Innhold Barotraumer. Alt vev i kroppen ( 70% vann) har Al enhver Ad trykk Alnærmet lik omgivelsestrykket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Barotraumer. Alt vev i kroppen ( 70% vann) har Al enhver Ad trykk Alnærmet lik omgivelsestrykket 28.05.14 3"

Transkript

1 Innhold Barotraumer Barotraumene KL SINDRE EKREN Kompresjonsbarotraumer (kalles også squeeze) NedsAgning Dekompresjonsbarotraumer OppsAgning 1 2 Innledning Boyle- MarioSes lov Alt vev i kroppen ( 70% vann) har Al enhver Ad trykk Alnærmet lik omgivelsestrykket LuKfylte hulrom: mellomøre, bihuler, tarm, tenner (bak dårlige fyllinger), maske, ytre øregang, drakt, tarm P x V= k ( v.konstant temp) P1 x V1 = P2 x V2 Trykkforskjell mellom omkringliggende vev (slimhinne) og hulrom Kan medføre blødning, væskeansamling eller gassdannelse 3 4 Dykker 20 år, kjent pollenallergi Smerter i kjeve og panne under nedsagning. Avtar noe under dykket, ved overflaten blod i masken Diagnose? 5 6 1

2 Kompresjonsbarotraume av bihuler Smerter under nedsagning Panne (vanligst), kjeve, tenner Intense sakkende smerter tvinges vanligvis Al å avbryte dykket før større skader skjer Vanligste årsak er infeksjon forkjølelse Polypper Kan avta under dykket Kompresjonsbarotraume av bihuler Forebygge Korrekt nedsagningsteknikk Unngå å dykke når forkjølet/tese bihuler! Slimhinneavsvellende medisin: Nesespray, Rinexin (tableser) Men OBS: virkningen varer bare en viss Ad! bihulene kan bli tese igjen under dykket under oppsagning igjen kan dese føre Al blow- out! Behandling Ikke nødvendig (forebygging) Dykkeforbud Til forkjølelse/allergi har gås over 7 8 Dykker 21 år LiS forkjølet noen dager Smerter hø øre under nedsagning, problemer med å utligne Diagnose? Kompresjonsbarotraume av mellomøre Mellomøresqueeze Mellomøret er et gassfylt rom som skilles fra utenverden med trommehinnen lateralt og den Eustachiske tube anteromedialt Trykket i mellomøret må utlignes med trykket utenfor for at trommehinnen skal kunne vibrere normalt og for at lyder skal høres klart Under normale forhold vil luk i mellomøret langsomt absorberes av slimhinnen og må konanuerlig erstases. Det skjer vanligvis når vi svelger eller gjesper, da åpnes den Eustachiske tuben kortvarig og Allater luk å flyte inn eller ut 9 10 Tuben låses ved større trykkforskjell enn 0,12 bar (1,2 meter) mellom svelg og mellomøre Musklene som åpner øretuben vil da ikke være sterke nok Al motvirke dese trykket Den Eustachiske tube : Den bakre delen er omgis av ben Den fremre del er omgis av bløtvev og er normalt ikke åpen Ved gjesping og svelging åpnes tuben ved hjelp av m. levator veli palaa og m. tensor veli palaa. Disse hever og strammer ganen og åpner samadig tuben. DeSe sikrer at tuben bare er åpen når det er beskyset mot reflux fra munnhulen ved at nasofarynx samadig lukkes. Må også være lukket det meste av Aden for å hindre at trommehinnen beveger seg i takt med respirasjonen Kompresjonsbarotraume av mellomøre Trang, inflammert eller dårlig fungerende tube hindrer nødvendig lukalførsel i mellomøret Undertrykk i mellomøret Trommehinnen trekkes innover Smerter under nedsagning Kan avta dersom en får utlignet

3 Kliniske funn Forebygging Retraksjon av trommehinnen Transudat/væskespeil bak tr.hinnen Ikke dykke når forkjølet/allergi Hematotympanon Korrekt nedsagningsteknikk Ruptur av tr.hinnen Slimhinneavsvellende nesespray/tabl. (Rinexin) Sensorisk hørseltap Restriksjoner Samme dykker som sist Ved mildere former les irritasjon av trommehinnen kan dykking gjenopptas så snart man kan utligne AlfredssAllende Utligningsforsøk forverrer smertene Diagnose? Ved hull på trommehinnen gis det vanligvis dykkeforbud Al hullet er grodd, trommehinnens bevegelighet er normal og dykkeren kan utligne Varierer fra person Al person 3-6/8 uker Kompresjonsbarotraume av ytre øregang Pakket ørevoks, ørepropper eller drakthese som klistres helt inn Al øret, kan tese øregangen helt Ved neddykking vil trykket i mellomøret øke ved at dese trykkutlignes gjennom øretrompeten Dersom ytre øregang er tes vil trykket forbli uendret her og under nedsagning vil trommehinnen trekkes utover Symptomer: På 15 meter eser ca 20 min akus innsesende svimmelhet av rotatorisk type. smerter i øret under nedsagning, utligningsforsøk vil forverre smertene doiølelse mulig redusert hørsel Undersøkes av lege. Restriksjoner? evt. vente Al sår/hull har grodd Forebygging: VenAler hesen, fyll hesen med vann En dykker, 30 år, dykker med les forkjølelse. Noe utligningsproblemer ve øre. Dykker Al 15 m. Sjeldnere enn mellomøreskvis 15 Avbryter dykket, blåser vesklasken. FortsaS svimmel i overflaten

4 Diagnoser: Hva gjør du? Øreskvis? Trommehinneperforasjon? DiagnosAske overveielser Indre øreskvis? Fisteltest? Nystagmus? Håndtering? Alternobar verago? Trykkfallsyke? Indre øre kompresjonsbarotraume Mekanisme Blokkert øretrompet (utligningsproblem) KraKig utligning (Valsalva) Økt bryst og venetrykk Økt trykk i CSF à økt trykk i ørelymfen Skade på det runde eller ovale vindu à Lekkasje av ørelymfe Indre øre kompresjonsbarotraume Symptomer Ensidig Tinnitus Hørselsreduksjon, høye frekvenser Svimmelhet Rotatorisk Funn Svekket balanse Nystagmus PosiAv fisteltest posisjonell audiometri Indre øre kompr. barotraume Sykehistorie vikag! Utl.probl. på vei ned eserfulgt av aku5 innsesende svimmelhet OBS: unngå hoste, nysing, Valsalva à alle akaviteter som kan øke trykket i CSF Behandling: Sengeleie med elevert hodeleie, daglig audiometri, hyppig vurdering mtp endelig behandling Maskesqueeze Andre kompresjonsbarotraumer Sjelden fordi det vanligvis er Alstrekkelig åpning mellom nese og svelg Al at masketrykket er utlignet med vanntrykket omkring Obs ved bruk av dykkebriller uten utluking Al nese Krever ikke behandling Ikke dykkeforbud

5 Andre kompresjonsbarotraumer Tannsqueeze Dårlige fyllinger og lukfylte hulrom under tannrøsene kan stenge inne små luklommer Dekompresjonsbarotraume på vei opp kan gi smerter eller utsprenging av fyllingen Draktsqueeze. Ved bruk av tørrdrakt med lite Alført luk og/eller lite tøy under Hvis det dannes lukfylte folder i tørrdrakten, vil disse under dykking inneholde lavere trykk Huden kan suges ut i folden gir klypemerker Kan bli vanskelig å bevege seg 25 Dykker 27 år, les ØLI, brukt Otrivin i forkant av dykk UproblemaAsk dykk Al17 m, bunnad innenfor tabell Ved oppsagning plutselig innsesende hodepine 26 Dekompresjonsbarotraumer Bihuler Omvendt blokkering blow- out LuK kan finne vei gjennom gamle bruddspalter i ansiktskjeleset Forkjølelse bruk av slimhinneavsvellende medikamenter har begrenset virkningsad (Felleskatalogtekst: Rinexin 50 mg x 2 à Jevn terapeuask effekt døgnet rundt. Otrivin nesespray à Virker i opp;l 12 Amer ) Dersom virkningen går ut under et dykk kan bihulene teses og man vil kunne få et lukket rom med komprimert luk à blow- out under oppsagning Gir intense sakkende smerter Funn: vanligvis ingen. blod i nese, svelg eller maske (under oppsagning) Periorbital hevelse i usalte Alfeller Smerter ved perkusjon/fremoverbøyning Dekompresjonsbarotraumer Mellomøre Under oppsagning minsker det omgivende trykk og gassen i mellomøret vil utvide seg Ved dårlig tubefunksjon vil det kunne oppstå ubehag og smerter pga. det relaave overtrykket i mellomøret Smerte, trykk/doiølelse, red. hørsel, svimmelhet Trommehinnen vil bule utover sjelden, går vanligvis fort over og forårsaker ikke alvorlig skade NB: alternobar ver;go - aku5, kortvarig svimmelhet under opps;gning er ikke sjelden skyldes ulike trykk i ørene pga. forskjell i tubefunksjon Trommehinnesprengning under oppsagning er sjelden Dekompresjonsbarotraumer Tarm Obs ved brokk! Ikke dykke med brokk må opereres før dykking Allates/gjenopptas 29 Tenner 30 5

6 Lungeødem/Kompresjonsbarotraume av lunger Pulmonalt barotraume Oppstår dersom en får undertrykk i lungene Stor innåndingsmotstand Dårlig regulerte venaler Lang snorkel Væske suges fra blodbanen og inn i lungene Brystsmerter, hoste, (blodig) oppspys, tungpusten Immersjon Lungeødem Sentral omdistrubisjon av blodvolumet vil over Ad medføre eksudasjon i lungevev og alveoler Nedkjøling: Vasokonstriksjon gir BT- sagning - noen personer vil kunne få unormalt krakig BT- sagning som kan føre Al lungeødem Samme dykker som sist. Samme symptom i overflaten Hva spør du om? Dykker 30 år, problemer eser 5 min på 20 meter. Panikk pga lukkus, dropper bly, rask oppsagning I overflaten hodepine, svimmelhet Diagnose, Altak? Pulmonalt dekompresjonsbarotraume Lungesprengning/lungebrist Overstrekkingsskade på lungen Skjer hvis luken i lungene utvider seg for fort Uerfaren dykker Panikk Ukontrollert oppsagning

7 Alveolebrist Minste dybde for lungebrist Eksempel: Anta at lungene tåler en utvidelse på maks 10 % før de brister. Hva er da grunneste dyp man kan risikere lungebrist fra? Liten skade i lungeblærene som ikke gir symptomer P1 = x, V1 = 6 liter (lungevolum) P2 = 1 bar, V2 = 6 liter + 10% = 6,6 liter P1= P2 x V2 / V1 =1,1 bar = 1 meter MediasAnalt emfysem LuK i mediasanum mellom lungene, rundt hjertet MediasAnalt emfysem Symptomer: Brystsmerter, stemmeforandringer (metallisk stemme) tungpustethet globusfornemmelse LuKen kan spre seg opp Al hals og over kragebein - Subcutant emfysem kram snø - /potetmelfølelse Pneumothorax Pneumothorax En av lungene faller helt eller delvis sammen fordi det kommer luk inn i lungesekken Brystsmerter Tungspustethet

8 KasusAkk Dykker 30 år, problemer eser 5 min på 20 meter. Panikk pga lukkus, dropper bly, rask oppsagning I overflaten hodepine, svimmelhet Diagnose, Altak? Cerebral arteriell gassemboli følgeskade Al lungeskaden Skyldes at blodårer i lungen revner slik at luk/gass trenger inn i blodet og transporteres Al hjernen Cerebral arteriell gassemboli Symptomer som ved TIA/infarkt: Hodepine Halvsidig lammelse Kvalme Bevissthetspåvirkning Syn- og hørselsforstyrrelser Parestesier Cerebral arteriell gassemboli Funn: Ustøhet Redusert bevissthet Redusert krak Redusert sensibilitet Bevisstløshet Plutselig død Hvordan salle diagnosen? Lungebristning Brystsmerter som oppstår umiddelbart eser dykk Forverres ved inn eller utånding HurAg eller ukontrollert oppsagning Puls regelmessig, normal fylde og frekvens (40-70) God allmennalstand Diff. diagnose: Obs lungeødem Hjertefeil og Alfeldig oppstås Tungpustethet, surklete pust, dårlig pasient, hurag og uregelmessig pust, kaldsvesende Upåfallende opps;gning

9 Hvordan salle diagnosen? Cerebral arteriell gassemboli Symptomene oppstår umiddelbart i overflaten eller få (maks 5 min) eser avsluset dykk Hodepine Svimmelhet Bevissthetspåvirkning Kvalme TreShet Halvsidig lammelse Nummenhet Men: Det er ikke farlig om man feildiagnos;serer CAGE framfor trykkfallssyke Lungebristning og CAGE Ro Førstehjelp Behagelig leie Hvis lungeskade: Gjerne halvt sisende/ligge på skadet side Rikelig drikke Unngå kaffe/te/alkohol O l/min på maske Transport Lungebristning: Til sykehus CAGE: Til trykkammer HVIS TVIL: TIL TRYKKAMMER!!!!!! Endelig behandling MediasAnalt emfysem: Oksygen, avventer spontan Alheling Pneumothorax: Enten avvente spontan bedring på O2 ved mindre sammenfall Oksygenet gjør at nitrogenet i pleuraspalten diffunderer ut og lungen suges i vegg av seg selv innsetng av dren Alkoblet sug slik at lungene suges i vegg Cerebral arteriell gassemboli Rekompresjon 50 m Rekompresjonsbehandling av CAGE 18 m Tabell 6A Oksygen Luft 9 m m Tabell Oksygen Luft 9 m Farlig å rekomprimere ved pneumothorax? Ved rekompresjon vil gassvolumet i brysthulen reduserers og symptombildet bedres Under dekompresjonen kan gassvolumet ekspandere (hvis den opprinnelige skaden har lukket seg) evt. ny gassmengde Alført under rekomp./bunnad ekspandere og skape en akus livstruende situasjon Mer teore5sk mulighet som er fryktet, men som i praksis sjelden inntreffer Det er større sannsylighet for å gjøre feil ved ikke å rekomprimere en dykker med mulig TFS eller cerebral gassemboli, enn å unnlate å komprimere en pasient som også har pneumothorax ved evt. problem under dekompr. kan lege sluses inn i kammer for å sese avlastende kanyle/dren Mest sannsynlige diagnose ved brystsmerter, tungpusthet og cyanose hos en dykker? Videre dykking eser lungebrist og CAGE MediasAnalt emfysem og pneumothorax Tillates i Norge vanligvis å dykke eser 6-12 mnd observasjon CAGE Kan dykke eser 3 mnd hvis ikke nevrologisk senskade Hvis nevrologisk senskade: Varig dykkeforbud

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1.

Innhold. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli. Hva er trykkfallssyke. Metning i vev. Bobler i ryggmarg. Trykkfallssyke. Page 1. Trykkfallssyke, lungesprengning og gassemboli Jan Risberg Innhold Trykkfallssyke Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling Lungesprengning og gassemboli Årsak Symptomer Førstehjelp Endelig behandling

Detaljer

06.05.2010. Innhold. Barotraumene. Barotraumer og Gassemboliar. Dag Rune Vatle. Bihule kompresjonsbarotraume (bihulesqueeze) Kompresjonstraume

06.05.2010. Innhold. Barotraumene. Barotraumer og Gassemboliar. Dag Rune Vatle. Bihule kompresjonsbarotraume (bihulesqueeze) Kompresjonstraume Innhold Barotraumer og Gassemboliar Dag Rune Vatle Barotraumene - Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Nedstigning - Dekompresjonsbarotraumer Oppstigning Kompresjonstraume Bihule kompresjonsbarotraume (bihulesqueeze)

Detaljer

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner

Flymedisin. Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner Flymedisin Hypoksi, Hyperventilasjon og skadelige virkninger av trykkvariasjoner 1 Mål Definere begrepet hypoksi og kjenne de viktigste årsakene til hypoksi Beskrive symptomer på hypoksi i forskjellige

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN

CO2- forgi*ning og dybderus. pco2. Hyperkapni 14.04.15 1. Hyperkapni CO2- forgi*ning KARBONDIOKSID - CO2 KL LEGE SINDRE EKREN KARBONDIOKSID - CO2 Forbrenningsprodukt i cellene, skilles ut i lungene CO2- forgi*ning og dybderus KL LEGE SINDRE EKREN CO2- konsentrasjonen er vanligvis 0,04 % i lu*, men den slger Ll ca 5 % i alveolene

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon 2 Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til

Detaljer

Samling 4b Respirasjon

Samling 4b Respirasjon Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

NOEN FAKTA OM RØYKING

NOEN FAKTA OM RØYKING NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)

Forstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF) Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Svalbard Objektiv tinnitus. Haakon Arnesen, Overlege, ØNH-avd., St.Olavs hospital

Svalbard Objektiv tinnitus. Haakon Arnesen, Overlege, ØNH-avd., St.Olavs hospital Svalbard 28-29.04.14. Objektiv tinnitus Haakon Arnesen, Overlege, ØNH-avd., St.Olavs hospital 1 Objektiv tinnitus - hovedformer Pulserende tinnitus Palatal myokloni Tensor tympani syndrom Stapediusmuskespasme

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi Øre-nese-halskreft Lymfødembehandling Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi 2012 Forekomst 451 nye tilfeller i året (2008) dvs. 2,4% av alle nye krefttilfeller Forekommer hyppigst hos personer

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Øre-nesehalsundersøkelse. flyvende personell. Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS

Øre-nesehalsundersøkelse. flyvende personell. Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS Øre-nesehalsundersøkelse av flyvende personell Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS Øre-nese-hals undersøkelsens betydning i flymedisin Kommunikasjon, Hørsel Stemme Balanse og orienteringsevne

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK) CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Prolaps Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få u ørt ryggoperasjon med erning av prolaps. Se i llegg folder med generell informasjon Side

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

Spirometri teori og praksis

Spirometri teori og praksis Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

1.Palpasjon av ansiktshud, palpasjon av lymfeknuter, bevegelighet av kjeveledd, måling av gapeevne

1.Palpasjon av ansiktshud, palpasjon av lymfeknuter, bevegelighet av kjeveledd, måling av gapeevne 1 MC Oppgave 1 Hva inngår i en standard ekstra-oral undersøkelse? 1.Palpasjon av ansiktshud, palpasjon av lymfeknuter, bevegelighet av kjeveledd, måling av gapeevne 2.Palpasjon av tyggemuskulatur, palpasjon

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

ØNH sykdommer Nesetetthet IIA

ØNH sykdommer Nesetetthet IIA ØNH sykdommer Nesetetthet IIA Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Vegard Bugten INB ØNH vegard.bugten@ntnu.no 7575338 4786 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Grunnkurs i førstehjelp

Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen

Detaljer

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie

DYKKETABELLER. Glimt fra dykkingens historie Glimt fra dykkingens historie DYKKETABELLER 4500 f.kr.: Dykking etter perlemuslinger. 333 f.kr.: Aleksander den Store leide dykkere under slaget om Tyre for å ødelegg havne-forsvarsverkene. Det sies og

Detaljer

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2

Mennesket puster luft ved 1 atm. Gassforgiftninger, en oversikt. 4 gasser en dykker bør kjenne 1: KARBONDIOKSID CO2. pco2 Mennesket puster luft ved 1 atm Gassforgiftninger, en oversikt KL Ole H. Budal LUFT: N2: 78% O2: 21% Ar: 0.9% CO2:0,033% Andre gasser; 0.003% (80/20) 4 gasser en dykker bør kjenne OKSYGEN (O2) Hypoksi

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer