SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Rørvik Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 16/4805 STATUSRAPPORT 2 - MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Rørvik Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 16/4805 Saksnr. Utvalg Møtedato STATUSRAPPORT 2 - MIDT-BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE Rådmannens innstilling Statusrapport 2 Midt-Buskerud barneverntjeneste tas til orientering. Vedlegg Kompetanseplan barneverntjenesten Styrkningsplan barneverntjenesten Deles ut i møte for hovedutvalget. Kortversjon (skriv innenfor rammen) Viser til F-sak 86/15 Status Midt-Buskerud barneverntjeneste. Denne saken er oppfølging av videre status i barneverntjenesten. Saksopplysninger: 2014 og 2015 var turbulente år for Midt-Buskerud barneverntjeneste (MB) med mye negativ omtale i media. Dette medførte stort press på tjenesten og påvirket kvaliteten og kapasiteten. I løpet av høsten 2015 stabiliserte situasjonen seg, nye medarbeidere kom på plass og to av tjenestens ledere var tilbake fra permisjon. Saksmengden har vært høy hele perioden og etter rapportering til Fylkesmannen for andre halvår 2015 ble det opprettet tilsynssak grunnet fristbrudd på blant annet undersøkelsestid (24%). Tilsynssaken ble lukket som følge av de tiltakene barneverntjenesten iverksatte. Det ble tilført mer kapasitet i form av innleid konsulent og det ble fast ansatt i opprinnelige vikariatstillinger for å sikre stabil bemanning, som et av de viktigste tiltakene. I tillegg ble det arbeidet med rutiner og holdninger. Ved rapportering til Fylkesmannen 1. halvår 2016 var fristbrudd tilnærmet fraværende på svært lave 1,3%.

2 Første og andre kvartal 2016 har barneverntjenesten hatt forholdsvis lavt sykefravær; 7,2% med økning i 3. kvartal til 10%. Snitt kvartal er 7,4%. Barnevernleder vurderer at sykefravær delvis har sammenheng med arbeidssituasjonen grunnet arbeidspress og svært krevende saker. Det er i løpet av 2015/2016 flere nye medarbeidere i barneverntjenesten, noen har avsluttet arbeidsforholdet og/eller arbeider midlertidig i annen virksomhet. Saksmengden er fortsatt høy og sammenligningstall fra Fylkesmannen viser at Midt- Buskerud barneverntjeneste (snitt 30 saker per sbh) har flest saker per saksbehandler i Buskerud (snitt 19 saker per sbh). Dette er en utfordrende situasjon og det må løpende gjøres prioriteringer som påvirker service og tjenestetilbudet. Barneverntjenesten er organisert i teammodell; melding og undersøkelse, hjelpe- og omsorgstiltak og familieteam. I tillegg er 1 årsverk leder og 1 årsverk merkantil stilling. Melding og undersøkelsesteamet innehar omlag 4,5 årsverk og arbeider med avklaring av meldinger, undersøker saker og gir råd og veiledning til barn, foreldre og samarbeidsinstanser. Det ble våren 2015 gjennomført systemrevisjon fra Fylkesmannen med tema gjennomgang av meldinger. Det ble gitt ett avvik som omhandlet gjennomgang av meldinger, hvor Fylkesmannen vurderte at enkelte meldinger burde vært undersøkt og/eller dokumentert bedre. Avviket er lukket og tjenesten har endret praksis og rutiner. Til sammenligning fikk andre kommuner i Buskerud hvor det ble gjennomført samme systemrevisjon 3 avvik. Barneverntjenesten har ingen fristbrudd knyttet til gjennomgang av meldinger. Tabellen under viser relevante tall for melding- og undersøkelsesteamet: MODUM KOMMUNE Per Antall meldinger Antall avsluttede undersøkelser Prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessak 4,2% 13,6% 5,4 % 2,5 % 15,6 % 10,3 %(M B) 17,9%( MB) 16,9%(1 halvår 2015 MB) 1,3% Antall saker per besatte stilling ,2 28,6 31,9 32,3 (MB) 21,2 (MB) 23,9 (MB) (Buskerud 19,9) 1 halvår 2015 Hjelpe og omsorgstiltaksteam innehar omlag 11 årsverk og arbeider med hjelpetiltak i familier og oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet. I løpet av ett år er det ca barn og familier som mottar hjelpetiltak i form av endringstiltak (for eksempel familieveiledning), støttende tiltak (for eksempel avlastning, stimulerende tiltak (for eksempel barnehage) og kontrolltiltak (for eksempel tilsyn med hjemmet). Noen barn er også frivillig plassert utenfor hjemmet som et hjelpetiltak. Det er i Midt-Buskerud barneverntjeneste pt 76 barn plassert utenfor hjemmet enten som omsorgstiltak eller hjelpetiltak.de fleste bor i fosterhjem, familiehjem, beredskapshjem og noen barn bor i institusjon. Antall barn som bor i slekt eller nettverk er stabilt med om lag 30%, hvor barneverntjenesten alltid søker plassering i slekt eller nettverk før nøytralt fosterhjem. Statlig barnevern (Bufetat) bistår kommunen i dette arbeidet. Tabellen under viser relevante tall for hjelpe- og omsorgstiltaksteamet for Modum kommune: Ca 30 MODUM KOMMUNE Per

3 Barn med hjelpetiltak Av disse; barn plassert frivillig utenfor hjemmet Barn under omsorg/ plassert utenfor hjemmet (inkl. akuttvedtak) Antall barn i tiltak totalt Antall saker per besatte stilling , 2 28, 6 31,9 32,3 (MB) 21,2 (MB) 23,9 (MB) (Buskerud 19,9) 1 halvår 2015 Ca 30 Familieteamet består av om lag 2,5 årsverk med familieterapeuter + kommunepsykolog med 0,2 årsverk (2 årsverk barnevern og 0,7 årsverk helsestasjon) og er et nært samarbeid mellom forebyggende helse og barneverntjenesten. Familieteamet arbeider på tre nivåer; tilbud/ tiltak for alle, gruppetiltak og individtiltak. Generelt forebyggende arbeid innebærer for eksempel foreldrekafé, kursing av barnehager/skoler, svangerskapskurs, gruppe COS kurs og råd/veiledning til andre faggrupper som eksempelvis helsesøstre. Familieteamet jobber også på oppdrag i familier med hjelpetiltak for barneverntjenesten (eksempelvis individuelle COS kurs og familieterapi). Hvert halvår holdes det 2 gruppe COS- kurs (styrke foreldrerollen og samspill i familien) og fra høsten 2016 ble tilbudet utvidet med også å omfatte kveldskurs. Familieteamet arbeider med omlag 20 saker med hjelpetiltak til enhver tid, men har i løpet av 2016 ventelister på opptil mer enn 3 måneder for barn og familier. Dette har sammenheng med økt antall familier med hjelpetiltak som har behov for individuelt COS- kurs eller familieterapi. Barneverntjenesten har fra hjelpe- og omsorgstiltaksteamet omprioritert 50% stilling saksbehandler (ledig vikariat) til familieterapeut i deler av 2015 og 2016, dette har gitt flere familier hjelp, men ikke redusert ventelistetida tilstrekkelig. Det er ikke anledning til denne omprioriteringen i Status tiltak og videre utviklingsarbeid i barneverntjenesten: I F-sak 86/15 status Midt-Buskerud barneverntjeneste ble det gjort rede for tiltak som var igangsatt i Modum kommune og Midt-Buskerud barneverntjeneste etter F-sak 90/14. I det følgende beskrives de tiltak som hvor det har vært endring og/eller hvor det er igangsatt ytterligere utviklingsarbeid. Andre tiltak/punkter beskrives kort i oppsummering. Det vises for øvrig til vedlegg 1 og 2; Styrkningsplan for barneverntjenesten og kompetanseplan for barneverntjenesten 2017/ Familieteam

4 Det vises innledningsvis til beskrivelse av Familieteam under saksopplysninger. Familieteamet har fra oppstarten i 2013 og frem til i dag gått fra 1 til 2,7 årsverk og er i stadig endring både i forhold til tjenestetilbudet og kompetanse. Det gis svært positive tilbakemeldinger på foreldrekafé og gruppetilbud, samt i evaluering av hjelpetiltak. Modum, Sigdal og Krødsherad totalt har 75 barn plassert utenfor hjemmet, hvor av 8 er frivillig plassert. Flere av barna er over 18 år og har ønsket å fortsette å bo i fosterhjemmet eller på institusjon etter fylte 18 år. All forskning viser at barn som ikke kan bo sammen med sine foreldre har det bedre og viser bedre utvikling når foreldrene blir ivaretatt. Barnevernproffene ( (barn og ungdom i barnevernet) har sett hvordan foreldrene har det og at det har hatt stor betydning for deres fungering i fosterhjemmet, og har kommet med råd om hva de ønsker at foreldrene får av hjelp og støtte. Barneverntjenesten deltar i det landsomfattende prosjektet «Mitt liv» hvor barnevernproffene gir råd om arbeidsmetoder i barnevernet, både i undersøkelsessaker, ved hjelpetiltak og ved plassering utenfor hjemmet. Senhøsten 2015 var barneverntjenesten på en stor konferanse om foreldre med barn i fosterhjem med tittelen «På sår avstand». Dette ga utvidet kunnskap og erfaringer fra familievernet, statlig barnevern og andre kommuner om metodikk og prosjekter som er igangsatt i landet, og har ført til at barneverntjenesten begynte å prosjektere hvorledes modellen og tilbudet skal utvides i våre tre kommuner. Barneverntjenesten ser at det er behov for et bedre tilbud til de foreldrene som opplever at barnet blir akuttplassert utenfor hjemmet, både med og uten samtykke. Familien kommer i en krisesituasjon, også i det utvidede nettverket, og har behov for en samtalepartner utover saksbehandler i barneverntjenesten. For foreldrene blir det vanskelig å skulle motta hjelp av den/de saksbehandlerne som har flyttet barnet, både i en akutt fase, men også i de sakene hvor det forberedes og vedtas en omsorgsovertakelse. Dette er en naturlig reaksjon og et godt barnevern er å ha et tilbud som tar vare på foreldrene. Dette gjøres i samarbeid med andre instanser slik som fastlege, psykisk helsevern (Mestringsteam, Modum bad og DPS mfl.), men vi erfarer at det ikke er tilstrekkelig og/eller at hjelpen ikke kommer tidsnok. Fra konferansen «På sår avstand» fikk vi kunnskap om modeller fra andre kommuner for å ivareta foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt. Vi ønsker å iverksette disse modellene i våre 3 kommuner med kurs, brukerråd, individuell opplæring og oppfølging av foreldrene m.v., og således utvide Familieteamets kompetanse og ressurser. Barneverntjenesten vurderer at det er behov for å øke bemanningen i familieteamet ytterligere for å styrke dette tilbudet, men det har det ikke vært rom for å prioritere. Etablere rutiner i internkontroll for klager på saksbehandler/barneverntjenesten og servicenivå Rutinene er etablert og gjennomføres i henhold til rutine. Det erfares at få klager kommer via kommunens «klageportal» (2 klager i 1 sak i 2016) og at de fleste klagene kommer direkte til barneverntjenesten. Enkelte klager går direkte til ordfører eller politikere. Det er i 2016 vært 1 klage til Fylkesmannen. Det vurderes som positivt at brukerne av tjenesten retter klagen til tjenesten, og har tillitt til at brukeren og tjenesten sammen skal finne løsninger og gode samarbeidsformer. For å kvalitetssikre arbeidet til tjenesten er hovedregelen at det er to saksbehandlere i hver sak, dette prioriteres i undersøkelsessaker (hvor brukeren og barneverntjenesten således ikke har kjennskap til hverandre) og i komplekse saker i undersøkelse eller tiltak. I familieteam arbeider også to terapeuter i

5 komplekse saker for å sikre kvaliteten på arbeidet som utføres. Grunnet saksmengde kan det imidlertid ikke prioriteres to saksbehandlere i alle saker, da tjenesten ikke har kapasitet til dette. Det vises til statistikk over antall saker per saksbehandler som er beskrevet innledningsvis. Vurdering og avgjørelse i forhold til om det er grunnlag eller behov for å bytte saksbehandler ligger hos barnevernleder. Barneverntjenesten forsøker å hensynta brukerens ønsker, herunder barnets ønsker og interesser i denne avgjørelsen. Vi erfarer få saker med ønske om bytte av saksbehandler og imøtekommer i hovedsak ønsket, evnt. at saken følges av to saksbehandlere. Det vises forøvrig til brukerundersøkelsen som ble gjennomført sommer/høst 2015 som indikerer at de fleste med hjelpetiltak er fornøyd med hjelpen de får fra barneverntjenesten. Ivaretakelse av brukere i barneverntjenesten er på samme tid et arbeid som må være i kontinuerlig utvikling både i forhold til rutiner, fagutøvelse og kompetanse. I saker hvor det fattes akuttvedtak eller fremmes sak om omsorgsovertakelse behandles de av Fylkesnemnda og evnt. videre i det etablerte rettssystemet. Disse sakene påklages/ankes relativt ofte noe som ligger i sakens art hvor rettssikkerhetsprinsippet skal ivaretas. Kommunen har rammeavtaler med advokatfirmaer som ivaretar kommunen som offentlige part i disse sakene. Rammeavtale skal for øvrig legges ut på anbud i nær fremtid, det vurderes også kjøp av tjenester fra andre kommuner. Kommunen og dens advokat forbereder saken for Fylkesnemnda og belyser saken. Partene (også barn over 15 år) har fri rettshjelp og bistås av advokat som skal ivareta den private parts interesser. Advokaten får tilsendt alle dokumentene i saken og skal belyse saken for den private part i Fylkesnemnda. Barneverntjenestens fremste oppgave er å ivareta foreldrene, og barnet, i den sårbare situasjonen de befinner seg. Det vises til punkt 1 for ytterligere redegjørelse. Det arbeides med rutiner for flere «autosvar» funksjoner for å gi bedre servicenivå på at henvendelser/klager er mottatt. Barneverntjenesten overholder per i dag i hovedsak alle lovkrav på området i henhold til forvaltningsloven og barnevernlovens bestemmelser. Det forekommer avvik på området, som har sammenheng med kapasitet. Dette kan eksempelvis uansett være lang tid å vente opptil 4 uker på svar på søknad for en part som er forvaltningslovens bestemmelse. Barneverntjenesten gjør sitt ytterste for å yte god service og så rask responstid som mulig, men har med dagens saksmengde og bemanningssituasjon ikke anledning til å sette målsetninger som er bedre enn lovens bestemmelser. 2. Brukerundersøkelse og evaluering av hjelpetiltak Brukerundersøkelse ble gjennomført med bruk av questback sommeren Resultatene gav et snitt totalt 4,5 mot 4,4 på landsbasis. Undersøkelsen er etter anbefaling fra KS benyttet i forhold til familier som mottar hjelpetiltak, og som således har vært i fase med melding og undersøkelse på et litt tidligere tidspunkt i saken. Undersøkelsen omhandler ikke foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet etter vedtak i Fylkesnemnda, kun barn som er frivillig plassert. På tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført var det overraskende få kommuner som hadde gjennomført undersøkelsen. Bruk av undersøkelsen på landsbasis øker gradvis og det samme gjør deltakerprosenten når undersøkelsen gjennomføres flere ganger. Deltakerprosenten har også sammenheng med når den gjennomføres. Sist undersøkelsen ble gjennomført var juni/juli 2015 og ga forholdsvis lav svarprosent. Barneverntjenesten vil gjennomføre brukerundersøkelse neste gang våren 2017 med ønske om å øke svarprosenten i en periode hvor familier er mer

6 tilgjengelige. Ved å gjennomføre undersøkelsen våren 2017 er signalene fra at det også vil foreligge flere sammenlikningstall på landsbasis. Barneverntjenesten deltar i prosjektet «Mitt Liv» som tidligere beskrevet, og vil i brukerundersøkelsen også legge til rette for at barn og ungdom skal delta i undersøkelsen, i tråd med barnevernproffenes ønsker. Barneverntjenesten gjennomfører systematisk og regelmessig evaluering (hver 3-6 mnd.) av hjelpetiltak i større omfang enn tidligere. Her benyttes også scoringsskjemaer for både barn og voksne med hjelp av verktøy fra KS «Nå vet vi bedre hva som nytter». Det er grunnet kapasitetsutfordringer fortsatt et stykke til full måloppnåelse, spesielt i forhold til ønsket hyppighet. Rapporteringstall til Fylkesmannen for 2016 foreligger imidlertid ikke da BUFdir og leverandøren av fagsystemet ikke har utviklet en tilfredsstillende dataløsning i forhold til lovkravet. Dette arbeides det med på sentralt hold. Barneverntjenesten gjennomfører internkontroll og henter imidlertid ut tall for bruk i tjenesten. Barneverntjenesten ønsker å opprette brukerråd og samarbeid med Landsforeningen for barnevernforeldre gjennom et prosjekt og nybrottsarbeid på området «foreldre på sår avstand» jfr. punkt 1. Dette vil sikre brukermedvirkning og tilbakemelding for den gruppa som ikke omfattes av brukerundersøkelsen. Det er per i dag ikke kapasitet til å igangsette dette arbeidet. 3. Medarbeiderundersøkelse 10- faktor Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse- 10 faktor i kommunen våren Resultatene for barneverntjenesten viser score over landsgjennomsnittet og for kommunen. Høyeste score er oppgavemotivasjon som omhandler at oppgavene i seg selv er spennende og stimulerende. Svakest score er mestringsklima som handler om at medarbeiderne motiveres av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. Det arbeides videre med medarbeiderundersøkelsen og dens resultater, både å fokusere på det som fungerer godt; og gjøre mer av det og sette inn tiltak for det som bør endres. Se tabell. 10-FAKTOR KS' medarbeiderundersøkelse Barnevern Faktor Navn Barnevern Norg e Beskrivelse Faktor Oppgavemotivasjon 4,6 4,3 Motivasjonen for oppgavene i seg selv, det vil si om 1 oppgavene oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (Også kalt indre jobbmotivasjon) Faktor Mestringstro 4,4 4,3 Mestringstroen gjenspeiler hver enkelt medarbeiders 2 tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer i jobbsammenheng. Faktor 3 Faktor 4 Selvstendighet 4,2 4,2 Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse, og innen en definert jobbrolle. Bruk av kompetanse 4,4 4,2 Medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin

7 Faktor 5 Faktor 6 Faktor 7 Mestringsorientert ledelse nåværende jobb. 4,2 3,9 Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. Rolleklarhet 4,3 4,3 Høy rolleklarhet innebærer at forventningene til den jobben medarbeideren skal gjøre er tydelig definert og kommunisert. Relevant kompetanseutvikling 4,0 3,7 Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Faktor Fleksibilitetsvilje 4,5 4,5 Medarbeiderens villighet til å være fleksibel på jobb 8 og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav. Faktor Mestringsklima 3,9 4,1 I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å 9 lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. Faktor Nytteorientert 4,7 4,7 Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for 10 motivasjon andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte, positive effekter. 4. Fortsatt høyt fokus på utdanning/kurs/veiledning for barneverntjenestens medarbeidere- barneverntjenestens kompetanseplan for Det vises til lov om barneverntjenester 2-1 og kommunens ansvar for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Det vises videre til vedlegg; kompetanseplan for barneverntjenesten 2017/2018. Nåværende kompetanseplan er evaluert og viser at kompetansemålene er nådd og de fleste tiltak gjennomført. De tiltak som ikke er gjennomført videreføres i Med en bedret bemanningssituasjon i 2016 har det vært større rom for ekstern kursing. Kommunen er med i «motorkommune» prosjektet «Mitt Liv» i samarbeid med Forandringsfabrikken og barnevernproffene. Dette er samme organisasjon som har kommet med innspill til den nye barnevernloven, og som også har skoleproffer, psykisk helseproffer osv. For 2017 har vi inngått avtale om ambisjonsnivå 2, hvor vi arbeider med utprøving av metoder slik barnevernbarna i samarbeid med fagkyndige på området ønsker at barnevernet skal være. Barnverntjenesten prioriterer dette arbeidet selv om det er krevende med metodeutprøving og krav til innsending av dokumentasjon på arbeidet. Arbeidet fortsetter i 2017 med konferanser for koordinator og leder og kursing for de ansatte. Det har vært gjennomført ekstern veiledning for alle ansatte fra I 2016 bytter vi ekstern veileder og satser på edukativ prosessveiledning i gruppe, med også mulighet for individuell veiledning, samt lederstøtte. Hensikten med veiledning er at det skal skje en endring og utvikling hos veilanden over tid. Prosessveiledning vil omfatte kognitive, emosjonelle og relasjonelle aspekter ved veilandens utførelse av sitt arbeid og yrke, som gir

8 personlig utvikling og bevisstgjøring av faglig identitet. Gruppeveiledning gjennomføres en gang per måned. Det er 3-4 faste interndager i kontoret per år, fast kontormøte (adm.møte) hver annen uke, ledermøte hver uke, faste fagmøter hver uke, individuell veiledning av teamleder og vi benytter oss av bedriftshelsetjenestens tilbud i forhold til å ivareta ansatte som blir utsatt for vold eller trusler om vold, samt høyt arbeidspress, komplekse saker og andre utfordringer som går utover arbeid og privatliv. Per i dag gjennomfører en ansatt masterstudiet i familieterapi og en sexologi studie. Det er ønskelig med ytterligere en- to ansatte med videreutdanning i rus og psykisk helsearbeid. Ytterligere satsningsområder fremkommer av vedlagt kompetanseplan; her nevnes kort kursing i traumebevist omsorg, ivareta debrifing av de ansatte, kompetanse i tilknytningsvansker, håndtering av foreldrekonflikter, kort kursing i COS for alle m.v. Familieteamet staser videre på COS-kursing og ser behov for å utvikle kurstilbud for tenåringsforeldre og gå dypere i modell 2 med COS individuelt (COS-I). Familieteamet ser behov for kursing ifht. traumer da høy andel av barn og foreldre som mottar hjelpetiltak har traumeerfaringer og komplekse traumer som påvirker omsorgsutøvelsen og trenger å bli møtt og hjulpet av kompetente behandlere. 5. Satsningsområder i ; barneverntjenestens styrkningsplan Det vises til vedlagt styrkningsplan for barneverntjenesten for Nåværende plan er evaluert og viser at de fleste mål er nådd og tiltak gjennomført. Enkelte tiltak er bevisst prioritert til neste periode ( ) pga kapasitet. Familieråd og mobilisering av slekt og nettverk har blitt prioritert fra I økende grad har barneverntjenesten benyttet familierådsmodellen, men også benyttet nettverksmøter. Familieråd er benyttet både i forhold til akuttsaker, hjelpetiltakssaker og for å finne fosterhjem. Barneverntjenesten har gjennomført kursing og erfaringskursing, og skal delta på erfaringskonferanse høsten Videre vil barneverntjenesten delta i den interkommunale ressursgruppa for familieråd fra høsten Barneverntjenesten erfarer at mange av de familiene vi samarbeider med har lite nettverk rundt seg. Vi ønsker å opprette en «besteforeldrebank» som kan være en frivillig ressurs til barn og familier. Det er behov for et bedre tilbud i form av krisehjelp til foreldre «på sår avstand» hvor barnet flytter akutt, frivillig eller etter omsorgsovertakelse. Det vises til punkt 1. Interkommunal barnevernvakt for Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike, Jevnaker og Hole er vedtatt og leder er ansatt med forventet oppstart ved årsskifte 2016/2017. Dette innebærer en vesentlig styrking av barneverntjenesten helhetlige tilbud og krever videre et omfattende samarbeid og rutinearbeid i oppstarten. Forslag til ny barnevernlov krever 24- timers tilgjengelighet av barneverntjenesten, hvor etablering av barnevernvakt som prosjekt er et godt utgangspunkt for nye krav til kommunene. Barneverntjenesten vil satse på utvikling av internt rutinearbeid, herunder verktøyene (malene) i fagsystemet da det letter saksbehandlernes arbeid. Internkontroll og rutinehåndboka er et kontinuerlig forbedringsarbeid og vil også settes som satsningsområde. Herunder rutiner for ytterligere samarbeidsrutiner mellom de ulike team, med samarbeidsinstanser, for ferieavvikling og beslutningsmodeller m.v. Det er gjennomført ROS-analyse i forhold til rutinehåndboka på utvalgte områder i november Dette arbeidet vil fortsette. Det er også et mål å innføre helelektronisk arkiv i

9 tjenesten i Barneverntjenesten skanner all inngående post fra april 2016 og direkte utbetaler via fagsystemet, noe som letter arbeidet for økonomitjenesten i kommunen. Ny barnevernlov er på trappene og fosterhjemsmeldingen er også kommet, hvor dette vil ha ny betydning for oppgave fordeling kommune/stat, lovendringer vil bli vedtatt og føre til behov for tilpasning av tjenesten. Det er viktig å følge nøye fagutvikling og lovendringer i barnevernfeltet. Vurdering: Fra 2010 og frem til i dag har barneverntjenesten økt faste årsverk fra 10 til 19,5. I budsjett for 2017 er det foreslått midlertidig økning av ett årsverk, men som vil bortfalle ved naturlig avgang fra tjenesten. Høyere bemanning i 2016 (og midlertidig økning i årsverk for 2017) har årsak i fast ansettelse istedet for vikariater i 2016, for å sikre stabil bemanning da det erfaringsmessig er vanskelig å rekruttere til vikariat. Per i dag har det midlertidige årsverket ingen betydning på kapasiteten. Saksmengden er fra 2010 og frem til i dag mer enn doblet, både hva gjelder bekymringsmeldinger, barn som bor utenfor hjemmet frivillig eller etter omsorgsovertakelse og antall barn med hjelpetiltak. Kostra tall for Modum 2015 viser at kommunen ligger langt over landet i forhold til driftsutgifter per innbygger 0-17 år og i følge kommunebarometeret brukes 30% mer til barnevern enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder nettodriftsutgifter per barnevernklient er Modum imidlertid litt over landsgjennomsnittet. Modum er over landsgjennomsnittet hva gjelder barn med undersøkelse og høyt over landsgjennomsnittet ifht. andel barn med barneverntiltak 7,1 i Modum mot 4,8 i landet. Dette forklarer således netto driftsutgifter per innbygger. Brutto driftsutgifter er langt under landet per registrerte barn i barnevernet og det samme gjelder barn med hjelpetiltak og barn som bor utenfor hjemmet. Med en så høy andel undersøkelser og barn i tiltak er det verdt å undre seg over at Fylkesmannen gjennom systemrevisjon og rapportering påpeker at antall henleggelser av bekymringsmeldinger og undersøkelser er for høy. Kommunens folkehelseprofil er en god indikator for barnevernstatistikken. De innspill som kommer til barneverntjenesten via Fylkesmannen som merknad eller avvik, fra brukerundersøkelser, forvaltningsrevisjon, barnevernproffene, innspill med ros og ris til tjenesten eller fra politisk miljø følges opp og etterleves av tjenesten. Tjenesten vurderer at det er behov for ytterligere tiltak, kompetanseutvikling og styrking av tjenesten. Kapasiteten og ressursene strekker dessverre ikke til og utvikling og nye tiltak må settes på vent eller prioriteres ned. Statistikk fra Fylkesmannen viser at dette er en reell situasjon hvor Midt-Buskerud har høyest andel saker per saksbehandler i Buskerud. Den økende saksmengden har sammenheng med at Fylkesmannen fra 2011 har styrket tjenesten totalt med 6,5 årsverk øremerkede midler til saksbehandling. Barneverntjenesten har gjenvunnet stabilitet og et forholdsvis lavt sykefravær, medarbeiderundersøkelsen viser at medarbeiderne har høy motivasjon og trives. Tjenesten er allikevel sårbar og vil slik situasjonen er nå også ha kapasitetsutfordringer i 2017, som vil påvirke tjenestetilbudet, måltall og service/tilgjengelighet. Supplering av oversikten fra F-sak 86/15 viser et utdrag av viktigste tilsyn/revisjon/informasjon som er gitt i Modum: Orientering i Helse- og sosialutvalget av barnevernleder F-sak 86/15 ang status Midt-Buskerud barneverntjeneste

10 Orientering i kontrollutvalget av barnevernleder Tilsynssak med varsel om mulkt opprettet av Fylkesmannen etter rapportering 2 halvår 2015 i februar Avvik lukket mars Orientering i helse og sosialutvalget av barneverntjenesten