Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested Henie Onstad Kunstsenter Sophie Henies vei 31, 1311 Høvik Møtedato Tid 15:00 Program s. 2

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 9/15 Feltenheten- lønnsmidler 2015 og fastsetting av timespris for arkeologisk registrering i henhold til kulturminneloven 9 og 10 10/15 Akershus teater - valg til styrende organer /15 Utgivelse av Spor i landskapet - et riss av kulturhistorien 12/15 Orientering om oppstart og framdrift i arbeidet med Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune 13/15 Akershus husflidslag 14/15 Årsmelding 2014 for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/15 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 2. halvår 2014 Program Kl. 13:00 Kl. 14:00 Kl. 15:00 Omvisning ved direktør Tone Hansen Gruppemøter med noe å bite i Møtet settes NB! Ikke fellestransport denne gangen. Buss 151 går fra bussterminalen her på Vaterland hvert kvarter ut til Henie Onstad Kunssenter.

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Feltenheten- lønnsmidler 2015 og fastsetting av timespris for arkeologisk registrering i henhold til kulturminneloven 9 og 10 Innstilling 1. Feltenheten øker timeprisen for arkeologiske registreringer iht. kulturminneloven 9 til 880 kr for arkeologiske registreringer utført feltsesongen Sammendrag I årsbudsjett for 2015 har fylkeskommunen avsatt ca. 1 mill. kr til styrking av budsjettet til arkeologisk feltenhet. Midlene skal kompensere for reduserte inntekter i forbindelse med arkeologiske registreringer iht. kulturminneloven 9. Forventet reduksjon i inntekt kommer som en direkte konsekvens av Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 og 10 utarbeidet av Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. Nye retningslinjer var tenkt å tre i kraft fra , jf. høring behandlet i hovedutvalg og fylkesutvalg den 7.10 og Retningslinjene ligger imidlertid fortsatt til behandling i departementet, og det er usikkert når de vil tre i kraft. Blant annet i påvente av de nye retningslinjene er fylkeskommunens timepris for arkeologisk registrering holdt uendret siden 1. september Inntil retningslinjene er på plass har fylkeskommunen anledning til selv å sette timepris for arkeologiske registreringer iht. kulturminneloven 9. For å kompensere for lønnsvekst og prisstigning anbefaler fylkesrådmannen at timeprisen blir oppjustert til 880 kr for arkeologiske registreringer som gjennomføres i tilknytning til feltsesongen Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I henhold til kulturminneloven er alle spor etter menneskelig aktivitet eldre enn 1537 automatisk fredet. Forvaltningen av de automatisk fredete kulturminnene er delegert fylkeskommunen, og det er fylkeskommunen som vurderer om en reguleringsplan eller tiltak kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. I saker hvor det er potensial for funn av ikke tidligere kjente

7 automatisk fredete kulturminner kan fylkeskommunen kreve at det skal gjennomføres arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9. En slik registrering gjennomføres av fylkeskommunens arkeologiske feltenhet, men skal i sin helhet dekkes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven 10. For mindre, private tiltak (for eksempel egen bolig, garasje, tilbygg, fritidsbolig, opparbeidelse av egen tomt og lignende) bæres kostnadene av fylkeskommunen og Riksantikvaren. Siden 2008 har feltenheten i snitt gjennomført arkeologiske registreringer for ca. 9 mill. kr i året. I løpet av feltsesongen 2014 ble det gjennomført registreringer for i overkant av 13,5 mill. kr. I Akershus er det store offentlige aktører, slik som Vegvesenet, Jernbaneverket og Forsvarsbygg som står for hovedtyngden av denne typen arkeologiske undersøkelser. Bakgrunnen for den høye omsetningen i 2014 er store registreringsprosjekter i forbindelse med ny E16 i Nes kommune og ny E18 gjennom Ås og Ski kommuner. Akershus fylkeskommune har i dag en fast timepris for arkeologiske registreringer på 800 kr. Timeprisen inkluderer alle kostnader knyttet til registreringen, med unntak av utgifter til gravemaskin med fører, innmåling i felt og naturvitenskapelige prøver. Dagens timepris ble oppjustert fra 700 kr 1. september 2012, og har dermed stått uendret i to og et halvt år. Nye Retningslinjer for 9 Klima- og Miljødepartementet og Riksantikvaren har siden 2012 jobbet med Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 og 10. Retningslinjene ble sendt på høring sommeren 2014, og hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse og fylkesutvalget behandlet høringen i møter den 7.10 og Formålet med retningslinjene er å sikre en enhetlig og forutsigbar budsjetteringspraksis knyttet til registrering av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn i henhold til undersøkelsesplikten, 9 i kulturminneloven. Hovedgrepet i retningslinjene er at departementet trekker opp grensen mellom fylkeskommunens saksbehandling og tiltakshavers dekningsplikt. Retningslinjene deler også de arkeologiske registreringene i små og store saker. For små saker fastsettes det en sentralt regulert pris, mens det for store saker skal faktureres faktiske lønnskostnader, sosiale utgifter, 60 % indirekte kostnader og 10 % kostnader til utstyr. I tillegg kan tiltakshaver belastes for utgifter til transport, kost og losji. Fylkeskommunens saksbehandling inngår ikke i det som skal dekkes av tiltakshaver. En gjennomgang av et utvalg registreringsprosjekter i Akershus viste at fylkeskommunens inntjening på det enkelte prosjekt i gjennomsnitt vil falle med % som et resultat av de nye retningslinjene. Feltenheten har åtte fast ansatte feltarkeologer og kort ventetid på gjennomføring av arkeologiske registreringer. For å opprettholde dagens servicenivå ovenfor fylkets innbyggere og utbyggere har Akershus fylkeskommune valgt å kompensere «inntektstapet» ved å tilføre feltenheten 1,2 mill. kr i lønnsmidler. Dette tilsvarer ca. 20 % egenfinansiering av de fast ansatte feltarkeologene, jf. årsbudsjett 2015, ukap. 330 og politisk sak behandlet i hovedutvalg og fylkesutvalg den 7.10 og Problemstillinger og alternativer Intensjonen var at departementets Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9 og 10 skulle tre i kraft fra , og at alle fylkeskommuner fra og med årsskiftet 2014/2015 skulle fakturere en fast, sentralt regulert timepris på 690 kr i små saker, og faktiske kostnader i store saker. Retningslinjene ligger imidlertid fortsatt til behandling hos departementet, og det er usikkert når de vil tre i kraft. Det er mye som taler for at endelig virkedato først blir

8 Fylkeskommunens timepris for arkeologisk registrering er som omtalt ovenfor ikke endret siden 1. september Fylkesrådmannen har ikke tidligere kommet med forslag om å regulere denne, blant annet fordi vi har ventet på nye retningslinjer. Når dette nå trekker ut, er det nødvendig å ta stilling til om prisen fra 2012 skal opprettholdes eller oppjusteres. Akershus fylkeskommune har i dag en timepris på 800 kr. Flere fylkeskommuner regulerer sine priser årlig, og Akershus ligger nå et stykke bak mange av fylkeskommunene på Østlandet: Akershus: 800 kr Hedmark: 815 kr Buskerud:862 kr Aust-Agder: 875 kr Østfold: 900 kr Telemark: 925 kr (2014-pris, men vurderer justering) Oppland: 960 kr (2014-pris, men vurderer justering) Vestfold: 1143 kr Utgifter til lønn utgjør hovedgrunnlaget for fylkeskommunens beregning av timepris. I påvente av nye retningslinjer har den enkelte fylkeskommune fortsatt anledning til selv å fastsette pris på det arkeologiske registreringsarbeidet. Dersom enhetens finansiering skal sikres gjennom økt timepris, bør ny pris for arkeologiske registreringer iht. kulturminneloven 9 settes til 880 kr for arkeologisk registreringer feltsesongen Alternativt kan fylkeskommunen velge å kompensere for kostnadsveksten ved å bruke lønnsmidler avsatt i budsjett for Fylkeskommunen kan da holde timepris som faktureres fylkets kommuner og utbyggere uendret på 800 kr. Feltenheten har tidligere ikke hatt noen «grunnbevilgning». All budsjettering og engasjering av midlertidig arbeidskraft har vært basert på antagelser om registreringsvolumet kommende sesong. Det har av den grunn vært vanskelig å drive noen form for organisasjonsutvikling og kompetansebygging. Feltenheten har tidligere gjennomført feltsesongen med et stort antall midlertidig ansatte. Med utgangspunkt i fylkesrevisjonens gjennomgang av kulturminnevernet i 2012, og omfattende problemer knyttet til arbeidsmiljø, har man valgt å ansette et større antall faste feltarkeologer. En større andel fast ansatte feltarkeologer gir større stabilitet og høyere kvalitet på det arbeidet som gjøres. Med krav til 100 % inntjening vil det imidlertid være vanskelig for feltenhetens medarbeidere å delta i avdelingen og seksjonens øvrige virksomhet. På lengre sikt vil fylkesrådmannen vurdere å legge feltenhetens driftskostnad helhetlig inn i budsjettet, ut fra beregnede lønns- og driftskostnader, på linje med all øvrig fylkeskommunal virksomhet. Tilsvarende må da tiltakshavernes betaling for tjenestene feltenheten utfører inntektsføres på ordinært vis. Fylkesrådmannens anbefalinger Ut fra en helhetsvurdering anbefaler fylkesrådmannen at timeprisen for arkeologiske registreringer iht. kulturminneloven 9 økes til 880 kr for arkeologiske registreringer feltsesongen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

9 Saksbehandler: Øystein Amundsen

10 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 10/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Akershus teater - valg til styrende organer 2015 Innstilling 1. Til stiftermøtet i Stiftelsen Akershus Teater oppnevnes det to politiske representanter og to administrative representanter. De administrative representantene oppnevnes av fylkesrådmannen. Fylkesutvalget oppnevner følgende politiske representanter til stiftermøtet: Til styret i Stiftelsen Akershus Teater oppnevnes to representanter. Fylkesutvalget oppnevner følgende politiske representanter til styret: En valgkomité for valg av fylkeskommunens to representanter til Akershus teaters styre etableres etter at det er gjennomført fylkestingvalg i Sammendrag Akershus Teater avholder sitt årlige stiftermøte Det skal i henhold til stiftelsens vedtekter oppnevnes fire representanter fra Akershus fylkeskommune til årets møte. Fylkeskommunen skal samtidig velge to nye styremedlemmer som representerer Akershus fylkeskommune til teaterets styre, da én av fylkeskommunens representanter sitt verv har gått ut, og den andre har trukket seg. Akershus Teaters stiftere er Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Stiftelsen Lillestrøm kulturforum og Akershus Teaterverksted. Styret består per i dag av Sonja Irene Sjølie (leder), Inge Hasselberg, Kirsten Arnesen, Lise Hagen Rebbestad, Nils Gunnerud og Hannah Wozene Kvam.

11 Fylkesrådmannen anbefaler at styrerepresentantene oppnevnes på grunnlag av kompetanse som utfyller det øvrige styrets samlede kunnskap, for å sikre et godt styre i en viktig fase av teatrets utvikling. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus Teater avholder sitt årlige stiftermøte Det skal i henhold til stiftelsens vedtekter oppnevnes fire representanter fra Akershus fylkeskommune til årets møte. Fylkeskommunen skal samtidig velge to nye styremedlemmer som representerer Akershus fylkeskommune til teaterets styre, da Lise Hagen Rebbestad sitt verv har gått ut, og Hannah Wozene Kvam (HWK) har trukket seg fra sitt verv av private årsaker. HWK ble oppnevnt i sak 49/14 fra møte i Fylkesutvalget , og ble vedtatt blant annet på grunnlag av sin fagbakgrunn innen teater og som tidligere leder for Styrende Mangfold. Akershus Teaters hovedmål, i henhold til strategiplan: Vi skal bli Akershus fylkets regionteater, og gi et variert teatertilbud til et bredt publikum i hele fylket. Akershus Teater skal være den viktigste scenekunstprodusenten og formidleren i Den kulturelle skolesekken i Akershus. Vi skal ha et spesielt fokus på barn og unge. Akershus Teater skal utfordre, tenke nytt, og engasjere lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utfordringene teateret står overfor er nærmere beskrevet i FT-sak 12/14, som ble behandlet i fylkestinget Akershus teaters videre utvikling blir grundig behandlet i arbeidet med kulturplan for Akershus Teaters stiftere er Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, Stiftelsen Lillestrøm kulturforum og Akershus Teaterverksted. Fra vedtektene om Stiftermøtet ( 9): «Stiftermøte avholdes hvert år innen utgangen av april, og innkalles av styret med tre ukers skriftlig varsel. Stiftermøtet består av fire representanter fra Akershus fylkeskommune, to fra henholdsvis Skedsmo kommune og Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum. Styremedlemmer møter uten stemmerett. Stiftermøtets leder velges blant representantene. Innkallingen skal angi alle saker som er til behandling. Styrets årsberetning, stiftelsens regnskaper og revisors beretning skal følge vedlagt. Stiftermøtet skal: - avgi uttalelse om stiftelsens resultatregnskap og årsrapport - avgi uttalelse om endringer i vedtekter etter forslag fra styret - oppnevne styrets leder - oppnevne to styremedlemmer etter forslag fra styret - velge revisor - være rådgivende organ til teaterets strategiske utvikling - beslutte eventuell granskning - vedta styrets godtgjørelse»

12 Styret består per i dag av Sonja Irene Sjølie (leder), Inge Hasselberg, Kirsten Arnesen, Lise Hagen Rebbestad (H/nestleder), Nils Gunnerud og Hanna Wozene Kvam. Det er i henhold til daglig leder for teatret særlig behov for representanter med kompetanse i økonomi og teater i styret. Fra Akershus Teaters vedtekter om styrets sammensetning av seks representanter ( 5): - to oppnevnt av Akershus fylkeskommune - én oppnevnt av Skedsmo kommune - én oppnevnt av Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum - to oppnevnt av Stiftermøtet, jfr. 9 Leder og styremedlemmer utnevnes for to år. Ut over leder konstituerer styret seg selv. Fra Akershus Teaters vedtekter om styrets myndighet ( 6): «Styret er Akershus Teaters øverste organ og er ansvarlig for stiftelsens drift. Styret vedtar opprettelse av nye, faste stillinger. Styret representerer stiftelsen utad. Styret kan gi styremedlemmene eller daglig leder rett til å representere stiftelsen utad, alene eller i fellesskap, hvis ikke det er fastsatt i vedtektene at styret ikke skal kunne tildele slik fullmakt. Styret kan når som helst kalle tilbake fullmakt etter første punktum. Styret vedtar teatrets langsiktige strategiplan. Styret kan meddele prokura.» Fylkesmannen ba i FT-sak 55/13 om overordnede prinsipper for eierstyring behandlet i fylkestinget 17. juni 2013 om at følgende hensyn tas i valg av representanter: «Fylkesrådmannen vil også understreke viktigheten av ryddighet i forhold til habilitetsregler. Dette gjelder både for politiske og administrative eierrepresentanter. Forhold til ryddighet og habilitet kan sikres gjennom politisk valg av eierrepresentanter som ikke samtidig er folkevalgt til fylkeskommunen. Disse forholdene er nærmere drøftet under selve eierstyringsprinsippene.» I henhold til fylkeskommunens overordnede prinsipper for eierstyring skal også alle selskaper ha en valgkomite. Det er ikke opprettet en slik valgkomité for Akershus Teater per i dag. Problemstillinger og alternativer Utfordringene Akershus Teater står overfor, med ambisjonen å bli et regionteater, fordrer et sterkt styre. Styret må kunne jobbe målrettet og offensivt i dialogen med Kulturdepartementet, Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune og andre samarbeidspartnere og kommuner. Det er en fordel at representantene har ulike faglige ståsted og kompetanser. Med bakgrunn i styrets nåværende sammensetning, anbefales det at representantene har særskilt kompetanse innen økonomi og teater. Fylkeskommunens representanter vil da kunne bidra med utfyllende egenskaper til det sittende styret, noe som kan gi positive ringvirkninger for teatret. Folkevalgte representanter, som oppnevnes til styret i Akershus teater, står overfor habilitetsutfordringer i forhold til saker som vedrører blant annet behandling av Økonomiplan, og det bør tas hensyn til dette ved valg. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at det oppnevnes to politiske og to administrative representanter til stiftermøtet, samt at det opprettes en valgkomité etter fylkestingvalget i 2015.

13 Fylkesrådmannen anbefaler videre at styrerepresentantene oppnevnes på grunnlag av kompetanse som utfyller det øvrige styrets samlede kompetanse, for å sikre et godt styre som kan støtte, utfordre og utfylle daglig leder i en viktig fase av teatrets utvikling. Dette er også i tråd med fylkeskommunens overordnede prinsipper for eierstyring vedtatt i FT-sak 55/13. Fylkesrådmannen kan være behjelpelig med forslag til kandidater med teaterfaglig kompetanse. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Marte Leinebø Malme Vedlegg: Utrykte vedlegg:

14 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 221/14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utgivelse av Spor i landskapet - et riss av kulturhistorien Innstilling 1. Arbeidet med å utgi «Spor i landskapet et riss av kulturhistorien i Akershus» tas opp igjen, slik at prosjektet kan fullføres. 2. Materialet skal i første omgang utgis i bokform, i et format som gjør det egnet som gaveartikkel for fylkeskommunen. Over tid tas det i tillegg sikte på å tilrettelegge materialet for ulike former for nettbasert formidling. 3. Arbeidet og utgivelsen skal skje innenfor de økonomiske rammene som allerede er avsatt til formålet. 4. Arbeidet fullføres innen utgangen av Saksprotokoll i Fylkesutvalg Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse: Saken utsettes til neste hovedutvalgs- og fylkesutvalgsmøte. Vedlagt saken skal det følges en økonomisk oversikt, som inkluderer en nettversjon. Utvalgets behandling: Votering: Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

15 Vedtak: Saken utsettes til neste hovedutvalgs- og fylkesutvalgsmøte. Vedlagt saken skal det følges en økonomisk oversikt, som inkluderer en nettversjon. Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling: 5. Arbeidet med å utgi «Spor i landskapet et riss av kulturhistorien i Akershus» tas opp igjen, slik at prosjektet kan fullføres. 6. Materialet skal i første omgang utgis i bokform, i et format som gjør det egnet som gaveartikkel for fylkeskommunen. Over tid tas det i tillegg sikte på å tilrettelegge materialet for ulike former for nettbasert formidling. 7. Arbeidet og utgivelsen skal skje innenfor de økonomiske rammene som allerede er avsatt til formålet. 8. Arbeidet fullføres innen utgangen av Utvalgets behandling: Representanten Torunn Skottevik (Ap) fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til neste hovedutvalgs- og fylkesutvalgsmøte. Vedlagt saken skal det følges en økonomisk oversikt, som inkluderer en nettversjon. Votering: Skotteviks utsettelsesforslag ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer (H + V). Hovedutvalgets innstilling: Saken utsettes til neste hovedutvalgs- og fylkesutvalgsmøte. Vedlagt saken skal det følges en økonomisk oversikt, som inkluderer en nettversjon. Sammendrag Parallelt med arbeidet med Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble det utarbeidet et tekstutkast til publikasjonen Spor i landskapet Et riss av kulturhistorien i Akershus. Fylkestinget vedtok at materialet skulle fullføres og utgis i bokform. Etter at manusarbeidet samt en del av det øvrige arbeidet i det alt vesentlig var fullført, ble det innhentet priser for ytterligere bearbeidelse og produksjon av en bok i stort format og med høy teknisk kvalitet. På bakgrunn av dette ble det lagt frem en ny sak i 2012, der det ble tilleggsbevilget midler til å fullføre arbeidet. Av kapasitetsmessige og andre årsaker er det gjort lite med prosjektet siden 2012.

16 Ut fra at det allerede er lagt ned betydelige ressurser i prosjektet, at det utarbeidete materialet holder høy kvalitet og anses som både relevant og verdifullt, samt at det an være ønskelig med en slik bok blant annet som gaveartikkel for fylkeskommunen, foreslås det at arbeidet fullføres. Det er behov for ytterligere bearbeidelse av materialet, både med hensyn til det faglige og det tekstmessige. Det legges til grunn at dette baseres på interne krefter, samt kjøp av tekstfaglige og produksjonstekniske tjenester, innenfor de økonomiske rammene som allerede er avsatt til formålet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus , «Spor for framtiden». Parallelt med arbeidet med planen ble det utarbeidet et tekstutkast til publikasjonen Spor i landskapet Et riss av kulturhistorien i Akershus. Sammen med planvedtaket vedtok fylkestinget følgende: «Det arbeides videre med å få utgitt publikasjonen «Spor i landskapet et riss av kulturhistorien, i bokform.» Akershusmuseet ble engasjert for å utarbeide den tekstdelen som omhandler kulturhistorien fra slutten av middelalderen og fremover, samt å produsere billedmateriale. Fylkeskommunens arkeologer utarbeidet tekst og illustrasjoner fram til tiden rett etter reformasjonen. I alt arbeidet åtte arkeologer med teksten i kortere og lengre perioder, og en fast medarbeider hadde et uformelt redaktøransvar. I tillegg engasjerte fylkeskommunen en medarbeider som avklarte forholdet til opphavsrett til bilder, organiserte teksten og skrev billedtekst, og det ble innkjøpt kart og illustrasjoner. Manuskriptet var ferdigstilt pr 2010, riktignok i en form som fremdeles krevde ytterligere bearbeidelse. På dette tidspunktet gjensto kr av de midlene i ØP som var tiltenkt bokprosjektet. Ved utgangen av 2011 ble det innhentet prisoverslag på teknisk produksjon fra to forlag (Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS samt Dreyer forlag). Tilbudene, som varierte fra til kr, var basert på en praktbok i stort format, med stive permer, pent papir og gjennomgående fargetrykk, inkludert prosjektledelse, rydding og koding av manus, fargejustering av bilder, tegning av figurer, språkvask, design av innmat, omslag og innbinding, ombrekking, oppretting, trykking og frakt (det høyeste tilbudet omfattet også markedsføring). Begge pristilbudene inkluderte 2000 eks av boken til ca. 50 % av utsalgsprisen (som var anslått til ca. 500 kr). Før boken kunne settes i produksjon, ble det vurdert som nødvendig å bearbeide manuset en god del, både faglig og litterært. Dette arbeidet ble anslått til tre til fire månedsverk. I tillegg måtte det påregnes en del ytterligere kostnader. På bakgrunn av dette ble det lagt frem en ny sak for fylkestinget , som fattet følgende vedtak: 1. Spor i landskapet et riss av kulturhistorien i Akershus utgis i bokform og som ebok, med en tilleggsbevilgning på kr Tilleggsbevilgningen dekkes ved bruk av disposisjonsfond (u.kap ). 2. Rådmannen gis fullmakt til å velge det forlaget som samlet sett gir det beste tilbudet. 3. Boken skal leveres til trykking i I forbindelse med fylkesdelplan vedtok fylkestinget at man skulle jobbe videre med å få utgitt publikasjonen Spor i landskap. Til dette arbeidet ble det avsatt kr 1,4 mill.

17 Erfaringer viser at man ikke laget et prosjektbudsjett basert på kostnadene forbundet med utgivelse og trykking. Fylkestinget finner det beklagelig at man nå må finne inndekning for en såpass betydelig tilleggsbevilgning, for å få realisert boken i tråd med fylkestingets ønske. I realiteten er lite gjort i saken etter dette. Vedtakets punkt om trykking i 2012 er dermed ikke fulgt opp. De avsatte midlene, som pr utgjør kr, er ikke benyttet. Problemstillinger og alternativer Fylkesrådmannen beklager at prosjektet ikke er fulgt opp i henhold til fylkestingets vedtak. Årsaken ligger først og fremst i de kapasitetsmessige hensynene. Andre presserende oppgaver og prosesser i kulturminnevernseksjonen har vært gitt forrang for ferdigstilling av denne boken. Arbeidssituasjonen er imidlertid noe annerledes nå, og det er behov for å avklare om prosjektet skal videreføres i tråd med fylkestingets vedtak i Fylkesrådmannen vil understreke at det er lagt ned betydelige ressurser i utarbeidelse av manus, arbeid med å fremskaffe/produsere bilder, utarbeidelse av billedtekster, og det er innkjøpt og produsert kart og illustrasjoner. Det foreliggende manuset vurderes å holde en høy faglig standard, samtidig som det med relativt enkle grep kan gjøres egnet og interessant for den interesserte allmennhet. Spor i landskapet er ikke en «fylkeshistorie» i tradisjonell forstand, men gir et innblikk i den kulturhistoriske utviklingen i Akershus sett ut fra det som har satt fysiske spor etter seg i landskapet. Mye av utgangspunktet ligger dermed i de sporene fra eldre tider som håndteres og til dels avdekkes av kulturminneforvaltningen og museumsvesenet i Akershus, og gjennom dette materialet fortelles historien om mennesker, hendelser og utviklingstrekk i vårt fylke. Kulturhistorien presenteres på en måte som naturlig binder de ulike delene av fylket sammen, og innenfor en fortolkningsramme som ikke foreligger fra før. Den solide faglige basisen gjør samtidig at en slik bok vil skille seg klart fra det som med ulike vinklinger og utgangspunkt presenteres av billedbøker og overblikk over vårt og andre fylker. Alt i alt mener fylkesrådmannen at det i utgangspunktet er mye som taler for å fullføre det arbeidet som ble påbegynt i forbindelse med kulturminnevernplanen, og utløse de ressursene som er lagt ned i dette til nå. Behovet for ytterligere arbeid med bokmanuset Manuset består av to hoveddeler kulturhistorien fra de eldste tider frem til og med middelalderen, og den nyere tidens kulturhistorie. I vårt fylke vil «sporene i landskapet» for den eldste delen for en stor del dreie seg om det vi oppfatter som arkeologiske kulturminner, dvs. de kulturminnene som i utgangspunktet ikke er synlige for oss, men som har vært avdekket og fortolket gjennom det arkeologiske arbeidet, og der det i svært liten grad forekommer skriftlige kilder. Den andre delen tar utgangpunkt i den delen av kulturarven som er kjent for oss i form av bygninger, veier og andre synlige kulturminner, og som også i større og mindre grad er kjent gjennom de skriftlige kildene. Skillet er ikke skarpt, ettersom vi naturligvis også har godt synlige fornminner i form av kirker, gravhauger, veifar og annet, men faller også sammen med de formelle skillene som forvaltningen arbeider etter ut fra kulturminnelovgivningen. Det er den første delen av manuset, tiden frem til og med middelalderen, som trenger mest bearbeidelse. Dette fordi det består av deler som er skrevet av ulike forfattere, som må sammenskrives bedre. I tillegg bør teksten kortes betydelig ned. Det er også denne delen som i størst grad har behov for oppdatering, ettersom det er gjort en rekke funn og etablert mye ny kunnskap om vår eldste historie etter at arbeidet med manuset ble avsluttet.

18 Den delen av teksten som tar for seg tiden fra middelalderen frem til i dag er skrevet av én forfatter. Denne fremstår i langt større grad som en ferdig tekst, som ikke trenger vesentlig bearbeidelse. Det er et visst behov for å utfylle den med de aller siste årene, men dette vil være en overkommelig oppgave. Videre vil det være behov for en tekstfaglig gjennomgang av hele manuset (journalist/forfatter), også her med sikte på nedkorting. Ressurser og økonomi til å fullføre arbeidet Kulturminnevernseksjonens formidlingskapasitet ble utvidet i 2014, ved at arbeidet med kulturhistorisk og øvrig formidling gjennom «kulturnett.akershus» ble lagt til seksjonen. Medarbeideren som har hatt ansvaret for dette er overført fra kultur.akershus til kulturminnevernseksjonen. Vedkommende medarbeider er selv arkeolog. Dersom bokarbeidet skal videreføres, tas det i utgangspunktet sikte på at hun kan koordinere det interne arbeidet med å oppdatere og sy sammen den delen av manuset som omhandler tiden frem til og med middelalderen. Den forfatterfaglige/journalistiske tekstgjennomgangen må trolig kjøpes inn som en ekstern tjeneste, ettersom slik kompetanse/kapasitet neppe er tilgjengelig innenfor organisasjonen. Det har ikke vært innhentet tilbud på et slikt oppdrag. Ettersom selve den faglige tekstgjennomgangen kan utføres av interne krefter, legger fylkesrådmannen til grunn at det vil være rom for dette innenfor de foreliggende økonomiske rammene. Det er ikke innhentet nye pristilbud på den tekniske produksjonen etter utgangen av 2011, men ut fra den generelle kostnadsveksten kan det legges til grunn at det vil være mulig å få samme produkt innenfor en ramme på 0,5 mill. kr. Dermed gjenstår ca kr til eventuelle øvrige kostnader samt ekstern bistand til tekstbearbeidelse. Vedtaket fra 2012 var basert på en forventning om at salg av bøker kunne innbringe inntekter i samme størrelsesorden som kostnaden ved ferdigstillelse av manuset og den tekniske produksjonen (et antatt salg på 1800 eksemplarer). Fylkesrådmannen mener at dette ikke er realistisk. Et vedtak om å fullføre arbeidet bør baseres på at salgspotensialet vil være lite, og de midlene man velger å bruke bør ses som en netto kostnad. Vurdering av behovet for/ønskeligheten av en slik bok Ettersom utgivelsen av en slik bok ikke bør baseres på forventninger om salg i noe vesentlig omfang, må begrunnelsen for utgi den være at det er behov for den til andre formål. Dette har vært drøftet med kommunikasjonsstaben, som peker på at fylkeskommunen savner gode og relevante gaveprodukter av en slik karakter. De mener dermed at en slik bok vil kan fylle et slikt behov. I kraft av sitt lange historiske perspektiv vil det også gå lang tid før den blir utdatert som gave. Dersom boken skal brukes som gave, må det holdes fast ved at den skal fremstå som en praktbok i stort format, med stive permer, pent papir og gjennomgående fargetrykk. I tillegg må billedmaterialet være fremtredende, og ha høy kvalitet. Pristilbudene som ble innhentet i 2011 var basert på et slikt produkt. Den tekstmessige gjennomgangen må også ta utgangspunkt i dette hovedformålet, både med hensyn til omfang og form, men det er samtidig viktig at preget av høyt faglig nivå blir ivaretatt.

19 I tillegg til gaveformålet bør boken distribueres til skolene (ungdomsskoler og videregående skoler), til kommunene, museene og andre. Videre vil det være et visst salgspotensial, ikke minst via museumsbutikkene i fylket. Nettbasert publisering Vedtaket fra 2012 forutsetter at «Spor i landskapet» utgis i både bokform og som e-bok. Fylkesrådmannen vil anbefale at man i første omgang konsentrerer seg om å få utgitt materialet i bokform. Ulike former for nettbasert formidling vil kreve betydelig bearbeidelse av materialet, ettersom formatet er vesensforskjellig fra bokformen. Tilrettelegging av materialet for nettbasert formidling kan det uansett arbeides med parallelt og over tid. Fylkesrådmannen legger til grunn at slikt arbeid i dette vesentlig kan utføres med fylkeskommunens egne krefter, uten behov for ytterligere ressurstilførsel. Et mulig alternativ til utgivelsen av en tradisjonell «praktbok» vil være å bruke det foreliggende materialet, både tekst, bilder og annet, til ulike former nettbasert formidling. Det vil fremdeles være behov for faglig og tekstlig bearbeidelse av materialet, men slik bruk vil likevel medføre vesentlig mindre kostnader. Deler av det avsatte beløpet vil dermed kunne frigjøres til andre formål. Fylkesrådmannen mener likevel dette ikke godt nok vil utnytte potensialet i det foreliggende materialet og de ressursene som allerede er investert i det, og viser også til ønskeligheten av å ha en bok som kan fungere som en egnet gave med høy kvalitet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at arbeidet med å utgi «Spor i landskapet et riss av kulturhistorien i Akershus» i bokform tas opp igjen, slik at prosjektet kan fullføres. Dette må skje innenfor de økonomiske rammene som allerede er avsatt til formålet. Fylkesrådmannen beklager at arbeidet med utgivelsen ikke er fullført i henhold til fylkestingets vedtak i Ettersom kapasitet og fremdrift har vært en utfordring ved dette prosjektet til nå, og videreføringen også fremover til dels vil måtte bero på interne krefter, vil fylkesrådmannen være forsiktig med å sette knappe og endelige frister. Det bør likevel legges til grunn at det vil være realistisk å fullføre arbeidet innen utgangen av kommende år. Oslo, 18. november 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Christian Hintze Holm Vedlegg 1 Notat om økonomi og produksjonskostnad

20

21 X - NOTAT Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Christian Hintze Holm Telefon E-post Deres dato 2011/ EMNE C50 Deres referanse Til: Fra: Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannen Utgivelse av Spor i landskapet notat om økonomi og produksjonskostnad Ved behandlingen av sak 70/14 i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse ble det vedtatt å utsette saken til neste hovedutvalgs- og fylkesutvalgsmøte: «Vedlagt saken skal det følge en økonomisk oversikt, som inkluderer en nettversjon.» Ut fra dette og det som kom frem i møtet forstår vi det slik at man ønsker en oversikt over kostnadene for hele prosjektet fra oppstart til nå, en oppdatering av de pristilbudene på den tekniske produksjonen som ble innhentet i 2011, samt et prisanslag for utgivelse som e-bok. Økonomien til nå: Fylkestingssak 08/ oppsummerer økonomien i prosjektet fra 2007 til 2012 slik: «Fylkeskommunen har betalt Akershusmuseet kr for tekst og kr for produksjon av bilder. I 2009 engasjerte fylkeskommunen en medarbeider som avklarte forholdet til opphavsrett til bilder, organiserte teksten og skrev billedtekst. Bruttokostnad for dette utgjorde ca. et halvt årsverk. I arbeidet åtte arkeologer i fylket med teksten i kortere og lengre perioder, til sammen anslagsvis et halv til trekvart årsverk. I tillegg hadde en fast medarbeider i fylket et uformelt redaktøransvar. Videre har andre medarbeidere benyttet tid til møter og forhandlinger med diverse forlag. I tillegg er det innkjøpt kart og illustrasjoner til en kostnad på anslagsvis kr De påløpte utgiftene utgjør anslagsvis 1 million kroner.» Det fremgår av dette at ca. 0,5 mill. kr er eksterne kostnader (0,2 mill. kr til kjøp av tjenester samt om lag 0,5 årsverk i engasjement), og ca. 0,5 mill. kr er frikjøp av egne medarbeidere. Pr gjensto kr i budsjettet. I fylkestingssak 25/ ble det tilleggsbevilget kr. Medregnet kostnadene som var påløpt frem til da blir totalrammen for prosjektet ca. 1,85 mill. kr. Det er ikke påløpt kostnader etter tilleggsbevilgningen i 2012, og det gjenstår kr til bokutgivelsen ( Fdp/verneplan kulturminner). Kostnad for ferdigstillelse av tradisjonell bok samt utgivelse som e-bok:

22 Side 2 av 2 Som det fremgår av saksfremlegget i sak 70/14, ble det i 2011 ble det innhentet prisoverslag på teknisk produksjon fra to forlag. Tilbudene varierte fra til kr. Disse var basert på en praktbok i stort format i et opplag på 2000, med stive permer, pent papir og gjennomgående fargetrykk, inkludert prosjektledelse, rydding og koding av manus, fargejustering av bilder, tegning av figurer, språkvask, design av innmat, omslag og innbinding, ombrekking, oppretting, trykking og frakt (det høyeste tilbudet omfattet også markedsføring). Det er nå iht. anskaffelsesreglene sendt forespørsel til tre forlag (de samme som sist samt ytterligere ett). Forespørselen er basert på de samme tekniske spesifikasjonene, med unntak av enkelte elementer som språkvask og tegning av figurerer. Dette planlegger vi å utføre med egne krefter og eventuelt frikjøp av egne medarbeidere, supplert med separate eksterne oppdrag, innenfor totalbudsjettet på kr. Vi har i tillegg bedt om å få pris på et opplag på 1000 (som alternativ til 2000 som sist), samt på e-bok. Tilbudsfristen er ikke utløpt når dette notatet skrives, men ut fra det vi har fått av respons kan vi slå fast at den tekniske produksjonen kan gjennomføres innenfor de rammene som er beskrevet i saksfremlegget. Dette inkluderer levering av digitale filer til e-bok. Selve e-bokpubliseringen vil skje uavhengig av det aktuelle forlaget, og kostnaden forbundet med dette er liten. Forlagenes tilbud vil bli ettersendt, eventuelt lagt frem i møtet.

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 21/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø /15 Hovedutvalg for samferdsel Orientering om oppstart og framdrift i arbeidet med Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Innstilling Orientering om oppstart og framdrift i arbeidet med Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune tas til orientering Sammendrag Fylkesrådmannen utarbeider en sykkelstrategi som vektlegger økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektivet og trafikksikkerhets-perspektivet. Sykkelstrategien vil være et kort og strategisk dokument med mål og strategier for prioritering av fylkeskommunens satsing på sykkel. Denne strategien legger føringer for prioritering av sykkeltiltak på alle fylkeskommunens fagområder og handlingsprogram. Sykkelstrategien legges fram til politisk behandling og endelig vedtak i juni Arbeidet er forankret i toppledergruppen, og en arbeidsgruppe er etablert med representanter for alle avdelinger i fylkeskommunen og en representant for Statens Vegvesen region øst. Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse leder arbeidet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Dette er en orientering om oppfølging av ett av fire verbalvedtak ved Fylkestingets behandling av Årsbudsjett 2015 og økonomiplan sak 111/14 (punkt 1, 2, 3 og 5 under), som omhandlet sykkel, sykkelstrategi og samferdselstiltak for sykkel.

24 Verbalvedtak: 1. «Det er viktig at de 10 millionene som er satt av til ytterligere planlegging av gang- og sykkelveg i fylkesrådmannens ØP-forslag, medfører et systematisk og langsiktig arbeid for å sikre at investeringene i gang- og sykkelveier følger vedtatt handlingsprogram. Det igangsettes et eget sykkelvegprosjekt for å samle og styrke kompetanse og koordinering av bygging av gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes vurdere hvilke oppgave innen samferdsel, planlegging og folkehelse som kan legges under et slikt prosjekt og melde tilbake til fylkestinget». 2. «Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår Strategien skal vektlegge både potensiale for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektiver og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må sees i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan». 3. «Planen for gang- og sykkelveier skal fullfinansieres. Det legges inn 41 millioner i 2017, og 123 millioner i 2018 på gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes finne inndekning enten gjennom egne midler eller en omdisponering innen OP3 midlene. Dette skal også sees i sammenheng med standard på gang- og sykkelveier». 5. «Midler til innhenting av etterslep på fylkesveiene legges tilbake i tråd med tidligere signaler, 9,5mill. I tillegg økes drift og vedlikehold med ytterligere 10 mill. som bidrag til etterslepsinnhenting. Dette er ment som et forsterket trafikksikkerhetstiltak. Dekkefornyelsen skal prioriteres på veier som anses som sykkeltraseer». Fylkesrådmannen følger opp punkt 2 i verbalvedtaket og utarbeider en sykkelstrategi som vektlegger økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektivet og trafikksikkerhetsperspektivet. Verbalforslagene punkt 1, 3 og 5 følges ikke opp her. Disse omhandler satsing på bruk av midler til planlegging og bygging av gang og sykkelveier og er viktige rammebetingelser for å lykkes i arbeidet med sykkelstrategien. Det legges opp til en framdrift der sykkelstrategien legges fram til politisk behandling og endelig vedtak i Fylkestinget i juni Arbeidet er administrativt forankret med toppledergruppen som styringsgruppe, og en tverrfaglig arbeidsgruppe er etablert med representanter for alle avdelinger i fylkeskommunen og representant for Statens Vegvesen region øst. Fylkesdirektøren for avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse leder arbeidet. En ressursgruppe på tvers av alle fagavdelinger etableres for å følge opp strategien og komme med innspill i forbindelse med behandlingen av ØP. Sykkelstrategien har til hensikt å angi fylkeskommunens satsing på sykkel. Fylkeskommunens sykkelstrategi vil beskrive mål og strategier fylkeskommunen vil legge til grunn for prioriteringer knyttet til sykkel i Akershus. Samfunnsansvar og rollen som regional utviklingsaktør, plan- og samferdselsmyndighet og pådriver til økt bruk av sykkel, og som offentlig virksomhet, skoleeier og arbeidsgiver, legges til grunn for strategien. Fylkeskommunens sykkelstrategi forutsettes å inngå i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv som vedtas i juni 2016.

25 Strategiens varighet, omfang og oppbygging Varighet: Sykkelstrategien med mål og strategier skal inngå som del av regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og skal ha en varighet fra Omfang: Strategien med mål og strategier legges fram i juni og legger føringer for prioritering av tiltak i en egen tiltaksplan som skal inngå i økonomiplanen for Det vurderes om det skal lages en egen tiltaksliste for tiltak som det allerede er avsatt ressurser til som legges ved strategien som behandles i juni. Gjennom tertialrapporter og årsrapport rapporteres det på status i oppfølging av tiltak. Oppbygging Sykkelstrategien er et kort og strategisk dokument med mål og strategier for prioritering av fylkeskommunens satsing på sykkel. Det er tatt utgangspunkt i nasjonale og regionale mål, samt fylkeskommunens mål og strategier i vedtatte styringsdokument som Regional areal- og transportplan, Økonomiplan , Oslopakke 3, sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og folkehelsestrategien. I tillegg er det foreslått nye mål og strategier på områder hvor fylkeskommunen ikke har hatt slike strategier, bla. Innenfor videregående opplæring og administrasjon. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen legger saken fram for å redegjøre for oppfølging av verbalveltaket om sykkelstrategi for fylkeskommunen, og for å få tilslutning til innhold, omfang og framdrift. Forslag til sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune legges fram til politisk behandling i juni Fylkesrådmannen anbefaler at arbeidet med mål og strategier følges opp som beskrevet ovenfor. Fylkesrådmannen anbefaler at orienteringen om oppstart og framdrift i arbeidet med fylkeskommunens sykkelstrategi tas til orientering. Oslo 25. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Torgeir Berg og Karin O Sullivan

26 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 13/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Akershus fylkeshusflidslag og husflidslagene i Akershus Innstilling Midlene til husflid i Akershus blir fra og med 2015 en midlertidig søkbar tilskuddsordning for fylkesledd og lokallag. Sammendrag Akershus fylkeshusflidslag er det regionale leddet for husflidslagene. I Akershus er det 23 lokale husflidslag med ca medlemmer (2013-tall). Disse er igjen samlet i regionslagene Asker, Bærum, Follo, Nedre Romerike vest, Nedre Romerike øst og Øvre Romerike. Det er utarbeidet partnerskapsavtaler mellom Akershus fylkeskommune og flere av de store frivillige organisasjonene. Mål for partnerskapsavtalen med Akershus fylkeshusflidslag (vedlegg 1) er å legge til rette for et godt samarbeid og bedre rammevilkårene for Akershus fylkeshusflidslag og de lokale husflidslagene. Årlig vurdering av rapporter og politisk behandling av disse, gir bakgrunn for å iverksette oppfølgingstiltak. I tillegg er det tett oppfølging av tilskuddsmottakere gjennom hele året. Det har nå i ca. 1,5 år vært interne problemer i fylkeshusflidslaget. Disse problemene har ført til at styret og tidligere ansatt har engasjert advokater mot hverandre. Kortversjonen av dette innebærer at Akershus fylkeskommune er bekymret for virksomheten og anvendelsen av de tildelte midlene fra Akershus fylkeskommune. I tillegg har det vært meldt inn bekymringsmeldinger fra lokallag som mener det er vanskelig å forholde seg til Akershus fylkeshusflidslag slik det er i dag. Det ble gjennomført et årsmøte i 2014, men regnskapet for 2013 ble ikke godkjent. Revisorfirmaet KPMG som har blitt benyttet gjennom flere år, trakk seg fra samarbeidet i Det har vært ulike vanskeligheter rundt dette, men dagens situasjon er at det ikke foreligger et årsmøtegodkjent regnskap for Dagens hovedprinsipp er at de store paraplyorganisasjonene forvalter tilskuddsmidlene til drift av eget fylkesledd i tillegg til å fordele til de underliggende lokallagene. I denne saken anser Akershus fylkeskommune det som nødvendig å fravike dette hovedprinsippet midlertidig.

27 Fylkesrådmannen i Akershus ønsker å sikre alle husflidslagene i Akershus inkludert Akershus fylkeshusflidslag, ved å legge til rette for en tilskuddsordning som legges ut på nettsidene med en søknadsfrist 1. mai Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkeskommune fordeler ulike typer tilskudd til ulike frivillige organisasjoner. Disse tilskuddsordningene er med på å sikre befolkningen et aktivt liv. Det legges ned mye frivillig arbeid og dugnad i organisasjonene, men offentlige midler er av avgjørende betydning for det viktige arbeidet som drives innen frivilligheten. Det er viktig for samfunnet å ha et operativt og velfungerende organisasjonsliv, både i gode og dårlige tider. Det er godt dokumentert at offentlig tilskudd til frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir svært mye igjen både til samfunnet og til dem som deltar i frivillig arbeid. I Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sak 74/14: Prinsipper for fordeling av tilskudd til frivillige organisasjoner ble det redegjort for mål og hovedprinsipper for tildeling av midler. Hver tilskuddsordning har sitt konkrete formål og det er utarbeidet egne retningslinjer for de ulike ordningene. Det er utarbeidet partnerskapsavtaler med flere av de store frivillige organisasjonene. Disse legger til rette for et godt samarbeid. Årlig vurdering av rapporter og politisk behandling av disse, gir bakgrunn for å iverksette oppfølgingstiltak. I tillegg er det tett oppfølging av tilskuddsmottakere gjennom hele året. Paraplyorganisasjonene er bindeledd til større grupper av enkeltorganisasjoner. Midlene benyttes til å opprettholde et regionalt rådsorgan i tillegg til å fordele midlene videre ned i de ulike organisasjonene. Da det er flere hundre enkeltorganisasjoner er dette mest hensiktsmessig for en effektiv tilskuddsforvaltning. Politikerne i Akershus har i en årrekke fulgt dette prinsippet. Organisasjonslivet og frivilligheten styrkes som eget politikkområde hvor også andre aktiviteter enn kjerneaktiviteten, kan bli gjennomført. Med dette som bakteppe, er det nødvendig å knytte noen kommentarer til Akershus fylkeshusflidslag og virksomheten i dag. Akershus fylkeshusflidslag Akershus fylkeshusflidslag er det regionale leddet for husflidslagene. I Akershus er det 23 lokale husflidslag med ca medlemmer (2013-tall). Disse er igjen samlet i regionslagene Asker, Bærum, Follo, Nedre Romerike vest, Nedre Romerike øst og Øvre Romerike. I februar 2014 ble det utarbeidet og signert en partnerskapsavtale med Akershus fylkeshusflidslag som skisserer rammevilkårene for samarbeidet mellom fylkeskommunen og Akershus fylkeslag.(vedlegg 1) Det har nå i ca. 1,5 år vært interne problemer. Disse problemene har ført til at styret og tidligere ansatt har engasjert advokater mot hverandre. Kortversjonen av dette innebærer at Akershus fylkeskommune er bekymret for virksomheten og at de tildelte ressursene blir brukt til formålet. Akershus fylkeskommunes anliggende er å medvirke til et fungerende fylkesledd og sørge for at lokallagenes interesser ivaretas. Det er viktig å merke seg at Akershus er det fylket i landet med størst aktivitet. Derfor er det viktig å få løst interne problemer på en best mulig måte. Akershus fylkeskommune har også mottatt bekymringsmeldinger fra lokallag som mener det er vanskelig å forholde seg til dagens virksomhet i Akershus fylkeshusflidslag.

28 Økonomi Akershus fylkeskommune har ikke mottatt årsmøtegodkjente regnskaper for Det ble gjennomført et årsmøte i 2013, men regnskapet ble ikke godkjent. Revisorfirmaet KPMG som har blitt benyttet gjennom flere år, trakk seg fra samarbeidet med Akershus fylkeslag. Det har vært ulike vanskeligheter rundt dette, men situasjonen er at det ikke foreligger et årsmøtegodkjent regnskap for Det har i 2013 vært fire søknader fra lokallagene på ,- kr. Dette er få med tanke på den store aktiviteten som finnes. Det er derfor et nyttig grep å styre midlene over til en midlertidig tilskuddsordning hvor både Akershus fylkeshusflidslag og de lokale husflidslagene, må søke på midlene sentralt. Da vil Akershus fylkeskommune som bevilgende myndighet, få bedre styring på søkermasse, rapportering og økonomi. Dette er ikke en ideell situasjon, men kan være nyttig før man igjen vurderer å delegere ordningen tilbake. I 2015 er det satt av ,- til husflidslagene i ØP Problemstillinger og alternativer Det er utarbeidet partnerskapsavtaler med flere av de store frivillige organisasjonene som legger til rette for et godt samarbeid. Årlig vurdering av rapporter og politisk behandling av disse, gir bakgrunn for å iverksette oppfølgingstiltak. I tillegg er det tett oppfølging av tilskuddsmottakere gjennom hele året. Dette har blitt gjort i denne saken, men det er ulike oppfatninger av sakskomplekset fra Akershus fylkeskommunes side som bevilgende myndighet, og Akershus fylkeshusflidslag som mottaker. Det er tre hovedprinsipper som er overordnet for Akershus fylkeskommune ved tildelingen til de frivillige organisasjonene: De skal være lite byråkratiske, de skal oppfattes som rettferdige og de skal være kontrollerbare. Ved å legge midlene ut som en tilskuddsordning hvor alle husflidslagene inklusiv Akershus fylkeshusflidslag kan søke, vil disse hensyn ivaretas. Det foreslås derfor å utlyse midlene fra Akershus fylkeskommune, med en søknadsfrist 1. mai Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen i Akershus ønsker å sikre alle husflidslagene i Akershus, inklusiv Akershus fylkeshusflidslag, ved å endre dagens tilskuddshåndtering, og legge til rette for en midlertidig tilskuddsordning hvor alle søker direkte til fylkeskommunen, ikke via fylkeslaget. Det foreslås at søknadskjema legges på fylkeskommunens nettsider med søkerfrist 1. mai Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Lundgren