Rapport om arbeidet i 2012 Utredning og utprøving av BID

Transkript

1 Rapport om arbeidet i 2012 Utredning og utprøving av BID Østre Nesttunvei Nesttun Telefon: post@norsk-sentrumsutvikling.no Organisasjonsnr: Bankgiro:

2 Til Miljøverndepartementet Framtidens Byer RAPPORT OM ARBEIDET I 2012: UTREDNING OG UTPRØVING AV BID SAMMENDRAG Prosjektet Business Improvement District (BID) startet 17. april 2012 ved at Miljøverndepartementet / Framtidens Byer etter søknad fra Norsk Sentrumsutvikling (NSU) - bevilget NOK 1 million for å starte utredning av en eventuell norsk BID- løsning. BID er en obligatorisk løsning for samarbeid og finansiering av sentrumsarbeid. En viktig begrunnelse for det initiativ NSU har tatt, er de utfordringer norske bysentrum står overfor - særlig i forhold til varehandel. Følgende oppgaver er prioritert i 2012: Erfaringsinnhenting Det er mer enn BID løsninger over hele verden. En sentral oppgave ved innledningen av prosjektet har vært å innhente erfaringer fra et relevant utvalg av bysentrum som har denne løsningen. Rettslig vurdering Det er i dag ikke mulig å etablere en obligatorisk løsning for finansiering av sentrumssamarbeid i Norge innen for det lov- og regelverk som gjelder. KS advokatene - ved advokat Øyvind Renslo - har gjort en rettslig vurdering, som konkluderer med at det rettsteknisk er fullt mulig å etablere et norsk lovverk på dette område. Prosjektorganisasjon NSU har etablert en prosjektorganisasjon - med prosjektleder, prosjektgruppe og referansegruppe. I tillegg er det etablert et samarbeid med KS advokatene, Hovedorganisasjonen Virke og fire pilot-kommuner (med spesiell vekt på Stavanger kommune). Utkast til norsk løsning Det er utarbeidet utkast til en norsk BID-modell. Andre forhold NSUs prosjektledelse har vært bidragsyter ved en rekke ulike konferanser og ellers bistått med relevant informasjon til interesserte instanser. NSU har søkt om midler til videre utredning og videreføring av prosjektet i Det er et mål at de fire pilotkommunene skal kunne være i gang med utprøving av en BID-løsning i løpet av Alle relevante dokumenter er gjort tilgjengelig på

3 1. INNLEDNING Det vises til søknad fra Norsk Sentrumsutvikling, datert 12. januar 2012, med tilsvar fra Miljøverndepartementet, datert 17. april Innledningsvis anføres at de rapportene fra den omfattende erfaringsinnhentingen ikke vedlegges her - ettersom disse er tilgjengelige på 2. FORUTSETNINGER I MILJØVERNDEPARTEMENTETS TILDELINGSBREV 2.1 Arbeidsoppgaver I Miljøverndepartementets tilsagnsbrev beskrives tre hovedoppgaver for 2012: - Juridisk utredningsgrunnlag, med redegjørelse for bakgrunn og formål, innhold og virkemåte, vurdert i forhold til eksisterende lovverk, - Skisse til innhold i lovtekst - Forslag til behandlingsmåte av forslaget. Det vises i denne forbindelse til punktene (nedenfor) På denne bakgrunn er NSU av den oppfatning at arbeidet i 2012 er gjennomført i samsvar med Miljøverndepartementets forutsetninger. 3. RAPPORT OM ARBEIDET I Innledende merknader Miljøverndepartementet har tidligere fått oversendt en foreløpig rapport, datert 5. oktober 2012, og de forhold som det er redegjort for i denne rapporten gjentas ikke her. For å få et korrekt bilde av 2012, må imidlertid nærværende og foregående rapport ses i sammenheng. Arbeidet med prosjektet har pågått gjennom hele 2012, og daglig leder i Stavanger Sentrum AS, Karl-Jan Søyland, har fra 1. august 2012 vært engasjert som prosjektleder i 80 % stilling. Status i henhold til prosjektplan er som følger: 3.2 Formell henvendelse til pilotkommunene I skriv, datert 8. mai 2012, rettet NSU formell henvendelse til de fire aktuelle pilotkommunene (Trondheim, Stavanger, Hamar og Ørland), vedrørende interesse for- og ønske om å være med i en videre prosess for å få utredet og utprøvd en norsk BID- løsning. Samtidig ble det også rettet søknad til pilotkommunene om økonomisk medvirkning til oppstart av prosjektet, med kopi til de relevante sentrums-organisasjonene. Følgende tilsvar foreligger fra pilotkommunene:

4 Trondheim Sak PS 180/ september 2012: «Formannskapet vedtar at Trondheim deltar som pilotkommune, for å teste ut konseptet «Business Improvement District» (BID)» Formannskapet bevilget samtidig NOK ,- hvert år i tre år til oppstart av prosjektet. Stavanger Sak 251/ november 2012: «Formannskapet tar saken til orientering og slutter seg til at Stavanger kommune deltar som en av fire byer i pilotprosjektet Business Improvement District (BID) for utprøving av ny løsning for sentrumssamarbeid og sentrumsutvikling i regi av Norsk Sentrumsutvikling (NSU)» Formannskapet bevilget samtidig NOK ,- (engangsbeløp) til oppstart av prosjektet. Hamar Sak 359/12-31.oktober 2012: «Hamar formannskap vedtar å delta i samarbeid med Norsk Sentrumsforening med erfaringsinnhenting og juridiske avklaringer rundt etablering av BID i Norge.» Formannskapet bevilget samtidig NOK ,- (engangsbeløp) til oppstart av prosjektet. Ørland Sak 12/59 8. november 2012: «Ørland kommune deltar i pilotprosjektet «Styrket næringsfellesskap» (BID) i samarbeid med Norsk Sentrumsutvikling». Formannskapet bevilget samtidig kr ,- i prosjektperioden. 3.3 Samarbeid med kommunenes organisasjon KS Ettersom KS advokatene tidligere har utredet juridiske utfordringer knyttet til et prosjekt kalt «Fellesgodefinansiering» innenfor reiselivet med klare paralleller til BID fant NSU det naturlig å forespørre om hvorvidt KS kunne påta seg oppgaven med å avklare de juridiske forutsetninger for en eventuell norsk BID-modell. I møte 19. juni 2012 mellom representanter for NSU og KS-advokatene Øivind Renslo og Jostein Selle ble det klarlagt at KS-advokatene hadde nødvendig kompetanse til å kunne avgi den juridiske betenkning som NSU etterspurte, samtidig som det fastslått at BID-prosjektet også lå innenfor det interessepolitiske området til KS. En forutsetning for at KS kunne påta seg oppdraget var imidlertid at en kommune formelt stod som bestiller. Med henvisning til forutsetning gitt i Miljøverndepartementets tilsagnsbrev, var det derfor naturlig å be Stavanger kommune om å bestille oppdraget. Basert på nevnte forutsetning, fikk KS i oppdrag å særskilt avklare to utfordringer: 1. Er det innenfor dagen lovverk mulig å gjennomføre et pilotprosjekt for å prøve ut en norsk BID løsning? 2. Hvilke eventuelle lovendringer må forutsettes for å kunne gjennomføre et pilotprosjekt, som kan danne grunnlag for en permanent norsk BID-løsning.

5 Den rettslige vurderingen som KS-advokatene har avgitt (vedlegg 2), slår fast at det ikke er mulig å gjennomføre et pilotprosjekt innenfor dagens lovverk. I prosjektsøknaden fra NSU var det opprinnelig antatt at det kunne være mulig å få til et pilotprosjekt innenfor dagens lovverk, og NSU oppfattet det slik at Miljøverndepartementet ikke hadde innvendinger til denne antagelse. Med den foreliggende vurdering fra KS-advokatene, er en tiltenkt forutsetning nå endret og NSU har på basis av dette - derfor endret forslaget til videreføring av prosjektet i Prosjektgruppe Styret i NSU fastsatte i mai plan for arbeidet i Det ble her lagt til grunn at det skulle etableres én prosjektgruppe og én referansegruppe. På en særskilt oppstartkonferanse i Trondheim 28. september 2012 ble saken drøftet. Med bakgrunn i de momenter som fremkom, gjorde styret i NSU vedtak om å opprette en prosjektgruppe med følgende sammensetting; -Jarle Pettersen -Einar Kongsbakk -Morten Sandberg -Gerd Seehuus -Andres Lopez -Ole Eidem -John Sverre Veel -Karl-Jan Søyland (Styreleder i NSU og daglig leder i Samarbeidsgruppen Midtby n) (Direktør NSU og daglig leder Nesttun sentrum) (Fagsjef i Hovedorganisasjonen Virke og styremedlem i NSU)) (Prosjektleder i Framtidens Byer, Stavanger) (Styremedlem i NSU og daglig leder Hamar Sentrumsforening) (Eiendomssjef i E.C. Dahls Eiendom, Trondheim) (Daglig leder i Ørland Næringsforum) (Nestleder NSU og prosjektleder NSUs BID prosjekt) Prosjektgruppen har hatt ett møte i 2012, og det er utarbeidet referat fra møtet (vedlegg 4). Deltagerne på oppstartkonferansen ga uttrykk for ønske om en bredt sammensatt referansegruppe - hovedsakelig sammensatt av deltagerne på konferansen. Av vedlegget fremgår hvem som er bedt om å være med i referansegruppen. Dialogen med gruppen har i 2012 foregått per . Referat fra oppstartkonferansen er vedlagt som vedlegg Erfaringsinnhenting Det er utarbeidet fire trykte rapporter fra gjennomført erfaringsinnhenting. Disse er tilgjengelig på og omfatter - Studietur til Toronto - Studietur til Liverpool og Birmingham - ATCM summerscool Erfaringer fra noen utvalgte land og byer 3.6 Engasjement av konsulenter Ut over samarbeidet med KS-advokatene, har ikke NSU sett behov for å engasjere flere konsulenter i Møter og konferanser NSU (primært ved prosjektleder) har deltatt i flere møter / konferanser med BID som tema.

6 4. STAVANGER KOMMUNE HOVEDORGANISASJONEN VIRKE I Miljøverndepartementets tilsagnsbrev er det forutsatt at NSUs prosjektarbeid skal skje i nær kontakt med Stavanger kommune. NSU har derfor lagt dette til grunn og avholdt en rekke avklarende møter med kommunen. Stavanger kommune var representert på NSUs studieturer til henholdsvis Toronto, Liverpool og Birmingham. Kommunen, var dessuten representert på oppstartkonferansen i Trondheim, og har én representant i prosjektgruppen. I tråd med forutsetningene fra KS-advokatene, er Stavanger kommune formell bestiller av foreliggende rettslige vurdering, utarbeidet av KS-advokatene. Hovedorganisasjonen Virke er også en sentral samarbeidspartner i prosjektet, i første rekke ivaretatt ved at fagsjef Morten Sandberg både er styremedlem i NSU og medlem av prosjektgruppen. 5. VIDERE ARBEID I møte med KS-advokatene 12. september ble avtalt å utarbeide et konkret forslag til norsk BID-modell. Det foreløpige forslaget til en norsk modell, inngår i den den rettslige vurdering som nå KS-advokatene har utført. Innledningsvis er det foretatt en nærmere vurdering av BID, som tar utgangspunkt i både erfaringsinnhenting og synspunkter / forslag som er framkommet i arbeidet med saken. Forslag til norsk BID modell følger som vedlegg ØKONOMI Norsk Sentrumsutviklings regnskapsfører (Nesttun Regnskapsservice) har ført eget regnskap for bruken av de midler departementet har bevilget i 2012, og Revisorgruppen Hordaland har foretatt løpende revisjon. Pr. d.d. er ikke hele tildelingsbeløpet utbetalt, og således heller ikke disponert. Endelig regnskap for 2012 er derfor ikke ferdigstilt. Revidert regnskap vil bli oversendt så snart dette foreligger. 7. KONKLUSJON NSU har jfr. denne rapport og tilhørende vedlegg redegjort for det gjennomførte prosjektarbeidet i 2012, og anser at dette i alle henseender er i samsvar med NSUs søknad og Miljøverndepartementets tilsagnsbrev. NSU viser til søknad om videreføring av prosjektet og anser det som nødvendig av at arbeidet fortsetter i 2013 og antakelig også i 2014.

7 Etablering av en BID-ordning i Norge, vil gi kommunene - som i andre land med tilsvarende ordninger - en sentral og formell rolle eksempelvis i forhold til avstemning og innkreving av det økonomiske bidrag som forutsettes. Dette vil være en prosess som både krever saksbehandling og politiske vedtak, og det vil nødvendigvis måtte ta noe tid å få avklart slike forhold. Selv om BID som prinsipp kan anvendes på andre områder enn i sentrum, ønsker NSU å se på dette som et nytt verktøy for sentrumsarbeid og sentrumsutvikling. I andre land er BIDmodellen også brukt i forhold til reiseliv, bolig- og næringsområder m.v. NSU har ikke vurdert hva som eventuelt vil være nødvendig for å kunne nytte løsningen på andre områder enn sentrumsutvikling. NSU vil med dette rette en foreløpig takk til Miljøverndepartementet / Framtidens Byer og ser fram til et godt samarbeid i tiden som kommer. Bergen 10. desember 2012 NORSK SENTRUMSUTVIKLING Jarle Pettersen (s.) Styreleder Norsk Sentrumsutvikling Karl-Jan Søyland (s.) Prosjektleder BID Einar Kongsbakk (s.) Adm. direktør

8 Rettslig vurdering av en norsk BID-modell

9 RETTSLIG VURDERING AV EN NORSK BID-MODELL: UTKAST 10. desember 2012 NORSK SENTRUMSUTVIKLING v/ Einar Kongbakk Østre Nesttunvei Nesttun Kopi: Stavanger kommune v/ Gerd Seehus Advokater MNA Tor Allstrin avd.dir. Nina Ramstad Aatlo (H) Gry Brandshaug Dale Øyvind Gjelstad Solfrid Vaage Haukaas Hakon Huus-Hansen Erna Larsen Tove Lene Mannes Elisabeth Jordan Ramstad Øyvind Renslo Jostein Selle Hanne Lyngstad Solberg Cecilie R. Sæther Siri Tofte Kristine Vigander Geir S. Winters Frode Lauareid H: Møterett for Høyesterett Marion Gjerdrum (konsulent) Dato: Vår referanse: Arkivkode: Ansvarlig advokat: Deres referanse: / Øyvind Renslo Rettslig vurdering - utkast til en norsk BID - modell 1. Innledning Vi viser til oversendt utkast til norsk BID - modell i av 12. oktober, samt øvrig korrespondanse og møter. BID («Business Improvement District») er den engelske betegnelsen på en næringslivsinitiert organisasjon/sammenslutning opprettet for å vitalisere bysentrum, bestående av næringsdrivende innenfor et avgrenset sentrumsområde. BID er kjennetegnet ved at de næringsdrivende har plikt til å yte økonomiske bidrag på nærmere fastsette vilkår. Vi er bedt om å vurdere:

10 Kreves det en lovhjemmel for å innføre en norsk BID modell? Kreves det eventuelt en lovhjemmel for å innføre en forsøksordning i enkelte norske kommuner? Det er mest aktuelt å prøve ut ordningen i Stavanger, Trondheim, Hamar og Ørland kommune, hvor kommunene har signalisert at de ønsker å prøve ut en ordning. Nærmere identifisering av hvilke forhold som bør klargjøres som grunnlag for eventuell lovregulering, herunder vurdere løsninger og peke på hva som eventuelt bør utredes nærmere. Utarbeide en foreløpig skisse for hvordan en lovhjemmel kan utformes. På bakgrunn av møte med Miljøverndepartementet den 26. november, er vi bedt om å vurdere hvorvidt reglene om «urbant jordskifte» kan være en alternativ fremgangsmåte for å i alle fall delvis imøtekomme de behov BID - modellen skal fremme. Vi er herunder også bedt om å vurdere om reglene om urbant jordskifte kan gi grunnlag for en eventuell forsøksordning. Vi er også bedt om å vurdere tilpasninger i lovverket som i den forbindelse eventuelt er påkrevd. Vår vurdering skal inngå i den prosjektrapport som skal overleveres til Miljøverndepartementet som grunnlag for søknad om videreføring av prosjektmidler for Vi vil under punkt 2 først gi en oversikt over det vi vurderer som de sentrale kjennetegn og bakgrunnen for utarbeidelse av forslag til en BID modell, og de behov ordningen skal ivareta, ut fra slik modellen er forklart. Under punkt 3 nedenfor er det gitt en oppsummering av vår vurdering, herunder forslag til tiltak/arbeid som vi vil anbefale at det arbeides videre med. 2. Nærmere om BID-modellen BID - modellen er lovhjemlet i mange andre land. Modellen har vært anvendt spesielt i byer og sentrum preget av tilbakegang og av forfall. Ordningen har også vokst frem som et motti l- tak til den stadige fremveksten av kjøpesenter utenfor sentrum, som har flyttet handel utenfor sentrum. Når det arbeides for å innføre modellen i Norge er det vist til noe forenklet følgende grunner: Handel og andre aktiviteter i bysentrum har stagnert. Sentrumsutvikling er avhengig av et tett og forpliktende samarbeid mellom eiere, drivere og det offentlige. Det å bygge et tett, forpliktende samarbeid på frivillighet har klare begrensninger, særlig med hensyn til finansiering. Det har over tid blitt erfart at denne formen for frivillighet går i oppløsning. BID - modellen skal ha en samfunnsmessig funksjon. Den skal vitalisere og derigjennom også bidra til å utvikle sentrumsområder. Det skal komme eiere og næringsdrivende i sentrum til gode gjennom økt omsetning og verdistigning på eiendommer.

11 Den skal komme innbyggerne til gode gjennom et mer attraktivt sentrum. Den kan også motvirke uheldige konsekvenser av et eventuelt sentrum i forfall preget av økt kriminalitet, mv. BID-modellen er en tvungen ordning i den forstand at alle grunneiere, innen den gruppe som loven definerer som betalingspliktig, innenfor et på forhånd definert område, er pålagt å dekke sin andel av kostnadene. Det stilles imidlertid - avhengig av utformingen av regelverket - krav til en viss oppslutning for å etablere modellen, og også krav til prosesser og saksbehandling i forkant av en avstemning over om ordningen skal innføres eller ikke. Det er lagt opp til at i utgangspunktet alle næringsdrivende innenfor et definert område skal være med å avgjøre om BID ordningen skal innføres eller ikke. Hvilke tiltak som skal etableres i regi av BID fastsettes ut fra det definerte områdets unike behov. Eksempler kan være renhold, herunder fjerning av graffiti, ulike former for markedsføring, arrangementer, utvikling av uterommene, parkering/tilgjengelighet, byutvikling, mv. Modellen skal skape forutsigbarhet for aktørene gjennom at hovedtiltak og budsjett uta r- beides før etablering av BID ordningen. I den hensikt å skape forutsigbarhet skal ordningen være tidsbegrenset og ha en varighet på 3-5 år. Det legges vekt på at BID ordningen skal være et «næringsinitiativ», og drives av næringslivet. Det skal etableres en robust organisasjon som er egnet til å iverksette, drifte og gjennomføre beskrevne prosjekter. Ordningen skal komme i tillegg til kommunale oppgaver, og ikke erstatte kommunens ansvar og oppgaver. Siden utvikling av bysentrum også er et kommunalt anliggende, ordningen skal tjene samfunnsmessige formål, samtidig som den er obligatorisk og forpliktende, er det behov for offentlig kontroll med ordningen. 3. Oppsummering 3.1 Krav om lovhjemmel. Regler om «urbant jordskifte» Da BID modellen, slik den er beskrevet er obligatorisk og forpliktende, kreves det en lovhjemmel for å innføre den. Dagens regelverk knyttet til urbant jordskifte kan i dag kun i helt begrenset grad brukes til å realisere de behov en BID modell skal fremme. Hvilke tiltak som skal igangsettes i regi av en BID modell vil som nevnt variere. Dersom formålet kun er å bygge eller vedlikeholde infrastruktur tiltak / fysiske tiltak i eller for et «byggeområde», vil dagens regelverk knyttet til såkalt urbant jordskifte, kunne anvendes for å dele kostnader ved såkalte «sams» tiltak. Dette forutsatt at den såkalte «tapsgarantien» er oppfylt. Jordskifteretten kan da også opprette egne rettssubjekter, hvor det er hensiktsmessig for eksempel for å drifte og fordele kostnader til vedlikehold mv. Dersom BID - modellen er ment å skape aktivitet og virksomhet i området for øvrig, for eksempel arrangementer, markedsføring, mv vil reglene om urbant jordskifte etter dagens regler ikke gi adgang til tvungen kostnadsfordeling, og da heller ikke til

12 opprettelse av egne rettssubjekter, for å koordinere slik aktivitet. Dette gjelder selv om det kun er en forsøksordning som ønskes innført i et begrenset antall kommuner i en begrenset periode. Regelverket knyttet til urbant jordskifte må derfor også endres dersom denne modellen skal brukes for å realisere en BID - modell. 3.2 To ulike modeller Reglene om urbant jordskifte illustrerer likevel to ulike måter å lovregulere og gjennomføre en BID ordning på. Den ene måten er gjennom å endre reglene om urbant jordskifte. Denne modellen omtales i denne vurderingen som «jordskifte modellen». Jordskifteretten er en domstol, og domstolene gis da en særlig rolle ved gjennomføringen. Den andre modellen, som her kalles «forvaltningsmodellen», innebærer at kommunen, og ikke domstolen, gis en særlig rolle ved gjennomføringen. Det kan også tenkes mellomløsninger hvor jordskifteretten gis en særlig funksjon ved opprettelse av ordningen, mens kommunen deretter gis en kontrollfunksjon. I begge tilfeller må nytt regelverk vedtas/eksisterende regelverk endres også for å gjennomføre prøveordninger. 3.3 Forholdet juss - politikk. Strukturering av prosess, begreper, mv Vår gjennomgang viser at det ikke er lovtekniske eller rettstekniske hensyn til hinder for å vedta en lov om en BID modell, eventuelt foreta de nødvendige endringer i jordskifteloven. Hvorvidt en slik ordning innføres, beror derfor på hvorvidt det er politisk vilje til å vedta en slik ordning. Vår gjennomgang viser imidlertid at det er nødvendig med en tydeligere struktur på prosessen for å innføre en BID ordning basert på forvaltningsmodellen enn hva som er foreslått i mottatt utkast til norsk BID modell. Det er også nødvendig å klargjøre begreper i ordningen, og ivareta hensynet til rettssikkerhet for de som ikke ønsker ordningen. Vi har i denne vurderingen under punkt 7.4 mv foreslått en struktur på innføring av BID modell som herunder ivaretar hensynet til rettssikkerhet for de som ikke ønsker ordningen. Vi har videre redegjort for sentrale begreper i ordningen. Vi har punkt 9 foreslått en skisse til en lovhjemmel basert på forvaltningsmodellen. 3.4 Offentlig støtte Det fremgår under punkt 8 at regelverk om offentlig støtte, slik modellen i denne vurderingen beskrives, ikke vil være til hinder for innføring av en BID modell. 3.5 Forslag til videre arbeid/tiltak i 2013 Vår vurdering, herunder også basert på de signaler som ble gitt på møte med miljøverndepartementet den 26. november, viser at det er nødvendig med en nærmere faktisk utredning av hvilket behov det er for innføring av en BID - ordning i Norge.

13 Det er også behov for nærmere dokumentasjon på hvorvidt en BID - modell er løsningen på de utfordringene/problemer som i dag er i bysentrumsområder. Det er også behov for nærmere utredninger av enkelte mer rettslige spørsmål, samt hvordan man kan oppnå praktikable ordninger for registrering av hvem som er betalings pliktig og rettighetssubjekter under ordningen. Vi vil derfor anbefale at det arbeides videre med: i) Dokumentasjon på behovet for en ny lov/lovendring Miljøverndepartementet etterspurte i møte den 26. november nærmere dokumentasjon på behovet for en ny lov. Da ordningen er ment å være obligatorisk og forpliktende, vil motforestillingene kunne være store. Det er allerede innhentet mye nyttig kunnskap om BID modeller fra utlandet. Dette erfaringsmaterialet viser, etter det vi kan se, at BID modellen i andre land at BID modellen er «løsningen» for å endre en negativ utvikling i sentrumsområder. Vi vil anbefale at behovet i Norge nærmere dokumenteres ved å konkretisere ordningen med grunnlag blant annet i hvilke tiltak som kan være aktuelt å igangsette i enkelte utvalgte kommuner. Tilsvarende bør de gevinster man vil oppnå med ordningen belyses og konkretiseres med utgangspunkt i enkeltkommuner. Det er da naturlig å ta utgangspunkt i de fire forsøkskommuner som er nevnt innledningsvis. Det bør i den forbindelse utarbeides 1) konkrete eksempler på forretningsplaner, 2) hvilke økonomiske bidrag som ordningen forutsetter fra pliktsubjekter. Det bør herunder så langt mulig lages en oversikt over 3) hvilke plikt- og rettighetssubjekter som skal være med i ordningen for disse enkelte kommuner. Det er med grunnlag i disse utvalgte kommuner også ønskelig å presisere 4) kommunens rolle nærmere, og de administrative og økonomiske kostnader ordningen kan påføre kommunen. Kommunens rolle kan være noe ulik alt etter om det er «jordskifte modellen» eller «forvaltningsmodellen» som velges, men for å ikke å gjøre forsøksordningen for komplisert anbefales å ta utgangspunkt i «forvaltningsmodellen». Det bør redegjøres nærmere for de 5) samfunnsmessige gevinster ordningen for den enkelte kommune antas å kunne gi. Det bør med utgangspunkt i disse enkeltkommunene også 6) redegjøres nærmere for hvorfor de tiltak som kan igangsettes etter regelverket om urbant jordskifte ikke er tilstrekkelig for å løse det behov som foreligger. På samme måte bør det også redegjøres nærmere for 7) hvorfor man i disse enkeltkommuner ikke kan oppnå mye av de samme løsninger ved frivillige løsninger. Dersom det er ønskelig å arbeide for en BID modell, som ikke omfatter alle næringsdrivende innenfor et gitt område, men som kun gjelder deler av næringsdrivende, bør 8) også ulike modeller for hvem som er rettighetssubjekter og pliktsubjekter fremstilles. ii) Eventuelle forsøksordninger Da det kreves en lovhjemmel/endring av jordskifteloven for å faktisk iverksette en forsøksordning for en generell BID - modell, vil en gjennomgang som anbefalt ovenfor for de enkelte kommuner få en mer teoretisk karakter. Vi tror imidlertid at slik gjennomgang er nødvendig for å få dokumentasjon på behovet for en lovhjemmel også for forsøksordninger. Den kunnskap som her innhentes vil også gi nyttig erfaring som grunnlag for eventuell lovregul e- ring, enten det nå arbeides videre med en «jordskiftemodell» eller en «forvaltningsmodell».

14 Det er nødvendig å vurdere grundig hvilken kompetanse som kreves for å utarbeide også slike forsøksprosjekt, herunder for å redegjøre for hvilken «gevinst» de utvalgte kommuner vil kunne oppnå ved å innføre en slik ordning. Hvordan dette skal gjøres bør trolig også drøftes nærmere med miljøverndepartementet. Det er også nødvendig å vurdere nærmere hvilken organisasjon lokalt i de enkelte kommuner det er nødvendig å rigge for å gjennomføres slike «teoretiske» forsøksprosjekt. Det anbefales at det som grunnlag for en slik gjennomgang i de enkelte kommuner utarbeides et mest mulig standardisert opplegg/mal, som et utgangspunkt for det arbeidet som skal gjøres i den enkelte kommune. Det anbefales slik at det først gjøres en god del arbeid på «sentralt» hold før man går ut i den enkelte kommuner og rigger en organisasjon der for å gjennomføre slike «prøveprosjekt». Den modell/prosess og de begreper som anvendes i nærværende vurdering antas å kunne være et utgangspunkt for utarbeidelse av en slik sta n- dardisert ordning/mal, som så må tilpasses i den enkelte kommune. Se her også skissen til lovhjemmel under punkt 9 som kan brukes som utgangspunkt for utarbeidelse av en slik ordning/mal, som så må tilpasses i den enkelte kommune. iii) En «forvaltningsmodell» eller en «jordskiftemodell»? Det bør vurderes nærmere hvorvidt man ønsker å arbeide for et lovverk for å realisere BID modellen basert på et regelverk etter «jordskiftemodellen», eller et regelverk knyttet til «forvaltningsmodellen». Det må herunder vurderes fordeler og ulemper ved de ulike ordninger, blant annet basert på den rettslige fremstillingen av de to modellene som gis i denne vurderingen. iv) Nærmere rettslig avgrensning av plikt- og rettighetssubjektene Det er i prinsippet uavhengig av hvilken modell som velges - nødvendig å nærmere rettslig avgrense pliktsubjektene (hvem som skal betale) og rettighetssubjektene (hvem som kan være med å bestemme om ordningen skal innføres), herunder praktiske ordninger for å registre/få oversikt over plikt og rettighetssubjektene. De forsøksordningene som anbefales konkretisert i de fire kommunene, vil her også gi kunnskap om nærmere grunnlag for en slik senere rettslig avgrensning og gjennomgang. Det bør herunder vurderes nærmere om det skal være en hjemmel for å frita enkelteiendommer ut fra konkret rimelighet, f eks dokumenterte økonomiske vansker. v) Finne et norsk navn for «BID» Det anbefales at man arbeider for å finne et norsk navn for BID. Et forslag til navn på eventuell ny lovtekst kan være: «Lov om samarbeid for vitalisering av sentrumsområder». Et kortere begrep for å omtale ordningen kan være «samarbeidsordning for vitalisering av bysentrum», eller enda kortere; «vitaliseringsordningen for bysentrum».

15 3.6 Videre opplegg Vi har nedenfor under punkt 7-8 utarbeidet en skisse til en modell og forslag til en lovhjemmel for BID ordningen basert på en forvaltningsmodell. Det innebærer ikke at vi har tatt standpunkt til om en lovhjemmel bør knyttes til en «forvaltningsmodell», og ikke til en «jordskiftemodell. Det kan anføres argumenter for begge ordningen. De forsøksordninger som beskrives i de enkelte kommuner basert på en forvaltningsmodell, vil også kunne bidra til kunnskap som er nødvendig i forbindelse med tilpasninger i jordskifteloven dersom den modellen velges for å realisere en BID - modell. Det redegjøres imidlertid først for reglene om urbant jordskifte, og hvilke tilpasninger i regelverket som bør gjøres dersom denne modellen skal anvendes for å realisere en BID ordning. 4. Nærmere om urbant jordskifte 4.1 Innledning I jordskifteloven av 21. desember , 1. ledd bokstav h mfl er det fastsatt regler om såkalt urbant jordskifte. Reglene trådte i kraft 1. januar Hensikten med bestemmelsen var å få et nytt virkemiddel for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder, hvor den kompetansen jordskifteretten hadde i større grad skulle kunne nyttiggjøres også i bymessige strøk. Regelen i jordskifteloven 2 h lyder, sitat: «Jordskifte kan gå ut på : h) fordele arealverdier og fordele kostnader ved sams tiltak i og for område for bebyggelse og anlegg etter 11-7 nr. 1 og 12-5 nr. 1 i plan og bygningsloven» Regelen må sees i sammenheng med blant annet bestemmelsen i 5 som fastsetter flertallskrav til hvem som kan kreve jordskifte og 35 som fastsetter at jordskifteretten også kan opprette egne rettssubjekter blant annet i forhold til vedlikehold av «sams» tiltak som faller inn angitt under 2 h. Eksempler på tiltak som kan falle inn under regelen er etablering av ny infrastruktur eller opprustning av eksisterende infrastruktur som veier, parkeringspla s- ser, anlegg, parker, lekeplasser og andre fellesområder, mv. Hvor det er nødvendig med fremtidig vedlikehold mv vil jordskifteretten også kunne opprette egne rettssubjekter og gi regler for hvordan rettssubjektet skal fungere. Forutsetningen er imidlertid at dette er «sams tiltak» som jordskifteretten er gitt kompetanse til treffe avgjørelser om, jf nedenfor. Det er flere begrensninger i jordskifterettens kompetanse som begrenser muligheten til å gjennomføre en BID - modell etter denne modellen også for fysiske tiltak i sentrumsområde, jf nedenfor.

16 4.2 Forholdet til kommunens plankompetanse Jordskifterettens kompetanse er for det første, med mindre det er enighet om annet, begrenset til å treffe vedtak om tiltak som kommunen kan fastsette i en kommuneplan/reguleringsplan etter plan og bygningsloven av 27. juni Det er slik en kobling mellom kommunens kompetanse i plansaker og jordskifterettens kompetanse, jf. jordskifteloven 5, 2. ledd. Hva som kan fastsettes i en reguleringsplan fremgår blant annet av plan og bygningsloven 12-5 til Selv om ordlyden i disse bestemmelsene er forholdsvis vid, er det i forarbeidene til loven fastsatt klare begrensninger i hva kommunen kan regulere i en reguleringsplan når tiltakene ikke knytter seg til fysiske anlegg, men til aktiviteter og virksomhet for øvrig. Det uttales slik i forarbeidene (Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 233) følgende knyttet til hva som kan inngå i en reguleringsplan, sitat; Dette er som utgangspunkt en videreføring av 26 i gjeldende lov. Det kan gis bestemmelser om vilkår for bruken av et område, av hensyn til miljø, sikkerhet, samfunnsinteresser, eller andre forhold. Det gis også hjemmel til å fastsette byggegrenser og forby former for bruk. Slikt vilkår eller forbud må være begrunnet i at et tiltak kan hindre, være til ulempe for eller true formålet med planen. For eksempel kan visse former for bruk i et område være til hinder for en plans målsetting om størst mulig kollektivtransport, medføre trafikk som er til hinder for et godt bomiljø, eller innebære næringsvirksomhet som vil være i konkurranse med sentrumsvirksomhet, og dermed i strid med mål for sentrumsutvikling. Som eksemplene viser, vil bestemmelsene kunne gå langt i å definere virkninger, men de må begrunnes i konkrete virkninger i forhold til planens mål og innhold. Reguleringsplan gjelder i utgangspunktet regulering av fysiske ressurser og ikke aktivitet og virksomhet som sådan. Slik plan kan heller ikke bestemme hvem som skal stå for gjennomføringen av den eller benytte bygninger, anlegg og grunn. Dette er forhold som til vanlig fastsettes i konsesjoner eller tillatelser etter andre lover. Utenfor reguleringshjemmelen faller også forhold av privatrettslig karakter. Det kan derfor ikke gis bestemmelser om økonomiske forhold eller plikter og rettigheter, eierforhold eller f.eks. krav om deltaking i velforening. Det kan heller ikke gis reguleringsbestemmelser som forbyr seksjonering etter eierseksjonsloven. Det kan likevel gis bestemmelser som setter forbud mot oppdeling av turistanlegg, f.eks. forbud mot å fradele utleieenheter som er planlagt for felles næringsdrift.«på bakgrunn av ovennevnte vil det ikke være adgang til i en reguleringsplan å fastsette krav eller bestemmelser om fremtidige aktiviteter i et bysentrum, slik som arrangementer, markedsføring, og neppe heller fjerning av graffiti, plikt til å betale bidrag til rengjøring, mv. Viktige sider av en BID ordning, slik vi forstår det, faller da i utgangspunktet utenfor hva som kan inngå i en reguleringsplan, og slik også hvilke kostnadsfordelinger som kan pålegges og reguleres i et jordskifte.

17 4.3 Tiltak må omfatte «sams tiltak i og for et byggeområde» Det er etter dagens regler videre kun «sams tiltak i og for et byggeområde» som kan inngå i et urbant jordskifte. I veileder om jordskiftevirkemidler i byer mv fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet er denne begrensningen i hvilke fysiske tiltak som kan inngå i et jordskifte på s. 5 kommentert slik: «Det må dreie seg om et formål som skal tjene byggeområdet. Normalt vil således eksempelvis friluftsareal og offentlig friområde som park og turvei falle utenfor, i det slike arealer som regel vil være begrunnet i andre og mer vidtfavnende hensyn enn primært å betjene det byggeområdet som planen forutsetter. Dersom det imidlertid skulle fremgår av planprosessene at det dreier seg om et lokalt friområde som er lagt inn nettopp for å betjene det aktuelle byggområdet, må antakelig det lokale friområdet kunne betraktes som «sams tiltak». Det innebærer at også opparbeidelse og opprustning av felles anlegg i et bysentrum ofte vil falle utenfor ordningen i det tiltaket ofte er ment å komme innbyggerne som sådan til gode, og ikke bare byggeområdet. Hertil kommer at en BID ordning ofte vil være aktuelt når et byområdet er etablert. Selv om reguleringsplaner også kan anvendes i etablerte byområder, kan det bli reist spørsmål om hvorvidt de tiltak som ønskes gjennomført er «nødvendig» i lys av de formål som plan- og bygningsloven skal regulere, hvis det er mindre tiltak som ønskes igangsatt i et allerede etablert område og samfunnsgevinsten er usikker. 4.4 «Tapsgarantien» Et grunnleggende prinsipp i jordskifteretten er også den såkalte «tapsgarantien», jf jordski f- teloven 3 b. Det er et vilkår for å sette i gang med en jordskiftesak at hver enkelt av de eiendommer som omfattes av skiftefeltet, skal sitte igjen med en positiv nytteeffekt når jordskiftesaken er gjennomført. Det er ikke nok at det skjer eller kan komme til å skje en verdiskapning i skiftefeltet som sådan. Samtlige parter skal være sikret en forholdsmessig andel av verdiskapningen som skjer ved urbant jordskifte. Det vises blant annet til artikkel av Geir Stenseth i TFF Det innebærer den konkrete nytteeffekt som forutsettes i et jordskifte trolig i mange tilfeller vil stenge for felles tiltak i sentrum hvor gevinsten for mange næringsdrivende er usikker og knyttet til en verdistigning på eiendommen, som også kan være usikker. Det er derfor i alle fall behov for en nærmere gjennomgang av «tapsgarantien» for å vurdere hvorvidt den er egnet som avgrensningskriteriet for hvilke næringsdrivende som kan pålegges å bidra i en BID ordning. 4.5 En sammenligning av hovedtrekk og formål med de to modellene Det overordnede formålet med en BID - modell er å oppnå en vitalisering av sentrum og på den måten på sikt også en utvikling av sentrum. For å oppnå slik vitalisering av sentrum vil normalt en rekke tiltak måtte igangsettes.

18 Reglene om urbant jordskifte er i dag derfor ikke et egnet virkemiddel, selv om opparbeidelse eller opprustning av enkelte fysiske tiltak, i begrenset grad, kan tenkes gjennomført gjennom jordskifteloven. Mens BID modellen har en mer overordnet samfunnsmessig funksjon, forutsetter reglene om urbant jordskifte at den enkelte næringsdrivende selv har direkte fordel av tiltaket. Reglene om urbant jordskifte og en tenkt BID modell skiller seg også ved at de fordeler som næringsdrivende får ved en BID modell er avledet, og i mange tilfeller også usikre. 4.6 Oppsummering Dersom jordskifteloven skal være et egnet virkemiddel for realisering av en BID modell, må jordskifterettens rettslige kompetanse utvides, og jordskifteloven må følgelig endres. Det gjelder både i forhold til hvilke tiltak som etter sin art og ut fra hvilke område tiltakene skal tjene som kan falle inn under ordningen. Det er videre trolig nødvendig å endre reglene om tapsgaranti, slik at det i vurderingen av om jordskifte skal igangsettes blant annet også kan tas hensyn til utsikter til en fremtidig verdistigning på eiendommen. Det må nærmere vurderes hvilke beviskrav som da skal stilles til slik eventuell fremtidig verdistigning. 5. Et kort sideblikk andre regelverk som etablerer forpliktende og obligatorisk deltakelse En rettspolitisk innvending mot å lovregulere en BID ordning er som nevnt at ordningen på vilkår vil være tvungen og obligatorisk også for den næringsdrivende som ikke ønsker løsningen. En tvunget og obligatorisk ordning er nødvendig for å unngå «gratispassasjerer» og fordi man har erfart at samarbeid over tid basert på ren frivillighet har hatt en tendens til å gå i oppløsning/ikke fungere godt nok. Lovgiver har også på andre områder, hvor flere parter kan ha interesse i samme mål, men som ved frivillige løsninger ikke klarer å forene seg om tiltak mot felles mål, fastsatt et regelverk som innebærer en forpliktende og obligatorisk deltakelse. Jordskifteloven er i så måte et eksempel hvor jordskifteretten mot en parts vilje både kan justere og endre grenser på eiendom, men også pålegge den enkelte næringsdrivende mot egen vilje å betale kostnader til opparbeidelse og vedlikehold av infrastruktur forutsatt at lovens vilkår er oppfylt. Som nevnt kan jordskifteretten også opprette et rettssubjekt med pliktig deltakelse. Forskjellen ved en BID - modell er imidlertid som nevnt «tapsgarantien» etter jordskiftemodellen, hvor ingen part skal tape på en jordskifteordning. Et annet eksempel er vegloven av 21. juni , hvoretter grunneiere også kan pålegges å delta i et veglag samt betale for vedlikeholdskostnader og utbedringer mot ens egen vilje hvor grunneierne av vegen selv ikke klarer å komme til enighet. Også etter vegloven vil grunneierne normalt ha konkret og direkte fordel av tiltakene.

19 Etter vår oppfatning kan en BID modell på mange måter likevel sammenlignes med den ordning som kan etableres etter jordskifteretten knyttet til urbant jordskifte, og etter vegloven, hvor næringsdrivende i et sentrum vil ha et felles mål om vitalisering av sentrum, men hvor det er nødvendig med et lovverk som fastsetter forpliktende og obligatorisk deltakelse for å få ordningen til å fungere. Det er ligger også implisitt i BID modellen at næringsdrivende blant annet gjennom tiltenkt verdistigning på eiendommen vil ha fordel av tiltakene. 6. Krever BID modell basert på en forvaltningsmodell en lovhjemmel? Forholdet mellom lov og kommunens vedtak, mv Da BID-modellen er forpliktende og obligatorisk for næringsdrivende/ grunneiere, vil modellen som nevnt kreve en lovhjemmel. Vi er her i kjernen av de myndighets tiltak som krever en lovhjemmel. En pålagt betalingsforpliktelse vil nemlig være et inngrep i «borgernes rettssfære», som etter det såkalte legalitetsprinsippet krever en lovhjemmel. Det vises her til Ekchoff / Smith, forvaltningsrett, s En slik lovhjemmel vil være nødvendig allerede for å kunne gjennomføre en forsøksordning i et utvalg av kommuner. Det vil være påkrevd med en lovhjemmel selv om det kun eventuelt var én kommune som skulle innføre ordningen, så lenge ordningen omfatter én næringsdrivende som motsetter seg ordningen. Det er Stortinget som må vedta en lovhjemmel om hovedbestemmelsene for en BID ordning, herunder om betalingsplikt, tvangsinnfordring, prosedyrer og vilkår. Norske kommuner har etter norsk konstitusjon/forvaltningsrett, uten at Stortinget har gitt en hjemmel, ikke adgang til å tillate en slik ordning, og heller ikke, uten lovhjemmel fra Stortinget, adgang til å gi bestemmelser som regulerer en slik ordning. Stortinget kan i en lovhjemmel også fastsette at et departement kan gi nærmere regler i forskrift. Hvilke bestemmelser som er hensiktsmessig å regulere i lov og hva som eventuelt kan reguleres i forskrift fastsatt av departementet, eller av en kommune, beror på en nærmere vurdering. Det er på bakgrunn av norsk lovgivningstradisjon grunn for å tro at eventuelle forskrifter vil bli gitt av et departement. Det vil trolig være mindre behov for å gi supplerende regler fra en kommune gjennom en forskrift knyttet for eksempel til hvert enkelt BID. Dersom det gis en lovhjemmel for å opprette en BID ordning, vil det være loven, eventuelt supplert med en forskrift, samt kommunens vedtak, i tillegg til vedtatt «forretningsplan», og beslutninger i den opprettede organisasjon/sammenslutning for å drive BID - modellen, som vil være styrende for innholdet i ordningen, jf. nærmere nedenfor om disse begrepene. Kommunens vedtak, forretningsplan og senere beslutninger i driftsorganisasjonen må skje i overenstemmelse med lov og eventuelt sentralt forskrift. Den såkalte forretningsplanen og senere beslutninger i driftsorganisasjonen må tilsvarende skje i overenstemmelse kommunens vedtak og fastsatt lov. Det er derfor nødvendig å vurdere hvilke spørsmål som henholdsvis bør lovreguleres/fastsettes i nasjonal forskrift, hvilke spørsmål som bør ligge til

20 kommunens vedtak, hva som bindende bør fastsettes i forretningsplanen, og hva som senere kan ligge til driftsorganisasjonen å ta stilling til, jf. nedenfor. 7. Forslag til en norsk BID - modell 7.1 Innledning Vi har gjennomgått og vurdert mottatt utkast til forslag til en Norsk BID - modell. Det kan på bakgrunn av vår gjennomgang slås fast at vi ikke har identifisert rettslige probl e- mer av en slik art at det er lovtekniske / juridiske hinder for vedta en lovhjemmel som gir grunnlag for å innføre en norsk BID-modell. Hvorvidt lovhjemmel gis eller ikke beror derfor først og fremst på om det er politisk vilje til å foreslå en slik modell. Regjeringen må derfor gi sin tilslutning til det. Det er i første omgang miljøverndepartementet som må overbevises om behovet for en lovhjemmel. Lovgiver vil etterspørre behovet for å gjøre ordningen tvungen, herunder at BID modellen er rett løsningen på utfordringer/problemer i norske bysentrum. Det fremkom under møte med Miljøverndepartementet den 26. november at det er behov for en slik nærmere redegjørelse/dokumentasjon. Det vil etter utredningsinstruksen i staten for Miljøverndepartementet også være nødvendig å involvere Kommunal og Regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet, samt også Næringsdepartementet siden saken også har tilknytningspunkter til disse departementene. Deretter, når saken kommer til Stortinget, må Stortinget ønske å vedta en slik lovhjemmel. Det må i forkant også utarbeides et såkalt regjeringsnotat som må godkjennes i Regjeringen. Vår gjennomgang har vist at det er nødvendig å strukturere bedre hvilken prosess som bør følges for innføring av en BID - modell i en kommune forutsatt at det gis lovhjemmel. Det er videre flere lovtekniske/rettstekniske spørsmål som krever en nærmere avklaring. Det er også behov for en gjennomgang av de legislative hensyn ved ordningen, jf nedenfor. 7.2 Enkelte hensyn ved utformingen av regelverket Siden ordningen er ment å være forpliktende og obligatorisk, må loven utformes slik at den sikrer både materiell og prosessuell rettssikkerhet også for de som ikke ønsker en ordningen. Det er av samme grunn også behov for en offentlig kontroll med ordningen. Det er videre behov for å klargjøre kommunens ansvar og oppgaver under ordningen. Vårt utgangspunkt har videre vært at det er en målsetting å gjøre ordningen så enkel og praktisk håndterbar som mulig. Det er videre et mål så langt som mulig å forme et regelverk slik at senere tvister unngås. Modellen skal videre være tilstrekkelig fleksibel slik at den kan tilpasses de lokale utfordringene i det enkelte bysentrum ut fra det formålet ordningen har.

21 7.3 Enkelte begreper Det er innledningsvis hensiktsmessig å klargjøre enkelte begreper som er sentrale ved ordningen. - Gyldig initiativ Det er foreslått at det skal stilles nærmere krav til hva et næringslivs initiativ må inneholde for at initiativtakerne skal ha krav på å få gjennomført en videre prosess frem til avstemning om en BID - modell skal innføres. Dette omtales nedenfor som et «gyldig» initiativ. - Pliktsubjekter Med pliktsubjekter menes de rettssubjekter som må betale bidrag til ordningen og som kommunen skal innkreve bidrag fra. - Rettighetssubjekt Med rettighetssubjekt menes her de som er stemmeberettiget, og som kan være med å stemme over om BID - modellen skal innføres for et område eller ikke. Rettighetssubjektene som foreslått nedenfor vil være en videre gruppe enn de som kan pålegges å betale bidrag, og omfatte næringsdrivende leietakere, mv. Det er ønskelig at også denne gruppen er stemmeberettiget, selv om de ikke direkte betaler bidrag til kommunen. Dels er det påregnelig at grunneier vil velte kostnader på BID`en over til leietakere, dels representerer disse en viktig del av handel og aktivitet i sentrum, slik at det er naturlig at de også gis innflytelse over spørsmålet om hvorvidt det skal opprettes BID eller ikke. Vi forstår det slik at også andre enn rettighetshaverne kan oppnevnes som representanter for styrende organer i BID, jf nedenfor. - Øvrige aktører Det vil også være andre aktører som har interesse i spørsmålet om BID ordning, selv om de ikke har betalingsplikt eller er stemmeberettiget. Det vil for eksempel være innbyggere eller kommuner. Vi forstår at det også er ønskelig å trekke denne gruppen inn i forbindelse med utvikling av blant annet forretningsplanen, slik at også andre enn de stemmeberettigede kan sitte i styrende organer. - Forretningsplan Forretningsplanen er en sentral del av en BID - modell. Den skal beskrive planlagte tiltak, inneholde et budsjett, og de tiltak som beskrives skal dels være bindende for perioden. Den skal også innenfor rammene av loven og kommunes vedtak fastsette prosjektorganis a- sjon/driftsorganisasjon. 7.4 Anbefalt prosess for å etablere en BID - modell forutsatt at det gis en lovhjemmel Forutsatt det gis en lovhjemmel, kan prosessen frem til etablering av en konkret BID- modell etter vår oppfatning hensiktsmessig beskrives slik:

22 i) Det må tas et «gyldig» initiativ. ii) Kommunen treffer vedtak om 1) vilkårene for at det foreligger et «gyldig» initiativ er oppfylt, 2) om avgrensning av området og 3)hvem som er stemmeberettiget. Kommunen kunngjør i forhold til punkt 3 først et utkast til «manntall» for hvem som er stemmeberettiget - med frist for eventuelle innsigelser. iii) Initiativtakerne ved den prosjektgruppe som er opprettet utarbeider en endelig forretningsplan. Før den sendes til avstemning, skal kommunen kontrollere om lovens øvrige vilkår for opprettelse av BID er oppfylt. iv) Kommunen holder en avstemming. v) Dersom vilkårene om etablering av BID er oppfylt, treffer kommunen vedtak om etablering av BID. vi) Det gis klagerett til kommunens klageorgan/fylkesmannen på om vilkårene for å opprette BID etter loven er oppfylt, herunder på vedtatt områdeavgrensning. Det må vurderes om det også skal gis klagerett på avslag på opprettelse av BID. Det gis ikke klage på vedtak om innholdet i forretningsplanen. Hvem som er klageberettiget beror på de alminnelige regler i forvaltningsloven 28 og kravet som der stilles til rettslig klageinteresse. vii) Inndrivning av betaling. Vedtak om betalingsplikt er et enkeltvedtak, som kan påklages særskilt. viii)drift av BID skjer i den fastsatte perioden, administrert av den opprettede driftsorg a- nisasjon. Da dette er en næringslivsinitiert ordning er det trolig hensiktsmessig at driften skjer mest mulig selvstendig i perioden, og at kommunen ikke er pålagt å føre kontroll med driften i perioden. 7.5 Krav til et «gyldig» initiativ Det er i skisse til norsk BID - modell punkt 1-5 skissert hvem som kan ta et «gyldig» initiativ til å etablere en BID - modell. En enkelte næringsdrivende kan selv ikke ta et initiativ, men det må være en lokal sentrumsforening, lokal næringslivsforening, eller annen relevant næringslivsgruppering som tar initiativ. Det er lagt til grunn at initiativet kun vil være «gyldig» dersom det representerer «minst 20 % av de virksomheter som omfattes av ordningen». For å unngå tvil om avgrensningsspørsmål innledningsvis i prosessen bør det trolig fremgå som krav at initiativtakerne «klart» må representerer minst 20 % av de stemmeberettigede etter den områdeavgrensning som er foreslått. Det bør også drøftes nærmere hvilken prosentandel som skal kreves. Uttrykket «klart» sikter her til at det ikke må være rimelig tvil om at vilkåret er oppfylt for at det foreligger et «gyldig» initiativ. Rettighetssubjektene er som nevnt de som er stemmeberettiget, mens pliktsubjektene i ordningen vil være de som kommunen kan kreve bidrag fra, hvor bidrag foreslås knyttet til grunneiere som driver næring, jf nedenfor. Et spørsmål som bør drøftes nærmere er hvorvidt det skal være tilstrekkelig at et initiativ kommer fra styret i sentrumsforeningen.

23 Det er allerede ved vurderingen av om det foreligger et gyldig initiativ nødvendig å klargjøre nærmere hvem som er rettighetssubjekter etter loven. Siden lovens vilkår foreslås å være at det må være «klart» at vilkårene er oppfylt, og det er klageretten på kommunens endelige vedtak om opprettelse av BID - modellen, er det først ved avstemningen forut for kommunens endelig vedtak om opprettelse av BID ordningen, at det endelig må være avklart hvem som er rettighetssubjekter. Vi har nedenfor under 7.7 og 7.8 drøftet hvem som bør være rettighetssubjekter og pliktsubjekter i ordningen. Det må også ellers presiseres nærmere hva som er lovens vilkår for at det foreligger et «gyldig» initiativ, jf. nedenfor. Det antas at følgende dokumentasjon må foreligge som grunnlag for kommunens vurdering av om det foreligger et «gyldig» initiativ og kommunens vedtak om avgrensning av området og hvem som er stemmeberettiget: Dokumentasjon på at initiativtakerne «klart» representerer minst 20 % av de som er stemmeberettiget innenfor det foreslåtte området. Herunder en utarbeidet oversikt over rettighetssubjekter (dvs. de som er stemmeberettiget). Forslag til prosjektgruppe og styringsgruppe, forslag til avgrensning av området. Nærmere redegjørelse for bakgrunnen til initiativet. Et utkast til forretningsplan med budsjett. Herunder en utarbeidet oversikt over pliktsubjektene i ordningen (dvs. de som kommunen kan kreve bidrag fra). Beskrivelse av sekretariatsfunksjonen. En anmodning om avklaring fra kommunen om kommunale planer/tjenester i sentrum mv som eventuell overlapper forslag til forretningsplan. En anmodning om at kommunen kan utpeke/velge to medlemmer til å delta i prosjektgruppen, og eventuelt også delta i styringsgruppen. En begrunnet søknad til kommunen om midler til å utarbeide forretningsplan mv, og beskrivelse av arbeid som gjenstår. Vi tror det er hensiktsmessig at initiativtakerne har utført et forholdsvis grundig forarbeid før kommunen formelt involveres. Dette fordi det understreker at dette primært er en ordning av og for næringsdrivende. Det gir også kommunen et bedre grunnlag for å treffe vedtak om avgrensning av området og om det foreligger et gyldig initiativ. Det gir også kommunen et bedre grunnlag for å vurdere om kommunen ønsker å delta i prosjektgruppen/styringsgruppen, eventuelt også bidra til finansiering av utarbeidelse av endelig forretningsplan. Det er selvsagt ikke noe til hinder for at styringsgruppen/prosjektgruppen også før den tid har underhånden kontakt med kommunen. Dersom kommunen ikke finner at vilkårene for et gyldig initiativ foreligger, avslås initiativet og saken sendes tilbake til initiativtakerne med begrunnelse for avslaget. Kommunen må gis en viss skjønnsmessig myndighet til å vurdere om lovens kriterier for et gyldig initiativ er oppfylt for å sikre at arbeidet med å etablere et BID - modell kommer «riktig ut». Et avslag er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages.