Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2013/ Vegar Christoffersen Walsø

Transkript

1 Areal og samfunnsplanlegging Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2013/ Vegar Christoffersen Walsø Planbeskrivelse Planid Detaljregulering for Torp Øvre - massedeponi Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 140, 7551 HOMMELVIK Torggata E-post Telefaks Org.nr postmottak@malvik.kommune.no

2 Bakgrunn Søbstad var første gang i kontakt med Malvik kommune om denne planen i januar Her ble det bestemt at det ikke trengs noe planprogram for denne planen. I referatet fra møtet heter det: Etter rådmannens syn er det ingen av kriteriene i 4 som berøres så vesentlig at det er behov for et eget planprogram for det videre planarbeidet. Begrunnelsen er at: Dette er et område som ikke har spesielle verdier som for eksempel for landskap og naturmiljø, for kulturmiljø og friluftsliv eller for skred og flom og lignende temaer omtalt i 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Dette er en plan med i hovedsak bare ett formål (massedeponi som senere skal bli dyrket mark) og er dermed en oversiktlig plan. Utfordringene med prosjektet er i det store og hele klare og de skal besvares gjennom planprosessen og plandokumentene: o Spørsmålet rundt eventuelle fornminner i området er allerede avklart (se fylkeskommunens uttalelse til søknad om nydyrking) o Beskrive hvordan anlegget skal bygges slik at det ikke skjer avrenning ut i den nærliggende Sagelva og Torpbekken, med slam og annen forurensing fra deponiet og den framtidige dyrkamarka. Sagelva har rødlistearter i sitt naturmangfold. o Beskrive hvordan anlegget skal bygges slik at ikke store nedbørsmengder i området fører til større vannstand i Sagelva og Torpbekken både under anlegget og senere fra dyrkamarka, enn det som ville ha skjedd i dagens situasjon. o Støy, støv og trafikkbelastning skal redegjøres for i planforslaget. Adkomstvegen til framtidige deponiområder er allerede tungt belastet ved at dette også er adkomstveg til Skjenstad avfallsmottak. Planforslaget må vise til gode løsninger og avbøtende tiltak for hvordan ny virksomhet skal ivareta fellesskapets interesser innenfor ovennevnte punkter. Forslagsstiller har gjennom oppstartsmøtet gitt klare signaler om at blant annet de punktene som er listet opp ovenfor, vil bli sentrale i det videre planarbeidet. Det ble varslet planoppstart for denne planen første gang i april På den planen som da ble sendt ut, hadde tiltaket adkomst fra Forbordveien. Statens vegvesen kom den gangen med et krav om at regulert gang- og sykkelveg måtte etableres før man kunne bruke denne veien som adkomst. Søbstad startet like etterpå arbeidet med å finne en annen løsning til adkomst. Etter en prosjekteringsperiode der flere alternativer til adkomst ble undersøkt, ble det til slutt besluttet å gå for en adkomst fra Malvikveien (Fv. 950). Side 2 av 2

3 Planstatus I kommuneplanens arealdel (kommuneplan trådte i kraft ) er området disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde. Figur 1Utsnitt av vedtatt kommuneplan. Figur 2Del av reguleringsplan E6 Bjørnstad - Storesand, planid 33H Området som planen omfatter grenser mot reguleringsplan for ny E6 Bjørnstad Storesand (planid 33H) vedtatt Side 3 av 3

4 Omtale av planområdet Det skal etableres et massedeponi som ved avslutning går over til å bli nydyrket areal. Totalt nydyrket areal vil være ca. 110 daa. Det er beregnet at det skal deponeres ca m 3, og dette vil bli fylt opp over en periode på ca. 10 år. Fyllingshøyde vil på det meste (i nordøst) komme opp i 7 meter. I nord vil tiltaket begrenses av en 22 kv høyspentlinje som går fra vest mot øst. Under etablering av sedimenterings-tiltak vil man komme til å måtte jobbe nærmere denne enn 30 meter, som er sikkerhetssonen til E-verket. I vest blir tiltaket sammenføyd med eksisterende dyrket mark. I sør avsluttes tiltaket slik av en sone settes igjen mot veg og bebyggelse (se hensyn til ytre miljø) I øst avsluttes tiltaket et stykke før terrenget stuper bratt ned mot Sagelva. Dette er gjort for å bedre kunne ivareta avrenningsforhold på en forsvarlig måte (se hensyn til ytre miljø og drenering) Søbstad vil selv stå for detaljregulering og prosjektering av tiltaket. Rambøll blir engasjert som rådgivende ingeniør der vi trenger bistand. De har utført grunnundersøkelser i området som vises i vedlagte rapport datert Innspill til oppstart av planarbeidet Innstans Statens vegvesen Merknader Det har kommet inn innspill om at ny avkjørsel til tiltaket kan medføre at det opprettes et X-kryss med Malvikvegen. Søbstad AS: Adkomstveg er flyttet litt slik at det vil være ca. 30 meter mellom de to vegene. Statens vegvesen er fornøyd med løsningen. Beboere langs Forbordvegen v/boghild M. Antonsen Innspill mot å ha adkomst til tiltaket via Forbordvegen. Søbstad AS: Det etableres ny adkomst fra Malvikvegen, slik at dette innspillet er ikke lenger relevant. Paul Edvard Hagen Spørsmål om føringsvei for overvann Spørsmål om grunnen vil tåle tiltaket Søbstad AS: Overvannshåndtering vil bli endelig avklart i driftsplanen. Det vil bli etablert fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng og laget en føringsveg for dette vannet. Sedimentering i terreng kan også være en løsning. Se vedlagte notat fra Rambøll AS. Rambøll har også utført geotekniske undersøkelser for tiltaket, og konkluderer med at det er trygt å fylle opp terrenget slik som det er planlagt. Side 4 av 4

5 Esten Murbrekk Spørsmål om håndtering av støy og støv Geotekniske spørsmål mtp. Kvikkleire Spørsmål om hvor lenge adkomstveg skal brukes Søbstad AS: Støv-dempende tiltak vil bli utført (rengjøring av veg, vanngrav og støvdempende midler). Geoteknisk rapport viser at tiltaket ikke er i konflikt med kvikkleiresoner. Vegen brukes i utgangspunktet i 10 år. Den blir stengt med en bom, så det vil ikke være andre enn de som skal tippe masser i deponiet som bruker vegen. Adkomst til området Adkomst til området er foreslått ved å lage en ny veg fra Malvikvegen. Denne vegen ligger delvis på eksisterende traktorveg, og delvis på dyrka mark. Når tiltaket er fullført vil vegen rives, og arealet føres tilbake til dyrket mark. Side 5 av 5

6 Driftsvegen for tiltaket krysser vannledninger på to steder. Dette gjelder like ved Malvikvegen, og like øst for boligområdet vist på bildet over. Det må gjøres tiltak for å beskytte disse. Hvilke tiltak som gjøres vil bli vurdert når driftsplanen lages. Aktuelle tiltak kan være å legge dem i varerør, støpe en avlastingsplate eller å bytte dem ut. Utforming av adkomstveg Avkjørselen bygges med fast dekke med tykkelse 6 cm. Overbygning bygges opp med pukk, anslagsvis 50 cm. Denne tykkelsen blir endelig bestemt når man graver opp og ser hva slags grunn man bygger på. Punkt C i håndbok 017 fra Statens vegvesen sier at de 2 første meterne av avkjørselen bør ha et jevnt fall på totalt 5 cm. På de 3 neste meterne bør avkjørselen ha en jevn overgangskurve til avkjørselens videre forløp. På de neste 30 meter bør vegen ha en maksimal stigning på 1:8. Side 6 av 6

7 Trafikksikkerhet Siktkrav er omtalt i håndbok 017 sitt punkt C Dette er mer enn oppfylt siden avkjørselen ligger på et rett strekk der man har god sikt i begge retninger. I plankartet er det vist en siktsone inn mot Malvikvegen. Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller snø) ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øye-punkt i sekundærvegen og kjørebanen i primærvegen, er fritt for sikthindringer. Parkering, riggområde og bom Rigg for dette tiltaket (lyseblå farge) vil bestå av to brakker og parkering for noen få maskiner. Dette vil være tilfelle gjennom hele perioden, det vil ikke være behov for å utvide riggområdet senere i tiltaket, for uten helt på slutten når arealet for nydyrking skal sammenføyes med Side 7 av 7

8 eksisterende landbruksareal i vest. I denne perioden vil en brakke plasseres helt nordvest i området som er markert som riggområde. For registrering av lass som leveres blir det også etablert en bom (markert med rød strek). Renovasjon og krafttilførsel Det er ikke behov for tilknytning av vann- og avløp for dette tiltaket. Spillvann løses ved å installere en tett tank på 3-4 m3. Det vil være behov for strøm til bom og brakker. Driftstider (støv, støy og samlet trafikkbilde) Driftstidene som det legges opp til i dette tiltaket er som følger: Mandag torsdag: Kl Fredag: Kl Lørdag: Kl På helligdager vil det ikke foregå noen drift av anlegget. Det anslås at det deponeres m 3 i året, slik at varigheten på tiltaket vil være 10 år. Støy Det skal ikke settes i gang aktiviteter som medfører at støy overstiger Lden55 db i tidsrommet Maksimalnivået skal ikke overstige 10 dba over ekvivalentnivået. Eventuelle støyreduserende tiltak skal fremgå av detaljert driftsplan. Støv Når det er tørt vær eller andre forhold som gjør at det vil være behov for støvdempende tiltak, vil dette bli satt i verk umiddelbart. Støvdempende midler skal alltid være tilgjengelige på stedet. Soneinndeling Det legges opp en voll mot eksisterende bebyggelse. Deretter deles området inn omtrent som vist nedenfor. Driftsplanen vil vise mer nøyaktig hvordan området skal fylles opp, men hovedtanken Side 8 av 8

9 er at det fylles opp slik figuren viser, slik at sonene ferdigstilles slik som vist: Overvannshåndtering En vedlagt rapport utarbeidet av Rambøll AS tar for seg hvordan man håndterer overvann. Krav til hvilke masser som kan deponeres Det skal kun deponeres rene masser. På samtlige anlegg som Søbstad selv kommer med masser fra, er det foretatt en miljøkartlegging som sier noe om hvilke masser som er rene og hvilke som er forurenset. Stikkprøver vil bli gjennomført med jevne mellomrom, det legges opp til en hyppighet på en prøveserie pr lass, noe som vil tilsi litt mer enn 2 ganger i året. Disse prøvene vil også omfatte avrenning fra området, noe som også vil bli fulgt opp etter at tiltaket er ferdig. For å loggføre massene som kommer inn i området, vil det bli registrert hva som kommer inn i området ved bommen som settes opp. Her må sjåførene logge seg inn og gi inn følgende opplysninger: Hva slags masser som deponeres Antall kubikk Hvor massene kommer fra (prosjektnummer) Identifikasjon av firmaet som leverer massene Side 9 av 9

10 Systemet som brukes er et eget utviklet system som kalles X-module. Figur 3Skjermbilde av forsiden på X-module. Figur 4Eksempel på rapport fra X-module Side 10 av 10

11 Geoteknisk beskrivelse Søbstad AS har engasjert Rambøll AS som geoteknisk kompetanse for tiltaket. Rambøll har sett på tiltaket med det grunnlaget som eksisterer, og uttaler i geoteknisk notat datert at: «Massedeponiet kan etableres som planlagt uten å påvirke områdestabiliteten. Anleggsvei etableres kompensert, og påvirker da ikke områdestabilitet negativt. Lokalstabilitet ned mot Sagelva er tilfredsstilt med den avstand som vist på tegning 202 og 203. Fyllingsfoten skal ingen steder ligge nærmere skråningskant enn 10 meter. Massedeponiet fylles opp jevnt, uten store høydeforskjeller internt på området. Maksimal helning på skråninger er 1:5. Det må ikke fylles høyere enn det som er vist i prosjekteringsgrunnlaget, på det meste ca. 7 meter oppfylling.» Hensyn til ytre miljø Sagelva renner på østsiden av området for deponiet. Denne elva er fiskeførende og er tilholdssted for elvemusling. Denne blir truet dersom avrenningen av jordbruksareal ikke blir ivaretatt. I denne planen settes det igjen en sone med vegetasjon mot Sagelva. Denne sonen ligger på toppen av en bratt skråning ned mot Sagelva. Det etableres også en avskjærende grøft i øst og nord. Denne grøften ender i nordøstlig hjørne av tiltaket. Her vil det bli etablert et sedimenteringsbasseng som i stor grad vil hindre at skadelige stoffer renner ut i elva. I sør og øst settes det igjen en sone med vegetasjon som er 25 meter bred. Barnehagen som ligger i området bruker naturen rundt veldig aktivt. Søbstad AS har vært i kontakt med barnehagen, som uttaler at den 25 meter brede vegetasjonsskjermen rundt tiltaket vil være mer enn tilstrekkelig for deres aktivitet. Side 11 av 11

12 Den minste av standen fra tiltaket til Sagelva er på 51,18 meter. Dette tilfredsstiller da kravet i kommuneplanens arealdel pkt som sier at byggegrense langs vassdrag i LNF-områder er 50 meter. Høyspent Det går en 22kV høyspentlinje nord for tiltaket. Malvik E-verk har en grense på 30 meter for arbeid ved denne linjen. Hvis det skal jobbes nærmere må det leies inn en sikkerhetsmann. Dette vil ikke bli aktuelt under selve oppfyllingen, men det kan bli aktuelt under etablering av sedimenteringsdammen. Fornminner Fylkeskommunen har i en e-post til Malvik kommune sagt at det er meget liten sannsynlighet for at tiltaket kommer i konflikt med noen fornminner, da det ikke er noen registreringer av dette i nærheten. Side 12 av 12

13 ROS-analyse Hele ROS-analysen følger vedlagt. Her er kun tiltaksvurderingen med. Side 13 av 13