Fram,dens brann- og redningsvesen

Transkript

1 Fram,dens brann- og redningsvesen Pe8er Almklov og Jørn Fenstad, NTNU Samfunnsforskning AS Herbjørg M. Ishol, Karolina Storesund, Norges Branntekniske Laboratorium, SINTEF Eirik Albrechtsen, NTNU Oppdraget Flere prosesser på gang for brann- og redningsvesenet. Nye utordringer også. Brannstudien. (DSB) KS: Ønsket innspill,l refleksjon i kommunene. Anbud om mindre prosjekt som skulle presentere tre scenarier som kunne være utgangspunkt for de8e. «FoU- prosjektet skal utvikle minst tre scenarier eller modeller for fram8dig organisering, oppgaver, dimensjonering og finansiering av brann- og redningstjenesten som er 8lpasset samfunnets forventninger og fram8dige krav 8l samfunnssikkerhet og beredskap.» 1

2 NTNU Samfunnsforskning Studio Apertura Organisasjon, teknologi Sikkerhet, samfunnssikkerhet Spesielt erfaring fra petroleum, mari,m, kri,sk infrastruktur Samfunnssikkerhet NPM Koordineringsproblema,kk i beredskap, risikokartlegging SINTEF NBL as - Norges branntekniske laboratorium 4 2

3 Noen utviklingstrekk se8 fra samfunnssikkerhetsperspek,v - Teknologiske og naturskapte endringer - Organisatoriske og poli,ske endringer Teknologiske og naturskapte endringer Klimaendringer For eksempel flom og ras, med følgeeffekter Tørke og skogbrann Vind og nedbør Sårbarhet ved IKT Økt avhengighet, sårbarhet for brudd O^e uoversiktlig risiko Stadig vik,gere i planlegging og beredskap O^e fellesfeil med kommunikasjonsverktøy à slår ut beredskapsevne også Pandemier Kan slå ut samfunnsfunksjoner og beredskapsevne 3

4 Organisatoriske og poli,ske endringer New Public Management Slankere offentlig sektor Snever målstyring Fra ansvar,l reviderbarhet Færre opera,ve Risikokartlegging og beredskap er mer komplisert organisatorisk Kommunene gis koordinerende rolle i risikokartlegging og beredskap. Brannvesenet er en av få gjenværende offentlige etater med helhetlig opera,vt ansvar. Organisatoriske og poli,ske endringer Færre/svakere offentlige etater med beredskapsressurser Sivilforsvar, Heimevern, Forsvar. Vegvesen, Telenor, NSB, E- verk blir private eller privatlignende. Større bruk av entreprenører. Målstyring: Snevrere ansvar Mindre slakk Mer byråkra, Mer orientert mot småhendelser Tilsynsrollen, bare inspisere eller bidra,l kompetanse? 4

5 Nye utordringer for Brann og redning. Utvidet rolle og flere oppgaver i samfunnssikkerhet. Færre, og slankere, offentlige etater med beredskapsansvar. Koordinering: Hvem må man for eksempel samhandle med i forbindelse med planlegging/forebygging? Hvordan koordineres ressurser i kompliserte beredskapssituasjoner? Kommunens førstelinje, men hvor godt er BRV integrert i planarbeid? Samhandling mer komplisert pga flere aktører (entreprenører etc) og annen organisering. Hva med personellkrevende hendelser? Prosjektgjennomføringen Li8eraturstudie Intervjuer Tre organisatoriske scenarier Fasilitert workshop Rapport Gjennomgang av relevante dokumenter og rapporter. Input 8l scenariene og for å ha bedre bakgrunn 8l intervjuer. 15 intervjuer. Flest brannsjefer i kommunale og interkommunale Brann- og redningsvesen. I 8llegg rådmenn, beredskapsledere Tre scenarier for frem8dig organisering skissert på bakgrunn av intervjuer og liieraturstudie Laget som diskusjons- underlag. Ikke ferdige løsninger. 14 deltakere, fordelt på tre grupper med representanter fra brannvesen, 110- sentraler, kommune- administrasjon og KS. Forskerne presenterte intervjustudien og scenariene. Scenariene ble diskutert gruppevis og i plenum. Gir utgangspunkt 8l å forstå dagens situasjon, og hvor sammensai brann- Norge er. Underlag for KS sii videre arbeid med BRV. Konklusjoner og anbefalinger basert på intervjuer og workshop. 5

6 Hovedfunn fra intervjuer med brannsjefene Målkonflikten mellom beredskap og kommuneøkonomi. Fra hendelsesstyrt utvikling,l en forgripende utvikling. Bedre utny8e informasjon om risiko og sårbarheter som ledd i en mer strategisk og planlagt utvikling. Erfaringslæring fra opera,ve enheter er vanskelig med mange perifere fagmiljø. Ønsker en systema,sk overføring av erfaringer fra hendelser mellom ulike BRV. Behov for standardisering på enkelte områder. Men må ha balansegang mellom standardisering og fungerende lokale praksiser. Kommer o^e sent inn i planarbeidet i kommunene. Tidligere involvering vil være godt forebyggende arbeid. For mye,lfeldigheter styrer involveringen per nå. Hovedfunn fra intervjuer med brannsjefene (2) Utstrakt samarbeid med eksterne aktører i beredskapsarbeidet. For lite trening på håndtering av større hendelser Det enkelte brannvesen kan bli li8 «frakoblet». De mangler en formalisert rolle med talspersoner som kan formidle brannvesenets erfaringer og synspunkter,l myndigheter og beslutningstakere. Ønsker økt kapasitet og ressurser,l yrkesutdanning av personell Nødmeldesentraler delt,lbakemelding 6

7 Organisatoriske scenarier Scenarioene ble utviklet for å anspore diskusjon om vik,ge utordringer, og mulige løsninger på disse. De er altså ikke endelige løsninger i seg selv. Scenario 1: Dagens modell Beholde organiseringen slik det er gjort i dag Scenario 2: Regional løsning Slå sammen kommunale BRV,l større enheter Scenario 3: «Matrise»- organisering Innfører en tydelig faglinje for brann og redning Se rapporten for detaljer om enkeltscenariene. Kommunene velger selv organisasjonsform Basert på risikobilde og geografisk nærhet, pålegges kommunene å slå sammen BRV Kommunene blir ressurseier (dri^sansvarlig) som må forholde seg,l en faglig linje Hovedmo,vasjon for de8e scenariet Å ta vare på det som fungerer, spesielt lokalt,lpassede løsninger omorganisering kan gjøre at vi mister sentrale kapasiteter Å få,l mer robuste fagmiljø sikre effek,v dri^ og kompetanseutvikling beredskapshensyn skal gå foran Å få,l en tydelig faglinje fra brannkonstabel via brannsjef,l regjering Respons i diskusjon Konsensus gikk i retning av en frivillig variant av Scenario 2. Trenger større og mer homogene enheter. Mer rasjonelt faglig og økonomisk. Kompetanseutvikling og spesialisering. Trenger «det beste fra alle tre» Regionale løsninger med større fagenheter som etableres under «mild tvang» Ta vare på erfaringer fra regionale modeller og se hvordan disse kan bygges videre på Etablere en tydeligere faglinje,l departementet/ minister, men beholde klare ansvarslinjer mellom faglinjen og den opera,ve linjen Ta vare på lokal,lknytning, og behold kommunal selvrådere8. 7

8 Noen konklusjoner. Fram,dige og nåværende utordringer krever organisatoriske endringer Men mye fungerer, ikke slå ut babyen med badevannet. Generelt ønske om større enheter. Mye kny8et,l kompetanseproblema,kk. Ressursutny8else og mer planmessig arbeid Bygge på erfaringen fra IKS og lignende i dag. Ikke tvangssammenslåing, men insen,ver. Standardisering (av utstyr og arbeidsmåter), men med måte og med faglig utgangspunkt. DSB må bli mer relevante for den operasjonelle hverdagen, etablere,llitsrelasjoner som faglig samtalepartner for den enkelte brannsjef. Noen konklusjoner. En regional organisering kan gi svakere koblinger,l kommunene. Kommunene kan bli «kunder». Vik,g at ny modell ikke forstår beredskap som hyllevare. Ivareta involvering i samfunnsplanlegging, kobling mot kommunehelsetjenester osv. Uformelle og formelle ne8verk: Ivareta etablerte ne8verk og samarbeidsløsninger utad i en evt endringsfase. Erfaringsoverføring gjennom ne8verk. Opplæring kan være virkemiddel for ne8verksbygging. Vil en regional modell påvirke prak,seringen av dugnadsplikten? Ikke undervurder endringsprosessene. Ønske om reformer nedenifra og opp. Forankring, involvering i pågående prosesser. 8

9 Spørsmål og kommentarer? Rapporten blir straks å finne på og 9