Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter - utfordringer i folkehelsearbeidet.

Transkript

1 Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter - utfordringer i folkehelsearbeidet. Forprosjekt: Utarbeidelse av kunnskapsstatus, forskningsprosjekt og etablering av samarbeid med relevante aktører Innledning Formålet med denne søknaden om kvalifiseringsstøtte til Regionalt Forskningsfond Innlandet er å gjennomføre et forprosjekt som omfatter utarbeidelsen av en kunnskapsstatus, en prosjektskisse til et større forskningsprosjekt, samt en etableringen av et samarbeid med relevante partnere som skal resultere i en søknad til Regionalt forskningsfond Innlandet eller annet program i Norges Forskningsråd eventuelt andre aktuelle finansieringskilder. Denne søknaden faller inn under kategorien offentlige prosjekter som støtter opp om satsingsplanene i Handlingsplan for RFF Innlandet og under særskilte FoU- utfordringer i Innlandet hvor det står følgende: b) etablere bedre kunnskap om organisering av tjeneste/velferdsproduksjon, oppfølging av statlige krav og reformer mv. i de folketallsmessige små, men arealmessige store og svært spredtbebodde kommuner som Innlandet har mye av. Hovedaktører i forprosjektet er Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter (NGLMS) som er eier av forprosjektet, og Østlandsforskning som vil ha en utøvende og koordinerende rolle i forskningsnettverket og det faglige ansvaret for forprosjektet. I tillegg vil det i løpet av forprosjektet etableres samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Gjøvik (Helseforskning) og Senter for omsorgsforskning, samt Høgskolen i Hedmark (Institutt for organisasjon - og ledelsesfag). Arbeidet med forprosjektet og utviklingen av hovedprosjektsøknaden vil avklare partssammensetningen og arbeidsdelingen i et videre FoU-arbeid. Faglige og politiske forankringer Dette forskningsprosjektet vil ta utgangspunkt i viktige helsepolitiske reformer og tiltak, slik som Samhandlingsreformen, nye organisatoriske grep i form av opprettelsen av LMSene og et utvidet fokus på folkehelsearbeidet. Det vil også bygge videre på det ikke ubetydelige forskningsarbeidet som Østlandsforskning allerede har utført i Nord- Gudbrandsdalen. Samhandlingsreformen St.meld.nr.47 ( ) om samhandlingsreformen med undertittelen rett behandling, rett sted og rett slår fast at lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens økonomi og bosted fortsatt skal være grunnpillaren i den norske velferdsmodellen. Samhandling er, ifølge St.meldingen, et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte (s.13). Samhandlingsreformen peker på fremtidige utfordringer, hvor særlig to er aktuelle for dette prosjektet; pasientenes behov for koordinerte tjenester og større innsats for å forebygge sykdom. Som svar på disse utfordringene ønsker en for det første å iverksette endringer i den strukturelle ombyggingen av tjenestene, og for det andre å etablere rammebetingelser som gir virksomhetene motivasjon til å samarbeide og levere gode helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen fremheving av lik tilgang til gode helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted og dens fokus på koordinerte tjenester og forebygging har stor betydning for utviklingen av de lokalmedisinske sentrene som står i fokus i dette prosjektet. 1

2 Lokalmedisinske sentre (LMS) Begrepet lokalmedisinsk senter (tidligere distriktsmedisinsk Senter) ble lansert av Sosial- og helsedirektoratet i 2002 (Rapport 2002). Det er i ettertid blitt en betegnelse med et vidt definert innhold og brukes i dag om ulike organisatoriske modeller, men som har det til felles at de inneholder desentraliserte spesialisthelsetjenester og er samlokalisert med kommunale helsetjenester. Selv om innholdet i dagens lokalmedisinske sentre varierer, inngår ofte følgende tre hovedelementer i konseptet: spesialistpoliklinikk, en sengeenhet i gråsonen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt kommunale helsetjenester. Å opprette et LMS forutsetter et visst opptaksområde som varierer mellom innbyggere og en viss avstand til lokalsykehuset. I dag finnes det et titalls lokalmedisinske sentre, hvor Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter (NGLMS) er ett av disse. Siden 1997 har Sel kommune v/ Otta legekontor vært en viktig utviklingsaktør nasjonalt for utvikling av telemedisinske og polikliniske helsetilbud fra spesialisthelsetjenesten. Tilbudet var lenge knyttet til lokalene til Otta legekontor inntil det lokalmedisinske senteret flyttet inn i nytt bygg i mai Nybygget gir senteret muligheter til å øke sin kapasitet og sitt behandlingstilbud, med bl.a. en kombinasjon av ambulerende spesialister, kommunikasjonsteknologi og interkommunale helsetjenester. Tilbudet vil kunne spare mange pasienter for reiser til sykehusene i Lillehammer og Gjøvik, og dermed også føre til samfunnsøkonomiske innsparinger i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Hovedmålsettingen for NGLMS er å sikre god og lettvint tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester for innbyggerne i Nord- Gudbrandsdalen, samt å utvikle det interkommunale samarbeidet på områder som er formålstjenelig for kommunene (Prosjektskisse ). De ønsker bl.a. å tilstrebe en sømløs behandlingskjede, å hindre at pasienter unødig innlegges i sykehus og å vektlegge forebygging og mestring av sykdom. Det er ansatt en prosjektleder for å lede utviklingsarbeidet ved det nye senteret, samtidig som det ble opprettet en styringsgruppe, samt fire arbeidsgrupper med formål å utvikle henholdsvis organisasjon, strukturer og samarbeidsavtaler, helsetjenestetilbudet, teknisk- medisinsk utstyr og IKT-samarbeidet. En prosjektbeskrivelse av det arbeidet som skal gjøres frem til 1. januar 2012 ble godkjent i regionrådet for Nord-Gudbrandsdal i september Samhandlingsreformen og styrking av folkehelsearbeidet Forebygging er et viktig element i samhandlingsreformen, og det legges vekt på å styrke kommunene i dette arbeidet. Kommunene vil motta en større andel av helsesektorens samlede budsjetter i form av frie inntekter og på denne måten vil Regjeringen styrke forebyggingsarbeidet. Til gjengjeld må kommunene forankre forebyggingsinnsatsen i kommunale planer for derigjennom å bedre kommunenes evne til å møte framtidens helseutfordring (St.meld. nr ). Grunnlaget for god helse legges imidlertid særlig utenfor helsesektoren, og derfor må folkehelsearbeidet løses med samhandling mellom ulike sektorer lokalt og regionalt, hvor sentrale oppgaver blir å styrke tverrfaglig samarbeid og bedre kapasitet for lokalt folkehelsearbeid, å bedre gruppe- og individrettet arbeid i helsetjenesten ved å styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste, inkludert frisklivstilbud, å få spesialisthelsetjenesten til å bidra i folkehelsearbeidet gjennom kunnskaps- og kompetanseutveksling om folkehelse, samt å legge økt vekt på psykisk helse i folkehelsearbeidet. For å lykkes er det viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess og et sentralt element i samfunnsplanlegging lokalt og regionalt med tverrfaglig samarbeide som det viktigste virkemiddelet (partnerskap) (Helsedirektoratet 2010). Rapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle" fra Helsedirektoratet (2010) viser til Samhandlingsreformens vektlegging av forebygging. Den klargjør innledningsvis begrepene folkehelse og folkehelsearbeid, hvor folkehelse viser til befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen, mens folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å 2

3 opprettholde, bedre og fremme folkehelsen gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (s. 6 ). Det betyr at folkehelsearbeidet ikke omfatter kurative tjenester som klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg og heller ikke habilitering/rehabilitering. Rapporten viser at trekk ved dagens helsetilstand, helseatferd og demografi varsler om store utfordringer i årene som kommer. Morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til dagens helseatferd. Disse utfordringene kan bare løses med innsats på mange arenaer. Sosiale nettverk, arbeid, skole og utdanning, fritids- og bo- og nærmiljø er viktige satsingsarenaer for folkehelsearbeidet, og en langsiktig politikk- og samfunnsutvikling legger føringer for helse- og levekårene for befolkningen (Helsedirektoratet 2010). ØFs forskning på levekår, bolyst og helse i Nord- Gudbrandsdalen ØF har nylig utarbeidet to notater som tar for seg levekår og helse i Oppland, og som vi ønsker å bygge videre på. Notatet Levekår i Oppland for Dovre og Lesja forteller oss at det er viktig å samle inn informasjon på individnivå gjennom forekomststudier supplert med kvalitative dybdeintervjuer om levekår (ØF-notat nr. 07/2009, s. 46). Notatet Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal som er en kartlegging av aktivitetsnivået hos 4. og 10. klassinger, vil også være med å danne grunnlaget for det helseforebyggende arbeidet til det framtidige lokalmedisinske senteret i regionen (ØF-notat nr. 11/2010, s.7). Undersøkelsen kan ses som et pilotprosjekt i forhold til eventuelle videre undersøkelser, som vår søknad ønsker å bygge videre på. Hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om barn og unges fysiske aktivitet i regionen, deres kosthold og bruk av tobakk. Særlig disse to rapportene, men også Østlandsforsknings rapporter om bolyst i Nord- Gudbrandsdalen som er nevnt nedenfor, vil gi bakgrunnskunnskap til dette aktuelle prosjektet (ØF-rapport nr. 19/2008; Skålholt & Batt-Rawden: Regionenes kamp? - om tilflyttingsprosjekter; ØF-rapport nr. 20/2008; Skålholt: Motstrøms om bulyst, demografi og arbeidslyst; ØF- rapport nr. 16/2009; Skålholt & Guldvik: Bulyst, kjønn og entrepenørskap ein kvalitativ analyse). Hovedprosjektets problemstillinger Problemstillinger De aktuelle problemstilingene som det skal jobbes videre med i hovedprosjektet, har fokus på NGLMS og utfordringer knyttet til folkehelsearbeidet, slik det er skissert nedenfor. NGLMS og folkehelsearbeidet En utvidelse av ansvarsområdet for NGLMS til også å inkludere folkehelsearbeidet, reiser en rekke problemstillinger angående behovet for et solid datagrunnlag for å kunne treffe riktige beslutninger og iverksette riktige tiltak. Med utgangspunkt i ØFs tidligere forskning omkring levekår, bolyst og fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord- Gudbrandsdalen som er omtalt tidligere, ønsker vi å foreta en analyse av folkehelsedata for Norddalen, dels basert på eksisterende data, dels om nødvendig supplert med tilleggskartlegginger, samt dybdestudier på spesifikke temaer. I tillegg til det kvantitative datamaterialet trenges det kvalitative dybdestudier som kan gi stemmer til tallmaterialet. Noen av spørsmålene som kan stilles er bl.a. følgende: 1. Hva slags rolle og betydning har befolkningens levevaner og livsstil for helse og livskvalitet i Nord-Gudbrandsdalen? Hva slags forhold påvirker deres atferd og holdninger? Hva slags subkulturelle særtrekk eksisterer blant ulike grupper av befolkningen i Nord- Gudbrandsdalen? 2. På hvilken måte kan ny kunnskap og innsikt ut fra forrige forskningsspørsmål benyttes i folkehelsearbeidet? Hvorledes og hvordan kan NGLMS samarbeide og samordne ny viten og kunnskap gjennom forankring i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og i temaplaner? Forprosjektets formål Forprosjektets formål omfatter 1. Utvikling av forskningstemaer relatert til lokalmedisinsk senter og folkehelsearbeidet og en videre utarbeiding av forskningsprosjektet. 3

4 I forprosjektet vil det være naturlig å starte utarbeidelsen av en kunnskapsstatus om forskning rundt samhandlingsreformen, folkehelsearbeidet og lokalmedisinske sentre. Hovedfokuset vil imidlertid ligge på utarbeidelsen av en søknad om et større forskningsprosjekt med utgangspunkt i de temaene som er nevnt ovenfor. 2. Etableringen av en samarbeidsmodell med aktuelle aktører med tilknytning til lokalmedisinsk senter i Nord- Gudbrandsdalen. Identifisering og videre utvikling av forskningstema i tråd med hovedproblemstillingen vil foregå gjennom en åpen diskusjon med samarbeidspartnerne og deretter en prioritering av disse i form av et eller flere forskningsprosjekter. Det kan imidlertid også tenkes andre relevante forskningstemaer, som for eksempel utfordringer og modeller for kompetanseutvikling i distriktskommuner, samhandlingsreformens utfordringer for distriktskommuner, folkehelseeffekter og det lokalmedisinske sentrets betydning for regional utvikling og bosetting. Det er lansert ønsker om sammenliknende studier av utviklingen av det lokalmedisinske senteret med andre sentre i regionen. Det kan også være aktuelt å sammenholde forskningen omkring organisering og planlegging av folkehelsearbeidet i de to fjellregionene Nord - Gudbrandsdal og Fjellregionen i Hedmark/Sør-Trøndelag. Fremgangsmåte i forprosjektet Hovedansvaret for å utarbeide en prosjektskissene og eventuelt foreta forstudier vil i hovedsak tilfalle Østlandsforskning, men i samråd med de øvrige aktørene. I denne forbindelse vil det også være nødvendig å påbegynne utarbeidelsen av en kunnskapsstatus på dette fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Fremgangsmåten i forprosjektet vil være nettverksarbeid i form av møter som dels vil ha fokus på utviklingen av en samarbeidsmodell, og dels på utarbeidelsen av et eller flere forskningsprosjekter. I løpet av forprosjektet tenker vi oss tre møter som Østlandsforskning i samarbeid med Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter har ansvar for. Nettverksarbeidet som vil omfatte de tidligere nevnte samarbeidspartnerne, vil ha fokus på aktørenes roller og kunnskap /kompetanse, deres involvering og engasjement i LMS, samt deres ønsker om samarbeid og deltagelse i et fremtidig FoU arbeid. Formålet for dette arbeidet er å etablere en samarbeidsmodell som skal resultere i en klar rolle- og ansvarsfordeling for de samarbeidende partnerne. Fremgangsmåten i hovedprosjektet vil være å benytte metoder som går mer i dybden i problematikken. En av oppgavene til Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter er å bidra til kompetanseutvikling i distriktskommuner i relasjon til folkehelseeffekter. Ved hjelp av undersøkelsesmetoder som går i dybden for å innhente data om prosesser, endringer, forståelse og kunnskap om hvordan og hvorfor vi lever og handler vi slik vi gjør, kan man bedre lykkes med å endre helseskadelig atferd da oppmerksomheten kan rettes mot de bakenforliggende årsakene. Av praktiske hensyn deles folkehelserelevant kunnskap ofte inn i tre kategorier: Kunnskap om tilstand, kunnskap om årsaker og kunnskap om effekt av tiltak. Det er ofte, men ikke nødvendigvis, slik at kunnskap om tilstand på et gitt problemområde, kommer først. Dette danner utgangspunkt for forskning på problemets årsaker. Først når man har en viss oversikt over årsakene, kan man prøve ut tiltak og evaluere deres effekter. Forskningssatsinger må legges opp slik at asymmetrien mellom kunnskap om umiddelbare og kunnskap om bakenforliggende årsaker balanseres. Effektevalueringer, som i sin natur legger størst vekt på kortsiktige effekter, må utfylles av mer langsiktig kunnskap og forskning om mer grunnleggende årsaker. Prosjektorganisering Dette forprosjektet vil koble arbeidet med utviklingen av NGLMS og Østlandsforsknings forskningsfelt om velferd, helse og kommunalforskning sammen med Sykehuset Innlandets kompetanse og tjenester og fagkompetansen ved Høgskolen i Gjøvik og Senter for omsorgsforskning, samt Høgskolen i Hedmark. Samarbeidet om dette forprosjektet vil kunne bidra til å 4

5 styrke både forskningsdelen av arbeidet med LMSene og bidra til et bedret samarbeid aktørene seg i mellom, samt mellom praksisfeltet og forskningen. De involverte aktørene omtales kort nedenfor med hovedvekt på hvilken kunnskap/ kompetanse de bidrar med på og deres rolle som samarbeidspartnere i forprosjektet. Hovedaktørene i forprosjektet er NGLMS og Østlandsforskning. Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinsk senter v/ prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad Regionkontoret i Nord- Gudbrandsdal ved regionsjef Ole Aasaaren, som er leder av styringsgruppa, samt prosjektleder står som ansvarlige for søknaden om kvalifiseringstøtte. Videre ansvar og roller er allerede skissert innledningsvis sammen med Østlandsforskning sin rolle. Prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad vil stå ansvarlig for fremdriften. Østlandsforskning v/ forsker II Kari Bjerke Batt-Rawden Østlandsforskning vil ha en utøvende og koordinerende rolle i forskningssamarbeidet og ha det faglige ansvaret for forprosjektet. Østlandsforskning er et samfunnsvitenskapelig og oppdragsbasert forskningsinstitutt med 35 ansatte i Lillehammer og Hamar. Forskningen er organisert i to fagområder: Velferd, organisasjon og kommunalforskning (VOK) og regional og næringsforskning (RN), og det er førstnevnte forskningsgruppe som er involvert i dette forprosjektet. Aktuelle ØF-forskere som er deltakere i forprosjektet, er som prosjektleder og forsker II Kari Batt Rawden, forsker II Vigdis M Olsvik og forsker III Anne Lofthus (se vedlagte kort- CVer). Det kan for øvrig bli aktuelt å koble inn andre forskere ved ØF, også fra forskningsgruppe for regional og næringsforskning. Øvrige samarbeidspartnere som det vil søkes samarbeid med, er Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer ved divisjonsdirektør Randi Mølmen, Høgskolen i Gjøvik ved førsteamanuensis Geir Berg og Senter for omsorgsforskning ved førsteamanuensis Maren Sogstad. I tillegg har Østlandsforskning alt innledet et samarbeid med høgskoledosent Kristian Aasbrenn ved Høgskolen i Hedmark. Internasjonalt samarbeid I forprosjektet vil vi samtidig som oppdaterer vår kunnskapsstatus på fagfeltet, orientere oss vedrørende potensielle internasjonale samarbeidspartnere. Avhengig av resultatene av arbeidet med kunnskapsstatusen vil det i hovedprosjektet kunne være aktuelt å søke samarbeid med relevante internasjonale aktører. Fremdriftsplan med milepæler Fase 1. Mars-april 2011: Utarbeiding av kunnskapsstatus med notat, samt møte med samarbeidspartnerne Fase 2. Mai 2011: Arbeid med hovedprosjektskisse, samt nytt møte med samarbeidspartnere Fase 3. Juni 2011: Ferdigstilling av hovedprosjektskisse, etablering av samarbeidsavtaler med partnerne Kostnader og finansiering Arbeidsinnsats Kvalifiseringsstøtte Egeninnsats SUM LSM Nord- Gudbrandsdalen Østlandsforskning Sum kostnader og egeninnsats Miljøkonsekvenser Vi kan ikke se at forprosjektet vil ha noen miljøkonsekvenser. Litteraturreferanser, referanseprosjekter og kortcver følger som egne vedlegg i e-søknaden 5