1. utg. Oslo: Spartacus, s

7 Det homeriske mennesket var ikke delt inn i to deler kropp og sjel. Det fantes som en enhet, en helhet av forskjellige følelser, impulser, organer eller bein som på en måte er bundet sammen. Platon la grunnlaget for på hvilken måte vi forstår forholdet mellom kropp og sjel. Han lot seg inspirere av Demokritos. Hos ham dukket dualismen først opp. Men det var Platon som satte en fornuftsjel i sentrum av mennesket. Forholdet mellom kropp og sjel har blitt beskrevet slik fram til i dag, og i vår tid kan vi ikke forestille oss en annen forståelse enn denne. Høystad skriver til det følgende: I dobbel forstand er psyche sentralbegrepet i den vestlege antropologien. For det første er den fornuftig ordna psyche det sentrum i mennesket som dei andre dimensjonane gjerne blir definerte ut frå, bl.a. fordi sjel i tradisjonen etter Platon er identisk med tenkeevna og medvitet. For det andre er sjela den instansen som gir mennesket ein personleg eller subjektiv identitet og integritet. 4 Selv om sjelen ble forstått som sentrum i mennesket, betyr det ikke at de gamle grekere ikke brydde seg om kroppen. Kalokagathi, det greske idealet om det harmoniske mennesket, sier at kroppen må være så vakker som sjel, skjønnhet og dyd hører sammen. Derfor praktiserte grekerne sport som forsvant i middelalderen sammen med amfiteatre og badene. Kristendommen overta det platonske menneskebildet, der sjelen sto i sentrum. Allerede i Det nye testamentet kan vi finne noen antydninger om at kroppen kommer til å bli mer og mer undertrykket. I flere av Paulus` brev kan vi lese hentydninger til at kroppen har en ytre natur, men sjelen har en indre natur. Kroppen er derfor tilbøyelig til lasten, begjæret, til samarbeid med djevelen. Men på den andre siden var det Jesus Kristus som tok på seg en menneskelig form og kirken minnes om det med å ta imot Jesu kropp. Jacques Le Goff peker på at kroppen i middelalderen samtidig er undertrykt og glorifisert, den antikke kroppslige kulten ble erstattet av Jesu-kropps kulten. 5 Forholdet mellom den menneskelige kroppen og den guddommelige kroppen er stadig i spenning. Denne spenningen føder vestens dynamikk, sagt med Le Goffs ord. 6 Middelalderen var viktig ikke bare for å ha forankret dynamikken mellom de to kroppene, men også for sin symbolske tenkegang. Jacques Le Goff skriver at symbolismen var universell og å tenke betydde å avsløre uavbrutt skjulte betydninger. 7 Vi har mange metaforer i språket fra denne tiden når det gjelder symbolikken av farger, planter, numre 4 ibid, s LE GOFF, Jacques, TRUONG, Nicolas. Tělo ve středověké kultuře. 1. utg. Praha: Vyšehrad, 2006, s ibid, s LE GOFF, Jacques. Kultura středověké Evropy. 2. utg. Praha: Vyšehrad, s

8 eller kroppsdeler. En av de mest kjente metaforer betegner kirken som Jesu kropp kirken er kroppen, som er styrt av Jesus Kristus (denne metaforen har grunnlaget i Romerbrevet, Rom 12, 4-5). Descartes i renessansen atskilte sjelen fra kroppen og satte dem i motsetning. Han forsto kroppen som en mekanisk maskin, og intellektet er det som styrer kroppen (det formulerte han i cogito ergo sum). Noen århundrer senere foreslo Nietzsche at man skulle fjerne alle moralske normer og fordommer som man hadde arvet etter foreldre og komme tilbake til det kroppslige. 8 Dynamikken mellom den menneskelige og guddommelige kroppen forsvant foreløpig på 1800-tallet, og balansen mellom kroppen og sjelen begynte å dominere i samfunnet. I sammenheng med det antikke uttrykket mens sana in corpore sano kom sporten tilbake på 1800-tallet 9. Og på 1900-tallet begynte man å avsløre sin kropp både fra den ytre og indre siden (den seksuelle revolusjonen), og de moralske (kristelige) normene som hadde styrt samfunnet fra middelalderen holder opp å bestemme retningen samfunnet går i. A. 2. To måter å behandle idiomer på Nå skal vi komme nærmere inn på måter idiomer behandles på. Det finnes to grunnleggende måter en rent lingvistisk og en basert på kognitiv lingvistikk. Først vil jeg drøfte hva leksikologi og fraseologi er og definere begrep idiom. Etterpå legger vi merke til konseptuelle metaforer og motivasjon bak idiomatiske uttrykk. A Leksikologi I denne delen skal vi plassere leksikologi inn i det lingvistiske systemet. Ifølge Valerij Berkov kan vi definere leksikologi som en del av språkvitenskapen der objektet er ordet, dvs. læren om ordet. Leksikologien behandler ulike aspekter av ordet som språklig enhet og et språks ordforråd. 10 Vi må tenke på at leksikologi ikke kan forstås bare som læren om ordet uten å plassere ordet inn i ordforrådet. Det betyr at ordet kan stå for seg selv med sin egen betydning, men kan også være en del av en fraseologisk enhet (f. eks. blåbær betyr et frukt, men når vi sier det er bare blåbær, så får vi helt annen betydning). 8 HØYSTAD, Ole Martin. Hjertets kulturhistorie: frå antikken til vår tid. 1. utg. Oslo: Spartacus, s Cf. Zatímco staromilci se snažili rozpadu vzdorovat uniformitou, lidé moderní doby scelují své tělo sportem. [...] Postavy svalnatých pardálů znova vrací na scénu antický apollinský typ tělesnosti tělo plně scelené, uměřené, dokonalé, trénované a především fungující. In: ČINÁTLOVÁ, Blanka. Příběh těla. 1. utg. Příbram: Pistorius & Olšanská, s BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. Oslo: Universitetsforlaget, s

9 Vi må passe på om vi bruker begrepet ordet eller leksem for en leksikologisk enhet. Et ord er en formell enhet som skrives til sammen (en uavbrutt enhet), kan ha grammatiske funksjoner også. Et leksem er et semantisk enhet som har et abstrakt betydning og kan bestå av ett ord eller flere ord (kollokasjon). 11 Som eksempel kan vi se på uttrykket Bøkenes bok (om Bibelen). Det består av to ord (to grammatiske varianter av et ord som kalles for alloleksemer), men ett leksem 12. Vi har her et godt eksempel på både leksem som består av ett ord ( bok leksem som et overordnet ord for det hele bøyningsparadigmaet) og kollokasjon (uttrykket med betydning Bibel ). Leksikologi kan videre deles inn i en rekke mer spesielle disipliner etter forskjellige innfallsvinkler: onomastikk, semasiologi og onomasiologi, leksikologi (egentlig leksikologi) og leksikografi. Vi kan studere ordforrådet fra tidsvinkelen også: synkronisk (på et gitt tidspunkt) og diakronisk (her kan vi plassere etymologi). Man kan også se på ordforrådet kombinatorisk, dvs. vi har på et språk regelmessige kombinasjoner og anomale kombinasjoner, de sist nevnte er studert av fraseologi og idiomatikk. 13 A Fraseologi og fraseologismer, idiomatikk og idiomer Vi har blitt kjent med fraseologi som en del av leksikologien i det tidligere kapitlet. Nå må vi se nærmere på hva fraseologi er, hva den beskriver eller hva som står som objekt for den. Ifølge Valerij Berkov er fraseologi disiplinen av leksikologien med faste ordkombinasjoner som objekt. 14 Disse faste ordkombinasjonene kaller vi for fraseologismer, fraseologiske enheter eller idiomer. Begrepene betyr omtrent det samme (liksom idiomatikk og fraseologi), men vi bruker begrep fraseologismer for de formelle aspektene av fenomenet, mens idiom henviser mer til de semantiske aspektene 15. Man bruker fraseologiske enheter, fraseologismer, det idiomatiske uttrykket og idiom i faglitteratur som synonymer, i det norske lingvistiske miljøet kaller man oftest fenomenet for idiom og det idiomatiske uttrykket. 11 Cf. Slovo je tradiční formální a do značné míry intuitivní jednotka, psaná dohromady jako (nepřetržitý) celek; patří k jazykovědě k nejstarším a zároveň nejvíc diskutovaným. Lexém je formálně samostatná sémantická jednotka abstraktní povahy a dvojí formy, jednoslovná a víceslovná (kolokace); u flektivních jazyků zahrnuje celé flektivní paradigma (soubor alolexů). In: ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, s BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, s Inndelingen er overtatt fra både ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, s og BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, s BERKOV, Valerij. Norsk ordlære. 1. utg. Oslo: Universitetsforlaget, s ČERMÁK, František. Jazyk a jazykověda: přehled. 1. utg. Praha: Pražská imaginace, s

10 Man definerer ofte et idiom som en fast ordforbindelse som utgjør en semantisk helhet uten at den svarer til summen av de betydninger som ligger i de enkelte delene 16. Dette kan vi forstå slik at det idiomatiske uttrykket (å falle i fisk) har en helt annen betydning enn de ordene det består av (falle, i, fisk). Denne definisjonen kan man finne i de fleste ordbøkene eller generelle verk om lingvistikken. Men når vi leter etter en bred eller mer detaljert definisjon, så møter vi ikke et fullstedig svar. I det siste har forskningen i det fraseologiske feltet påpekt på at definisjonen ikke inneholder alle aspekter ved fenomenet. Foskeren Dimitrij Dobrovolskij sammendrar situasjonen slik: Though idiom research has quite a long tradition and has become an internationally developed linguistic discipline today, we are still far from being able to give a definite and generally accepted answer to the question what is an idiom?. 17 Mange forskere prøver derfor å formulere en definisjon av det idiomatiske uttrykket slik at den inneholder alle sider av saken. Vi skal se nærmere på noen av dem for å få en oversikt over hva granskre oftest bruker til å forklare et idiom. Rosemary Gläser henviser i sin definisjon til den syntaktiske og semantiske stabiliteten: An idiom is a lexicalized, reproducible word group in common use, which has a syntactic and semantic stability, and may carry connotations, but whose meaning cannot be derived from the meaning of its constituents. 18 Sam Gluckberg påpeker at ikke alle idiomer er syntaktisk stabil. Some idioms are syntactically flexible, appearing, for example, in both active and passive forms. 19 Det skjer ofte at baseord blir erstattet av et pronomen i dialog (f. eks. Hvem kjøpte katta i sekken? Den ble kjøpt av Petter. ). Mange idiomer kan være modifisert indre i seg, dvs. stå i positiv eller negativ form eller få en komponent til uten at det forsvinner den idiomatiske betydning (ha blod på hendene sine, ha blod på sine krigerske hender osv.). Gluckberg presenterte i sitt verk også en av måter vi kan klassifisere idiomer på. We have now identified four types of idioms: noncompositional (e.g., by and large), which by definition are not transparent; compositional opaque (e.g., kick the bucket); composional transparent (e.g., spill the beans); and quasi-mataphorical (e.g., skating on 16 BERGENHOLTZ, Henning (et al.). Nordisk leksikografisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget, s Slik definerer idiomer Nordisk leksikografisk ordbok, men vi kan finne en rekke like definisjoner både i norsk og engelsk faglitteratur. 17 DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij. Idiom Dictionaries. In Encyclopedia of Language and Linguistics. Brown, Keith (red.). 2. utg. Paris: Elsevier, s GLÄSER, Rosemarie. The Stylistic Potential of Phraseological Units in the Light of Genre Analysis. In Phraseology: Theory, Analysis, and Applications. Cowie, A. P. (red.). Oxford: Clarendon Press, s GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s

11 thin ice). 20 Idiomene som er noncomposional har ingen forhold mellom komponentene og innholdet i frasen (på norsk kan det være uttrykket med hud og hår ). Når det gjelder compositional idioms, så kan vi registrere et viss forhold mellom innholdet og komponentene. Compositional opaque idiomene har ikke et klar forhold mellom innholdet og komponentene (f. eks. få kalde føtter, som egentlig betyr bli redd for konsekvensene ; det er kanskje ordet kald som henviser oss til angst), men de som er compositional transparent har en tydelig forbindelse mellom betydningen og komponentene (f.eks. hoppe ut av sitt gode skinn hoppe ut står for rase, skinn står for kroppen eller oppdragelse). Quasi-metaphorical idiomene inneholder i seg allusjoner på en situasjon som vi knytter til en annen person, sted eller begivenhet. Disse uttrykkene bruker vi veldig ofte i språket, f. eks. min jobb er et fengsel, Moravec parkerte favoritten i Holmenkollen. Noen forskere orienterer seg også på den fonologiske siden av det idiomatiske uttrykket 21, og påstår at det realiseres fonologisk på en annen måte enn frie konstruksjoner. Det finnes også idiomer som har oppstått som ordspill, her spiller fonetikken også en stor rolle. Norsk er et språk som har tendens til alliterasjon, så det finnes mange ordforbindelser på norsk som har blitt til slik (f. eks. med hud og hår, i sinn og skinn). Den tsjekkiske teoretikeren František Čermák har arbeidet med idiomer i mange år. Han har jobbet også med definisjonen av det idiomatiske uttrykket og peker på at den må forandres fordi den ikke passer for eksempel for fraseologismer med monocollocable component 22. Ifølge Čermák må definisjonen omarbeides derfor slik: the idiom and phraseme is a unique combination of minimally two elements, one (or more) of which does not function in the same way in another combination (combinations), or it occurs in just one expression (or severely number of such expressions). 23 Denne definisjonen peker ikke bare på at idiomer er spesielle fra det semantiske synspunktet, men at vi må ta i betrakting også idiomer som ikke har oppstått metaforisk (fks. grammatiske fraseologismer). Definisjonen fokuserer seg mer på å identifisere idiomer i språket også. Čermák kaller metoden for test of comutation 24. Vi kan vise oss det på dette eksemplet kaste penger ut av vinduet. Hvis vi kan forbytte en av komponentene 20 ibid, s Mer om semantic prosody kan man finne her: MOON, Rosamund (ed.). Words, grammar, text: revisiting the work of John Sinclair. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company, c s. 22 dvs. ordene som eksisterer ikke som selvstendige, kan brukes bare i sammenheng med et annet ord, fks. på norsk få has på noen, på tsjekkisk vyjít někomu vstříc 23 ČERMÁK, František. Frazeologie a idiomatika česká a obecná. 1. utg. Praha: Karolinum, s ČERMÁK, František. Lexikon a sémantika. 1. utg. Praha: NLN, Nakladatelství Lidové noviny, s

12 for et annet ord og uttrykket har forsatt den samme funksjonen og betydningen forandres veldig lite, er dette ikke et idiom. Hvis vi ikke kan forbytte komponentene uten å forandre betydning og funksjon (kaste blomster ut av vinduet, slynge penger ut av vinduet, kaste penger ut av døra, osv.), så kan vi kalle uttrykket for et idiom. Til slutt av kapitlet om definisjonen av det idiomatiske uttrykket vil jeg vise til František Čermáks ti universalier. I artikkelen On the Nature of Universality in Idioms 25 presiserer Čermák ti punkt som utvider hans definisjon av idiomer. Jeg anfører Čermáks påstander på engelsk, men gir dem en norsk forklaring: 1. Idioms exist in every natural language. I dette punktet henviser Čermák til at det ikke har blitt funnet noe språk som mangler idiomer. Dette henger sammen med menneskets evne til å tenke metaforisk. Metaforer blir ofte nemlig til idiomer i språket som vi skal komme nærmere inn på senere. 2. Idioms exist on all combinatorial levels of language elements related to meaning; some of these combinatorial results may enter as idioms into the language system. Det som er typisk for idiomer er at de formerer seg i kombinasjoner som ikke er helt vanlige i språket, syntaktisk sett. Når denne usedvanlige stukturen gjentas ofte i språket, så oppstår et idiom. Og jo mer frekvent et idiom er i språket, desto mer stabil er dets syntaktiske struktur. 3. Idioms are results of a chance formation and are not based on any model. Det er det vesentlige ved idiomer at de skiller seg ut fra et språks system. Hvert idiomatiske uttrykk oppstår på en spesiell (tilfeldig) måte, og det blir villedende å tenke at vi kan lage idiomer etter en model. 4. Idioms are based on various kinds of either internal syntagmatic or paradigmatic anomaly of their constituens, or on both. Čermák påstår at grunnen til et idiom er en anomali. Det krever en bred analyse, komponenter i et idiomatisk uttrykk analyseres både formelt og semantisk. Hvis en gitt kollokasjon ikke er regelmessig (dvs. at komponentene ikke fungerer sammen vanligvis i språket), så tyder det på at uttrykket er idiomatisk. 5. The idioms are based on a non-fregean (non-additive) function or meaning of its constituents (non-compostionality). I dette punktet vil jeg vise til Glucksbergs inndeling av idiomer som ble anført tidligere. Čermák hevder, i motsetning til Glucksberg, at alle idiomer er noncompositional. Han skriver at forskere bare 25 ČERMÁK, František. Frazeologie a idiomatika česká a obecná. 1. utg. Praha: Karolinum, s

13 demonstrer semantisk motivasjon på noen ord og ikke regner med alle komponenter i frasen. 6. Idioms are functionally analogous to corresponding regular combinations of regular elements of the same level. Et idiom fungerer som en helhet og kan ikke deles inn i komponentene det består av. Men syntaktisk sett oppfordrer komponentene seg analogisk til vanlige funksjoner i en setning (dvs. verbale frasemer oppfordrer seg som verbet, nominale som nomen o. l.). 7. Idioms are functionally and sematically always defective to a degree, exhibiting restrictions in their behaviour. Et idiom kan ikke realisere noen av funksjoner som vi vanligvis forventer av dets komponenter (noen nominale komponenter kan ikke stå i plural (eller singular) uten å forandre meningen av frasen, fks. stå med begge beina på jorden/stå med et bein på jorden). 8. Idioms are transformationally always defective and restricted to a degree. Jo mindre funksjons- og transformasjonsanomalier (defekter) har en frasem, desto nærmere er den til et regelmessig uttrykk. Hvis det ikke finnes noen anomalier, så dreier det seg ikke om en frasem. 9. In their use in communication, idioms are language nominations which are both economical and denotationally as well as referentially vague. En stor fordel ved idiomer er at de er vage (i motsetning til termer). Čermák forklarer at vi ofte bruker dem i mutlig komunikasjon fordi betyding på formulering ikke behøver å være veldig presist der. 10. Idioms are systemic means (nominations) which are most readily at hand for pragmatic communication of the speaker`s evaluation above all. Her henviser Čermák til den apelative og konative språksfunksjonen. Idiomer tjener oss på en veldig god måte til å uttrykke våre innstillinger og vår evaluering (med andre ord de tjener som et systemmiddel for en pragmatisk kommunikasjon). I dette kapitlet har vi sett nærmere på definisjonene fra en rent lingvististisk synsvinkel, med stor vekt på František Čermáks forskning. Definisjonen og andre aspekter ved fenomenet som jeg har anført skal hjelpe meg ved å lage et eget korpus av kroppsidiomer. Men min oppgave handler ikke bare om de lingvistiske sidene av idiomer. Dørst og fremst vil jeg vektlegge forskjellen mellom begge kulturene som gjenspeiler seg i språket. Derfor må vi bli kjent med en annen måte man kan behandle idiomer på. Denne teorien regner med at det finnes metaforer bak de fleste idiomene. 13

14 A Hva er forskjellen mellom et idiom og en metafor? I 1980 kom George Lakoffs og Mark Johnsons bok om konseptuelle metaforer ut. Selv om man hadde blitt interessert i metaforer fra antikken, betydde utgaven av boka Metaphors we live by 26 begynnelsen på en annen forskningsmåte i idiomer. Mesteparten av gransking hadde blitt orientert rent lingvistisk fram til denne tiden, dvs. på hvilken måte idiomer oppfører seg i språket, hva deres syntaktiske funksjoner er og andre. Med Lakoffs og Johnsons bok kom en ny retning til forskningen av idiomer, mer litterært eller kulturelt orientert. Lakoff og Johnson framstilte en teori at det finnes en metafor bak mesteparten av idiomer. Vi har en evne til å tenke metaforisk, og metaforer viser seg i språket ved hjelp av idiomer. I deres verk var idiomer ikke et mål, men et instrument til å avdekke vår tenkemåte. Lakoff og Johnson definerte konseptuell metafor som et forhold mellom the source domain og the target domain. Med the source domain forstår vi det som ble sagt, dvs. språket selv, ofte idiomer, the target domain henviser til vår metaforiske tenkemåte, hva menes med det som ble sagt. Lakoff og Johnson fant ut med en språkanalyse at en større del av vårt begrepssystem har en metaforisk karakter. Det viste de i det berømte eksemplet ARGUMENT IS WAR 27, men man kan finne flere lignende analyser i boka. Flere forskere har jobbet med idiomer og metaforer siden Lakoff og Johnson presenterte sin teori. Forskere har prøvd å finne motivasjonen bak idiomer i språket. Katarzyna Kozak-Opsahl definerer måten man gjør det på slik: Finding the motivation behind an idiom means understanding the particular mappings between the source and target domains that draw on a vast knowledge associated with the literal scene illustrated by the idiom`s image. 28 Vi kan vise det gjennom et eksempel bak uttrykket blodet koker i årene står metaforen ANGER IS HOT, mens bak slå kaldt vann i blodet på en står CALM IS COLD. Det skjer ofte at fysiologiske effekter av emosjoner står for emosjonene selv (som for eksempel i uttrykket bli hvit av raseri). tenkeprosess: Lakoff og Johnson beviste at metaforer ikke er laget i språket primært, men i vår 26 På norsk kom boka ut som Hverdagslivets metaforer i 2003, på tsjekkisk Metafory, kterými žijeme i Den konseptuelle metaforen ARGUMENT IS WAR er reflektert i språket slik: Your claims are indefensible. He attacked every weak point in my argument. If you use that strategy, he`ll wipe you out. He shot down all of my arguments. LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press, c1980. s KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a cross-linguistic analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, s

15 The most imporant claim we have made so far is that metaphor is not just a matter of language [...] Metaphors as linguistic expressions are possible precisely because there are metaphors in a person`s conceptual system. Therefore, [...] it should be understood that metaphor means metaphorical concept. 29 Tradisjonelt sett, det er ingen tvil om at det finnes en forskjell mellom en metafor og et idiom. Metafor har alltid blitt forstått snarere som et litterært begrep, mens idiom som et rent lingvistisk uttrykk. Men hvis vi tar i betraktning Lakoffs og Johnsons metaforisk konsept av vår tenkemåte, hvilken forskjell blir det nå mellom et idiom og en metafor? Betyr det at alle idiomer må være metaforer eller at metaforer (metaforisk konsept) viser seg i språket bare som idiomer? Sam Glucksberg og Zoltán Kövecses er to teoretikere som jobber videre med the Conceptual Metaphor Theory (CMT) slik den ble presentert av Lakoff og Johnson. Jeg har nevnt tidligere Glucksbergs inndeling av idiomer i non-compositional og compositional. Glucksberg hevder, i motsetning til Čermák, at mesteparten av idiomeme er compositional, dvs. at det ikke finnes noen arbitrære forhold mellom det litterære bildet og den aktuelle meningen i et idiomatisk uttrykk, men at idiomer er basert på en metafor. 30 Kövecses definerer forhold mellom den tradisjonelle oppfatningen av idiomer, representert av Čermák, og teorien av den konseptuelle metaforen slik: The cognitive linguistic view of idioms shares with the traditional view that the meanings of idioms are not completely predictable, but it suggests that a large part of an idiom`s meaning is motivated. 31 Motivasjonen av idiomer har en stor plass i Kövecses` verk. Han anser selv ikke idiomer for et lingvistisk fenomen fordi betydningens motivasjon ikke oppstår i språket, men i et metaforisk konseptuelt system: An idiom is not just an expression that has a meaning that is somehow special in relation to the meanings of its constituting parts, but it arises from our more general knowledge of the world embodied in our conceptual system. In other words, idioms (or, at least, majority of them) are conceptual, and not linguistic, in nature. 32 Det fremgår av definisjonen at å se på idiomer fra dette synspunktet (CMT) ikke betyr å gjette betydningen av hele frasen fra enkelte komponenter, men å binde sammen vår kjennskap til verden, metaforiske tenkemåte og språk. Kövecses fastsatte tre 29 LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press, c1980. s GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002. s ibid, s

16 mekanismer (han kaller dem for cognitive mechanisms ) som forbinder kjennskapsdomener med betydninger av idiomer. Disse er metafor, metonymi og konvensjonell kjennskap. 33 En metafor defineres ofte som et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning. En metafor kan bestå av bare et ord brenne for en sak (metafor ENTUSIASM IS FIRE), mens et idiom må ha minst to komponenter blodet brenner i årene (bak står metaforen ANGER IS HOT). Det framgår av eksemplet at ikke alle metaforiske lingvistiske uttrykk basert på konseptuelle metaforer er idiomer. Sagt med Kövecses` ord: The class of metaphorical expressions generated by conceptual metaphors is larger than that of metaphorical idioms. 34 Også uttrykk som foten av fjellet, fjordarmen, bordbeina, åsryggen oppfattes som metaforer fordi navn ble overført på grunn av den ytre likheten. Metaforen er den største kognitive mekanismen i ikke-arbitrære idiomer, men Kövecses nevner også to andre metonymi og konvensjonell kjennskap. Det sist nevnte avspeiler vår kjennskap til verden, historie eller kultur (gester). Kövecses demonstrerer måte konvensjonell kjennskap fungerer på i sammenheng med hånd : By conventional knowledge as a cognitive mechanism, I simply mean the shared knowledge that people in a given culture have concerning a conceptual domain like the human hand. 35 Det inneholder opplysninger om deler, form, størrelse, bruk eller funksjon av en hånd. Et eksempel på den slags idiom kan være uttrykk ha hendene fulle når vi har vår hender fulle av noe, så kan vi ikke gripe noe mer og ta oss av det. Mens en metafor er oftest definert som uttrykk med overført betydning på grunn av den ytre likheten, er en metonymi overført på grunn av den indre likheten. 36 Det vanligste eksemplet av metonymi som formidler motivasjon i sammenheng med hånd er HÅND STÅR FOR ET MENNESKE vi trenger en hjelpende hånd, gå fra hånd til hånd, eller HÅND STÅR FOR EN HANDLING - sitte med hendene i fanget. Kövecses påstår at noen uttrykk kan være motivert både metaforisk og metonymisk: ha noe i sine hender 33 Cf. These kinds of mechanisms that seem to be especially relevant in the case of many idioms are metaphor, metonymy, and conventional knowledge. In: KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002, s ibid, s ibid, s PETRŮ, Eduard. Úvod do studia literární vědy. 1. utg. Olomouc: Rubico, s

17 (metonymi HÅND STÅR FOR KONTROLL, metafor TO CONTROL IS TO HOLD IN HANDS). 37 Den østerrikske teoretikeren Dimitrij Dobrovolskij har forsket i motivasjonen bak idiomer også. Han fastsetter flere kognitive mekanismer enn Kövecses og utelater metonymier. Dobrovolskijs kategorier er metaforisk motivasjon, symbolsk motivasjon, intertekstuell motivasjon og indeksmotivasjon. Symbolsk og intertekstuell motivasjon kan forstås som Kövecses` konvensjonell kjennskap, dvs. basert på kulturelle symboler eller berømte tekster som Bibelen eller Æsops fabler. Indeksmotivasjon går ut fra at motivasjonen ikke kommer fra the target domain, men oppstår fra språket selv. Det finnes to typer av indeksmotivasjon ifølge Dobrovolskij fonetisk og pragmatisk. 38 Nå kan vi svare på spørsmålet som har blitt stilt tidligere hva forholdet er mellom idiom og metafor ifølge CMT? I dette og det forrige kapitlet har vi gjort rede for at det finnes to typer av idiomatiske uttrykk non-compositional og compositional. Ifølge CMT er mesteparten av idiomene motivert, dvs. compositional. Men et idiom er ikke det samme som en metafor. Ikke alle metaforiske formuleringer i språket er idiomer siden et idiom er definert som en forbindelse av minst to komponenter. På den andre siden er idiomer motivert ikke bare av metaforer, men også av metonymier og konvensjonell kjennskap (kulturelle symboler, intertekstualitet eller indeksmotivasjon). A Hva kan idiomer si oss om kultur? I dette og det følgende kapitlet skal vi mange ganger nevne ordet kultur, og derfor må vi først og fremst definere hva vi forstår med begrepet. Vi snakker ofte om kultur i sammenheng med kunst og litteratur, vi sier at det ikke finnes noe kulturliv på et sted, folk som ikke liker å gå på teater eller å lese kaller vi for kulturbarbarer. Jon Schackt forklarer at denne forståelsen av kulturen (i sammenheng med artistisk bearbeidelse) betegnes som det sektororienterte kulturbegrepet. I motsetning til det står det generelle 37 KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002. s Han anfører noen eksempler fra tysk, for fonetisk indeksmotivasjon den heilige Ulrich anrufen (å kalle den hellige Ulrich, betyr: kaste opp ) navnet Ulrich har en latterlig konnotasjon på tysk; for pragmatisk motivasjon anfører han und ich bin der Kaiser von China (jeg er keiser av Kina, betyr: det du sier er helt utrolig ), pragmatisk sett mangler uttrykket en logisk koherens med resten av utsagnet. Etter min mening kan både fonetisk og pragmatisk indeksmotivasjon betraktes som konvensjonell kjennskap basert på en kulturell erfaring. DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij, PIIRAINEN, Elisabeth. Zur Theorie der Phareseologie: Kognitive und kulturelle Aspekte. 1. utg. Tübingen: Stauffenburg, c2009. s

18 kulturbegrepet som omfatter tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre på alle felter av samfunnslivet, uavhengig av om det finnes noen spesialisert kultursektor eller ikke. 39 Som kultur forstår vi også et samfunn eller det som er blitt skapet av et samfunn (f. eks. steinalderkultur) eller holdninger og verdier som er knyttet til en viss gruppe av mennesker (f. eks. jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften ). Men disse eksemplene er bare variasjoner av det generelle kulturbegrepet. Josef Wolf sammenfatter kulturbegrepet som alt som er blitt skapt av mennesket, er et verk av menneskesamfunnet og ikke er bare et verk av naturen. 40 Nå skal vi gå tilbake til vårt spørsmål hva kan idiomer si oss om kultur? Glucksberg skriver: Idioms, in general, are deeply connected to culture. 41 Han viser til et eksempel med baseball den som ikke kjenner sporten, kan heller ikke forstå idiomet pinch-hit for (å erstatte noen for en stund). Alle grupper av folk, fra små familier til hele landet eller enda større arealer, deler sammen unike uttrykk. 42 Det kjenner hver av oss fra sin egen erfaring. Man forstår ofte språket, men kan ikke avsløre hva som står bak. Glucksberg hevder at å lære seg idiomer betyr å innse en kultur: Idioms, metaphors, and many fixed expressions reflect social norms and beliefs. To learn a culture`s idioms and other fixed expressions is to immerse oneself in that culture. 43 Tar vi i diskusjon også teorien om konseptuelle metaforer, så får vi en trekant mellom idiomer, kultur og vår tenkemåte. Som fremgår av det tidligere kapitlet, påvirker både metaforer og kultur (som kognitive mekanismer) vårt språk (dvs. idiomer). Men hva er forholdet mellom kultur og metaforisk tenkemåte? Kultur er definert som tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre. Det betyr at begrepet kultur inneholder både tenkemåte og språk. På den andre siden må vi ikke glemme at den metaforiske tenkemåte hjelper mennesket til å lage kultur (dvs. språk). Alt viser at kultur og tenkemåte påvirker hverandre, mens språk er et resultat av begge to SCHACKT, Jon. Kultur. Store norske leksikon [online] Nedlastet fra: 40 Cf. Všechno, co vytvořil člověk, co je dílem lidské společnosti a co není pouze přírodním výtvorem. In: WOLF, Josef. Člověk a jeho svět: úvod do studia antropologických věd, základní antropologické otázky, kulturní a sociální antropologie: humanologie. 1. vyd. Praha: Karolinum, 1993, s GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s Den tsjekkiske lingvistikken bruker begrepet slang som betegner språket til en gitt gruppe av mennesker, f. eks. studenter. 43 GLUCKSBERG, Sam. Understanding figurative language: from metaphors to idioms. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2001. s Her må vi henvise til Sapir-Whorfs hypotese om den lingvistiske relativismen. Sapir og Whorf regner med at det er språket som påvirker sterkt vår tenkemåte og at det finnes et nært forhold mellom grammatiske kategorier og vår forståelse av verden. Dette viste seg som en kontroversiell påstand. Ifølge denne teorien ser det umulig ut å lære seg et fremmed språk, også bilingvale mennesker skal ha to tenkemåter. Sapir- 18

19 Lakoff og Johnson skriver til forholdet mellom kultur og metafor følgende: The most fundamental values in a culture will be coherent with a metaphorical structure of the most fundamental concepts in the culture. 45 I vår europeiske kultur fungerer metaforen MORE IS UP, dvs. mer er bedre (f. eks. en høy lønn), men det finnes sikkert kulturer der det er omvendt eller den beste verdien er midten. Poenget med denne diskursen er å vise at det finnes et forhold mellom vår tenkemåte og kultur. Kozak-Opsahl beskriver på hvilken måte kjennskapen til kulturmønstre er knyttet til vår evne til å løse meningen til idiomer:: In cross-linguistic comparisons, idioms are perceived as transparent as long as the speakers of the source and target communities are able to re-establish conceptual links between the literal image and the idiomatic meaning of a phrase in a similar way. This is possible when the speakers of different languages share a similar experiential basis (life conditions, enviroment, etc.) and cultural models. 46 Vi kan konkludere at hvis et idiom er likt på begge språkene, så blir konseptuelle metaforer bak uttrykkene like i begge kulturene også. Men her må vi passe på falske venner som Dobrovolskij kaller dem 47. Noen idiomer kan se ganske identiske ut, har oppstått etymologisk på den samme måten, men har forskjellige konnotasjoner til mentale bilder. Dobrovolskij beviser det på eksempler fra tysk og engelsk: tysk über den Berg sein (overleve en krise, store vanskeligheter), eng. sb. is over the hill (livsbetingelsene har forverret seg på grunn av negativ (umoralsk) oppførsel). Det tyske idiomet er basert på metaforen MORE IS UP LESS IS DOWN, bak det engelske står metaforen BAD IS DOWN. Vi må også passe på at en metafor kan ha flere leksikalske realisasjoner som er avhengige av grammatiske og syntaktiske muligheter i et gitt språk. Ikke minst spiller kulturelle stereotyper en rolle (f. eks. kan forskjellige kroppsfunksjoner være knyttet til forskjellige konseptuelle metaforer, i Kina er kroppssentrumet ikke i hjertet, men i gallen). Kozak-Opsahl oppsummerer situasjonen slik: Whorfs hypotese ble veldig kritisert og til slutt gjendrevet. Men det finnes sikker et forhold mellom livebetingelser og leksikon (et berømt eksempel: mange eskimoiske ord for forskjellige varianter av snø eller mange arabiske for forskjellige varianter av sand) det som eskimoer sier med et ord, uttrykker vi kanskje med en setning. Sit. ifølge ČERNÝ, Miroslav. Homo loquens: vybrané kapitoly z lingvistické antropologie. 1. utg. Ostrava: Ostravská univerzita, Filozofická fakulta, s LAKOFF, George, JOHNSON, Mark. Metaphors we live by. 1. utg. Chicago: University of Chicago Press, c1980. s KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a cross-linguistic analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, s. 29. Vi må forklare at transparency betyr lettelsen man gjenkjenner forholdet mellom det idiomatiske uttrykket og dens billedlige mening. 47 DOBROVOĽSKIJ, Dmitrij, PIIRAINEN, Elisabeth. Zur Theorie der Phareseologie: Kognitive und kulturelle Aspekte. 1. utg. Tübingen: Stauffenburg, c2009. s

20 Moreover, instantiations of conceptual metaphors in language are subject to diverse variations. The same concept can be expressed by different metaphors. The same metaphor may have various lexical realisations, because the same event or scene can be pictured with focus on different details and with different words. 48 Men den leksikale realisasjonen av en metafor må være klar slik at man ikke behøver å kjenne konteksten et idiom har oppstått i. Forskere kan forklare etymologien bak et uttrykk eller vise til den gamle symbolikken (nummer sju var et ideal, derfor sier vi være i den sjuende himmelen ). Men flere vanlige brukere er ikke klar over disse diakroniske forholdene, mange kan heller ikke avsløre intertekstuelle konnotasjoner (f. eks. til Bibelen). Og til tross for det bruker de idiomatiske uttrykk uten store problemer. Dette må være forårsaket med at idiomer er forbundet til dagligdagse situasjoner og det mentale bildet er lett å forestille seg (som f. eks. i kaste perler for svin). 49 Det fremgår av diskursen at når vi vil sammenligne to kulturer, er det bedre å orientere seg på konseptuelle metaforer og ikke på språket selv. En konseptuell metafor kan uttrykkes ved hjelp av forskjellige leksikalske midler, men oppfattes stadig som bare en metafor. Som tidligere nevnt, må ikke alle idiomer være basert på en metafor, noen også på konvensjonelle (kulturelle) kunnskaper. Det finnes noen disipliner i vitenskapen som driver med forholdet mellom mennesket og kulturen. Kulturhistorie gjør det fra et humanistisk synspunkt, mens antropologi forstås mer som et naturvitenskapelig fag. A Språk, kulturhistorie og antropologi Vi har framstilt at en av motivasjoner bak idiomer er konvensjonell kjennskap. Til denne kategorien hører bl. a. kulturell og historisk oprinnelse av uttrykk. La oss se nærmere på vitenskapelige fag som drøfter denne delen av konvensjonell kjennskap. Det er først og fremst kulturhistorie og antropologi. Språket er et fenomen som gjenspeiler i seg selv historie til en folkgruppe eller innflytelser som har påvirket denne gruppen. Språket er også noe som atskiller et menneske fra et dyr. Flere dyr har også sine kommunikasjonssystemer, men det er bare 48 KOZAK-OPSAHL, Katarzyna. Polish idioms and their equivalents in Norwegian : a cross-linguistic analysis. 1. utg. Oslo: University of Oslo, Faculty of Humanities, s Det finnes selvfølgelig uttrykk som forsvinner ut av språket, mens nye oppstår. Mange uttrykk brukes ganske ofte i språket selv om baseordet som de inneholder ikke er mer i bruk. Når vi skriver uttrykket mít za lubem inn i ČNK, så får vi 249 treff. Lub var en del av mølla. Korn som ble umalt bak denne delen ( za lubem ) i løpet av malingen kunne mølleren bruke for seg selv. Her kan man regne med at i fortiden var konnotasjonen ganske klar, men i dag må man lære det utenat (betingelsene er like for både en morsmålstalende og en utlending). Kövecses kaller det for learning through memorization (without motivation), i motsetning står learning through conceptual metaphors (with motivation). KÖVECSES, Zoltán. Metaphor: A Pratical Introduction. 1. utg. Oxford: Oxford University Press, c2002. s

21 menneskets språk som har fantasi og skapende kraft, som kan jobbe med abstrakt og fiksjon og blant annet med metaforer. 50 Språket er noe som alltid har fascinert folk. Det ble ofte oppfattet som guders gave, noe som har en magisk kreft. Nesten alle mytologier prøver å forklare språkets opprinnelse. Ifølge dem kom språket til folk som en ferdig helhet, uten utvikling. Bibelen driver med språkets fylogenese også. I Genesis kan vi lese at det fantes bare ett språk på jorden som Gud snakket med Adam og hans etterkommere. Men da folk begynte å bygge Babels Tårn, bestemte Gud seg for å forvirre deres språk slik at de ikke kan forstå hverandre (1 Mos 11). I Prologen til Evangeliet etter Johannes finner vi en sammenligning mellom Jesus Kristus og et ord : I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. [...] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. (Joh 1, 1 og 14). Dette Ordet ble oversatt fra gresk Logos, der det kan bety bl. a. universell verdensorden. Forestillinger om verdensorden og menneskets rolle i universet har ofte blitt uttrykt ved hjelp av språket. Da folk ikke kunne skrive (eller det fantes få mennesker i samfunnet som kunne lese og skrive), ble det brukt også symbolske tegninger, skulpturer eller skuespill. Disse historiske kildene står nå som forskningsobjekt for kulturhistorien. Hva er egentlig kulturhistorie? Fram til 19. århundret forstos (vitenskapelig) historie som historien til de store mennene. Med andre ord var det først og fremst den politiske historien som ble beskrevet av historikere. På begynnelsen av 20. århundret oppsto annales-skolen i Frankrike. Den ser på historien som et resultat av et samspill mellom økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle faktorer. Annales-skolen beskriver forskjellige historiske fenomener, for eksempel livet til vanlige folk i middelalderen. Selv om man ikke kan forbinde kulturhistoriens begynnelse med annales-skolen (kulturhistorie oppsto i Tyskland på 1800-tallet), har skolen spilt en betydelig rolle i historiefagets utvikling på 1900-tallet, med kulturhistorie, mentalitetshistorie og antropologihistorie. 51 Den engelske historikeren Peter Burke har jobbet lenge med annales-skolens forskning i kulturhistorie. I sin bok Hva er kulturhistorie? gir han et oversikt over kulturhistorisk forskning og prøver å definere faget. Han innrømmer at det er en veldig vanskelig oppgave fordi nesten alt kan være et objekt for kulturhistorien. Felles for kulturhistorikere er å granske symboler og deres interpretasjon, dvs. kulturhistorikere 50 ČEJKA, Mirek. Úvod do studia jazyka (pro bohemisty). 1. utg. Brno: Masarykova univerzita, s Annales-skolen. Store norske leksikon [online] Nedlastet fra: 21

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1: Preken juledag i Fjellhamar kirke 25. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO

LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT MINPORTFOLIO.NO LILL BENTE HOLLSTEDT Bygdøy allé 33B 0262 Oslo, NORWAY STUDIO: Bygdøy allé 7 lillhollstedt@gmail.com +47-911 98 835 www.minportfolio.no facebook.com/minportfolio Når

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

ARBEIDSPLAN FOR : 10C

ARBEIDSPLAN FOR : 10C ARBEIDSPLAN FOR : 10C VEKE 46 OG 47 : INFO Oppsette prøvar: o 13. november: N&M o 11. november: Matte o 17. november: Krle Epost-adresser: o Erlend: erlend.spurkeland@lindas.kommune.no o Berit: berit.lilleokdal@lindas.kommune.no

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være? Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre

Detaljer

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ

FRA TERSKEL TIL OVERSIKT - OPPLÆRINGSTILBUDET PÅ B2-NIVÅ Hvordan kan vi best tilrettelegge kurs for deltakere som har tatt Norskprøve 3, men ønsker å gå videre? Hva bør et kurs på B2- nivå innebære, og kan det være nyttig å skille mellom et ordinært B2-kurs

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

STUDIEPLAN 8. TRINN - UKE 15 OG 16

STUDIEPLAN 8. TRINN - UKE 15 OG 16 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 8. TRINN - UKE 15 OG 16 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke Uke Uke 15/ torsdag Krle-prøve Uke 15/Torsdag Utstilling på biblioteket HC Andersen. Spør læreren

Detaljer

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet

Vekeplan 10. klasse. Namn:. Veke 7 og 8. Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Vekeplan 10. klasse Namn:. Veke 7 og 8 Norsk: Ei ulik verd Matte Funksjonar veke 7. Tverrfagleg temaarbeid: Ei ulik verd Mål: Klare prøva godt. Samf: Ei ulik verd Eng.: Romeo and Juliet Tverrfagleg temaarbeid:

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Arbeidsplan 8B Uke 5 og 6

Arbeidsplan 8B Uke 5 og 6 Arbeidsplan 8B Uke 5 og 6 INFORMASJON: Det nærmer seg vinterferie med stormskritt, kun to uker igjen. Det blir elevkveld på skolen onsdag 10.2, og da må alle komme : ). Kommer mer informasjon etterhvert.

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer