2 UTBREDELSE OG GYTEOMRÅDER FOR KOMMERSIELT OG ØKOLOGISK VIKTIGE ARTER I NORDSJØEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 UTBREDELSE OG GYTEOMRÅDER FOR KOMMERSIELT OG ØKOLOGISK VIKTIGE ARTER I NORDSJØEN"

Transkript

1 MARINBIOLOGISKE RESSURSER 1 OPPDRAGET Havforskningsinstituttet (HI) fikk i oppdrag fra Direktoratgruppen for arealvurderinger havvind v/ Fiskeridirektoratet om å gjennomføre en utredning som beskriver de ringvirkninger eventuelle vindparkutbygginger til havs vil påføre det marinøkologiske miljøet i norsk eksklusiv økonomisk sone (NEØS) med hovedvekt på Nordsjøen. Vindparker er allerede tenkt plassert (stoppet i påvente av direktoratgruppens rapport) i områder som de ser for seg som svært sårbare med tanke på gytefelt. Ut fra dagens avgrensede kunnskaper som er framkommet fra etablerte vindparker til havs, kan vi bare i avgrenset omfang beskrive med tilstrekkelig sikkerhet hvilke ringvirkninger vindparkutbygginger kan ha på det marinøkologiske miljøet. I tillegg til dette kan en likevel si noe om mulige påvirkninger og tilhørende effekter fra annen type sammenlignbar menneskeskapt påvirkning på det marine miljøet. 2 UTBREDELSE OG GYTEOMRÅDER FOR KOMMERSIELT OG ØKOLOGISK VIKTIGE ARTER I NORDSJØEN 2.1 Innledning Som et fundament for å vurdere eventuelle påvirkninger på ressurser av fisk, sel og hval har vi vurdert det som viktig å framskaffe ganske omfattende kartinformasjon for gytefelt, oppvekstområdet og generell utbredelse av kommersielt og økologisk viktige arter. Idet det ble uttrykt at hovedvekten skulle legges på Nordsjøen, har vi framskaffet detaljerte kart for dette området, dvs. med forholdsvis stor målestokk. For arter uten tilstrekkelig datagrunnlag til å lage detaljerte kart, har vi for Nordsjøen også brukt noe grovere kart, dvs. med mindre målestokk, som for resten av norsk eksklusiv økonomisk sone. For de viktigste kommersielle artene har vi, i tillegg til å vise gyteområdene, også presentert tilhørende gyteperioder. I figur 2.1 er vist et oversiktkart for Nordsjøen med valgte dybdemarkeringer og markeringer for grunnlinje, territorialgrense (12 n.mi.) og delelinje mellom NEØS og EU-sonen. Selv om dagens teknologi for vindturbiner til havs avgrenser aktuelle dyp til mindre enn m, vil vi i nær framtid se en teknologiutvikling for vindturbiner som kan plasseres på større djup.

2 2 Figur 2.1. Oversiktskart for Nordsjøen med dybdemarkeringer; 60, 100, 200, 300, 400, 500, 1000 og 1500 m og markeringer for grunnlinje, territorialgrense (12 n.mi.) og delelinje mellom norsk eksklusiv økonomisk sone (NEØS) og EU-sonen. 2.2 Fordeling av fisk og sjøpattedyr i Nordsjøen Pelagiske arter Figurene 2.2 til 2.6 viser fordelinger for de viktigste pelagiske artene i Nordsjøen. Nordsjøsild (Clupea harengus): Gyter på bunn i juli/august til oktober. Den er avhengig av bestemt bunnsubstrat for å gyte. NVG-sild (Clupea harengus): Gyter på bunn i februar til april på feltene sør om Lofoten og februar til medio mai i Lofoten-Vesterålen. Gytefeltene kan variere betydelig geografisk over tidsperioder. Den er avhengig av bestemt bunnsubstrat for å gyte. Brisling (Sprattus sprattus). Finnes sjelden dypere enn 150 m. Ingen spesifikke gyteplasser i Nordsjøen: Den gyter nær overflaten både i norske fjorder fra februar til juli med topp i april-juni, og kystnært i Nordsjøen fra januar-februar til utpå høsten med topp i april-juni. Brislingen er porsjonsgyter med gyting over 1,5-2 mnd. Makrell (Scomber scombrus): Gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak fra medio mai til juli, vest av Irland og De britiske øyer i mars til juli), i Norskehavet i mai til juni), og i spanske og portugisiske farvann i februar til mai).

3 3 Taggmakrell (Trachurus trachurus): Gyter sentralt og i sørlige deler av Nordsjøen i mai til juli. Gyting kan også forekomme i Skagerrak i samme periode. Figur 2.2. Utbredelse og gytefelt for nordsjøsild i Nordsjøen. Figur 2.3. Sørlige gytefelt for NVG-sild. Figur 2.4. Utbredelse av brisling langs langs Norskekysten og i Nordsjøen. Figur 2.5. Utbredelse og gytefelt for makrell Norskekysten og i Nordsjøen.

4 4 Figur 2.6. Utbredelse og gytefelt for taggmakrell langs Norskekysten og i Nordsjøen. Bunnfiskarter Figurene 2.7 til 2.14 viser fordelinger for de viktigste bunnfiskartene i Nordsjøen. Torsk (Gadus morhua): Gyter fritt i vannmassene på flere områder i Nordsjøen, i den engelske kanalen og langs kysten av Skottland fra januar til mars, tidligst i sør. Hyse (Melanogrammus aeglefinus): Gyter i nordvestlige deler av Nordsjøen i mars til medio mai. Sei (Pollachius virens): Gyter på m dyp fra vest av Shetland, og i nordlige deler av Nordsjøen fra januar til mars. Kviting (Merlangius merlangus): Gyter i nordlige og sørlige deler av Nordsjøen i januar til juli). Finnes vanligvis ved bunnen på meters dyp, men beveger seg også opp i vannmassene. Brosme (Brosme brosme): Foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 m. Gyter fra april til juni. Kjente gyteområder utenfor kysten av Sørog Midt-Norge, og sør og sørvest av Færøyene og Island, men finnes trolig også andre. Lange (Molva molva): Vanligst på m dyp, men kan påtreffes mellom 60 og 1000 m. Hovedgyteområde i Nordsjøen, på Storegga, ved Færøyene, bankene vest av De britiske øyer og sørvest av Island. Blålange (Molva dipterygia): Vanligst på m dyp, men kan finnes mellom m. Hovedgyteområde: Reykjanesryggen sør av Island, ved Færøyene, vest av Hebridene og langs Storegga. Til forskjell fra lange og brosme opptrer blålange spesielt konsentrert i gyteperioden. Breiflabb (Lophius piscatorius): Gyter i kontinental skråningen ( m) vest for Storbritannia, men også i norske fjorder og dypere deler av sokkelen.

5 5 Figur 2.7. Utbredelse og gytefelt for torsk langs norskekysten og i Nordsjøen. Figur 2.8. Utbredelse og gytefelt for hyse langs Norskekysten og i Nordsjøen. Figur 2.9. Utbredelse og gytefelt for sei langs Figur Utbredelse og gytefelt av kviting Norskekysten og i Nordsjøen. langs Norskekysten og i Nordsjøen.

6 6 Figur Utbredelse av brosme langs Norskekysten, i Nordøst-Atlanteren, Nordsjøen og Barentshavet. Figur Utbredelse av lange langs Norskekysten, i Nordøst-Atlanteren, Nordsjøen og Barentshavet. Figur Utbredelse og ett identifisert gytefelt for blålange langs Norskekysten, i Nordøst-Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak og Barentshavet. Figur Utbredelse av breiflabb langs Norskekysten, i Nordøst- Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Barentshavet.

7 7 Industrifiskarter Figurene 2.15 til 2.17 viser fordelinger for de viktigste industrifiskartene i Nordsjøen. Tobis (Ammodytes marinus): Gyteområdene er fordelt over store deler av Nordsjøen fra Vikingbanken i nord til den engelske kanelen i sør og i Skagerak. Gyteperioden strekker seg fra november i sør til februar i nord med topp i desember i sentrale deler av Nordsjøen. Holder til på sandbunn (eng.: sandeel ), der den tilbringer store deler av tida nedgravd. Tobis er utbredt i klart avgrensete felt, der bunnforholdene tillater den å grave seg ned. Kolmule (Micromesistius poutassou): Mest vanlig på m dyp. Gyter vest for De britiske øyer i februar til april. Øyepål (Trisopterus esmarkii). Lever i dyp fra 50 til 250 m. Gyter mellom Shetland, Skottland og Norge i januar til mai. Figur Utbredelse og gytefelt for tobis langs norskekysten, i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Figur Utbredelse av kolmule i Nordsjøen og Skagerrak.

8 8 Figur 17. Utbredelse og gytefelt for øyepål langs norskekysten, i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Kval Figurene 2.18 til 2.21 viser fordelinger for de viktigste hvalartene i Nordsjøen. Vågekval (Balaenoptera acutorostrata): Arten er utbredt over store deler av den nordøstlige Nord-Atlanteren, i Nordsjøen, ved Island og i Barentshavet. Tilbringer sommeren på høyere breddegrader for å beite. Oppholder seg i varmere farvann om vinteren, der det antas at parring finner sted og ungene fødes. Sør om 62 N foregår det meste av fangstingen i sentrale og nordlige deler av Nordsjøen, noe ved Shetland og vestom de britiske øyer og ved Irland. Fangsten er regulert ved konsesjonsordning og gjennomføres i sommersesongen. Nise (Phocoena phocoena): Nisen er totalfredet i Norge. De høyeste konsentrasjonene finner vi rundt de britiske øyer, rundt Danmark og sørvestkysten av Sverige. Sees ofte alene eller sammen med to-fem artsfrender. Springere: Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus) omtales i dagligtale som springere, fordi mange av artene i delfinfamilien ligner hverandre, også i atferd. De kan være vanskelig å skille fra hverandre når en ikke har dem på nært hold. De forekommer over hele Nord-Atlanteren, Nordsjøen, Skagerak, Kattegat og i Barentshavet. Kvitnosen, som er langt den vanligste å se, regnes for å være knyttet til sokkelområder, mens kvitskjevingen ser ut til å foretrekke sokkelkanter mot dypere hav.

9 9 Figur Utbredelse av vågekval i Nordøst- Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak og Barentshavet. Figur Fordeling av fangstposisjoner for vågekval i sørlige deler Nordøst-Atlanteren, Nordsjøen og Skagerak.

10 10 Figur Utbredelse av nise i Nordøst- Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat, Østersjøen og Barentshavet. Figur Utbredelse av springere i Nordøst- Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Barentshavet. Sel. Figurene 2.22 og 2.23 viser fordelinger for de viktigste selartene i Nordsjøen Steinkobbe (Phoca vitulina): Parringstid og ungekasting (fødsel) er i juni til juli. De oppholder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården - skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø. De er utpregete flokkdyr. Hårfelling skjer i august til september. Havert (Halichoerus grypus): Parringstid og ungekasting (fødsel) er i september til desember. Hårfelling skjer i februar til april.

11 11 Figur Utbredelse av steinkobbe langs Norskekysten. Figur Utbredelse av havert langs Norskekysten. 2.3 Fordeling av fisk og sjøpattedyr i resten av norsk eksklusiv økonomisk sone Pelagiske arter: Figurene 2.24 til 2.26 viser fordelinger for de viktigste pelagiske artene i NEØS. NVG-sild (Clupea harengus): Forekommer over stor del av Norskehavet som beiteområde med oppvekstområder i Barentshavet og dels langs norskekysten med gyteområder fra Lista til Lofoten-Vesterålen. For gyteperioder - se under Nordsjøen. Makrell (Scomber scombrus): Er utbredt over betydelige deler av Nordøst-Atlanteren, Norskehavet, Nordsjøen, Skagerak, Kattegat og Østersjøen. For gyteperioder - se under Nordsjøen. Lodde (Mallotus villosus): Gyter kystnært ved bunnen langs Troms, Finnmark og Kolahalvøya i mars april). De fleste individene dør etter å ha gytt første gang. Gytingen foregår for det meste på m dyp, der det finnes sand, grus og singel. Eggene klistrer seg til bunn og blir liggende til de klekkes etter en måneds tid.

12 12 Figur Utbredelse og gytefelt for NVG- Figur Utbredelse og gytefelt for makrell i sild i Norskehavet, Nordsjøen og Nordøst-Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak, Barentshavet. Kattegat, Østersjøen og Barentshavet. Figur Utbredelse og gytefelt for lodde langs Norskekysten og i Barentshavet.

13 13 Bunnfiskarter: Figurene 2.27 til 2.33 viser fordelinger for de viktigste bunnfiskartene i NØS Kysttorsk (Gadus morhua): Gyte-, oppvekst- og beiteområde finnes i fjorder og kystnære områder. Gyter langt inne i de fleste fjordene, men også i samme områder som nordøstarktisk torsk i februar til mars. Torsk (NA) (Gadus morhua): Hovedgyteområde er i Lofoten-Vesterålen og med mindre gytefelt sør til Hordaland. Gyteperioden er fra medio mars til medio mai. Hyse (NA) (Melanogrammus aeglefinus): Hovedgyteområdet er i vestkanten av Tromsøflaket og med gytefelt sør til Møre. Gyteperioden er fra mars til juni. Sei (NØA) (Pollachius virens). Hovedgyteområdene finnes på kystbankene fra Lofoten til Nordsjøen. Gyteperioden for Midt-Norge og Nord-Norge er fra medio februar til medio april. Vanlig uer (Sebastes marinus): Hovudyngleområdene 1 finnes i Vesterålen-Lofoten, ved Haltenbanken og Storegga. Yngletidspunkt er fra april til mai. Leveområde finnes på m dyp i Nordsjøen og Barentshavet og i norske fjorder. Snabeluer (Sebastes mentella): Hovudyngleområdet 1 er langs hele eggakanten fra britisk sone til Bjørnøya. Yngletidspunkt er i mars til april. Leveområdene finnes i Irmingerhavet, Barentshavet, Svalbard og kontinentalskråningen ( m) mot Norskehavet sør til britisk sone. Foretar også beitevandringer ut i det pelagiske Norskehavet ( m). Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides): Hovedgyteområdet er langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen. Gytetidspunkt er om vinteren. Leveområde finnes langs eggakanten fra engelsk sektor til nord om Spitsbergen og Frans Josefs land og i dypere områder av Barentshavet. Figur Utbredelse av kysttorsk langs Norskekysten, i Norskehavet og Barentshavet. 1 Ueren yngler, dvs. den gyter levende larver

14 14 Figur Utbredelse og gytefelt for norskarktisk torsk langs norskekysten, i og Barentshavet. Figur Utbredelse og gytefelt for norskarktisk hyse langs Norskekysten, i Norskehavet Norskehavet og Barentshavet. Figur Utbredelse og gytefelt for sei langs Norskekysten, i Norskehavet og Barentshavet. Figur Utbredelse og ynglefelt for vanlig uer langs Norskekysten, i Nordsjøen og Norskehavet og Barentshavet.

15 15 Figur Utbredelse og ynglefelt for Figur Utbredelse og gytefelt for blåkveite snabeluer langs Norskekysten, i Norskehavet langs Norskekysten, i Norskehavet og og Barentshavet. Barentshavet. Industrifiskarter: Figurene 2.34 til 2.36 viser fordelinger for de viktigste industrifiskartene i NEØS. Tobis (Ammodytes marinus): Forekommer på sokkelområder i Nord-Atlanteren, i Nordsjøen, Skagerak, Kattegat, deler av Østersjøen, langs norskekysten og i Baretshavet. For gyteperioder - se under Nordsjøen. Kolmule (Micromesistius poutassou). Forekommer i Nord-Atlanteren, Norskerenna, Norskehavet og Barentshavet. For gyteperioder - se under Nordsjøen. Øyepål (Trisopterus esmarkii): Forekommer i Nord-Atlanteren, Nordsjøen, Skagerak, Kattegat, vestlige deler av Norskehavet og Baretshavet. For gyteperioder - se under Nordsjøen.

16 16 Figur Utbredelse av tobis langs Norske- Figur Utbredelse og gytefelt for kolmule kysten, i Nordøst-Atlanteren, Nordsjøen, langs kysten, i Nordøst-Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat, Østersjøen og Skagerrak og Barentshavet. Barentshavet. Figur Utbredelse og gytefelt (grovt skissert) for øyepål langs Norskekysten i Nordøst- Atlanteren, Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Barentshavet.

17 17 Koraller Steinkorall (Lophelia pertusa): Finnes langs hele kysten fra Østfold til Finnmark, med unntak av langs sørlandskysten og helt øst i Finnmark bestående av dypvannskoraller. Disse er dannet av steinkorallen Lophelia pertusa som har bygget opp disse revene over en periode på opp til 9000 år. De siste årene er det oppdaget en rekke nye rev. Områder med korallrev har et rikt dyreliv, for eksempel er det velkjent at fisk ofte står i stort antall ved korallrevene. Figur Fordeling av korallrev som også inkluderer vernede korallområder langs Norskekysten og i Norskehavet.

18 18 3 EFFEKTER PÅ FISK 3.1 Effekter av fysiske konstruksjoner Mulige effekter på fisk og sjøpattedyr av vindmølleparker til havs har blitt grundig behandlet i rapporten Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs (Steen et al 2008). I denne rapporten tar vi med vesentlige elementer og sammenhenger fra Steen et al. (2008). For mer detaljert informasjon henvises det til rapporten. Effekter på fisk av vindturbiner som fysiske konstruksjoner kan være både positive og negative. Negative effekter kan være at strukturene i seg selv eller den energi de medvirker til å sende ut i sjøen virker avskrekkende på fisk, som f.eks. kan skremmes bort fra tradisjonelle vandringsruter og gytefelt. Positive effekter vil henge sammen med såkalte FAD-effekter ( fish aggregating device fiskeansamlingsinnretning (FAI)), der turbinstrukturene fungerer som en type kunstige rev som øker lokalitetens tredimensjonalitet og hardbunnsareal, og dermed habitatverdien for fisk. 3.2 Påvirkning fra vindparker på sirkulasjon og vertikaltransport i nære områder et generelt perspektiv Påvirkning av strømforhold Med dagens teknologi kan vindmøller til havs både monteres på hard bunn der fundamentene blir festet til fjellet, og på bløt bunn der pilarene blir satt flere meter ned i sedimentene. Avhengig av fundamentets størrelse vil vannstrømmen påvirkes i ulik grad. Dersom fundamentet er relativt beskjedent, noen meter i diameter, og vindmøllene står langt fra hverandre (over 100 m), får det sannsynligvis ingen direkte effekt på strømmen. Hvis fundamentene er massive konstruksjoner, kan dette lokalt hindre vannstrømmen fullstendig, og det kan oppstå en bakevje nedstrøms. Forøvrig viser undersøkelser gjort ved Rødsand Havturbinpark i Danmark at strømforholdene endres lite (<10-15 %) for et gitter med 72 vindturbiner med ca. 5 m i diameter og 480 m mellom hver turbin (Anon. 2000). En vindpark eller en rekke av vindturbiner vil generelt redusere vindhastigheten betraktelig i den høyden som vindturbinene befinner seg i og meteorologisk virke til å senke energinivået i et område rundt og nedstrøms av vindparken. Rotorbevegelsene vil bidra til turbulensdannelse ned mot overflaten, men den viktigste effekten på havoverflaten og sirkulasjonen nedover skjer nedstrøms av vindparken. Flere studier er utført med målsetting om å få mer kunnskap om direkte effekter av vindturbinparker og potensialet for uthenting av energi, men kun et fåtall tar for seg de oseanografiske effektene. Den viktigste oseanografiske effekten av vindparker til havs som vil ha direkte innflytelse på biomassefordelingen, er i følge Brostrøm (2008) endringen på havets oppstrømnings- og nedstrømningsegenskaper som følge av vindens endrete egenskaper. Studiet tar for seg en tenkt vindturbinpark med vilkårlig utstrekning på et åpent havområde hvor man har et definert

19 19 aktivt overflatelag (10-20 m dypt), altså typisk situasjon i Nordsjøen og Skagerrak i sommerhalvåret med en oppvarmet overflate. Vinden har den egenskapen på havoverflaten at den setter opp en sirkulasjon til høyre (nordlige halvkule) for vindretningen, og innen overflatelaget vil den totale vinddrevne transporten være rettet 90 mot høyre for vindretningen - den såkalte Ekmantransporten. Ettersom vindparken reduserer vindhastigheten nedstrøms av anlegget, får man en konvergens- og en divergenssone i tilknytning til vindparken (se Fig. 3.1). Konvergens vil i praksis føre til nedstrømning, mens divergens vil medføre oppstrømning av vannmasser, og det er styrken av disse vertikaltransportene som kan ha innflytelse på biomasseforflytninger lokalt rundt og nedstrøms av en vindpark. Fig Skjematisk tegning av innvirkning fra en vindpark på sirkulasjonen i havet og tilknyttede konvergens- og divergenssoner. En viktig faktor i beregningene av de ulike parametrene er den horisontale utstrekningen av vindparken. Brostrøm (2008) ser primært på endringene i dybden av overflatelaget, som da er et annet mål for oppstrømnings- og nedstrømningshastighet. Han finner store utslag dersom utstrekningen av vindparken overstiger et visst kriterium (Rossbyradien). Kriteriet sier i praksis noe om typisk lengdeskala for de fenomener som dominerer det dynamiske bildet for et havområde, og i Nordsjøen er denne skalaen på rundt 5-10 km (avhenger av breddegrad, dybden av overflatelaget og oppdriftsegenskapene). I Brostrøm (2008) er vertikalhastigheter beregnet ut fra konkrete eksempler med fysiske forhold som kan være typiske for sommersituasjoner i Nordsjøen. Han tar utgangspunkt i konstant vind fra en retning og ser på utstrekning og vertikalhastigheter i overflatelaget av de områdene som påvirkes av endringene i vindhastighet. Fig. 3.2 viser hvordan dybden av overflatelaget endrer seg på fem dager for to vindhastigheter, og hvordan utstrekningen av påvirkningsområdet øker med tiden. Regner man dybdeendringene om til vertikaltransporter, viser resultatene at man får en vertikal forflytning av vannmasser på opp til 1-2 m pr. dag den første tiden avhengig av vindhastighet på 5 eller 7,5 m/s. Etter noen dager blir responsen svakere, og formen på området som opplever introduserte vertikalhastigheter vokser saktere.

20 20 Et annet viktig moment er at teoretisk sett øker vertikaltransportene i tredjepotens i forhold til dimensjonen av vindparken forutsatt at kriteriet om minimumsutstrekning er oppfylt (ca. 5 km i Nordsjøen). Med andre ord vil da en dobling av dimensjonen av vindparken (firedobling av arealet) medføre at oppstrømningshastigheten åttedobles. Fig Romlig struktur på endring i dybden av overflatelaget etter 1 dag (grafer til venstre) og 5 dager (grafer til høyre) med to konstante vindhastigheter oppstrøms av en tenkt vindpark, hhv. 5 m/s (grafer øverst) og 7,5 m/s (nederst). Vinden er her antatt å komme fra venstre. Aksene viser utstrekningen av det påvirkede området i forhold til dimensjonen av vindparken (bredde og lengde; L). Den kvadratiske vindparken ligger i området 0-1 på skalaen både langs x- og y-aksen. Figuren er hentet fra Brostrøm (2008). Det må understrekes at nevnte estimat for vertikalforflytninger av vannmasser på grunn av innflytelse fra vindparker på vindforholdene, er basert på forenklede fysiske forhold som i praksis ikke blir helt oppfylt. Likevel kan det være nyttige resultater spesielt for å indikere utstrekningen av de havområdene som blir påvirket ut fra størrelsen av vindparkanlegget. Brostrøm (2008) etterspør flere tilsvarende vindparkstudier i havområder som er kjennetegnet med gjennomblandet vann, dvs. tilnærmet lik tetthet ned til bunn slik som man ofte har i Nordsjøen om vinteren, og områder hvor man finner bratte undersjøiske skråninger med overliggende topografistyrte strømmer som er mer eller mindre konsistente over tid - eksempelvis som man finner på begge sider av Norskerenna.

21 Endringer i habitat Under selve anleggsfasen vil de direkte fysiske påvirkningene på bunnen ta livet av en del organismer, men det påvirkede arealet vil være svært lite sammenlignet med ikke-påvirket areal i området. Mobile organismer vil kunne rømme bort fra området under selve anleggsfasen, og reetablere seg når denne perioden er over. Installasjoner på bunnen vil over tid bli tilgrodd med marine organismer. Hastigheten for tilgroing er avhengig av hvilke materiale pilarene ev. plattformene er laget av, og om de er behandlet med eventuelle antigroemiddel. Ved montering på bløt bunn vil konstruksjonen bli kolonisert med typiske enkeltlevende hardbunnsorganismer som normalt trives i de aktuelle dypene. På denne måten vil det bli tilført dyregrupper som ikke naturlig finnes i nærområdet. Undersøkelser gjort utenfor vestkysten av Danmark har vist at vindturbinfundamentene vil kunne virke som kunstige rev, og øke artsmangfoldet og produktiviteten i et område. 3.4 Kunstige reveffekter Kunstige rev har vært utplassert i varierende grad og ustrekning de siste 30 år langs kysten av Vest-Europa, fra Israel til Norge. I Norge har utplasseringen av kunstige rev i Risør og Lofoten vist lovende resultater på artsmangfold og tiltrekning av fisk (Christie, 2005a, b). Den generelle erfaringen er at begroing vil skje relativt raskt, men det vil også stadig skje endringer i hvilke arter som dominerer til enhver tid (Perkol-Finkel et al., 2006). Når det gjelder økologiske påvirkninger som følge av introduksjon av en vindturbinpark, er det gjort undersøkelser i tilknytning til etableringen av Horns Rev vindturbinpark i Vest- Danmark. Undersøkelsene ble gjort omtrent ett år etter den siste turbinen ble utplassert. Det viste seg at i dette området utgjorde biomassen fra turbinområdet en økning på åtte ganger i tilgjengelig fødemengde sammenlignet med omkringliggende sand- og bløtbunnsområdet (Leonhard and Pedersen, 2004). En del skalldyrarter som taskekrabbe (Cancer pagurus) og fisk ble også tiltrukket revet. Økte forekomster av fisk i tilknytning til vindturbinfundamenter er også observert i Kalmarsundet på den svenske Østersjøkysten. Uansett, kunstige revkonstruksjoner vil kunne endre strømforhold og bunntype, som kan gi endret artssammensetning. 3.5 Lys Vindturbintårnene vil påvirke lyset gjennom skyggekast og refleksblink fra turbintårn og rotorbladene. Frekvensen av refleksblinkene vil avhenge av vindstyrke. Refleksblinkenes styrke ved havoverflaten vil avhenge av navhøyde, rotorbladdiameter og rotorbladenes refleksjonsegenskaper (de fleste rotorblader på vindturbiner er hvite), samt intensitet og vinkel av det innstrålende lys. Mye av lyset som reflekteres fra vindturbinene, vil igjen reflekteres fra havoverflaten, mens den resterende del av lyset (som trenger ned i vannmassene) raskt avtar med avstand og dyp. Eventuelle effekter av lys som reflekteres fra vindturbiner på marine organismer, vil derfor i overveiende grad være lokale. Mange

22 22 fiskeslag reagerer kraftig på visuelle stimuli, bl.a. med fluktreaksjoner, og det er derfor ikke usannsynlig at refleksblink fra vindturbiner vil kunne ha skremmeeffekt på fisk. Hvordan fisk påvirkes av refleksblinkene, vil også avhenge av fiskens tilvenningsevne til slike stimuli. Effekter av lyspåvirkning fra vindturbiner på fisk er i liten grad undersøkt. 3.6 Lyd Lyd er sannsynligvis det som i størst grad vil påvirke fisken. Vindturbinenes rotorer og generatorer vil produsere mekanisk energi i form av vibrasjoner som ledes ned gjennom vindturbinsøylen til fundamentet og forplanter seg i grunnen og til vannmassene. Mesteparten av den akustiske energien som produseres av vindturbinkonstruksjoner, dvs. fra søylen og fundamentet, og som avsettes i sjøen, ligger i frekvensintervallet fra under 1 Hz til 750 Hz, med målte maksimum frekvenssområder (cirka halveringsverdier fra topper) innen 0-5 Hz, Hz, Hz og i Hz (Wahlberg and Westerberg, 2004; Nedwell and Howell, 2004). Kildespektralnivåer ut fra lydmålinger rundt turbinfundamenter ligger ca. 70 db over spektralnivået for bakgrunnsstøyen (Westerberg, 1994). Ved høyere frekvenser (500 khz til 2 MHz) er intensiteten omtrent lik bakgrunnsstøynivået (Anon. 2000). Vibrasjonene som avsettes i bunnen, kan forplante seg over store distanser. Spesielt interessant her er grenseflatebølger (Stonely-bølger) mellom havbunn og sjø og slik lydforplantning har ikke vært undersøkt rundt vindturbiner (McDaniel, 1980). Slike bølger lar seg lett generere og de har lav dempning, ca. 1 db/bølgelende (forplanter seg som i en bølgeleder). Lydhastigheten for grenseflatebølger er lav i øvre sedimenter sammenlignet med i sjøen (ca m/s), og ligger i området m/s, bl.a. avhengig av sedimenttype. Frekvens-innholdet i bølgene vil gjenspeile frekvensfordelingen av vibrasjonene avsatt gjennom fundament og bunnkoplingen. Noe av lydenergien blir avsatt til sjøen både som trykkbølger og som partikkelforskyvningsbølger når bølgen går gjennom ulike bunntyper (inhomogeniteter). Den akustiske energien som avsettes til sjø vil i hovedsak addere seg til bakgrunnsstøyen. Lydenergiproduksjonen fra en vindturbin vil avhenge av vindstyrke og rotorens hastighet, mens den relative økningen i forhold til bakgrunnsstøyen i vannmassene, som også øker med økende vindstyrke, er forholdsvis liten (Westerberg, 1994). Vi regner med at lyd sammenlignet med andre stimuli vil i størst grad påvirke fisken. Utredninger gjort i forbindelse med marine vindturbinprosjekter sier imidlertid lite om lyd og betydningen den kan ha for viktige prosesser i fiskens livssyklus. Enhver økning i bakgrunnsstøyen vil kunne påvirke evnen til kommunikasjon. Slik kommunikasjon er ikke minst viktig i forbindelse med individinteraksjoner under gyting. De fleste fiskearter reagerer sterkest på lyd i det lavfrekvente området - under 50 Hz (Sand and Karlsen, 2000; Kastelein et al., 2008). Lavfrekvent lydpåvirkning fra vindturbiner vil kunne utløse fluktreaksjoner, og vanskeliggjøre fiskens bruk av lyd og hørsel ved kommunikasjon, beiting, predatorunnvikelse og navigasjon nær vindturbinene. Kunnskapen

23 23 om effekter av lyd på fisk dvs. atferdspåvirkninger, er imidlertid avgrenset til få arter og utviklingsstadier. Skadelige effekter av denne type lyd på f.eks. egg-, larve- og yngelstadier av fisk har i liten grad vært undersøkt (Wahlberg and Westerberg, 2005). Tilvenningsevne hos fisk ved langtidseksponering av lavfrekvent støy, som vil være en aktuell problemstilling i forbindelse med lyd fra vindturbiner, spesielt for stasjonær fisk, dekkes i liten grad av eksisterende data. Wahlberg and Westerberg (2005) oppsummerer med at fisk kan detektere lyd produsert av vindturbiner i avstander på opptil 25 km. Deteksjonsavstanden varierer med fiskeart, bakgrunnsstøynivå, vindhastighet, bunntype, dybde, størrelse og antall vindturbiner. Lavfrekvente lydkomponenter fra vindturbiner vil kunne maskere fiskens akustiske kommunikasjon og orienteringssignaler. Lavfrekvent støy vil også kunne utløse stressreaksjoner som igjen vil kunne påvirke vekst og reproduksjon (Slabbekoorn et al. 2010, in press). Forhøyet bakgrunnsstøynivå på grunn av tilført lydenergi vil føre til det samme, men kunnskapen omkring slike effekter er mangelfull. Slike effekter kan spesielt ha negativ betydning for vandrende fiskearter til og gjennom vindparkområder. Her kan spesielt nevnes sild, hyse, sei og torsk på vandring mot kjente gytefelt i norsk eksklusiv økonomisk sone. Disse artene er ikke bare viktige for vårt store og mangfoldige kystøkosystem, men er også nøkkelarter i de store oseaniske økosystemer. Konsekvenser av å påvirke deres gytesuksess kan derfor bli formidabel. 3.7 Elektromagnetisk stråling Magnetfelt indirekte produsert av vindturbiner til havs - fra kabler og transformator, vil være svakere enn den geomagnetiske feltstyrken i avstander på mer enn 1 m fra disse kildene. Målinger av elektromagnetiske felt ved nedgravde høyspentkabler har vist relativt svake strålingsfelt (Johnsen, 2005). Det er tidligere forsket lite på hvordan fisk påvirkes av rene magnetfelt i sjøen (Gill, 2005), men nå er forskning satt i gang i Storbritannia med utgangspunkt i reelle forsøksoppsett for elektrisk energiføring i kabler fra vind- og bølgekraftverk. Teorier går ut på at fisk, spesielt bruskfisk som har elektroreseptive sanseorganer, er i stand til å navigere og lokalisere byttefisk ved hjelp av endringer i det geomagnetiske felt. Slik navigasjonsevne vil muligens kunne forstyrres av magnetfeltet i nærheten av vindturbininstallasjonene. 4 EFFEKTER PÅ SJØPATTEDYR 4.1 Innledning Vindturbinparker til havs er hittil bygget i gruntvannsområder med dybder ned til 30 m, men nye prosjekter tar nå skrittet ned til m. I Norge inneholder grunnvannsområder ofte holmer og skjær som kan være habitat for kystselartene steinkobbe og havert. I tillegg er nise en vanlig art i slike kystnære farvann. Delfiner og større kvalarter kan forekomme i grunne

24 24 områder, men kan ikke regnes som vanlige i slike områder og vil dermed sannsynligvis i liten grad kunne påvirkes av vindturbinparker. Det er åpenbart at opprettelse av vindturbinparker i gruntvannsområder i kystnære områder vil kunne komme i arealkonflikt med habitater for kystsel og nise. Det er anleggsfasen som vil gi høyest grad av forstyrrelser i forhold til sjøpattedyr, både i form av økt trafikk (båt, helikopter, osv.) og lyd både over og under vann. Valg av teknisk metode for fundamentering av vindturbinene vil avgjøre lydnivået i denne fasen. Bruk av eksplosiver under vann i en anleggsfase vil kunne skade sjøpattedyr. Pæling på sedimentbunn gir høy undervannsstøy som trolig kan gi fysiske skader (hørsel) på sel og nise dersom disse befinner seg nært anleggsområdet (Hastings and Popper, 2005). Sprengning vil også være et alternativ når (dersom) undervannskonstruksjonene skal fjernes i framtida. Driftsfasen gir mindre støy, men det må antas at det vil bli mer trafikk i området i forbindelse med vedlikehold enn uten vindturbiner. Det finnes ingen viten om eventuelle påvirkninger på sjøpattedyr av elektromagnetiske felt i forbindelse med vindturbinparker (Gill, 2005). 4.2 Habitat arealkonflikter Ved utbygging av vindturbinparker innenfor kystselhabitater vil den mest sårbare tida for selene være kaste- (fødsel) og dieperioder, som for steinkobbe er i juni til juli (Bjørge, 1991) og for haverten i september til oktober i området Sør Trøndelag Nordland og i november desember i Rogaland og nord for Lofoten (Nilssen et al., 2004). Det er sannsynlig at forstyrrelser som følge av anleggsarbeid og økt trafikk kan være sårbart for kystselenes reproduksjon. I hårfellingsperiodene - august for steinkobbe og februar til mars for havert, ligger begge artene mye på land, men er ikke like sårbare for forstyrrelser som i kastetiden fordi de er mer fleksible med hensyn til valg av liggeplasser. Utenom de nevnte periodene benytter begge arter seg av hvileplasser, som kan være mer eller mindre faste i noen områder. Kystselene kan bruke de samme områdene til kasting, hårfelling og hvileplasser, men begge artene (særlig havert) sprer seg gjerne utover større områder utenom kaste- og hårfellingsperiodene. Kystsel bruker også områdene nært kasteplassene til beiting, og disse områdene er sannsynligvis svært viktige for ungene når de skal lære seg å fange byttedyr. 4.3 Effekter av lyd Viten om hørsel under vann hos sjøpattedyr er begrenset, særlig viten om hva som er kritiske støynivåer med hensyn til hørselsskader. Hørselsskader kan inntreffe når sjøpattedyr utsettes for kortvarig sterk lydpåvirkning eller ved lavere lydtrykknivå som varer over en viss tid. Oppfattelse av lyd under vann hos sjøpattedyr er avhengig av frekvensområde og lydstyrke.

25 25 Hørselsområdene for steinkobbe og niser ligger innenfor det samme frekvensområdet, 1 khz til ca. 50 khz med følsomheter på db rel. 1 µpa (Richardson et al., 1995). I luft hører steinkobbe og havert omtrent innenfor samme frekvensområde som mennesker, men best innenfor 2-20 khz (Vella et al., 2001). Hørselsskader kan inntreffe, som hos mennesker, når sjøpattedyr utsettes for sterke lydpulser eller ved lavere lydtrykknivå som varer over tid. I internasjonale forskermiljø har en kommet fram til at enkle lydpulser med lydtrykknivå under 180 db rel. 1 µpa ikke gir hørselsskader hos sjøpattedyr (http://www.surtass-lfa-eis.com /docs/ 180dBCriteria.pdf) (Anon. 1998). For sjøpattedyr er det anleggsfasen som vil gi høyest grad av forstyrrelser, både i form av økt trafikk og støy både over og under vann. Under anleggsfasen er lydtrykknivå under vann målt til 215 db rel. 1 µpa når elementer til vindturbiner pæles ned i sedimentbunn. Lydtrykknivået ved pæling er avhengig av diameteren til elementet og kan sannsynligvis komme opp i mer enn 260 db rel. 1 µpa (spissverdi) (Nedwell and Howell, 2004). Ved undervannssprengning kan lydtrykknivået bli enda høyere. Det er derfor viktig at det gjennomføres tiltak for å unngå hørselsskader hos sjøpattedyr under slikt arbeid. Erfaringer fra danske undersøkelser i forbindelse med bygging av vindturbinparker til havs viste effekter på niser så langt som km fra anleggsområdet, ved at dyrene trakk bort fra området under anleggsfasen (Tougaard et al., 2004). I driftsfasen vil støy fra vindturbiner variere med vindstyrken. Støy fra turbinens girboks og generator avsatt i sjøen er lavfrekvent ( Hz). Maksimal lydstyrke fra vindturbinfarmer er målt til 153 db rel. 1 µpa ref. 1 m ved 16 Hz (Nedwell and Howell, 2004) og slike nivåer kan oppfattes både av niser og steinkobbe og at begge artene vil holde større avstander til lydkilden (Koschinski et al., 2003). Det er lite sannsynlig at undervannslyd fra vindturbiner i drift vil være skadelig for kystsel, niser, eller andre sjøpattedyr, men om lyden kan føre til endring i atferd som er av betydning for dyrenes habitatutnyttelse, er ukjent. Effekter av lyd og bevegelse fra vindturbiner på sel som ligger på land, er mindre kjent. 5 BEHOV FOR KUNNSKAPER De viktigste innfallsvinklene for å skaffe oss flere kunnskaper, er å få gjennomført observasjonen og målinger på ulike prosesser i og ved test- og fullskala vindparkanlegg. Dette gjelder basiske målinger og observasjoner av: utsendt lyd - lydtrykk og spesielt partikkelhastighet og akselerasjon, fra enkle vindturbiner og innenfor og rundt vindparker. atferd av fisk - spesielt for pelagiske arter, i forhold til lyd, lys og andre aktuelle stimuli fra vindturbinkonstruksjonene. spesielle strømningsforhold generert av vindparker. observasjoner av endringer i habitat - bunngeologi og plante- og dyresamfunn før og etter bygging av vindparker.

26 26 Kunnskapshullene kan gjøres færre og mindre ved at det stilles tilgjengelige forskningsmidler fra offentlig og privat side i et ganske annet omfang enn hittil for både nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt. Bergen 13. juni 2010 Jon Albertsen (sign.) John Dalen (sign.) Elin Hjelset (sign.) Cecilie Kvamme (sign.) 6 REFERANSER Anon Selection of 180 db as the Upper Reference Point in the Risk Continuum for SURTASS LFA Sonar Signals. Report: 8 s. Anon Havmøllepark ved Rødsand. Vurdering af Virkninger på Miljøet. VVMredegørelse. SEAS Distribution s. Bjørge, A Status of the harbour seal, Phoca vitulina L., in Norway. Biological Conservation 58: Brostrøm, G On the influence of large wind farms on the upper ocean circulation, Journal of Marine Systems, doi: /j.jmarsys pp Christie, H Hummer, rev og skjul. I K. Boxaspen, A.-L. Agnalt, J. Gjøsæter, L. Lindal Jørgensen og A.B. Skiftesvik (red). Kyst og havbruk 2005, Fisken og havet, særnummer : Christie, H Kunstig rev på norskekysten. I K. Boxaspen, A.-L. Agnalt, J. Gjørsæter, L. Lindal Jørgensen og A.B. Skiftesvik (red). Kysten og havbruk 2005, Fisken og havet, særnummer : Dolman, S.J., Simmonds, M.P., and Keith, S Marine wind farms and cetaceans. Report IWC/SC/55/E4: Gill, A.B Offshore renewable energy: ecological implications of generating electricity in coastal zone (Review). Journal of Applied Ecology 42: Hastings, M.C. and Popper, A.N Effects of Sound on Fish. Subconsultants to Jones and Stokes Under California Department of Transportation Contract No. 43A0139. Prime Contractor: Jones & Stokes 2600 V Street Sacramento, CA January 28, 2005, August 23, 2005 (Revised Appendix B). Johnsen, G.H Konsekvensutredninger for Havsul I, Sandøy kommune. Tema: Marin flora og fauna. Rådgivende Biologer AS. Rapport. 48 s. Kastelein, R.A., Van der Heul., S., Verboom, W.C., Jennings., N. Van der Veen., J., and De Haan, D Startle responses of captive North Sea fish species to underwater tones between 0,1-6,4 khz. Marine Environmental Research. 65:

27 27 Koschinski, S., Culik, B.M., Hensriksen, O.D., Tregenza, N., Ellis, G., Jansen, C., and Kathe, G Behavioural reactions of free-ranging porpoises and seals to the noise of simulated 2 MW windpower generator. Marine Ecology Progress Series, Vol. 265: Leonhard, S.B. and Pedersen, J Hard bottom substrate monitoring Horns Rev offshore wind farm. Annual Status Report Elsam Engineering. Report made by Bio/consult AS. 62 s. McDaniel, S. T Sediment shear-wave velocities derived from Stonely wave observations (A). Journal of the Acoustical Society of America. Volume 67, Issue S1, (April 1980). Nedwell, J. and Howell, D A review of offshore windfarm related underwater noise sources. Report No. 544 R 0308, COWRIE. 57 s. Nilssen, K.T., Corkeron, P., Haug, T., Skavberg, N.E., Jenssen, B.M., og Henriksen, G Status for havertbestandens ungeproduksjon langs norskekysten i Fisken og havet, nummer s. Perkol-Finkel, S., Shashar, N., and Benayahu, Y Can artificial reefs mimic natural reef communities? The roles of structural features and age. Marine Environmental Research, 61: Richardson, W.J., Greene, C.R. Jr., Malme, C.I., and Thomson, D.H Marine mammals and noise. Academic Press, San Diego, USA. 576 s. Sand, O. and Karlsen, H. E Detection of infrasound and linear acceleration in fish. Philosophical Transactions of the Royal Society, London B 355: Slabbekoorn, H., Bouton, N., van Opzeeland, I., Coers, A., Popper, C., and Popper, A.N A noisy spring: the impact of globally rising underwater sound levels on fish. TREE-1243; (in press). Steen, H., Nilssen, K.T., Agnalt, A-L., Alvsvåg, J., Asplin, L., Jelmert, A. Dahl, E. og Dalen, J Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs. Fisken og Havet nr Tougaard, J., Teilmann, J., and Hansen, J.R Effects on Horns Reef Wind Farm on harbour porpoises. Interim report to Elsam Engineering A/S for the harbour porpoise monitoring program National Environmental Research Institute, Ministry of Environment. 23 s. Vella, G., Rushforth, I., Mason, E., Hough, A., England, R., Styles, P., Holt, T., and Thorne, P Assessment of the effects of noise and vibration from offshore wind farms on marine wildlife. Report ETSU W/13/00566/REP. DTI/Pub URN 01/1341 University of Liverpool, Centre for Marine and Coastal Studies, Environmental Research and Consultancy. 107 s. Wahlberg, M., and Westerberg, H Hearing in fish and their reactions to sounds from offshore wind farms. Marine Ecology Progress Series 288:

28 28 Westerberg, H Fiskeriundersökningar vid havbaserat vindkraftverk Fisk. Utredningskont. Jön. Rapp. 5:

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs John Dalen Havforskningsinstituttet, Bergen Havvindmøller og fiskeri Temakonferanse 16.04.08, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Florø Vindmølleparkar

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

4 Arealbruks- og miljøinteresser

4 Arealbruks- og miljøinteresser 4 Arealbruks- og miljøinteresser I dette kapitlet gjennomgås arealbruks- og miljøinteresser som kan tenkes å bli berørt av utbygginger av vindkraftverk. Interessene er i hovedsak presentert slik at ressursen

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. Rune Roland Hansen, Stipendiat UiO Fisk og seismikk 2014 PhD-prosjekt innledning Forskningsgruppa

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 10-2011 Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser John Dalen, Elin Hjelset, Kjell Tormod Nilssen, Henning Steen og Gullborg Søvik Juli

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S

PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA. Letebrønn 34/7 36 S PRESSEPAKKE PL 553 KVITVOLA Letebrønn 34/7 36 S INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 3 2 LISENS PL 553 KVITVOLA, LETEBRØNN 34/7 36 S... 3 2.1

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Seismikk og fisk Seismiske undersøkelser er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten.

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET Asgeir Aglen, Harald Gjøsæter Jens Christian Holst Jarle Klungsøyr Erik Olsen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FEBRUAR 2005 BAKGRUNN

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Rapport Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016

Rapport Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016 Rapport 4-2016 Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016 Skien, 27. juni 2016 Bakgrunn og observasjoner Side 2 av 6 I forbindelse med en planlagt utbygging av brygge og badstue i Bandak ønsket

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ. DYÃ6 UPDQQVQHVHWÃ)RUPnOHWÃPHGÃXQGHUV NHOVHQÃYDUÃnÃHWWHUSU YHÃRSSO\VQLQJHUÃ

+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ. DYÃ6 UPDQQVQHVHWÃ)RUPnOHWÃPHGÃXQGHUV NHOVHQÃYDUÃnÃHWWHUSU YHÃRSSO\VQLQJHUÃ GHODJWHRJVNDGGHNRUDOOUHYSn6WRUHJJD +DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ XWHQIRUÃcOHVXQGÃYLVWHÃDWÃNRUDOOHQHÃHUÃVNDGHWÃHOOHUÃQRHQÃVWHGHUÃWUnOWÃYHNNÃ 6NDGHQHÃHUÃUHJLVWUHUWÃQHGÃWLOÃÃPHWHUVÃG\SÃ'HWÃHUÃRJVnÃVNDGHUÃSnÃQRUGVLGHQÃ

Detaljer

Utfordringer etter Brexit

Utfordringer etter Brexit Solstrandseminaret / 24. august 2017 Adm. dir. Audun Maråk Utfordringer etter Brexit Utfordringer - Brexit Norge ikke en del av skilsmisseoppgjøret, men likevel blir vi berørt UK fremtidige forhold til

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Storheia vindpark Ising

Storheia vindpark Ising Storheia vindpark Ising Utarbeidet av Kjeller Vindteknikk AS Februar 2008 Statkraft Development AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 KONSEKVENSER... 2 2.1 Energiproduksjon...2 2.2 Sikkerhet...2

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'

Detaljer

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den

Detaljer

Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs The impact of offshore wind farms on the marine environment

Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs The impact of offshore wind farms on the marine environment nr.9/2008 FISKEN OG HAVET Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs The impact of offshore wind farms on the marine environment Henning Steen, Kjell T. Nilssen, Ann-Lisbeth Agnalt, John

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fiskeriverksemd i Hordaland Fisk, fiske, fiskarar, foredling, fangst, farty Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon september 2006.

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Gyter torsken ved lakseanlegg?

Gyter torsken ved lakseanlegg? FHFs havbrukssamling, Gardermoen, 13.-14. oktober 2015 Gyter torsken ved lakseanlegg? Terje van der Meeren Torskens bestandsstruktur Torsk langs Norskekysten utgjøres av flere bestandskomponenter, som

Detaljer