FRAMTIDIG STYRINGSSTRUKTUR I KS UTREDNING FRA STYRINGSSTRUKTURUTVALGET

Transkript

1 FRAMTIDIG STYRINGSSTRUKTUR I KS UTREDNING FRA STYRINGSSTRUKTURUTVALGET Juni 2006

2 INNHOLD FRAMTIDIG STYRINGSSTRUKTUR I KS STYRINGSSTRUKTURUTVALGETS ANBEFALINGER 1. MANDAT OG SAMMENSETNING 2. BAKGRUNN FOR ARBEIDET 3. GJENNOMGANG AV MANDAT OG ARBEIDSFORM 3.1. Gjennomgang av mandat 3.2. Arbeidsform 3.3. Forslag fra fylkesstyrene 4. KJENNETEGN PÅ ET FRAMTIDIG KS 4.1. Innledning 4.2. Kjennetegn på et framtidig KS 5. PRINSIPPER FOR EN FRAMTIDIG STYRINGSSTRUKTUR 5.1. Styrende organer 5.2. Representasjon og valgbarhet 5.3. Representativitet 5.4. Forholdet til KS Bedrift 6. VURDERING AV DAGENS STYRINGSSTRUKTUR 6.1. Beskrivelse av dagens styringsstruktur Styringsorgan Representasjon og representativitet 6.2. Utvalgets vurdering av dagens styringsstruktur Styringsorgan på lokalt nivå Fylkesmøtet Fylkesstyret Ressursbehov på lokalt nivå Framtidig regionalisering Styringsorgan på sentralt nivå Representasjon og valgbarhet Representativitet og sammensetning av styringsorgan Politisk sammensetning av styringsorganene KS og partipolitikken Nettverk Arbeidsform og organisasjonskultur 2

3 7. VURDERING AV ALTERNATIVE STYRINGSMODELLER 7.1. Hovedorganisasjonsmodellen NHO Styringsorganer Sammensetning av styrende organer Arbeidsform Styringsstrukturutvalgets vurdering 7.2. Kommuneorganisasjoner i andre land Styrende organer Sammensetning av styrende organer Organisering og arbeidsform på lokalt nivå Styringsstrukturutvalgets vurdering 8. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 3

4 FRAMTIDIG STYRINGSSTRUKTUR I KS UTREDNING FRA STYRINGSSTRUKTURUTVALGET SAMMENDRAG AV UTVALGETS ARBEID OG ENDRINGSFORLAG I tråd med mandatet som ble gitt av Sentralstyret i mars 2005 (kap. 1), har styringsstrukturutvalget utredet alternative politiske styringsstrukturer for KS fram mot Utdrag av et notat om bakgrunnen for arbeidet (kap 2) er tatt med i utredningen. Videre er arbeidsformen gjengitt (kap. 3). Utvalget startet sitt arbeid med å innhente informasjon om utviklingstrekk og trender som vil være styrende for KS i framtiden. Deretter holdt utvalget høringsmøter med representanter for ulike medlemsgrupper og personer med tilhørighet til virksomheter som KS har mye samhandling med. På dette grunnlaget har utvalget gjort seg opp en mening om hva som bør kjennetegne et framtidig KS (kap. 4) og noen prinsipper som bør legges til grunn for styringsstruktur og sammensetning av KS styrende organer (kap 5). Deretter har utvalget foretatt en vurdering av dagens styringsstruktur (kap. 6), drøftet alternative styringsmodeller og sammenliknet KS med søsterorganisasjoner i andre land (kap 7). Styringsstrukturutvalgets konklusjoner og anbefalinger for en framtidig styringsstruktur finnes i kapittel 8. Sammendrag av presentasjoner og høringer som utvalget har gjennomført (vedlegg 2 7 og 9), notater og tabeller som ble produsert i forbindelse med arbeidet (vedlegg 1, 8 og 10 12), samt konkrete forslag til utvalget fra Fylkesstyrene i KS Agder og KS Oslo (vedlegg 13 og 14), følger som vedlegg til utredningen. Utvalgets hovedkonklusjon er at dagens politiske styringsstruktur i KS opprettholdes med noen justeringer for å styrke organisasjonens lokale/regionale nivå 1. Styringsorgan lokalt Utvalget legger til grunn at KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for naturlige lokale nettverk, lokal tilpasning, desentralisering av makt og behovet for nærhet til medlemmene. Utvalget mener at et lokalt nivå bør ha følgende hovedfunksjoner: - Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse opp i organisasjonen. - Fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen. - Iverksette/gjennomføre sentrale vedtak og planer. Utvalget anbefaler at Fylkesmøtets rolle og funksjon i KS utvides, slik at: - Fylkesmøtet forankrer arbeidet med forpliktende avtaler, konsultasjonene, tarifforhandlingene og andre viktige/prinsipielle saker, blant KS medlemmer. - Fylkesmøtet gir retning for Fylkestyrets arbeid og behandler Fylkestyrets årsmelding. - Fylkesmøtet avholdes minst en gang i året. 4

5 Som en følge av det utvalget anbefaler med hensyn til Fylkesmøtet, blir Fylkesstyret Fylkesmøtets utøvende organ og rapporterer tilbake til Fylkesmøtet om sin aktivitet. 2. Behovet for ressurser lokalt: Utvalget anbefaler en drøfting av hvorvidt KS i fylkene/regionene skal ha mulighet til å finansiere lokal aktivitet gjennom økonomiske bidrag fra medlemmene og hvordan en slik ordning eventuelt kan utformes. Det lokale økonomiske bidraget må komme i tillegg til kontingenten til KS. 3. Valgbarhet: Utvalget anbefaler at i tillegg til kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter, skal byråds- /fylkesrådsmedlemmer (etter regionreformen: regionrådsmedlemmer), som ikke er direkte folkevalgte, være valgbare til tillitsverv i KS styrende organer. 4. Representativitet: Utvalget foreslår at forholdet mellom folketall og antall delegater fra kommunene til Fylkesmøtet endres, slik at alle kommuner har minst to representanter til Fylkesmøtet. Utvalget foreslår følgende fordelingsnøkkel (for mer utfyllende tabell se vedlegg 12): Antall innbyggere Antall representanter etter nåværende skala Antall representanter etter foreslått skala Inntil til til til til til til og flere 8 11 Gjeldende ordning for representasjonen fra fylkeskommunen til Fylkesmøtet videreføres. 5. Nettverk som arbeidsform: Utvalget anbefaler at det legges opp til en friere etablering av nettverk og møteplasser for medlemmer i KS som har felles geografiske/faglige interesser, og som finner det hensiktmessig å samarbeide om saker av lokal/regional/faglig karakter. Utvalget anbefaler at både Landsstyret, Sentralstyret, Fylkesmøtet og Fylkesstyret kan ta initiativ til etableringen av nettverk og arbeidsgrupper. I tillegg anbefaler utvalget at grupper av medlemmer som selv finner sammen i interessefellesskap kan danne slike nettverk innenfor rammen av KS. Utvalget anbefaler at forslag til konkrete vedtektsendringer utarbeides etter høringen med medlemmene og framlegges i forbindelse med Landstingssaken. 5

6 1. MANDAT OG SAMMENSETNING I sitt møte i mars 2005 besluttet Sentralstyret å nedsette et utvalg for å få utredet forslag til fremtidig styringsstruktur for KS. Utvalget fikk følgende mandat: Det nedsettes et utredningsutvalg som skal utrede ny styringsstruktur for KS. Utvalget skal legge fram sin innstilling innen Sentralstyret er styringsgruppe. Arbeidsformen for utvalget bør være prosessorientert. Det forutsettes at forslaget sendes på en bred medlemshøring før Sentralstyret/Landsstyret innstiller på eventuelle endringer overfor Landstinget i Utvalget skal ta utgangspunkt i styrker og svakheter ved dagens styringsstruktur og foreslå forbedringer som tar sikte på å oppnå følgende organisasjonspolitiske målsettinger: Alle kommuner og fylkeskommuner skal være medlem. Fleste mulig bedrifter med offentlig eller kommunal tilknytning skal velge KS som arbeidsgiver/interesseorganisasjon. Organisasjonen skal ha stor samfunnspolitisk påvirkningskraft og være en effektiv arbeidsgiverorganisasjon. Organisasjonen skal være medlemsstyrt med et lokalpolitisk utgangspunkt. Medlemmene skal i størst mulig grad føle forpliktelse overfor organisasjonen. Organisasjonen skal ha en styringsstruktur som gjør det mulig å håndtere interessemotsetninger. Lokaldemokratiet skal være organisasjonens fremste varemerke, der medlemmenes egenart skal respekteres og styrkes. KS bør videreutvikles som en initiativtakende og løsningsorientert organisasjon som kan inngå avtaler på vegne av medlemmene. Den skal ha nødvendig økonomisk bæreevne og handlekraft. Utvalget skal foreta en grundig gjennomgang av dagens vedtekter og som ett alternativ fremme forslag til endret medlemsstyring/organisering. Utvalget skal vurdere, og fremme forslag til forbedringer i forhold til hvordan: KS lokalt/regionalt kan bli reelle organisasjoner/møteplasser for alle medlemmer KS Bedrifts plassering og behov blant annet i forhold til direkte medlemsrepresentasjon best ivaretas i forhold til målsettingen om å organisere flest mulig bedrifter som virker innenfor kommunesektoren eller i markeder skapt av det offentlige partipolitikken best organiseres innenfor rammene av en medlemsstyrt organisasjon Utvalget skal innhente erfaringer fra sammenliknbare organisasjoner nasjonalt og internasjonalt, og blant annet vurdere følgende styringsmodeller: Hovedorganisasjon Seksjonert sentralorganisasjon Dagens modell med mer direkte styrings/valg/representasjonsstruktur Sentralstyrt organisasjon med former for organisering av ulike medlemsgrupperinger Utvalget skal vurdere de økonomiske konsekvenser av de ulike alternativene. 6

7 Utvalget fikk følgende sammensetning: Halvdan Skard (leder), Odd Arild Kvaløy, Oddleif Olavsen, Ulf Leirstein, Bjørg Tysdal Moe, Åge Rosnes, Ann Inger Stokvik Døhl og Matz Sandman. I løpet av utredingsperioden gikk Matz Sandman, Åge Rosnes og Ulf Leirstein ut av utvalget og ble erstattet av henholdsvis Kurt Orre, Ivar Johansen og Thorleif Vikre. 2. BAKGRUNN FOR UTVALGETS ARBEID Sammen med mandatsaken ble det framlagt et notat med en redegjørelse for bakgrunnen for utvalgets arbeid og en utdypning av mandatet. Fra notatet gjengis her innledningen: KS er på mange måter er en unik organisasjon, fordi den til nå har organisert 100 prosent av kommunene og fylkeskommunene. Tilsvarende interesse- og arbeidsgiverorganisasjoner i Skandinavia kan ikke skilte med dette, langt mindre arbeidsgiver/interesseorganisasjoner innenfor privat sektor i Norge. Mange utviklingstrekk utfordrer denne styrken, og det er viktig for organisasjonen å tilpasse seg en ny tid, samtidig som tradisjonelle og sterke verdier videreføres. Dette er en krevende, men samtidig spennende og nødvendig oppgave. Det er kanskje spesielt tre forhold som peker i retning av behov for nytenkning i forhold til styringsstrukturen av KS: Kommunesektorens fellesinteresser står på en del områder svakere enn tidligere, og flere medlemsgrupperinger har sterke egeninteresser som de ønsker kanalisert på en slagkraftig måte. Organisasjonen er i økende grad konkurranseutsatt i forhold til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer som kan velge enten å stå utenfor organisasjonen, tilknytte seg andre organisasjoner eller danne egne organisasjoner. KS har et stort, men uforløst potensial i forhold til å organisere bedrifter med offentlig eller kommunal tilknytning. En sterkere bedriftsorganisering kan øke konfliktnivået innad i egen organisasjon dersom det ikke gjøres strukturelle endringer i styringsstrukturen. Ingen av disse forholdene gir noe entydig svar på hvilken styringsstruktur som best vil ivareta morgendagens behov, men en viktig målsetting er å ha et tydelig medlemsbegrep og sikre den direkte medlemsstyringen slik at KS kan opptre mest mulig slagkraftig på vegne av medlemmene KS som en medlemsstyrt maktfaktor. Det i seg selv taler for en medlemsforankret utredning av ulike modeller, uten at konklusjoner trekkes på forhånd. I notatet trekkes videre opp de organisasjonspolitiske målsetningene, som også er tatt med i mandatet, en vurdering av noen styrker og svakheter med dagens styringsstruktur, og en mulig modellskisse for en medlemsforankret styringsstrukturutredning. Notatet følger i sin helhet som vedlegg 1 til denne utredningen. 7

8 3. GJENNOMGANG AV MANDAT OG ARBEIDSFORM 3.1. GJENNOMGANG AV MANDAT Utvalgets mandat og arbeid er starten på en prosess, som skal munne ut i en sak til Landstinget i Utvalgets anbefalinger skal på høring hos medlemmene før Sentralstyret skal konkludere med hensyn til hvilke forslag som skal fremmes for Landstinget. På denne bakgrunn har utvalget funnet det hensiktsmessig ikke å framlegge et fullstendig forslag til nye vedtekter og økonomiske konsekvenser av eventuelle endringer, slik mandatet ber om. Utvalgets anbefaling er at forslag til vedtekter og økonomiske rammer utarbeides etter oppsummeringen av medlemshøringen og framlegges sammen med Landstingssaken. I mandatet bes utvalget fremme forslag til forbedringer av det lokale/regionale nivået i KS. Utvalget viser til drøftingen av dette i utredningen, men anbefaler at den endelige utformingen av det lokale/regionale nivået i KS vurderes og konkretiseres når omfanget av forvaltningsreformen med nye folkevalgte regioner er nærmere klarlagt. Utvalget er i mandatet også bedt om å vurdere KS Bedrifts plassering og behov som del av KS. Utvalget er kjent med at det er nedsatt et eget utvalg for å gjennomgå vedtektene for KS Bedrift, og anbefaler derfor at en avventer utredningen fra dette utvalget, før det tas endelig stilling til hvordan forholdet mellom KS og KS Bedrift best kan organiseres i framtiden. Mandatet peker på fire styringsmodeller, som utvalget bes vurdere (se side 3). Utvalget har vurdert dagens modell i KS og hovedorganisasjonsmodellen. Utvalget har ikke funnet klare eksempler på seksjonert sentralorganisasjon og sentralstyrt organisasjon med former for organisering av ulike medlemsgrupper. Utvalget har imidlertid innhentet erfaringer fra søsterorganisasjoner i England, Sverige og Danmark, og mener dette gir et godt grunnlag for den vurdering mandatet ber om ARBEIDSFORM I sitt første møte den 21. juni 2005, besluttet styringsstrukturutvalget en arbeidsplan i 3 faser: Fase 1: Informasjonsinnhenting (høst 2005) - Innledninger og diskusjon om drivkrefter, trender og utviklingstrekk i kommunal sektor, og KS rolle og funksjon i et perspektiv fram mot Dialog med KS medlemmer om hvordan dagens KS fungerer, synspunkter på rolle, funksjon og styringsstruktur i framtiden. - Høring med eksterne institusjoner som KS samhandler med om KS rolle, legitimitet og omdømme. - Presentasjon av alternative organisasjonsmodeller fra inn- og utland. - Innledning og drøfting om organisasjoners oppslutning og legitimitet. Fase 2: Drøfting og vurdering av mulige organisasjonsmodeller for KS (vår 2006) - Dagens styringsstruktur for kommuner/fylkeskommuner i KS - Hovedorganisasjonsmodellen - Kommuneorganisasjonene i England, Sverige og Danmark Fase 3: Konklusjoner og anbefalinger (forsommer 2006) - Drøfting og valg av framtidens politiske styringsstruktur og arbeidsform 8

9 Utvalget avgir sin utredning til Sentralstyret i juni Deretter forutser styringsstrukturutvalget følgende prosess fram mot Landstinget i 2008, som fatter endelig vedtak om KS framtidige styringsstruktur med tilhørende forslag til vedtekter og kontingent: Høst 2006 Vinter/vår 2007 Høst 2007 Vinter 2008 Utredningen sendes på høring hos medlemmene Høringsuttalelsene oppsummeres Sentralstyret konkluderer ang. anbefalt styringsstruktur som fremmes for Landstinget Forslag til vedtekter utarbeides Forslag til system for kontingent utarbeides Landstingssaken utarbeides og sendes på høring i tråd med dagens vedtekter Landsting Styringsstrukturutvalget har lagt vekt på åpen informasjon til medlemmene i hele utredningsfasen. I tillegg til dialogmøter med ulike interessenter, ble det informert om utvalgets arbeid i flere av høstkonferansene Saken var også oppe i et par av strategikonferansene vinteren I det årlige møtet/seminaret med Sentralstyret, Fylkesstyrenes ledere og lederforum (KS administrative ledelse), ble det orientert om utvalgets arbeid. Innspillene fra drøftingene i alle disse møtene har vært framlagt for styringsstrukturutvalget. Informasjon om utvalgets arbeid, mandat, framdriftsplan og notater underveis har vært lagt ut på Fra KS hjemmeside har det også vært mulig for medlemmene å sende inn synspunkter og kommentarer til utvalgets arbeid og framtidig politisk styringsstruktur FORSLAG FRA FYLKESSTYRENE Noen av fylkesstyrene har i forbindelse med utvalgets arbeid, hatt KS framtidige styringsstruktur på sin dagsorden. Fylkesstyrene i KS Agder og KS Oslo har vedtatt konkrete forslag til endringer i styringsstrukturen som er lagt fram for utvalget. Utvalget har ikke tatt stilling til disse endringsforslagene, men lar dem følge utredningen (se vedlegg 13 og 14), slik at medlemmene kan drøfte forslagene i høringsrunden. 9

10 4. KJENNETEGN PÅ ET FRAMTIDIG KS 4.1. INNLEDNING Utvalget mener at før en kan ta stilling til hvilken styringsstruktur som er ønskelig for et framtidig KS, må en ha en oppfatning av hva slags framtid KS skal forholde seg til og hvilken rolle og funksjon et framtidig KS skal ha. Dette må ligge i bunnen når organisasjonen skal utforme så vel politisk som administrativ arbeidsform og struktur. Valg av styringsstruktur må med andre ord sees i lys av hvilke roller og funksjoner styringsstrukturen skal bygge opp under. For å få innspill til dette, har utvalget bedt forskere beskrive trender og utviklingstrekk, arrangert dialogmøte med representanter fra ulike medlemsgrupper og hatt møte med inviterte personer som har eller har hatt tilhørighet i virksomheter som KS har mye samhandling med. Sammendrag av foredrag og oppsummering fra disse møtene er vedlagt. I de nevnte møtene har utvalget også fått synspunkt på forhold som i dag framstår som KS styrke og forhold det kan være viktig å endre på i et framtidig KS. Det som særlig trekkes fram som KS styrke er oppfatningen av KS som en organisasjon med meget god kompetanse på sentrale områder, dens evne til å kombinere kompetanse i organisasjonen med kompetanse hentet blant medlemmene, og evnen til å ha bakkekontakt og fange opp hva som rører seg i kommunesektoren. Det fremgår også at KS oppfattes som en pålitelig, forutsigbar og innsiktsfull samarbeidspartner, og at organisasjonen yter stor innsats med små ressurser. I forhold til oppfatninger av dagens praksis er det bl.a. pekt på utfordringen i å unngå å bli oppfattet som en hvilken som helst forening som bare er ute etter mest mulig til sine medlemmer. Det er også pekt på den utfordringen en politisk styrt organisasjon har med å bli oppfattet som representant for kommunesektoren/medlemmene, framfor å bli oppfattet som representant for politiske partier. Ovennevnte forhold er tatt med i vurderingen av det utvalget i det følgende trekker fram som kjennetegn på et framtidig KS. Noen forhold berører arbeidsform og administrativ organisering mer enn styringsstruktur, og kan oppfattes å ligge utenfor utvalgets mandat. Utvalget mener imidlertid at arbeidsform og organisering både direkte og indirekte virker inn på hverandre. Utvalget vil derfor også peke på at mulige løsninger på problemstillinger og dilemmaer for et framtidig KS ikke bare er knyttet til styringsstruktur. Det som i det følgende framkommer som kjennetegn på et framtidig KS, er lagt til grunn når utvalget i det videre arbeidet har vurdert ulike styringsmodeller KJENNETEGN PÅ ET FRAMTIDIG KS a. KS skal være en interesseorganisasjon for en folkestyrt kommunesektor og for bedrifter som eies av eller har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til offentlig sektor, og representere kommunesektoren i vid forstand Dette innebærer at o KS må ha en sterk rolle som samfunnsaktør, og gjennom sin virksomhet bidra til forståelse blant innbyggerne for sektorens betydning for samfunnsutviklinga o KS må argumentere for kommunesektoren som en suksess, og for sektorens betydning for folkestyre og en effektiv oppgaveløsning tilpasset innbyggernes behov 10

11 b. KS skal være tydelig og samtidig samlende Alle kommuner, fylkeskommuner og flest mulig bedrifter som virker innenfor kommunesektoren skal være medlemmer. Dette til tross for at det på ulike områder kan tenkes interessemotsetninger mellom ulike medlemsgrupperinger. For å imøtekomme dette må KS o I hovedsak konsentrere seg om saker som er samlende for medlemmene o Praktisere en arbeidsform som vektlegger romslighet og forståelse for ulike medlemmers ståsted og utfordringer og evne til å håndtere interessemotsetninger o Organisatorisk legge til rette for at ulike medlemsgrupper kan ha sine møteplasser innenfor KS o Akseptere at medlemmene i KS kan ha medlemskap i organisasjoner med en interessepolitikk tilpasset en mer avgrenset medlemsgruppe enn KS samlede medlemsgruppe c. KS skal være en maktfaktor i interessepolitikken og premissleverandør i samfunnsdebatten KS sin styrke har sammenheng med at KS o Gjennom en god medlemsdialog har forankring, aksept og legitimitet for organisasjonens standpunkt o Har alle kommuner, fylkeskommuner og flest mulig bedrifter som virker innenfor kommunesektoren som medlemmer o Evner å inngå langsiktige og forpliktende avtaler o Oppfattes som en kunnskaps- og kompetanseorganisasjon o Er en organisasjon med forankring i, kontakt med og tilgang til politiske miljøer d. KS skal være en sterk arbeidsgiverorganisasjon Dette kjennetegnes ved at KS o Har alle kommuner, fylkeskommuner og de fleste bedrifter som virker innenfor kommunesektoren som medlemmer også på dette området o Bidrar til at medlemmene utvikler en arbeidsgiverpolitikk som sikrer nødvendig arbeidskraft med den kompetansen som medlemmene har behov for o Har dyktige forhandlere som inngår sentrale avtaler som også gir rom for lokal handlefrihet o Tilbyr medlemmene bistand tilpasset det enkelte medlems behov o Innehar spisskompetanse som medlemmene kan benytte seg av e. KS skal være en organisasjon med høy kompetanse på kommunale forhold Dette innebærer at KS o Har en sterk faglig og lokalpolitisk kompetanse som medlemmene har tilgang til o Tar medlemskompetansen aktivt i bruk o Representerer alternativ og supplerende spisskompetanse på sentrale kommunale områder 11

12 f. KS skal være en organisasjon med ulike møteplasser og nettverk hvor medlemmene deltar aktivt Møteplassene og nettverkene må omfatte både folkevalgte og ansatte. KS må ha et bevisst forhold til hvilken rolle organisasjonen skal ha i ulike nettverk og på ulike møteplasser. Dette innebærer at KS må ha o Lokale møteplasser som er felles for medlemmene innenfor et geografisk område (fylke/region) der en Utvikler en god medlemsdialog Bidrar til å få fram problemstillinger og synspunkt en er opptatt av og som eventuelt kan bringes opp i organisasjonen Har en felles møteplass for debatt Bygger relasjoner som omfatter politisk så vel som administrativ ledelse i kommunen/fylket/regionen o Møteplasser for ulike medlemsgrupperinger Dette omfatter f.eks. Fylkeskommunene/regionene, Ulike bransjer av bedriftsmedlemmer Kommuner med særlige felles interesser o Nettverk etablert ut fra faglig fellesskap Dette omfatter Nettverk som er viktige for medlemmene i deres utviklingsarbeid Nettverk som er viktig møteplasser for KS strategiarbeid o KS deltar på andre møteplasser som er sentrale for organisasjonens medlemmer g. KS skal være en støttespiller og pådriver i medlemmenes endringsarbeid h. KS skal i forhold til staten både være en kraftfull interesseorganisasjon og en aktiv samarbeidspartner 12

13 5. PRINSIPPER FOR EN FRAMTIDIG STYRINGSSTRUKTUR På bakgrunn av innspill som utvalget har fått i løpet av sitt arbeid, har utvalget drøftet og kommet fram til noen prinsipper som utvalget mener bør legges til grunn ved valg av framtidig styringsstruktur i KS. Sammen med kjennetegnene for et framtidig KS, danner disse prinsippene grunnlaget for utvalgets diskusjon og vurdering av styringsstruktur, sammensetning av styrende organer og arbeidsform på politisk nivå. Dette omhandler i første rekke prinsipper for KS organisering for kommuner og fylkeskommuner/regioner og samspillet med bedriftsmedlemmene. Utvalget legger til grunn at organiseringen av bedriftsmedlemmene utredes av bedriftsmedlemmene selv i et eget utvalg. I forbindelse med utarbeidelsen av en landstingssak med vedtekter for KS, vil forholdet til og kontakten mellom KS og KS Bedrift bli vurdert nærmere STYRENDE ORGANER KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for naturlige lokale nettverk, lokal tilpasning, desentralisering av makt og behovet for nærhet til medlemmene. Et lokalt nivå tiltenkes følgende hovedfunksjoner: - Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse opp i organisasjonen. - Fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen. - Iverksette/gjennomføre sentrale vedtak og planer. Utvalget har vurdert det geografiske området for det lokale leddet i KS. Utvalget finner det naturlig at når forvaltningsreformen med nye folkevalgte regioner iverksettes, må det lokale styringsnivået i KS tilpasses det geografiske området til de regionale folkevalgte organene. Dersom disse områdene viser seg å bli for store til å ivareta den lokale nærheten, må en være åpen for å formalisere møteplasser/organer som dekker et mindre geografisk område enn de nye regionene KS skal ha et Landsting som sin øverste myndighet. Utvalget mener at Landstinget skal opprettholdes som organisasjonens øverste organ, uten prinsipielle endringer i sammensetning eller funksjon. Landsting holdes hvert fjerde år KS skal ha et Landsstyre som ivaretar Landstingets fullmaker i perioden mellom Landsting. Utvalget mener at KS har behov for et organ som iverksetter Landstingets vedtak, fastsetter mål for organisasjonen, vedtar årsberetning og regnskap og foretar eventuelle suppleringsvalg til Sentralstyret i perioden mellom Landsting REPRESENTASJON/VALGBARHET Det er de folkevalgte, samt byråds-/fylkes-/regionrådsmedlemmer som skal være tillitsvalgte for kommuner og fylkeskommuner i KS styrende organer. 13

14 5.3. REPRESENTATIVITET (Gjelder kommuner/fylkekommuner/regioner) Medlemmenes representasjon i KS valgorganer skal vektes i forhold til folketall. Utvalget har vurdert ulike systemer for vekting av representasjon (stemmer) i KS valgorganer, og anbefaler at dagens ordning med vekting basert på folketall opprettholdes. Fordelingsnøkkelen må vurderes i lys av framtidige endringer i region- og kommunestruktur Det er valgorganet som skal vurdere/forhandle fram sammensetningen av KS styrende organer. Utvalget mener at forholdstallet mellom partiene i valgorganet (i dag Fylkesmøtet og Landstinget) skal være grunnlaget for valg til KS styrende organer. I tillegg vil kommunestruktur og partienes prioriteringer når det gjelder verv i KS bli reflektert i sammensetningen De politiske partigruppene i valgorganet skal nominere kandidater til KS Landsting, Landsstyre og Sentralstyre. Utvalget ser det som viktig at styrende organer får en sammensetning som gjenspeiler medlemsmassen, og legger til grunn at valgkomiteen må sørge for at de styrende organer får en representativ sammensetning med hensyn til kommunestørrelse, geografi, parti, kjønn etc FORHOLDET TIL KS BEDRIFT KS Bedrift skal ha en selvstendig rolle i KS. Utvalget legger til grunn at flest mulig bedrifter som virker innenfor kommunal sektor skal være medlemmer i KS Bedrift, og at KS skal bidra til å utvikle og bevisstgjøre kommunene i rollen som eiere av kommunale bedrifter. Utformingen av den interne styringsstrukturen i KS Bedrift utvikles og fremlegges av et eget utvalg vedtektsutvalget og vil blir fremmet for besluttende organer i KS Bedrift og i KS KS Bedrift skal være representert i KS styrende organer, som i dag. 14

15 6. VURDERING AV DAGENS STYRINGSSTRUKTUR Dette kapittelet vurderer dagens styringsstruktur i lys av det som tidligere er omtalt som kjennetegn på et framtidig KS og prinsipper for en framtidig styringsstruktur. I første del av kapittelet beskrives dagens styringsstruktur og ordninger for representasjon og valg til styrende organer. Alle paragrafhenvisninger gjelder KS vedtekter. For en fullstendig beskrivelse av dagens organisering, vises det til KS vedtekter som er lagt ut på hjemmesiden I andre del av kapittelet foretar utvalget en vurdering av dagens styringsstruktur BESKRIVELSE AV DAGENS STYRINGSSTRUKTUR Styringsorgan Dagens styringsstruktur er bygd opp omkring følgende formelle styringsorgan: Fylkesmøte Fylkesstyre Landsting Landsstyre Sentralstyre Arbeidsutvalg Bedriftsmedlemmene har sin egen styringsstruktur og vedtekter. I KS vedtekter heter det at Landsmøtet for bedriftsmedlemmer koordinerer bedriftsmedlemmenes virksomhet i forhold til KS for øvrig. KS Bedrift har vedtektsfestet representasjon i alle styrende organer med unntak av Fylkesmøtet for kommuner og fylkeskommuner og Arbeidsutvalget ( 6). Rådmannsutvalget er et rådgivende organ sentralt og lokalt ( 10). Dagens styringsstruktur har vedtektsfestet Fylkesmøtet ( 11) som KS øverste organ i fylket. Fylkesmøtets primære oppgave er å velge delegater til Landstinget og å velge Fylkesstyre. Ut over dette sier vedtektene lite om Fylkesmøtets rolle. I 11 heter det: øvrig samhandling mellom KS-medlemmene på fylkesnivå skjer gjennom andre møter der medlemmene selv velger sine representanter. Fylkesmøtet skal minst avholdes hvert 4. år og for øvrig når en tredel av kommunene anmoder om det. Fylkesstyrets rolle er ifølge vedtektene 12: Fylkesstyret forestår den politiske virksomheten på fylkesnivå. Fylkesstyre skal bidra til å sikre medlemsforankring i viktige saker. Fylkesstyre avgir uttalelse i saker som bl.a. tariffspørsmål og konsultasjoner. Fylkesstyrets arbeid tilrettelegges og samordnes av et sekretariat. Fylkesstyret skal fremme KS formål i tråd med prioriteringer fra Landstinget, Landsstyret og KS Sentralstyre. Fylkesstyret koordinerer samhandlingsarenaer lokalt. Landstinget ( 5) er KS øverste myndighet og holdes hvert 4. år i året som følger etter avholdt kommunevalg/fylkestingsvalg. Landstinget fastsetter kontingentrammen for kommuner og fylkeskommuner, behandler saker som Landsstyret/Sentralstyret legger fram og foretar valg til Landsstyret og Sentralstyret. 15

16 Landsstyret ( 7) fastsetter mål for organisasjonen for periodene mellom Landsting og behandler KS krav til staten i forbindelse med konsultasjonene. Landsstyret behandler årsmelding og regnskap, kan ta opp saker på eget initiativ og behandler for øvrig saker som Sentralstyret legger fram. Landsstyret består av 53 medlemmer, hvorav 18 velges av Landstinget og ett velges av Landsmøtet for bedriftsmedlemmer. Sentralstyrets 15 medlemmer og alle fylkesstyrelederne er også medlemmer i Landsstyret. Landsstyret holder møte minst en gang pr. år. Sentralstyret ( 8) leder KS virksomhet og setter i verk Landstingets og Landsstyrets vedtak, fastsetter budsjett og forvalter KS eiendeler. Sentralstyret kan oppnevne utvalg og fastsette nærmere bestemmelser for deres virksomhet. Sentralstyret består av 15 medlemmer, hvorav ett velges av Landsmøtet for bedriftsmedlemmer. Sentralstyret velger selv et Arbeidsutvalg ( 8). Nærmere retningslinjer for arbeidsutvalget er ikke omtalt i vedtektene Representasjon og representativitet Om valg til KS organer heter det i 3 at tillitsvalgte i KS skal representere medlemmene. Tillitsvalgte fra kommuner og fylkeskommuner velges blant folkevalgte kommune- og fylkestingspolitikere. Fylkesmøtet er sammensatt av representanter fra kommunene/fylkeskommunene i forhold til innbyggertallet i kommunene. I vedtektene ( 11) heter det at ordføreren bør være blant dem som velges fra kommunen. Fylkesmøtet velger Fylkesstyre og delegater til Landstinget. Landstinget velger medlemmer av Sentralstyre og Landsstyre. I alle valg til KS, lokalt og sentralt skal det tilstrebes at hvert kjønn er representert med minst 40% ( 3). I tillegg er det i andre paragrafer noen føringer for hvem som kan velges ved at Fylkesstyret skal ha representanter både fra kommuner og fylkeskommunen ( 12) Fylkesstyret kan ha en representant fra bedriftsmedlemmene ( 12) Landstingets sammensetning er avhengig av folketallet i de ulike fylkene ( 4) Landsstyret er sikret representasjon fra alle fylkene ved at fylkesstyrelederne er medlemmer av Landsstyret ( 7) Landsmøte for bedriftsmedlemmer velger representanter til KS Landsting, og styret for bedriftsmedlemmene velger eventuell representasjon til Fylkesstyrene ( 6) UTVALGETS VURDERING AV DAGENS STRUKTUR Styringsorgan på lokalt nivå Utvalget legger til grunn at en framtidig styringsstruktur i KS skal ha et sterkt lokalt nivå for å ivareta behovet for lokal tilpasning, desentralisering av makt, og behovet for nærhet til medlemmene. Det lokale nivået bør ha følgende hovedfunksjoner: Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse opp i organisasjonen. Iverksette/gjennomføre sentrale vedtak og planer. Ha en selvstendig rolle for å fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen. 16

17 Utvalget mener at dagens vedtekter ikke er tydelige nok i forhold til ovennevnte funksjoner for lokalleddet. Dette må tas opp i forbindelse med utarbeidelsen av nye vedtekter. Spesielt må fylkesleddets selvstendige rolle i forhold til å kunne arbeide med saksområder som er spesifikke lokalt, komme tydeligere fram Fylkesmøtet Utvalget mener at et vedtektsfestet Fylkesmøte som KS øverste organ lokalt, er i tråd med det utvalget legger til grunn som lokalnivåets hovedfunksjoner. Dersom en framtidig styringsstruktur skal tydeliggjøre et sterkt lokalt nivå, mener utvalget at Fylkesmøtet bør få vedtektsfestet en funksjon som er mer omfattende enn å velge delegater til Landstinget og å velge Fylkesstyre. Som øverste organ lokalt, bør Fylkesmøtet sikre forankring av KS arbeid med forpliktende avtaler, konsultasjonsordningen og tarifforhandlinger. Det kan også være andre saker hvor forankring i Fylkesmøtet kan være en styrke. I praksis betyr dette at problemstillinger som i dag diskuteres på strategikonferanser, også bør behandles på Fylkesmøtet, fordi et Fylkesmøte med innkalte representanter valgt av medlemmene er en mer representativ forsamling enn en strategikonferanse med åpen påmelding. Fylkesmøtet vil derfor kunne være et viktig organ for å sikre legitimitet og forankring blant medlemmene. Utvalget er klart over at det i mange fylker allerede er etablerte arenaer og samarbeidsfora der medlemmene møtes, enten i form av konferanser og møter i KS eller i andre regionale samarbeidsorganer. Det kan derfor reises innvendinger mot å introdusere en ny samarbeidsarena på lokalt KS-nivå, uten å se dette i sammenheng med allerede etablerte ordninger. Med forslaget om å styrke Fylkesmøtets funksjon, mener utvalget ikke at det nødvendigvis skal utvikles flere møteplasser med krav til deltagelse. Utvalget er klar over at dagens strategikonferanser med åpen påmelding ivaretar en viktig funksjon som møteplass og faglig arena. En praktisk ordning kan derfor være at strategikonferansen holdes som i dag, men at formelt Fylkesmøte legges inn som en del av, eller i tilknytning til konferansen. Dersom en slik funksjon legges til Fylkesmøtet, må Fylkesmøtet avholdes minst en gang pr. år. Avhengig av utviklingen av konsultasjonsordningen og andre sentrale saker, kan det også tenkes at Fylkesmøtet bør samles flere ganger pr. år. Med en utvidet funksjon kan også relasjonen mellom Fylkesmøtet og Fylkesstyret utvikles. Utvalget mener at et Fylkesmøte som møtes årlig, kan gi retning for Fylkesstyrets arbeid innenfor overordnede planer og behandle Fylkesstyrets årsmelding. Fylkesmøtet kan også behandle andre saker som Fylkesstyret mener det er viktig å ta opp med alle medlemmene i fylket/regionen. 17

18 Fylkesstyret Utvalget mener at Fylkesstyret er et viktig styringsorgan for KS politiske virksomhet på fylkes-/regionnivå. Dersom en innenfor en framtidig styringsstruktur skal tydeliggjøre et sterkt lokalt nivå, må Fylkesstyrets kobling mot Fylkesmøtet gjøres tydeligere enn det som dagens vedtekter beskriver, jfr. ovennevnte omtale av Fylkesmøtets funksjon. Fylkesstyret bør i framtida ivareta funksjonen som Fylkesmøtets utøvende organ og som det styringsorganet som forbereder fylkesmøtene. Videre bør Fylkesstyret ha et samspill mot Landsstyret og Sentralstyret. I gjeldende vedtekter heter det at Fylkesstyret avgir uttalelse i saker som blant annet tariffspørsmål og konsultasjoner ( 12). Dersom Fylkesmøtet ikke får en utvidet funksjon slik utvalget anbefaler (jfr. pkt ), kan et alternativ være å styrke Fylkesstyret og de lokale Rådmannsutvalgenes rolle som konsultasjonsorganer for den sentrale ledelsen i KS. Fylkesstyret og Rådmannsutvalget må i så fall tilpasse sitt møteprogram og fylkesvise konferanser til behandlingen av viktige saker i sentrale KS-organer, for eksempel konsultasjonsordningen Ressursbehov på lokalt nivå Styrken på et lokalt organisasjonsnivå vil være avhengig av hvilke ressurser (økonomi, bemanning, kompetanse etc.) dette nivået har til rådighet. Tilgangen på ressurser handler blant annet om fordelingen mellom det sentrale og lokale nivået i organisasjonen, men det kan også dreie seg om hvilke muligheter lokalleddet har til selv å skaffe seg ressurser (for eksempel svensk ordning, jfr. pkt ). Utvalget har vurdert ressurstilgangen på lokalleddet i KS, og ser at en ordning med lokal frihet til å skaffe egne ressurser kan være et viktig bidrag for å utvikle et aktivt og velfungerende lokalt nivå. Utvalget ser at det kan reises innvendinger mot en ordning med lokale inntekter, blant annet fordi det kan resultere i lokale ulikheter. En forutsetning for en eventuell ordning med lokale inntekter, må etter utvalgets mening derfor være at ordningen bidrar til å samle og ikke til å fragmentere eller splitte KS som hele kommunesektorens interesseorganisasjon. En slik ordning må heller ikke bidra til konflikt når det gjelder arbeidsdeling, økonomi og målsetninger i forholdet mellom KS og KS Konsulent AS. En eventuell ordning med lokale inntekter krever derfor en grundig drøfting av hvordan en slik ordning kan utformes. Utvalget vil på dette området ikke komme med noen anbefaling, men ønsker å få fram synspunkt på dette i høringsrunden. Spørsmål som må drøftes er blant annet om Fylkesmøtet skal ha anledning til å vedta et lokalt økonomisk bidrag fra medlemmene, og om dette i så fall skal være bindene for alle, eller om det enkelte medlem skal kunne reservere seg. Et annet spørsmål er om lokalleddet bør gis anledning til å skaffe egne inntekter gjennom egenfinansierte tiltak. 18

19 Framtidig regionalisering I følge Soria Moria erklæringen skal regionreformen gjennomføres fra , og det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Ansvars- og oppgavefordelingen skal gjennomgås og de nye folkevalgte regionene skal erstatte dagens fylkeskommuner. De lokale styringsorganene i dagens KS følger fylkesgrensene. Dersom hovedtrekkene i dagens styringsstruktur skal videreføres, mener utvalget at det lokale styringsnivået i KS må tilpasses det geografiske området til de nye regionale folkevalgte organene. Dette betyr at Fylkesmøtet og Fylkesstyret erstattes med Regionmøtet og Regionstyret. Dersom det blir få og store regioner, kan det bli behov for å etablere lokale møteplasser som dekker et mindre geografisk område enn de nye regionene for å ivareta nødvendig nærhet til medlemmene. På denne bakgrunn mener utvalget at endelig utforming av det lokale nivået i KS må konkretiseres når omfanget av de nye folkevalgte regionene er nærmere klarlagt. Det som imidlertid er klart, er at KS skal ha en struktur og kompetanse som er tilpasset også de nye regionenes oppgaver og behov Styringsorgan på sentralt nivå Utvalget mener at de sentrale styringsorganenes funksjon og rolle slik dette er beskrevet i dagens vedtekter, er i samsvar med det utvalget har lagt til grunn som kjennetegn på et framtidig KS og prinsipper for en framtidig styringsstruktur. Utvalget mener derfor at Landstingets og Landsstyrets funksjoner bør videreføres uten prinsipielle endringer. Utvalget mener videre at det er viktig med bred deltagelse i organisasjonens øverste organer, og vil derfor ikke anbefale å redusere antall representanter, verken til Landstinget eller Landsstyret. Som et innspill i utvalgets arbeid er det framkommet synspunkt på at Landstinget bør avholdes minst annet hvert år. Spesielt hvis konsultasjonsordningen utvikler seg i retning av forpliktende avtaler, er det pekt på behovet for å forankre dette arbeidet i organisasjonens høyeste myndighetsorgan. Utvalget mener at dette må vurderes opp mot ressursbruk og kontingentrammer. Gitt størrelsen på Landstinget og Landsstyret og dagens økonomiske rammer, mener utvalget at det ikke vil være riktig å prioritere økt møteaktivitet, verken for Landstinget eller Landsstyret. Landstinget bør etter utvalgets mening holdes hvert fjerde år. Landsstyret bør holdes minst en gang i året, som i dag. Utvalget anbefaler at Sentralstyrets rolle og funksjon videreføres og at Arbeidsutvalget fortsatt velges av Sentralstyret. Utvalget har vurdert om navnet på de sentrale styringsorganene bør endres. Utvalget har ikke tatt stilling til dette, men ønsker å få fram synspunkt og eventuelle forslag til navneendringer i høringsrunden. 19

20 Representasjon og valgbarhet Dagens styringsstruktur følger prinsippet om at det er de folkevalgte som representerer kommuner og fylkeskommuner i KS styrende organer. I kommuner og fylkeskommuner som legger parlamentarismen til grunn, trenger byråd/fylkesråd ikke å være folkevalgte. De er likevel sentrale politikere som utvalget mener bør være valgbare til tillitsverv i KS. Utvalget mener derfor at vedtektene må formuleres slik at dette fanges opp. Utvalget mener at tillitsverv i KS fortsatt skal være forankret i et folkevalgt organ. Dette er i utgangspunktet ivaretatt ved at den tillitsvalgte er folkevalgt eller byråd/fylkesråd når vedkommende velges til verv i KS. I valgperioden kan det oppstå situasjoner som gjør at den tillitsvalgte må fratre sitt verv i kommunestyre/fylkesting eller byråd/fylkesråd. I slike tilfeller mister den tillitsvalgte den direkte forankringen i det folkevalgte organet han/hun opprinnelig ble valgt fra. Fortsatt vil imidlertid den tillitsvalgte være representant for den partipolitiske grupperingen vedkommende tilhører og stå ansvarlig overfor valgorganet. En annen situasjon oppstår når en tillitsvalgt i KS blir stortingsrepresentant. Ved fortsatt å inneha tillitsverv i KS, kan vedkommende komme i en vanskelig dobbeltrolle, for eksempel når KS møter i høringer i Stortinget, eller møter Regjeringen i konsultasjoner. Utvalget har vurdert om det bør vedtektsfestes at en tillitsvalgt må fratre sitt tillitsverv i KS når det oppstår slike situasjoner, men vil ikke anbefale dette. Utvalget legger til grunn at KS skal være en medlemsstyrt organisasjon, og at det må være opp til valgorganet å vurdere slike situasjoner og om den tillitsvalgte bør fortsette i sin funksjon. Samtidig stiller dette krav til partigruppen den tillitsvalgte tilhører, og ikke minst til den tillitsvalgte selv, om å være varsom og våken for situasjoner som gjør at en ikke bør fortsette som tillitsvalgt i KS Representativitet og sammensetning av styringsorgan I dagens struktur vektes medlemmenes representasjon i valgorganet (Fylkesmøtet og Landstinget) i forhold til folketall. Utvalget mener at denne ordningen bør opprettholdes, men mener at en må vurdere fordelingsnøkkelen ved valg til Fylkesmøtet. I dag har om lag halvparten av kommunene (kommuner med opp til 5000 innbyggere) ett medlem i Fylkesmøtet, og dette er som regel ordføreren. Fordelen med dette er at det er sentrale politikere som møter på Fylkesmøtet. Samtidig gjør denne ordningen det vanskelig med representasjon fra partier som kan ha relativt høy oppslutning ved kommune- og fylkestingsvalget, men som ikke har ordføreren. For å bøte på dette mener utvalget at sammensetningen av Fylkesmøtet bør endres, slik at hver kommune har minimum to utsendinger til Fylkesmøtet. 20

21 Utvalget foreslår at representasjonen fra kommuner til Fylkesmøtet endres slik: Antall innbyggere Antall representanter etter nåværende skala Antall representanter etter foreslått skala Inntil Fra til Fra til Fra til Fra til Fra til Fra til Fra og flere 8 11 Med utgangspunkt i dagens fylkesinndeling, men med unntak for Oslo der Bystyret er Fylkesmøte, vil den foreslåtte endringen resultere i at de ulike Fylkesmøtene øker med fra 14 til 46 representanter i forhold til dagens antall. En oversikt over hva forslaget betyr for antall representanter fra kommunene til det enkelte Fylkesmøtet, finnes i vedlegg 12. Utvalget foreslår ikke endringer i fylkestingets representasjon til Fylkesmøtet. Utvalget foreslår heller ikke endringer i fordelingsnøkkelen for sammensetning av Landstinget Politisk sammensetning av styringsorganene Sammensetning av styringsorganene skjer i dag ved valg i valgorganet. Valg til KS organer kan kreves fremmet som forholdstallsvalg ( 3 i vedtektene). I praksis betyr dette at den politiske sammensetningen i styrende organer stort sett gjenspeiler styrkeforholdet mellom de politiske partigruppene i valgorganet (Fylkesmøtet og Landstinget). Utvalget er klar over at denne valgordningen kan gi en noe annen politisk sammensetning av KS styrende organer enn om en legger til grunn en sammensetning som nøyaktig gjenspeiler avgitte stemmer ved kommune- og fylkestingsvalg, slik ordningen er i noen av våre søsterorganisasjoner (jfr. pkt ). Dette underbygges av oversikten i vedlegg 11, som viser den partipolitiske sammensetningen av Fylkesmøtene, Landstinget, Landsstyret og Sentralstyret i de tre siste valgperiodene ( , og ). Oversikten viser at fordelingen av verv i KS grovt sett reflekterer partienes styrke etter konstitueringen av kommunestyrer og fylkesting, og ordførervalgene, samt sammensetningen av og frammøte til KS Fylkesmøter. Oversikten viser at resultatet blir noe avvikende i forhold til en mulig fordeling av verv i KS basert på avgitte stemmer til de ulike partiene ved valget, landet sett under ett. Dagens ordning tar i praksis hensyn til at de ulike politiske partiene kan ha ulik styrke i ulike deler av landet og at kommunestrukturen også har betydning for mandatfordelingen. I tillegg er det slik at de politiske partiene prioriterer verv i KS ulikt. Utvalget mener derfor at KS fortsatt bør basere seg på dagens valgordning. I valgorganet (Landsting og Fylkesmøte) opptrer i dag medlemmene som politiske partigrupper, og det er partigruppene som nominerer kandidater til de styrende organer i KS, med unntak for bedriftsmedlemmene. Følgelig er det opp til partiene å ta ansvar for en mest 21

22 mulig representativ sammensetning med hensyn til geografi, kommunestørrelse, osv., slik dette er beskrevet i KS vedtekter (jfr. pkt ). Dette er i samsvar med gjeldende praksis i kommunesektoren for øvrig, hvor fordeling av tillitsverv baseres på valgresultatet og forhandlinger mellom de politiske partigruppene. Utvalget har vurdert om det bør foreslås vedtektsendringer for å sikre at ulike medlemsgrupper får plass i styrende organer, men vil ikke gi en slik anbefaling. Utvalget mener at valgkomiteen (valgorganet) bør ha et overordnet ansvar for sammensetningen av styrende organer Partipolitikk og organisasjonskultur i KS Det er hevdet at KS assosieres med partipolitikk. Utvalget har vurdert om dette burde få konsekvenser for styringsstrukturen. Sentrale tillitsverv i KS bekles av folkevalgte som har klar partitilhørighet, og utvalget ser at det dermed kan være en utfordring å framstå som en organisasjon hvor kommunesektorens interesser er overordnet partipolitikken. Etter utvalgets mening handler dette imidlertid mer om politisk arbeidsform enn om styringsstruktur, og stiller krav til at de styrende organene har en gjennomdrøftet og avklart oppfatning av de tillitsvalgtes rolle som medlemmenes talerør. I utredningsarbeidet har utvalget mottatt synspunkt på hvordan dagens KS oppfattes og hva det vil være viktig å ta hensyn til ved utformingen av et framtidig KS. Dette omhandler både politisk og administrativ struktur og arbeidsform, samt organisasjonskultur. I dette kapittelet har utvalget behandlet forhold som først og fremst har å gjøre med styringsstruktur. Noen av de omtalte forholdene ligger imidlertid nært opp til arbeidsform og organisasjonskultur. Dette gjelder særlig forholdet til partipolitikken og situasjoner hvor det kan reises spørsmål ved om en tillitsvalgt bør fratre sitt verv i organisasjonen. Tilbakemeldingene på dagens organisasjon viser at KS er preget av mangfold og med innebygde motsetninger og spenninger. Mangfoldet vil i et framtidig KS være både en utfordring og en styrke. Utvalget vil understreke at dette ikke håndteres bare gjennom en formell styringsstruktur. Det vil også stille krav til arbeidsform og organisasjonskultur kjennetegnet av raushet og respekt for mangfoldet, og aktive tillitsvalgte med innsikt og integritet Nettverk som arbeidsform i KS Utvalget mener at hovedtrekkene i dagens styringsstruktur er i samsvar med det utvalget har lagt til grunn som kriterier for en framtidig styringsstruktur. Utvalget mener også at dagens modell har gode forutsetninger for å bygge opp under det utvalget har beskrevet som kjennetegn på et framtidig KS. Noen av kjennetegnene innebærer imidlertid utfordringer for styringsstrukturen. Dette gjelder bl.a. at KS skal framstå som tydelig og samtidig samlende. For å oppnå dette har utvalget pekt på at det organisatorisk må legges til rette for at ulike medlemsgrupper kan ha egne møteplasser og nettverk innenfor KS. Det samme gjelder for å framstå som en organisasjon med ulike møteplasser hvor medlemmene deltar aktivt. 22

23 Videre vil noe av det viktigste grunnlaget for å framstå som en maktfaktor i arbeidsgiver- og interessepolitikken, være at KS gjennom god medlemsdialog har legitimitet og får aksept for organisasjonens standpunkt. Det er med andre ord ikke bare hva KS kommer fram til som er viktig. Hvordan KS kommer fram til standpunktene, er også av stor betydning. Utvalget viser i denne sammenheng til at det allerede er dannet ulike typer nettverk innenfor KS, og at dette fungerer meget godt for grupper av medlemmer med felles interesser og behov. Både Eiendomskatteforum, IKT-forum og Kommunesektorens Innkjøpsforum (KSI) er eksempler på formelle nettverk der medlemmene samarbeider om utredning, opplæring, praktisk organisering og andre sider ved temaet for forumet. Et annet eksempel er Effektiviseringsnettverkene, som er møteplasser for erfaringsutveksling og utvikling av kvalitet i tjenesteproduksjonen. Et tredje eksempel er Storbyutvalget, der en gruppe på medlemmer møter på politisk nivå for å ha dialog med KS om saker av særlig interesse for denne medlemsgruppen. I tillegg finnes ulike nettverk lokalt, for eksempel personalledernettverk. Ovennevnte viser at ulike nettverk og møteplasser for medlemmene har en naturlig plass i KS. Dette gjelder lokale nettverk så vel som nettverk for ulike medlemsgrupper eller nettverk etablert ut fra felles aktuelle interesser. Denne arbeidsformen bør også bli sentral for framtidens KS. Utvalget mener imidlertid at dette ikke bør være en del av den formelle styringsstrukturen. Likevel blir det viktig å utforme vedtektene slik at det blir en legitim og akseptert arbeidsform å danne både formelle og uformelle møteplasser og nettverk, og at det gis rom for fleksibilitet i forhold til hvilke nettverk det til ulike tider vil være behov for. Utvalget anbefaler at det legges opp til en friere etablering av interessepolitiske nettverk og arbeidsgrupper mellom medlemmer i KS som har felles geografiske/faglige interesser, og som finner det hensiktmessig å samarbeide om saker av lokal/regional/faglig karakter. Utvalget anbefaler at både Landsstyret, Sentralstyret, Fylkesmøtet og Fylkesstyret kan ta initiativ til etableringen av nettverk og arbeidsgrupper. I tillegg anbefaler utvalget at grupper av medlemmer som selv finner sammen i interessefellesskap kan danne slike nettverk innenfor rammen av KS. Utvalget mener det må være en forutsetning at etableringen av nettverk og arbeidsgrupper i KS må bidra til å samle og ikke splitte KS som kommunesektorens felles interesseorganisasjon. 23