MINNETALE OVER PROFESSOR ASMUND EKERN. holdt i møte 7. april av professor Odd Magne Harstad

Transkript

1

2 MINNETALE OVER PROFESSOR ASMUND EKERN holdt i møte 7. april 2016 av professor Odd Magne Harstad Professor Asmund Ekern døde 9. august år gammel og ble gravlagt fra Ås kirke 20. august. En ruvende fagperson, som har preget utviklingen i norsk husdyrernæring i mer enn 40 år, er borte. Asmund Ekern var gardbrukersønn fra Biristrand, født 16. januar Han tok eksamen ved Norges landbrukshøgskole (NLH, nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU) i Samme år begynte han som stipendiat ved Instituttet for husdyrernæring og fôringslære (nå Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap) og gikk gradene til han i 1973 ble utnevnt til professor i husdyrernæring og fôringslære. Hans spesialfelt var drøvtyggerfysiologi og fôring av mjølkeku. Professor Ekern fratrådte formelt stillingen ved utgangen av 1997 etter å ha arbeidet ved instituttet i hele 42 år, men han fortsatte å være en verdifull medarbeider og rådgiver helt til det siste. Fagmannen og tilretteleggeren En framtidsrettet og vellykket undervisning og forskning krever solid faglig utdannelse og impulser fra andre forskningsmiljøer i inn- og utland. Dette så Asmund Ekern, og han hadde tidlig i sin karriere flere studieopphold i utlandet. Her arbeidet han sammen med de mest toneangivende i verden innen fagområdet drøvtyggerernæring, bl.a. ved Cornell i USA og Rowett i Skottland. Den faglige skoleringen og inspirasjonen Ekern fikk gjennom disse studieoppholdene sammen med fordypning i fagene

3 50 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2016 fysiologi og biokjemi, la grunnlaget for og preget tydelig hans undervisning og forskning. Godt utstyr og moderne forsøksfasiliteter er selve grunnlaget for å kunne føre forskningen framover. Asmund Ekern stod sentralt i arbeidet med å planlegge et eget bygg for husdyrforskningen (Husdyrbygningen) ved NLH. Bygget stod ferdig i Han hadde et spesielt ansvar for å planlegge stoffskifteavdelingen. Her var Ekern også framsynt. Han bygget opp en moderne stoffskifteavdeling som innbefattet respirasjonsavdeling og avdeling for balanse- og fordøyelsesforsøk med både storfe og småfe. Asmund Ekern var en pådriver og la forholdene til rette for at stoffskifteavdelingen ved instituttet skulle være tidsmessig. Stoffskifteavdelingen stod svært sentralt i forskningen til Asmund Ekern, og den er fortsatt uunnværlig i ernæringsforskningen ved instituttet. Forskeren Et viktig siktemål i all husdyrforskning, er å øke effektiviteten (fôrutnyttelsen) i produksjonene, dvs. høgest mulig utbytte i form av produkter som mjølk og kjøtt per enhet energi eller næringsstoffer tildelt. Doktorarbeidet til Ekern publisert på begynnelsen av 1970-tallet, bestod av en serie forsøk med høytytende mjølkekyr. Sentrale spørsmål i disse forsøkene var nettopp knyttet til fôrutnyttelsen. Resultatene fra denne forskningen som la grunnlaget for prinsippene for fôring av mjølkeku, gjelder i hovedsak fortsatt. I tillegg til å øke effektiviteten i produksjonen, arbeidet Ekern mye med produktkvalitet spesielt på mjølk. Sentralt i forskningen for å øke effektiviteten i husdyrproduksjonene står fagområdet fôrmiddelvurdering som dreier seg om å utvikle praktiske mål for å vurdere næringsverdien av fôret, særlig energi og protein. Ekern hadde en sentral posisjon i denne forskningen, og gjorde store framskritt fra tallet og utover mot årtusenskiftet. Ekern begynte sin forskerkarriere med å studere proteinomsetningen hos drøvtyggere. Dette er et svært komplekst forskningsområde og skiller seg prinsipielt fra proteinomsetningen hos de enmagede husdyra. Hos drøv - tyggerne gjennomgår fôret en fermentering i vomma. På grunn av fer - menteringen kan proteinverdien, dvs mengde aminosyrer som blir tatt opp fra tarmen, avvike mye fra det som er ventet ut fra innholdet av fordøyelig råprotein i fôret. Forskningen i Norge og internasjonalt avdekket mer og mer at det gjeldende vurderingssystem som bygget på måleenheten fordøyelig

4 Minnetale over professor Asmund Ekern 51 råprotein, hadde klare svakheter. Ekern tok derfor temaet opp igjen på slutten av 1970-tallet. I regi av Nordisk kontaktorgan for Jordbruksforsøk ble det satt i gang et prosjekt med siktemål å utvikle et nytt felles protein - evalueringssystem for drøvtyggere i Norden. Det nye systemet fikk to mål på proteinverdien; mengde aminosyrer absorbert i tarmen (AAT) og proteinbalansen i vomma (PBV). I Norge gikk vi over til det nye AAT/PBV systemet 1. januar Dette systemet har senere blitt videreutviklet og fikk benevnelsen AAT-modellen (NorFôr), og blir i dag brukt i alle nordiske land med unntak av Finland. Parallelt med forskningen som la grunnlaget for utviklingen av AAT/ PBV systemet, pågikk et arbeide som hadde som siktemål å komme fram til en mer nøyaktig energivurdering av fôret til drøvtyggere. Asmund Ekern la ned et omfattende og grundig arbeide med å evaluere resultatene fra forskningen og foreslo at vi skulle erstatte den gjeldende målenhet, fetningsforenheten, med mjølkefôrenheten. Mjølkefôrenheten som ny måleenhet på energi av fôr til drøvtyggere ble innført samtidig med AAT/PBV systemet, 1. januar 1993, og den står fortsatt ved lag som prinsipp i dagens system for energivurdering av fôr til drøvtyggere. Ekern hadde en omfattende forskning og resultatene ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Han publiserte ca. 160 skriftlige arbeider. Hans publikasjoner er preget av nøyaktighet og grundighet. Professor Ekern ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i Formidleren og pedagogen Ekern var opptatt av at resultatene fra forskningen raskt skulle kom til nytte i praksis. Forskningsresultatene ble gjort tilgjengelig for den aktive gardbruker gjennom populærvitenskapelige artikler og fagforedrag. Han var en etterspurt foredragsholder ved fagmøter. Ekern la ned en stor innsats i undervisning og veiledning av studenter og stipendiater. Han var nøyaktig og grundig og hadde en analytisk tilnærming til stoffet, noe som vi studenter satte stor pris på. Vi husker han som en inspirerende og god pedagog. Ekern var streng, men rettferdig i sin bedømmelse av skriftlige og muntlige arbeider. Det er et kvalitetsstempel å kunne vise til professor Asmund Ekern som forleser og veileder.

5 52 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2016 Samarbeidets mann Professor Ekern var internasjonalt orientert, og han hadde mange fagforedrag i ulike fora. Han var spesielt opptatt av å opprettholde et godt nordisk forskningssamarbeid. Ekern var en av initiativtakerne til å etablere samarbeide med Landbruksuniversitetet i Tanzania både innen forskning og undervisning. Undervisningen foregikk først ved instituttet, men den ble senere flyttet til Tanzania. Ekern hadde en imponerende faglig bredde og innsikt, og han evnet å sette seg raskt inn i nye områder og problemstillinger. Han var nøysom, liketil og alltid i godt humør. Han viste mye omsorg for andre og nøt stor tillit både i fagmiljøet og i Ås-bygda. Han glemte heller aldri det miljøet han kom fra på Biristrand. Han var samarbeidets mann. Det var derfor naturlig at han fikk mange oppgaver av ulik karakter. Asmund Ekern var leder av Institutt for husdyrernæring (Fôringsforsøkene) fra 1984 og fram til de fire husdyrinstituttene ved NLH, ble slått sammen til ett: Institutt for husdyrfag, 1. januar Ekern var med i en rekke utvalg og komiteer. Han hadde mange og viktige oppgaver og verv for NLH sentralt så vel som i Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (nå Norges forskningsråd) og Statens forskningsstasjoner for landbruket (nå Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO). Han hadde også et omfattende og godt samarbeide med landbrukets organisasjoner. Ekern satte familie og venner svært høgt, og sammen med kona Inger skapte de et gjestfritt hjem. Ekern var en entusiastisk hobbygartner, og han var stolt over å vise fram en rikholdig kjøkkenhage. En god venn og tidligere kollega har gått bort, og husdyrernæringsmiljøet i Norge har mistet en nestor. Vi har mye å takke Asmund Ekern for. Vi vil hedre og lyser fred over hans minne.