Vilkårsrevisjon og miljømål i forvaltningsplanen Aurareguleringen sett fra vertskommunenes side
|
|
- Simen Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vilkårsrevisjon og miljømål i forvaltningsplanen Aurareguleringen sett fra vertskommunenes side ved Tor Ziegler, Koordinator, Interkommunal styringsgruppe Case:Møre & Romsdal vassregion Aura/Eira og Langfjorden vassområde & Litldalsvassdraget
2 Kommunenes utgangspunkt/rolle Samfunnsutvikling, tjenesteyting og helhetlig areal- og ressursforvaltning Samspill med nærings & interessegrupper, naboer, og med overordnede myndigheter Ivareta lokale og allmenne interesser Visse spenninger mellom lokale-, kommunale-, regionale- og nasjonalt nivå I Aurasaken: Veien blir til mens man går.
3 Aurareguleringene 1953 & 1959 Røtter i 1913 konsesjonen. Gryttenutbyggingen (Mardøla) kom i tillegg i 1972
4 Data for Aurautbyggingene Kombinasjonen av de to reguleringene representerer et nedbørfelt på 949 km2; Ca 48% av totalfeltets areal ligger i Lesja kommune i Oppland fylke; Ca 19% i Nesset, og 33% i Sunndal kommuner, M & R fylke; Midlere tilsig er 994,42 mill m3/år (Normalperiode ); De 4 magasinene i feltet har et samlet volum på 757 mill. m3, som gir en total reguleringsgrad på ca 76%; Auras delfelt som nå drenerer til Aursjøen, inklusive takrenna, gir Aursjømagasinets volum en reguleringsgrad > 100%; Osbu kv: Fallhøyde 50m, slukeevne 45 m3/s, installasjon 20MW, midlere produksjon 85 GWh/år, energiekvivalent 0,10 kwh/m3; Aura kv: fallhøyde 760m, slukeevne 45 m3/s, installasjon 290 MW, midlere produksjon 1706 GWh/år, energiekvivalent 1,75 kwh/m3
5 For samfunnsmessige avveininger: Totalt, en særs tyngende utbygging SMVF, - brudd i økologisk kontinuum ++! SP, - tentativ konsekvensklasse 8 NVE/59,- grensen nådd for den reduksjon av Auras felt som kan skje uten uforholdsmessig store skadevirkninger LVK/03,- Uforholdmessighet ved at: --kommuner med eldre kraftproduksjonsanlegg skal måtte finne seg i at deres naturforhold blir forringet langt verre enn sammenlignbare kommuner med yngre konsesjoner. IHA Sustainability protocol (Opprinnelsesgarantier?)
6 KOMMUNENES MÅL 2002: REGULERINGEN OMSLUTTES AV VERNEOMRÅDER. - VIDERE FORVALTNING MÅ AVVEIE SAMSPILLET VERN/NÆRINGSUTVIKLING For Lesja, Nesset og Sunndal kommuner er målet å oppnå maksimal nytte av det regulerte området for sin befolkning og allmennheten generelt; samt Opprettholdelse av kommunenes samlede inntekter fra vassdragsreguleringene kommunene er vertskap for, evt miljøfond.
7 Parallelle mål av relevans for miljøforvaltningen i området Driftsplan for Aura Eiravassdraget (2002) Rettighetshaverne skal i planperioden arbeide i henhold til følgende hoved- og delmål: HM 1: Fiskeressursene i vassdraget skal bevares og forbedres ved å: - Sikre levedyktige stedegne bestander av laks og sjøaure i Aura-Eiravassdraget; - Skape gode produksjonsvilkår for laks og sjøaure på hele den opprinnelige laks-og sjøaureførende strekningen i Aura-Eiravassdraget; - Skaffe bedre/oppdatert kunnskap om bestandene av innlandsfisk i Aura-Eiravassdraget ; - Aura-Eiravassdraget skal ikke være forurenset. HM 2:Fiskeressursene i vassdraget skal utnyttes som en del av næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturisme innen rammene for bærekraftig bruk ved å: - Skape et bedre samarbeid og en bedre organisering av grunneierne i vassdraget; - Markedsføre fiskemulighetene i vassdraget felles både på internett og med mer tradisjonelle metoder; - Øke antall grunneiere som kan tilby pakkeløsninger, dvs. fiske med kost og losji; -Utarbeide rutiner for statistikk over fangst og omsetning; - Det skal legges til rette for en bedre og mer effektiv beskatning av aure og røye i Eikesdalsvatnet. HM 3: Det skal legges til rette for et variert tilbud av fiskemuligheter både for lokalbefolkning og tilreisende ved at: - Fisket i vassdraget skal vær lett tilgjengelig; - Bedre tilkomst til fiskbare områder; - Utarbeide god og lett tilgjengelig informasjon om fiskemulighetene i vassdraget Fylkesdelplanen for Dovrefjellsområdet Det legges vekt på villreinens leveområde og sikring av en livskraftig bestand Statkrafts rapport: Fokus på bærekraft 2003 Søke løsninger som tilrettelegger for naturlig rekruttering av fisk i de vassdragene der dette er mulig Direktoratet for naturforvaltning 1996: Lokal forvaltning av de utnyttbare vilt- og fiskeressursene Innen 2006 skal den praktiske delen av forvaltningen av vilt- og fiskeressursene i den grad det er hensiktsmessig utøves lokalt.
8 Scoping & Screening (S&S) Kommunenes vilkårskrav 2004 S&S i 2004 basert på NVEs standardvilkår Påpeking av Erfarte skader og ulemper Krav om tiltak og analyser via NVE Klimabetinget økt tilsig krevd til MVF i Aura, evt sluppet via et nytt kraftverk i Eikesdal. Krav om samordning med vanndirektivet Pilot i Aura/Litldalen for miljømål i SMVF Ambisjon om bredere/tverrsektoriell, lokal og vassregionforankring i oppnådd i 2008
9 Alternative tiltak for å oppnå miljømål for Aura/Eiras vannforekomster Gjennom foreslåtte alternative tiltak er det vesentlig å få gjenopprettet et økologisk kontinuum fra havet, gjennom Langfjorden, opp Eira, Eikesdalsvatnet og Aura opp til Aurstupet, alternativt Finset. Mål: Å regenerere den storvokste laksestammen i Aura/Eira Likeledes, med foreslåtte alternative tiltak å styrke det dels ødelagte kontinuum mellom Aursjømagasinet og gytebekkene som drenerer til magasinet, med høyest prioritet gitt til Gautsjøen. Mål: Å øke magasinets produksjon av Aure fra nåværende kg til kg årlig.
10 Kommunenes syn Økt helhet ved tverrsektoriell planlegging De vesentligste spørsmål kan prioriteres Prosedyrer, prosess og deltakelse kan gi større lokal og bredere interaksjon og politisk forankring Potensielt kompetanse- og oppmerksomhetsfremmende Fastlegger forpliktende miljømål støttet av lovhjemler som forhåpentlig også kan utløse friske midler Tiltaksrettet forvaltningsverktøy som bygger på overvåkning av miljøtilstand Potensielt retningsgivende for informasjonsinnhenting, tiltak og overvåkning i forbindelse med vilkårsrevisjoner.
11 Utdypende info, sammenfatning Vesentlige erfarte skader og ulemper Om revisjonsprosessen Prinsipielle spørsmål som ble reist Statkraft om Grønne markeder Nyere tiltaksorienterte utredninger Direktoratsgruppens pilot på miljømål Den tekniske reguleringen SP-sammenligning Øvre Otta og Aura
12 Vesentlige erfarte skader og ulemper 1 De mest tyngende erfarte skader og ulemper for allmenne interesser knytter seg først og fremst til områdets verne- og bruksinteresser, vassdragenes økologi og biologiske produksjonsevne, landskapets estetikk, samt for vassdragsnære kulturminner Ved etableringen av Aursjømagasinet (1953-konsesjonen) ble 6 setergrender med 20 seterbruk og ca. 83 seterhus, låver, fjøs, naust og hytter helt eller delvis neddemmet. Totalt 30 km2 areal er oversvømmet for etablering av de 4 magasinene. (12) Vannføringen i Eira er redusert med 62% og den tidligere storvokste laksestammen samt sjøaurebestanden i Aura/Eira er sterkt forringet mht individstørrelse og verdi og er karakterisert som laks/truet, sjøaure/sårbar. (19, 20). Det har vært betydelig reduksjon av flommer, vannføring og variasjoner (se figur 2) som skapte og vedlikeholdt substrat og elvemorfologiske forhold egnet som habitat for storlaksen og dens avkom, spesielt i Aura/Eira. Det er isteden blitt økt begroing og konsolidering av bunnsubstratet i elveløpene. Stor reduksjon også i Litledalselva mhp vannføring, llaks og sjøaure (). Utsettinger og andre tiltak for å opprettholde fiskestammer av innlandsaure, sjøaure og laks i vassdrag, vatn og magasiner fungerer utilfredstillende. (21, 22, 23, 24). Inngrepene med overføringer og magasiner med store reguleringshøyder skaper barriæreeffekter. Delvis tørrlegging av Aura har ført til at laks bare unntaksvis går opp for å gyte ovenfor Eikesdalsvatnet. Meget tyder på at stedegen stamme av aure i for eksempel Aursjøen hemmes i naturlig foryngelse pga magasinets store reguleringshøyde og fluktuernede vannstand som begrenser adgangen til gjenværende egnede gyteområder % av gytearealene til Aursjøen, Grynningen og Gautsjøen er ødelagt. (20, 23, 24, 25) De samme forhold og utvasking i reguleringssonene fører til reduksjon i magasinenes primærproduksjon av næringsdyr for fisken ( 26, 27)
13 Vesentlige erfarte skader og ulemper 2 Oppdemminger, veier og kraftlinjer skaper hindre der tidligere trekkeveier gikk for den høyt verneverdige Snøhetta-stammen av villrein. Reinstammen og dens leveområder er betydelig påvirket ved at reguleringen av Aura- og Litledalsvassdraget i praksis har ført til at Snøhettastammen er delt i to; Snøhetta øst og snøhetta vest (20, 24, 25, 26, 27, 28, 29) Blottlagte reguleringsoner skaper dessuten et skjemmende landskapsbilde i ellers vernede vernede kultur- og naturlanskap som omgir magasinene, spesielt rundt det største magasinet, Aursjøen. Båttrekk og tilgang til fiske blir besværlig ved lavere vannstander i alle magasiner. Harr er kommet over i Litledalsmagasinene som følge av overføringen fra Aursjøen. Det ble ikke utført kulturminneregistreringer eller nærmere undersøkelser da reguleringene fant sted, selv om vilkårene for 1959-konsesjonen ga slik hjemmel. Oppdemningen, årlige vannstandsvariasjoner, bølgeslag og erosjon i reguleringsonene er iferd med å eksponere, erodere og ødelegge steinalderboplasser og mulige andre automatisk fredete kulturminner langs tidligere strandsone i alle magasinene. Funn ellers på Dalsida og Sunndalsfjella (30, 31, 32) indikerer at området har spilt en spesielt viktig rolle historisk som håndverk-, jakt/fangst- og fiskeområde, og med forbindelser til omkringliggende regioner, og sogar til mellom- Europa. Verdifullt kildemateriale er raskt i ferd med å gå til grunne og tiden for å gjøre noe med å redde stumpene med registreringer og utvalgte undersøkelser er nå!
14 Revisjonsprosessen Statkraft varslet kommunene med rapport: Aurareguleringen Status 2002 i 2003 Interkommunal styringsgruppe etablert i 2003 Lokal Scoping & Screening i kommunal regi i 2004 Kommunenes vilkårsrevisjonskrav sendt desember 2004 Statkraft kommentert kravene mai 2005 NVE åpnet revisjonen våren 2005 Statkrafts revisjonsdokument + fiskerapport*, jan Kommunenes krav om tilleggsutredninger mai 2006 Gjennomgående krav om samordning med vanndirektivet
15 VIDEREFØRING Fase 2 PRINSIPIELLE SPØRSMÅL Implikasjon av hydrologiske endringer? Forholdet mellom EU-direktivets føringer og vilkår gjeldende hydroøkologi? Harmonisering av beregningsregler for konsesjonskraft? Gyldighet av alle standardvilkår inklusive næringsfond og kulturminner? Nærmere utforming av systemer og retningslinjer for vilkårsrevisjoner? Deling av merverdien av omsatt fornybar kraft i fremtidig internasjonalt marked hvor all fornybar elektrisitet selges med opprinnelsesgarantier?
16 Grønne markeder FØRSTE SKRITT TAS MED LOV OM PLIKTIGE ELSERTIFIKATER Statkrafts rapport "Fokus på bærekraft" (2003) Grønne markeder, side 16: "I et fremtidig internasjonalt marked der all fornybar elektrisitet kan omsettes med fornyelsesgarantier, kan Statkrafts tilnærmet 100% fornybare energiportefølje oppnå betydelige merverdier".
17 Aktuelle nyere utredninger og tilleggsutredninger Aura/Litldal Selvpålagt av Statkraft Aurareguleringen, - Status 2002 Aurareguleringen og takrenneoverføringen, Erfarte skader på fisk, - tiltak og utredninger, publ. Nov 2005 Fiskeribiologiske undersøkelser i Auravassdraget, Årsrapport 2007 Rapport om fisketiltak i Aursjømagasinet, Sept 2005 Pålagt av NVE Krav til vannføring for å reetablere en laksebestand i Aura, publ. Juni 2007 Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner, publ. Juni 2007 Konsekvenser av alternative mvf-slipp, endrede magasin-restriksjoner og reetablering av villreinstrekk. Juli 2007 Muligheten av å nytte en eventuell mvf i et nytt kraftverk i Eikesdal Revisjonen skal ses i sammenheng med vannforskriften, Juli 2007 Pålagt av DN Undersøkelser av smoltvandring og smoltoverlevelse i Eira og Eresfjorden Selvpålagt av direktoratene Metodikk for å fastsette miljømål for SMVF, Auravassdraget som eksempel Selvpålagt lokalt og av kommunene, Oppland fylkeskommune og RA Driftsplan for Aura/Eiravassdraget Aursjøenprosjektet 2006, - arkeologisk registreringsrapport
18 Pilot på miljømål Direktoratsarbeidsgruppe Vurdert ulike deler av Aura- og Litldalsvassdragene, samt Eresfjorden og indre deler av Langfjorden i SMVFsammenheng Beskrevet hvordan GØP kan oppnås i de vurderte SMVF objektene Foreslått nødvendige tiltak for å nå GØP
19 Den tekniske reguleringen
20 Sammenligning av tyngde av inngrep mellom Øvre Otta og Aura Prosjekt Na Fr Vi Fi Va Fo Ku La Re Fl Tr Is Kl Konsekvensklasse i Samlet Plan Øvre Otta alt E 1990-årene Klasse 1 Øvre Otta alt F 1990-årene Klasse 3 Auraanlegget 1950-årene Klasse 8 Samlet plan -metodikk anvendt for å kategorisere tyngden av inngrep og erfarte skader og ulemper i Aurareguleringene fra 1953 og -59 indikerer at prosjektet faller i klasse 8 med Svært store negative konsekvenser. Til sammenligning rangeres den nylige Øvre Otta -utbyggingen eksemplifisert med alternativ F i klasse 3 Negative virkninger for bare noen få interesser, - men var like fullt sterkt omstridt og ble ytterligere redusert i omfang.
Aurarevisjonen Eresfjord, 28. mars 2019
Aurarevisjonen Eresfjord, 28. mars 2019 Historie og status Litt krafthistorie Stortinget vedtok å sette i gang Aurautbyggingen i 1947 strøm til allmenn forsyning, vilkårene gitt i 1953 Aura kraftstasjon
DetaljerAurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS
Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Åpningskonferanse Vannregion Møre og Romsdal 20.03.2007 Pernille Dorthea Bruun NVE Region Midt-Norge Om NVE Et direktorat underlagt OED med ansvar for å forvalte landets
DetaljerVedlagt oversendes kopi av møtebok for Lesja fjellstyre fra møte , sak 05/08.
A FJELLSTYRE Norges vassdrags -og energidirektorat Postboks 591, Majorstua 31 Oslo Vedlagt oversendes kopi av møtebok for Lesja fjellstyre fra møte 28.1.28, sak 5/8. Lesja 4.2.8 For Lesja Fjellstyre Kari
DetaljerModernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE
Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom
DetaljerRetningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår
Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Vassdragsseminaret 2010 Carsten S. Jensen Hensikt Støtte for aktørene i revisjonsprosessen (kravstillere, konsesjonær og NVE) Bidra til klare, relevante
DetaljerNVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat
NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet
DetaljerRevisjon av konsesjonsvilkårene for Aurareguleringene - Supplerende innspill etter sluttbefaring
15 Vv/Tsp Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo lo olo W70- (23 Deres ref.: NVE 200709470-17 kv/tsp Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/15709 ART-VM-JHH 20.11.2009
Detaljerev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE
R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,
DetaljerMiljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010
Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko
DetaljerMiljørevisjon av vannkraftkonsesjoner. Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner
Miljørevisjon av vannkraftkonsesjoner Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner Agenda Revisjonsveileder Nasjonal gjennomgang av konsesjoner som kan revideres Status for revisjoner og innkalling/omgjøring
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil
DetaljerOppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010
Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Sentralt for norsk vannmiljø De viktigste belastningene Vannforskriften og ny naturmangfoldslov
DetaljerNVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE
NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerDen kommende revisjonsprosessen
Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerGod kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.
1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga
DetaljerEikesdal Alpinanlegg og Snøhetta Vest. Bård Eiliv Oppigard Dugnadsgjengen
Eikesdal Alpinanlegg og Snøhetta Vest Bård Eiliv Oppigard Dugnadsgjengen Innhold Befolknings- og næringsutvikling Anlegget og Dovrefjell Områdets eksisterende installasjoner Villreinen Alpinanlegget Befolkningsutvikling
DetaljerHelhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk
DetaljerFornybar energi og ivaretakelse av allmennheten, fisk og naturmangfold. Øyvind Fjeldseth Norges Jeger- og Fiskerforbund
Fornybar energi og ivaretakelse av allmennheten, fisk og naturmangfold Øyvind Fjeldseth Norges Jeger- og Fiskerforbund Sportsfiske i Norge 54% av den voksne befolkningen fisker en eller flere ganger pr
DetaljerBergsfjord utviklingslag Postboks Bergsfjord epost: Klage på vassdragskonsesjon gitt til Ymber AS
Bergsfjord utviklingslag Postboks 1048 9580 Bergsfjord epost: info@land.no 2018-01-04 Olje- og energidepartementet c/o NVE epost: nve@nve.no Klage på vassdragskonsesjon gitt til Ymber AS 04.12.2017 ref
DetaljerDovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.
Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde
DetaljerIvaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk
Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)
DetaljerOppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret
DetaljerForholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon
Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!
DetaljerPettersen Vegard Sent: 4. juli :25 Sørensen Jan Arthur Carlsen Marit
From: Pettersen Vegard Sent: 4. juli 2018 14:25 To: Sørensen Jan Arthur Cc: Carlsen Marit Subject: RE: Aurarevisjonen Attachments: Auras rolle i kraftsystemt-vr Aura 20180704.docx
DetaljerPettersen Vegard Sent: 22. mai :08 Carlsen Marit Sørensen Jan Arthur
From: Pettersen Vegard Sent: 22. mai 2018 07:08 To: Carlsen Marit Cc: Sørensen Jan Arthur Subject: RE: Aurarevisjonen Attachments: NINA Prosjektnotat71Aura.pdf Da har jeg
DetaljerRevisjon av konsesjonsvilkår
Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere
DetaljerStatkraft Energi AS Aurareguleringene. Revisjon av konsesjonsvilkår. NVEs innstilling.
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700761-41 kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Jan Sørensen Statkraft Energi AS Aurareguleringene.
DetaljerFornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker
1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med
DetaljerStatkrafts. reguleringer. bærekraftsprinsipper og miljøtilstand i gamle. 10. Mars 2010 Vegard Pettersen
Statkrafts bærekraftsprinsipper og miljøtilstand i gamle reguleringer 10. Mars 2010 Vegard Pettersen VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 90% 264 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG
DetaljerRevisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter. Per Ivar Bergan
Revisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter Per Ivar Bergan Tillatelser til regulering og/eller overføring av vassdrag gis med hjemmel
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerIII Olje- og energidepartementets vurdering
III Olje- og energidepartementets vurdering 1. Innledning Tverrelva Kraft AS har søkt om tillatelse til bygging og drift av Tverrelva kraftverk og regulering av Mannsvatnet med 1 m. Byggingen av Tverrelva
DetaljerPerspektiver fra forvaltninga
Perspektiver fra forvaltninga Seminar om situasjonen i Sautso, Alta 30.-31.1.2019 Jarl Koskvik Miljødirektoratet Si litt om: - Muligheter for miljøforbedringer i regulerte vassdrag - Ansvarsfordeling i
DetaljerVilkår etter vannressursloven 8 for tillatelse til bygging av Kvitåi kraftverk i Tinn kommune gitt av Olje- energidepartementet
Vilkår etter vannressursloven 8 for tillatelse til bygging av Kvitåi kraftverk i Tinn kommune gitt av Olje- energidepartementet 18.9.2015. 1. Vannslipping Det skal slippes en minstevannføring på 85 l/s
DetaljerVannkraft i endring?
Vannkraft i endring? Norsk forvaltningspraksis og integrering av miljøhensyn Audun Ruud Forskningsleder Politikk og Styring SINTEF Energi AS Forvaltningens vassdragsseminar Trondheim, 15.11.10 GOVREP GOVernance
Detaljerbærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
DetaljerPrioriterte miljøtema
Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerForuten reguleringsinngrepene er vatna lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vatna er svakt sure. ph målt i august 1975 var fra
3.32 TAFJORDVASSDRAGET 3.32.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Tafjordvassdraget (Fig. 23) ligger i Skjåk kommune, Oppland fylke og i Nordal og Stranda kommuner, Møre og Romsdal fylke. I Oppland fylke er det 5 regulerte
DetaljerSamarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.
Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerRisiko miljøtilstand 2021?
Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.
DetaljerVassdragskonsesjon. gis tillatelse til. Meddelt: Dato: Ref.:. Kommune: Fylke: Vassdrag: Vassdragnr.:
Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember
DetaljerNVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene
NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt
DetaljerVannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa
Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km
DetaljerRestaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord
Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning
Detaljer1 Nye krav til minstevannføring
Notat Til: Medlemskommuner i LVK Fra: LVKs sekretariat Dato: 6. oktober 2014 ØKT MINSTEVANNFØRING OG VERTSKOMMUNENES INNTEKTER Det er fra enkelte vertskommuner og kraftselskap reist spørsmål om i hvilken
DetaljerVannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner
Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Innhold Revisjon av konsesjonsvilkår Andre muligheter ( 28 og 66 ++) Eksempler Status Fotos:
DetaljerVassdragskonsesjon. bygging av Grønlielva kraftverk. gis tillatelse til. Meddelt: Grønlielva Kraftverk AS, org.nr.: Dato:
Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember
DetaljerABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.
ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.03.2017 28/17 Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet
DetaljerStorørret; Hva, hvor og hvorfor?
Storørret; Hva, hvor og hvorfor? Av Morten Kraabøl Energi / Seksjon for naturressurser HVA er storørret? Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer
DetaljerNy fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE
Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være
DetaljerVassdragskonsesjon. Gudåa kraftverk. gis tillatelse til. Meddelt: Meraker Kraft AS, org.nr.: Dato:
Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember
DetaljerMidtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø
Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerINNSTILLING TIL SØKNAD FRATRONDHEIM ENERGIVERK KRAFT AS OM TILLATELSE TIL BYGGING AV NYTT LEIRFOSSENE KRAFTVERK I NIDELVA, TRONDHEIM KOMMUNE
Saksframlegg NVEs INNSTILLING TIL SØKNAD FRATRONDHEIM ENERGIVERK KRAFT AS OM TILLATELSE TIL BYGGING AV NYTT LEIRFOSSENE KRAFTVERK I NIDELVA, TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 03/14761 Forslag til vedtak:
DetaljerMiljøforvaltningens sektoransvar
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning
DetaljerAURA UTBYGGINGEN EN VERDENSARV GÅR TAPT
AURA UTBYGGINGEN EN VERDENSARV GÅR TAPT Utarbeidet av Jan Gunnar Opsal Copyright Jan Gunnar Opsal Forord Med reguleringen av Aura vassdraget ble en verdensarv fratatt allmennheten. Vassdraget hadde en
DetaljerForslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven 8 til Trælandsfos as for drift av Trælandsfos kraftverk i Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke
Vedlegg 2. Forslag til konsesjonsvilkår Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven 8 til Trælandsfos as for drift av Trælandsfos kraftverk i Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke 1. Reguleringsgrenser
DetaljerVilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?
Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser? Audun Ruud - NINA basert på funn i SusWater prosjektet - CEDREN Vilkårsrevisjoner 430 konsesjoner
DetaljerHøringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina
Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerHøring av forvaltningsplaner med tiltaksprogram etter vannforvaltningsforskriften
Deres referanse Vår referanse Dato 22.01.2009 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Høring av forvaltningsplaner med tiltaksprogram etter vannforvaltningsforskriften Samordning og harmonisering
DetaljerMiljømål for vatn med fysisk påverknad
Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007
DetaljerVeiåni minikraftverk. gis tillatelse til. Meddelt: Veiåni minikraftverk AS, org.nr.: Dato: Ref:
Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember
DetaljerFISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu.
FISKERAKSJONENs vurdering av Statkrafts forslag til minstevannføring i Övre Surna, Rinna og Bulu. Ledende elveøkologer har som regel at minstevannføring skal ta utgangspunkt i middelvannføring (volumet
DetaljerNVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring
Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Vår dato: 16.04.2015 Vår ref.: 200705515-60 Arkiv: 322 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Einar Kristiansen 22959620/gek@nve.no NVEs uttalelse til
DetaljerVassdragskonsesjon. bygging av VanndØla kraftverk. Dato: gis tillatelse til. Ref: NVE Kommune: Luster
Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 03010s10 Vassdragskonsesjon nternett Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 ewww.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA
DetaljerRevisjon av konsesjonsvilkår. Tor Simon Pedersen Senioringeniør NVE
Revisjon av konsesjonsvilkår Tor Simon Pedersen Senioringeniør NVE 1 Vassdragsreguleringsloven (Industrikonsesjonsloven) - Offentlig eide selskap >2/3 offentlig eid - Konsesjoner gis tidsubegrenset - Private
Detaljerkonsesjon til Ygleelvi kraftverk, i Ygleelvi, Balestrand kommune i Sogn og Fjordane på følgende vilkår: 1. Vannslipping
Norges vassdrags- og energidirektorat N V Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kg1. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt
DetaljerDe miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.
De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens
DetaljerTillatelse. bygging av Fall kraftverk. Meddelt: VOKKS Kraft AS, org.nr.: Dato: Varighet: Ubegrenset. Ref: NVE V
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tillatelse I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven ) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje-
DetaljerLVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen
LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)
DetaljerUttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner
Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:
DetaljerVassdragskonsesjon. Dato: 26 MAR 2008
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt
DetaljerUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES SMÅKRAFTVERK LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER
Arkivsak-dok. 17/05189-3 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerHvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?
Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen
DetaljerBilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et
Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene
DetaljerMasseuttak i vassdrag
Masseuttak i vassdrag Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Historikk Grusuttak i vassdrag Vanlig med uttak i elver for å dekke grusbehovet på landbrukseiendommer. Veibygging førte til større behov for grus
DetaljerVilkårettervannressursloven 8 for tillatelsetil byggingav ØvreRussvik kraftverki Tysfjordkommunegittav Olje-energidepartementet
Vilkårettervannressursloven 8 for tillatelsetil byggingav ØvreRussvik kraftverki Tysfjordkommunegittav Olje-energidepartementet11.2.2014. 1. VannsizPping Det skal slippes en minstevannføring på 801/s i
DetaljerMiljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS
Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene
DetaljerVassdragskonsesjon 28 JAN 2009
a Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgi. res. av 15. desember 2000 og fullmakt
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å
DetaljerVassdragskonsesjon. gis tillatelse til. Bygging av Hylebu kraftverk. Meddelt: Skafså kraftverk AS, org.nr.: Dato:
Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember
DetaljerModernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE
Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerVannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
Detaljer