Flott samarbeidskongress i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flott samarbeidskongress i Oslo"

Transkript

1 Kontaktorgan for Norsk Perinatalmedisinsk Forening Vol 19 Nr NPF-posten NPF og ISA Flott samarbeidskongress i Oslo Leder av ISA-kongressen Frederik Frøen (til venstre) og leder for Norsk Perinatalmedisinsk Forening Jan Holt var fornøyde med samarbeidet og kongressen For fjerde gang på 6 år markerte Norsk Perinatalmedisinsk Forening (NPF) sitt ønske om en bred kontaktflate utad mot det internasjonale miljøet. Denne gangen var perinataldagene et samarbeid med International Stillbirth Alliance (ISA). ISA er en organisasjon av fagfolk og foreldre som arbeider for å redusere dødfødsler, og bedre omsorgen for de som mister barnet sitt under svangerskap eller fødsel. Nært 600 deltakere og over 20 utstillere fant veien til denne store kongressen, hvor perinataldagene var en integrert del av programmet. Over 50 land var representert. Det var plenumsesjon på starten av dagen, etterfulgt av tre parallelle sesjoner. Programmet var naturlig nok dominert av obsteriske tema, men alle hadde mye å velge i. NPFs leder Jan Holt ønsket velkommen, og statssekretær Ellen Pedersen åpnet kongressen. Hun påpekte at over 90 land i dag ikke har noe register som gir oversikt over fødslene, i motsetning til Norge, som siden 1967 har hatt et medisinsk fødselsregister av stor betydning for å opprettholde fokus på det perinatalmedisinske fagfeltet. Kvindelige Studenters Sangforening i vakre bunader ga deltakerne en fin kunstnerisk opplevelse. Deretter ønsket Frederik Frøen, primus motor for samarbeidet NPF/ISA, velkommen til kongressen. Utviklingsland Første del av det faglige programmet var viet utviklingslandenes problemer. Monir Islam fra WHO understreket at det ikke var mer teknologi men tilgang til og kvaliteten av helsetjenester som var viktigst. I verden i dag er det ca 200 millioner svangerskap hvert år, av disse er 75 millioner uønsket kvinner dør av fødselskomplikasjoner, 3 millioner barn er dødfødte og ytterligere 3 millioner dør i første leveuke. Fødsler hjemme leder til høy dødfødselsrate. Seksuelt overførte sykdommer, (fortsettes side 2) NPF-posten 1/2009 1

2 NPF-posten. Kontaktorgan for Norsk Perinatalmedisinsk Forening (NPF). ISSN Utkommer to ganger årlig. Redaktør: Seksjonsoverlege dr med Alf Meberg, Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold HF, 3103 Tønsberg Tlf Opplag: 1000 eksemplar Trykkeri: Cicero Grafisk AS, Tønsberg Web-side: Fra redaktøren! Kjære leser! I dette nummer av NPF-posten bringer vi et fyldig referat fra Perinataldagene Det ble et spennende og kreativt fellesarrangement med International Stillbirth Alliance. Nok en gang gikk NPF i samarbeid med en internasjonal organisasjon, og dokumenterte sin interesse for å bidra til internasjonalt samarbeid og skape en bred kontaktflate utad. Det faglige programmet representerte stor spennvidde i et spennende fag på vei fremover. Mange av de problemene vi har løst her hjemme er nå satsningsområder i mindre utviklede land. To doktorgradsarbeider, Kristin Offerdals om Forbedret ultralydavbildning og konsekvenser ved alvorlige og mindre alvorlige utviklingsavvik hos foster, og Toril Kolås arbeid om keisersnitt, presenteres. Begge er vitenskaplige arbeider av høy kvalitet, og vel verd å informere seg om for våre lesere. Vi omtaler den viktige European Perinatal Health Report. Dette er første gang nøkkeldata for perinatal helse i Europa er samlet. De store forskjellene mellom de ulike landene gir grunn til ettertanke. Målet er at alle land skal få en optimal perinatal omsorg. Boken om amming er en viktig milepel i arbeidet for å fremme morsmelksernæring. Selv om de aller fleste mødre ammer sine barn, er det ingen selvsagt ting at så gode resultater vil være permanente. Forfatterne har gjort et meget fortjenestefullt arbeid med boken, som anbefales på det beste. Vi har fortsatt spalten med abstracts fra nye og viktige publikasjoner. Den medisinske faglitteraturen er overveldende, men noen smakebiter som kanskje gir interesse også for å se nærmere på originalartiklene, kan være på sin plass. Ellers er redaktøren opptatt av årets perinataldager i Tønsberg i november. Etter mange år med møter i samarbeid med internasjonale organisasjoner, er det forhåpentligvis stor interesse for tradisjonelle norske perinataldager. Styret for NPF er sammen med den lokale komitéen kommet langt i planleggingen. Vi håper å se deg hos oss i Tønsberg i november! Alf Meberg n NPF og ISA (fortsatt fra side 1) barn som mister sine mødre og blir avhengig av andres omsorg og en rekke andre alvorlige sosialmedisinske problemer følger av mangel på organiserte helsetjenester. No more poor options for poor people, proklamerte Islam. Craig Rubens, Seattle, USA påpekte at de fleste dødfødsler skjer før fødselen starten, men at det i U-land er klart høyere andel av dødfødslene som skjer i selve fødselsforløpet. Tilgangen på keisersnitt var en viktig faktor for å redusere dette problemet, sammen med en rekke andre tiltak basale programmer for svangerskapskontroll og fødselshjelp. Anuraj Shankar, WHO sa at 68 av verdens land står for 97% av de maternelle og intrauterine dødsfallene. Han beskrev en plan for å redusere dette problemet med et tidsaspekt frem til Foreldreerfaringer Luke og Ellisiv Marley ga en gripende beskrivelse av sorgprosessen etter at barnet deres døde før fødselen. The whole world was moving, while we had stopped, var deres følelser. Tomt hus, ingen bursdagsfeiring, ingen julepresanger hele livet var preget av tapet. Ved neste svangerskap ble alle opplevelsene reaktivert, og splittelsen mellom glede over et nytt barn og den vedvarende sorgen over det tapte, var påtrengende. De hadde fått god hjelp av sorggruppe og profesjonell veiledning, men reflekterte også over ubetenksomhet fra omgivelsene. Uttalelser som det var sannsynlig- (fortsettes side ) 2 NPF-posten 1/2009

3 Brev fra lederen! Kjære perinatalere! I de siste årene har vi sett en fremvekst av forskjellige dataprogrammer i helsevesenet. Papirjournalene er borte og erstattet av elektroniske journaler. Dette har mange fordeler og det er nå mulig å lagre nesten alle typer data av det vi hadde i papirjournalene. Lagringsmulighetene er så store at det nesten ikke er noen begrensninger. Tidligere kunne det i pasientskadeerstatningssaker bli påvist mangelfull journalføring, og sykehusene kom ofte til kort når det gjaldt å dokumentere hva som egentlig hadde skjedd med pasienten. Det kan nå neppe være tilfelle lenger. På vårt sykehus har vi et datasystem for pasientjournal (DIPS). På nyfødtintensiv har vi i tillegg et eget neonatalprogram hvor legene legger inn pasientdata daglig, og sykepleierne skriver rapporter for hver pasient tre ganger i døgnet. På kvinneklinikken har de et eget fødeprogram (Partus) hvor det aggregeres data vesentlig fra jordmødrene. Legene noterer sine journalnotater, operasjonsbeskrivelser mv i DIPS. Vi har således på vårt sykehus to datasystemer på hver avdeling hvor det samles pasientdata og hvor systemene ikke snakker med hverandre. Det er sannsynligvis slik ved andre sykehus også. Man kan drukne seg i vesentlige og uvesentlige opplysninger etter hvert som pasientoppholdet skrider frem. Det hele blir lite oversiktlig, og man kan lett miste viktig informasjon underveis. Noen anvender datasystemene for å fremskaffe aktivitetsrapporter, men for mange blir det viktigste å dokumentere, dokumentere, dokumentere... Allikevel skjer det medisinske feil og dårlig kommunikasjon. Vi vet alle at uventede hendelser forekommer i perinatalmedisinen, og vi ble minnet om dette under Perinataldagene i Oslo siste høst. Peter F. Hjort snakket om uheldige hendelser forebygging og håndtering, og Sigurd Fasting om menneskelige feil som årsak til medisinske ulykker kan problemet reduseres? Begge påpekte at uheldige hendelser i helsevesenet ofte forutgåes av menneskelige feil som mange ganger kunne vært avverget. Begge henviste til erfaringer fra luftfarten med team trening etter CRM-konseptet (Crew Resource Management). Stephen D. Pratt fortale hva de hadde gjort ved en avdeling i USA med ca 5000 fødsler per år. Her hadde de i 2002 startet et arbeid med etablering av tverrfaglige team og teamtrening etter en historie hvor en mor etter flere alvorlige feil mistet fosteret, fikk uterusruptur med behov for hysterektomi og et langt sykeleie. De hadde bearbeidet og modifisert prinsippene fra CRM-konseptet og brukt ganske mye tid og ressurser på opplæring og samarbeide. Hovedfokus under opplæring av forskjellige tverrfaglige team hadde vært på å bedre kommunikasjon, situasjonsmonitorering, tilbakemeldinger/debriefinger og ledelse. Når de sammenlignet forekomst av målbare ikke ønskede hendelser (adverse events) tre år før og tre år etter implementeringen av det nye treningsprogrammet, var det en nedgang i uheldige hendelser på 23%. Så bedre organisering og team trening nytter. Nå kjenner ikke jeg til hvordan dette i detalj fungerer i vårt land. Kanskje har vi god organisering, gode treningsmodeller og få uheldige hendelser. Jeg vet imidlertid at det ved mange avdelinger er NPF-posten 1/2009

4 vikarer, og at kommunikasjon kan være et problem. Noen steder er det for lite personale til å dekke aktivitetstopper, og man har nesten bare nok med å dokumentere praksis. Og: er det slik at hver yrkesgruppe i dag er opptatt av å dokumentere egen praksis i så stor grad at mulighet for teamarbeide blir mindre? Dataprogrammene har mange fordeler, og vi kan ikke være dem foruten, men de erstatter ikke det å snakke sammen og det å arbeide sammen i team. Ønsker vi i større grad å forebygge uheldige hendelser, tror jeg veien går gjennom bedre analyser av pasientforløp, bedre kommunikasjon og så må vi bli bedre til å jobbe sammen i team. Dette er bare noen strøtanker som har streifet meg her nord den siste tiden... Håper dere har noen fine dager nå når vår og lysere tider stunder til, og at vi får et fint møte i Tønsberg til høsten. Det gleder jeg meg til både faglig og sosialt. Vel møtt i Tønsberg! Jan Holt Leder NPF Gode sitater Start dagen med et smil, så er i hvert fall det unnagjort. Buster Keaton n Hvis du har et glassøye, så slå av og til på det med en penn når du snakker med noen. Sammy Davis Jr. Vær snill mot barna dine. Det er de som en dag skal bestemme hvilket sykehjem du skal på. NPF og ISA (fortsatt fra side 2) -vis det beste, og i det minste ble dere ikke kjent med ham, satte sine spor. Innvandrere Pål Surén, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, presenterte en stor norsk undersøkelse over problematikk knyttet til inngifte. Mens samlet inngifte (søskenbarn, tremenninger, andre) var ca 1% mellom norske individer, var samlet inngifte for etterkommere etter 1. generasjons innvandrere 45%. Det var økt risiko for dødfødsler (relativ risiko (RR) 1,63), død i spedbarnsalder (RR 2,43) og medfødte misdannelser (RR 2,0) for inngifte mellom søskenbarn. Overlevelse til voksen alder var også redusert i forhold til barn født av ubeslektede foreldre, både for barn av søskenbarn (størst fall i overlevelseskurven) og barn av tremenninger. Fahim Naeem, Internasjonal Helse- og sosialgruppe, Oslo påpekte kommunikasjonsproblemene for innvandrere i møte med det norske helsevesenet. Kvinner blir ofte fort gravide når de kommer til Norge, de har vansker med fagspråk, og kunnskapene om svangerskap og fødsel er ofte begrensede. Innvandrerkvinner ønsker å bli behandlet av kvinnlige leger, og ønsker kvinnlig tolk, helst med medisinsk bakgrunn. Svangerskap passiviserer dem, og de blir lett deprimerte. Vi trenger flere innvandrere med helsefaglig bakgrunn, sa Naeem. Lungesykdom I en sesjon om alvorlige lungesykdommer snakket Christian Speer, Würzburg, Tyskland om forebyggelse av bronkopulmonal dysplasi (BPD) % av ekstremt lavvektige barn utvikler denne lungesykdommen, som er knyttet til bl a infeksjoner, hyperoksi, og baro- og volumtraumer ved mekanisk ventilasjon. Forsiktig ventilering, lav oksygenkonsentrasjon i ventilasjonsluften (som gir en arteriell oksygenmentning på 85-92%), tidlig surfactant, lukning av hemodynamisk signifikant duktus arteriosus, god ernæring og bruk av caffein er blant de strategier som kan bremse utviklingen av BPD. Steroider gitt tidlig reduserer BPDutviklingen, men på bekostning av økt risko for cerebrale skader (risiko for cerebral parese dobles). Vitamin A har en mulig positiv effekt, men brukes i dag lite. Thor Willy Ruud Hansen, Rikshospitalet, Oslo ga en fin oversiktsforelesning over persisterende føtal sirkulasjon (PFC). Lungene ventileres, men blodstrømmen hemmes av økt lungekarmotstand, og blod shuntes gjennom foramen ovale og ductus arteriosus til systemkretsløpet. PFC forekommer bl a etter mekoniumaspirasjon, ved RDS, sepsis og kronisk intrauterin hypoksi. Differensialdiagnoser er andre lungesykdommer og cyanotiske hjertefeil. Diagnosen stilles først og fremst ved ekkocardiografi. Det er viktig å behandle underliggende sykdom. En rekke intensivmedisinske behandlingstiltak kan være nødvendig, som høyfrekevns respiratorbehandling, acidosekorreksjon, inotrope medikamenter, sedering og surfactant (ved RDS). De alvorligste tilfellene krever ventilasjon med nitrogenoksyd (NO), evt ekstrakorporal NPF-posten 1/2009

5 Kvindelige Studenters Sangforening sang vakkert ved åpningsseremonien; brannøvelse skapte dramatikk og et uventet avbrudd i programmet; Sonja Henie statuen på Plaza Hotel; representanter fra WHO: Monir Islam og Willibald Zeck; full sal under prismelysekronene; utstillene var en viktig del av programmet under perinataldagene. NPF-posten 1/2009

6 membranoksygenering (ECMO). Det er i dag mulig å rekvirere transport med NO-respirator fra Norsk Luftambulanse. Hans Skari, Rikshospitalet, Oslo holdt et fint foredrag om medfødt diaphragmahernie. Tilstanden forekommer hos ca 1: fødte % diagnostiseres prenatalt. Måling av lunge/hode ratio gir pekepinn om graden av underutvikling av lungene (pulmonal hypoplasi) og dermed prognosen. Tilstanden kan behandles ved trakeal okklusjon hos fosteret (ballongtube). Prenatal diagnose betyr en alvorligere prognose fordi andre alvorlige misdannelser da ofte foreligger. Rikshospitalet har i årene behandlet 41 levende fødte med medfødt diaphragmahernie. Disse opereres oftest 3-7 dager etter fødselen, etter initial respiratorbehandling med NO, og sildenafilmedikasjon. 70% av de som presenterte symptomer første levedøgn overlevde, og alle med senere symptomdebut. Kenguruomsorg Susan Ludington, Case Western Reserve University, Ohio, USA snakket om kenguruomsorg. Plassering av barnet på mors bryst medfører en positiv påvirkning av viktige fysiologiske prosesser hos barnet. Mors bryster regulerer barnets kroppstemperatur til et normalt nivå, respirasjonen blir roligere og mer stabil og søvnmønsteret preges av normale cykler med aktiv- og rolig søvn. Dette har trolig positive effekter på hjernens utvikling, idet f eks synapsedannelsen vesentlig skjer under rolig søvn. Vi bør se på barnets søvnfase før vi vekker det, sa Ludington, for dermed å unngå å avbryte barnet under rolig søvn. Øverst panel om overtidighet: Kåre Augensen (Haukeland universitetssykehus), Runa Heimstad (St Olavs hospital, Trondheim) og Jakob Nakling (Lillehammer); Susan Ludington (Ohio, USA) i samtale med Laila Kristoffersen og Pepe Salvesen (begge Trondheim); møteledere Jan Holt (Bodø) og Kristin Brække (Olso). Side 7: Life without Oliver: Luke og Ellisiv Marley; forelesere om ernæring av nyfødte Christine Gørbitz og Morten Grønn (begge Rikshospitalet), Jan Holt og Ingebjørg Fagerli (begge Bodø); Anna-Pia Häggkvist (Rikshospitalet). NPF-posten 1/2009

7 Populasjonskollaps Arne Sunde, NTNU, Trondheim holdt et inspirerende og tankevekkende foredrag om konsekvensene av fallende fruktbarhet. Økende fødealder har ført til at ca 15% av parforholdene blir ufruktbare. I en rekke land i Vest- og Øst-Europa har fruktbarheten falt langt under det som er nødvendig for å opprettholde befolkningen (2,1 barn per par). Faller det totale fruktbarhetstall under 1,5 vil fallet i befolkningstallet være uopprettelig (det blir for få kvinner i befolkningen), og konsekvensen er et populasjonskollaps. Mange regioner er allerede der, sa Sunde. Old age ratio øker, og stadig færre unge må forsørge den gamle del av befolkningen. I Norge var i 1985 forholdet skattebetaler per pensjonist 1:4, i 2050 vil forholdet være 1:2. Med fallende populasjon faller produktiviteten, og det blir umulig å opprettholde velferdssamfunnet slik vi har det i dag. Strategier for å påvirke prosessen kan være økonomisk premiering av flerebarnsfamilier, god medisinsk service til infertile par (inkludert assistert reproduksjon), aksept for innvandring (ikke minst barnefamilier), økt pensjonsalder og økte skatter for å betale helse- og velferdsprogrammer for eldre. Det er klare etiske problemer knyttet til brain drain av ressurspersoner fra Øst-Europa så vel som fra ikkeindustrialiserte land, og til å få barn med andre kvinners egg når det passer en selv, sa Sunde. Han avsluttet med å si at vi må lære barna våre å få barn, for å bryte den negative utviklingstrenden som truer oss. NPF-posten 1/2009 7

8 Gener og miljø Mark Hanson, Southampton, England holdt et facinerende foredrag om evolusjon og vekst. I kjølvannet av Barkerhypotesen (føtal programmering med økt risiko for hjertekarsykdom og metabolsk sykdom i voksen alder, spesielt overvekt og diabetes) har det vært økende interesse for samspill mellom gener og miljø (epigenetikk). Gener skrus på og av etter påvirkning av miljøfaktorer (f eks intrauterine ernæringsforhold). Underernæring gir en permanent disposisjon for et metabolsk syndrom hvis man senere i livet utsettes for en usunn livvsstil med inaktivitet og høyt kaloriinntak (jf asiatiske immigranter til vestlige land). Fattige befolkningsgrupper utsatt for marginal ernæring må kjøpe billige og usunne matvarer, og kommer i risiko for overvekt, diabetes og hjerte/karsykdom. IVF og flerlinger Tom Tanbo, Rikshospitalet formidlet spennede data om in vitro fertilisering (IVF). I Norge settes i dag vanligvis inn ett eller to befruktede egg, med økende preferanse for single embryo transfer (SET). Risikoen for flerlinger er 10 ganger høyere med to egg innsatt (double embryo transfer, DET) enn med SET. Tvillingfrekvensen etter IVF har falt fra 23% i 1994 til 5% i Suksessraten for graviditet etter IVF er i dag ca 20% i Norge. I 2006 ble det bare satt inn 3 egg i 9 tilfeller. Anne Tandberg, Universitetet i Bergen snakket om den økende flerlingforekomsten i Norge , med data fra Medisinsk Fødselsregister. Av 2,4 millioner fødsler var tvillingfødsler og 530 trillingsfødsler. Raten tvillingfødsler var konstant ca 1% frem til Siden er raten doblet. En vesentlig del skyldes IVF, men det har også vært 50% økning av naturlig unnfangete tvillinger. Trillingsfødslene følger samme trend som tvillingfødsler. Økende alder er en viktig faktor, med økende risiko for flerlinger. Det samme gjelder overvekt, som synes å gi hormonell dysregulering med løsning av flere egg. Den perinatale dødeligheten har falt for både enkeltfødte og flerlinger, men er 4,5 ganger høyere for tvillinger og 17,5 ganger høyere for trillinger enn for enkeltfødte ( sammenlignet med ). Reproductive tourism (IVF ved utenlandske klinikker) spiller relativt liten rolle (i svangerskap, hvorav 10 tvillingsvangerskap). Per Børdal, Haukeland sykehus, Bergen foreleste engasjert om forløsning av tvillinger. Risiko for barna er knyttet til prematuritet og tvilling-tvilling transfusjonssyndrom. Ligger første tvilling i hodeleie kan forløsningen skje vaginalt hvis det ikke er diskordans (stor forskjell i størrelse). Ligger første tvilling i seteleie gjøres keisersnitt på vanlige kriterier. Etter vaginal fremfødsel av første tvilling er det risiko for uterusblødning og riesvekkelse (atoni). Man skal da ikke legge tang, men høy vakumekstrator kan være indisert. Det er en økende trend for at andre tvilling blir født ved sectio, ofte pga truende asfyksi. Kombinert forløsning (vaginal på første tvilling, sectio på andre) har økt betydelig etter 1995 (fra 0,6% til 6,5%). I dag er det et stort problem for gynekologer å få erfaring nok til å håndtere tvillingfødsler. Vekst og vekstretardasjon I en sesjon om konsekvenser av vekstretardasjon snakket Johan Eriksson, Helsingfors om resultater ved oppfølging av en finsk kohort født (undersøkt i 60-års alder). Barn født med lav ponderal index (PI; tynne, magre barn) som vokser seg inn i en høy BMI (body mass index) hadde økt risiko for koronar hjertesykdom, mens dette ikke gjaldt de med høy BMI både ved fødsel og i voksen alder. Det samme gjaldt for type 2 diabetes, hvor den høyeste risiko var blant de som hadde en rebound BMI dvs fra en lav BMI i tidlig levealder til høy BMI, slanket seg, og deretter fikk tilbakefall med en høy BMI. For hvert kg høyere fødselsvekt hadde muskelmassen i voksen alder økt med 4 kg. Dette er svært gunstig for bl a glukosemetabolismen. I dag er ernæringen annerledes, og vi vet lite om konsekvensene for dagens generasjon, sa Eriksson. Jon Skranes, NTNU, Trondheim snakket om langtidsoppfølging av barn small for gestational age (SGA, < 10 percentilen i vekt i forhold til gestasjonsalderen) sammenlignet med premature med fødselsvekt < 1500 g, og normale fullbårne barn. Gruppene var fulgt til 19-års alder. Mens prematurgruppen kom dårligst ut både ved motoriske og nevropsykologiske tester, inntok SGA-gruppen en mellomstilling, med noe dårligere resultater enn fullbårne barn (f eks svakere finmotorikk og motorisk tempo). SGA-barna hadde ved MR-undersøkelser et generelt redusert hjernevolum, mens fiberorganisering etc ikke var forskjellig fra normalvektige. SGA-barn var gjennomsnittlig 3 cm kortere i voksen alder. NPF-posten 1/2009

9 Psykolog Gro Løkhagen, NTNU hadde gjort inngående testing av Skranes tre pasientgrupper. SGA-gruppen scoret generelt dårligere enn terminbarna både på IQ-tester og nevropsykologiske tester. De hadde litt vanskeligere for å løse praktiske oppgaver og trengte lengre tid på f eks språk- og hukommelsestester. Fler SGA-barn oppfattet at de hadde lærevansker, og de hadde et litt lavere utdanningsnivå. Løkhagen mente at de svake sidene ved SGA-barna kunne bedres ved pedagogiske treningsprogrammer (f eks språk og hukommelse). Ernæring I en sesjon om ernæring av premature presiserte Morten Grønn, Rikshospitalet at sterkt premature barn bare har energireserver for få timer (mot fullbårne flere dager). Mangelfull ernæring kan lede til dårlig vekst og suboptimal hjerneutvikling med betydning for kognitiv utvikling. Han anbefalte et aggressivt parenteralt ernæringsregime fra første levedag hos sterkt premature barn (proteiner, fett, kullhydrater, vitaminer og mineraler). Risikoen var høy for behandlingstrengende hyperglykemi, og av Rikshospitalets barn < 1000 g endte 35% opp med behov for insulininfusjon. Urinsstoffverdier på 5-15 mmol/l ble tilstrebet som indikator på adekvat proteininntak. Ernæringsfysiolog Christine Gørbitz, Rikshospitalet anbefalte forsterkning av morsmelken til premature. Spesielt bankmelk viser stor variasjon i protein og fettinnhold, og trenger å supplementeres. Tilleggsprodukter som FM-85 og Nutriprem brukes, noen steder etter kartlegging av morsmelkens protein, fett og kaloriinnhold, med individuell supplementering av melken med de nevnte produktene. Brukes morsmelkserstatninger designet for premature som PreNan-Hy, er behovet for vitaminer og mineraler dekket. Anna-Pia Häggkvist fremhevet behovet for morsmelksernæring av premature. De aller fleste mødre som føder prematurt klarer å amme, spesielt ved fødsel > 32 uker. Neonatalavdelinger må legge til rette for amming, både pga morsmelkens ernæringsmessige fordeler, men også pga infeksjonsprofylaktiske effekter og ikke minst faktorer som fremmer mor/barn kontakt og tilknytning. Foreldrene må kunne bo i neonatalavdelingen på egne rom når barna er innlagt der. I dag er 19 av 21 norske neonatalavdelinger godkjent som mor-barn vennlige etter kriterier analoge med de som gjelder for føde/barselavdelinger. Hun uttrykte bekymring for at et aggressivt ernæringsregime med supplementeringer og kunstige produkter kunne interferere uheldig med mulighetene for mødre til å etablere brysternæring av premature og syke nyfødte. Pasientsikkerhet - uhell Stephen Pratt, Harvard, USA snakket om pasientsikkerhet i obstetrikken. Komplikasjoner skjer hos ca 10% av pasienter i fødeavdelinger. Audits viser at så mange som 40% kunne vært forhindret. Kommunikasjonssvikt er en viktig faktor. Mens en fødsel kan ta 6-8 timer, kommuniserer lege og jordmor bare 2-4 minutter av denne tiden, sa Pratt. Rolleavklaringer, simuleringsprogram og teamarbeid for å oppnå konsensus om hvordan ting skal gjøres er viktige momenter. Medisinske fremskritt er viktige, men hvordan de praktiseres er avgjørende for sikkerheten, sa Pratt. Et av høydepunktene under perinataldagene var professor emeritus Peter Hjorts foredrag om uheldige hendelser i medisinsk arbeid. Med krystallklar logikk kombinert med menneskelig varme snakket den over 80 år gamle professoren om et av de kanskje vanskeligste tema: når vi gjør feil. Hjort ønsket feil erstattet med uheldig hendelse. Dette skjer med mange av oss i et langt yrkesliv. Spørsmålene er: Hvordan hendte det? Hvordan forhindre gjentakelse? Hvordan håndtere det som er skjedd? Uhell kan skyldes systemsvikt eller individuell svikt. Pasienten er det første offer, lege/pleier det andre, pårørende det tredje og helsetjenesten det fjerde. Ved så mange som 10% av alle innleggelser skjer uhell, 5% av alle dødsfall skyldes slike hendelser, 50% kan forebygges med en reduksjon på 7% av alle liggedøgn i sykehus. Uhell følges ofte av taushet ( the conspiracy of silence ), bagatellisering og bortforklaring. Stikkord er blaming, naming og shaming. Alternativet er åpenhet, innrømmelse, og ærlige svar på vanskelige spørsmål. Dette leder oftest til tilgivelse fra de som er rammet. Kolleger som er uheldige trenger støtte, og uheldige episoder bli gjenstand for læring og forbedring. Uheldige hendelser må raskt rapporteres og evalueres, og NPF-posten 1/2009 9

10 lede til forbedringstiltak. Lettest er det å rette på tekniske mangler, vanskeligere på organisatoriske forhold. Vanskeligst er pedagogiske endringer, som oftest ender i GPP ( generelt pissprat ), sa Hjort. Det er best om rapportering kan skje anonymt. Dette sikrer større medvirkning fra helsearbeidernes side. Sigurd Fasting, St Olavs Hospital, Trondheim snakket om mennskelige feil som årsak til ulykker i helsevesenet. I amerikanske anestesiavdelinger skyldes 82% av ulykkene menneskelig svikt, mens bare 5-6% skyldes feil ved teknisk utstyr. Fasting sa at å gjøre feil er en iboende egenskap hos mennesket. Vi lager automatiske handlingsprogrammer som vi bruker ubevisst for å rasjonalisere arbeidet. Vi går på autopilot, og opplever at uoppmerksomhet, tidspress, stress, gammel vane etc gjør at uhell skjer. The best people can do the worst mistakes. Vi må være observante på denne automatiseringen, og unngå distraksjoner. Tilkall hjelp når du trenger det, deleger oppgaver og revurder informasjon, var hans råd. Overtidighet I en sesjon om overtidige svangerskap snakket Runa Heimstad, St Olavs Hospital, Trondheim om resultatene av en stor randomisert studie. 508 kvinner ble randomisert til induksjon av overtidig fødsel eller videre overvåkning Det var kortere utdrivningsfase og hyppigere styrtfødsel i induksjonsgruppen, men ingen forskjell i sykelighet hos barna (Apgar score, syre-basestatus m m) mellom de to gruppene. I induksjonsgruppen opplevde Sentrale forelesere ved kongressen: øverst de tre foreleserne i en sesjon om lungesykdom hos nyfødte: Hans Skari (Rikshopsitalet), Thor Willy Ruud Hansen (Rikshospitalet) og Christian Speer (Würzburg); under: Mark Hansen (Southampton) og Guttorm Haugen (Rikshospitalet) presenterte Barker-hypotesen og viktige tanker om samspill mellom gener og miljø. Side 11: Tom Tanbo (Rikshospitalet), Anne Tandberg (Universitetet i Bergen) og Per Børdal Haukeland universitetssykehus) foreleste om in vitro fertilisering og flerlinger; Gro S.C. Løhaugen og Jon Skranes (begge NTNU) foreleste i en sesjon om langtidsfølger etter vekstretardasjon; professor emeritus Peter Hjort holt et tankevekkende foredrag om uheldige hendelser i helsevesenet (møteledere Jan Holt og Per Børdal sees i bakgrunnen). 10 NPF-posten 1/2009

11 84% behandlingen som positiv, og 74% kunne tenke seg å gjenta prosedyrene ved en ny fødsel. Induksjon ved 41 uker vil lede til induksjoner på landsplan hvert år. Venter man til 41 uker og 4 dager halveres tallet. I Trondheim gjøres overtidskontroll ved 41 uker, og deretter følges graviditeten med ultralyd, CTG og induksjon på medisinsk indikasjon (vekstretardasjon, lite fostervann, patologisk CTG m m). Jakob Nakling, Sykehuset Innlandet, Lillehammer argumenterte for en mer aktiv holdning til å indusere fødsel ved overtidighet. Mens den perinatale mortaliteten er 2,8 per 1000 ved uker, øker den til 6 per 1000 etter uke 42. På Lillehamer har indukasjonraten økt fra 4% til 12% etter endring av rutinene. Man må indusere 240 overtidige svangerskap for å unngå ett perinatalt dødsfall, hadde Nakling beregnet. Kåre Augensen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen argumenterte mot en mer liberal induksjonspolitikk. Cochranedata gir ikke holdepunkter for at tidligere induksjon er en fordel. Mange av dødsfallene ved overtidighet er uunngåelige, og ikke relatert til svangerskapslengden. Etter hans beregninger vil antall induksjoner være per ungått perinatalt dødsfall, og medvirke til en god del komplikasjoner. Klassifisering av overtidlige svangerskap som risikosvangerskap øker risikoen for keisersnitt. Ved planlagt induksjon øker sectiofrekvensen fra 9 til 21%. 78% av de gravide ved 41 uker vil føde spontant den påfølgende uken. Median svangerskapslengde er i dag 40 uker og 2 dager. NPF-posten 1/

12 En standarddeviasjon (SD) er 13 dager. Augensen mente at 294 dager derfor må settes som grense for overtidighet. Man skal da indusere på medisinsk indikasjon. Den påfølgende debatten var livlig. Det er åpenbart vanskelig å oppnå konsensus for hvordan overtidighet skal håndteres. Mor-barn undersøkelsen Den norske mor-barn studien var viet en egen sesjon svangerskap er nå inkludert i studien, med et vell av data (spørreskjema) og biologisk materiale i en stor biobank. 140 delprosjekter er planlagt, og hittil er det publisert 35 artikler fra prosjektet. Nils-Halvdan Morken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen kartla genetiske faktorer som disposisjon for prematur fødsel, og mente at i 36% av slike fødseler var spesielle gener involert. Per Magnus, Nasjonalt Folkehelseinstitutt undersøkte gener som kunne predisponere for preeklampsi. Han hadde funnet at tidligere fødsel halverte risikoen for preeklampsi. Mye fysisk aktivitet hadde også en beskyttende effekt, mens spontanaborter ikke reduserte risikoen for preeklampsi i påfølgende svangerskap. Laila Torgersen, Nasjonalt Folkehelseinstitutt hadde kartlagt spiseforstyrrelser i svangerskapet. Anorexi forekom hos 0,3%, bulimi hos 2% og overspisingslidelser (uten kompenserende adferd som ved bulimi) hos 3,5%. Mens både anorexi og bulimi ofte bedret seg under svangerskapet, økte andelen med overspising til 4,8%. Overspising ledet til høyere fødselsvekt hos barna og økt sectiofrekvens. Jorid Eide, Nasjonalt Folkehelseinstitutt hadde kartlagt forhold mellom overgrep mot piker og fødselsangst. 2,1% av gravide hadde som barn vært utsatt for fysiske overgrep, 3,2% for seksuelle overgrep, og 2,2% kombinasjon av begge. Det var en økning for fødselsangst på 55% hos gravide som hadde vært utsatt for overgrep sammenlignet med øvrige gravide. Negativ fødselsopplevelse tidoblet antallet som hadde fødselsangst. Korrigeres for tidligere negative fødselsopplevelser fant Eide ikke noen sammenheng mellom tidligere overgrep og angst for fødselen. Gun-Mette Brandsnes Røsand, Nasjonalt Folkehelseinstitutt presenterte sitt prosjekt om angst og depresjon i svangerskapet. Fra Sverige er rapportert at 8% har depressive symptomer under svangerskapet, oftest relatert til manglende støtte fra partneren og belastende livshendelser. I Røsands studie var liten tilfredshet med parforholdet den viktigste faktor for depressive symptomer, men også mistrivsel på jobben, arbeidsstress, fysisk sykdom, alkoholproblemer og tidligere depresjon spilte en signifikant rolle. Priser - sosialt program NPF hadde satt opp priser til beste frie foredrag. Vinnerne ble Eva Øverland, AHUS fra obsterikksiden, med et foredrag om skulderdystoci, og fra pediatrisk side Andreas Andreassen, Haugesund om venepunksjon versus helstikk ved blodprøvetaking hos nyfødte. Eirik Nestaas, Tønsberg fikk NPF-prisen 2008 for sitt arbeid med vevsdoppler i vurderingen av hjertemuskelfunksjonen hos nyfødte. Kongressen hadde et trivelig sosialt program, med mottakelse i Oslo Rådhus (ordfører Fabian Stang håndhilste personlig på deltakerne), og en flott bankett med fin underholdning. Ved avslutningseremonien ble det ønsket velkommen til ny ISAkongress i Sidney, Australia, og til tradisjonelle norske perinataldager i Tønsberg november n Om advokater En rettssak er ikke nødvendigvis gravalvorlig- ofte forekommer både frivillig og ufrivillig komikk. Sitatene under er fra boken Disorder in the American Courts og er ordrett gjengitt av rettsreportere som slet hardt for å holde seg alvorlig. Advokat: - Hva er fødselsdatoen Deres? Vitne: - 18.juli. Advokat: - Hvilket år? Vitne: - Hvert år. Advokat: - Hvor gammel er sønnen Deres, han som fortsatt bor hos Dem? Vitne: - 38 eller 35, jeg husker ikke sikkert.. Advokat: - Hvor lenge har han bodd hos Dem? Vitne: - I 45 år. Advokat: - Kan De beskrive dette individet? Vitne: - Han var cirka middels høy og hadde skjegg. Advokat: - Var dette en mann eller kvinne? Vitne: - Gjett. Les mer om advokater side NPF-posten 1/2009

13 NPF-posten 1/

14 NPF-prisen 2008 arbeidsverktøy til måling av hjertefunksjonen i denne populasjonen. Vi ønsker videre å undersøke anvendbarheten av vevsdopplerbaserte metoder ved vurdering av sirkulatoriske og kardiologiske problemstillinger. Metoder Prosjektet er tredelt. I første del har vi tilpasset metoden til bruk hos nyfødte. I neste del har vi gjort målinger for å skaffe et normalmateriale hos friske nyfødte til termin. I siste del er målinger hos asfyktiske nyfødte sammenlignet med friske terminfødte barn. Vinner av NPF-prisen 2008, Eirik Nestaas (til høyre) får overrakt diplomet av leder for priskomiteen, Ola Didrik Saugstad Eirik Nestaas, assistentlege ved Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold ble tildelt NPFprisen for Her beskriver han prosjektet sitt: Måling av hjertets muskelfunksjon med vevsdopplerbaserte metoder hos nyfødte. Forskningsprosjektet er et doktorgradsprosjekt ved Sykehuset i Vestfold HF - Tønsberg, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Oslo og St. Olavs Hospital, Trondheim. Hovedveileder er professor Drude Fugelseth, Barneklinikken, UUS/UiO. Biveiledere er Asbjørn Støylen, St Olavs Hospital/ NTNU, professor Leif Sandvik, kompetansesenteret for klinisk forskning, UUS og Leif Brunvand, Barneintensivavdelingen, UUS. Stipendiat er Eirik Nestaas, Barne- og ungdomssenteret, Sykehuset i Vestfold HF. Bakgrunn Metodene vi har tilgjengelig for å vurdere hjertemuskelfunksjon hos nyfødte har til nå vært svært begrensede. Med ultralydteknikken vevsdoppler kan man kvantifisere hjertemuskelfunksjonen og påvise både globale og regionale endringer med parametrene strain (tøyning) og strain rate (tøyning per tidsenhet). Mye forskning har pågått de siste årene for utvikling av metoden innen voksenkardiologi, mens det er sparsomt med tilsvarende data på nyfødte og barn. Problemstilling Hovedmål for prosjektet er å tilpasse vevsdopplerbasert hjerteundersøkelse til bruk hos nyfødte, som et Resultater Vi har utviklet en metode for å kvantifisere støy i målingene. Ved bruk av denne har vi som første gruppe publisert retningslinjer og anbefalinger ved målinger hos nyfødte til termin og som første gruppe normaldata av måleresultater hos friske nyfødte. Vi har videre sammenliknet målinger hos friske nyfødte med målinger hos nyfødte med fødselsasfyksi. Resultatene her er svært lovende. Metoden ser ut til å kunne skille hjertefunksjonen hos friske og asfyktiske nyfødte også i tilfeller der hjertefunksjonen ikke skilles med konvensjonelle målinger. Disse resultatene er ennå ikke publisert. Finansiering Prosjektet er støttet av Helse Øst, Helse Sør, Helse Sør- Øst, Ullevålfondet, Sykehuset i Vestfold, Renee og Bredo Grimsgaard s stiftelse, Weiby, 14 NPF-posten 1/2009

15 Volumkontrollert ventilasjon Trykkstøtte VT trigger Kraftig oscillator (HFO) ncpap Kurver og loops Berøringsskjerm Enkel i bruk Elektronisk mikser 1 - time batterdrift Biskop Jens Nilssønsgate 5, 0659 OSLO Telefon NPF-posten 1/

16 Beste frie foredrag Under Perinataldagene 2008 var det påmeldt 20 frie foredrag. Det ble det delt ut to priser til beste foredrag. Innenfor obstetrikk ble Eva Øverland, Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus premiert for arbeidet Skulderdystosi ved andre forløsning. Gir tidligere skulderdystoci økt risiko? Undersøkelsen viste at tidligere skulderdystosi øker risikoen for å oppleve skulderdystosi på nytt. Imidlertid er det fødselsvekten som er den altoverskyggende risikofaktoren for å oppleve en skulderdystosi. Å føde et stort barn gir en betydelig økt risiko for skulderdystosi uavhengig av om kvinnen har opplevd dette tidligere. Hos en kvinne som har opplevd en tidligere skulderdystosi og som i neste svangerskap bærer på et barn med en antatt vekt over gram, kan planlagt keisersnitt være en fornuftig forløsningsmetode. Innenfor nyfødmedisin ble Andreas Andreassen fra Barneavdelingen i Haugesund belønnet for sitt arbeid Venepunksjon versus hælstikk ved blodprøvetaking hos nyfødte. 140 friske nyfødte barn som skulle ta blodprøve til nyfødtscreeningen ble randomisret til venepunksjon eller hælstikk. Barna fikk sukkerløsning som smertestillende, og smerteresponsen ble vurdert ved PIPP-score. Det ble funnet at prøvetakingen var forbundet med liten eller ingen smerte hos et flertall av barna. Studien gir ikke holdepunkt for at venepunksjon er mer smertefull enn hælstikk, men medfører flere stikk. Det var ingen behandlingstrengende komplikasjoner. n Til venstre prisvinnerne Eva Øverland, og Andreas Andreassen, som får diplom overrakt av lederen for NPF Jan Holt. Schreiner & Jervells fond. Tidsplan Prosjektet startet i Data som inngår i doktorgradsprosjektet er per januar 09 samlet inn og ferdig analysert. Gjenstående arbeid i doktorgradsprosjektet er å utarbeide artikkel der målinger av asfyktiske og friske nyfødte sammenliknes og å utarbeide avhandlingen. Det foreligger planer for et post-doc prosjekt, som dels vil fokusere på å forenkle analysemetodene og dels på målinger i andre populasjoner, bl a premature før og etter lukning av ductus arteriosus. Eirik Nestaas n 16 NPF-posten 1/2009

17 NPF-posten 1/

18 Doktorgradsarbeid Ultralydavbildning Kristin Offerdal Nasjonalt Senter for Fostermedisin, St Olavs Hospital, Trondheim Avhandling: Forbedret ultralydavbildning og konsekvenser ved alvorlige og mindre alvorlige utviklingsavvik hos foster Arbeidet utgikk fra NTNU, Det medisinske fakultetet, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, og ble utført ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim I Norge ble rutineultralyd rundt uke 18 innført i 1986 som en del av svangerskapsomsorgen. Målet med undersøkelsen er terminbestemmelse, påvisning av morkakens leie og bestemmelse av antall foster. I tillegg gjøres en detaljert gjennomgang av fosterets anatomi. Hvis det oppdages utviklingsavvik hos fosteret, kan dette føre til konsekvenser for behandlingen av både foster, svangerskap og den nyfødte. I noen tilfeller kan ultralydfunnet føre til et ønske om å avbryte svangerskapet. Utviklingen av ultralydteknologien og økt kompetanse hos de som utfører ultralydundersøkelser, har medført en økt oppdagelse av foster med utviklingsavvik. Et mål med studien var å studere mindre utviklingsavvik som klumpfot og leppe-kjeve-ganespalte, som kan være alvorlige hvis de opptrer i forbindelse med kromosomfeil, syndromer o l. I tillegg ble alle med diagnosen Down syndrom i vår populasjon studert. Hovedmålet med studien var å se på konsekvensene av rutineultralyd ved 18 uker i forhold til svangerskapsavbrudd ved ultralydfunn. Det ble utført en prospektiv oppfølgningsstudie i en uselektert norsk populasjon fra 1987 til og med 2004 med til sammen fødsler. Studien ble delt opp i tidsperioder for å se på forandringer over tid når det gjaldt oppdagelsesrater, samt for å se om alvorlighetsgraden for årsaken til svangerskapsavbrudd hadde forandret seg over tid. I den første studien ble det undersøkt 113 foster/barn med diagnosen klumpfot, som var blitt registrert i løpet av en 18- års periode. Det forelå en signifikant forbedret oppdagelsesrate av klumpfot over tid. De tre største gruppene av assosierte utviklingsavvik ble funnet å være syndromer og sekvenser, kromosomfeil og muskelskjelettsykdommer. Studien viste også at det i noen tilfeller av antatt isolert klumpfot forelå kromosomfeil eller alvorlige syndromer som først ble oppdaget etter fødselen. I studie nummer to ble 101 registrerte fostre eller nyfødte med leppe-kjeve-ganespalte undersøkt i samme 18-års periode. Isolert ganespalte ble aldri påvist prenatalt. Det var en signifikant økt oppdagelsesrate av både leppespalte og leppe-kjeve-ganespalte over tid. Førtitre prosent av foster/barn med leppe-kjeveganespalte og 58% med ganespalte hadde utviklingsavvik i tillegg. Studien viste også tilfeller av antatt isolert leppe-kjeveganespalte der det etter fødselen viste seg å foreligge alvorlige syndromer eller kromosomfeil. I den tredje studien ble alle 88 med registrert Down syndrom over en 18-års periode undersøkt. Den prenatale oppdagelsesraten var 43%. Fjorten prosent ble påvist ved fostervannsprøve pga mors alder på 38 år og eldre, 29% ble påvist ved ultralyd. Det kunne ikke påvises forandring i oppdagelsesrate i 18-års perioden. Studien viste at et program basert på mors alder for å påvise Down syndrom har liten effekt, og at ultralyd rundt uke 18 er en dårlig metode for å påvise Down syndrom. Raten av svangerskapsavbrudd etter påvisning av Down syndrom var uforandret i de tre periodene, rundt 84%. Den fjerde studien viste at det hadde vært utført svangerskapsavbrudd pga utviklingsavvik i 163 tilfeller på 15 år i populasjonen på gravide. Det forelå en økt oppdagelsesrate 18 NPF-posten 1/2009

19 av foster med utviklingsavvik i samme tidsperiode, men det var en signifikant nedgang av svangerskapsavbrudd. Det ble ikke sett noen forandring over tid i alvorlighetsgrad av diagnosene hos foster der svangerskapet ble avbrutt. Raten av avbrudd forårsaket av dødelige så vel som svært alvorlige sykdomstilstander var i første periode 90%, i andre periode 94% og i tredje periode 84%. Studien viser at det har vært mulig å opprettholde et tilbud til alle gravide om ultralydundersøkelse ved 18 uker uten at en fryktet økning av svangerskapsavbrudd har funnet sted. Fagområdet fostermedisin og den over tid oppbygde rådgivningen til gravide ved påviste funn, tillegges stor vekt for resultatene. n Gratulerer, Ola! Ved den europeiske perinatalkongressen i Istanbul ble Ola Didrik Saugstad tildelt en av de mest prestisjefylte internasjonale prisene for sitt arbeid innen perinatalmedisinen. Olas forskningsinnsats innenfor lungepatofysiologi og resuscitering har brakt faget betydelige skritt fremover, med stor betydning for hvordan syke nyfødte i dag behandles verden over. NPF-posten 1/

20 Doktorgradsarbeid Keisersnitt i Norge Indikasjoner, komplikasjoner og utkomme for mor og barn Gynekolog Toril Kolås, Sykehuset Innlandet, Lillehammer og Kvinneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø. Disputerte 15. mai I de siste tiårene har keisersnittfrekvensen økt betydelig uten at det samtidig har vært noen vesentlig endring i morbiditet og mortalitet for mor og barn. Det var relativt liten kunnskap i Norge om keisersnitt. Medisinsk Fødselsregister (MFR) har siden 1967 innhentet informasjon om alle fødsler i landet på rutinebasis, men hadde sparsom informasjon om keisersnitt. I 1998 organiserte Dnlf et gjennombruddsprosjekt om keisersnitt i samarbeid med Norsk Gynekologiske Forening (NGF) og MFR hvor 24 fødeinstitusjoner i Norge deltok. Datamaterialet til avhandlingen ble innsamlet ifm gjennombruddsprosjektet. Resultater fra ca 3000 keisersnitt presenteres og representerer ca 70 % av alle fødsler i Norge i studieperioden (7 mnd). Data fra vaginale fødsler ble innhentet fra MFR. Keisersnittfrekvensen i studieperioden var 12,5% og ca 2/3 av inngrepene var akutte. Avhandlingen gir oss verdifull informasjon om keisersnitt. Vi har informasjon om indikasjoner for inngrepet, både for planlagte og akutte. De hyppigst brukte indikasjoner for planlagte inngrep var tidligere keisersnitt (22,1%) og mors eget ønske (19,4%), mens for akutte truende fosterasfyxi (33,8%) og manglende fremgang i fødselen (28,5%). Det er beskrevet hva som er karakteristisk for de forskjellige typer keisersnitt og analysert faktorer som kan ha innvirkning på hvor raskt et akutt keisersnitt utføres. Variasjon i DDI (decision-to-delivery interval) lå hovedsakelig på keisersnittnivå og de viktigste prediktorer var indikasjonene abruptio placenta, navlestrengsprolaps og truende fosterasfyksi. Størrelsen av fødeenheten hadde ingen signifikant betydning. Resultatene viste en høy andel komplikasjoner for mor og barn. Vel 1/5 av alle keisersnitt (21,4%) hadde en eller flere maternelle komplikasjoner hvorav de hyppigste var blodtap >1000 ml og/eller blodtransfusjon (8,6 %) og intraoperative komplikasjoner (8,1 %). Vi fant også en sterk assosiasjon mellom mormunnsåpning og komplikasjonsrisiko. Ved full åpning var risikoen 32%. Verdiene forble signifikante etter justering for anestesitype og fødselsvekt. Videre har vi sammenlignet utfallet for barna etter en planlagt vaginal fødsel i forhold til et planlagt keisersnitt (intention-to-treat-prinsippet). Mer enn ¼ av barna født ved keisersnitt trengte opphold ved nyfødtavdeling. Planlagt keisersnitt doblet både andelen av overføringer av barn til nyfødtenhet (p<0,001) og risikoen for respirasjonsproblemer 20 NPF-posten 1/2009

21 (TTN/RDS) ) (p < 0,001) sammenlignet med planlagt vaginal fødsel. Vi fant ingen forskjell i risikoen for cerebrale problemer. Studien innhentet også detaljerte opplysninger om mormunnsåpning og posisjon i bekkenet til fostrets forliggende del på det tidspunkt inngrepet ble utført. Dette har det vært sparsom kunnskap om i litteraturen. En høy andel av akutte keisersnitt ble utført i fremskreden fødsel og var mislykkede vakuum/ tangforløsninger. Avhandlingen diskuteres konsekvenser for mor og barn når keisersnitt velges, både på kort og lang sikt, med spesiell fokus på de keisersnitt som utføres på indikasjonen mors eget ønske. For å oppnå gevinster som redusert komplikasjonsrisiko for mor, redusert neonatal morbiditet samt redusert arbeidsbelastning og kostnader i avdelingen, bør det foreligge en veloverveid indikasjon når keisersnitt velges som forløsningsmetode. n Mer om advokater Advokat: - Hva var det første Deres mann sa til Dem i dag morges? Vitne: - Han sa: Hvor er jeg, Cathy? Advokat: - Og hvorfor uroliget det Dem? Vitne: - Navnet mitt er Susan. Advokat: - Si meg, doktor, er det ikke slik at når en person dør i søvne, så vet han ikke om det før neste morgen? Vitne: - Har De bestått juridisk embetseksamen? Advokat: - Doktor, før de foretok obduksjonen, sjekket De om avdøde hadde puls? Vitne: - Nei Advokat: - Sjekket de blodtrykket? Vitne: - Nei Advokat: - Sjekket De om vedkommende pustet? Vitne: - Nei Advokat: - Så det kan altså tenkes at pasienten var i live da De begynte obduksjonen? Vitne: - Nei Advokat: - Hvordan kan De være så sikker, doktor? Vitne: - Fordi hjernen hans befant seg i et glass på skrivebordet mitt. Advokat: - Jeg skjønner, men kan det likevel tenkes at pasienten var i live? Vitne: - Ja, det kan tenkes at han var i live og drev advokatpraksis. Advokat: - Er De istand til å avgi en urinprøve? Vitne: - Eh... er De i stand til å stille det spørsmålet? NPF-posten 1/

22 Advokat: - Den yngste sønnen, 21 åringen, hvor gammel er han? Vitne: - Eh... han er 21. Advokat: - Var De til stede da De ble fotografert? Vitne: - Kødder u med meg? Advokat: - Så barnets unnfangelse fant altså sted 8. august? Vitne: - Ja. Advokat: - Og hva gjorde du på dette tidspunktet? Vitne: - Eh... jeg ble knullet. Advokat: - Hun hadde altså tre barn, riktig? Vitne: - Ja. Advokat: - Hvor mange var gutter? Vitne: - Ingen av dem. Advokat: - Var noen av dem jenter? Vitne: - Kødder u med meg? Dommer jeg tror jeg trenger en ny advokat. Kan jeg få en ny advokat? Advokat: - Hvordan ble Deres første ekteskap avsluttet? Vitne: - Ved døden. Advokat: - Og ved hvem sin død ble det avsluttet? Vitne: - Ved hvem sin død tror du det ble avsluttet? Advokat: -Er de seksuelt aktiv? Vitne: -Nei, jeg bare ligger der. Advokat: - Doktor, hvor mange obduksjoner har De foretatt på døde mennesker? Vitnet: - Alle mine obduksjoner har vært foretatt på døde mennesker. Vil de at jeg skal gjenta det? Advokat: - Husker De på hvilket tidspunkt De obduserte avdøde? Vitne: - Obduksjonen begynte rundt halv ni på kvelden. Advokat: - Var Mr Denton død på dette tidspunktet? Vitne: - Nei, han satt på bordet og lurte på hvorfor jeg obduserte ham. n 22 NPF-posten 1/2009

23 Ny og viktig bok om amming! Helsing E, Häggkvist A-P. Amming. Til deg som vil amme. 368 s, tab, ill. Pris: kr 469. Oslo: Fagbokforlaget ISBN To av våre mest fremstående eksperter på amming har skrevet en omfattende og verdifull bok om amming. Elisabeth Helsing er kjent som den som startet Ammehjelpen i Norge, har doktorgrad i ernæringspolitikk, og har i mange år arbeidet i Verdens helseorganisasjon. Anna-Pia Häggkvist er intensivsykepleier med erfaring fra nyfødtmedisin. Hun har vært aktiv i Mor-barn vennlig initiativ i Norge, og arbeider nå ved Nasjonalt kompetansesenter for amming. Boken omtaler en rekke ulike tema: fysiologiske prosesser ved morsmelk og amming, kostråd, praktiske ammingsteknikker, uvanlige situasjoner (f eks tvillinger, keisersnitt, sykdom hos barnet, kolikk, såre brystvorter etc) og mye annet. Boken har fine figurer og grafiske fremstillinger. Den har oversikt over sentral litteratur, hvor man kan søke kompetent hjelp, nyttige nettadresser, og et godt stikkordregister. Boken gir en interssant oversikt over ammingens historie. Det dramatiske fallet i ammefrekvensen i etterkrigstiden, med bunnivå på 60-tallet, og ammingens rennesanse på 70-tallet, er et viktig stykke medisinsk historie. Hva engasjement blant helsearbeidere og grasrot har betydd for å gjenreise ammingens popularitet i befolkningen dokumenteres ved den høye ammefrekvensen de senere årene. Effektene på folkehelsen av morsmelksernæring er betydelige, først og fremst i tidlig levealder. Men en god start på livet har også betydning for helse på lang sikt. Boken har, som tittelen sier, først og fremst adresse til kvinner som vil amme. Det gjelder i praksis neste alle som føder barn. Men med sin seriøse og praktiske faglige profil vil den også være av stor interesse for alle helsearbeidere innenfor det perinatalmedisinske fagfeltet, så vel ved føde- og barselavdelinger som i nyfødt intensivenheter. Primærhelsetjenesten, ikke minst helsestasjonene, burde også ha stor nytte av denne omfattenede og praktisk nyttige boken. Boken gir inspirasjon til å kjempe videre for å opprettholde det ammenivået som Ammehjelpen, helsearbeidere og andre gode krefter har oppnådd de siste årene. Alf Meberg n Hva er dette? Tre nyfødte nyfødte med hudforandringer. Kjenner du igjen disse? Svar side 31. NPF-posten 1/

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

Helsegevinst ultralyd uke 12

Helsegevinst ultralyd uke 12 Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Princess Charlotte Augusta of Wales Historiens mest omtalte overtidige svangerskap 1817 Tronarvingen dødfødt Prinsessen dør pga atoniblødning Fødselslegen

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Implementering av fødeveilederen Styret 21.mai 2015 Fagdirektør Per Engstrand SSHF Innføring av fødeveilederen bedrer fødselsomsorgen God fødselsomsorg gir færre syke nyfødte Kravene til kvalitet, herunder

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Av Pål Leyell Finstad, overlege,. Målgruppe Denne

Detaljer

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus

d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Risikofaktorer ik kt for skulderdystoci d en befolkningsbasert studie Eva A Øverland, PhD student, KK, Ahus Lars Vatten, Professor, NTNU Anne Eskild, Professor, KK, Ahus Good answers come from good questions

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Alvorlige hendelser innen obstetrikk Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Graviditet etter vektreduserende kirurgi Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Setting up the scene. Dramatisk økning av fedme hos kvinner i fertil alder Graviditet økt risiko for både mor og

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende

Hvorfor behov for endring? Proaktiv støtte under fødsel PARIETET. Proaktiv fødselshjelp Hvordan unngå protraherte forløp hos førstegangsfødende Proaktiv støtte under fødsel Fagmøte Fødeavdelingen OUS 8. mars 2012 Hvorfor behov for endring? Økende antall sectio på eget ønske Økende antall kvinner med fødselsangst Gjennomgående tema - LANGE fødsler

Detaljer

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Det er viktig at kvinnens stoffskifte ligger normalt gjennom graviditeten. De første månedene

Detaljer

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige

Detaljer

Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag

Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det blir satset innen

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013 Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Hypokrom mikrocyttær anemi Normalt blodutstryk Plasmavolum øker 10-15 % ved 6-12 uker frem til 30-50 % over ikke-gravid nivå ved 30 34 uker. Deretter

Detaljer

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19 Amming.book Page 7 Thursday, March 6, 2008 4:51 PM Innhold Et bitte lite ammeleksikon med ord og begreper som brukes i boken............................... 13 Nyord og enkelte litt uklare begreper...................

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Implementering av fødeveilederen

Implementering av fødeveilederen Arkivsak Dato 19.04.2015 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.05.2015 Sak nr 043-2015 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Implementering av fødeveilederen Forslag

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Før graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI

Før graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI Medisinsk oppfølging under svangerskap og fødsel Bergen 26.11.2015, Overlege Rikshospitalet Før graviditet Menstruasjonsforstyrrelser subfertilitet? Prekonsepsjonell veiledning til hvem?? De fleste blir

Detaljer

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Svangerskapsdiabetes, definisjon Redusert glukosetoleranse oppstått i eller erkjent under svangerskapet

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Biologiske og hygieniske aspekter ved bruk av ultralyd. Tor Skatvedt Egge Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Problemstilling vedrørende diagnostisk bruk av ultralyd

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Adipol Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, Dr. Philos Idrettsfysiolog og Klinisk ernæringsfysiolog Institutt for medisinske basalfag Avdeling

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken 7. mars 2013

Rapport fra tilsyn med Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, Kvinneklinikken 7. mars 2013 Saksbehandler, innvalgstelefon Arne Erstad, 5557 2206 Vår dato 16.04.2013 Deres dato Vår referanse 2013/2338 734.1 Deres referanse Helse Bergen HF Haukeland Universitetssykehus Kvinneklinikken v/klinikkdirektør

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med FORESPØRSEL OM NYTT SKRIFTLIG SAMTYKKE TIL FORTSATT DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET MIDIA (MILJØÅRSAKER TIL TYPE 1 DIABETES) OG OM BRUK AV INNSENDT MATERIALE TIL FORSKNING Bakgrunnen for og hensikten

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

INTRAUTERIN VEKSTHEMNING HÅNDTERING PÅ FØDEPOLIKLINIKK 20.04.2012 BENTE HJELSETH

INTRAUTERIN VEKSTHEMNING HÅNDTERING PÅ FØDEPOLIKLINIKK 20.04.2012 BENTE HJELSETH INTRAUTERIN VEKSTHEMNING HÅNDTERING PÅ FØDEPOLIKLINIKK 20.04.2012 BENTE HJELSETH Definisjon IUGR (intra-uterin-growthrestriction) (=FGR) En tilstand der fosteret ikke utnytter sitt genetiske vekstpotensiale

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet Prosjektdirektør Mari Trommald 12 10 8 6 4 2 0 Alkohol konsum 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Iceland Denmark

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Keisersnitt på mors ønske

Keisersnitt på mors ønske Keisersnitt på mors ønske Gravide kvinners preferanser og gynekologenes holdning til et ønsket keisersnitt. Dorthe Fuglenes, Lege, PhD Avdeling for Helseledelse og Helseøkonomi, Universitet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer