Komite for plan og økonomi har behandlet saken i møte sak 10/14

Transkript

1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune KOMITEINNSTILLING Møtende medlemmer: 1. Tomas Iver Hallem (Sp) - komiteleder 2. Carl Sitter Geving (Ap) 3. Eli Grevskott (Ap) 4. Frode Revhaug (H) 5. Kjersti Jensen (vara for Inger Marit Eira-Åhrèn) (Ap) 6. Linda Linmo (Ap) 7. Randi Dille (Sp) 8. Johannes Sandstad (Krf) 9. Ståle Busch (Frp) 10. Jostein Trøite (SV) 11. Mildred Marita Ramberg Røthe(V) Økonomistrategi Arkivsak-dok. 14/02240 Saksbehandler May-Wenche Hestø Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 2 Komite for plan og økonomi /14 3 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget mener at dagens rammefordeling i økonomiplan videreføres. Det betyr at reduserte inntekter som følge av nytt inntektssystem i utgangspunktet fordeles forholdsmessig mellom sektorene. Komite for plan og økonomi har behandlet saken i møte sak 10/14 Behandling i Komité for plan og økonomi, 3. og 11. juni 2014 Saksordfører Tomas Iver Hallem la fram saken. FORSLAG Carl Sitter Geving, på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti: Nytt punkt; Fylkestinget ber om at det i sammenheng med økonomistrategiarbeidet foretas en gjennomgang og vurdering av organisering og kostnader ved fylkestingets arbeid. 1

2 Tomas Iver Hallem, på vegne av Senterpartiet: Forslag fra Senterpartiet: Fylkestinget ber om at det i sammenheng med økonomistrategiarbeidet foretas en gjennomgang og vurdering av effektiviseringsmuligheter ved fylkestingets arbeid. Fylkestinget legger til grunn at antall fylkestingssamlinger ikke bør reduseres, men det må tilstrebes en effektiv tidsbruk, bl.a. med kort tid mellom siste komitebehandling og plenumsbehandlingen. Fylkestinget vil også ha vurdert om det kan være tilstrekkelig med èn komitebehandling av sakene, ei uke før behandling i plenum. Felles forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: 1. Fylkestinget er ikke tilfreds med regjeringens forslag til nytt inntektssystem. Nord-Trøndelag er en av taperne i det nye systemet og mange distriktsfylker har i likhet med Nord-Trøndelag påpekt de urimelige utslagene dette vil få for muligheten til et godt likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide for at Stortinget gjennom sin behandling av regjeringens forslag kan redusere skadevirkningene for Nord-Trøndelag og andre distriktsfylker. Revidert forslag fra Senterpartiet: 2. Handlingsregelen for låneopptak er et virkemiddel for å unngå at fylkeskommunen opparbeider seg for mye gjeld og at disse forpliktelsene ikke skal få for store uønskede påvirkninger på den øvrige tjenesteproduksjonen. Det nye inntektssystemet gir som utslag at premissene for handlingsregelen er vesentlig endret, og skaper store utfordringer for det økonomiske handlingsrommet for Nord-Trøndelag fylkeskommune. 3. I saksframlegget har sektorene tallfestet eksempler på teoretisk mulige innsparinger. Dette er ment nettopp som eksempler for å synliggjøre hvilke valg fylkestinget kan bli stilt overfor. Eksemplene viser at vi teknisk sett skal klare tilpasningen, men at det vil bli svært krevende. Ved å gjennomføre tiltak som sektorene skisserer er det åpenbart at vårt bidrag til utviklingen av det nordtrønderske samfunnet blir kraftig svekket. 4. Et av scenariene for en framtidig utvikling av fylket er en sammenslåing med Sør-Trøndelag der NTE er tatt ut av fylkeskommunens eierskap og overlatt til kommunene i det som i dag utgjør Nord-Trøndelag, noe som betyr at driften må tilpasses med ytterligere ca. 170 mill. kroner. Denne effekten må synliggjøres for fylkestinget. 5. Fylkesrådet bemerker i sitt saksframlegg at det er et innsparings-potensiale i administrative kostnader ved et nærmere samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget mener at det kan være aktuelt med samarbeid på noen delegerte, administrative områder, på lik linje med tilsvarende samarbeid i kommunesektoren. Fylkestinget forutsetter at det ikke foretas samordning av funksjoner på en måte som forskutterer en avgjørelse i 2

3 spørsmålet om fylkessammenslåing. En sammenslåing med Sør-Trøndelag fylkeskommune er ikke aktuelt uten at flertallet av innbyggerne gjennom en folkeavstemning har sagt ja til dette. 6. Fylkestinget bør i større grad reservere planbegrepet til kjerneområdene til fylkeskommunens tjenesteproduksjon og at dette arbeidet er tilpasset fylkeskommunens økonomiske utvikling og rammevilkår. 7. Samferdsel Fastdekke på alle fylkesvegene innen 2020, gir behov for asfaltering av om lag 90 km pr. år (om lag 185 millioner kroner pr. år) i gjennomsnitt fram til Fylkestinget står fast på målet om fastdekke på alle fylkesveger, men beklager at dette nå må forskyves fram i tid. 8. Regional utvikling For fylkestinget i Nord-Trøndelag er de regionale utviklingsmidlene svært viktig for å bidra til å støtte opp under utviklingen i fylket. Fylkestinget beklager regjeringens nedtrekk på disse midlene og mener det vil være feil av regjeringen å gjennomføre ytterligere kutt. Dette må formidles til regjeringen. Skulle regjeringen på tross av dette fortsette nedbyggingen bør fylkeskommunen gå i dialog med partnerskapet i Nord-Trøndelag for å diskutere hvordan man tilpasser seg de nye rammene. Jostein Trøite, på vegne av Sosialistisk Venstreparti: Revidert forslag: 1. Reduserte inntekter som følge av nytt inntektssystem fordeles mellom sektorene, men utdanning og fagskoler skjermes. 2. Foruten å vise til kommuneproposisjonens negative virkninger for det nordtrønderske samfunnet, må det også vises til konsekvensene av at en tilpasser tjenesteytelsene til et sørtrøndersk nivå. 3. Fylkestinget ber om en vurdering av kostnader ved fylkestingets arbeid og ved den parlamentariske styreformen. VOTERING Fylkesrådets innstilling Felles tilleggsforslag fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti: Tilleggsforslag fra Senterpartiet: Felles forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, pkt 1: Revidert forslag fra Senterpartiet, punktene 2 8: Revidert forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Pkt 1: Pkt 2: Pkt 3: Enstemmig vedtatt Vedtatt, idet 8 stemte for, mens 3 stemte imot Falt, idet 1 stemte for, mens 10 stemte imot 3

4 KOMITEINNSTILLING Fylkestinget mener at dagens rammefordeling i økonomiplan videreføres. Det betyr at reduserte inntekter som følge av nytt inntektssystem i utgangspunktet fordeles forholdsmessig mellom sektorene. Fylkestinget ber om at det i sammenheng med økonomistrategiarbeidet foretas en gjennomgang og vurdering av organisering og kostnader ved fylkestingets arbeid. MERKNAD: (det voteres ikke over merknader) Merknad fra komitemedlemmene fra AP, H og KRF; Carl Sitter Geving, Linda Linmo, Eli Grevskott, Kjersti Jensen, Frode Revhaug og Johannes Sandstad: Disse medlemmer viser til at i gjeldende økonomiplan , må driftsnivået reduseres med ca. 23 mill. kroner. Med nytt inntekstgrunnlag for fylkeskommunene, viser beregninger p.t. at driftsnivået må ytterligere ned, med ca. 86 mill. kroner. Her er det verdt å bemerke, at tapskompensasjon på 10 mill. kroner er beregnet kun i første år av økonomistrategiperioden, i år I omstillingsarbeidet legger fylkesrådet opp til å vurdere bruk av fonds for å lette omstillingene noe. I økonomiplanen ligger det alt inne bruk av 51.4 mill. kroner av fondsmidler. Om det skulle bli nødvendig, er disse medlemmer åpne for å benytte noe mer av fonds til å lette omstillingsarbeidet. Men dette er ikke bærekraftig på sikt. Driften må bringes i balanse m.h.t inntekter og utgifter. I saksutredningen inviteres fylkestinget til å gi svar på noen spørsmål: 1. Hvordan håndterer vi overskridelsen av handlingsreglene for lånegjeld i perioden ? Disse medlemmer viser til at handlingsregelen for lånegjeld overskrides med 126 mill. kroner i perioden. Lånegjelden øker fra 2,25 mrd. kroner i år, til 2,376 mrd. kroner i Om overskridelsen skal tas igjen fra 2018, vil investeringsnivået måtte reduseres tilsvarende. Ved å prisjustere lånegjelden i takt med generell prisvekst, vil overskridelsen på 126 mill. kroner i perioden bli redusert til ca. 64 mill. kroner ved utgangen av Det er fornuftig at fylkeskommunen fortsetter å sette begrensinger for lånegjeld. På denne måten forplikter fylkeskommunen seg selv til en nøktern økonomiforvalting og låneopptak. 2. Hvilke tiltak og endringer mener fylkestinget kan gjennomføres framover mot år 2018 for å bringe driften i balanse? Disse medlemmer viser til fylkesrådets innstilling når det gjelder virkningene av nytt inntektssystem: At reduserte inntekter i utgangspunktet fordeles forholdsmessig mellom sektorene. Ut over dette er det på det nåværende tidspunkt ikke mulig å være mer konkret på gjennomføring av nødvendige tilpasninger. Generelt vil disse medlemmer peke på nødvendigheten av at: 4

5 - Organisasjonen må tilpasse driften ut fra de rammebetingelser en har. Å ha fokus på effektivitet, rasjonell drift og bruk av nye og bedre løsninger må vurderes fortløpende. - Organisering og kostnader ved fylkestingets arbeid vurderes. - Organisering og drift av tjenesteområdene må gjennomgås. 3. Bør arbeidet med tilpassing til et nytt driftsnivå for oss, inngå i mandatet for utredningen om samling av Trøndelagsfylkene? Disse medlemmer ser ikke at det er noe grunnlag for dette. De prosessene som er satt i gang med utredning av et mulig samlet Trøndelag, må gå uavhengig av tilpasning av driften til fylkeskommunen nå. Fylkestinget og det nye inntektssystemet: Disse medlemmer mener det i denne fasen av prosessen med økonomistrategien er viktig å bringe våre synspunkter m.h.t nytt inntektssystem inn der det hører hjemme, til Kommunal -og moderniseringsdepartementet. Der vil en kunne redegjøre for virkningene i Nord-Trøndelag, og argumentere for å beholde tapskompensasjonen utover ett år. --- Komiteens medlem Mildred Marita Ramberg Røthe, Venstre, meiner det må bli prioritert ein ressursbruk som sikrar befolkinga og representantane i fylkestinget høve til å delta i dei politiske prosessane i fylkeskommunen, slik ei parlamentarisk styring seier. Det kan derfor ikkje vere aktuelt å redusere talet på fylkestingssamlingar i året. Det må også vere uaktuelt å avvikle den fylkeskommunale partistøtta. Den statlege partistøtta er ikkje tilstrekkeleg til at dei politiske partia får høve til å forankre vedtak i partiorganisasjonen før dei reelle vedtaka blir fatta. Frosta, 11. juni 2014 Tomas Iver Hallem saksordfører/komitèleder 5