Veileder. - for utvikling og samarbeid mellom kommuner og gårdsbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder. - for utvikling og samarbeid mellom kommuner og gårdsbruk"

Transkript

1 Veileder - for utvikling og samarbeid mellom kommuner og

2 Innhold 1. Hva er Inn på tunet Bakgrunn for oppstart av Inn på tunet Om veilederen Idéfase Det offentlige som initiativtaker Forarbeid Gården som initiativtaker Forutsetninger hos gårdbrukeren Personlig egnethet Bakgrunn og erfaring Forutsetninger på gården Positive effekter av etablering Etablererstipend Utviklingsfase Ulike profesjonskulturer Ulikt ansvar i etatene Veiledning Kommunale landbruksetater Fylkesmannens landbruksavdeling Nettstedet Se muligheter hos hverandre Eksempel på samarbeidsmodell Samarbeidsfase Videre felles arbeid Gården og gårdbruker sentral i tilbudet Investeringer på gården Juridiske og prinsipielle forhold Forhandlinger Organiseringsløsning Ansatt eller honorering Styringsmodeller Prisfastsettelse Hvilke forhold påvirker prisen Som ansatt i institusjon eller offentlig tjeneste Som selvstendig næringsdrivende Avtalen Innhold i avtaler Søknad Innovasjon Norge Oppstartsfase/drift Kvalitetssikring - på det fysiske miljøet Kvalitetssikring - tilbudets kvalitet Dokumentasjon av tilbudet Videre utvikling Evalueringer Informasjon Oppfølging av næringsvirksomheten Nettverksutvikling Etablereropplæring

3 1. Hva er Inn på tunet Utgangspunktet for et fruktbart samarbeid mellom aktive og offentlig sektor, enten det er innenfor oppvekst, utdanning eller helse og omsorg, er alle de ressursene og mulighetene landbruket rår over og som går utover tradisjonell produksjon av mat og råvarer. Men for at et slikt samarbeid skal fungere, må tilbudet kvalitetssikres slik at både bruker, kommune og gårdbruker har utbytte av å gå inn i dette tverrfaglige samarbeidet. Inn på tunet forener gårdens ressurser med storsamfunnets behov for alternative arenaer for barn, unge og voksne. Meningsfylte aktiviteter uten arbeidspress, men med mestringsopplevelser og læring gjennom praktiske og sansefylte opplevelser, er noe av det som tunet og gården er et utmerket utgangspunkt for. På en gård er det alltid arbeidsoppgaver som kan tilpasses dagsformen hos brukerne, og praktiske oppgaver som elevene kan gjennomføre, som gir dem en erfaringsbasert tilnærming til teorien fra klasserommet. Måltidene, med mulighet til sosial trening, tilhørighet og samspill, går som en rød tråd gjennom de mange Inn på tunet tilbudene. Gårdbrukeren har alltid en sentral plass i Inn på tunet tilbudet, som en jordnær, erfaren og kunnskapsrik arbeidsleder og praksislærer, eller rett og slett en trygg voksenperson. Vi forbinder gjerne gårdbrukeren med en mann, men i Inn på tunet sammenheng er det vel så vanlig at det er kvinnen som er gårdbrukeren i tilbudet. Mange jobber også sammen som par, og trekker veksler på hverandres erfaring og interesser. I en del tilfeller henter også gården inn ekstra arbeidskraft fra lokalmiljøet. Gården endrer karakter fra å være enmannsbedrift til et fellesskap med liv og røre på tunet. 2. Bakgrunn for oppstart av Inn på tunet Det tar tid å utvikle og etablere et omsorgs- og undervisningstilbud Inn på tunet. Man må gjennom mange prosesser og systematisk jobbing og gjerne forholde seg til flere ulike fagområder. Initiativet til å komme i gang med en slik Inn på tunet satsing kan komme fra flere parter enten det er landbruket selv - som tilbyder, eller det offentlige - som kjøper. Brukere og pårørende og deres organisasjoner kan også være en viktig drivkraft for å sette i gang en slik prosess. Inn på tunet arbeid er ennå i en tidlig utviklingsfase. Det er verken mulig eller ønskelig å gi en eksakt oppskrift på hvordan man skal eller kan etablere nye tilbud av denne typen. Den enkelte kommune må utvikle modeller og rutiner for samarbeidet i samspill med landbruket. Etter hvert er det imidlertid gjort mange erfaringer på hvordan etablere gode tilbud, og så langt tilsier erfaringene at et godt samspill mellom gård og fagetat er en viktig forutsetning for å få de beste tilbudene. Uansett om initiativet kommer fra landbruket eller det offentlige, bør utviklingsprosessen gjøres felles mellom den gården som skal tilrettelegges for tilbudet og den offentlige etat som skal nyttiggjøre seg tilbudet. 3

4 3. Om veilederen Denne veilederen er utarbeidet av Inn på tunet - Nasjonalt prosjekt for bruk av gården som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektor ( ), og den er oppdatert januar 2005 av Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Den inngår som en del av kompetansedatabasen på nettstedet Utgangspunktet for veilederen er i de erfaringer som er gjort gjennom forskjellige utviklingsprosjekter på feltet over flere år. I tillegg til dette dokumentet er det tilgjengelig en eksempelsamling og andre utdypende tillegg (se Her vil du finne praktiske eksempler på hvordan dette arbeidet har vært gjort i ulike kommuner som har satset på dette som et supplement og alternativ til eksisterende tilbud. Veilederen er generell og har fokus på etablerings- og samarbeidsprosesser. Den ser ikke på faglig tilrettelegging og lovverk i forhold til den enkelte brukergruppe. Veilederen tar utgangspunkt i at en kommune og en gård vanligvis er de enhetene som går sammen om å etablere et tilrettelagt gårdstilbud. Tilbud knyttet til fylkeskommunale eller statlig virksomheter kan likevel hente nyttig informasjon i denne veilederen. Gården og gårdbrukeren omtales som tilbyder, mens kommune, fylkeskommune og staten omtales som kjøper av den tjenesten som utvikles. Inn på tunet er for øvrig tatt i bruk som et nytt og overbyggende paraplybegrep i veilederen. Begrepet ble opprettet av det overnevnte nasjonale prosjektet. Andre begreper som denne virksomheten er kjent som er grønn omsorg, grønt samarbeid og gården som pedagogisk ressurs. Begreper som delvis brukes parallelt eller som har en litt annen avgrensning/tilnærming. Inn på tunet er et utviklingsområde, og nye brukergrupper og samarbeidspartnere kommer til, og det foreligger per i dag ikke noen form for formell eller felles definisjon av begrepet. 4

5 4. Idéfase Utviklingen av nye tilbud kan enten initieres av landbruket eller det offentlige. 4.1 Det offentlige som initiativtaker Av og til opplever en kommune at det tradisjonelle tilbudet de har til sine brukere, elever eller andre med krav på - eller behov for offentlige tjenester, ikke er det rette. I en slik situasjon kan kommunen velge å ta et initiativ mot landbruket for å få etablert alternativer til sine egne tilbud. Slike initiativ kan ofte være begrunnet i et ønske om å få til et tilrettelagt tilbud på gård for enkelte grupper med spesielle behov Forarbeid For en kommune som ønsker å satse på dette bør det normalt gjennomføres et skikkelig forarbeid. Dette bør gjøres tverrfaglig og involvere alle etater som kan tenkes å ha interesser i et samarbeid med landbruket. En slik prosess er viktig for å motivere ulike fagetater til å involvere landbruket som samarbeidspartner i sitt tiltaksapparat. Gjennom konstruktive diskusjoner, gjerne motivert av sunn skepsis, kan man få belyst problemstillinger knyttet til et slikt samarbeid Og gjennom det, forhåpentligvis eliminere negative holdninger. Resultatet er ofte at det er enklere å se muligheter knyttet til målgruppene. Fagetatene får også et større eierforhold til eventuelle tilbud som måtte komme som resultat av forarbeidet. En slik prosess kan enten organiseres som et forprosjekt eller gjøres administrativt, på tvers av etatene. Uansett bør man gjennom prosessen forsøke å klargjøre ulike problemstillinger som utvikling av et gårdstilbud vil innebære. Det kan f. eks dreie seg om å konkretisere behovene ute i de ulike etater, se på kvalitetskrav og mulig finansiering. Det å tenke samarbeid på tvers av etatene bør stå sentralt i forarbeidet. Flere kommuner har jobbet fram tilbud etter en bevisst og systematisk satsing på samarbeid med landbruket. 4.2 Gården som initiativtaker Selv om initiativet til et Inn på tunet tilbud kommer fra en gård, må også gårdbrukeren og familien tenke gjennom hva de eventuelt akter å gi seg inn på - før de tar videre kontakt Forutsetninger hos gårdbrukeren Den gårdbrukeren som ønsker å satse innenfor Inn på tunet, må først og fremst trives med å ha mennesker rundt seg. Litt avhengig av hva slags tilbud som etableres, vil dette også involvere resten av familien og andre som bor på gården. Disse bør konfronteres med planene og tas med på innledende diskusjoner. Mangler det på motivasjon fra de nærmeste rundt, kan det gjøre forholdene anstrengte når de nye brukerne/klientene eventuelt kommer til gårds. Er familien og de som bor på gården derimot positive, vil de utgjøre en ressurs for det nye tilbudet. 5

6 4.2.2 Personlig egnethet Den desidert viktigste forutsetningen for å lykkes med et opplærings- eller omsorgstilbud, er gårdbrukerens personlige egnethet. Derfor bør tilbyder tenke gjennom sine egenskaper når det gjelder kommunikasjonsevne, utholdenhet, kvalitetsbevissthet, respekt for ulike mennesketyper og strukturerte arbeidsmetoder. Som sentral person i tilbudet bør en også være trygg på seg selv, takle stress og uforutsette problemer og kunne forholde seg rasjonelt til konflikter. Det er også viktig å være fleksibel i forhold til samarbeidspartnerne og å kunne lytte til de behov de gir uttrykk for Bakgrunn og erfaring Rolle- og ansvarfordelingen mellom gårdbrukeren og den ansvarlige fagetaten kan ofte avgjøres på grunnlag av tilbyders bakgrunn og erfaring. Generelt er samfunnsengasjement, organisasjonsarbeid og personlige interesser relevante egenskaper for en som vil satse på dette. Mangel på relevant formell kompetanse trenger imidlertid ikke være ensbetydende med et dårlig tilbud. Men desto viktigere blir det at kjøper og tilbyder gjør utviklingsprosessen sammen, og at det tas hensyn til dette når en modell for tilbudet utformes Forutsetninger på gården Det er viktig at gårdsmiljøet, i videste forstand, benyttes aktivt i tilbudet. Som gårdbruker og tilbyder bør en tenke gjennom hva som ligger naturlig av oppgaver som følge av den driften man har på gården. Om gården ikke er i aktiv drift - eller en av andre grunner mangler passende oppgaver, bør det vurderes om gården er egnet til formålet. Alternativt må gårdbrukeren vurdere å utvide spekteret. Allsidige gårder med mangfoldige oppgaver og aktiviteter har utvilsomt større potensial for et individrettet tilbud enn mer ensidig drevne gårder. Allsidige arbeids- og aktivitetsoppgaver krever som regel at hele gården tas i bruk. I tillegg til husdyr- og planteproduksjonen rundt husene, er også skog, utmark og kulturverdier viktige ressurser. Mattradisjoner, natur- og kulturlandskapsopplevelser er også noen områder som kan være aktuelle som en ressurs i denne sammenhengen Positive effekter av etablering Mange gårdbrukere har i tillegg til sin landbruksbakgrunn også relevant kompetanse i forhold til utvikling av Inn på tunet tilbud, f. eks i form av pedagogisk eller helsefaglig utdannelse. Har man en slik allsidig bakgrunn vil man normalt stå svært sterkt i Inn på tunet sammenheng. For tilbydere som har vært tradisjonelle gårdbrukere i mange år, er dette en unik mulighet til å ta i bruk andre sider av seg selv. Gårdbrukere har normalt fokus på hvor mange kilo og/eller liter tradisjonelle landbruksprodukter de klarer å produsere. Når de involverer seg i tilrettelagte tilbud som dette og slipper andre mennesker Inn på tunet, kan ressursene på gården benyttes også til andre formål. Mange synes dette er både utfordrende og spennende. Vi vet også av erfaring at mange har mye å bidra med overfor mennesker som kommer Inn på tunet, enten de har behov for tradisjonell læring, omsorg eller aktiviteter og gode opplevelser ellers. 6

7 4.2.6 Etablererstipend Innovasjon Norge (tidligere SND) forvalter flere økonomiske virkemidler, bl.a. etablererstipend til bønder som vil utvikle, planlegge og gjennomføre en forretningsidé. Et viktig krav for å få stipend er at tilbudet skal kunne bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Et Etablererstipendet kan være aktuelt som økonomisk tilskudd til planlegging og etablering av virksomhet innenfor Inn på tunet. Det kan være ulike prioriteringer og satsingsområder i de ulike fylkene. Ta kontakt med landbruksetaten eller Innovasjon Norge for nærmere informasjon om krav og prioriteringer som gjelder i ditt fylke. Selve søknaden sendes kommunen (landbruksetaten) der landbrukseiendommen eller prosjektet er lokalisert. 7

8 5. Utviklingsfase 5.1 Ulike profesjonskulturer Når ulike yrkesgrupper møtes og skal samarbeide, gjelder det å ha god takhøyde og forståelse for hverandres yrkes-, språk- og kulturforskjeller. Alle har noe å bidra med, og nettopp dette gjør at helt nye tilbud utvikles. De enkelte aktørers tankegang, språk og framtreden ellers preges ofte av vedkommendes faglige bakgrunn. Hver enkelt har gjerne ulike referanserammer: Av dette oppstår egne faguttrykk og eget språk. Andre instanser har sine særspråk. Sjansen for at det oppstår misforståelser er stor når referanserammene og utgangspunktene er så forskjellig. For å forebygge misforståelser og uklarheter er det viktig at alle aktører er tydelige og konkrete. 5.2 Ulikt ansvar i etatene Profesjonene i det offentlige forvalter sitt ansvar ut fra lover og forskrifter som er gitt på deres fagfelt. Det er ingen automatikk i at en ansatt i sosialetaten kjenner lovverket og ordningene i landbruksforvaltningen, og det er heller ikke opplagt at landbrukskontoret kjenner opplæringsloven, like lite som at bønder generelt kjenner til ordningene i arbeidsmarkedsetaten. Det er spesielt viktig å få på plass en solid forankring både politisk og administrativt, av tilbud som opprettes på tvers av eksisterende strukturer og kulturer. 5.3 Veiledning Kommunale landbruksetater Enten det er kjøper eller tilbyder som ønsker å starte en prosess fram mot et nytt Inn på tunet tilbud, kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med landbruksetaten i kommunen, i første omgang. De vil som regel kunne fungere som brobygger og kunne formidle kontakt begge veier. De er på den ene siden en del av den kommunale forvaltningen, samtidig som de har god kjennskap til den enkelte gårdbruker i sin region. De har dessuten god kompetanse på næringsutvikling, som jo er viktig for gårdbrukeren. Som kommunal etat kan de også ta initiativ til å sette Inn på tunet på dagsordenen i ledelsen, initiere tverrfaglig forarbeid og formidle kontakt ellers. Om landbruksetaten av ulike grunner ikke vil, eller kan involvere seg i dette arbeidet må tilbyder i stedet ta direkte kontakt med den aktuelle fagetaten han/hun ønsker å samarbeide med. Utvikling og implementering av slike alternative/supplerende tilbud som Inn på tunet er ofte avhengig av at sentrale nøkkelpersoner i etatene tenner på ideen og at de driver prosessen framover fordi de har tro på dette. 8

9 Enkelte gründere initierer Inn på tunet tilbud uten at kommunen eller andre på forhånd har meldt interesse for et slikt tilbud. Er man målrettet nok og jobber systematisk for å få innpass i aktuelle markeder er det nok mulig å få til gode avtaler med et slikt utgangspunkt, men veien fram kan ofte være vanskeligere enn hvis man allerede har en kjøper av tjenestene. I så fall er det avgjørende at gårdbrukeren i utgangspunktet kan presentere et tydelig konsept/opplegg som omfatter innhold, kvalitet og prissetting. Det bør samtidig være fleksibelt og kunne tilpasses flere brukergruppers behov Fylkesmannens landbruksavdeling De fleste landbruksavdelingene i Fylkesmannsembetene rundt om i landet har i flere år bidratt til utviklingen av Inn på tunet. Tilrettelegging og veiledning skjer gjennom prosjekter og programmer, som blant annet omfatter informasjonsmøter, kurs, studieturer og dialogmøter på tvers av egne avdelinger og med enkeltkommuner Nettstedet En nettbasert kompetanse- og nettverkstjeneste er tilgjengelig på Internett. Det Kgl. Selskap for Norges Vel står for utvikling og drift av denne tjenesten, og den fungerer som et nasjonalt knutepunkt for aktører over hele landet. På finnes oversikter over nyheter, publikasjoner, kurs og aktiviteter. Det er også utarbeidet eksempler og annet fagstoff som kan bistå tilbydere og andre aktører. 5.4 Se muligheter hos hverandre Når en tilbyder og en kjøper har funnet hverandre, kan utviklingsarbeidet begynne. En forutsetning for å lykkes med denne fasen er at begge parter er engasjerte. Det må settes av nok tid til å bli kjent med gårdens muligheter og kjøpers mål. Det skal opparbeides en felles plattform å jobbe videre på. En god gjennomgang av sentrale momenter på dette tidspunktet sikrer at prosessen ikke kjører seg fast senere. Sentrale tema bør være tilbudets målsetting, rollefordelingen mellom tilbyder og etatens involverte, brukergrupper og kvalitetskrav. Her kan det også være viktig å presisere at den nye virksomheten skal være en del av næringsgrunnlaget på gården, og hva det innebærer. Ved at partene presenterer sine forventninger til hverandre, vil viktige avklaringer gjøres og misforståelser unngås. Når denne forventningsdiskusjonen er foretatt, gir det en god pekepinn på om det er grunnlag for å gå videre. I Vestfold har man oppsummert sine erfaringer i følgende suksessfaktorer: Personlige egenskaper er avgjørende Gode og klare avtaler God veiledning og rådgivning til gårdbrukeren At partene i samarbeidet har god kommunikasjon Gårdsbruk med allsidig drift gir mulighet for individuell tilrettelegging av tilbudet En god organisering og modell for tilbudet 9

10 5.5 Eksempel på samarbeidsmodell I Sarpsborg har kommunen forankret sitt arbeid med Grønn omsorg i Landbruksplanen, som er politisk vedtatt. Kommunen har utviklet en modell for hvordan aktuelle gårder skal kobles til behovene som kommunen har. Modellen benyttes for å koordinere tilbudene og interessen fra landbruket med de løpende behovene i kommunen. Samarbeidsmodellen sikrer at henvendelsene som kommer får en optimal behandling i det kommunale mottaksapparatet. Formålet med teamet er at gårdbrukere som ønsker å etablere tilbud innen grønn omsorg/skole skal ha et best mulig mottaksapparat i kommunen. På denne måten blir gårdbrukeren satt i fokus og unngår å bli "en kasteball" i det kommunale systemet. ORGANISERING: PROSESS: BEHOV Internt team med oppnevnte fagpersoner Landbrukets organisasjoner Landbruksavdelingen koordinator katalysator Gårdbruker Aktuelle fagpersoner Landbruksavdelingen opprette kontakt mellom partene inngå avtale om oppfølging av tiltak veiledning evnt. nye kontakter etter behov TILBUD gårdbruker 10

11 6. Samarbeidsfase 6.1 Videre felles arbeid Når man har gjort nødvendige sentrale avklaringer kan et mer detaljert arbeid begynne. I første omgang bør man se på tilbudets målgruppe, omfang, innhold, ansvarsfordeling, økonomiske rammer og finansiering og ikke minst, se på hvordan det hele skal kvalitetssikres. Deretter bør man i felleskap skissere en modell, som et fundament for driften av tilbudet. 6.2 Gården og gårdbruker sentral i tilbudet Det er de naturlige oppgavene og opplevelsene på en gård som skal være utgangspunktet for innholdet i et nytt tilbud. Både tilbyder og gårdens mangfold bør være sentrale for at tilbudet fullt ut skal utnytte ressursene som ligger her. 6.3 Investeringer på gården Det må også vurderes om det er, eller vil bli behov for spesielle tilretteleggingstiltak fra gården sin side. Tilbyder bør derfor begynne forberedelsene til en søknad om såkalte Bygdeutviklingsmidler fra Innovasjon Norge. Dette er midler avsatt over Jordbruksavtalen som skal fremme næringsutvikling i landbruket. Ordningen kan tilby rentefrie lån og tilskudd som kan gis til investeringer i bl.a. nybygg, utvidelse av bygg, modernisering eller ombygging og til innkjøp av varig produksjonsutstyr: Hus og driftsbygninger som trenger restaurering og tilpasning for å ta imot brukere og elever. Tilpasning av fjøs, hus og tun for fysisk funksjonshemmede Installering av sanitært utstyr Tilpasning med tanke på sikkerhetstiltak Innovasjon Norge disponerer også Tilskudd ved generasjonsskifte, som kan være aktuelt for enkelte å søke på dersom grønn omsorg startes i forbindelse ved eiendomsskifte. Gårdbruker må kontakte landbruksforvaltningen for å få mer informasjon og veiledning. Innovasjon Norge forvalter midlene, men søknaden skal sendes via landbruksforvaltningen i kommunen. 6.4 Juridiske og prinsipielle forhold For den kommunale fagetaten er det viktig å forankre tiltaket i det plan- og lovverk som foreligger, og i de retningslinjer eller føringer som er gitt på feltet. Midler til tiltaket kan enten settes av administrativt i etaten, eller behandles politisk. 11

12 Den enkelte gård må sjekke ut hva den nye virksomheten krever i forhold til det regelverk som berører gården, for eksempel: Produktkontrolloven Plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven Næringsmiddelloven Helse, miljø og sikkerhet (HMS) lovgivning. Moms-, skatt-, regnskap- og avskrivningsregler Evt. registreringer i aktuelle registre (for eksempel Enhetsregisteret, Foretaksregisteret) Forsikringer og hvordan dette skal fordeles mellom kjøper og tilbyder må også diskuteres. Videre må man se på hvilke forsikringer det er behov for, hvem dekker hva osv. Begge parter bør ta kontakt med sitt forsikringsselskap for nærmere presisering av forsikringsbehovet. 6.5 Forhandlinger Før en avtale kan settes opp, må partene forhandle om: Ansettelse eller honorering Ansvarsdefinering og roller (arbeidsleder, assistent, daglig ansvarlig med mer) Lønn, husleie, utgiftsdekning, planlegging og etterarbeid Avtalens varighet Under forhandlingsprosessen utveksles tilbud. Både kjøper og tilbyder har i forkant gjort seg sine betraktninger på momentene det skal forhandles om. Spesielt er tilbudets prislapp gjenstand for forhandling, og bør ta utgangspunkt i at begge parter begrunner sitt tilbud. 6.6 Organiseringsløsning Med organiseringsløsning menes hvordan tilbyder og tilbudet knyttes til kommunen. Den enkelte kommune og tilbyder må i samarbeid utvikle en modell for hvordan tilbudet skal organiseres Ansatt eller honorering Tilbyder/gårdbruker kan i prinsippet knyttes til kommunen på to ulike måter: Vedkommende ansettes i kommunen. Vedkommende knyttes til kommunen som selvstendig næringsdrivende og mottar honorar for avtalt oppdrag. Med organisering menes også hvilken etat tilbudet organiseres under, samt hvor det administrativt hører hjemme. Dette kan skje på to nivåer. For eksempel kan en gård ha avtale med skoleetaten, mens de administreres og samarbeider med en konkret skole. 12

13 6.6.2 Styringsmodeller Tilbudene kan være organisert etter ulike styringsmodeller, bestemt etter hvor enkle, omfattende eller kompliserte prosjektarbeidet og tilbudet er. Hvor omfattende organiseringen rundt tilbudet skal være, avhenger av flere faktorer. Her er tre eksempler på hvordan tilbud styres; Enkle prosjekter/tilbud med enkle avtaler, enkel økonomi og enkel veiledning. Disse tilbudene dreier seg ofte om få brukere/elever. Tilbudet er lite og oversiktlig med klare avtaler rundt faglig ansvar og oppfølging av tilbyder. Dette er en enkel modell som kan fungere godt. Mer omfattende prosjekter/tilbud hvor utviklingen av tilbudet er nybrottsarbeid og krever kompetanse og erfaringer fra flere hold. Jo flere involverte, desto mer kompleks blir styringen av tilbudet. Tilbud som omfatter flere etater, krever stram struktur på oppfølging fra de involverte. Rundt denne type etablering, kan det være hensiktsmessig å ha styrings- eller prosjektgrupper. Denne type organisering innebærer eierforhold hos mange, som i sin tur leder til legitimitet og stabilitet. Tilbudet kan utvikles i mange retninger, og gir større fleksibilitet i forhold til bruk av gården og tilbyder. En slik omfattende løsning kan likevel bli noe tungrodd. Mange tilbud har startet etableringen med en egen styringsgruppe knyttet til tilbudet, mens de etter etablering går over til enkel styring, gjennom avtalen. Gründerprosjekter hvor tilbyder har styring og ansvar i etablererprosessen. Avtalen sier klart hva som skal leveres, og må følges stramt opp fra kjøpers side. Det blir ryddige og klare, men krevende forhold. Kjøper stiller krav og tilbyder må levere kvalitet for å fortsette. God kvalitet er nødvendig, og tilbyder sørger selv for veiledning, enten gjennom å kjøpe dette, eller via oppfølging på annen måte. Modellen kan gi god økonomi for tilbyder, men med større usikkerhet rundt framtiden og fornyelse av avtalen. 6.7 Prisfastsettelse Mangfoldet av tilbud innen området Inn på tunet er stort og under stadig utvikling. Det er derfor verken mulig eller ønskelig å fastsette klare normer eller standarder for prisfastsettelse. I stedet bør man forhandle om prisen. Slike prisforhandlinger vil påvirkes av en rekke forhold, blant annet av hva gårdbruker og gården har å tilby. Uansett vil prisen inngå som et vesentlig punkt i den avtalen som regulerer samarbeidet mellom tilbyder og ansvarlig etat Hvilke forhold påvirker prisen Oversiktsskissen nedenfor viser ulike momenter som må tas med i prisforhandlingene. Følgende forhold påvirker tilbudets totale prislapp; 1. Arbeidsfortjenesten Betaling for det arbeidet som legges inn, - og/eller for ansvaret 2. Sosiale kostnader Kostnader knyttet til det å ha ansatte utover de rene lønnskostnadene. F.eks. arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring og evt. andre forsikringer, pensjonsinnskudd osv. Etterutdanning, bedriftslege og sosiale tiltak kan også komme med under sosiale kostnader. 13

14 3. Administrative kostnader Det vil alltid inngå administrativ virksomhet i et Inn på tunet tilbud (møter, planlegging, oppfølging, rapporter, beskjeder mm) 4. Eiekostnader Betaling for leie av «gårdsrommet» og utstyr. Det kan også være aktuelt å leie utstyr og bygninger utover oppholds- og undervisningsrom, f.eks. verksted, kjøretøy, maskinelt utstyr med mer. I leieprisen må også renhold, strøm, fyring og vedlikehold inngå. Prisen for leie av lokaler kan gjenspeile markedsprisen på tilsvarende lokaler i området. 5. Utgiftsdekning Dette er direkte utgifter i tilbudet som skal dekkes inn av kjøper, ofte etter faktura. De skal ikke inngå i arbeidsinntekten - og dermed ikke beskattes. Eksempel er utgifter til mat, arbeidstøy, materiell og transport. Hvordan de ovennevnte momentene virker inn på avtalen avhenger av om man er ansatt av kommunen eller om man er knyttet til kommunen som selvstendig næringsdrivende (jfr ). Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av dette Som ansatt i institusjon eller offentlig tjeneste Arbeidsfortjenesten (1) Har man et offentlig ansettelsesforhold, mottas lønn etter en lønnstrinnplassering, basert på kompetanse og erfaring (se Hovedtariffavtalen). Stillinger på ett lønnstrinn kan variere i størrelse, men har i utgangspunktet samme lønn pr. time enten det er mange eller få timer pr. uke eller måned. Stillingens funksjon og hvilken rolle gårdbruker skal ha, må avklares. (f eks. lærer, miljøarbeider, arbeidsleder, osv.). Sosiale kostnader (2) Arbeidsgiver betaler sosiale kostnader ved ansettelse. Administrative kostnader (3) Det må avklares hvor mye tid som vil gå til møtevirksomhet, planlegging, for- og etterarbeid, samarbeid med - og veiledning fra fagetaten og evalueringer av tilbudet. Det administrative arbeidet kan godtgjøres enten ved et fast tilleggsbeløp pr. mnd, eller i form av ekstra timer pr. mnd på det samme lønnstrinnet (en noe større stillingsandel som kan benyttes til administrativ tid). Leiekostnader (4) I tillegg til lønn, kommer leie av lokaler som evt. benyttes i tilbudet, leie av utstyr som inngår i tilbudet, og eventuell leie av arealer som blir brukt. Dette må avtales og faktureres eller overføres som et fast beløp sammen med lønn. Utgiftsdekning (5) Dette må avtales og faktureres eller overføres som et fast beløp sammen med lønn 14

15 6.7.3 Som selvstendig næringsdrivende Arbeidsfortjenesten (1) Tilbyder sender regning for honorar eller godtgjøring. Dette kan enten være godtgjørelse pr. time (en eller flere brukere), godtgjørelse pr. person eller godtgjørelse pr. døgn. For selvstendig næringsdrivende kan det tas utgangspunkt i et lønnstrinn i det offentlige regulativet som måtte passe i forhold til kompetanse og ansvar, for å regne seg fram til et passende honorar. Det kan være gunstig å selge en pakkeløsning, som gir en fast sum over en avtalt tid uavhengig av hvor mange deltagere som kommer. Da vil det være opp til kommune/fylke å fylle plassene. Dermed er en sikret stabil inntekt selv om plassene i perioder ikke brukes. Sosiale kostnader (2) Denne delen skal regnes med i satsen for godtgjøring, og skal ikke faktureres spesifikt. Selvstendige næringsdrivende/arbeidsgivere har ansvar for å betale disse kostnadene til det offentlige hvis man har ansatte i virksomheten. Med sosiale kostnader menes sykepenge- og pensjonsavgift m.m. (jfr punkt 2). Gårdbrukere som skal legge dette inn i honoraret, oppfordres til å sjekke satsene med regnskapskontoret sitt. De har oversikt over hvilke satser som til en hver tid er aktuelle. Fylkesskattekontoret og andre offentlige etater er behjelpelige med informasjon om hvilke regler som gjelder. Administrative kostnader (3) Det må avklares hvor mye tid som vil gå til møtevirksomhet, planlegging, for- og etterarbeid, samarbeid med og veiledning fra fagetaten og evalueringer av tilbudet. Tid til slikt arbeid skal fortrinnsvis regnes med i satsen for godtgjøring - og ikke faktureres spesifikt. Det kan likevel være hensiktsmessig å spesifisere dette i et pristilbud. For selvstendig næringsdrivende inngår også regnskapsføring i beregningsgrunnlaget. Leiekostnader (4) I tillegg til honoraret, kommer leie av lokaler som eventuelt benyttes i tilbudet, leie av utstyr som inngår i tilbudet og eventuell leie av arealer som blir brukt. Leien avtales og faktureres sammen med honoraret Utgiftsdekning (5) Dette avtales og faktureres sammen med honoraret. 15

16 6.8 Avtalen En avtale med tydelig ansvarsforhold er et viktig grunnlag for å etablere et langsiktig og godt tilbud. Avtalen er det dokumentet som regulerer og formaliserer samarbeidet. Avtalene må vurderes fra sak til sak, slik at det blir individuelle avtaler. En avtale utformes på grunnlag av det kjøper og tilbyder har kommet fram til. Det oppfordres til at tiltaket ikke igangsettes før avtalen er undertegnet av de involverte partene. Før avtalen er gjort gjeldende, vil ansvaret for brukere/elever, forsikringer og kvalitet være uklart. Å starte opp uten en klar avtale som beskriver samarbeidet mellom gård og kjøper, gir større sjanse for at samarbeidsforholdet kan få problemer. Av hensyn til stabilitet for brukerne/elevene og kvaliteten på tilbudet, vil avtaleinngåelse før oppstart, sikre dette best. En avtale skal skape trygghet for begge partene. Avtalen bør forankres politisk og administrativt på høyeste nivå i ansvarlig etat. Ved å inngå avtaler lenger ned i systemet, f.eks. direkte med en skole, vil tilbudet ha større sårbarhet med tanke på stabilitet Innhold i avtaler Ved inngåelse av avtaler mellom oppdragsgiver og tilbyder, nedfelles de momenter partene har blitt enige om gjennom innledende faser. Huskelisten nedenfor gir noen tips til innholdet i avtalen, men dette er individuelt og må tilpasses det enkelte tilbud: - målgruppe - organisering (Ansatt eller selvstendig næringsdrivende, ansvarlig etat) - omfang (antall elever/brukere). Totalt antall timer og dager. Antall timer til forberedelse, etterarbeid og administrasjon. Årsrytmen i tilbudet.) - tilbudets målsetting og innhold - ansvars- og rollefordeling - inntak av brukere og opplæring av disse - kvalitetssikringstiltak, veiledningsrutiner, opplæring, tilsyn - rapporteringsrutiner - organisering og økonomiske betingelser, evt. indeksregulering av pris - om bruk av gårdens utstyr - forsikringsansvar - rutiner ved sykdom og ferieavvikling - utgiftsdekning - utbetalingsrutiner - transportrutiner - avtalens varighet og tidspunkt for reforhandlinger - juridiske avklaringer - andre momenter som partene har blitt enige om 6.9 Søknad Innovasjon Norge Når avtalen er gjort og det økonomiske fundamentet for tilbudet er lagt, kan gården sende søknad om bygdeutviklingsmidler til Innovasjon Norge dersom man ønsker det. Man bør vurdere om det er nyttig å ha en dialog med Innovasjon Norge parallelt med utviklingen av tilbudet. Søknad sendes via kommunen. 16

17 7. Oppstartsfase/drift 7.1 Kvalitetssikring - på det fysiske miljøet Som en del av tilbudets kvalitetssikring, skal også gårdens fysiske miljø ivaretas. Det kan dreie seg om: sikring av bygningsmessig standard oversikt over risiko-/faremomenter vern mot støy (maskiner m.v.) vern mot støv / forurensing (kjemikalier etc.) Arbeidsmiljøloven hjemler pålegg om sikkerhetstiltak på gården. Gårder som driver et tilbud innenfor Inn på tunet kommer inn under dette regelverket. De må derfor ta kontakt med Landbruket HMS-tjeneste eller Arbeidstilsynet for å sjekke ut hvilke lovverk den nye virksomheten på gården kommer i kontakt med. Gården må kunne dokumentere at aktivitetene faktisk oppfyller kravene. Dette gjøres gjennom utvikling av et HMS-system for den enkelte gård. Råd og veiledning kan en få blant annet gjennom Landbruket HMS-tjeneste. Når poenget er å la brukerne møte "det virkelige livet" og "ekte utfordringer" på gården, vil det alltid være en viss risiko for uhell. Sikkerhetshensynene må tas på alvor, men uten at det begrenser aktivitetene i unødvendig grad. Målet må være å holde oversikt over faremomentene - og sikre at brukere/elever ikke risikerer skader på liv og helse. Det er det kvalitetssikring dreier seg om. 7.2 Kvalitetssikring - tilbudets kvalitet De overordnede retningslinjene for kvalitetssikring må ligge i avtalen som utformes og undertegnes av kjøper og tilbyder, som for eksempel momenter som organisering, faglig ansvarlig person og rutiner for veiledning i tilbudet. De som står for den daglige driften av tilbudet, må deretter utvikle opplegg, rutiner og tiltak for å sikre den faglige kvaliteten. Rent generelt bør det utvikles rutiner for; - inntak av brukere/elever - faglig veiledning av tilbyder mht brukergruppen - oppgavefordeling - oppfølgingsrutiner for de ansvarlige i tilbudet - system for rapportering - evaluering av rutiner, innhold og gjennomføring Profesjonaliteten og kvalitetssikringen hos gårdbruker/tilbyder må ligge i rutinene rundt den daglige omgangen med brukerne, med innsynsmulighet for alle relevante parter. Gårdbrukere skal ikke gå inn i rollen som vernepleier, lærer, sosionom el., så sant vedkommende ikke har en slik profesjonell bakgrunn. Gårdbrukeren skal først og fremst fungere som arbeidsleder og tilrettelegger mens fagfolkene fra den aktuelle etaten som kjøper tjenester hos gårdbrukeren, må stå ansvarlig for at brukerne/elevene får et faglig forsvarlig opplærings- eller omsorgstilbud. Like fullt vil kvaliteten i opplæringen eller omsorgen for den enkelte bruker i stor grad stå og falle med gårdbrukerens engasjement, forståelse, kommunikasjonsevne mm. 17

18 Mulighet for deltakelse på kurs og lignende bør innarbeides i avtalen, slik at gårdbrukeren og de som ellers er med på opplegget fra gårdens side, får anledning til god faglige utvikling underveis i driften av tilbudet. Økt forståelse og innsikt er inspirerende og en viktig del av kvalitetsarbeidet. En aktuell framgangsmåte her kan være å tilby gårdbrukeren å være med på kommunens sine egne kurs, planleggingsdager og seminarer som en del av den faglige oppfølgingen. 7.3 Dokumentasjon av tilbudet Det er en god investering både på kort og lang sikt, å bruke tid på dokumentasjon. Gjennom daglige små notater kan alt fra gårdbrukerens eget tidsbruk, til brukernes utvikling og generelle erfaringer ellers, dokumenteres. Slike notater kan bli nyttige å ha etter hvert for å vise tendenser og peke på utfordringer. Dokumentasjonen kan være en kilde til videreutvikling av tilbudet og en idébank å øse av når en skal tilpasse opplegg for brukerne i framtida. Videre er det god bakgrunnsinformasjon ved en eventuell reforhandling av avtalen. Denne type dokumentasjon kan også benyttes ovenfor forsikringsselskapet når en skal diskutere sikkerhetstiltak og ulykkesforebyggende arbeid på gården. Hvis man også gjør notater om "penge- og ressursflyten" i prosjektet, vil man i ettertid også ha et godt grunnlag for seinere budsjettering av et gårdstilbud som dette. Tilbudet kan dokumenteres på nivå, avhengig av tilbudets målsetting og målgruppe. Tilbyder og kjøper må selv utvikle rutiner på dette gjennom rapporter, dags-/ukelogg, planer, møter, registreringssystemer, interne/eksterne evalueringer mm. 7.4 Videre utvikling Et tilbud vil stadig være i utvikling, selv om det er godt etablert. Kjøpers behov kan forandre seg gjennom nye krav, retningslinjer og nye satsingsområder innen fagfeltet. Det er sannsynlig at brukerbehovene vil skifte karakter ganske ofte. Sosiale problemer og opplæringsbehov planlegges ikke, de bare oppstår. Det offentlige er forpliktet til å imøtekomme behovene med individuelt tilrettelagte tiltak. Det kan føre til at tilbudet forandrer seg, uten at det er planlagt. Gården og tilbyder som inngår i tilbudet bør derfor opptre fleksibelt med tanke på de retninger som tilbudet utvikler seg i. Gården/gårdbrukeren kan også få behov for en videreutvikling. Kanskje ønsker man større/mindre omfang, flere/færre brukere, andre åpningstider eller hva det nå kan være, det er umulig å vite på forhånd. For alle involverte parter er det likevel hensiktsmessig med stabilitet. For tilbyder kan det bli for mye slitasje om tilbudets framtid er usikker. Å sette i gang nye tiltak er ressurskrevende for kjøper. Og ikke minst av hensyn til brukergruppen bør derfor tilbudet planlegges med en viss langsiktighet. De ytre rammene bør være forutsigbare, men med mulighet til endringer i innholdet av tilbudet. Et eksempel på at kommunens oppgaver dreier i nye retninger og at gårder er fleksible, er satsingen på tilbud for brukere fra psykiatrien. Da de første gårdene startet opp med tilrettelagt arbeid, ble tilbudene benyttet til mange ulike brukergrupper. Med 18

19 Opptrappingsplanen for psykisk helse, og øremerkede midler til denne gruppen, ble målgruppen for flere av gårdene dreid mer i retning av psykiatri. 7.5 Evalueringer For det offentlige som kjøper, vil det alltid være behov for å vurdere ressursbruk opp mot nytteverdi av tilbudet. Det vil også alltid være behov for faglig utvikling knyttet til de brukergrupper som benytter gården. For å sikre gårdbruker den faglige utvikling som er nødvendig for tilbudet, bør det tenkes gjennom hvordan dette skal gjøres. Noen kommuner knytter gårdbruker til sine kurs, planleggingsdager og seminarer som en del av oppfølgingen av tilbyder. Evaluering kan også bringe fram momenter som skal utbedres. En slik vurdering vil sikre at tilbudet stadig er i utvikling til det bedre. Interne evalueringer bør være en del av avtalen og en del av den faglige oppfølgingen fra kjøpers side. Evalueringer kan være etappevurderinger som gjøres etter en bestemt periode av tilbudet, gjerne i forbindelse med reforhandling av avtalen mellom kjøper og tilbyder. Over tid vil dette bli en utmerket dokumentasjon på hvordan tilbudet har utviklet seg, og hvordan brukerne/elevene har profittert på det. Evalueringer kan også være av mer omfattende karakter hvor flere tilbud vurderes under ett. En del av Inn på tunet tilbudene har vært evaluert av eksterne og uavhengige fagmiljø. 7.6 Informasjon Både av hensyn til bevilgende myndigheter (politikere) og andre som kan være viktige for tilbudets videre liv, kan det være nødvendig å jobbe med informasjonsarbeid. Informasjon er også viktig for de elever, gjester eller brukere og deres foresatte som skal benytte det nye tilbudet. En markering av oppstart kan gi positiv oppmerksomhet, men benytt gjerne anledningen til også å markere andre milepæler i tilbudets framdrift. Det kan også være en ide å henge seg på offentlige markeringer for å synliggjøre gården som en del av en større virksomhet, f.eks. i forbindelse med Verdensdagen for psykiske helse, Grunnskoleuka mm. Det er imidlertid viktig å huske på personvern og taushetsplikt rundt den enkelte bruker/elev. Dette må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle. 19

20 8. Oppfølging av næringsvirksomheten 8.1 Nettverksutvikling Etablering av Inn på tunet tilbud, kan ha minst tre innfallsvinkler. Gårdbrukeren er opptatt av å etablere en tilleggsnæring på gården. Inn på tunet etablering kan være krevende for alle involverte parter. Det er fortsatt ganske få som driver med dette og det kan være vanskelig for aktøren å finne likesinnede eller "yrkesbrødre". Som tilbyder er det hensiktsmessig å knytte kontakter med andre gårder som driver tilsvarende eller lignende tilbud. Både landbrukskontorene i kommunene og Fylkesmannens landbruksavdeling vil trolig ha en viss oversikt på området, og kunne være behjelpelig med å sette Inn på tunet gårder i kontakt med hverandre. Uformelle nettverk mellom tilbydere er viktig for utveksling av erfaringer og kunnskap og et sted der de som er engasjert i denne form for arbeid kan hente å impulser og inspirasjon. 8.2 Etablereropplæring Inn på tunet skal for gårdbrukeren utgjøre en del av næringsgrunnlaget på gården, og det er derfor viktig å også ha fokus på den næringsmessige delen av etableringen. Det foregår ulike former for etablereropplæring i fylkene. Kontakt landbrukskontoret og/eller næringskontoret i kommunen for nærmere informasjon om dette. Sjekk også med Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og Fylkeskommunens næringsetat. Finnes det lokale etablererkontor i din region, kan man trolig få aktuell informasjon her også. Etablereropplæringen vil være et viktig bidrag til å planlegge, gjennomføre og utvikle virksomheter innen Inn på tunet. Opplæringen anbefales til alle tilbydere av Inn på tunet tilbud.. 20

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 INN PÅ TUNET Rådmannsforums forslag til vedtak: Innen 1. september 2011 kartlegges behovet i kommunene for kjøp Inn

Detaljer

Økonomi og avtaler. Erling Krogh, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB

Økonomi og avtaler. Erling Krogh, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Økonomi og avtaler Erling Krogh, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Økonomiens dilemma Det er ofte et slit for bønder og lærere å oppnå tilfredsstillende økonomiske løsninger for samarbeidet Vanskelig

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Ny dirigent? Korpset som arbeidsgiver: Juridiske rammer Ulike modeller for ansettelse Ansvar og ledelse Oppsigelse Frivillighet men ikke helt fritt frem Relevant lovverk: Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet. Samvirke Hvem skal eie verdiskapningen? Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA Inn på tunet, definisjon Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

AVTALE MELLOM NAV [FYLKE], [TA] OG [GÅRD] OM GJENNOMFØRING AV TILTAKET GRØNT ARBEID

AVTALE MELLOM NAV [FYLKE], [TA] OG [GÅRD] OM GJENNOMFØRING AV TILTAKET GRØNT ARBEID AVTALE MELLOM NAV [FYLKE], [TA] OG [GÅRD] OM GJENNOMFØRING AV TILTAKET GRØNT ARBEID 1. Formål NAV [Fylke] har inngått et samarbeid med [TA] (heretter: tiltaksarrangør) og [Gård] (heretter: underleverandør)

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Habilitet-Ansvar-Velvære

Habilitet-Ansvar-Velvære Intervju - stikkordsliste Presentasjon av deltakerne Si litt generelt om BPA-ordningen HAV er arbeidsgiver, står for lønn, ansettelser o Arbeidsleder tjenestemottaker o Arbeidssted hjemme hos bruker/arbeidsleder,

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

VELKOMMEN SOM STØTTEKONTAKT I MANDAL KOMMUNE

VELKOMMEN SOM STØTTEKONTAKT I MANDAL KOMMUNE VELKOMMEN SOM STØTTEKONTAKT I MANDAL KOMMUNE Hva er en støttekontakt Støttekontakt er en person som over tid, gjennom samvær og ulike fritidsaktiviteter har som oppgave å bidra til å øke et annet menneskets

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Hvordan kan vi jobbe med integrering i fremtiden? Under Bolystkonferansen i Honningsvåg 10. og 11. november 2015, ble deltagerne utfordret på hvordan

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Inn på tunet - En verden av muligheter - Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Min verden av muligheter Stavrum

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014 1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet Arbeid og psykisk helse Veileder for NAV-kontoret Grønt arbeid en god start på veien mot arbeidslivet 1. Innledning Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård i regi av NAV, for mennesker med psykiske og/eller

Detaljer

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet Arbeid og psykisk helse Veileder for NAV-kontoret Grønt arbeid en god start på veien mot arbeidslivet 1. Innledning Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård i regi av NAV, for mennesker med psykiske og/eller

Detaljer

Etiske retningslinjer. gjeldende for. politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune

Etiske retningslinjer. gjeldende for. politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Etiske retningslinjer gjeldende for politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 48 /2008 og revidert

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo / i~ Aker universitetssykehus HF høgskolen i oslo Samarbeidsavtale - nivå i om Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo og Aker universitetssykehus

Detaljer

2015-17. Inn på tunet - handlingsplan. Fylkesmannen i Telemark UTKAST. Vennlighet er et språk den døve kan høre. og den blinde kan se.

2015-17. Inn på tunet - handlingsplan. Fylkesmannen i Telemark UTKAST. Vennlighet er et språk den døve kan høre. og den blinde kan se. UTKAST 2015-17 Inn på tunet - handlingsplan Foto: Runa Bjone Vennlighet er et språk den døve kan høre og den blinde kan se. Helen Keller Fylkesmannen i Telemark Innhold Side Hva er Inn på tunet? 1 Bakgrunn

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer