Ungdom, Kultur og Tro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdom, Kultur og Tro"

Transkript

1 Nr årgang Ungdom, Kultur og Tro Side 4-6 NKF på Trosopplæringskonferanse Side 6 Tillitsvalgtkonferansen 2012 Side 7-8 Bernt Ove Bjørgsvik: Tidligere ansatte bør sees på som en ressurs! Side NKF på nett:

2 andakt Hans Petter Nordal innhold Hvorfor være inne når alt håp er ute? Har utfordret meg selv til å si litt rundt dette litt spesielle gullkornet; Hvorfor være inne når alt håp er ute? Fikk en tanke etter en morgensamling på Solborg der en kollega snakket om mennesker som setter spor etter seg. Han fortalte om sin mormor som levde ut det hun trodde på. Et varmt medmenneske, en som ba for andre, hadde tid for andre, som viste livsglede og engasjement i det hun gjorde. Kort sagt, hun var en Jesus-etterfølger. Og så tenker sikkert mange av oss: Slik vil jeg gjerne være også. Slike spor vil jeg gjerne sette. Vi lengter og håper det, men så får vi det kanskje ikke helt til fordi vi sitter inne med ting som stenger for det. Samme dag fikk jeg en idé til en film: Jeg så for meg en lang korridor med mange dører. Noen dører var åpne, andre var lukket. Men hvem er det som har åpnet dem og hvem har stengt dem. Hvis vi tenker tilbake på våre liv, hvem er det som har åpnet dørene for oss og hvem har vært med å stenge dem? Har vi selv vært med å stenge dører som har vært åpne? Har vi ikke våget å håpe på noe der ute fordi vi har følt det tryggere og mer behagelig å være inne, inne i oss selv. Vi savner noe, vi lengter etter noe. Både savnet og lengselen hører med til det å leve. «Den som strever etter et liv uten lidelse, mister livet. Den som søker glede uten sorg, mister gleden, og den som trakter etter fellesskap uten konflikt, mister fellesskapet.» Vi må våge å leve og åpne opp dører som vi synes er ubehagelige å åpne. Kanskje møter vi oss selv i døra? Det er ikke sunt å være for lenge inni oss selv, vi må våge å åpne noen dører, ta noen sjanser og tenke at håpet ligger der ute. Men det er noe som ødelegger for oss, nemlig sammenligningens forbannelse. Vi ser på andre og tenker; Han er mer utadvendt, hun er mer humoristisk, han er mere morsom å være i lag med, hun har utrolig mange flotte egenskaper og evner osv. osv. Også lukker vi bare oss selv enda mer inne. Men hvorfor være inne når alt håp er ute? Mange sier: Vi håper å leve, men lever ikke. Vi klarer ikke helt å gi slipp på det som binder Forsidefoto: Gudstjenesten på Trosopplæringskonferanse i Lillestrøm hadde virkelig fått nye rammer og presentasjonsformer, men: Budskapet var det samme. "Han er ikke her, han er stått opp." (Matt. 28,6). FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Ungdom, Kultur og Tro Tillitsvalgtkonferansen Nytt fra folkehøgskolerådet Internasjonalt utvalg oss og som har formet oss, kanskje fordi vi ikke er villige til det eller ser behovet for forandring. Kanskje det ikke er behov for noe forandring heller, men hvis en ønsker en endring så må det en handling til. En må starte å erkjenne ting. Erkjent fortid gir en renset fremtid. Vi bærer med oss bilder av oss selv, av Gud og av andre mennesker. Ta bildene ned fra veggen av din evige korridor, ta med bildene ut av døra, ut i det åpne landsskap. Våg å se bildene på nytt, i et annet lys og med nyskapelse og håp i blikket. Det kan være både smertefullt og godt å evaluere det livet vi forsøker å leve. Vi må kanskje for en periode få det verre for å få det bedre. Livet kan aldri bli et mål i seg selv. Det å være menneske betyr å være rettet mot noe utenfor en selv. Ha et menneske å elske eller en Gud å tjene. Noen utenfor oss selv må fylle oss og forme oss. Vi må søke et håp utenfor oss selv. Han, Jesus, som snakket om tro, håp og kjærlighet er veien og målet. Uten tro mister vi noe å orientere oss etter. Uten håp mister vi livsreisens nødvendige horisont. Uten kjærlighet dør vi. Livet er som et stort hvitt lerret. Kast all malingen du har på det. For å oppsummere dette tankespinnet så handler det om å våge å slippe livet inn. Og åpne de dørene inni seg som har vært vanskelige å åpne. Ta et oppgjør med seg selv og bli ledet av Han som står foran hoveddøren til livet og sier: «Den som banker på min dør skal det lukkes opp for.» «Hold dere nær til Gud så skal Han holde seg nær til dere.» Det håpet må vi ta med oss inn i oss selv, for å ta inn Gud må vi kanskje stenge andre ting ute. Det var vel det mormoren til min kollega gjorde, levde nær Jesus så hun fikk øye på andre. Hun åpnet de rette dørene i livet som formet henne til det menneske hun ble. Innspill og utspill Plukk og mixx Debatt Boknytt Kalender Bildeglimt Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, VEGARD HOLM prosjektleder UKT, ARILD BØE, redaktør, Hvilke livshistorier trenger vi å høre? redaksjonelt Skoleåret gikk det 474 utenlandske elever på folkehøgskole i Norge. I 2012 går det 85 elever fra land utenom Norden på folkehøgskoler var det 166 utenlandske elever, så dette tallet har vært synkende de siste fem år. Dette til tross for at søknadsmengden har økt, særlig med ganske mange skoleåret 2011/12 med over 700 søkere mot 340 for fem år siden. Det kan være flere grunner til at det er så få utenlandske elever i år. Det er krevende for skolen, fordi de må legge til rette med språk, undervisning, opplegg i ferier og kan hende det også oppstår kulturkollisjoner. Men dette er også god lærdom. Et annet moment er at det er dyrt for en utlending å bo i Norge. Og folkehøgskolene har også blitt såpass kostbare at også flere norske familier heller ikke har råd. I og med at søkningen til folkehøgskolene er såpass stor som den er for tiden, fylles gjerne skolene opp med norske elever, slik at det ikke er plass igjen, hvis man ikke reserverer noen plasser for de utenlandske. Da jeg var lærer på Haugetun folkehøgskole på 1980-tallet gikk det mange fra Sri Lanka der. En gang kom en av elevene bort til meg og spurte om ikke Haugetun kanskje var den mest kjente skolen i Norge. - Eh, nei, det tror jeg nok ikke, svarte jeg. - Men den er veldig godt kjent på Sri Lanka, fortalte han. Og det kan nok være sant, for ryktene om et godt liv i Norge kan spre seg fort. På Haugetun gikk også dengang en mann fra Eritrea. Han hadde nok borgerkrigene i landet friskt i minne, for en gang var han med meg ut og kjøre kanoer for noen elever som skulle på padletur. På veien hjem møtte vi en bil som hadde fått frontruta si ødelagt. - Pistol? spurte han. For ham var en ødelagt rute ensbetydende med at noen hadde skutt på den. Å få små glimt fra den store verden inn i vår snevre hverdag, kan si oss mye om hvilken virkelighet vi selv lever i, og hvilke menneskeskjebner som kan møte oss, men som vi kanskje flykter fra. Folkehøgskolen burde være et godt sted hvor ulike kulturer kan møtes. I respekt for hverandres egenart kan vi tilføre hverandres liv og tradisjon nye dimensjoner. Dette jeg kommer til å si nå, har jeg sagt før, vet jeg, men kan gjentas fordi det sier noe om hvor viktig et møte med et annet mennske er. Det var altså en berømt persom som ble spurt om hvem han egentlig er? - Jeg er alle de mennesker jeg har møtt, var svaret. Man går ikke upåvirket hen fra et møte med en annen. Og viktigst er kanskje de møtene med mennesker som har helt andre livshistorer å fortelle. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2 SIDE 3

3 UNGDOM, KULTUR OG TRO Med livet som mønster - mønster for livet Konferanse om Ungdom, Kultur og Tro et proksjekt om «Ungdom, Kultur og Tro.» Vegard Holm er ansatt som prosjektleder og stillingen deles mellom NKF og MF. Tre hele dager, midt i oktober, var avsatt til den storstilte konferansen om «Ungdom, Kultur og Tro». Hvilken rolle spiller de unges livserfaring i kristent ungdomsarbeid? Er ungdomsarbeidet et sted for å øve seg på å være menneske? Hva er det ledere gjør for å fremme gode mønstre i ungdommens liv? Utgangspunktet er ungdoms hverdag og de mønstrene som dannes der. Hvordan utfordrer dette kirken og det kristne ungdomsarbeidet? Dette var spørsmålsstillinger som MF hadde for denne konferansen. Den første dagen var man sammen med Trosopplæringskonferansen «Leve og vokse» på Norges Varemesse i Lillestrøm. Denne konferansen ble arrangert for niende gang og er i samarbeid med IKO (Institutt for kristen oppseding). Det ble innledningsvis mimret litt om første gang konferansen ble holdt i et møterom på Menighetsfakultetet og denne gangen i Messehallen på Lillestrøm med 1700 deltagere. Kirken favner stort, så det var ikke kun teologer på scenen. Filosof Henrik Syse, filmskaper Margrethe Olin og komiker Lene Kongsvik Johansen var blant foreleserne. Hip-hopgudstjeneste I møte med dagens ungdommer er kommunikasjon et stikkord. Vi må kjenne deres språk, kultur og tro. Samfunnet er i dag mye mer pluralistisk enn bare for en generasjon siden. Er det det samme hva man tror? Eller finnes det noen sannheter som fremdeles er verd å forkynne? TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Folkehøgskolen var godt representert på konferansen på Menighetsfakultetet. Fra venstre: Johan Løvgren, Grenland; Henning Iversen, Nordhordland; Øyvind Andreassen, Grenland; Hans Petter Nordal, Solborg; Sten Arne Hanserud, tidligere Bjerkely; Odd Haddal, NKF. Foran: Tonje Madeleine Ellingsen, Jeløy. FOTO: VEGARD HOLM D et var nettopp på denne basis at de kristne folkehøgskolene startet opp for godt over 100 år siden. I samarbeid med Menighetsfakultetet (MF) har NKF nå satt i gang P å programmet sto det også gudstjeneste. Vanligvis tenker en på gudstjeneste kirken, med orgel, altertavle, alterring slik en finner det i kirken. Men i en messehall? Jeg går gjerne til gudstjeneste, men da helst for å delta i høymessen. Denne gangen var det kanskje mest på grunn av nysgjerrighet. Det gikk rykter om en hip-hop-gudstjeneste med en annerledes liturgi. Innholdet var det samme, men presentasjonen var så forskjellig fra en tradisjonell gudstjeneste som det nesten går an. En virkelig fornyelse, om man kan si det på den måten. Men de faste leddene var der: Salmesang, forbønn, trosbekjennelse, lovprisning, tale, nattverd... Det var ungdommer frå Groruddalen som viste Kirke-Norge hvordan beatboxing, rapp og breakdans kan brukes i gudstenesten. Kåre Rune Hauge, prest i Stovner menighet forteller til Vårt Land at «vi er en helt alminnelig menighet i Groruddalen med begrensede resurser og vanlige ungdommer, men med masse talent. Vi har tatt i bruk det som er i menigheten og i ungdommene. Det er viktig å skape variasjon og slippe til flere uttrykk i gudstjenestene for at flere kan føle seg hjemme. Det kan alle menigheter klare.» Salmeboka er erstattet med storskjerm, men teksten kjenner vi igjen. Med beatboxeren Julian Sommerfelt, et ungdomskor og rapperen Frode Vessel fikk gudstjenesten en meget moderne innpakning. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4 SIDE 5

4 UNGDOM, KULTUR OG TRO Hvordan møte de unges spørsmål om tro? NKF på UKT-konferansen på MF TiLLiTSvaLGTKONfeRaNSeN 2012 Den norske modellen Noen ganger kan det være godt å ikke være lærer, men ta et skritt tilbake, sette seg på forelesningsbenken, innta studentposisjonen for å få litt påfyll og inspirasjon. UKT-konferansen 2012 var et godt sted å gå for å få noen nye perspektiver vi kan ta med oss inn i en hektisk og meningsfull folkehøgskolehverdag. TEKST: VEGARD HOLM Prosjektleder UKT Over: Tor Grønvik og Vegard Holm. Under: Professor Andy Root. I år som i fjor og som året før der og som året før der... var årets tillitsvalgtkonferanse lagt til Sanner Hotell på Gran. Arvid Kopperdal er organisasjonskonsulent i Noregs Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) og dermed også delansvarlig for konferansen, da den er i samarbeid med Norsk Folkehøgskolelag (NF). Hva er UKT? UKT er en forkortelse vi kan merke oss først som sist. Det står for Ungdom, Kultur og Tro og er navnet på både et fagområde, et bachelorstudie på MF og et NKF-prosjekt som kjøres i gang denne høsten. Kjært barn har mange navn, heter det. I dette tilfellet kan vi kanskje si at en forkortelse har mange kjære barn. Konferansen hadde som mål å samle både akademikere og praktikere som jobber med barn og ungdom i ulike kristne sammenhenger. Totalt samlet konferansen om lag 200 deltagere til noen inspirerende dager med forelesninger, seminarer og gode samtaler. Arrangementet var et samarbeid mellom Kirkerådet, Menighetsfakultetet (MF) og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Hvordan bli bedre? Det var mange spørsmål som kom opp på UKT-konferansen. Hvordan kan vi bli enda bedre på å møte barn og unges spørsmål som omhandler tro? Hvordan forholder ungdom seg til Gud? Hva er de opptatt av? Hvilke konsekvenser har skilsmisse for ungdoms trosliv? Hva kjennetegner vår kultur og ungdomskulturen spesielt? Hvordan er den kristne troen relevant i livet til en gjennomsnittlig ungdom? Som seg hør og bør skal man bli litt klokere av å reise på en konferanse og jeg tror at deltagerne kunne svare litt bedre på disse spørsmålene etter endt konferanse. Mange bidragsytere Konferansen hadde mange og gode bidragsytere. Den mest profilerte var Professor Andrew Root fra Luther Seminary, Minnesota. Andy, som han mest blir omtalt som, har jobbet med ungdomsarbeid både som praktiker og teoretiker i flere år og skrevet flere bøker. Han regnes som en av de aller fremste på dette fagfeltet. Morten Holmqvist (MF), Bård Norheim Hallesby (NLA) Knut Tveitereid (NLA), Sunniva Gylver (MF/tidligere prest i Grønland menighet) og Ingunn Størksen (UiS) var også gode bidragsytere. Felles for de alle er at de har lang erfaring fra arbeid med barn og unge og meget god evne til å dele av både erfaring og forskning. Folkehøgskolens bidrag Folkehøgskolens faglige bidrag var to seminarer av henholdsvis Hans Petter Nordal fra Solborg folkehøgskole og Johan Löfgren fra Grenland folkehøgskole. Hans Petter hadde seminaret Jesus 2012 og delte av sine erfaringer om hvordan ungdom uttrykker seg om sin tro ved hjelp av bilde, foto og film. Johan delte fra resultatene fra en undersøkelse om folkehøgskoleelevers opplevelser i møte med en kristen folkehøgskole. Begge seminarene ble godt gjennomført og fine bidrag til ansatte både i og utenfor folkehøgskolen. I tillegg til dette stilte Rønningen folkehøgskole med liturgisk åpning ved skoleprest og idrettslærer Endre Olav Osnes, samt kulturelle innslag fra elever på musikklinjene og danselinja. Alt i alt er UKT-konferansen å anbefale. Den er ikke arrangert for siste gang og NKF kan love at det blir invitert til mer som begynner med UKT i tiden fremover. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole - Hva var hovedsakene på årets tillitsvalgtkonferanse? - Denne gangen ville vi fokusere spesielt på tre saker: Først: Vi ønsket å sette rollen til de lokale tillitsvalgte inn i en større sammenheng. Rådgiver Stein Stugu holdt et foredrag om temaet «Den norske modellen - samarbeid mellom partene i arbeidslivet sentralt og lokalt». Dernest ville vi også ta opp forhold knyttet til sykefravær. Programmet inneholdt to foredrag knyttet til inkluderende arbeidsliv og oppfølging av sykemeldte. Og den siste saken var «Tariffoppgjøret 2012» og lokale forhandlinger. - Hva var grunnen til at disse temaene ble valgt? - Vanligvis settes det av en lønnspott til lokale forhandlinger annet hvert år, og i 2012 har vi en slik pott. Det er derfor viktig å gi lokale tillitsvalgte en oppdatering knyttet til lokale lønnsforhandlinger. De lokale tillitsvalgte kan lett kjenne på at den Rollen til de lokale tillitsvalgte bør settes inn i en større sammenheng, mener organisasjonskonsulent Arvid Kopperdal, som var medansvarlig for konferansen. funksjonen de har på skolen og den jobben de gjør ikke betyr så mye. Vi ønsket å motivere dem til fortsatt innsats ved å hjelpe dem til å se at de er en del av en større sammenheng; en norsk/nordisk modell for forhandlinger, påvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen og i samfunnet. - I hvilken grad kan den tillitsvalgte være med på å prege lønns- og arbeidsvilkår på skolen? - Dette er omtalt i Hovedavtalen (på Virke-området for de private folkehøgskolene). Foruten plikten til «å gjøre sitt beste for å opprettholde et rolig å godt samarbeidsforhold» ( 6-4) på arbeidsplassen skal de blant annet bli informert om, og drøfte med arbeidsgiver, mange sider ved skolens drift og utvikling. - Er det mer krevende å være tillitsvalgt i dag enn før? - Ja, jeg tror nok på mange måter det. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6 SIDE 7

5 TiLLiTSvaLGTKONfeRaNSeN 2012 Advokat Terje Andersen (Storeng, Bech og Due Lund) foreleste om oppfølging av sykemeldte - arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, herunder tilretteleggingsplikten. Kan tillitsvalgte bidra? - Hva er grunnene til det? - De ansatte/medlemmene er generelt mer opptatt av regelverk og egne rettigheter. Det forventes oftere i dag at den tillitsvalgte er oppdatert og kan ta opp saker på vegne av medlemmene. Min erfaring er dessuten at nå er arbeidsgiver mer interessert i å drøfte ulike saker og forhold ved skoledriften med den tillitsvalgte. Dette siste tenker jeg er en positiv utvikling som gjør at den tillitsvalgte og medlemmene blir mer delaktige og også kan påvirke skolens utvikling på en ansvarlig måte. - Hvor viktig er samarbeidet mellom NKF og de tillitsvalgte? - Det er viktig! NKF sentralt er først og fremst et servicekontor for medlemmene, ofte representert ved de tillitsvalgte lokalt. -.. og mellom skolen og den tillitsvalgte? - Dette har jeg vel delvis svart på tidligere her, men jeg kan gjerne si litt mer. Et godt samarbeid mellom tillitsvalgte og skolens ledelse er avgjørende for å oppnå god personalomsorg, aktiv medbestemmelse fra medlemmenes side og forankring av vedtak og utvikling sett fra arbeidsgivers side. - Hvordan er oppslutningen på skolene? - En del skoler har ganske mange ansatte som er medlemmer i NKF/andre fagforeninger. Andre skoler har etter min mening for få medlemmer til å utgjøre en viktig samarbeidspartner for skolen. Uavhengig av størrelsen på lokallaget virker det som om det er en utfordring å få til regelmessige lokallagsmøter. Her må hvert lokallag finne sin rytme. Jeg tror det å plotte inn 3-4 møter i løpet av året allerede i oppstartsuka i august er en måte å få dette til på. - Det har vært en reduksjon i medlemstallet i NKF. Har du noen forklaring på det? - Jeg har ingen god forklaring. Kanskje er det slik at når eldre arbeidstakere/nkf-medlemmer slutter greier vi ikke å få de nye som medlemmer, i hvert fall ikke alltid med en gang. De har forståelig nok ingen eller liten folkehøgskoleidentitet. - Hva kan gjøres for å øke oppslutningen? Miriam Sommerseth fra Utdanningsforbundet orienterte om medlemsfordeler og forsikring. - Oppgaven blir, både for oss sentralt og for lokallagslederne, å overbevise dem om viktigheten av å bli NKF-medlem. Husk: Det er bare NKF som jobber spesielt for å opprettholde arbeidsplassene på de kristne folkehøgskolene! Nærmest: Tore Humstad, rektor Nordfjord folkehøgskule; Kristian Vestergaard, lokallagsleder Nordfjord folkehøgskule; Jan Einar Roos, lokallagsleder Sunnmøre Folkehøgskule. Anders Kristian Rønning - tillitsvalgt på Sagavoll folkehøgskole: Folkehøgskolen må være i en stadig utvikling og fornyelse Som ny tillitsvalgt på Sagavoll folkehøgskole dette året ser Anders Kristian Rønning fram til et utfordrende, spennende og engasjerende arbeid, men medgir at det nok også kan være krevende når en skal ta ansvar i viktige saker. - Hvordan er interessen for fagorganisasjonsarbeid på deres skole? - I dag har vi et ganske aktivt lokallag som engasjerer seg i dagsaktuelle saker ved skolen. - Hvilke saker er det mest interesse for? - Da vil jeg trekke fram ansettelser, arbeidstidsavtale og lokale lønnsforhandlinger. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole - Har dere faste møter? - Vi har ikke regelmessige møter, men møtes litt nå og da etter behov, og har medlemsmøter 2 3 ganger i semesteret. - Hva synes du er den største utfordringen som lokallagsleder? - Å få tid til lokallagsengasjement samtidig fakta som en skal undervise og være engasjert som lærer. Det krever mer engasjement og bredere forståelse inn i de aktuelle sakene når en er tillitsvalgt. - Hva opplever du som viktigst ved å delta på tillitsvalgtkonferanse? - Det er alltid engasjerende og spennende å møte andre som jobber i folkehøgskolen. Konferansen var innholdsrik og informativ, og det ble en fin forberedelse til lokale lønnsforhandlinger. Fellesskap på tvers av NF og NKF er flott, og jeg sitter igjen med en god opplevelse av samlingen. - Hvilke saker er du mest opptatt av? - Folkehøgskolen trenger stadig å utvikles og fornyes, slik at vi kan drive en dagsaktuell skole som engasjerer elevene i den hverdagen de vokser opp i. Men vi må heller ikke glemme bevisstgjøring rundt innholdet i skolehverdagen vår. Som lærer setter jeg for eksempel pris på friheten til å forme innholdet i skolen, å kunne være dagsaktuelle i forhold til fag og temaer. - Hva bør NKF kjempe for? - NKF er jo en viktig organisasjon for skoleslaget, og bør jobbe for å ivareta folkehøgskolens interesser. Dessuten er det viktig å ha en organisasjon som NKF som også jobber for å fremme gode lønns- og arbeidsforhold for alle ansatte i folkehøgskolen. ANDERS KRISTIAN RØNNING Linjelærer på Friluftsliv Ekstrem, og har moduler fra stisykling og foto til trosformidling og kulturforståelse. Ansatt ved Sagavoll folkehøgskole siden 2010 og er inne i sitt åttende år i folkehøgskolen. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9

6 Nytt fra folkehøgskolerådet Forslag til Statsbudsjett 2013 ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Regjeringen Stoltenberg har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for Forslaget innebærer et samlet tilskudd til folkehøgskolene på kr I tillegg til en generell kostnadsjustering på 3,3 prosent, har den rødgrønne regjeringen for første gang plusset på tilskuddet som kompensasjon for økning av elevtallet. Det er lagt til 10 millioner kroner i tillegg til kostnadsjusteringen. Elevtallet for tilskuddsperioden er 265,3 høyere i 2013 enn i De generelle signalene i forkant av framleggingen av forslaget til statsbudsjettet for 2013 kan tyde på at pengene for mange gode formål ikke har sittet løst hos Sigbjørn Johnsen. Sannsynligvis har Kunnskapsministeren måttet kjempe for å øke folkehøgskolesekken utover den generelle kostnadsjusteringen. Telefon i forkant fra ministeren og pressemelding med fokus på folkehøgskolen på framleggingsdagen, tyder på en gladmelding. I sin pressemelding skriver Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet ønsker å legge til grunn forutsigbare rammer for folkehøyskolene og det foreslås derfor å øke bevilgningen til skoleslaget med 10 millioner kroner som følge av økt aktivitet ved skolene i de senere årene. Og videre: Folkehøyskolene har i de siste årene hatt økning i antall elever. Tallet på elever som tar langkurs har fra 2009 til 2010 økt med 5,1 prosent. Også antall elever på kortkurs har hatt en økning. - Folkehøgskolene er et viktig tilbud til unge i en periode i livet der de trenger et trygt miljø å modnes i. I tillegg gir de mulighet å dyrke interesser som kan vise vei for senere yrkesvalg, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. - Med sin egenart bidrar folkehøyskolene blant annet til å motivere unge mennesker til å gjennomføre videregående opplæring. Mange av folkehøyskolene medvirker i Ny GIV-prosjektet ved gjennomføring av sommerkurs i samsvar med skoleslagets sosialpedagogiske tradisjon. Dette er en positiv utvikling. Vi har behov for å trekke på alle gode ressurser for å få ungdom til å fullføre opplæringen, sier Halvorsen. Vi takker for gladmeldingen og de ekstra 10 millionene som kompensasjon for høyere elevtilstrømming de siste årene! Når vi ikke hopper i taket av glede, er det fordi vi tallene burde vært enda høyere! Forutsatt kostnadsjustering på 3,3 prosent og kompensasjon for økt elevtallsgrunnlag, er våre beregninger at tilskuddet skulle vært rundt 5 millioner høyere for å få full kompensasjon for elevtallsutviklingen. Folkehøgskolerådet vil også peke på at skolene i 2012 mangler 13 millioner som kompensasjon for elevtallsutviklingen fra 2011 til Men noe av det viktigste Kristin Halvorsen sier i sin pressemelding er at Kunnskapsdepartementet ønsker å legge til grunn forutsigbare rammer for folkehøyskolene. De forutsigbare rammene er nødvendige for god skoleplanlegging og gjennomføring av undervisningen og det som er svært positivt er at vi nå også har med en tydelig Kunnskapsminister på dette. Dette har vi mast om i over ti år. Og også denne høsten vil fokus i våre politiske samtaler være nettopp de forutsigbare rammene. Dessverre må Folkehøgskolerådet også for kommende år konstanterer at det ikke er funnet midler til opprettelse av nye folkehøgskoler. Fem søkere hadde søkt om godkjenning. En av disse, Kristiansand folkehøgskole sier i et brev til Kuf-komiteen: Det er nå 10 år siden vi første gang søkte departementet om opprettelse av en ny folkehøgskole i Kristiansand. Vårt folkehøgskolekonsept har fått mye positiv omtale og har blitt anbefalt av mange ulike instanser (Folkehøgskolerådet, kommunal/fylkeskommunal ledelse, sosialfaglige/sosialpedagogiske instanser etc.) (vi) ber derfor nå om en høring i KUF-komiteen vedrørende Statsbudsjettet for 2013 med tanke på at det legges inn midler til forberedelse av oppstart av Kristiansand folkehøgskole. Folkehøgskolerådet ser behovet for flere elevplasser og nye folkehøgskoler og vil ta dette opp i sitt møte med KUf-komiteen den 26. oktober og i samtaler med sentrale politiske representanter og politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Etter ønske fra IU vedtok Folkehøgskolerådet 7. september å utvide IU med to medlemmer, slik at utvalget i dag består av fire fra skolene og internasjonal sekretær. Anders Hals (Sund Fhs) og Marte Skauen (Haugetun Fhs) fortsetter i utvalget sammen med våre to nye medlemmer, Ato Owusu-Addo (Borgund Fhs) og Karine Risnes (Ringerike Fhs). Ato har jobbet på Borgund folkehøgskole siden 2007, som lærer ved linjen Afrika Mangfold. Han er opprinnelig fra Ghana og har studert teater og statsvitenskap der. Da Ato flyttet til Norge jobbet han først som dramalærer på Fagerlia videregående skole før han begynte på Borgund folkehøgskole. Ato har ledet skoleturer til London, Ghana, Kenya og Tanzania. Han har også vært med i gruppen som har jobbet med «Reisens pedagogikk» i NKF og har blant annet skrevet om etikk på reisen. Ato er en mann med mye erfaring og kunnskap og den bruker han i sitt engasjement for en fredelig verden. Karine er utdannet samfunnsgeograf og har blant annet jobbet i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) før hun begynte å jobbe som lærer på linjen Global Solidaritet ved Ringerike Folkehøgskole nå i høst. Karine har mye reiseerfaring, spesielt fra Latin-Amerika hvor hun også har jobbet som frivillig gjennom blant annet LAG. I tillegg har Karine vært aktiv i solidaritetsarbeid i Norge gjennom ulike organisasjoner. Karine IU utvidet med to nye medlemmer snakker flytende spansk og er utdannet tolk i offentlig sektor. Hun har også jobbet et år på Åsane folkehøgskole på Internasjonal solidaritetsarbeid-linja der. Karine er engasjert i det arbeidet hun gjør og er gjerne med på aksjoner for å fremme viktige saker. Risøy godkjent som Fairtradefolkehøgskole! Mandag 15. oktober ble Risøy folkehøgskole godkjent som den 7. Fairtradefolkehøgskolen i Norge. Dette er så ferskt at diplomet ikke har blitt overrakt enda, men det kommer. Undervisningsinspektør Morten Røsås forteller at skolen nå serverer Fairtrade-merket kaffe, te og juice. Ruth Camilla Barmen, kjøkkensjef ved Risøy folkehøgskole, er kontaktperson for Fairtrade. - Det er viktig å forankre arbeidet der det gjøres, forteller Morten. Ved å handle rettferdige varer er Risøy folkehøgskole med på å bekjempe fattigdom og utrygge leve- og arbeidsvilkår blant annet ved at Fairtrade-ordningen sikrer stabil råvarebetaling og direkte handel. Kriteriene for å bli Fairtrade-folkehøgskole består blant annet av at elever og ansatte ved folkehøgskolen bruker minst tre Fairtrade-merkede produkter på skolekjøkkenet og personalrommet. Folkehøgskolen skal også fremme at de er en Fairtrade-folkehøgskole ved minst to anledninger i året. Skolene som per i dag er godkjent som Fairtrade-folkehøgskole er Ringerike Fhs, Hardanger Fhs, Elverum Fhs, Stavern Fhs, Rønningen Fhs, Åsane Fhs og Risøy Fhs. Globalt medborgerskap i folkehøgskolen Årets internasjonale seminar for elever og ansatte i folkehøgskolen har fokus på globalt medborgerskap i folkehøgskolen. Hva vil det si å være en globale medborger? Hvem kan være globale medborgere og hvilke holdninger og handlinger har en global medborger? Hvordan kan folkehøgskolene være med og danne globale medborgere? Dette er noen av spørsmålene vi vil prøve å svare på i løpet av de to dagene vi tilbringer på Norsk senter for seniorutvikling i Melsomvik. Allerede før fristen gikk ut var seminaret fullt, med ca. 70 påmeldte deltakere, så velkommet til et kurs med inspirasjon, kunnskap og erfaringsutveksling november. Ato Owusu-Addo. Karine Risnes. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10 SIDE 11

7 innspill og utspill OLE PETTER HANSSON Bernt Ove Bjørgsvik Tidligere ansatte bør sees på som en ressurs! Bernt Ove var observatør i byggekomiteen som representant for musikklivet i byen. Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD sosiallærer Stavern folkehøyskole Fredtun OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole På landsmøtet på Haugetun holdt Anna Tørset et flammende innlegg om at folkehøgskolene burde benytte seg av seniorenes kompetanse. På en restaurant på brygga i den vakre sørlandsbyen Mandal tar vi en prat med en av folkehøgskolene virkelige veteraner, 73-åringen Bernt Ove Bjørgsvik. Han har beholdt stort engasjement og høy aktivitetsfaktor. I bakgrunnen ser vi Mandals nye kulturhus, Buen. Bernt Ove var observatør i byggekomiteen som representant for musikklivet i byen. Han arbeider i Kirkens SOS, og i fjor var han gjest i NRK P1 der han fortalte om pilgrimsvandring til Santiago de Compostella. Egentlig hadde vi avtalt en lengre sykkeltur, men en plagsom sommerforkjølelse satte en stopper for det. Han er født inn i folkehøgskolen. Han har brukt nesten hele sitt yrkesaktive liv i folkehøgskolen, som lærer og rektor. Som pensjonist er han styreleder ved Stavern folkehøgskole Fredtun. - Hva er det med folkehøgskolen som er så BRA?,, - Du får et forhold til stedet, bygningene - og et svært nært forhold til elevene! Vi deler så mye av hverandres liv at det oppleves som et slags «skjebnefellesskap»! - Hvorfor ble du så mange år i folkehøgskolen? - Jeg ble født på Fredtun, med en far som var rektor. Dermed opplevde jeg en «dragning» til å vende tilbake til røttene - når jeg i 1975 ble ansatt ved Lundheim folkehøgskole på Moi. Her bodde vi i 29 år, inkludert et engasjement i Frikirken og som misjonær i Bangladesh. - Når er folkehøgskolen på sitt beste? - Når den utfordrer unge mennesker, til livsutfoldelse, til ansvar, til bevissthet om det "Folkehøgskolen må stå opp for de verdiene skoleslaget står for." samfunn, den verden vi alle er en del av - og stå opp for det en mener er rett. - Hvordan ble du engasjert i internasjonalt arbeid i folkehøgskolen? - Vi hadde elever på Lundheim fra forskjellige land og vi hadde frivillige fra Tyskland.. I 1990 ble jeg med på en reise til Nigeria i regi av Inter Folk, til det tidligere Biafra - for å besøke Folk Technical College (FTC). Denne skolen ble startet av nigerianske idealister og fikk støtte fra norske folkehøgskoler og Norad. Min egen skole ble engasjert av dette prosjektet og var en viktig støttespiller i mange år. I 1998 ble jeg prosjektleder for FTC, på vegne av Inter Folk og Norad. Fortsatt har jeg et hjerte for FTC! - Hva har du selv fått igjen av dette arbeidet? - Et slikt arbeid skaper relasjoner, ikke minst til de menneskene du lærer å kjenne. Vi har utrolig mye å lære av hverandre! Å møte mennesker fra andre kulturer vil farge resten av livet... - Hvorfor reiste du ut som misjonær? - Kona mi, Lina-Kristine, og jeg hadde lyst på et «avbrekk». Vi ønsket å oppleve et annet yrkesliv for en periode og kanskje ta med oss noen erfaringer som kunne komme til nytte i Bangladesh. MISJON har alltid stått mitt hjerte nær! Barna våre var studenter i Norge og klarte seg selv. Dermed var vi frie til å dra. Dette ble noen flotte og lærerike år! - Kunne du bruke erfaringene dine fra folkehøgskolen i ditt arbeid i Bangladesh? - Vi møtte til og med en tidligere elev på Lundheim! Engasjementet for FTC ble jo ikke mindre av å ha møtt mennesker fra et annet fattig land! Jeg lærte vel at den beste og mest effektive hjelpen VI kan gi, er å bistå med midler til selvhjelp i deres egen kultur - i stedet for å finansiere kostbare studieturer til Norge for nasjonale studenter. - Du er engasjert i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Hvordan skjedde det? - Etter at jeg ble pensjonist, flyttet vi til Mandal. Her ble jeg med i det diakonale arbeidet i Mandal menighet - og i det internasjonale arbeidet i Mandal Rotary klubb. Dermed var ikke veien lang til KIA og arbeidet blant de mange nye landsmenn i byen. - Hvordan arbeider dere i KIA? - Vi samler folk til KIA kafé, lørdag formiddag og til internasjonal middag, med menyer fra forskjellige land. Vi følger opp med litt ekstra språkopplæring for de vil forbedre det norske språket. KIA er et samlingssted for alle, både nordmenn og innflyttere. Vi inviterer dem til samlinger i kirke og bedehus - og prøver å a en lavest mulig terskel til våre samlinger. - Har du hatt nytte av din tid i folkehøgskolen i ditt arbeid i KIA? - Folkehøgskolen er et «ankerfeste» i møte med andre kulturer, med sin åpenhet overfor ulike livssyn og kultur. Dette er en god «bagasje» å ta med seg i møte med mennesker! - Har du noen tanker om den store reisevirksomheten i dagens folkehøgskole? - Folkehøgskolenes reisetilbud trekker jo elever! En må vel innrømme at den omfattende reisevirksomheten er et velstandsfenomen. At en kan lære mye av å oppleve andre land og kulturer, er opplagt. Men når et år på folkehøgskole kan koste nærmere kroner, bør en vel vurdere ressursbruken. Kanskje vil det komme en «motkultur» som for eksempel heller vil prioritere opplevelser gjennom norsk NATUR! - Ser du noen uheldige tendenser i dagens folkehøgskole? - La oss blankpusse idéen om den allmenndannende skole. Kanskje er det en «uheldig tendens» at undervisningstilbudet kan bli for spesialisert?,, Jeg har et ønske for framtida: At folkehøgskolen skal komme mer på banen i den samfunnsdebatt som foregår - og stå opp for noen av de verdiene skoleslaget står for! - Å være en kristen folkehøgskole i møte ungdom og deres foreldre - hvordan kan det komme til uttrykk? - Jeg tror at det viktigste som skjer, er møtet mellom skolens folk og den enkelte elev! «Menneske først, kristen så...», sier Grundtvig. Det er likevel viktig å markere hva skolen står for, slik at ingen skal være i tvil. Gjennom ulike grupper og samlinger kan noe av mangfoldet komme fram, som kristen skole. - På Lundheim er det mange funksjonshemmede elever. Hvordan har møtet med de funksjonshemmede påvirket deg? - Dette har påvirket mitt menneskesyn. Alle bør oppleve å bli SETT og å bli TATT PÅ ALVOR. Dette betyr at også funksjonshemmede bør møte "Folkehøgskolen er et "ankerfeste" i møte med andre kulturer, med sin åpenhet overfor ulike livssyn og kultur." utfordringer, slik Lars Monsen fikk fram gjennom TV-programmet «Ingen grenser». Her møtte vi Lundheim-eleven Kari med cerebral parese, som ble landets yndling gjennom sitt mot og utholdenhet, på vei møt Snøhetta. Tross sitt store handikapp. - På landsmøtet foreslo Anna Tørset at seniorene skulle aktivt være med når det kommer nye medarbeidere til en folkehøgskole. Hvordan stiller du deg til en slik tanke? - En god idé! Tidligere ansatte bør sees på som en ressurs! - Hva vil du særlig legge vekt på hvis du skulle gi nye medarbeidere råd? - Ta deg tid! Lytt! Se eleven! Vis respekt for han eller henne. Ta dem på alvor! Gjennom skoleåret har den enkelte mulighet til å bygge opp sin identitet som menneske. Det er viktig å vise åpenhet og ha evne til å improvisere. - Hva er ditt beste minne fra din tid i folkehøgskolen? - Jeg kan ikke peke på ett bestemt minne, men vil særlig minnes når dagen var kommet for avskjed med elevene, etter et skoleår i et tett felleskap. «Tenk, nå er det hele over...» Samtidig kunne vi oppleve å se en ungdom, mer stolt og glad enn når de møtte oss i august! KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12 SIDE 13

8 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X NKF IKF Kalender RØNNINGEN Saft, boller og back stage Barnehagene på Kjelsås får nå tilbud om å komme til Rønningen og få se «ekte» teater; «Min magiske venn». Og ikke nok med det, det blir både saft og boller til barna, og i tillegg mulighet til å gå «backstage» etter forestillingen og hilse på skuespillerne. Klart elevene fra dramagruppa synes det er spennende å lage en forestilling for barn, en helt annen erfaring enn for eksempel den årlige musicalen for ungdom og voksne. Gøy å dele dette med barna i bydelen, og «første gangen» for oss her på Rønningen, ifølge lærer Gunn Asveig Manflaa, og som legger til at skolen håper på at dette kan bli en fast juleforstilling på skolen i årene fremover. dittoslo VIKEN FOLKEHØGSKOLE Legatmidler Nedleggelse av en gammel religiøs stiftelse i Jevnaker kommer nå Viken folkehøgskole til gode. For mer enn 100 år siden ble Michael Lies legat for Jevnaker sokn opprettet, og formålet med legatet var å fremme religiøs forkynnelse i Jevnaker sokn, særlig blant den voksende fabrikkarbeiderstanden. Nå er legatet besluttet nedlagt, og midlene som gjenstår i legatet vil bli gitt til Viken folkehøgskole. Oppland Arbeiderblad SANDVIK På beina i rekordfart Evangelisenterets (ES) folkehøyskole på Sandvik kom seg på beina i rekordfart. Det var først i juli i år at avtalen kom i havn. Allerede to måneder senere er det full drift ved skolen. 14 elever er på plass på Pinsebevegelsens eiendom Sandvik ved Mosjøen. I tillegg ser det ut til at skolen kommer i mål med rundt 35 årselever på kortkurs. En folkehøyskole gir ES enda et nytt verktøy i arbeidet med rusmisbrukere. Sandvik er nå spesielt tilrettelagt for personer som er, eller har vært i et rusomsorgstiltak. - Jeg tror en samdrift mellom rehabilitering og skole er bra. Vi har gode erfaringer med det på Østerbo og Varna. Vi kan få til det samme på Sandvik, sier ES-leder Trond Eriksen, som mener folkehøyskolen er en ideell skoleform: - Folkehøyskolens formål med allmenndanning og folkeopplysning, gir veldig stort rom for hvordan man legger opp undervisningen. For oss er det helt topp, sier Eriksen. Korsets Seier Kurs og konferanser 2012/13 Fagkonferanse om ungdom, kultur og tro oktober Sted: Lillestrøm og MF Kurs om tilpasset opplæring oktober Sanner Hotell, Gran Debatt Tull med tall Jeg leser i lederartikkelen i «Kristen folkehøgskole» nr 6 for 2012 at heller ikke redaktøren der klarer å skille mellom «dropoutelever» og elever som stryker i ett eller flere fag. Det er ikke sant at 1/3 av elevene i videregående skole dropper ut av skolen. Det som er sant, er at 4-5-6% av elevene dropper ut, altså slutter i løpet av skoleåret, uten å få med seg karakterer/ kompetansebevis. Det som også er sant er at 1/3 av de elevene som begynner i videregående skole, ikke klarer å fullføre og bestå på normert tid, altså 3 år hvis man går i skole, 4 år hvis man velger yrkesfag + læretid. Det tallet gir også grunn til bekymring, men det er altså ikke slik at alle disse elevene dropper ut. De stryker i ett eller flere fag, noen får ikke karakter i fag på grunn av fravær, en del kommer seg ikke ut i lære. MEN: Mange av disse elevene fullfører opplæringen, de bruker bare lengre tid. Det er viktig å gjøre noe med utfordringene. Det er også fint at folkehøyskolene bidrar, Rønningen startet allerede i Men man bør holde seg til korrekte tall. Det gjør ikke redaktøren. Det gjør heller ikke mange politikere, de snakker også om en tredel. Men det blir ikke riktig av den grunn. Mvh Bjørn Solberg Styreleder Rønningen fhs/rektor Mysen vgs. Redaktøren svarer Takk for presiseringen. Når vi tydeligvis har brukt ukorrekte tall, er jo dette bare å beklage. Men vi er i godt selskap, ser det ut til. Avisen Dagen skriver : Det er ganske så dramatisk når vel tredjeparten av elevene bryter det videregående løpet. I Aftenposten kunne vi lese: SSB-tallene fra 2011 viste at 56 prosent av elevene i videregående skole oppnådde studie- eller yrkeskompetanse på normert tid, mens 69 prosent fullfører i løpet av fem år. Det vil altså si at frafallet var på 31 prosent. Medias interesse har dreid seg mye om frafallselever og hva denne utviklingen betyr for samfunnet, og inntrykket av frafall på 1/3 har festet seg. Vårt anliggende har først og fremst vært å påpeke alvoret i saken og at innsatsen for å hjelpe elevene tilbake har økt. Her er folkehøgskolene også blir bedt om å bidra til at ungdom igjen kan bli motivert for å fullføre det videregående løpet. Flere folkehøgskoler har denne sommeren arrangert Ny Giv-kurs for frafallselever. Dette er ønskelig for oss å kommentere, og som bakgrunnsmateriale har vi brukt det som tidligere er kommet til uttrykk gjennom media. Arild Bøe Redaktør Kristen Folkehøgskole Boknytt Ørnelandet Ny fotobok av Per Arne Askeland Blendende flotte strandhogg, skriver Rolf Edmund Lund i Altaposten som har anmeldt boka. Fotolærer Per Arne Askeland fra Øytun folkehøgskole bidrar med bildebevis som gjør oss finnmarkinger søkkanes stolte, skriver han videre. - Bryne-mannen, som allerede i 1977 slo seg ned i Alta, har brukt mer tid på vår voldsomme natur enn de fleste innfødte. For å få de rette motivene og komposisjonene handler det både om timing og tidsbruk, noe som må til for å kunne presentere en slik imponerende serie med bilder, skriver Rolf Edmund Lund i Altaposten. Per Arne Askeland er fotolærer på Øytun folkehøgskolen og kommer nå med en ny fotbok der han tar oss med på en reise langs vår nordlige kyst; Finnmarkskysten. Fra Loppa øy i vest til Varangerhalvøya i øst regjerer havørna. I en omtale fra forlaget kan vi lese: "Denne boka er en reise med kamera både høyt og lavt langs denne kyststrekningen. Vi møter havørn på alle stopp underveis. Loppa øy, Sørøya, Stjernøya, Seiland, Hjelmsøya, Magerøya, Nordkyn og Varangerhalvøya er også hjem for mange andre arter; noen bytte for ørna, noen konkurrenter - andre side om side i fred og fordragelighet. På bakken finnes fasinerende landskap med mer variasjon enn et helt land. I vest finnes alpine fjell og breer, øyer og fjorder, sandstrender, elver og daler. Ettersom man beveger seg østover blir det slutt på de høyeste fjellene, men landskapet blir ikke mindre barskt. Værslipte fjellformasjoner, taggete klipper og sletter preger den værharde kysten. Vår reise går gjennom året; fra sommer til høst. Og vintermørke som avløses av vår og lys i rikelig monn. Gjennom årstider, skiftende lys og skiftende drakt er landskapet egentlig aldri helt det samme. Bli med på en reise i Ørnelandet!" Forlag: Askeland foto-media Utgitt: 2012 Sider: 192 Rektorforum og årsmøte i IKF 31. oktober-2. november Calella (nord for Barcelona), Spania Kurs for skolesekretærer/ kontoransatte novmeber Sanner Hotell, Gran Internasjonalt seminar november Norsk senter for seniorutvikling, Melsomvik Rektormøte og administrasjonskurs 7. januar 2013 Administrasjonskurs januar 2013 Rektormøte Trondheim Kurs for inspektører mars 2013 Sanner Hotell, Gran Landsmøte i NKF mai 2013 Molde folkehøgskole KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14 SIDE 15

9 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Bildeglimt Med Den norske kirkes Ressursbank på den ene siden og IKOs ønske om "Tro, håp og undring" på den andre siden, ligger bagen som ble utdelt på Trosopplæringskonferansen klart til å fylles. Her på seminar med And Root. Avtalen om inkluderende arbeidsliv og tillitsvalgtes oppgaver var seniorrådgiver Finn Berge Haaland fra YS sitt oppdrag på tillitsvalgkonferansen. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 Folkehøgskolene J.nr. 143/11/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 REKTORSAMLINGEN 2012 Rektorsamlingen er i 2012 lagt til Rica Nidelven

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 56/14/A 1.08 Oslo, 26.08.2014 FHF-rundskriv 23/2014 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonale

Kurs for kjøkkenpersonale Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 2-2010 Rundskriv L 3-2010 Oslo, 11. januar 2010 Kurs for kjøkkenpersonale NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker, kjøkkenassistenter og andre

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET Årsmelding 2012

FOLKEHØGSKOLERÅDET Årsmelding 2012 FOLKEHØGSKOLERÅDET Årsmelding 2012 1. Sammensetning av Rådet Edgar Fredriksen, NKF, leder Øyvind Brandt, NF, nestleder Kjell Konstali, IKF Anne Apesland, IKF/Jorun Knapstad, IKF Brynjar Tollefsen, IF/Åsmund

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Til skolen Rundskriv S 05-2004 Oslo, 12. februar 2003 J.nr.: 035.04/A.1.09 Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Vi minner om årets pedagogiske konferanse

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 1-2007 Rundskriv L 3-2007 Oslo, 2. februar 2007 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere NKF inviterer til kurs for skolesekretærer og vaktmestere på

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Årsmelding 2002 1. Sammensetning av Rådet Mai-Evy Bakken, NF, leder Leon Haugsbø, NKF, nestleder Turid Fagerli NKF

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 41 /15/A 1.08 Oslo, 26.08.2015 FHF-rundskriv 20/2015 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV.

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Til lokallagsleder Rundskriv L 14-2005 Oslo, 12. september 2005 J.nr. 155.05/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det

Detaljer

Ny Giv. Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6. Informasjonskonferansen. Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14.

Ny Giv. Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6. Informasjonskonferansen. Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14. Nr. 6-2012 76. årgang Ny Giv Side 4-6 Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6 Informasjonskonferansen 2012 Side 10-13 Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14 NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

Diakoniplan for Tveit menighet

Diakoniplan for Tveit menighet Diakoniplan for Tveit menighet Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet"

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15

Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 Hva er din drøm? Degernes 4-6.9.15 "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" "For så høyt har Gud elsket verden" 1 2 3 Ut på fredagskvelder - Tilby kaffe/te/vaffel i gågata. Spesielt rettet mot

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 25/12 Folkehøgskolebladene Oslo 29. november 2012

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 25/12 Folkehøgskolebladene Oslo 29. november 2012 Folkehøgskolene J.nr. 121/12/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 25/12 Folkehøgskolebladene Oslo 29. november 2012 REKTORSAMLINGEN 2013 Rektorsamlingen er i 2013 lagt til Rica Nidelven

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 5-2009 Rundskriv L 5-2009 Oslo, 25. februar 2009 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Vi minner om kurset for skolesekretærer og vaktmestere på Sanner

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Hva - og for hvem? De som er født i 2001, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2015 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 ORIENTERING OM KONFIRMASJONSTIDA SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 Hva - og for hvem? De som er født i 1999, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2011 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

STIFTELSEN TIL UTBREDELSE AV STORETVEITMODELLEN

STIFTELSEN TIL UTBREDELSE AV STORETVEITMODELLEN S t o r m STIFTELSEN TIL UTBREDELSE AV STORETVEITMODELLEN f o r r e t n i n g s p l a n Innledning/sammendrag Ungdomsklubben i Storetveit menighet i Bergen har eksistert i 50 år og er en integrert del

Detaljer

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen!

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Hva - og for hvem? De som er født i 2000, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2014 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO

WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO TROSOPPLÆRINGEN I NITTEDAL OG HAKADAL MENIGHETER ALLTID ELSKET ALLTID SETT WWW.NITTEDAL.KIRKEN.NO ALLTID ELSKET ALLTID SETT -Det er vår nye visjon for trosopplæringen i Nittedal og Hakadal. Vi vil at barn

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Nytt Fra. Posten Tirsdag 23. juni 2015

Nytt Fra. Posten Tirsdag 23. juni 2015 Nytt Fra Tirsdag Onsdag Torsdag Vidaråsen landsby 19 15 17 Posten Tirsdag 23. juni 2015 Åpen Dag 2015 I går kveld møttes Anne M., Sven, Rolf Kåre, Rosemaria og Walter til det første møtet om Åpen Dag 2015.

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Invitasjon til Seniorkurs 55+ for folkehøgskoleansatte

Invitasjon til Seniorkurs 55+ for folkehøgskoleansatte Til ATT: Kopi: Folkehøgskolene (vær vennlig å videresende til:) Rektor, ass. rektor/inspektør Lokallagsleder/alle ansatte Utvalgene Vår ref.: 10/16/A 1.08 Oslo, 03.02.2016 FHF-rundskriv 3/2016 Invitasjon

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2011 2013. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Årsmelding 2005 1. Sammensetning av Rådet Leon Haugsbø, NKF, leder 1. halvår Mai-Evy Bakken, NF, nestleder 1. halvår

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

NR 4 FREDAG 12. AUGUST 2011 BUDSTIKKEN

NR 4 FREDAG 12. AUGUST 2011 BUDSTIKKEN NR 4 FREDAG 12. AUGUST 2011 51. ÅRGANG BUDSTIKKEN Tegnsatt og skrivetolket konsert - felles opplevelse - felles glede! Sigvart Dagsland m/band bestånde av Torjus Vierli, Hildegunn Garness Reigstad, Ingelin

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2013-2016. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonalet

Kurs for kjøkkenpersonalet Til Skolen v/rektor NKFs lokallagsleder Rundskriv S 18-2005 Rundskriv L 16-2005 Oslo, 30. september 2005 J.nr.: 168.05/A.1.10 Kurs for kjøkkenpersonalet NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker,

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale

Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale Til Lokallag i FHF og NKF Rundskriv L 06-2016 Oslo, 14. mars 2016 Til lokallagene i FHF og NKF Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale På tillitsvalgtkonferansen FHF og NKF arrangerte

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer