Et bedre liv med DBS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et bedre liv med DBS"

Transkript

1 ET NORDISK NYHETSMAGASIN FRA MEDTRONIC nr Et bedre liv med DBS Maiju forteller om sin alvorlige epilepsi og DBS-behandlingen SIDE 18 ICD, CRT og Pace nytt kurssenter med nytt konsept SIDE 4 CareLink Pro3 gir sikrere analyse for diabetikere SID 10 Perifer nervestimulering ny mulighet for smertepasienter SIDE 15 1

2 MILJÖMÄRKT E LEDER Erik s. Kongshaug Sammen løser vi dagens utfordringer I industri og helsesektor har alle lenge vært klar over hvilke utfordringer dagens helsevesen står overfor. Men i de senere årene har også stadig flere politikere innsett betydningen av å få en bedre forståelse av life-science-bransjen, for å kunne ta beslutninger som gir mer og bedre pleie for fremtidens pasienter, til en rimelig kostnad. Mange politikere fører derfor nå en positiv dialog med industrien med ønske om å diskutere spørsmål som: hvordan skal vi ha råd til helsevesenet om ti år? Hvordan skal vi opptre for å opprettholde forskning og utvikling av medisinsk teknologi innen landets grenser? I løpet av høsten 2011 gjennomførte de fire helseregionene og Hinas en utredning for å undersøke hvordan man i fellesskap kan utvikle nye muligheter i forbindelse med bruk av innovative og før-kommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Innovasjon Norge har også deltatt i arbeidet. Som en del av resultatet fra utredningen påpekes betydningen av rom for dialog med leverandørene og nødvendigheten av å samarbeide for å se på muligheter for å utvikle læringsarenaer sammen. Et annet eksempel på engasjement fra politisk hold ser vi i Sverige. Under årsmøtet i Swedish Medtech var noen av talerne og debattantene næringsminister Annie Lööf, statssekretær i Sosialdepartementet Karin Johansson og Filippa Reinfeldt, som er landstingsråd i Stockholm fylkes landsting. De viste stor vilje til å lytte og forstå problematikken i bransjen for å kunne iverksette tiltak rettet mot fremtidens helsevesen. Les mer i Medley. Innen industrien er vi hele tiden på leting etter å finne de mest pleieeffektive løsningene for alle, i samarbeid med dere. Både for pasienter, klinikker og for samfunnet som helhet. Vår målsetting er definitivt å være en del av løsningen for fremtidens helsevesen. Her er det uhyre viktig med ny behandlingsteknologi som staker ut nye veier for å håndtere de store, kroniske folkesykdommene, som for eksempel hypertoni. Nylig ble det publisert 3-årsdata fra Symplicity-studien på renal denervering, og denne viser en signifikant, vedvarende blodtrykkssenking. Dette er et gledelig resultat for klinikker rundt omkring i Norden som allerede er i gang med renal denervering og for de pasientene som allerede har rukket å få behandlingen. side 12 side 3 Andre områder der vi ser nye muligheter for pasientene, er DBS-behandling for epileptikere og perifer nervestimulering ved smerte. Når det gjelder DBS og epilepsi, har vi fortalt tidligere hvordan det arbeides med dette i Tampere, men i dette nummeret har vi i tillegg gleden av å presentere en pasientfortelling, også den fra Finland. Mer fra Finland blir det i artikkelen fra universitetssykehuset i Kuopio, der man har gjort fremskritt med perifer nervestimulering som et supplement til ryggmargsstimulering. Dette og mye mer i dette nummeret av Medley! side 18 side 15 Medley er kundemagasinet til Medtronic og henvender seg til leger, annet helsepersonell, journalister og opinionsdannere i helsevesenet. Nå kan du abonnere på Medley via e-post. Meld deg på via for å få bladet tilsendt i pdf-format fire ganger i året, melde om adresseforandring eller si opp abonnementet. Skriv navn, e-postadresse og merk meldingen Medley-abonnement. Utgivelsesrettighetene til Medley innehas av Medtronic AB. Bladet utgis fire ganger i året. Ansvarlig utgiver: Reidar Gårdebäck Redaksjonssjef: Elenore Schmidt Foto: Medtronic, Benjamin Suomela og Christian Evers Tekst og utforming: Care of Haus Adresse: Medtronic AB, Box 1034, S Kista Tel: Faks: E-post: Hjemmeside: Medtronic AB. Medtronic er et registrert varemerke for Medtronic Inc. Andre varemerker, produktnavn og terapinavn som nevnes i Medley eies av Medtronics eller respektive eiere. Miljømerket Trykksak

3 Jeg synes resultatene fra studiens treårsdata virker svært lovende. Professor Sverre Kjeldsen ved medisinsk klinikk, kardiologisk avdeling på Ullevål sykehus 3-åRSDATA fra studien SyMPLICITy HTN-1: Renal denervering gir fortsatt signifikant effekt etter tre år Nylig ble det publisert treårsdata fra studien Symplicity HTN-1 på renal denervering. Resultatene viser blant annet at den gjennomsnittlige blodtrykksreduksjonen blant pasientene etter tre år ligger på 33 mmhg i systolisk trykk. Professor Sverre Kjeldsen ved medisinsk klinikk, kardiologisk avdeling på Ullevål sykehus kommenterer her studiens resultat og innhold. Studien er gjennomført som en åpen studie, sier Sverre Kjeldsen. Gjennomsnittsalderen i gruppen er 57 år, 39 prosent er kvinner, 31 prosent har diabetes og de 153 deltakerne hadde et initialt blodtrykk på 178/98 mmhg i gjennomsnitt. Pasientene tok i snitt fem forskjellige blodtrykkssenkende legemidler. Gjennomsnittlig blodtrykkssenking på 33 mmhg 24 av pasientene er fulgt opp i 2,5 til 3 år, og man ser at den gjennomsnittlige blodtrykksreduksjonen er den samme som ved toårsoppfølgingen det vil si 33 mmhg. Her kan man notere at 10 mmhg er et gjennomsnittlig resultat for ett blodtrykkssenkende legemiddel. Den gjennomsnittlige blodtrykksreduksjonen på 33 mmhg, fra 175 til 142, er signifikant, fortsetter Sverre. Et systolisk trykk på 142 mmhg er svært nær den øvre grensen for et gjennomsnittlig normalt blodtrykk. I studien ser vi også at mellom 30 og 40 prosent av pasientene får et blodtrykk under 140 mmhg, og nesten alle får trykket ned under 160 mmhg. Til slutt er det bare noen få som gjenstår med alvorlig høyt blodtrykk. Man bør huske at det dreier seg om pasienter med et ukontrollert og alvorlig høyt blodtrykk, og det er av største betydning hvis disse kan komme ned til et kontrollert blodtrykk rundt 140 mmhg. Hensikten med studien er ikke å se om pasientene kan redusere medisineringen. Hvis de slutter med medisinen, vet vi ikke om blodtrykket stiger igjen. Samme effekt uavhengig av alder, nyrefunksjon eller diabetesstatus Treårsoppfølgingen viser at de pasientene som responderte dårlig eller ikke i hele tatt på behandlingen ved tremånederskontrollen, har senket blodtrykket med mer enn 10 mmhg etter tre år. Ser man deretter på studiens subgrupper, ser man at blodtrykksreduksjonen er like stor uavhengig av om pasientene er over eller under 65 år. Inngrepet har også samme effekt på både diabetikere og ikke-diabetikere, og det samme gjelder de som har normal kontra lett nedsatt nyrefunksjon (GFR over 45 l/minutt). Dette betyr i prinsippet at vi ikke behøver å sortere pasientene til behandlingen avhengig av alder, diabetes og nyrefunksjon. Jeg synes at resultatene fra studiens treårsdata virker veldig lovende. Vi innleder selv en studie nå, Oslo RDN. Kort om renal denervering E Renal denervering innebærer at en del av de sympatiske nervebanene til og fra nyrene brytes eller lammes. Teknikken bygger på Medtronics kateterbaserte teknikk Symplicity, som bryter banene i nyrearterien med radiofrekvensenergi. Inngrepet krever ikke narkose, innhentingstiden er kort og det er minimale komplikasjoner. 3

4 ICD-, CRT- og pacemakerteknologi: Norden får tilgang til nytt opplæringssenter Nylig innviet Medtronic et internasjonalt opplæringssenter i sentrum av Warszawa. Senteret fokuserer på opplæring innen ICD-, CRT-, pacemaker- og hjertemonitoreringsteknologi. Kursene er hovedsakelig basert på kliniske tilfeller, og evalueringen etter første gjennomgang viser at konseptet er en suksess. Legen Stefan Karczmarewicz er hovedansvarlig for opplæringssenteret. Ved sin side har han Bartek Szwarc, Eva Clausson og Martin Holmstrand, som er noen av Medtronics mest erfarne eksperter på medisinske hjelpemidler i regionen Nord- og Øst- Europa (NEE). Siden senteret ligger i Polen, får leger og sykepleiere i NEE-regionen tilgang til det absolutt nyeste innen simulatortrening på nært hold. For oss er det verdifullt at Stefan også er aktiv innen implantasjoner, sier Martin Holmstrand, som er instruktør i den internasjonale ICDopplæringen. Det tilfører en dynamikk i opplæringen som gjør at deltakerne kan få svar på spørsmål fra et brukerperspektiv der og da. Sammen er vi et opplæringsteam med mye erfaring, noe som er viktig for at deltakerne skal få presentert teknisk avansert informasjon på en pedagogisk og lettfordøyelig måte. Kliniske tilfeller er utgangspunktet for all opplæring Hele opplæringskonseptet har et nytt pedagogisk opplegg som vi vet at mange har etterspurt, fortsetter Martin. Opplæringen starter umiddelbart med kliniske pasienttilfeller, og kursdeltakerne arbeider aktivt med disse på programmene under 4

5 Fra venstre ovenfra: Martin Holmstrand, Bartek Szwarc, Essi Pikkarainen og Stefan Karczmarewicz. Autentiske kliniske tilfeller danner grunnlaget for Medtronics opplæring på det nyåpnede opplæringssenteret i sentrum av Warszawa. Ved hjelp av simulatorer og avansert undervisningsteknologi får deltakerne fordype seg i ulike kliniske tilfeller. det meste av de to kursdagene. Det er også morsomt å kunne tilby opplæring i lokaler som har så avansert teknisk utstyr for undervisning. Her har vi simulatorer for både oppfølging og implantasjon, pluss det siste nye innen smartboardteknologi. Kommentarer fra kursdeltakerne Opplæring for erfarne ICD-kirurger, kardiologer og sykepleiere, ICD advanced training course, var først ut på det nye senteret i Warszawa. En av dem som deltok på opplæringen, som tok for seg avansert problemløsning på autentiske pasienttilfeller, var Essi Pikkarainen, som er kardiolog ved Åbo universitetssykehus, og Barbara Jabur Juul-Möller, ICDsykepleier ved ICD- og pacemaker enheten ved universitetssykehuset i Lund. Jeg er veldig fornøyd med opplæringen, sier Essi. Den var lagt opp på en god måte, og den tekniske informasjonen var veldig nyttig for meg. Jeg liker at vi fikk både legens og produktspesialistens Jeg er veldig fornøyd med opplæringen. Den var lagt opp på en god måte, og den tekniske informasjonen var veldig nyttig for meg. Jeg liker at vi fikk både legens og produktspesialistens synspunkter på de forskjellige pasienttilfellene vi arbeidet jobbet med i løpet av kurset. Essi Pikkarainen synspunkter på de forskjellige pasienttilfellene vi jobbet med i løpet av kurset. Medtronic klarte å formidle mye informasjon til oss på kort tid. Opplæringen holdt høyt nivå når det gjelder pasienttilfeller, og jeg likte veldig godt diskusjonene rundt disse, sier Barbara Jabur Juul-Möller. Undervisningslokalene var veldig bra. Jeg skulle gjerne sett at også psykososiale problemer relatert til ICD-behandling ble tatt med i opplegget. Høy karakter ved evaluering av kursopplegget Under evalueringen etter grunnopplæringen fikk vi svært positive tilbakemeldinger, sier Eva Clausson. Snittet i evalueringen var 5,7 av 6. Det synes vi er veldig gøy, og vi føler oss entusiastiske nå før høsten. De som er interessert i opplæring på dette området, må gjerne ta kontakt med sin lokale Medtronic-representant. Interessert i opplæring innen ICD, CRT og PACE? E Kontakt din lokale Medtronic-representant for mer informasjon.

6 Uleåborg FINland Flimmerbehandling med kryoablasjoner Kardiologisk avdeling ved universitetssykehuset i Uleåborg begynte i vår å behandle forkammerflimmer med kryoteknologi. Pasientene kommer fra opptaksområdet til Uleåborg universitetssykehus for spesialistbehandling, som omfatter nesten halve Finland, fra Karleby og nordover. Spesialistene Paavo Uusimaa og Jarkko Magga, som utfører kryoablasjoner i Uleåborg, forteller om sine erfaringer. Uleåborg-legene Jarkko Magga, lengst til venstre, og Paavo Uusimaa, over, som siden i vår har utført flimmerbehandlinger med kryoablasjoner, har allerede rukket å se fordeler med behandlingen både for pasienter og personell. Kari Ylitalo, spesialist i kardiologi. 6

7 Vi begynte å behandle forkammerflimmer med kryoablasjoner ved påsketider i Målgruppen er pasienter med paroksysmal forkammerflimmer og normalstort venstre forkammer. Vi har så langt rukket å behandle 13 pasienter. Jarkko Magga. Ved kryoablasjon, dvs. frysebehandling, føres det inn et kateter via lysken til området i hjertet hvor rytmeforstyrrelsen oppstår. Kateteret kjøles ned med flytende lystgass. Med kryoablasjon kan man forårsake en skarpt avgrenset skade i vevet. Kryoablasjonsteknikk har eksistert som behandling av forkammerflimmer siden 2005, og støttes av en omfattende klinisk litteratur med mer enn 80 publiserte kliniske studier. I Finland har man utført kardiologiske ablasjoner på ulike typer av arytmier med fokale kryokatetere siden I Uleåborg har de nå begynt å behandle forkammerflimmer med kryoablasjoner. Det ble aktuelt for oss å anskaffe kardiologisk kryoutstyr da vi ønsket ytterligere støtte i behandlingen av forkammerflimmer. Der er det i hovedsak problem med noe usikre langtidsresultater, og med de tidligere metodene har vi ganske ofte måttet behandle pasientene på nytt. Ved hjelp av den nye teknikken ville vi korte ned inngrepstidene og redusere behovet for ytterligere ablasjonsbehandlinger, forteller Paavo Uusimaa, som er spesialist i indremedisin og kardiologi. Den nye teknikken er lett å lære Legene fra Uleåborg startet med et studiebesøk på Karolinska Universitetssjukhuset ved Huddinge i Stockholm høsten Der ble de instruert av to foregangsmenn innen kryobehandling, professor Mats Jensen-Urstad og dr Hamid Bastani. Det var lett for oss å ta til oss den nye teknikken. Vi har jo begge mange års erfaring med RF-ablasjoner, så vi kan virkelig sykdommen og behandlingsobjektet. Det er imidlertid mange tekniske detaljer man må tenke på ved kryoablasjon. Derfor føltes det trygt at Hamid Bastani kom til Uleåborg og overvåket de fire første inngrepene to av mine og to av Jarkkos, forteller Paavo. Vi begynte å behandle forkammerflimmer med kryoablasjoner ved påsketider i Målgruppen er pasienter med paroksysmal forkammerflimmer og normalstort venstre forkammer. Vi har så langt rukket å behandle 13 pasienter, forteller Jarkko Magga, som er spesialist i kardiologi. Vi har i hvert fall innledningsvis valgt ut pasienter med gunstig anatomi som har paroksysmal forkammerflimmer. Med økt erfaring kan vi kanskje begynne å ta for oss mer kompliserte tilfeller, fortsetter Paavo. Mange fordeler med kryoablasjon I Finland blir flimmerablasjoner tradisjonelt utført under sedasjon og ikke under anestesi. Siden kryoablasjon er en mer smertefri behandlingsmetode for pasienten enn RF-ablasjon, er det heller ikke nødvendig med like kraftig sedasjon. Dette gir mange fordeler. Alle pasientene våre har tålt kryoablasjonen svært godt, og vi har kunnet kommunisere med dem under selve inngrepet. Det er heller ikke nødvendig med like mye oppfølging etter sedasjonen. Inngrepstiden er kortere enn ved RF-ablasjon, og pasientene er oppe og går raskere etter inngrepet, forklarer Paavo. Kryoablasjonsbehandling har teknisk oppfylt forventningene til legene i Uleåborg. Fra høsten planlegger de å utføre kryoablasjoner regelmessig i en operasjonssal en dag i uken. Da vil også en tredje lege delta: spesialist i kardiologi Kari Ylitalo. Da rekker vi å behandle to pasienter i uken med denne metoden, i tillegg til flimmerpasientene vi behandler med andre metoder. Vi har allerede redusert pasientkøen kraftig, men antall flimmerpasienter er ikke på vei ned, det ser heller ut til å øke. Det er også tale om relativt unge pasienter, men åringene utgjør den største aldersgruppen. Når vi har fått mer erfaring, finner vi ut hvilken teknikk som egner seg best for hver enkelt pasient. I tillegg til økt erfaring, forventer vi også nye undersøkelseserfaringer, slik at vi kan endre praksisen i tråd med disse, sier Paavo. Kryoablasjon krever mer gjennomlysning enn magnetnavigeringsmetoden, men den totale dosen er fremdeles liten og uten betydning for pasientene. Selv om sykepleierne har mer å gjøre ved kryoablasjon enn ved magnetnavigeringsmetoden, har også pleiepersonalet vært fornøyd med sine første erfaringer med kryoablasjon. Og fordelene med behandlingen er åpenbare: kryoablasjon er mer behagelig for pasientene, og vi kan behandle flere pasienter på samme tid og med samme kapasitet, oppsummerer Jarkko avslutningsvis. Det var lett for oss å ta til oss den nye teknikken. Vi har jo begge mange års erfaring med RF-ablasjoner, så vi kan virkelig sykdommen og behandlingsobjektet. Paavo Uusimaa. 7

8 BLooD MANAGEMENT Individualisert koaguleringsanalyse I forbindelse med åpen hjertekirurgi med bruk av hjerte-lunge-maskin, er det helt avgjørende at blodet til pasienten ikke koagulerer i maskinen. I noen år har man hatt instrumentet HMS Plus, som under hele inngrepet i sanntid kan overvåke antikoaguleringsfunksjonen, hemostasen, slik at pasienten får riktig mengde av henholdsvis heparin og protamin. Ved hjelp av HMS Plus (Hemostasis Management System) måles det initialt hvor følsom pasienten er for heparin, og instrumentet viser passende dosering. Deretter måles det løpende hvilken konsentrasjon pasienten har i blodet, og instrumentet forteller hvilken dose som er nødvendig. Sist men ikke minst kan HMS Plus gi beskjed om hvor mye protamin pasienten trenger for å bryte effekten av den aktuelle heparinkonsentrasjonen. De fleste klinikker har satt seg som mål å holde koagulasjonstiden, (ACT activated clotting time) på 480 sekunder under inngrepet. Tidligere har man gitt heparin og protamin likt til alle ut fra faste vekttabeller, men nå kan mengdene altså tilpasses til den enkelte pasientens egentlige behov. Vi snakker med personalet på fire forskjellige klinikker som har brukt instrumentet i flere år, og der det nå blir brukt til alle inngrep med hjerte-lunge-maskin. Akademiska sjukhuset i Uppsala Moayad Altaiy er anestesisykepleier ved thoraxoperasjoner og ansvarlig for opplæring i bruken av HMS Plus for nyansatte, og oppdatering for alt personale noen ganger i året. Jeg synes den største fordelen er at vi nå behøver å utføre langt færre reoperasjoner på grunn av medisinsk blødning. Vi har ikke gjort noen studier ennå, så jeg kan ikke gi noen tall, men det burde studeres. Dessuten gir vi mindre mengder protamin, omkring prosent av det vi gav tidligere, men litt mer heparin enn før. Moayad konstaterer at protamin er dyrt reduksjonen gir en besparelse på omkring svenske kroner men at det likevel er det lavere antallet reoperasjoner som er den store gevinsten, både økonomisk og fra pasientens perspektiv. En annen fordel er at hvis pasienten blør, kan vi nå utelukke heparineffekt og umiddelbart gjøre andre analyser for å utrede hva som er galt og hva som må gjøres for å stanse blødningen, fortsetter han. En liten ulempe med ustyret er at kuvettene, som er forbruksvare for instrumentet, er ferskvare. Holdbarheten er imidlertid nylig forlenget fra tre til fem uker. Moayad bestiller nye hver uke, og skulle gjerne se at de hadde hatt lengre holdbarhet. Det tar litt tid å bruke HMS Plus, verdifulle sekunder for kirurgene, men nå har alle sett at det er vel anvendt tid og at det er verdt det. Örebro Universitetssjukhus Anna Laffin er perfusjonist i Örebro, men arbeider for tiden ved Sahlgrenska universitetssjukhus i Göteborg. ACT kan jo bli påvirket av andre faktorer enn heparin. Med HMS Plus får vi ytterligere en dimensjon, og graden av usikkerhet blir mindre. Etter at HMS-systemet ble innført i Örebro, får de fleste pasientene mindre protamin enn tidligere. I 2011 hadde vi et lavt tall, 2,5 prosent, for reoperasjon av blødning. HMS Plus er sannsynligvis en av bitene i puslespillet som har bidratt til dette, og den er et godt hjelpemiddel for oss. Hun mener at den store fordelen er å kunne tilpasse dosene av både heparin og protamin individuelt. Pasientene forbruker ulike mengder av heparin under inngrepet, og etterpå trenger vi ikke å reversere mer heparin enn det som er igjen i kroppen. Anna kan også fortelle at det nå gjennomføres en studie med HMS Plus på Sahlgrenska, der HMS sammenlignes med tradisjonell ACT-måling. Skåne universitetssjukhus Sara Scicluna er perfusjonist ved thoraxklinikken i Lund. Med den første prøven (heparin-doserespons, HDR) får vi et bilde av hvor følsom pasienten er for heparin. Det har gjort at vi tilpasser heparindoseringen individuelt, i stedet for at vi doserer etter pasientens vekt og dermed generaliserer pasientenes koagulasjonsstatus, slik vi gjorde tidligere. Hvis Jeg synes den største fordelen er at vi nå trenger å gjøre langt færre reoperasjoner på grunn av medisinsk blødning. Moayad Altaiy, Akademiska sjukhuset i Uppsala. 8

9 I 2011 hadde vi et lavt tall, 2,5 prosent, for reoperasjon av blødning. HMS Plus er sannsynligvis en av bitene i puslespillet som har bidratt til dette, og den er et godt hjelpemiddel for oss. Anna Laffin, Örebro universitetssjukhus. instrumentet HMS Plus gir unormale verdier, ser vi etter en ekstra gang i journalene for å prøve å forstå årsaken. Hvis det for eksempel viser seg at pasienten har lav følsomhet for heparin, gir vi antitrombin III. Når vi tar en ny HDR-test 30 minutter senere, ser vi at behovet for heparin for å opprettholde den ønskede ACT-verdien er redusert. Bruken av protamin er redusert med 50 prosent, så den økonomiske gevinsten er betydelig, men det er tilpasningen til pasientens faktiske behov for både protamin og heparin som er den største bonusen, mener Sara. BARNEHJERTESENTER ved Skåne universitetssjukhus Valéria Perez de Sá er barneanestesilege på barnehjertesenteret i Lund, som tar seg av omkring halvparten av landets avanserte inngrep som krever hjerte-lunge-maskin. Omkring en tredjedel av pasientene er nyfødte, noe som innebærer at de har et helt annet koagulasjonssystem enn voksne det er ikke modnet ennå. Tidligere brukte vi samme protokoll for barn som for voksne. Det fungerte som oftest bra, men vi merket at noen tilfeller krevde mer og noen mindre. Vi ville finne en protokoll som passet for nyfødte og opp til tenåringer. I samarbeid med klinikker i Berlin og Toronto, som bruker samme instrument, har vi kommet frem til en protokoll som vi er fornøyd med, selv om det tok en stund. Valéria synes ikke hun har sett noen endring i antall blødninger postoperativt. Bruken av heparin har økt, mens mengden av protamin er redusert. Den største fordelen er at vi har mye mer kontroll over hva vi gjør, selv om vi ikke kan vise det i noen kontrollert studie. Fotnote: JoinTech Medical AB er Medtronics distributør av HMS Plus i Sverige og Danmark. HMS PLUS Hemostasis Management System E HMS Plus har mange funksjoner som kan brukes til å utføre følgende tester: Heparin Dose Response for å identifisere individuelt heparinbehov. Heparin Protamine Titration for å opprettholde heparinkonsentrasjonen under bypass og beregne protamindose etter bypass. Active Clotting Time for å holde oppsyn med den aktiverte koagulasjonstiden. Valéria Perez de Sá, barnehjertesenteret, og Sara Scicluna, thoraxklinikken, begge ved Skåne Universitetssjukhus i Lund. 9

10 Jarl Hellman och Anja Vidmark var bland de första i Sverige att börja använda det uppgraderade CareLink-programmet, som hjälper dem att ge ännu tydligare information till diabetespatienterna. CareLink Pro 3 E Den første programvaren for diabetes som tilbyr avansert beslutningsstøtte: - alle data på ett sted - kortere tolkningstid - mer velfunderte behandlingsbeslutninger. CareLink er det eneste nedlastingsprogrammet innen diabetes som har dokumentert statistisk signifikant senking av pasientenes HbA1c.* * Corriveau EA, Durso PJ, Skipper BJ, Kaufman ED, Laskaratos LA, Heintzman KB Pediatric Diabetes 2008: 9(Part II):

11 Den store nyheten er at programmet foretar en tolkning av resultatet og kommer med forslag til forandringer med utgangspunkt i dette... Selvsagt vurderes den også av legen eller sykepleieren, men som oftest er analysen god. Jarl Hellman, Akademiska sjukhuset i Uppsala for diabetespasienter: Datatolkning gir sikrere analyse Ved kontroller kan diabetespasienter med insulinpumpe og kontinuerlig glukosemåling nå få en tydeligere analyse av hvordan det har gått, samt forslag til forbedringer. I Medtronics nye programversjon samles informasjonen oversiktlig på to sider, slik at pasienten får et godt bilde av sitt eget glukosemønster. hjem. Da har de en beskrivelse av både problemet og hvordan det kan løses. Noe Anja opplever som en ulempe, er at programmet foreløpig kun finnes på engelsk. På grunn av at det er en del faguttrykk, kan det være vanskelig å forstå for pasientene, selv om det finnes en oversettingstabell til svensk. I vår lanserte Medtronic en ny versjon av CareLink Diabetes for helsesektoren. Pasienten har som før en egen versjon av programmet, der data kan lastes ned fra insulinpumpen, kontinuerlig glukosemåling (CGM) som er koplet til pumpen og blodsukkermåling. Pasienten kan velge å sende dataene over til helsevesenets program før kontrollen, for å få maksimalt ut av besøket og bruke tiden til samtale. I den nye versjonen av programmet for helsevesenet, CareLink Pro 3, finnes det to nye rapporter som sammenfatter hva som har skjedd og gir forslag til endringer. Raskere og sikrere Diabetesseksjonen på Akademiska sjukhuset i Uppsala var blant klinikkene som var først ute med å ta i bruk CareLink Pro 3. Overlege Jarl Hellman synes dette er en spennende utvikling. Det er et verdifullt verktøy for å organisere alle måledataene man kan få via CGM. Man får både en sammenstilling og forslag til hvilke justeringer som kan gjøres. Det er håndfast og smart oppbygd jeg synes rett og slett at det er kjempebra! Den store nyheten er at programmet foretar en tolkning av resultatet og kommer med forslag til forandringer med utgangspunkt i dette. Man kan sammenligne det med EKG, som jo har hatt datatolkning i mange år. På samme måte blir denne analysen både raskere og sikrere. Selvsagt vurderes den også av legen eller sykepleieren, men som oftest er analysen god. Pumpepasienter krever generelt mer tid hos sykepleier, og særlig CGM gir mye måledata. I stedet for at sykepleierne blir oversvømmet av registreringer, får vi her struktur på informasjonen. Avslutningsvis konstaterer han at programmet gir både kvalitetssikring og tidsbesparelser og beklager at det ikke finnes for samtlige pumpefabrikater. Her ligger Medtronic i forkant, og vi kommer sikkert til å bruke programmet til de fleste med CGM. Oversiktlig presentasjon Anja Vidmark er diabetessykepleier og har i de ukene hun har hatt programmet brukt det på omtrent 20 pasienter. Jeg har gitt omtrent samme informasjon til pasientene tidligere også, men jeg tror det gir mer tyngde og en følelse av objektivitet når de ser at analysen er gjort av et dataprogram. Anja har brukt CareLink mye tidligere også, og konstaterer at det fremdeles er et program som er enkelt å bruke. Allerede på første bilde får man nå en tydelig oversikt over hvordan sensorverdien har ligget, pumpens dosering av insulin og den daglige totaldosen. Også analysen er med her. Tidligere måtte man lete på flere steder for å finne den samme informasjonen. Jeg skriver ofte ut analysesiden og gir den til pasienten, den gir mer informasjon enn de kan få ut av det programmet de har hjemme. Vi pleier å gå gjennom de forslagene til endringer som jeg mener kan gjøre størst nytte for pasienten, og så kan de se på materialet i fred og ro når de kommer Verdien av CGM stiger Hvis det finnes tilgjengelige data fra mer enn fem hele døgn, kan CareLink Pro 3 regne ut en estimert HbA1c-verdi. Selv om metodene for å fastslå HbA1c har utviklet seg, tror jeg denne estimerte verdien stemmer bedre enn verdiene man får gjennom stikk, sier Jarl. Dessuten får pasienten her en direkte visning av hvordan svingningene har fortonet seg i løpet av uken og i løpet av døgnene. Hvis kurven ser bra ut og HbA1c-nivået er bra, så er det en bekreftelse på at man kan forvente et godt resultat hvis man fortsetter på samme måte. Det kan også være slik at man med samme HbA1c kan ha en ujevn kurve med større svingninger, og da må man diskutere justeringer. I programmet kan man tydelig se ulike mønster i blodsukkersvingningene, og dermed øker verdien av å ha sensor. Anja er enig: Ja, kvaliteten på den kontinuerlige glukosemålingen blir høyere, takket være at det er enkelt å se hvilke problemer som oppstår, når på døgnet de kommer og at man umiddelbart får beskrevet hva som kan endres for å finne en løsning. I utskriften som pasientene får med seg hjem, ser de hvordan deres egne verdier ligger. Tydeligheten gjør forhåpentligvis at budskapet blir lettere å ta inn og at det gir en oppmuntring til å orke å gjøre endringer. E Gode nyheter! MiniLink -senderen for CGM får forlenget garantitiden fra 6 måneder til 1 år! Gjelder hele Norden. 11

12 Filippa Reinfeldt, landstingsråd i Stockholm fylkes landsting, næringsminister Annie Lööf og Karin Johansson, statssekretær i Sosialdepartementet, var blant deltakerne på årsmøtet i Swedish Medtech. Politikere interessert i medisinsk teknologi I løpet av de siste årene har stadig flere politikere sett betydningen av en bedre forståelse av life science-bransjen. Swedish Medtech arbeider målbevisst for også å øke kunnskapen om at medisinsk teknologi er en egen bransje, med egne forutsetninger og behov. For omkring ti år siden vedtok Swedish Medtech å endre virksomheten og bli en organisasjon som arbeider mer langsiktig med bransjespørsmål og mindre med praktiske leverandørspørsmål. Den helt bevisste strategien har omfattet arbeid med samfunnsøkonomiske perspektiver, og å tydeliggjøre hvilken betydning det har å ta opp medisintekniske innovasjoner i den svenske helsesektoren. I løpet av disse årene har vi økt antall ansatte i sekretariatet fra tre til ni, og samtidig har vi fått en større og sterkere medlemsbase, med en økning fra 110 til 170 medlemsfirmaer, sier Anna Lefevre Skjöldebrand, som er administrerende direktør hos Swedish Medtech. Reidar Gårdebäck, adm. dir. hos Medtronic i Sverige og styreleder i Swedish Medtech, konstaterer at mange politikere nå fører en positiv dialog med industrien med mål om å løse de felles problemene. Hvordan skal vi finansiere helsetjenestene om ti år? Hvordan skal vi sørge for at ikke flere legger ned forsknings- og utviklingsaktivitene i Sverige? Hvordan kan vi tiltrekke oss utenlandske selskaper som vil satse på investeringer i forskning og utvikling her i landet? Det er slike spørsmål vi må diskutere, mener han. Anna påpeker at stadig flere landsting innser sin viktige rolle som pådrivere for utviklingen på det medisintekniske området og i det å arbeide for et bedre innovasjonsklima, og noen av dem har invitert inn Swedish Medtech som samarbeids- 12

13 Invitasjonen til utspørringen viser at det er interesse for dette hos politikerne, og at de innser at det er en fordel både for pasientene og for Sverige at industrien fungerer godt. Anna Lefevre Skjöldebrand, adm. dir. for Swedish Medtech, ser økt interesse hos politikerne, men ønsker en mer håndfast innsats for å øke innovasjonstakten i Sverige. partner på konkrete prosjekter, blant annet i diskusjon om fjernovervåkning. Hun ønsker at politikerne skal bruke både gulrot og pisk for å drive denne utviklingen framover. Prosessene går svært sakte. Med tanke på at milliardene til helsekøer og pasientsikkerhet har gitt resultater, skulle jeg ønske at vi også fikk en innovasjonsmilliard. Den kunne fungere som en katalysator og gi innsikt om at investeringer i medisinsk teknologi gir gevinst i pasientkvalitet og pasienttilfredshet, samt, ikke minst, i lavere kostnader for samfunnet. Politikere på årsmøtet Programmet under årsmøtet i Swedish Medtech i vår bygde på organisasjonens tre grunnsøyler: innovasjon, pasientsikkerhet og holdbar pleie og omsorg. Blant talerne og debattantene var blant annet næringsminister Annie Lööf, Karin Johansson, som er statssekretær i Sosialdepartementet og Filippa Reinfeldt, landstingsråd i Stockholm fylkes landsting. Dessuten deltok representanter fra TLV (Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket), SKL (Sveriges kommuner och landsting) samt fra flere medlemsbedrifter. Responsen var ekstremt positiv. Annie Lööf satte av mye tid og lyttet til bransjens talere. Hun viste vilje til å forstå bransjen og hva politikerne kan gjøre, sier Anna. Vi ville peke på hvilke utfordringer bransjen står overfor. Sverige har vært gode på å ta opp nyvinninger i pleiesektoren, og den medisintekniske bransjen bidrar til svensk økonomi ettersom vi har mer enn ansatte og netto eksportoverskudd. Vårt budskap til politikerne er at vi nå dessverre er på vei i feil retning. Innkjøp blir ofte avgjort av laveste pris i stedet for laveste kostnad, noe som hemmer innovasjonen. Industrien må selvsagt yte sitt og bli flinkere til å redegjøre for den virkelige nytten av produktene, ikke bare fokusere på tekniske nyheter. Hvis flere innovasjoner blir brukt riktig, reduseres andre kostnader i helsevesenet. Utspørring hos næringskomiteen For første gang har den medisintekniske industrien deltatt ved en offentlig utspørring hos riksdagens næringskomité. Temaet for utspørringen var life science-industriens fremtid i Sverige, og Anna var en av de innledende talerne. Min overskrift var Eksportmuligheter for svensk medisinteknikk. Jeg ville dels få dem til å forstå hva medisinteknikk er, dels understreke at eksport ikke er noe som kommer av seg selv. Det kreves referanser som kan fungere som et utstillingsvindu på hjemmemarkedet for at produktene skal kunne selges i utlandet. Derfor er det viktig med innovasjonsvennlige innkjøp, fordi dette er den eneste måten å få produktene inn i helsetjenesten på. Tekniske spesifikasjoner beskriver gårsdagens produkter, vi ønsker i stedet å se på hvilke behov som må dekkes. Invitasjonen til utspørringen viser at det er interesse for dette hos politikerne, og at de innser at det er en fordel både for pasientene og for Sverige at industrien fungerer godt. Deltakerne viste stor interesse, og det var flere som kommenterte innlegget. Tilstedeværelse i Almedalen Swedish Medtech har de siste seks årene vært til stede under arrangementet Almedalsveckan, og Reidar Gårdebäck, adm. dir. hos Medtronic i Sverige og styreleder i Swedish Medtech, setter pris på at politikerne hører på industrien og at det føres en positiv dialog. har arrangert egne seminar i tre år. I år valgte organisasjonen i stedet å invitere til ekspertorienterte forum i tre dager. I tillegg var de på plass for diskusjoner og input hos andre arrangører. Almedalen er et fantastisk arrangement, der i prinsippet alle beslutningstakerne fra de departementene som er viktige for oss er til stede, det vil si nærings-, sosial- og utdanningsdepartementet. Vi må få politikerne til å forstå at life science også omfatter medisinteknikk og at det er en viktig del av svensk eksport. Sverige må ta tilbake posisjonen som et land med nært samarbeid mellom universitetet, medisinteknikkindustrien og helsevesenet, der man med felles mål og felles innsats utvikler ny, kostnadseffektiv teknikk for morgendagens helsesektor. Dette gir en vinn-vinn-situasjon, der helsesektoren blir mer kostnadseffektiv med pleie av høy kvalitet, samtidig som aktiviteten og eksportmulighetene for svenske innovative selskaper øker, sier Reidar. Jeg oppfatter det som at mange av representantene i riksdagen vil ta opp spørsmål som gjelder innovasjoner innen helsevesenet og sykepleien. Målsettingen er at Sverige skal bli ledende innen medisintekniske innovasjoner. Dette gagner fremfor alt pasienten og pleiesektoren, men gjør også Sverige til et attraktivt land for investeringer, sier Anna. 13

14 Område: RyggMARgsstimulering Undersøkelse med MR øker kraftig Siden den ble introdusert i 1986, har bruken av MR hatt en kraftig økning år for år, ganske enkelt fordi det er en uovertruffen metode når det gjelder billedkvalitet. For pasienter med stimuleringsutstyr kan det medføre problemer, men nå er alle ryggmargsstimulatorer fra Medtronic godkjent for MR-undersøkelse av hodet. Med lanseringen av Itrel 4, som fikk CE-merking så sent som i juni, er alle Medtronics ryggmargsstimulatorer MR-kompatible. Dette gjør Medtronic unike i sitt slag. Det er selvsagt mye verdt at man kan ta MR av hodet. Det kan oppdages mye med denne metoden som man ikke kan se med for eksempel CT, selv om det finnes restriksjoner som for eksempel reduksjon av SAR-verdien, sier Göran Lind, nevrokirurg ved Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm. Men det er også et sterkt ønske at det i fremtiden skal komme utstyr som gjør det mulig å foreta en MR-undersøkelse av alle deler av kroppen også hos pasienter som har operert inn materialer i kroppen. Det ville også være bra å kunne ha høyere SAR-verdi enn man har i dag for de undersøkelsene som gjøres på hjernen, fordi det ville gi bedre billedmateriale. Han konstaterer at det ikke bare gjelder stimulatorer, men også pacemakere og legemiddelpumper. Selv om det nå finnes MR-kompatible pacemakere, er det likevel slik at det for de fleste pacemakerpasienter i verden er umulig å ta en MR-undersøkelse. Alternative undersøkelser Hvis det ikke er mulig å ta en MR-undersøkelse på grunn av at pasienten har ikke-kompatibelt materiale i kroppen, er CT stort sett det eneste alternativet. Det er en god metode, men gir ikke like god detaljskarphet som MR. En stor fordel med CT er at det går raskt de fleste undersøkelser er ferdige på mellom fem og ti minutter, mens en MR tar opp mot en time. Det er altså en viktig metode, særlig når det haster, og den kommer til å finnes også i fremtiden. Göran forteller også at det finnes tilfeller der en MR er uunngåelig, noe som har ført til at det har vært nødvendig å fjerne stimuleringsutstyr fra pasienten for å kunne gjennomføre undersøkelsen. Men dette er en ulempe for pasienten av to årsaker. Dels må de være uten utstyret, i hvert fall i en stund, dels er det ikke sikkert at man får til å plassere elektroden i samme posisjon når den blir satt inn på nytt. Derfor ønsker man å unngå å fjerne systemet, særlig hvis pasienten har god effekt av stimuleringen. Ordforklaring MR: magnetisk resonanstomografi, avbildende medisinsk undersøkelse med magnetkamera. Ved hjelp av et kraftig magnetfelt og radiosignaler, produseres et bilde i valgfritt plan gjennom kroppen. CT: datatomografi, medisinsk undersøkelsesmetode med sjiktbilder, som oftest databehandlede tomografiske røntgenbilder. SAR-verdi: spesifikt absorpsjonsnivå, et mål på hvor stor effekt som maksimalt absorberes av hodet eller kroppen per masseenhet, av strålingen som avgis fra en radiosender. Det er selvsagt mye verdt at man kan ta MR av hodet. Det kan oppdages mye med denne metoden som man ikke kan se med for eksempel CT. Göran Lind, nevrokirurg ved Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm. 14

15 Fremgangsmåte i Kuopio Den viktigste pasientgruppen som sannsynligvis har best nytte av behandlingen er såkalt failed back-pasienter, som har en eller flere operasjoner bak seg, men der smerten vedvarer. Pär-Johan Sandell, spesialist i nevrokirurgi ved Kuopio Universitetssjukhus. E I Kuopio gjør man inngrepet og slår på stimuleringen samme dag som pasienten kommer inn. Pasienten reiser hjem dagen etter, når begge parter er sikre på at pasienten vet hvordan den eksterne stimulatoren skal brukes. Etter en uke kommer pasienten tilbake til kontroll, og implantasjonen gjøres hvis begge parter er enige om god effekt. Etter programmering og opplæring kan pasienten som regel reise hjem dagen etter. Senere gjøres en telefonkontroll etter 3 4 uker, og det gjennomføres selvsagt kontroller ved sykehuset etter behov. UNIVERSITETSSyKEHUSET i Kuopio: Perifer nervestimulering hjelper mot kroniske ryggsmerter Medtronics system for perifer nervestimulering ble CE-godkjent i vår, noe Pär-Johan Sandell, som er spesialist i nevrokirurgi ved universitetssykehuset i Kuopio, hadde ventet på. Hittil har Pär-Johan implantert systemet hos seks pasienter. Ved perifer nervestimulering opererer man inn en liten nervestimulator under huden, der den så sender svake elektriske impulser til de perifere nervene via en elektrode. Elektroden legges inn cirka en centimeter under huden, og de elektriske impulsene hindrer smertesignalene i å nå hjernen. Området som behandles er på størrelse med en håndflate. Først får pasienten prøve behandlingen i cirka en uke med en ekstern stimulator. Her på sykehuset er det tre kirurger som jobber med implantering av ryggmargsstimulering, sier Pär-Johan. Vi hadde hørt snakk om perifer nervestimulering og hadde sett at det kan være et supplement for pasienter med kroniske smerter som er vanskelige å behandle. Nå har vi lagt inn perifer nervestimulering på fem pasienter med kroniske korsryggsmerter og på en mann med kraftig, kronisk hodepine. Vi har to pasienter som har en kombinasjon av ryggmargsstimulering og perifer stimulering pasienter med kombinert smerte i både ryggen og ekstremitetene. De fleste har klart minket i VAS*-poeng og økt aktivitetsnivået. Noen har fått redusert smerten med 2 3 poeng på VAS tipoengsskala, mens andre opplever at den blir redusert med 5 6 poeng. Mange har også etter en tid merket at de kan kutte ned på medisinene som påvirker sentralnervesystemet. Flere operasjoner bak seg Pasientene som Pär-Johan har behandlet med perifer stimulering har som oftest gjennomgått behandling på smerteklinikken. De har med andre ord vært gjennom grundige forundersøkelser og har vært behandlet i alt fra et par måneder til mange år. Den viktigste pasientgruppen som sannsynligvis har best nytte av behandlingen er såkalt failed back-pasienter, som har en eller flere operasjoner bak seg, men der smerten vedvarer. Et annet felt som jeg tror blir stort fremover, er pasienter med kronisk hodepine eller migrene. Viktig at pasienten vet hvordan utstyret fungerer Da jeg i begynnelsen hørte om behandlingen, hørtes det litt ut som en spøk at en elektrode under huden koplet til en elektronisk pulsgiver (nervestimulator) kunne hjelpe smertepasienter som ofte hadde prøvd alle andre behandlingsformer. Det gjelder altså å komme over sine personlige fordommer og prøve behandlingen på noen omhyggelig utvalgte pasienter. Hvis man velger de riktige pasientene, får man også et godt resultat. Det er også viktig at pasientene får gjennomgå en testperiode med en ekstern stimulator, og at pleieteamet kontrollerer at pasienten kan håndtere stimulatoren og fjernkontrollen. Inngrep med liten risiko Jeg tror ikke det innebærer noen som helst problemer for en kirurg eller anestesilege å legge inn et perifert system. Risikoen er svært liten. Blødninger og infeksjoner er de største fiendene innen kirurgien, og det gjelder selvsagt også denne type inngrep. Målorganet (underhudsfettet) gjør imidlertid at risikoen for alvorlige komplikasjoner er svært mye lavere sammenlignet med f.eks. ryggmargsstimulering. Den som utfører implantasjonene bør selvsagt ta et kurs eller få individuell opplæring før han eller hun begynner med denne formen for behandling. Ordforklaring VAS: En Visuell Analog Skala er en rett, 10 cm lang linje, der endene beskriver henholdsvis den positive og negative ekstremverdien av smerten. (For eksempel ingen smerte og uutholdelig smerte ). 15

16 Vi har i første omgang tenkt å tilby behandlingen til de pasientene hvor vi vet at den har best dokumentert effekt. Det vil si til pasienter som har gastroparese på grunn av diabetes. Georg Dimcevski, spesialist på mage- og tarmsykdommer. Gastrisk elektrostimulering nå i Norge Diabetespasienter med gastroparese får nye muligheter Norske diabetespasienter med gastroparese* får nye behandlingsmuligheter når Haukeland Universitetssykehus åpner Norges første klinikk som tilbyr gastrisk elektrostimulering. Satsingen skjer i nært samarbeid mellom tre avdelinger: gastroenterologen, endokrinologen og kirurgen. Behandlingen skjer med Medtronics nervestimulator Enterra, som sender svake elektriske signaler til nedre del av magesekken. Økt kunnskap om behandlingen kan føre til flere henvisninger Implantasjonen skjer under narkose og består av to delmomenter. Nervestimulatoren, som er på størrelse med et lommeur, legges inn i nedre del av buken. Deretter implanteres to elektroder i veggen i magesekken og koples deretter til stimulatoren. Kirurgen Kjell Øvrebø er den som utfører implantasjonene og følger opp pasientene etterpå. Selve inngrepet er relativt enkelt og tar cirka 45 minutter, sier Kjell. For øyeblikket har vi en venteliste på et titalls pasienter, men disse regner jeg med at vi har behandlet i løpet av de nærmeste 6 månedene. Deretter tror vi at 10 pasienter i året vil være aktuelle for denne behandlingsformen. Behandlingen som vi tilbyr er åpen for hele landet, fortsetter Kjell. Den blir dermed betydelig mer tilgjengelig enn tidligere, da vi måtte sende pasientene utenlands. Vi tror også at økt kunnskap om at denne behandlingsformen finnes kan føre til at antallet henvisninger øker. Vi har i første omgang tenkt å tilby behandlingen til de pasientene hvor vi vet at den har best dokumentert effekt, sier Georg Dimcevski, spesialist på mage- og tarmsykdommer. Det vil si til pasienter som har gastroparese på grunn av diabetes. I løpet av våren og sommeren 2012 har så langt fire diabetespasienter med gastroparese fått implantert en nervestimulator her hos oss. Gastrisk elektrostimulering gjør tilbudet komplett På Haukeland Universitetssykehus har vi stort sett alle andre behandlingsformer for gastroparese, og vi ønsker å kunne tilby et komplett tilbud til våre pasienter, sier Georg. Det er et naturlig skritt å begynne med gastrisk elektrisk stimulering her hos oss, ettersom vi dels har den nødvendige kompetansen og dels allerede får gastroparesepasienter henvist til oss fra hele landet. Vi har innført metoder som gjør at vi kan utføre de nødvendige undersøkelsene, stille diagnosen og utføre implantasjonen. Pasientene kommer nesten alltid via to typer spesialister: gastroenterologer med fokus på mage- og tarmsykdommer, eller endokrinologer med fokus på diabetes. Pasientene henvises som regel til sykehuset på grunn av at magen ikke fungerer som den skal. Ved en gastroskopi ser man hos disse pasientene ofte at maten står stille. Diabetespasientenes autonome funksjon utredes også av endokrinologen. Georg Dimcevskis rolle i samarbeidet er å finne pasientene, diagnostisere dem og se hvem som kan ha nytte av behandlingen med gastrisk elektrisk stimulering. Samarbeid mellom endokrinologer og gastroenterologer viktig Vi opplever også at en del spesialister innen diabetes ikke helt har vært klar over at behandlingsformen eksisterer, sier Georg Dimcevski. Det må være godt samarbeid mellom gastroenterologer og endokrinologer for at disse pasientene ikke skal risikere å falle mellom to stoler. Ofte dreier det seg om pasienter med langt fremskreden diabetes, og dette er en komplisert gruppe som kan ha mange problemer. Vi ser også at pasienter som har gastroparese som følge av andre sykdommer kan ha nytte av gastrisk elektrostimulering, avslutter Georg. Vi har imidlertid bestemt oss for å vente med å tilby behandlingen til disse til vi har samlet mer erfaring. Ordforklaring Gastroparese: En magesykdom som innebærer at kroppen fordøyer maten saktere enn normalt. De vanligste symptomene på gastroparese kronisk kvalme og brekninger kan gjøre det svært vanskelig å håndtere hverdagen. 16

17 Arbeidet med gastrisk elektrostimulering på Haukeland Universitets sykehus skjer i nært samarbeid mellom de tre avdelingene gastroenterologen, endokrinologen og kirurgen. Akkurat når det gjelder å identifisere hvilke pasienter som egner seg for behandlingen, er det ifølge Georg Dimcevski viktig at det er godt samarbeid mellom gastroenterologer og endokrinologer. Ellers kan disse pasientene risikere å falle mellom to stoler. Pertti Finnilä, Kjell Øvrebø, Georg Dimcevski og Eva Berget. 17

18 Familiens hunder og reisene med ektemannen Tuomas er to av 28-årige Maijus store interesser. På bildet ser man også Tuomas og hunden Vilperi. DBS-stimulatoren gav Maiju et nytt liv Maiju Laakso i Ylöjärvi i nærheten av Tampere fikk sine første harde epilepsianfall i 10-årsalderen, og det varte ikke lenge før epilepsidiagnosen var klar. I årenes løp rakk Maiju å prøve mange ulike legemidler, legemiddelkombinasjoner og vagusnervestimulering mot den kraftige epilepsien, men behandlingene sluttet etter hvert å fungere og anfallssituasjonen ble forverret. DBS-stimulatoren som ble implantert våren 2010 gav Maiju et nytt liv. Da legene ved universitetssykehuset i Tampere første gang nevnte muligheten for DBS-stimulering i begynnelsen av 2009, hadde Maijus epilepsibehandlinger sluttet å fungere, og hun hadde ingenting å tape. I en fase hadde hun fått følgende beskjed: Jo visst kan vi holde deg helt anfallsfri med medisiner, men da sover du hele tiden. Den massive medisineringen forvandlet Maiju til en vandrende zombie. Etter at hun fikk operert inn en vagusnervestimulator, ble anfallssituasjonen bedre en stund, og hun klarte til og med å være i arbeidstrening. Da jeg hadde fått vagusnervestimulatoren, var jeg ute i praksis på en førskole. Jeg trivdes virkelig godt der, og barna hadde en naturlig innstilling til epilepsianfallene. Men de fleste har faktisk vært redde for å komme frem og hjelpe meg, for eksempel da jeg en gang luftet hunden og skadet meg ordentlig under et anfall. Da klarte jeg til slutt å varsle en bekjent ved hjelp av mobilen, forteller Maiju. Før anfallssituasjonen forverret seg, prøvde Maiju å leve et aktivt liv på tross av sykdommen. Hun har for eksempel hoppet strikkhopp og drevet med ridning. På hesteryggen har hun aldri blitt rammet av harde epilepsianfall, fordi litt fysisk aktivitet har bidratt til å holde de verste anfallene i sjakk. Ved flere anledninger har imidlertid sykdommen satt Maijus liv i fare, som for eksempel på en reise til Kreta for noen år siden, da hennes mann Tuomas måtte fungere som livredder da Maiju nesten druknet under et epilepsianfall på grunt vann. Før Maiju fikk DBS-stimulator, hadde hun epilepsianfall hver dag. Hver uke hadde hun

19 E SMÅPLUKK Pasientprogrammereren som Tuomas tester regelmessig. Tidligere hadde jeg anfall hver dag. Et par ganger i uken hadde jeg såkalte blackout -anfall der jeg falt rett overende eller segnet om.../... nå er anfallene som regel så korte og svake at jeg ikke en gang merker dem. 400 O-arm-system installert I år markerer Medtronic at selskapet har installert 400 O-arm -billedsystemer rundt om i verden. Dette er en signifikant klinisk milepæl på den relativt nye arenaen for operativ 3D-røntgen. Sammen med StealthStation -navigasjonssystem har O-arm-systemet forbedret ryggkirurgien over hele verden. Det finnes nå over 1000 kirurger som benytter seg av teknikken, og mer enn pasienter som drar nytte av denne prosedyren. dager med epilepsianfall og bare noen minutters korte opphold mellom. Det kunne pågå i opptil fem timer. DBS-stimulatoren forandret alt En DBS-stimulator opereres inn under huden nedenfor kragebenet. Den hindrer epileptiske anfall ved å sende ut små elektriske impulser, som via en leder og elektroder ledes til målområdene i hjernen. Maiju måtte vente til våren 2010, og var en av de fem første pasientene som fikk en DBSstimulator på universitetssykehuset i Tammerfors. Først fjernet de vagusnervestimulatoren, og etterpå opererte de inn DBS-stimulatoren på motsatt side. Så nå har jeg symmetriske arr, forteller Maiju med et smil. I starten fungerte DBS-behandlingen virkelig bra, og Maiju hadde helt anfallsfrie dager, men så ble tilstanden forverret igjen. Dette er imidlertid helt normalt, fordi det kan ta noen måneder å optimere behandlingen. Stimulatoren ble trimmet inn og medisineringen justert. Nå fungerer behandlingen så godt at medisindosene er redusert og hun har sluttet å ta en av de tre medisinene. Takket være DBS-behandlingen, har Maijus epilepsianfall blitt mye svakere, og hun har ikke lenger noen store anfall. Nå kan hun ha 3 4 helt anfallsfrie dager i uken. Det finnes dager da hun til og med kan glemme at hun har epilepsi. Tidligere hadde jeg anfall hver dag. Et par ganger i uken hadde jeg såkalte blackout -anfall der jeg falt rett overende eller segnet om. Jeg var ofte helt forslått og var flau over å vise meg ute. Nå er anfallene som regel så korte og svake at jeg ikke en gang merker dem. Det er heller snakk om en tilstand av forvirring, og jeg kan for eksempel snakke bare tull midt i en setning. Når anfallet er over, fortsetter jeg samtalen uten å ha mistet tråden. Livet er blitt bedre på mange måter. Nå kan Tuomas konsentrere seg om jobben fordi han ikke får nødsamtaler hjemmefra, og han slipper å være redd for livet mitt. Før kunne jeg ofte ikke en gang gå ut, men nå er det ikke lenger noe problem for meg å lufte de tre hundene våre. Tuomas har selvsagt merket at jeg har blitt mye sprekere og gladere, at jeg har større tro på livet. Jeg har jo alltid likt blomster, og nå kan jeg til og med tenke meg å ta gartnerutdannelse. Før DBS-behandlingen var det helt utelukket for Maiju og Tuomas å få barn. For ett år siden flyttet de til et større hus, og nå planlegger de familieforøkelse. Legen har allerede gitt klarsignal. Nå vil vi fylle de tomme rommene her med barn, er Maijus sammendrag av fremtidsplanene. Null anmerkninger ved inspeksjon Vi er glade for å kunne dele nyheten om at vårt produksjonsanlegg i Tologenaz, som produserer hjerteimplantater, igjen har bestått den siste FDAinspeksjonen med null anmerkninger. Gratulerer til alle i Tologenaz, som hver dag jobber for å sikre kvaliteten på våre produkter til minste detalj, og som har lykkes med dette unike resultatet! Sockertoppen I midten av juli gikk Sockertoppen av stabelen i Rossön i Sverige. Sockertoppen er en sommerleir for ungdom med diabetes, og den arrangeres av den svenske eliteskiløperen, diabetikeren og inspiratoren Robin Bryntesson. 30 ungdommer deltok på årets leir, og ventelisten var like lang. Medtronic støtter arrangementet både i form av personale på stedet og med økonomiske tilskudd. Les gjerne mer på 19

20 Som produktspesialist er Jari mer bevisst på risikoen ved operasjonen enn en vanlig pasient. Samtidig er han realist når det gjelder behandlingen og kan produktene. Markku Vornanen. OmråDE: spine Kunden fikk selgeren som pasient Jari Vanhanen fra Kuopio er Sales Supervisor Spine & Biologics hos Medtronic. Som produktspesialist på pedikkelskruesystemet CD Horizon Solera driver han opplæring av operasjonsteam og overvåker operasjoner. Nå er de samme pedikkelskruene operert inn i hans egen rygg. Operasjonen ble utført av hans kunde Markku Vornanen. Jari Vanhanen kan produktet og vet at han er i gode hender. For drøyt tre år siden begynte Jari Vanhanen å merke at benet dovnet, og han fikk diagnosen skivedegenerasjon. Da symptomene ble verre, gjennomgikk han tre mikrokirurgiske operasjoner, hvorav to akuttoperasjoner. Til slutt var han storforbruker av smertestillende, og ryggen styrte tilværelsen hans. Mosjon var ikke å tenke på. Det var vanskelig å sitte eller stå lenge, og det var derfor vanskelig med flyreiser, opplæring og operasjoner. Jeg måtte planlegge alt fysisk arbeid svært nøye, hvordan det skulle gjøres eller heller unngås, forteller Jari. På dette tidspunktet havnet Jaris MR-bilder hos Markku Vornanen, som er spesialist i ortopedi og traumatologi og som har rundt tjue års erfaring med pedikkelskruer og interkorporale fusjoner. I Jaris tilfelle ble det aktuelt med en fusjon av ryggvirvlene LIV-V. For de fleste pasientene er fusjon det primære tiltaket for korreksjon av for eksempel abnorm bevegelighet, skiveprolaps, kraftig feilstilling eller tilsvarende. Jari måtte først gjennom tre mikrokirurgiske operasjoner med kortvarig resultat, så hans tilfelle er ikke typisk, forklarer Markku. Jari har overvåket operasjoner og instruert operasjonsteam i bruk av ulike produktsystemer. Det var slik Jari og Markku ble kjent allerede i Hvordan virket det inn at pasienten var kjent og produktspesialist? Under operasjonen spiller det ingen rolle, en pasient er alltid en pasient. Men Jari hadde selvsagt kompetanse til å delta i planleggingen av operasjonen, og han valgte Solera. Vi begynte å bruke Solerapedikkelskruer ved årsskiftet, så vi har ikke så lang erfaring med dem. Men de minner teknisk om forgjengeren Legacy, som vi har hatt svært lite mekaniske problemer med, konstaterer Markku. Som produktspesialist er Jari mer bevisst på risikoen ved operasjonen enn en vanlig pasient. Samtidig er han realist når det gjelder behandlingen og kan produktene. Det var selvsagt en litt spesiell følelse å bestille produktene til operasjonen når jeg visste at de var til meg selv. Jeg valgte selvsagt den siste utviklingsversjonen i pedikkelskruesystemet. Kvelden før operasjonen overlot jeg imidlertid ansvaret til kollegaen min, som overvåket og dokumenterte operasjonen. Nå har det gått seks uker og jeg har det veldig bra. Jeg nyter hver dag hvor jeg kan bevege meg uten smerter, sier Jari. Ved fusjonsoperasjoner kan man som regel ikke si noe om de varige resultatene før det har gått noen år. Men Jari hadde ingen kronisk nerveskade. Hvis ossifiseringen kommer i gang som forventet, kan han puste ut allerede om tre måneder. Da har han nådd første stadium. Motivasjonen for rehabilitering spiller selvsagt også en stor rolle for sluttresultatet, men det burde ikke være noe problem i Jaris tilfelle, avslutter Markku. Operasjonen gjennomføres... under gjennomlysing. Nå er Solera 6.0-pedikkelskruene på plass. 20

REVEAL LINQ LNQ11. Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon. Teknisk håndbok om MR

REVEAL LINQ LNQ11. Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon. Teknisk håndbok om MR REVEAL LINQ LNQ11 Innsettbar hjertemonitor MR-prosedyreinformasjon Teknisk håndbok om MR 0123 2013 Den følgende listen inneholder varemerker eller registrerte varemerker for Medtronic i USA og eventuelt

Detaljer

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Norsk pacemaker- og. Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Norsk pacemaker- og ICD-statistikk for 2011 Eivind S. Platou, Pacemaker- og ICD-senteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Universitetssjukhus, Bergen, Norge Oppfölgningsstrategier

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND.

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. Vi er tre intensivsykepleierestudenter som i praksisperioden i 2.semester fikk tilbud om å hospitere i Norden og USA. Vi valgte å reise til Reykjavik på

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

ICD-statistikk for 2009

ICD-statistikk for 2009 Norsk pacemaker og ICD-statistikk for 2009 Eivind S. Platou, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på summariske rapporter og individuelle

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Endovaskulære operasjoner

Endovaskulære operasjoner ET NORDISK NYHETSMAGASIN FRA MEDTRONIC nr 3 2011 Endovaskulære operasjoner Fremtidens førstehåndsbehandling ved perifer karsykdom? SIDe 12 13 Helhetsperspektivet ved anbudsprosesser SIDe 4 5 Svært positivt

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi En liten historie om Renal denervering Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi Tema Hypertensjonsepidemiologi Sympaticusintervensjon Renal

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Mini-metodevurdering (mini-hta)

Mini-metodevurdering (mini-hta) Mini-metodevurdering (mini-hta) - et verktøy for bruk i helseforetakene Fagseminar, HOD, 24.01.2013 Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Overordnet målsetting for systemet

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca Startpakke 3 fra ca 60 min Forskning - Kunnskap - Utdanning Innholdsfortegnelse MediYoga - Startpakke 3 Innhold i hefte: > Hva er MediYoga? > Å tenke på før du begynner > Om yoga > Om meditasjon > MediYoga

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer