Vennesla kommune Utredning kryssutforming fv. 405 sentrum nord

Transkript

1 Fv Sentrumsvegen 3519/rl Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS.

2

3 FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig utredning av nytt kryss mellom fv. 405 og Sentrumsvegen. Utredningen er ment for og benyttes som grunnlag for avgrensing, varsling og gjennomføring av områderegulering. Rapporten tar for seg alternative kryssløsninger for å få et trafikksikkert kryss med god og effektiv avvikling av trafikken til og fra sentrum. Det er sett på hvilke konsekvenser de forskjellige plasseringer vil medføre. Samtidig er det også sett på løsninger for hvordan Auravegen, Nesvegen, Røllend og Vardehei Syd samt gang- og sykkelveinettet kan få effektive og gode trafikksikre kryss. Trafikkforholdene er undersøkt mht. dagens mengder og forventet vekst både i forhold til målte resultater og gitte indekser. Dette gir også hvordan normalprofilet på fv. 405 bør utføres i hht. Statens vegvesens normaler. Det er også sett på forholdene for de myke trafikantene. Vennesla kommune har som overordnet mål at 50 % av økningen i persontrafikken skal være kollektivtrafikk. I tillegg er det et mål at trafikkveksten for gang- og sykkeltrafikken skal øke fra 8 % til 11 %. Dette krever dermed at forholdene legges mest mulig til rette for disse trafikantgruppene, både i form av bra gang- og sykkelveisystem samt trygge og sikre kryssingspunkter. Kristiansand, ViaNova Kristiansand AS Ragnar Lømsland Øyvind Haugen Fv Sentrumsvegen Side 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELT... 5 Bakgrunn DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 6 Trafikktall (ÅDT)... 6 Statens vegvesens Handlingsprogram (2023)... 6 Fylkesvise prognoser... 6 Trafikkvekst i Vennesla... 7 Trafikkfordeling i kryss... 8 Næringsarealer under bygging/planlegging... 8 Boligområder under bygging/planlegging FORSLAG TIL VEISYSTEM... 9 Veiklasse... 9 Kryss... 9 Arealbruk... 9 Gang- og sykkelveisystemet Boligveinettet Forslag til løsning Alt. 1 - Rundkjøring plassert syd for Trekanten Alt. 2 - Rundkjøring plassert ved eksisterende kryss Alt. 7 - Rundkjøring plassert på Trekantentomta VEISYSTEMET RUNDT KRYSSET KOSTNADER OPPSUMMERING KONKLUSJON VEDLEGG Fv Sentrumsvegen Side 4

5 1. GENERELT Bakgrunn ViaNova Kristiansand AS har fått i oppdrag å utrede ny kryssutforming mellom fv. 405 og Sentrumsvegen. Utviklingen i sentrum gjør at krysset må utformes som et trafikksikkert kryss som skal betjene de nordlige sentrumsområdene på en effektiv og trygg måte. Utbygging av nytt kjøpesenter, nye boligområder, fortetting mm. gjør at trafikken i krysset vil øke. Det må også sikres trygge og trafikksikre tilbud for de myke trafikantene. I tillegg til at krysset skal erstatte dagens kryss mellom fv. 405 og Sentrumsvegen, vil det være naturlig at adkomst til veiene rundt kobles til rundkjøringen. Dette gjelder i første rekke Nesvegen og Vardehei Syd, men det bør også søkes at Røllend får adkomst gjennom dette krysset. I reguleringsplan for Prima Boliger AS gnr. 6, bnr.73, 104 og 1536, er det regulert inn rundkjøring på fv. 405 for kryss med Røllend og Vardehei Syd. Regulert rundkjøring ligger bare 60 m nord for dagens kryss til sentrum. Dette er godt under kravet om min. 250 m avstand mellom kryss som gjelder for veiklasse H1. Den korte avstanden mellom kryssene kan føre til trafikkavviklingsproblemer på stekningen. Løsningen vil også gi utfordringer mht. å danne et naturlig intuitivt veisystem der det enkelt oppfattes hvor hovedadkomsten til sentrum er. Den tette kryssavstanden vil også gi utfordringer mht. god skilting av veisystemet. Vi mener derfor den regulerte rundkjøringen bør omreguleres og at adkomst til Vardehei Syd og Røllend bør løses via alternative adkomster. Det er også foreslått oval rundkjøring som erstatter dagens kryss med Sentrumsvegen og som strekker seg nordover og kobler Vardehei Syd og Røllend til rundkjøringen. Høydeforskjeller samt stigningsforhold i Røllend og Vardehei Syd gjør at koblinger med disse vil bli vanskelig å få til innenfor gjeldende krav til geometri. Linjeføringen av både fv. 405 og Sentrumsvegen er ikke tilfredsstillende i dagens situasjon. Krysset er i makssituasjon allerede i dag overbelastet. Det er derfor nødvendig at den geometriske utformingen av veisystemet og kryss blir utbedret. Vi har valgt å utforme krysset som rundkjøring av trafikksikkerhetsmessige og kapasitetsmessige hensyn, både for myke trafikanter og for biltrafikken. Etter et drøftingsmøte med Vennesla kommune ble et silingsdokument satt opp med 10 alternative løsninger. Ut fra dette er det nå skissert opp 3 forskjellige plasseringer. For hvert alternativ har vi beskrevet en del av konsekvensene de respektive plasseringene vil medføre. Med hensyn til nødvendige eiendomsinngrep, er det i noen av alternativene lagt til grunn at bensinstasjonen, verkstedet eller Trekanten-bygget i tillegg til noen boliger må rives. Fv Sentrumsvegen Side 5

6 2. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Trafikktall (ÅDT) Trafikktallene for fv. 405 er etter vegvesenets siste tellinger fra 2012 på (ÅDT). Målingene er foretatt ca. 250 m nord for eksisterende kryss med Sentrumsvegen. Trafikkøkningen fra 2004 til 2008 har vært 5,9 %, mens den i perioden 2008 til 2012 var 1,8 %. Dette tilsvarer i gjennomsnitt ca. 1,45 % årlig vekst i perioden 2004 til 2008 og ca. 0,45 % fra 2008 til Det kan også nevnes at trafikkveksten fra 2000 til 2004 var ca. 6,5 % som tilsvarer ca. 1,6 % årlig vekst. Disse tallene viser at trafikkveksten på fv. 405 på stedet har gått ned fra ca. 1,6 % årlig vekst til ca. 0,45 % de siste 12 år. Legger vi den samme trafikkveksten som fra 2008 frem til 2012 til grunn for trafikkmengden i 2015 (0,45 %), vil dette bety en ÅDT på Vennesla kommune har trafikktellinger i Sentrumsvegen og Auravegen. Disse viser ÅDT i 2013 på hhv kjt./d og 900 kjt./d. I tillegg viser målinger på Nesvegen ca. 500 kjt./d. Statens vegvesens Handlingsprogram (2023) Statens vegvesens Handlingsprogram (2023) gir prognosene for utvikling i trafikkvekst iht. Nasjonal transportplan som legger til grunn årlig trafikkvekst på 1,2 % for lette kjøretøy og 2,1 % for tunge kjøretøy. Fylkesvise prognoser Statens vegvesens fylkesvise prognoser for årlig trafikkvekst tom i Vest-Agder er 1,4 % for lette kjøretøy og 2,3 % for tunge kjøretøy. Tallene tom er hhv. 1,2 % og 2,2 % og tom er 1,0 % og 1,7 %. Dette betyr da en total vekst fra 2013 til 2021 på 12 % for lette kjøretøy og 21 % for tunge (15 % andel), total vekst på 13 %. Vekst fra 2021 til 2040 på 23 % og 44 %, totalt 26 %. Fra 2013 til 2040 er det da 37 % og 74 %, noe som gir 43 % total vekst. Vegtrafikkindeksen (Statens vegvesen): ,7 % mer enn 2013 for hele landet Område Økning Sørlandet 2,20 % Region sør 1,70 % Vest-Agder 2,50 % ,0 % mer enn 2012 for hele landet (gjelder fv.) Område Økning Sørlandet 1,60 % Region sør 0,70 % Vest-Agder 1,10 % ,2 % mer enn 2011 for hele landet (gjelder fv.) Fv Sentrumsvegen Side 6

7 Område Økning Sørlandet 1,80 % Region sør 1,50 % Vest-Agder 2,00 % Trafikkvekst i Vennesla I sentrum planlegges vekst i både boligstrukturen med nye boliger, leiligheter og fortetting av eksisterende tomter og i handel. Handelsvirksomheten i sentrumsområdet ser for seg et betydelig potensiale for å bli et regionalt handelssentrum. Dette vil dermed bety økt trafikk som i stor grad vil være basert på privatbilisme. Nye boliger i sentrum vil nødvendigvis ikke bety økt biltrafikk i samme grad da det vil være kort vei til dagligdagse gjøremål som forretninger mm. Kommunen har et mål om at kollektivtrafikken skal rustes opp samtidig som det legges opp til økt gang- og sykkeltrafikk. Auravegen vil kunne bli en av hovedårene til bla. skoleområde og svømmehall. Vennesla kommune opplyser at det ikke er plass til snuområde med rundkjøring for buss på skoleområdet. Auravegen vil i så fall også kunne bli trafikkert av kollektivtrafikk og danne en «ringvei» med Skolevegen. Dette betyr da en økning i trafikken i Sentrumsvegen på strekningen nærmest rundkjøringen. For å få et trafikksystem som skal fungere tilfredsstillende også i et langsiktig perspektiv, må alle disse momentene tas hensyn til. Trafikkutvikling i Vennesla, ÅDT (tellinger fra Statens vegvesen, Venneslamoen og Bruvegen): Årstall Fv. 405 Fv For å sammenligne trafikken på Bruvegen (fv. 454) med fv. 405, viser fv. 454 Bruvegen en trafikkøkning fra 2004 til 2008 på ca. 18,7 % mens tallet for 2008 til 2012 er på 0,24 %. Hvis vi ser på trafikktallene for både fv. 405 i det aktuelle området og fv. 454, viser disse svært mye lavere trafikkvekst enn dette sett både ift. Vegtrafikkindeksen og de reelle tellingene de senere årene. Hvis det benyttes 2 % årlig trafikkvekst, betyr dette en trafikk på kjt./d i Til sammenligning vil trafikkveksten på 0,45 %, gi en trafikk på kjt./d. Dersom vi ser på prognosene fra Statens vegvesen, bør et gjennomsnittstall på 1,5 % være fornuftig. Dette vil da bety kjt./d i Fv Sentrumsvegen Side 7

8 Trafikkfordeling i kryss Trafikktellingene vi benytter, er bla. basert på vegvesenets tellinger på fv. 405 på strekningen mellom Sentrumsvegen og Skolevegen. Vi har derfor ingen reelle tall på fordelingen av trafikkmengden syd for krysset. For å få et fullstendig bilde av hvordan trafikkfordelingen er i krysset, må det foretas manuelle tellinger av trafikken og trafikkens svingebevegelser i krysset. Tidligere rapporter utarbeidet av Multiconsult, viser noe om dette. Det er imidlertid i disse sett på eksisterende kryss. Utviklingen med trafikkvekst på 2 % viser her at det i 2024 allerede er overbelastning av krysset. I denne rapporten er det ikke tatt hensyn til de andre kommunale veiene i området. Næringsarealer under bygging/planlegging Antall bilturer pr. 100 m 2 salgsareal er i stor grad avhengig av type næringsvirksomhet og om man legger handleturen i forbindelse med andre gjøremål, eller om det er en ren handletur. Et fremtidig kjøpesenter og utvikling av sentrum nord vil generere mer trafikk fra de store boligområdene lenger syd. Disse bilturene vil i stor grad medføre trafikk som ikke hadde vært på veisystemet uten denne utviklingen. Etter trafikkgenereringsfaktorer ihht. Prosam-rapportene 103, 121 og 167, vil det pr. 100 m 2 salgsareal i kjøpesenter genereres ca. 50 bilturer i døgnet. I tillegg kommer trafikken til annen storposehandel på ca. 35 bilturer i døgnet og til dagligvarehandel på ca. 185 bilturer i døgnet. For å tallfeste trafikk til næringsareal vil et kjøpesenter med ca m 2 salgsareal altså kunne generere en trafikk på ca bilturer i døgnet. Boligområder under bygging/planlegging Antall bilturer pr. bolig er i stor grad avhengig av type bolig, antall personer i husholdningen, avstand til sentrum og kollektivtilbud. Lengere avstand til sentrum samt flere personer i husholdningen gir økt antall bilturer. En del av de nye boligområdene i Vennesla ligger såpass nærme sentrum og butikker at vi vil anta at kollektivtransport og sykkel/gange vil benyttes i stedet for å bruke privatbil. Etter trafikkgenereringsfaktorer ihht. Prosam-rapport 137, vil hver boenhet generere 3,5 bilturer i døgnet. Mange av disse er områder som i utgangspunktet ligger såpass langt fra sentrum at kjøring med privatbil vil være den mest brukte form for transport. Et annet moment som er aktuelt for Vennesla er at mange av boligområdene ligger med store høydeforskjeller, noe som også gjør utvidet bruk av privatbiltrafikk mer aktuelt. Boligområder under bygging og planlegging nord for sentrum inneholder et sted mellom boenheter. Adkomsten til sentrumsområdet fra disse stedene vil fordele seg både mht. hvor og på hvilken måte. Avstanden til sentrum samt høydeforskjell vil variere, derfor vil trafikken fordele seg på privatbil, gang/sykkel og kollektivt. Dette vil dermed føre til en kraftig økning i trafikkmengden. De nordlige områdene vil selvfølgelig belaste fv. 405 mens områder øst og syd i stor grad vil fordele seg til de andre adkomstene til sentrum. Fv Sentrumsvegen Side 8

9 For å tallfeste trafikk fra boliger, vil eks. 250 boliger generere en trafikk på ca. 450 bilturer. Det tas da det samme forbehold som tidligere nevnt om at 50 % av trafikkveksten skal være kollektivt. 3. FORSLAG TIL VEISYSTEM Veiklasse Vegvesenets Håndbok N100 gir normalprofil for de forskjellige veiklassene som skal benyttes. Med bakgrunn i den forventede trafikkvekst foreslås det at Veiklasse H1 legges til grunn for dimensjoneringen. Denne har en makstrafikk på kjt./d og fartsgrense 60 km/t. Veiklassen tilsier at geometrien må bedres i forhold til dagens linjeføring. Dersom det skal beregnes høyere trafikk, vil normalprofil veiklasse H6 være aktuell. Dette er en firefeltsvei og benyttes ved trafikk over kjt./d. Etter vår oppfatning er det ikke behov for utbygging til høyere veistandard nå. Det bør imidlertid avsettes en korridor med en byggegrense på minimum 20 m langs fv. 405 for fremtidig utvidelse av veigrunn. Kryss Det er valgt å utforme krysset som rundkjøring. Dette av hensyn til det trafikksikkerhetsmessige aspekt om at rundkjøringer er mindre ulykkesbelastet enn andre kryss samtidig som også kapasiteten er større. Rundkjøringer generelt krever mye plass. En firearmet rundkjøring skal ha diameter på min. 40 m på det aktuelle sted. Dette betyr at trafikkarealet i kryssområdet må utvides. Med femarmet rundkjøring, må diameter økes. Stigningsforholdene inn mot rundkjøringer skal være maks. 3 % i hele det dimensjonerende kjøretøyets lengde. Samme stigningsforhold gjelder også for selve rundkjøringen. Det vil medføre behov for å endre vertikalgeometrien for fylkesveien i kryssområdet. Kapasitetsmessig vil plasseringen av rundkjøring ikke ha spesielt stor betydning. Arealbruk Som nevnt krever rundkjøringer forholdsvis store areal. Det vil også være nødvendig å avsette areal langs veilinja slik at det legges til rette for utvidelse av veien i fremtiden. Det må også sikres tilstrekkelig areal til gang- og sykkelveier. Disse må legges slik at bruken av disse vil følge naturlige og sammenhengende ruter for brukerne. Plass for bygging av underganger ol. må det også tas hensyn til. Krysset og de tilstøtende arealer bør være utformet slik at de gir en enkel og naturlig forståelse av hvor adkomsten til sentrum er. Med bakgrunn i at det kreves store arealer til veiformål, vil det være nødvendig å rive noe bygningsmasse. Fv Sentrumsvegen Side 9

10 Gang- og sykkelveisystemet Som tidligere nevnt, er et av Vennesla kommunes overordnede mål at 50 % av økningen i persontrafikken skal ligge på kollektivtrafikk. I tillegg er det et mål at trafikkveksten for gangog sykkeltrafikken skal øke fra 8 % til 11 %. Dette gjør også at det må tilrettelegges særskilt for gående og syklende. Strekningen langs fv. 405 vil være naturlig skolevei dersom det tilrettelegges for det. Dette tilsier at separat gang- og sykkelvei må anlegges. Fv. 405 har såpass høy trafikk at det ikke er tilrådelig med sykkelfelt. Etter Statens vegvesens håndbok N101 «Rekkverk og vegens sideområder», er det krav til deler mellom kjørebane og gang- og sykkelvei med trafikkmengde som her. Ved trafikk over kjt./d, er det krav om planskilt kryssing. I en fremtidig løsning bør det være rom for gang- og sykkelvei på begge sider av fv. 405 mellom rundkjøringene. Dette for å få en sikker adkomst for myke trafikanter til butikkområdene på østsiden av veien. Samtidig vil også trafikk fra områdene syd og vest for sentrum kunne benytte gang- og sykkelveisystemet på vestsiden av fv I tillegg mener vi at det også bør sikres rom for gang- og sykkelvei på begge sider av fylkesveien videre fra Sentrumsveien frem til krysset med Skolevegen. Når det gjelder kryssing av fylkesveien, bør disse utformes planfrie. Venneslafjorden er et viktig landskapselement. Sikre og attraktive adkomster for gående og syklende fra sentrum til fjorden vurderes som viktig. Sentrumsvegen har i dag en trafikk på kjt./d, noe som gjør kryssing i plan akseptabelt. Med den forventede økning i trafikken, bør det imidlertid legges til rette for planfrie kryssingsmuligheter her også. I denne forbindelse kan det nevnes at iht. kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune er sykkelruta langs fv. 405 på denne strekningen en hovedrute. Ut fra dette anbefales det derfor å ha planskilt kryssing av Auravegen. Det viser seg at et godt tilbud til syklende og gående gir større bruk av gang- og sykkelveinettet. Dette betyr også at krysningspunkter må tilrettelegges på best mulig måte både mht. sikkerhet i tillegg til belysnings-/lysgjennomgangs- og stigningsforhold. Attraktive forhold og ruter for disse trafikantene er derfor svært viktig. Fv Sentrumsvegen Side 10

11 Boligveinettet Det bør tilstrebes å samle boligveiene langs strekningen i felles adkomster. Færre kryss og avkjørsler gir en mer trafikksikker trafikkavvikling. Dette vil også skape mer oversiktlige forhold for biltrafikken og i særlig stor grad for trafikken på gang- og sykkelveiene. Alternative adkomster, Røllend og Nesvegen Røllend: For å kunne sannere dagens kryss fra Røllend ut på fv. 405, ser vi to mulige alternativer som ligger utenfor byggegrense til fv Alt. 1 (rød linje) går ut på å etablere ny adkomstvei nordover mot kryss Skolevegen. Alt. 2 (blå linje) viser tilkobling av Røllend til Nesvegen. Etter vår vurdering er alt. 2 det beste ettersom Røllend vil få en naturlig sammenkobling med boligstrukturen i Nesvegen. Samlet tilkobling fra boligene i dette området til rundkjøringen anser vi derfor som bedre enn at krysset med Skolevegen skal få økt trafikk. Nesvegen: For boligene med adkomst fra Nesvegen som ligger parallelt med fv. 405 er det vist to alternativer (rød og blå linje) til ny adkomst som ligger utenfor byggegrensen til fv Det beste alternativet er avhengig av kryssutformingen. Alt. 3 (grønn linje) kan være aktuell som en midlertidig tilpasning. Vardevegen Syd: For å oppnå gode kryssforhold, kobles Vardevegen syd på Sentrumsvegen. Eksakt hvor vil avhenge av plasseringen av rundkjøring. Det kan også vurderes om Vardevegen legges parallelt med fylkesveien og munner ut i Sentrumsvegen sammen med Vardevegen Syd. Fv Sentrumsvegen Side 11

12 Forslag til løsning Det henvises til silingsnotat, datert 5. mai 2015 og vurderingsmatriser for utfyllende opplysninger om de forskjellige alternativene. Følgende verdier ligger til grunn for verdiene i vedlagte vurderingsmatriser: N-verdier K-verdier N1=1 N2=2 N3=3 N4=4 N5=5 K5= K4= K3= K2= K1= Det er vurdert konsekvens og nytte av tiltakene. Liten konsekvens av tiltaket er gitt verdi 1, stor er gitt verdi 5 (75). Det er også vurdert nytte av tiltakene. Stor nytte av tiltaket er gitt verdi 1, liten nytte av tiltaket er gitt verdi 5 (75). Verdiene multipliseres sammen som vist i matrisen over. I det følgende er det satt opp en kort beskrivelse for de aktuelle alternativene. Fv Sentrumsvegen Side 12

13 3.6.1 Alt. 1 - Rundkjøring plassert syd for Trekanten Kryssløsning alt. 1 Dette alternativet er det rimeligste ettersom det krever minst innløsning av næringseiendom. Det løser også best adkomsten til et eventuelt fremtidig kjøpesenter og sammen med alternativ 7 løser det best adkomsten til Vardevegen Syd. Rundkjøringen legges på området syd for Trekanten og vei mot sentrum legges over dagens parkeringsplass. Auravegen forlenges som hovedvei til rundkjøringen. Sentrumsvegen vil møte Auravegen i et T-kryss. Vardevegen Syd legges i dagens trase av Sentrumsvegen forbi bensinstasjonen. Vardevegen Syd kobles på Auravegen. Trekantenbygget blir ikke berørt, men dagens bruk vil vanskelig kunne fortsette ved at vareleveringen må flyttes samt at det blir dårlig adkomst for kunder til butikken. Dersom kjøpesenterplanene settes i verk, vil dette alternativet fort kunne oppleves som en hovedadkomst til dette og ikke til sentrum. Boligene i Nesvegen nærmest fylkesveien må rives. Krysset mellom fv. 405 og Røllend kan beholdes, men bør saneres og kobles til Nesvegen. Gang- og sykkelvei er vist med kryssing i plan. Det er forutsatt at kryssing av fv. 405 skjer i undergangen ved kryss fra Bruvegen eller ved lyskrysset i Skolevegen. Som beskrevet i 3.4 bør det avsettes arealer til planskilte gang- og sykkelveikrysninger. For å få en fullgod løsning (se figur under), må det sikres store arealer på hver side av veien og Trekantenbygget, Nesvegen 2 samt verkstedet vil ikke kunne bestå. Både bro og kulvert vil kreve lange ramper. En forenklet planskilt løsning vil gjøre systemet mindre attraktivt både i bruk og estetisk. Fv Sentrumsvegen Side 13

14 Vennesla kommune Kryssløsning alt. 1 med planskilt kryssing Alt. 2 - Rundkjøring plassert ved eksisterende kryss Kryssløsning alt. 2 Dette alternativet åpner opp for en utvidelse av sentrumsområdene nordover mot Auravegen/ Sentrumsvegen og er også det beste alternativet med tanke på utvidelse av eksisterende gågate. Ettersom bensinstasjonen må innløses, vil det bli betraktelig dyrere enn løsningen vist i alternativ 1 med kryssing i plan. Fv Sentrumsvegen Side 14

15 Vardevegen Syd vil gå gjennom bensinstasjonstomta og noen av byggene rundt den i kryss mot Auravegen. Rundkjøringen kan legges stort sett på eksisterende veigrunn. På denne måten trekkes kryssområdet lengst mulig bort fra sentrumsområdet og gjør utbyggingen her mer fritt. Sentrumsvegen legges om og Auravegen føres direkte ut mot rundkjøringen. Nesvegen kan legges delvis på eksisterende veigrunn mellom verkstedet og boligene, men det må rives ett hus. Dagens bruk av Trekanten kan opprettholdes i tillegg til at adkomst til Revia kan beholdes. Gang- og sykkelveien langs fv. 405 krysser Sentrumsvegen i plan. Krysset mellom fv. 405 og Røllend kan beholdes, men bør saneres og Røllend kobles til Nesvegen. Det er også forutsatt at kryssing av fv. 405 skjer i undergangen ved kryss fra Bruvegen eller ved lyskrysset i Skolevegen i dette alternativet. For alternativ 2 har vi også sett på en fullgod gang- og sykkelveikryssing av fylkesveien (se figur under). Det må også her sikres store arealer på hver side av veien og Trekantenbygget, verkstedet samt Nesvegen 2, vil i tillegg måtte innløses. Både bro og kulvert vil kreve lange ramper. Etter vår vurdering er dette det beste alternativet for gående og syklende. En forenklet planskilt løsning vil gjøre systemet mindre attraktivt både i bruk og estetisk. Kryssløsning alt. 2 med planskilt kryssing Fv Sentrumsvegen Side 15

16 3.6.3 Alt. 7 - Rundkjøring plassert på Trekantentomta Kryssløsning alt. 7 Dette alternativet gir en god løsning for gående og syklende både med tanke på trafikksikkerhet og selve veisystemet. Tilkoblingen til Nesvegen fra rundkjøringen og ny adkomst til bebyggelsen sør for Nesvegen blir best i dette alternativet. Trekantenbygget rives og rundkjøringen legges på tomta. Auravegen legges direkte til rundkjøringen mens Vardevegen Syd legges i dagens trase av Sentrumsvegen langs bensinstasjonen. Boligene langs fv. 405 i Nesvegen får ny adkomst til Nesvegens arm i rundkjøringen. Røllend bør kobles til Nesvegen slik at dagens kryss med fv. 405 kan saneres. Adkomst til Revia er ikke løst. Gang- og sykkelvei langs fv. 405 krysser Sentrumsvegen planskilt. Plasseringen av rundkjøringen kan flyttes dersom planene for utviklingen av sentrum nord viser behov for det. Slik den ligger i dag har den en god plassering i forhold til påkobling til Auravegen og Nesvegen. Dette er et kostbart alternativ sammenlignet med alternativene 1 og 2 med krysning i plan. Sett i forhold til alternativene 1 og 2 med planskilt kryssing er dette det rimeligste alternativet. Samlet sett viser vurderingsmatrisene at alternativ 7 er det beste alternativet. Fv Sentrumsvegen Side 16

17 4. VEISYSTEMET RUNDT KRYSSET Når det gjelder veisystemet og veilinjeføring i området rundt krysset, mener vi dette må tas med i fremtidige reguleringsplaner. Dette gjelder både fv. 405 fra rundkjøring sentrum til Skolevegen samt Sentrumsvegen. Sentrumsvegen har i dag en dårlig linjeføring i krysset mot gågata. Fv. 405 har også en lite tilfredsstillende utforming og sikt i kurven syd for krysset. Med tanke på trafikkveksten bør den geometriske linjeføringen i området rundt krysset samt deler av strekningene ut fra rundkjøringen utbedres til et akseptabelt nivå som kan møte de kravene som kreves. I tillegg bør gang- og sykkelveinettet oppgraderes og gjøres attraktivt for brukerne. Planfrie kryssinger er også elementer som må tas med. Det er fra Vennesla kommunes side gjort en planfaglig vurdering om at Sentrumsvegen ikke vil ha samme funksjon i fremtiden som den har i dag og at Auraveien vil bli en av hovedadkomstene til skolene og svømmehall. Dette premisset er lagt til grunn for utformingen av veistrukturen i Sentrumsvegen og Auravegen. Som nevnt, bør fv. 405 utbedres iht. Vegnormalene. Forslag til endring av kurven syd for krysset er vist i tegningene C101, C102 og C107. Dette krever inngrep i skjæringen mot Revia. Inngrepet vil da samtidig kunne gi plass for tosidig gang- og sykkelvei på strekning mellom rundkjøringene. Dette er også i tråd med kommunens vurdering om omregulering av småhusbebyggelsen i området. Utvidelsen på strekningen fra krysset med Sentrumsvegen til Skolevegen vil nødvendigvis kreve plass. Vi er imidlertid noe usikre på om denne utvidelsen skal tas på begge sider eller om den skal begrenses til kun den ene siden. Ved en tilpasning av linjeføringen til terreng og bygninger, vil det være mindre behov for sanering av eiendommer. 5. KOSTNADER Veisystemene i de ulike tiltakene vurderes å være relativt like å realisere. Det er svært vanskelig å vurdere reelle kostnader for alternativene. Eiendommer som kjøpesenter, verksted og bensinstasjon er usikre mht. verdi. Boligene vil også variere svært i innløsingstakster. I tillegg vil byggekostnadene være vanskelige å kalkulere uten nærmere undersøkelser av grunnforhold, behov for støyskjerming, omlegging av kabler, ledninger og øvrig infrastruktur. Ser vi bort fra innløsningskostnader og konstruksjoner, vil kostnadene for kun vei og gang- og sykkelveier ligge i størrelsesorden kr mill. Kostnadene for en kulvert ligger på rundt kr. 3 mill. Dette betyr da at alle 3 alternativene fullt utbygd vil ha de samme kostnadene med 2 kulverter hver. Eiendomserverv vil sannsynlig overgå byggekostnadene for selve krysset. Nedenfor er det gitt en opplisting over nødvendige tiltak for de ulike alternativene: Alt. 1 med kryssing i plan medfører at innløsning av eiendommene Nesvegen nr. 1 og 3 A. Ved planskilt kryssing vil det være nødvendig også å innløse Trekanten, verksted og Nesvegen nr. 2. Alt. 2 med kryssing i plan medfører at eiendommene bensinstasjonen, Sentrumsvegen nr. 46 B og Vardevegen Syd nr. 22 må innløses. Nesvegen nr. 4 eller nr. 2 B bør vurderes innløst. Ved planskilt kryssing vil det være nødvendig også å innløse Trekanten, verkstedet samt Nesvegen nr. 2 og nr. 4. Alt. 7 medfører innløsning av Trekanten. Nesvegen nr. 2 bør også innløses. Fv Sentrumsvegen Side 17

18 6. OPPSUMMERING Det er vist 3 alternativer for plassering av rundkjøring. Alle alternativene er utformet slik at forholdene for både biltrafikk samt gang- og sykkeltrafikk ivaretar god trafikksikkerhet og fremkommelighet. Alternativene 1 og 2 mener vi kan bygges etappevis slik at kostnadene fordeles på et lengere tidsrom ift. behov og muligheter. Dersom det ses på full utbygging av alle tre alternativene, vil alternativ 7 bli det rimeligste. Plasseringene må ses sammen med planer for videre utbygging og kommunens reguleringsplaner for området. Økningen av trafikk gjør det nødvendig å sikre arealer for fremtidig veiutvidelse. Veiutvidelsene i denne omgang vil i stor grad basere seg på bygging av gang- og sykkelvei. Dette ser vi nødvendig pga. at strekningen vil være naturlig skolevei dersom det tilrettelegges for det samtidig som det forutsettes en økning av gang- og sykkeltrafikken. Det vil også være behov for planfrie kryssinger for denne trafikken. Boligområder som ikke er tatt med i Kommuneplanen og som evt. bygges, kan gjøre at trafikkveksten blir større enn de vanlige prognosene og den generelle trafikkveksten som har vært i området de senere årene. Det må i tillegg også tenkes på at en utbygging av sentrumsområdet i Vennesla med forretninger og handelsvirksomhet kan være interessant for de omliggende områdene. Forklaringen på dette kan være at det heller velges å reise til Vennesla og handle fremfor andre sentere. Dette vil da gi økt trafikk, men sannsynligvis vil denne trafikken benytte flere av kryssene mot sentrum slik at belastningen ikke vil komme på kun ett punkt. 7. KONKLUSJON Det alternativet som etter vår oppfatning i en helhetsvurdering kommer best ut, er alt. 7. Dette alternativet har gode trafikale forhold samt er trafikksikkerhetsmessig god mht. både myke trafikanter og bilister. De myke trafikantene er her bra sikret med attraktive og gode forhold både når det gjelder linjeføring og også trafikksikkerhet med planfri kryssing. Alternativet berører få parter og vil kunne være enklere å gjennomføre da det krever minst innløsing av eiendommer. Dersom erverv av eiendommer vurderes som vanskelig å gjennomføre i et kortsiktig perspektiv, vil alt. 2 kunne bli foretrukket. Alternativet er mulig å gjennomføre i flere byggetrinn. Dette ses også på som det nest beste og fordelen er at det bla. vil gi godt rom for utvidelse av sentrumsområdet nordover og i en fullt utbygd situasjon vil gi det beste gang- og sykkelveisystemet. Tar vi hensyn til evt. innløsningskostnader, vil dette alternativet bli det dyreste. 8. VEDLEGG silingsnotat datert 5. mai 2015 alternativer til kryssutforming: tegn. C001, C002, C007, C101, C102, C107 i A3 format vurderingsmatriser for kryssutforming, 3 stk. i A3 format Fv Sentrumsvegen Side 18