A 252 MOSTER GAMLE KIRKE KONSERVERING AV KALKMALERIENE I KOR SAMT INNVENDIGE PUSS- OG KALKARBEID

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 118/2013 A 252 MOSTER GAMLE KIRKE KONSERVERING AV KALKMALERIENE I KOR SAMT INNVENDIGE PUSS- OG KALKARBEID Bømlo kommune, Hordaland Susanne Kaun

2

3 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel A 252 Moster gamle kirke Konservering av kalkmaleriene i kor samt innvendige puss- og kalkarbeid Bømlo kommune, Hordaland Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Prosjektnummer og Publiseringsdato Oppdragstidspunkt August 2013 Forfatter(e) Susanne Kaun Forsidebilde Moster gamle kirke. Kor nordvegg. Detalj fra «Jesu oppstandelse». Foto: NIKU/Kaun 2013 Sider 20 Tilgjengelighet Åpen Avdeling Konservering Prosjektleder Susanne Kaun, konservator Prosjektmedarbeider(e) Brit Heggenhougen, konservator Kvalitetssikrer Merete Winness Oppdragsgiver(e) Fortidsminneforeningen Sammendrag Moster gamle kirke er ei steinkirke fra middelalderen, trolig fra begynnelsen av 1100-tallet. I skip og kor er det bevart kalkmalerier fra rundt 1600-tallet. Forskjeller i stil og utførelse tyder på ulike kunstnere og perioder. Kalkmaleriene ble avdekket i I august 2010 utførte NIKU en tilstandsvurdering av kalkmaleriene. Middelalderkirken har hatt problemer med fukt og mursalter i mange tiår som har forårsaket skader på puss og malingslagene. På grunnlag av tilstandsvurderingen gjennomførte NIKU konserveringsarbeid på kalkmaleriene i skipet i Prosjektet ble videreført og avsluttet i 2013 med å behandle kalkmaleriene i koret. Konserveringsarbeidene omfattet konsolidering av kalklag med dekor og rensing av kalkmaleriene. I tillegg utførte murmesteren Øyvind Lauvnes puss- og kalkarbeidene på vegger uten dekor under NIKUs veiledning. Den foreliggende rapporten dokumenterer konserveringsarbeidene og undersøkelse av kalkmaleriene i kor samt de nevnte puss- og kalkarbeidene. Emneord Kalkmalerier, konservering, kalkpuss, pigmentanalyse, pigmenter, middelalder, 1600-tallet, steinkirke Avdelingsleder Merete Winness 3

4

5 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål Undersøkelse og Dokumentasjon Beskrivelse av dekoren i kor samt korbue Bildeframstilling Materialbruk og malingsteknikk Tidligere behandlinger Behandling av kalkmaleriene i kor samt korbue Konsolidering av kalklag Rensing Behandling av murveggene uten dekor Pussarbeidene Kalkhvitting Områder behandlet av håndverker Anmerkning Litteratur Vedlegg

6

7 NIKU Oppdragsrapport 118/ Bakgrunn og formål Moster gamle kirke er ei steinkirke fra middelalderen, trolig fra begynnelsen av 1100-tallet. I skip og kor er det bevart kalkmalerier fra rundt 1600-tallet. Forskjeller i stil og utførelse tyder på ulike kunstnere og perioder. Kalkmaleriene ble avdekket i 1925 (Lidén & Hoff, 2000). I august 2010 utførte NIKU en tilstandsvurdering av kalkmaleriene, som viste at middelalderkirken har hatt problemer med fukt og mursalter i mange tiår som har forårsaket skader på puss og malingslagene. 1 På grunnlag av tilstandsvurderingen gjennomførte NIKU konserveringsarbeid på kalkmaleriene i skipet i Prosjektet ble videreført og avsluttet i 2013 med å behandle kalkmaleriene i kor. Konserveringsarbeidene i koret omfattet konsolidering av kalklag med dekor og rensing av kalkmaleriene. I tillegg utførte murmesteren Øyvind Lauvnes puss- og kalkarbeidene på vegger uten dekor under NIKUs veiledning. Den foreliggende rapporten dokumenterer konserveringsarbeidene og undersøkelse på kalkmaleriene i kor samt oven nevnte puss- og kalkarbeidene. 2 Undersøkelse og Dokumentasjon Kalkmaleriene ble undersøkt visuelt fra nær hold i dagslys og med ultrafiolett lys (se vedlegg 4 og 5). Det ble tatt 5 materialprøver (se vedlegg 4, 5, 7 og 8), hvorav en er blitt analysert (se vedlegg 9). Materialprøvene er lagret hos NIKU. Resultatene fra undersøkelsene går inn under kapittel 3. Behandling av kalkmaleriene i koret utover rensing ble kartlagt på rektifiserte bilder (se vedlegg 1,2 og 3). På sydvegg er det ikke utført behandling utover rensing. Alle overflater i koret er renset, og er derfor ikke kartlagt. Det ble tatt bilder av fotograf i etterkant av behandlingen av følgende områder: Helopptak av kirkerommet mot øst og vest Helopptak av alle veggene med dekor Opptak av godt bevarte bildefelt i skip og i kor Representativt utsnitt av tre typer ranke dekor i skip og kor Bildene er vedlagt på CD og leveres dessuten til Riksantikvarens billedarkiv. 3 Beskrivelse av dekoren i kor samt korbue 3.1 Bildeframstilling Det finnes spor etter kalkmalerier på aller vegger i koret. Den vestre delen på sydveggen, hele vestveggen og den nedre delen av nordveggen er dekorert med bladranker. Disse er forskjellige fra 1 Susanne Kaun: Moster gamle kirke. Forprosjekt for konservering av kalkmaleriene. NIKU oppdragsrapport 186/ Susanne Kaun: A 252 Moster gamle kirke Konservering av kalkmaleriene i skip. Bømlo kommune, Hordaland. NIKU oppdragsrapport 159/2012 7

8 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 skipets ranker. Den øvre delen av nordveggen er, lik den nedre delen i skip, delt i flere felt, som viser bibelske scener, fra vest til øst: «Ofring av Isak» og «Den oppstandne Kristus». 3 På østvegg og den østre delen av sydvegg er det lite bevart. Selve korbuen er dekorert med stjerner. Korbuens vanger nedenfor gesimsene bærer flere bumerker fra flere tider. Figur 1: Nordvegg i koret. Foto: NIKU 2012/Kaun Figur 2: Korets vestvegg med korbue. Foto: NIKU 2012/Kaun 3 Jensen (2005), side 28 8

9 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Figur 3: Korbue mot nord. Foto: NIKU 2012/Kaun Figur 4: Korbue sett nedenfra og opp mot himlingen. Foto: NIKU 2012/Kaun 3.2 Materialbruk og malingsteknikk Dekoren i koret ligger på et tykt lag kalkslemming som er påført i grove strøk. Penselstrøkene er tydelige og overflaten er ujevn. Det ligger fler kalk- eller slemmingslag under dekorlaget, til dels med malte bumerker (se Figur 5). Figur 5: Detalj fra korets nordvegg i sidebelysning. Kalkmaleriene ligger på en tykk kalkslemming som er påført med grove penselstrøk. 9

10 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Figur 6: Bumerker (rød pil) ligger under kalkmaleriene og oppå et kalklag. Kalkmaleriene (sort pil) ligger på en tykk og ujevnt påført kalkslemming. Detalj på korets nordvegg. NIKU 2013/Kaun Figur 7: Flere malingslag er falmet (pil). Foto: NIKU 2013/Kaun I dag er det kun bevart rødbrune og sorte farger på kalkmaleriene i koret. Flere farger har falmet, og man kan så vidt se at det tidligere også har vært brukt flere farger, som for eksempel grønn. For de røde og rødbrune fargene er det trolig brukt jordpigmenter slik det ble brukt på kalkmaleriene i skipet 4. Jordpigmenter er veldig stabile. I tillegg er det trolig brukt flere fargestoffer, som ikke er lysekte, og som nå er falmet. Korbuens stjerner er i dag sorte (Figur 4). Opprinnelig var disse derimot rødorange. Ved pigmentanalyse ble det funnet bly, som tyder på at det har blitt brukt mønje, som med tiden har blitt degenerert til en sort blyforbindelse (se vedlegg 9). Undersøkelsen med ultrafiolett lys ga ingen ytterlige opplysninger om dekorens utforming. Riksantikvarens restaureringskonsulent Domenico Erdmann mener at de øvre delene av veggene i både skip og kor ble trolig dekorert rundt 1600, mens de nedre delene av veggene ble malt senere. 5 NIKU kan ikke bekrefte dette. Overflatebehandlingen i kor og skip er imidlertid meget forskjellig i utførelse og overflate, så NIKU mener at det er lite sannsynlig at dekoren i kor og skip er utført samtidig eller fra samme hånd. Mens dekoren på skipets nordvegg ligger på en pen og jevn pussoverflate, ligger dekoren i koret på et tykt og ujevnt slemmingslag. Videre er dekorenes maletekniske karakter veldig ulik hver andre. 3.3 Tidligere behandlinger Kalkmaleriene ble avdekket i 1925, og på 1979-tallet ble kalkmaleriene i koret behandlet og finavdekket. 6 Det finnes flere hakkespor på kalkmaleriene på korets nordvegg. Disse antas å ha blitt påført ved avdekkingen i Store differenser i kvalitet av figurfremstillinger kan tyde på at noen bildedetaljer er sekundære. For eksempel er ansiktet til Abraham malt med betydelig finere strek enn engelen over Abraham og Isak (Figur 9 og Figur 10). Løse malingsflak har tidligere blitt festet med pigmentert kalkhvitting, trolig på 1970-tallet. I UV-belysning ser man tydelig spor etter tidligere konsolideringsmiddel (se Figur 12). 4 Se NIKU oppdragsrapport 159/2012, side 18 5 Erdmann (1940), side 14 6 NIKU oppdragsrapport 186/2010, side 5 10

11 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Figur 8: Den oppstandne Kristus. Det er flere hakkespor i kalkmaleriene etter tidligere avdekking (pil). Detalj fra korets nordvegg. Foto: NIKU 2013/Kaun Figur 9: Abraham. Ansiktet er malt med fine strek. Detalj fra korets nordvegg. NIKU 2013/Kaun Figur 10: Engel over Abraham. Englens ansikt og kjole er malt klossete. Detalj fra korets nordvegg. NIKU 2013/Kaun Figur 11: Detalj fra korets nordvegg. Vanlig belysning. Foto: NIKU 2013/Kaun Figur 12: Samme utsnitt som i figur til venstre. Ultrafiolett belysning. Pilen viser på en tidligere konsolidering, som trer tydelig frem ved å fluorescere. Foto: NIKU 2013/Kaun 4 Behandling av kalkmaleriene i kor samt korbue 11

12 NIKU Oppdragsrapport 118/ Konsolidering av kalklag Løse kalklag med dekor ble konsolidert med pigmentert kalkhvitting (kulekalk:vann 1:3, tilsatt lys oker, rå umbra og engelsk rød). Det var kun enkelte steder konsolideringen var nødvendig. 4.2 Rensing Alle vegger i koret ble renset med myk pensel for å fjerne støv og spindelvev. Renseresultatet er lite synlig. Rensing med tørrensesvamp ga ingen bedre renseresultat. Grønske (grønn algevekst) ble fjernet med tørrensesvamper (Akapad myk). 5 Behandling av murveggene uten dekor Alle veggflater uten dekor ble behandlet av murmester Øyvind Lauvnes. Øyvind Lauvnes har lang erfaring med kalkpussarbeider og kalkhvitting i historiske bygninger. Puss- og kalkarbeidene ble gjennomført i samarbeid med NIKU. NIKU ga veiledning i forhold til områder som skal pusses og kalkes, dessuten pigmenterte NIKU kalkmalingen. 5.1 Pussarbeidene Alle tidligere sementreparasjoner ble fjernet. Tidligere reparasjoner hvor det har blitt brukt en hvit mørtel av ukjent materiale ble også fjernet. Dette fordi disse reparasjonene er skjemmende og skiller seg ut i materialbruk og overflatebehandling. Dessuten er den tidligere malingen som ligger på disse reparasjonene blitt mørkere og gulere. Figur 14: Bilde er tatt etter en tidligere sementreparasjon er blitt fjernet og før området ble utbedret med kalkpuss. Vindussmyg mot sør i koret. Foto: Lauvnes 2013 Figur 13: Hull som tidligere ble fylt med stein og sementpuss. Tilstand etter at sementpussen var fjernet og før det er pusset med kalkpuss. Skipets sydvegg, mellom prekestol og østvegg. Foto: NIKU 2013/Kaun Det ble også fjernet saltutfellinger, løse pussflak og puss som var pulverisert på grunn av saltutfellinger. Spesielt i og rundt vindusåpningen var det tykke lag med saltutfellinger mellom tidligere pusslag. Siden saltskorpen lå oppå det innerste pusslaget, og ikke under, tyder det på at det 12

13 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 muligens ble brukt saltholdig sand (sjøsand) ved en senere nypussing, og at dette førte til saltutfellingene. Figur 15: Tykke lag med saltskorpe (hvit) ligger mellom tidligere pusslag. Østre vindussmyg i skipets vindu mot sør. Foto: NIKU 2013/Kaun Figur 16: Detalj fra figur til venstre. Pilene viser saltutblomstringene. Foto: NIKU 2013/Kaun Vindussmyget på nordvegg under galleriet (inngangskonerom). har et tykt lag grønske, som tiltrekker og holder fuktighet i dette området. Det var ikke mulig å fjerne grønsken i dette område mekanisk. Derfor ble det bestemt å fjerne pussen med grønske i vindussmyget og legge på ny puss før veggene ble malt med kalkmaling. Pussarbeidene omfattet kun flekkpussing av lakuner og meget ujevne områder. Det ble brukt våtlesket kalk til fremstilling av pussmørtel. Blandingsforhold (kalk : sand) 1: Kalkhvitting Alle veggfelter uten dekor ble kalket. Før kalkingen ble grønske fjernet med tørrensesvamper (Akapad). NIKU markerte områdene med rester av dekor med kritt, slik at disse ble utspart ved kalkmalingen. Dette gjaldt flere områder på sydveggen og korbuen. Fargen på kalkmalingen ble justert i forhold til pussfargen med dekor i kirken. Målet var at de ny kalket områdene ikke skal være mer fremtredende enn dekoren, men at de løfter dekoren. De meget slitte og ujevne overflatene på sør- og vestveggen fikk en mer enhetlig overflate, uten at hele veggen ble pusset på nytt. Vegglivet nedenfor dekoren på nordveggen og på østveggen nord for korbuen ble kalket med kalkhvitting tilpasset i dekorens bakgrunnsfarge, som er noe mørkere og gulere enn den fargen som ble valgt til kalking ellers i kirken. Dette ble gjort for å unngå å markere en brystning som i utgangspunkt ikke er ment å være der. 7 Blandingsforholdet kan virke veldig bindemiddelrik. Grunnen at det ble brukt forholdvis mye kalk i pussen er at Lauvnes fremstiller/lesker all kalk selv og bruker denne fortløpende. Derfor inneholder denne mer vann enn langtidslagret kalk fra Faxe eller andre produsenter, er altså mindre bindelmiddelrik. 13

14 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Kalkhvittingen ble fremstilt av våtlesket kalk og kalkvann i blandingsforhold 1:2,5, og ble pigmentert med lys oker, rå umbra, brun umbra og engelskrød. Kalkhvitting I, lys: Kalkhvitting II, gul: cirka 140 liter kalkhvitting; cirka 220g lys oker (11 vektdeler) cirka 180g rå umbra (9 vektdeler) cirka 40g engelskrød (2 vektdeler) cirka 40 liter kalkhvitting cirka 180g lys oker (9 vektdeler) cirka 40g rå umbra (2 vektdeler) cirka 60g brun umbra (3 vektdeler) cirka 20g engelsk rød (1 vektdel) 5.3 Områder behandlet av håndverker Følgende områder er behandlet av murmester Lauvnes: Skip, sydvegg: Flekkpussing og kalkhvitting I, utsparing av malt dekor mellom vindu og galleri, i hjørnet mot østvegg, og tre avdekninger under galleri. Skip, vestvegg: Flekkpussing og kalkhvitting I. Skip, rom under galleriet på nordside (inngangskonerom): Fjerning av puss med grønske ved vinduet 8, flekkpussing og kalkhvitting I. Skip, nordvegg under og på galleri: Kalkhvitting I inntil dekoren. Skip, nordvegg nedenfor dekor: Kalkhvitting II Skip, østvegg nord for korbuen: Kalkhvitting II, utsparing av dekor ved korbuen Skip, østvegg syd for korbuen: Kalkhvitting I inntil NIKU har kalket overgangen til dekor. Korbue mot syd og nord: Kalkhvitting I nedenfor dekor Kor, østvegg, begrenset område helt øverst under taket mot nord: Kalkhvitting I over gule flekker på en tidligere reparasjon. Kor, vindu mot syd, nedre del: Fjerning av sementpuss, supplering med kalkpuss og kalkhvitting I. 8 Se NIKU oppdragsrapport 159/2012, side 8 14

15 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Figur 17: Prøvefelt for kalking av skipets nordvegg nedenfor kalkmaleriene. Kalkmalingen er tilpasset bakgrunnsfargen på kalkmaleriene slik at det nedre veggfeltet ikke fremstår som en brystning. Foto: NIKU 2013/Kaun Figur 18: Nedre veggavsnitt på nord- og østvegg i skipet etter kalking av veggfelt nedenfor kalkmaleriene. Foto: Lauvnes 2013 Figur 19: Loddett overgang fra nykalket vegg (i bilde til venstre) og kalkmaleriene (i bilde til høyre). Skipets nordvegg på galleriet. Foto: Lauvnes 2013 Figur 20 Foto: Nedre del av korbuen mot nord etter nykalking av nedre parti. Lauvnes

16 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Figur 21: Dekorfragmenter på skipets sydvegg er spart ut fra kalkingen. Bildet er tatt før kalkmalingen var tørket. I tørket tilstand vil kalkmalingen fremstå som mye lysere. Foto: Lauvnes 2013 Figur 22: Dekorfragmenter på skipets sydvegg nedenfor galleriet ble utspart. Etter kalkhvittingen. Kalkmalinger var ikke helt tørket da bildet ble tatt. Derfor ser veggen flekkete ut. Foto: Lauvnes 2013 Figur 23: Del av vest- og sydvegg på galleriet før kalking av veggene. Foto: Lauvnes 2013 Figur 24 Foto: Del av vest- og sydvegg på galleriet etter kalking av veggene. Lauvnes 2013 Figur 25: Vindu i rommet under galleriet. Nordvegg. Før behandling. Det er mye grønsk. Foto: Lauvnes 2013 Figur 26: Vindu i rommet under galleriet. Nordvegg. Etter grønsk er fjernet og veggen er kalket. Foto: Lauvnes

17 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Figur 28: Hovedinngang etter kalking. Kalkhvittingen er ikke tørket helt da bildet ble tatt. Derfor ser det flekkete ut. Foto: Lauvnes 2013 Figur 27: Rom under galleriet. Nordvegg. Etter kalking. Foto: Lauvnes Anmerkning Som tidligere beskrevet 9 har kirken lenge hatt problemer med saltutfellinger, særlig på skipets sydvegg. Selv om en del saltutfellinger og -skorper ble fjernet før veggen ble flekkpusset og kalket, er det fortsatt salt i pussen og/eller veggene. NIKU gjør derfor oppmerksom på at det kan oppstår også saltutfellinger i fremtiden, som kan føre til pusskader. Ved en tidligere pussing ble det lagt puss helt opp under himlingen og oppå takbjelken. Treverk er ikke egnet som underlag for kalkpuss da bevegelsen i treverket vil føre til at pussen løsner over tid. Områder med fare at pussen kan falle ned ble kontrollert. 10 Kun på sydvegg ved galleriet var pussen på takbjelken så løs at den måtte fjernes. Det ble ikke lagt på ny puss på treverk, men treverket ble kalkhvittet. Murmester Øyvind Lauvnes bemerket uvanlig lang tørketid for kalkmalingen. Dette skyldes trolig høy relativ luftfuktighet i kirkerommet. 11 Saltholdig underlag kan også føre til sen opptørking av kalkmaling. Det ble fjernet grønske på veggene med tørrensesvamper (Akapad myk) både på dekorerte områder og før veggen ble kalket. NIKU gjør oppmerksom på at det kan danne seg ny grønske ved høy relativ 9 Se NIKU oppdragsrapport 186/2010, side 5, 8, Se også NIKU oppdragsrapport 159/2012, vedlegg 4: Kartlegging av undersøkelser og dokumentasjon på skipets nordvegg 11 Se NIKU oppdragsrapport 159/2012, side 13 17

18 NIKU Oppdragsrapport 118/2013 luftfuktighet. Grønske på områder uten dekor kan fjernes med tørrensesvamper (Akapad myk). Hvis det danner seg grønske på områder med dekor må disse behandles av konservator. 6 Litteratur Susanne Kaun: Moster gamle kirke. Forprosjekt for konservering av kalkmaleriene. NIKU oppdragsrapport 186/2010 Susanne Kaun: A 252 Moster gamle kirke Konservering av kalkmaleriene i skip. Bømlo kommune, Hordaland. NIKU oppdragsrapport 159/2012 Erdmann, D. (1940). Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken. Oslo: Dybwad Jensen, O. J. (2005). Fra vegg til vegg i Moster gamle kirke (Vol. nr ). Bergen: NLA-forl. 7 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Kor, nordvegg: Registrering av behandling Kor, vestvegg: Registrering av behandling Kor, østvegg: Registrering av behandling Kor, nordvegg: Registrering av undersøkelser og dokumentasjon Kor, vestvegg: Registrering av undersøkelser og dokumentasjon Liste over anvendte materialer og metoder Bilder. Uttaksteder for materialprøver i koret Liste over materialprøver Analyserapport fra Nationalmuseet, Bevaringsavdelingen, Danmark v/michelle Taube: Analyser af prove 13 fra Moster gl. kirkes kor. 18. desember

19 Moster gamle kirke Mosterhamn, Bømlo Hordaland Kalkmaleri datert 1600-tallet Kor, nordvegg Fjerning av grønske Pussreparasjon Registrering av behandling NIKU oppdragsrapport nr. 118/ vedlegg 1 NIKU prosjektnr Dato: august 2013 Bearbeidet av: Susanne Kaun Målestokk: 1 : 28

20

21 Moster gamle kirke Mosterhamn, Bømlo Hordaland Kalkmaleri datert 1600-tallet Kor, vestvegg Kalket med pigmentert kalkmelk, utført av håndverker Konsilidering av løse kalklag med pigmentert kalkmelk Registrering av behandling Målestokk: 1 : 28 NIKU oppdragsrapport nr. 118/ vedlegg 2 NIKU prosjektnr Dato: august 2013 Bearbeidet av: Brit Heggenhougen og Susanne Kaun

22

23 Fjerning av grønske Kalket med pigmentert kalkmelk, utført av håndverker Moster gamle kirke Mosterhamn, Bømlo Hordaland Kalkmaleri datert 1600-tallet Kor, østvegg Registrering av behandling NIKU oppdragsrapport nr. 118/ vedlegg 3 NIKU prosjektnr Dato: august 2013 Bearbeidet av: Susanne Kaun Målestokk: 1 : 28

24

25 Moster gamle kirke Mosterhamn, Bømlo Hordaland Kalkmaleri datert 1600-tallet Kor, nordvegg Detaljebilder tatt med UV-lys Uttaksted for materialprøve Registrering av undersøkelser og dokumenatsjon NIKU oppdragsrapport nr. 118/ vedlegg 4 NIKU prosjektnr Dato: august 2013 Bearbeidet av: Susanne Kaun Målestokk: 1 : 28

26

27 13 11 Uttaksted for materialprøve Moster gamle kirke Mosterhamn, Bømlo Hordaland Kalkmaleri datert 1600-tallet Kor, vestvegg Registrering av undersøkelser og dokumenatsjon NIKU oppdragsrapport nr. 118/ vedlegg 5 NIKU prosjektnr Dato: august 2013 Bearbeidet av: Susanne Kaun Målestokk: 1 : 28

28

29 A 252 Moster gamle kirke. Konservering av kalkmaleriene i kor NIKU oppdragsrapport 118/2013 Vedlegg 6 - LISTE OVER ANVENDTE MATERIALER OG METODER Bruksområde Metode Produkt Materiale Blanding Tørrensing, fjerning av grønsk Konsolidering av kalkslemming Svamp forsiktig dratt over overflaten Kalkmelk påført med pensel Akapad, myk Rødvig kulekalk; kalkekte tørrpigmenter Vulkanisert latex-svamp Våtlesket kalk; pigmenter Kalk:vann 1:4 (volum), pigmentert Puss på områder uten dekor Mørtel påført med murskje og spatel Fremstilt av murmester Lauvnes Våtlesket kalk, sand Kalk:sand 1:2 (volum) 1 Kalkhvitting på områder uten dekor Kalkhvitting påført med pensel/kost Fremstilt av murmester Lauvnes Våtlesket kalk, kalkvann. Pigmenter: Lys oker, rå og brun umdra, engelsk rød Kalk:kalkvann 1:2,5 (volum) 2 Kalkhvitting I, lys: Kalkhvitting II, gul: cirka 140 liter kalkhvitting; cirka 220g lys oker (11 vektdeler) cirka 180g rå umbra (9 vektdeler) cirka 40g engelskrød (2 vektdeler) cirka 40 liter kalkhvitting cirka 180g lys oker (9 vektdeler) cirka 40g rå umbra (2 vektdeler) cirka 60g brun umbra (3 vektdeler) cirka 20g engelsk rød (1 vektdel) 1 Blandingsforholdet kan virke veldig bindemiddelrik. Grunnen at det ble brukt forholdvis mye kalk i pussen er at Lauvnes fremstiller/lesker all kalk selv og bruker denne fortløpende. Derfor inneholder denne mer vann enn langtidslagret kalk fra Faxe eller andre produsenter, er altså mindre bindelmiddelrik. 2 Ibid

30

31 A 252 Moster gamle kirke. NIKU oppdragsrapport 118/2013 Konservering av kalkmaleriene i kor Vedlegg 7 - BILDER UTTAKSTEDER FOR MATERIALPRØVER I KORET Figur 1: Uttaksted materialprøve 9 Side 1 av 3

32 A 252 Moster gamle kirke NIKU oppdragsrapport 118/2013 Vedlegg Figur 2: Uttaksted materialprøve 10 Figur : Uttaksted materialprøve 11 Side 2 av 3

33 A 252 Moster gamle kirke NIKU oppdragsrapport 118/2013 Vedlegg Figur 3: Uttaksted materialprøve 12 Figur 4: Uttaksted materialprøve 13 Side 3 av 3

34

35 A 252 Moster gamle kirke. Konservering av kalkmaleriene i kor Vedlegg 8 LISTE OVER MATERIALPRØVER NIKU oppdragsrapport 118/2013 NIKU prosjektnummer: Dato: 2013 Utførende: Susanne Kaun Nr. Veggfelt Uttakkssted Motiv Nåværende farge Problemstilling 9 1 Kor 260 cm fra vestvegg, Rankemotiv Lysbrun Pigment? Opprinnelige farge? nordvegg 263 cm fra gulv nedenfor «Den oppstandne Kristus» 10 Kor 70 cm fra vestvegg, Abrahams kåpe i Rosa Pigment? nordvegg 330 cm fra gulv «Ofringen av Isak» 11 Kor 81 cm fra nordvegg, Blad i rakemotivet Sort Pigment? Opprinnelige farge? vestvegg 12 Kor nordvegg 13 Korbue, nord 265 cm fra gulv 260 cm fra vestvegg, 285 cm fra gulv 39 cm fra østre kant (kor), 85 cm fra gesims øvre kant Analyse-resultat Kristus kåpe i «Den oppstandne Kristus» Rødt Pigment? Stjerne Sort Pigment? Opprinnelig farge? «Pigmentet indeholder en stor mængde bly. Sammen med den nuværende farve er der klart tilstedeværelse af dekomponeret blymønje.» 2 1 Materialprøvene 1-8 er tatt i skipet i Se NIKU oppdragsrapport 159/2012, vedlegg 11: Liste over materialprøver 2 Se vedlegg: Analyserapport fra Nationalmuseet, Bevaringsavdelingen, Danmark v/michelle Taube: Analyser af prove 13 fra Moster Gl. kirkes kor. 18. desember 2013.

36

37 NATIONALMUSEET Nll(U Att.: Susanne Kaun BEVARINGSAFDELINGEN 1. C. MODEWEGSVEJ, BREDE 2800 KGS. LYNGBY TLF FAX E-MAJL cons natmus.dk DATO 18. december 2013 Sagsopgavenr MCC gha Analyser afprøve 13 fra Moster Gi. kirkes kor Prøve 13 fra kalkmaleri i Moster Gi. kirkes kor blev undersøgt med røntgenfluorescens (XRF, se nedenstaende note) til at bestemme, hvilket pigment der er til stede. Konklusion Pigmentet indeholder en stor mængde bly. Sammen med den nuværende farve er der klart tilstede værelse af dekomponeret blymønj e. Resultater Resultat er opsamlet i tabellen nedenfor. Prøven vises i den først kolonne, hvor analyseomradet findes i midten af det røde kryds på billedet. ~ 4 Ṁichelle Taube kemiker Note XRF ( X-Ray Fluorescence). Ved XRF bombarderer man en prøve med en røntgenstråle. Herved anslas en del af atomerne til et højere energiniveau, hvorefter de igen henfalder under udsendelse af en for hvert grundstof karakteristisk røntgenstråling. Af et spektrum afrøntgenstrålingen ser man en prøves grundstofsammensætning, idet toppenes beliggenhed viser, hvilket grundstof de stammer fra, og deres arealer fortæller om mængden af det pågældende grundstof. HOMEPAGE CVR-NR: DK

38 prøve rontgenfluorescens-spektrum noter 13 Der blev fundet en stor mængde calcium (Ca) samt strontium (Sr), som ofte findes i calciumforbindelser. Ud over disse to grundstoffer, der hører til selve kalken, blev der primært fundet bly(pb). Farven og grundstofanalysen taget sammen indikerer, at blymønje blev brugt i området. Blymønje (Pb304) oxiderer ofte til det sorte mineral plattnerit (Pb02) i kalkmalerier.

39

40 Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner. Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. NIKU Oppdragsrapport 118/2013 NIKU hovedkontor Storgata 2 Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: NIKU Tønsberg Farmannsveien TØNSBERG Telefon: NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN Telefon: NIKU Trondheim Kjøpmannsgata TRONDHEIM Telefon: / NIKU Tromsø Framsenteret Hjalmar Johansens gt TROMSØ Telefon: