Frivillighet til et risikofylt oppdrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frivillighet til et risikofylt oppdrag"

Transkript

1 Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Vi er faktisk militære offiserer som blir betalt for å gjøre en jobb som faktisk er litt farligere enn å kjøre taxi på Gjøvik. Frivillighet til et risikofylt oppdrag

2 2

3 3 BERIKTIGELSE De meninger og konklusjoner som kommer til uttrykk i denne hovedoppgaven står utelukkende for forfatterens egen regning. De representerer ikke Luftkrigsskolens eller Luftforsvarets offisielle mening.

4 4 Publikasjon: Sikkerhetsgradering: Antall sider: Hovedoppgave kull 55 Ugradert 58 Tittel: Luftkrigsskolen Frivillighet til et risikofylt oppdrag Indeks: a) Frivillighet b) Risiko c) Militær d) Valg e) Fenomenologi Sammendrag: Denne hovedoppgaven omhandler frivillighet til et risikofylt oppdrag i en militær kontekst. Ved å intervjue fire besetningsmedlemmer som deltok i et helikopteroppdrag i Bosnia-Hercegovina i 1994 har jeg forsøkt å belyse problemstillingen: Når det er ytret frivillighet for deltakelse i et risikofylt oppdrag, hvilke fenomener påvirker prosessen rundt valget om å delta? Metoden følger en kvalitativ og fenomenologisk tilnærming. Studien viser at påvirkningen kan ses på to måter: Den ene er at man i perspektivet mellom det kulturelle og det individuelle vil kunne påvirkes ved at kulturen er med på å bestemme hva som oppleves som gevinst og tap. Den andre er i perspektivet mellom det relasjonelle og det individuelle hvor relasjonen til andre vil påvirke ved at offiseren kan oppfattes som sosial selv om han fysisk sett er alene og at relasjonen med signifikante fortsetter å eksistere i ham. Avgjørelsen tas derfor i lys av kultur og relasjoner, og en selvstendig, analytisk vurdering blir derfor ufullstendig. Med denne bakgrunnen kan vi se at en internalisering av kultur og relasjoner til andre gjør at en strengt tatt individuell og analytisk vurdering om å delta i et risikofylt oppdrag kan være vanskelig å forsvare.

5 Forord "Although the pilots were used to flying in similar poor weather conditions in Norway, they were not used to having surface-to-air missiles fired at them. Unperturbed by this, the Norwegian pilots flew in reinforcements the next night. 1 Under et uformelt møte med engelske helikoptermannskaper på vinterøvelse ved Fagernes i 2003, fikk en systemoperatør og jeg spørsmålet om vi kjente noen av dem som hadde fløyet for NORAIR i Bosnia- Hercegovina. Videre ville de høre om Maglaj-operasjonen. Engelskmennene hadde lang og variert erfaring innen militær helikopterflyging, og nå satt de overfor oss med barnlig forventning i øynene og ventet på en eventyrstund. Til våre tilhøreres skuffelse var den lille kjennskapen vi hadde til Maglajoperasjonen bare bruddstykker fra fortellinger i kaffebaren på 720 skvadron. Den videre samtalen med våre engelske kolleger viste at denne operasjonen var godt kjent på deres hjemmebase i England. Historien levde fortsatt der og var blitt tatt vare på som et eksempel på en vellykket operasjon. Mangelen på oppmerksomhet her hjemme er påfallende. De følgende offiserer fikk på bakgrunn av Maglaj-operasjonen Forsvarets Innsatsmedalje med rosett: Tom Johansen, Stein Palmer Johansen, Tore Vennes, Lars Augensen og Einar Slinde.

6 6 Forord Innledning PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING OPPGAVENS VIDERE OPPBYGGING Kontekst FRIVILLIGHET DET TAKTISKE HELIKOPTERMILJØET I NORGE DET TAKTISKE HELIKOPTERMILJØET I TJENESTE FOR UNPROFOR MAGLAJ-OPERASJONEN Opptakten Hvordan besetningsmedlemmene ble spurt om å delta Planlegging og gjennomføring Resultater og etterspill Metode DATAINNSAMLING DATAANALYSE FORSKERENS STÅSTED ETISK IVARETAKELSE Teori, empiri og drøfting KULTURELT PERSPEKTIV Empiriske illustrasjoner RELASJONELT PERSPEKTIV Empiriske illustrasjoner INDIVIDUELT PERSPEKTIV Empiriske illustrasjoner Diskusjon Avsluttende kommentarer Referanseliste Vedlegg VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

7 7 1 Innledning Og der kommer det en til! Og den kommer og den kommer og den kommer, og den bommer den og! Fy faen, så dårlig de er til å skyte! På intercom i en norsk Bell412SP over Bosnia-Hercegovina 2 Under NORAIRs 3 oppdrag for UNPROFOR 4 i Bosnia-Hercegovina fra 1993 til 1996, utførte norske helikopterbesetninger mange risikofylte og spesielle oppdrag. Sitatet over er hentet fra gjennomføringen av ett av disse oppdragene. Det ble skutt mot de to helikoptrene med tre håndholdte, varmesøkende våpensystemer kalt SA-7. Sitatet beskriver reaksjonen i ett av helikoptrene idet også det tredje missilet bommet på sitt mål. Oppdraget ble vurdert som vanskelig og risikabelt siden man måtte fly over to frontlinjer hvor trusselen fra bakken ble betegnet som alvorlig, samt at situasjonen i og rundt landingsområdene ble vurdert som potensielt fiendtlig. I tillegg ble det utført om natten under krevende værforhold. Summen av disse faktorene gjorde oppdraget spesielt risikofylt. Begrepet risiko kan forstås som produktet av sannsynligheten for et uønsket utfall og verdien av utfallets konsekvenser 5. Alle typer fly- og helikopteroperasjoner innebærer en viss fare for fysiske og psykiske traumer. Dette skyldes for det første flygingens komplekse natur, ved at det er svært mange faktorer som skal være til stede for at en trygg flyging skal gjennomføres. For det andre kan konsekvensene bli omfattende dersom noen av disse faktorene er fraværende. I flyging under fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner, krise eller krigsoperasjoner vil denne risikoen bli spesielt høynet. Denne økte risikoen kan springe ut fra at det i tillegg til risikonivået ved flyging generelt, vil innebære ekstra flere faremomenter. Disse momentene kan blant annet være muligheten for å bli skutt på, en større kompleksitet i gjennom føringen av flygingen og høyere operasjonstempo. Det som kan rettferdiggjøre individets risikotaking generelt er muligheten til en gevinst. Når det ikke er en åpenbar gevinst kan risikotaking synes uforståelig. I en militær sammenheng, når egne interesser ikke trues, vil dette forholdet mellom risiko og gevinst tilsynelatende være skjevt. Derfor har vi et ordrebasert system som er en typisk militær genre. Dette innebærer at når en sjef beordrer en undergitt til å utføre et oppdrag, skal den undergitte adlyde denne ordren. Det som gjør historien om dette oppdraget spesielt interessant, er at deltakelsen var tuftet på frivillighet. 2 Informant nr 6: s Norsk helikopterving bestående av mannskaper og materiell fra det taktiske helikoptermiljøet. 4 United Nations Protection Force. 5 Brun, W et al. (2005): s 167.

8 8 I konteksten som danner bakgrunnen for oppgaven fikk besetningsmedlemmene spørsmål om de ville delta, og oppdraget synes derfor å være basert på frivillighet. Dette betyr å fritt kunne velge mellom de alternativer som eksisterer. Alternativene i denne konteksten var å delta eller ikke i et risikofylt oppdrag. Alle de spurte valgte å delta. Når alternativet man velger innebærer høy risiko og det ikke innebærer noen åpenbar gevinst blir det interessant til å se på hva som påvirker valget. Det er dette som er bakgrunnen for problemstillingen. 1.1 Problemstilling og avgrensning Studiens problemstilling er: Når det er ytret frivillighet for deltakelse i et risikofylt oppdrag, hvilke fenomener påvirker prosessen rundt valget om å delta? Denne oppgavens tematikk springer ut fra et skjæringspunktet mellom risiko og frivillighet. Den tar utgangspunkt i hvordan de fire besetningsmedlemmene som fløy oppdraget opplevde prosessen rundt valget om å delta. Oppgaven vil ta utgangspunkt i kulturelle og psykologiske perspektiver. Den vil konsentreres om det taktiske helikoptermiljøet og ett av dets oppdrag i Bosnia-Hercegovina. Oppgavens ambisjon er ikke å finne allmenngyldige forklaringer på hvorfor man i lignende situasjoner velger å si ja, men fenomenologisk å se på hva som kan påvirke denne spesifikke valgprosessen. Gjennom beskrivelsen av kultur mener jeg ikke at hele eller deler av denne type kultur ikke finnes andre steder, og det er heller ikke meningen å finne ut om oppdragets risiko stod i forhold til gevinsten. Jeg vil ta utgangspunkt i et oppdrag som det taktiske helikoptermiljøet løste under NORAIRs oppdrag under UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina. Det er metodisk sett gunstig å bruke én kontekst i besvarelse av en problemstilling, men det betyr ikke at fenomenet bare finnes i dette helikoptermiljøet. Oppdraget som er brukt som kontekst var risikofylt. Det var ingen tydelig gevinst eller hint om gevinst dersom man deltok. Likevel svarte alle fire som ble spurt positivt på forespørselen om å delta. 1.2 Oppgavens videre oppbygging Først gis det en redegjørelse for konteksten for oppdraget som danner grunnlaget for oppgaven. Dette står sentralt for å gi leseren bedre forståelse av situasjonen der flybesetningene valgte deltakelse. Deretter følger en redegjørelse for teori om metoden som er brukt, sammen med en beskrivelse av den konkrete gjennomføringen av datainnsamling og analyse av dataene. Hovedkapittelet deles i tre deler, en for hvert valgte perspektiv. Hvert perspektiv inneholder teori, empiri og drøfting. Videre vil resultatene fra hovedkapittelet bli diskutert på et mer

9 9 generelt plan. Oppgaven rundes av med noen avsluttende kommentarer hvor mulige implikasjoner for funnene blir belyst. 2 Kontekst I denne delen vil jeg redegjøre for opptakten til oppdraget, selve gjennomføringen og noen resultater etter helikopteroperasjonen i Bosnia-Herzegovina i mars Operasjonen var for stor til å beskrive i sin helhet, og dette er heller ikke hensiktsmessig. Likevel vil enkeltinformasjoner om kapasiteter som ble brukt indikere hvor stort apparatet bak operasjonen var. Problemstillingen fokuserer på det å ta et valg om å delta i oppdraget, og alt etter oppdraget er påbegynt kan derfor hevdes å være uinteressant. Når jeg likevel beskriver oppdragets gjennomføring og resultater er det ikke bare for å komplimentere historien, men fordi risikonivå og hvilke vurderinger som ble tatt gjenspeiles i gjennomføring av og resultater etter oppdraget. Når jeg skal se på konteksten gjennom flybesetningenes perspektiv, vil deres oppfattelse av situasjonen være grunnleggende. Det blir derfor nødvendig å vektlegge hva de visste og hvilke forutsetninger som lå for deres planlegging. Der det er nødvendig for å gi et utfyllende bilde av konteksten, vil jeg utdype med informasjon fra andre kilder. 2.1 Frivillighet I tiden rundt NORAIRs oppdrag i Bosnia-Hercegovina, var det juridisk sett frivillig å delta i internasjonale operasjoner. I følge dagens lovverk kan Forsvarets befal og vervede mannskaper disponeres til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner uten at den enkelte er frivillige. Dette gjelder også kontraktsbefal, vervede mannskaper og sivilt personell 6 dersom disse er blitt tilsatt etter 1. januar I forsvarskomiteens innstilling til Odelstinget i juni 2004 går det frem at flertallet av komiteen ønsker at frivillig rekruttering skal kunne benyttes når dette er hensiktsmessig. 8 Dette var, slik jeg har oppfattet det, også til dels praksis i forbindelse med deployering av FIST/L-Kampfly til Afghanistan i januar i år. Et prinsipp om frivillighet når det er mulig synes derved til en viss grad fortsatt å eksistere. Den demokratiske lederstil har fått et godt fotfeste i Luftforsvaret. 9 Dette kan henge sammen med minst to forhold. For det første det operasjonsmønster som naturlig preger et luftforsvar, der operatørene er de som ofte best kan vurdere oppdragets gjennomførbarhet og som må være i 6 For sivilt ansatte gjelder dette for de personellkategorier som er bestemt av Forsvaredepartementet og som er ansatt før 1. januar 2005 eller før angjeldende personellkategori er bestemt underkastet av loven. 7 Lovdata (2006), Lov om personell i Forsvaret: 11 og Stortinget (2006) (2) Innst. O. nr. 94 ( ): s Forsvarsdepartementet (1991): s

10 10 stand til å ta individuelle beslutninger basert på oppdragets overordnede mål. For det andre kan det ha noe med innføringen av manøverteori 10 og manøverkrigføring 11. Her står oppdragsbasert ledelse sentralt, det vil si at de undergitte handler innenfor en felles forstått målsetning formulert i den foresatte sjefs intensjon fremfor å bli detaljstyrt gjennom ordre og direktiver. 12 Videre er Lydighet i en oppdragsbasert ledelsesfilosofi knyttet til en felles forstått målsetning til den foresatte sjefs intensjon. 13 Om en oppdragsbasert, intensjonsstyrt lederstil er gjennomgående i en organisasjon, kan man stille spørsmål ved om et ytret valg helt stringent kan kalles frivillig, idet det normale er å oppfatte sjefens intensjon og være lydig mot denne. I vårt språk har ordet frivillig flere forklaringer og synonymer. Noen av dem er: gjøres av fri vilje, av egen drift, av seg selv, selvbestemt, selvpålagt og uoppfordret. Selve ordet springer åpenbart ut av ordene fri og vilje. Har mennesket fri vilje eller ikke? Dette grunnleggende spørsmålet har opptatt mange filosofer gjennom vår historie. Dersom mennesket har fri vilje, betyr dette at de valg en person foretar, fundamentalt sett, er forårsaket av personen selv. Dette medfører at den karakter han har, de meninger og holdninger han har og de handlinger han utfører er forårsaket av ham selv. De som mener at mennesket ikke har fri vilje, kalles determinister, og hevder at det som ser ut som frie valg ikke er forårsaket av personen selv. Det som ser ut som frie valg er, ifølge dette synet, handlinger som utføres på bakgrunn av årsakssammenhenger som det enkelte menneske ikke har kontroll over. Disse årsakssammenhengene kan for eksempel være personens omgivelser eller hans nedarvede egenskaper. Denne type oppfattelse av verden ville gjerne føre med seg en opplevelse av hjelpeløshet, idet man ikke kan påvirke ens egen hverdag. Heldigvis kan vi det. Vi kan velge innenfor et spekter av gitte valgalternativer. Om vi har fri vilje eller ikke handler etter mitt syn ikke om hvorvidt man blir påvirket av sine omgivelser eller ikke, det dreier seg om i hvilken grad det enkelte menneske blir påvirket. Så hva er det som påvirker våre valg? Man kan ikke fatte valg hvis man ikke vet om alternativer. 14 Dette er en åpenbar begrensning på friheten til å velge. Noen vil kanskje heller fokusere på frihet til å velge mellom gitte valgalternativer. Denne forståelsen av valgfrihet synes for meg jordnær 10 En metode for bruk av militære, men også andre strategiske virkemidler for å oppnå de målsetninger som er satt opp for konkrete operasjoner. Forsvarets overkommando (2000): Vedlegg A. 11 Operasjoner med formål å lamme en motstanders evne og vilje til å føre striden videre ved å angripe fra en fordelaktig posisjon. Forsvarets overkommando (2000): Vedlegg A. 12 Forsvarets overkommando (2000): Vedlegg A. 13 Forsvarets overkommando (2000): s Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, LKSK, 20. september 2005.

11 11 idet valgalternativene i enhver livssituasjon er begrenset av noe. Vitenskapelige retninger som eksempelvis fysikk og økonomi gir oss begrensninger i valgalternativer. Når man ikke kjenner til alle alternativene står vi igjen med de valgalternativer som gir akseptable og ikke-akseptable konsekvenser. I 1871 definerte Edward B. Taylor kultur som den kompliserte helhet som omfatter kunnskap, trosforestillinger, kunst, moral, lovregler, skikk og bruk og alle ferdigheter og vaner mennesket har ervervet seg som medlem av et samfunn. 15 Med bakgrunn i denne forståelsen av kultur, kan det hevdes at de praktisk mulige valgalternativer i stor grad påvirkes av hva som er akseptabelt i samfunnet. Individets egne behov og relasjonen til andre mennesker, vil også kunne påvirke hvilke valgalternativer man kan akseptere og ikke. I konteksten for oppgaven bestod valget mellom to alternativer: Å si ja eller nei. Når det eksisterer et valg, blir en kjennskap til hvordan individet påvirkes sentralt for forståelsen av selve valget. 2.2 Det taktiske helikoptermiljøet i Norge I 1993, da NORAIR reiste til Bosnia-Hercegovina, bestod det taktiske helikoptermiljøet av 720 skvadron på Rygge Hovedflystasjon og 339 skvadron på Bardufoss flystasjon. Skvadronene opererte henholdsvis seks og tolv helikoptre av typen Bell412SP som betegnes som et middels tungt flerbrukshelikopter. En helikopterbesetning består av en flyger og en maskinist. Flygerne er offiserer med flygerutdanning fra US Army på Fort Rucker i Alabama, USA. Maskinistene er offiserer med teknisk bakgrunn med samme arbeidsområde som helikopterteknikere, men som med en operativ rolle i flyets besetning som hovedfunksjon. I forbindelse med flyging klargjør maskinistene helikopteret, deltar i planlegging av oppdraget, har ansvar for navigasjon, utkikk og støtte til flygeren i mange situasjoner. Det taktiske helikoptermiljøets oppdrag 16 har bestått av taktisk helikoptertransport, evakuering av sårede, søk og redning (SAR 17 ), samt støtte til CSAR 18, ambulanseflyging, luftbåren kommando og kontroll, VIP-transport, opptrening til internasjonale operasjoner og oppsetting av NORAIR, støtte til Forsvarets etterretningstjeneste og støtte til sivile institusjoner Hellemsvik, K (2002): s Oppdragsporteføljen er en sammenslåing av begge skvadroners oppdrag. 17 Search And Rescue. 18 Combat Search And Rescue. 19 Stueland, E (2005): s

12 Det taktiske helikoptermiljøet i tjeneste for UNPROFOR I Bosnia-Herzegovina ble NORAIR underlagt Bosnia-Hercegovina Command (BHC), som var en av deloperasjonene i UNPROFOR, i tillegg til deloperasjonene i Kroatia og FYROM 20. I tillegg til NORAIR var en fransk og en engelsk helikopteravdeling også underlagt BHC og fløy ut fra i Split ved Adriaterhavet. NORAIRs oppgaver i området var transport av syke og sårede, FN-personell og VIPs og transport av gods i tillegg til overvåkning og rekognosering Maglaj-operasjonen 22 Omtrent 45 km vest av Tuzla, 80 km nord av Sarajevo, hvor elven Bosna i hovedsak renner fra sør til nord ligger byen Maglaj. 23 Under krigen i Bosnia-Hercegovina gav denne byen navnet til en enklave som i mars 1994 hadde vært omringet av bosniske serbere og bosniske kroater i omtrent to år. 24 Maglaj-enklaven bestod av den lille byen Maglaj med omtrent innbyggere og omliggende områder, inkludert landsbyen Tesanj. 26 Det totale antall mennesker i enklaven var rundt Disse var i hovedsak muslimer. 28 Serbere og kroater, som ellers hadde kjempet mot hverandre, samarbeidet i dette området og omringet enklaven. Kroatene skaffet i stillhet nødvendige forsyninger som for eksempel drivstoff til serberne. 29 Serberne kontrollerte terrenget i hovedsak på vest, nord og østsiden og blokkerte all trafikk inn og ut. Den bosnisk-kroatiske 111. HVO brigade var gruppert sør av Maglaj, og stengte all kommunikasjon mellom byen og resten av det muslimske Bosnia-Hercegovina. 30 Ingen konvoier hadde sluppet inn siden 25. oktober året før, 31 og befolkningen hadde overlevd på amerikanske flydropp, og var kraftig underernært. 32 I et brev fra Chargé D affaires fra den permanente FN-delegasjon fra Bosnia og Hercegovina, ble det hevdet at Maglaj hadde vært under konstant artilleribeskytning siden 17. januar. 33 En BBC-journalist som hadde greid å komme seg inn til Maglaj, rapporterte om lemlestede, halvt ihjelsultede granatofre i ytterste nød, sammentrengt i en altfor liten by 20 Former Yugoslavian Republic of Macedonia. 21 Hansen, H H (1997): s Konteksten er kommet til på bakgrunn av de konkrete kilder som i teksten blir referert direkte og en kombinasjon av intervjuene med seks informanter. For å kvalitetssikre beskrivelse har jeg i etterkant hatt et møte med tre av informantene for en mer kronologisk gjennomgang av hendelsesforløpet før, under og etter oppdraget. 23 Se kart, (vedlegg 2). 24 Hansen, H H (1997): s 35 og Oulie, K E (1994/2006). 25 Rose, M (1998): s Se kart (vedlegg 1). 27 Atekst: NTBtekst Mønnesland, S (1995): s Atekst: Aftenposten Morgen Oulie, K E (1994): s United Nations Security Council (2006): Møtereferat fra møte, datert 14. mars 1994, S/PV.3349: s Rose, General Sir Michael (1998): s United Nations Security Council (2006): Brev til presidenten i FNs sikkerhetsråd: S/1994/308, datert 18. mars.

13 13 under daglige artilleriangrep fra serbiske stillinger. 34 Etter at serbere og muslimer hadde inngått våpenhvile i Sarajevo 9. februar, begynte serberne den 17. februar å trekke tilbake tunge våpen fra området. 35 Store mengder våpen ble flyttet fra Sarajevo til området rundt Maglaj-enklaven. 36 FNs sikkerhetsråd uttalte 4. mars at man var dypt bekymret over den forverrede situasjonen i Maglaj 37. Sjefen for UNPROFOR, General Sir Michael Rose, truet serberne den 5. mars med bruk av militær makt for å få en lastebilkolonne gjennom til Maglaj. 38 Dette førte ikke frem Opptakten Rundt månedsskiftet februar-mars 1994 kom det et økende antall rapporter til UNPROFORs hovedkvarter i Sarajevo om betydelig forverring av kamper i Maglaj-enklaven. Dette ble forsterket 4. mars av rapporter om kraftig artilleriild mot Maglaj by. 39 Byen var blitt gjenstand for de hardeste kampene i Bosnia siden det ble inngått våpenhvile mellom serbere og muslimer i Sarajevo, og mellom kroater og muslimer ellers i Bosnia. Problemet med disse rapportene var at de var basert på muslimske kilder og derfor ikke verifiserbare. 40 For å få verifiserbar informasjon fra området, 41 var det avgjørende å få militære styrker inn som kunne rapportere tilbake til UNPROFOR. FN, ved UNHCR 42, ba i denne tiden Sjef UNPROFOR, General Sir Michael Rose, om å skaffe en oversikt over situasjonen i Maglajenklaven. Soldatene som ble utpekt til oppdraget, var opprinnelig fra en britisk spesialstyrke, men for tiden i tjeneste for UNPROFOR som Joint Commission Officers (JCO). Målet med innsettingen av JCOene var å få åpnet kommunikasjonslinjene mellom Maglaj og resten av det muslimske Bosnia-Hercegovina, slik at UNHCR kunne få inn forsyninger til enklaven. Den engelske og den franske helikopteravdelingen som opererte ut fra Split i Kroatia, meldte at de ikke kunne utføre oppdraget. Den 1. mars spurte Sjef UNPROFOR den norske kontingentsjefen (NORCONTICO) 43, Oberstløytnant (Oblt.) Tom Johansen, om NORAIR kunne påta seg oppdraget. Oblt. Johansen og Sjef NORAIR fant at oppdraget var innenfor mandatet for detasjementet og man begynte planleggingen i samarbeid med den engelske spesialstyrken Atekst: Aftenposten Morgen Mønnesland, S (1995): s Atekst: Aftenposten Morgen United Nations Security Council (2006): Resolusjon S/RES/900, datert 4. mars 1994, s Atekst: Aftenposten Morgen Atekst: NTBtekst Atekst: NTBtekst Atekst: NTBtekst United Nations High Commission for Refugees. 43 Hansen, H H (1997): s Hansen, H H (1997): s 36 og Oulie, K E (1994): s 3.

14 14 Den korte kommandolinjen kan vitne om viktigheten av oppdraget og dermed også den påkrevde operasjonssikkerheten 45, siden FN i motsetning til for eksempel NATO er en relativt åpen organisasjon. Norske myndigheter og Forsvarets øverste ledelse ble ikke informert om detaljene for oppdraget på grunn av mangel på trygge kommunikasjonsmidler. Dette var heller ikke nødvendig, da norske militære myndigheter stolte på Sjef UNPROFORs vurdering av oppdrag i forhold til NORAIRs mandat Alvorligheten av situasjonen ble understreket av at serberne angrep Maglaj den 10. mars Hvordan besetningsmedlemmene ble spurt om å delta Oblt. Tom Johansen hadde frem til mars 1994 vært sjef for NORAIR, og ble formelt kontingentsjef 1. mars. Han hadde lang erfaring med jagerflyoperasjoner, men naturligvis noe mindre kjennskap til helikopteroperasjoner. Oblt. Johansen ble sett opp til som en karismatisk leder man hadde stor tillit til, og han hadde vist seg å være en handlekraftig og inkluderende sjef. Da NORAIR fikk spørsmål om de kunne fly inn JCOer til Maglaj-enklaven, ble den nye sjefen for NORAIR og hans nestkommanderende konsultert om muligheten for å gjennomføre oppdraget. Fire kandidater ble valgt, to flygere og to maskinister. Sjef NORAIR kunne selv ikke fly oppdraget på grunn av manglende utsjekk på flyging med lysforsterkningsutstyr (NVG 49 ). De fire offiserene som ble valgt ut hadde lang og variert erfaring fra Forsvaret, og hadde jobbet i helikoptermiljøet fra åtte til femten år. Offiserene ble spurt på tomannshånd av Oblt. Johansen om de kunne tenke seg å delta på oppdraget. Informasjonen som ble gitt varierte noe, men var i den tidlige fasen sparsommelig. Alle de spurte svarte positivt på spørsmålet om deltakelse og det var alles oppfatning at det i spørsmålet var et reelt valg. Beslutningsprosessen kan sies å vare lenger enn kun i det første spørsmålet, idet det var en oppfattet aksept for å trekke seg dersom oppdraget skulle vise seg å være for farlig. Bakgrunnen til dette var at løsningsmetoden ikke var bestemt og detaljene rundt trusselbildet ikke var kjent før senere i planleggingsfasen Planlegging og gjennomføring I den videre fasen var det bare Oblt. Johansen, Sjef NORAIR og de fire besetningsmedlemmene som deltok i planleggingen fra norsk side sammen med et antall JCOer. Det ble et strengt 45 Prosess for å nekte potensielle motstandere informasjon om kapasiteter og/eller intensjoner ved å identifisere, kontrollere og beskytte generelt ugraderte informasjon om planleggingen og gjennomføringen av sensitive aktiviteter. 46 Mandatet var grovt fortalt å sikre FN fri ferdsel. Informant 4: s Hansen, H H (1997): s Mønnesland, S (1995): s 377 og og NTBtekst Night Vision Goggles.

15 15 hemmelighetshold rundt denne prosessen for å holde god operasjonssikkerhet. Teknikerne som klargjorde helikoptrene for oppdraget, fikk av naturlige årsaker vite noe mer enn de andre og NORAIRs personell respekterte instruksen om ikke å stille spørsmål. Behovet for oppdaterte kartopplysninger, bilder av landingsområder, trusselbilde og vær for operasjonsområdet ble dekket med en kombinasjon av informasjon fra forskjellige kilder. Operasjon Deny Flight hadde pågått siden april 1993 og vestlige luftmaktskrefter hadde luftoverlegenhet i området. Det ble frembrakt informasjon om mulige landingsområder, hva slags type styrker som fantes i det aktuelle området, hvordan strømtilførselen var og hva slags trussel bakke-til-luft kapasiteter i området utgjorde. Besetningenes hovedinntrykket var at det var en formidabel trussel fra bakken, med ild fra håndvåpen og håndholdte varmesøkende missilsystemer (SA-7) som den største faren. Trusselnivået ble forsterket av at det var store mengder våpen i et system med liten kontroll av de mindre avdelingene. Det var også mange ulovlige flygninger i området med hvitmalte helikopter merket med falske røde kors, som igjen økte sjansen for at noen ville skyte etter hvitmalte FN-helikoptre. I tillegg var det større radarbaserte systemer i området. Disse vurderte man ikke i særlig grad som noen trussel, siden det var en generell energiknapphet og at disse systemene var under bedre kontroll. Været var i området ikke ulikt det man gjerne så rundt Rygge på denne årstiden, med skyer og en isingsproblematikk miljøet var godt kjent med. Topografien i denne delen av Bosnia- Hercegovina hvor flygingen skulle finne sted ligner mye på det man kan finne i den nordre delen av Østlandet. Datoen for første gjennomføring ble bestemt å være 11. mars og man skulle under dekke av mørke fly inn to firemannslag med to helikoptre til en landingsplass i nærheten av Tesanj. 50 Man var i det taktiske helikoptermiljøet vant til å fly lavt og å bruke terrenget som skjul i taktiske treningsscenarioer, men på bakgrunn av trusselbildet og manglende etterretning, var dette vurdert som for farlig. Det ble da foreslått å fly høyt, over den teoretiske rekkevidden til SA-7. Dette var ny taktikk for helikoptermiljøet, men da man så nærmere på dette, innså flybesetningene at det var en god løsning. Den beste ruten inn til Maglaj-enklaven ville krysse to konfrontasjonslinjer, mellom bosniske muslimer mot bosniske serbere og bosniske muslimer mot bosniske kroater. Støyen fra helikoptrene ville kunne indikere at noe var under oppseiling og dermed sette operasjonen i fare. Jagerfly var stadig i området man skulle fly til i forbindelse med operasjon Deny Flight, og ville ikke vekke særlig oppmerksomhet. Derfor løste man støyproblemet ved å 50 Kart: Vedlegg 2.

16 16 få jagerfly til å sirkle rundt og over for overdøve lyden fra helikoptrene og dermed lage en støyskjerming. I tillegg skulle man blant annet unngå radiobruk for ikke å avsløre at det var helikoptre i området. Et tomannslag skulle plasseres ut på ruten, nord av Zepce, rett sør av den første konfrontasjonslinjen og rapportere om støyskjermen virket. I tillegg ble jammekapasiteter 51, en AWACS samt et hangarskip knyttet til operasjonen. Bell412SPs egenbeskyttelse bestod av dørkplater av kevlar, armerte seter for flybesetningene, ALQ 144 IRjammer 52, radarvarsler, samt chaff 53 - og flaredispensere 54. Flybesetningene fløy med fallskjermer, noe som på den tiden ikke var normalt, men som man valgte for å redusere risikoen ved en eventuell beskytning i høyden. Oppdraget ble fløyet med lysforsterkningsutstyr. Første forsøk ble gjennomført natt til den 11. mars. To helikoptre tok av fra Tuzla, hver med en flyger, en maskinist, et firemannslag av JCOer og to JCOer som utkikk. I tillegg var den norske kontingentsjefen med som Air Mission Commander 55. Helikoptrene klatret til mellom 10- og fot. I nærheten av Zepce ble de møtt av jagerfly som laget støyskjerm på vei inn mot Maglaj. JCOene på bakken rapporterte først at støyskjermen ikke virket, men etter noen justeringer var også dette i orden. Under oppstigning gjennom et skylag hadde det imidlertid lagt seg is på helikopteret. Oppdraget ville innebære ytterligere tre passeringer av dette skylaget og dette ble ansett som for farlig til at man kunne fullføre flygingen som planlagt. På vei tilbake ble helikoptrene belyst med målfølgeradar, som indikerte at et radarledet missil kunne være på vei. Det ble utført en rekke avvikelsesmanøvrer kombinert med bruk av nesten alle chaff-ladningene i dispenseren, men hver gang indikasjonen forsvant, kom den raskt tilbake igjen. Det viste seg i ettertid at det var allierte fly som hadde brukt radar for å finne helikoptrene. Rett etter midnatt, natt til den 13. mars, ble andre forsøk iverksatt. Man fulgte samme rute og høyde inn og denne gangen var innflygingen vellykket. Helikoptrene holdt høyden til de var over målområdet og gjorde en spiralformet nedstigning gjennom skyer i formasjon og landet på et jorde ved landsbyen Tesanj. De ble stående på bakken i bare 30 sekunder og satte av de to 51 Støysending som forstyrrer radar og/eller kommunikasjon. 52 Et avledningssystem mot varmesøkende missiler som sender ut pulstog av infrarød stråling. 53 Et avledningssystem mot radarsystemer basert på metalliserte glassfiberstrimler som skytes ut fra dispensere. 54 Et avledningssystem mot varmesøkende missiler basert på brennende kuler av magnesium som skytes ut fra dispensere. 55 Ansvarlig for helikopteroperasjonen i sin helhet.

17 17 firemannslagene før en siklende oppstigning til marsjhøyde. På vei ut ble formasjonen skutt etter med tre varmesøkende missiler, antagelig serbiske 56 SA-7, som bommet. Natt til den 15. mars fløy de norske helikoptrene nok en gang inn til Maglaj-enklaven, denne gangen med noen få JCOer og forsyninger ombord, og landet på en fotballøkke ved Tesanj. Der ble de stående litt lengre på bakken og tok med seg tilbake noen skadede personer, samt noen rakettrester som bevis for serbisk bruk av bakke-til-bakke raketter. Området rundt landingsområdet ble beskutt av serbisk artilleri Resultater og etterspill Dagen etter det første JCO-laget ankom Maglaj by, uttalte presidenten i FNs sikkerhetsråd at FNs sikkerhetsråd ønsker velkommen det faktum at UNPROFOR-styrker har oppnådd adgang til Maglaj. 58 Uttalelsen understreker hvor viktig denne operasjonen var for FN. Innen den 20. mars hadde serberne trukket sine styrker ut av Maglaj-enklaven, 59 og området mottok ni FNlastebiler med mat og medisiner etter at serberne hadde gitt etter for FNs press og fjernet veisperringene inn til byen. Seks lastebiler med nødhjelp kjørte inn i Maglaj og tre andre kom seg til den muslimske byen Tesanj. 60 Tross denne suksessen fikk General Sir Michael Rose i ettertid en mild irettesettelse av FNs hovedkvarter i New York for å ha brukt fredsbevarende styrker i noe som for FN så ut som en fordekt militær operasjon. 61 Den 30. mars var ikke Maglaj lenger en enklave 62, men gjenforent med Bosnia-Hercegovina. As a result of this action it was possible to open up a corridor for UN aid convoys to Maglaj which transformed the lives of the people living there. For the first time in months, they were able to gain regular access to food, medical supplies and fuel. It was a testimony to the courage and dedication of the pilots that this transformation took place. The success of this mission also considerably enhanced the reputation of the UN peacekeeping mission which at the time was suffering from a loss of international credibility. The people of Maglaj and indeed of Bosnia owe much to the courage and professionalism of the pilots involved. 63 Også for NORAIR fikk den suksessfulle gjennomføringen betydning. Selv om operasjonen fortsatt ikke ble snakket så høyt om, kom anerkjennelsen fra General Rose til syne under et 56 Atekst: NTBtekst Et annet lag med ukjent antall JCOer tok seg også inn til Maglaj by. Dette laget kom inn til fots i ly av mørket og var inne den 13. mars. Atekst: NTBtekst og Rose, M (1998): s United Nations Security Council (2006): Statement by the President of the Security Council (UN), S/PRST/1994/11, datert 14. mars 1994: s 2. The Security Council welcomes the fact that United Nations Protection Force (UNPROFOR) personnel have now obtained access to Maglaj. 59 Rose, General Sir Michael (1998): s Atekst: NTBtekst Rose, General Sir Michael (1998): s Rose, General Sir Michael (1998): s Rose, General Sir Michael (2006)

18 18 senere VIP-transportoppdrag. Den engelske generalen skulle fly med ett av to engelske Sea King helikoptre fulgt av en norsk Bell412SP, men gikk rett forbi de oppstilte engelske helikoptrene og satte seg inn i det norske. Dette ble tolket som en anerkjennelse for NORAIR og samtidig et lite spark til den engelske helikopterstyrken som hadde meldt at det ikke kunne gjennomføre oppdraget. 64 Noen år senere, under et besøk på hjembasen til den engelske spesialstyrken i England, utspant denne situasjonen seg i offisersmessen: Vi hadde jo olabukse og joggesko, mens de andre kom i dress og greier. Og vi fire vi, ja, vi ble vel ikke uglesett, men Det er litt mer formelt der borte. Men de spurte jo hva vi drev med, da. Nei, vi var der fordi at vi hadde vært i NORAIR, og Åh! Så hadde vi plutselig en av de dressgutta ved siden av, ikke sant. Han var sjefen for DFS 65, da. Da var det liksom greit, da. Det hadde ikke noe å si hva vi hadde på oss og det var ingen av oss som betalte en drink der. Dette er et eksempel på den status NORAIR fikk for sin innsats i Bosnia-Hercegovina, og da spesielt for Maglaj-operasjonen. Det ble et kvalitetsstempel å være tilknyttet NORAIR. Videre fikk Hærens Jegerkommando etter denne perioden lettere innpass i spesialstyrkemiljøet i England. Dette skjedde på bakgrunn av blant annet tilknytning til helikoptermiljøet som utgjorde en stor del av NORAIR. 66 Flere møter med helikoptermiljøet i England, samt spesialstyrkemiljøene herfra og fra flere andre land, har vist at historien om Maglaj og NORAIR lever videre. Til tross for suksessen var meningene delte i Forsvaret. Noen mente at oppdaget gikk langt utover mandatet til NORAIR og at offiserene burde vært refset. Flere av offiserene har også hatt en opplevelse av at det har vært en påfallende mangel på interesse fra resten av helikoptermiljøet, mens kolleger fra eksempelvis jagerflymiljøet har vist mer oppmerksomhet. De fire besetningsmedlemmene og den norske kontingentsjefen mottok i desember 1995 Forsvarets innsatsmedalje med rosett Metode Valg av forskningsmetode henger nært sammen med problemstilling. Når jeg i dette prosjektet søker å forstå hvordan offiserene opplever frivillighet knyttet til å delta på et flyoppdrag i Bosnia-Hercegovina, peker dette mot en kvalitativ tilnærming. En kvalitativ metodisk strategi 64 Informant 6: Samtale 16. mars Departement of Special Forces 66 Informant 6: Samtale 16. mars Webstaff (2006): Forsvarets innsatsmedaljes statutter: 3: Innsatsmedaljen tildeles norsk militært personell som har deltatt i farefulle, spesielle operasjoner innenfor eller utenfor landets grenser. 5: Personell som har gjort en særlig fortjenstfull innsats kan bli tildelt rosett. Her kreves det en aktiv deltakelse i kamphandlinger eller en særlig innsats i farefulle oppdrag.

19 19 trenger en nærmere konkretisering fordi det er et mangfold av forskningsstrategier å velge mellom innenfor dette området. 68 Denne oppgaven er tuftet på en fenomenologisk tilnærming. Fenomenologien har sitt opphav i matematikeren Husserl, som søkte å finne de grunnleggende strukturene i en opplevd erfaring. Husserls perspektiver er senere videreført av ulike forskere innenfor psykologi og sosiologi. 69 Denne oppgaven er basert på en psykologisk retning, der Moustakas har kommet med et viktig bidrag. Han beskriver det fenomenologiske perspektivet slik: Å avdekke hva en erfaring betyr for personer som har hatt erfaringen og samtidig er i stand til å gi en forståelig beskrivelse av den. Fra de individuelle beskrivelsene utvikles generelle eller universelle oppfattelser, med andre ord: De essensielle strukturer i erfaringen For å få tak i hva en erfaring betyr for personer, anvender Moustakas begrepene noema og noesis som uttrykker ulike aspekter ved erfaringen. Noema har å gjøre med det som er erfart, med noe objektivt. Noesis dreier seg om hvordan dette er erfart. Oppmerksomheten er her rettet mot mennesket som opplevende subjekt. Disse to begrepene kan kanskje skilles rent analytisk, men de skaper først mening når de ses i sammenheng. 72 En fenomenologisk tilnærming tar dermed utgangspunkt i det som er opplevd, og utvikler mening ved at mennesket bedømmer, reflekterer over og føler hvordan dette ble opplevd. Gjennom den subjektive opplevelsen utvikles det en dypere mening eller grunnleggende strukturer i en persons erfaring. Ut fra enkeltpersoners mening dannes så grunnleggende strukturer som fører til at kunnskapen om fenomenet blir mer synlig og tilgjengelig for andre. Jeg har lagt vekt på en omfattende beskrivelse av konteksten for å gi et grunnlag for god forståelse om informantenes erfaring ved å ta valget om deltakelse. 73 Fenomenologien representerer en fortolkende forskningsstrategi, der det kreves en teoretisk forståelse gjennom hele prosessen. Teorien er nyttige briller som hjelper en til å se hva som er relevant ved datainnsamling og analyse. Det blir følgelig viktig at forskeren vurderer på hvilken måte teorien benyttes. Creswell argumenterer for at teori bør ha en dominerende rolle tidlig i en fenomenologisk forskningsprosess. En bør likevel ikke oppfatte dette som en ren deduktiv tilnærming der forskeren tar utgangspunkt i teori og bruker informantene for å få bekreftet, 68 Creswell, J W (1998): s Creswell, J W (1998): s To determine what an experience means for the persons who have had the experience and are able to provide a comprehensive description of it. From the individual descriptions, general or universal meaning are derived, in other words, the essence of structures of the experience. 71 Moustakas, C (1994): s Moustakas, C (1994): s Creswell, C (1994): s 53.

20 20 eventuelt avkreftet, sine antakelser. Creswell antyder at det teoretiske rammeverket bør være filosofiske perspektiver mer enn avgrensede forskningsteorier. 74 Dette åpner for at fenomenologien som forskningstilnærming kan ta utgangspunkt i empiri, utvikling av kunnskap med basis i menneskenes subjektive erfaring, altså innta en induktiv tilnærming. I denne oppgaven ligger løsningen mellom de to perspektivene, men med hovedtyngde på det induktive. Jeg har sett på både teori og empiri som nyttig for å belyse problemstillingen, og har brukt dem i et gjensidig samspill. 75 I forkant av datainnsamlingen tilegnet jeg meg et overordnet teoretisk grunnlag for å forstå hvordan offiserene opplever frivillighet. Likevel søkte jeg å møte informantene fordomsfritt. 76 Det er offiserene som opplevde frivilligheten som fenomen, og jeg ville få tak i deres opplevelser, uten at disse ble sett gjennom et teoretisk filter. I analysefasen fikk teorien igjen en dominerende rolle. Slik antok jeg at forskerens objektive forståelse kunne utvikles med bakgrunn i informantenes subjektive erfaringer. Prosessen ga meg en gradvis større forståelse av fenomenet som ble undersøkt, og dette var avhengig av en vellykket datainnsamling. 3.1 Datainnsamling Datainnsamlingen ble i dette tilfellet styrt av problemstillingen og den historiske hendelsen i Bosnia-Hercegovina. Jeg valgte å intervjue både de fire helikoptermannskapene, helikopterflygeren som var Sjef NORAIR i mars 1994 og offiseren som var norsk kontingentsjef. Bakgrunnen for valget av å intervjue de to sistnevnte var en dypere forståelse for konteksten rundt oppdraget generelt, og spørsmålet om deltakelse spesielt. Sted og tid for intervjuene ble valgt for å legge til rette for størst mulig trygghet for informantene, og for å minske mulighetene for å bli forstyrret av andre. Informantene ble informert om at fokuset skulle ligge på deres oppfatning av situasjonen, og de åpnet seg altså ut fra dette forholdet. Når en i fenomenologien søker å avdekke de grunnleggende strukturer i en opplevd erfaring hos individet, vil lengre intervjuer melde seg som hovedmetode i datainnsamlingen 77. Selve intervjuet ble lagt opp som en samtale hvor jeg startet med åpne spørsmål om informantenes opplevelse av egen situasjon og ståsted i den aktuelle tidsperioden. Informantene snakket fritt om dette, og ble fulgt opp med utdypende spørsmål. Hensikten med dette var todelt; å skaffe bakgrunnsinformasjon for min egen innlevelse og for å la informanten få mulighet til å friske opp minner fra denne tiden. Detaljerte historier fra tiden i Bosnia-Hercegovina var med på å danne grunnlag for mer 74 Creswell, J W (1998): s Gudmundsdottir, S (1992): s Creswell, J W (1998): s Creswell, J W (1998): s 12.

21 21 spesifikke spørsmål rundt temaet jeg ønsket å belyse. Et hjelpemiddel i disse intervjuene var to autentiske kart med inntegnet rute for oppdraget som to av informantene hadde tatt vare på. Effekten av disse kartene var god i forhold til å frembringe detaljer rundt oppdraget og prosessen rundt valget om deltakelse. Det ble gjort lydopptak av intervjuene for å legge til rette for en uanstrengt samtale med fokus på innholdet i den. Etter hvert i samtalen anvendte jeg intervjuguiden som et verktøy for å kontrollere at samtalen hadde belyst de temaene jeg på forhånd hadde definert som relevante. Intervjuguiden var delvis tuftet på egen erfaring med fenomenet og delvis på et teoretisk grunnlag. 78 De fire hovedintervjuene er en sentral del av hele prosjektet fordi det er utskriftene fra disse intervjuene som danner bakgrunn for analysen av fenomenet. 3.2 Dataanalyse Etter at intervjuene var gjennomført og transkribert, stod jeg igjen med utskrift på ca femti A-4 sider med enkel linjeavstand. Dette ble analysert tematisk ved at materialet ble kodifisert, det vil si at det ble satt begreper på de delene av utskriften som ble tolket som relevant i forhold til problemstillingen. Begrepene ble siden sett i sammenheng, slått sammen og videreutviklet. Etter hvert resulterte dette i et mer konsentrert og temabasert materiale. 79 En slik systematikk i analysearbeidet var helt nødvendig for å finne og holde oversikten over den mest relevante empirien, men innebar også fleksibilitet i tolkningen av informantenes opplevelse knyttet til problemstillingen. Denne utviklingen av kategorier foregikk i et samspill mellom teori og empiri, og har fellestrekk med iterative analyser. 80 I en slik fortløpende analyse ligger det fleksibilitet, men også en fare for at studien dreier utenfor oppgavens opprinnelige problemstilling. Fokuset må også i analysefasen være på opplevelsen av frivillighet knyttet til dette flyoppdraget. På bakgrunn av det kodifiserte materialet utviklet det seg etter hvert tre perspektiver for påvirkning. De blir kort presentert i det følgende: Et kulturelt perspektiv, hvor mennesket ses i sammenheng med den aktuelle kulturen de er en del av. Dette vil si de mønster av verdier og antagelser som ligger til grunn for en gruppes arbeids- og omgangsform. Et relasjonelt perspektiv, hvor menneskets selvoppfattelse ses i forhold til andre som har betydning for det. Her vil sosialpsykologi stå sentralt og i lys av dette kan den relasjonelle påvirkningen i valget om deltakelse belyses. Et individuelt perspektiv, 78 Moustakas, C (1994): s Thagaard, T (1998): s Yin, R K (1999): s 111.

22 22 hvor teori om personlighet og om hva som motiverer mennesker står sentralt. Her vil også evolusjonspsykologi i forhold til risikovillighet være relevant. 3.3 Forskerens ståsted Jeg er selv helikopterflyger og har tjenestegjort i det taktiske helikoptermiljøet. Kontakten har vært opprettholt under tiden på Luftkrigsskolen. Jeg har noe erfaring med å tjenestegjøre utenlands. Selv om denne ikke har vært koblet til helikoptermiljøet eller vært av langvarig karakter, har det gitt relevant erfaring for oppgaven. Bakgrunnen fra og tilhørigheten til det taktiske helikoptermiljøet, har gitt noen positive og kanskje noen negative effekter for denne oppgaven. Jeg har fått interesse denne historien gjennom å jobbe sammen med mange av dem som tjenestegjorde i NORAIR, og ved at miljøet i dag må påregne å måtte løse vanskelige oppdrag utenlands. Dette har også gitt meg innsikten som er nødvendig for en dypere forståelse av konteksten og flere av forholdene rundt det å delta i militære operasjoner utenlands. Det er også en viss fare for at jeg påvirkes av å selv oppleve tematikken som står sentralt for oppgaven. Likevel mener jeg at mitt ståsted som forsker er fordelaktig. Dette er spesielt viktig for en fenomenologi der en forsker skal artikulere erfaringen og at leseren skal forstå den erfaringen som er bakgrunn for fenomenet. Jeg har opplevd at den faglige bakgrunnen, kombinert med personlig kjennskap til de fleste av informantene, har gitt meg den helt nødvendige tilliten som ligger til grunn for en god informasjonsdeling. En slik åpen tilgang på informasjon stiller krav til etisk integritet. 3.4 Etisk ivaretakelse Ifølge Thagaard, har en forsker et etisk ansvar overfor en informant og skal ikke offentliggjøre informasjon som kan bidra til at informanten kan bli gjenkjent. 81 Dette er et godt prinsipp, og lydfilene fra intervjuene, den transkriberte teksten og den kodifiserte sammenfatningen har vært behandlet som fortrolig informasjon. Dette ble avtalt ved hvert intervju med inngåelse av en forskerkontrakt som hadde til hensikt å synliggjøre hvordan informanten skulle beskyttes. Hvert sitat som er brukt i oppgaven er godkjent av den aktuelle informant, og i tillegg har informantene fått anledning til å lese tolkningen av de empiriske illustrasjonene. Bakgrunnen for dette var å sikre at ikke sitatene var misforstått eller tatt ut av kontekst. Selve sitatene har vært gjenstand for en viss korrektur, idet muntlige uttalelser ofte vil inneholde fragmenter av setninger informanten ikke vil fullføre. Disse fragmentene har typisk bestått av ett til to ord som ikke gir mening, heller ikke sett i sammenheng med neste setning. Dette har også med etisk ivaretakelse, idet 81 Thagaard, T (1998): s 17.

23 23 helikoptermiljøet er lite og at denne type fragmentering av språket gjør enkelte informanter lett å identifisere. Av samme grunn er enkelte åpenbare grammatiske feil blitt rettet der det åpenbart ikke hadde betydningen for setningen. Hvem som deltok i operasjonen er allerede kjent i helikoptermiljøet og i noen andre miljøer i Forsvaret. Det ville derfor være naivt å tro at ikke noe kan gjenkjennes. Dette var også informantene klar over, men jeg opplever ikke at det har hatt særlig påvirkning, siden metoden med godkjenning av sitater jeg ønsket å bruke var en forutsetning for intervjuene. Alle disse tiltak har hatt som hensikt å forsterke tilliten mellom forsker og informant for å legge til rette for best mulig empiri. 4 Teori, empiri og drøfting Dette kapittelet vil innledningsvis gi en bakgrunn for tematikken rundt å kunne velge å delta i risikable, militære operasjoner. Kapittelet bruker de tre perspektivene som ble identifisert under kodifiseringen av empirien. Disse var kulturelt, relasjonelt og individuelt perspektiv. Innen hver av disse vil relevant teori beskrives og de empiriske illustrasjonene drøftes i forhold til teoriene. 4.1 Kulturelt perspektiv I denne delen vil jeg først redegjøre for kultur i Forsvaret og deretter teori om kultur generelt, og relatere dette til Forsvaret og helikoptermiljøet. Videre vil jeg legge frem empiri og til slutt diskutere dette mot teorien og kulturell kontekst. I Norsk Offentlig Utredning 1991:19 av juni 1991 fremla Koordineringsrådet sin innstilling om Lederskap og organisasjonsformer i Forsvaret. Dette arbeidet startet i 1987, og søkte å kartlegge og drøfte praksis i forhold til de oppsatte idealer. Dokumentet beskriver kulturen i det norske forsvar som farget av to kulturer: Kulturen som militær organisasjon med klar understrekning av lojalitet, disiplin, ansvar og lydighet til foresatt, og, kulturen som et norsk forsvar, som bare vil kunne forstås som del av det norske samfunnet. 82 Resultatet av dette er det norske Forsvars særegne kultur. Det vil ikke være hensiktsmessig å forsøke å beskrive de to grunnelementer av denne kulturen, men det kan likevel være nyttig å trekke frem noen særtrekk ved den militære kultur. Undersøkelser viser at Forsvaret har stor evne til å sosialisere befalet til felles verdier og normer innen denne kulturen. Videre har man funnet at en prestasjonsorientering er et vesentlig element i den militære kultur. 83 Alt befal utdannes i første rekke gjennom Forsvarets befalsskoler og 82 Forsvarsdepartementet (1991): s Forsvarsdepartementet (1991): s

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Offiseren Hva nå? En studie av militærordningens implikasjoner for offisersrollen på avdelingsnivå

Offiseren Hva nå? En studie av militærordningens implikasjoner for offisersrollen på avdelingsnivå Offiseren Hva nå? En studie av militærordningens implikasjoner for offisersrollen på avdelingsnivå Masteroppgave FHS 2016 Foreløpige funn pr 6.april Bernhard Fog Innhold Bakgrunn for oppgaven Metode Analytisk

Detaljer

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:

JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE: JUST1SDEPARTEMENTET Justisdepartementet PB 8005 Dep 0030 Oslo SAKSW: AVD1cONT/BrHr DUK,NR 12 NUV 7009 CZ, ARKZZbuE: Oslo, 10.11.2009 Vår ref.: EK Deres ref.: 200903639 E0 KG/an Høring Offentlige undersøkelseskommisjoner

Detaljer

Lederstil Motivasjon

Lederstil Motivasjon Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf. Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 16. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter Erfaringsdokumentasjon fra gjennomførte e-handelsprosjekter Formålet med vårt samarbeid med Difi Dele erfaringer Øke forståelsen for omfanget av et e-handelsprosjekt Hva kan vi lære av tidligere erfaringer?

Detaljer

Instruktørkurs Det er vanskelig å utrykke seg om sikkerhet uten å være formanende

Instruktørkurs Det er vanskelig å utrykke seg om sikkerhet uten å være formanende Det er vanskelig å utrykke seg om sikkerhet uten å være formanende Sikkerhet er ikke noe man har, men noe som må skapes Det er vanskelig å måle en flygers flyutøvelse med henblikk på hvor sikkert han flyr

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Institutt for medskapende ledelse

Institutt for medskapende ledelse 1 Hva krever IHR av ledelse? 14. januar 2011 Claus H. Jebsen 2 Et mulig UiO-paradoks En organisasjon som er meget sterk på tankekraft! Bidrar til klartenkthet og erkjennelse for endring Samtidig er det

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer