Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter - utfordringer i folkehelsearbeidet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter - utfordringer i folkehelsearbeidet."

Transkript

1 Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter - utfordringer i folkehelsearbeidet. Forprosjekt: Utarbeidelse av kunnskapsstatus, forskningsprosjekt og etablering av samarbeid med relevante aktører Innledning Formålet med denne søknaden om kvalifiseringsstøtte til Regionalt Forskningsfond Innlandet er å gjennomføre et forprosjekt som omfatter utarbeidelsen av en kunnskapsstatus, en prosjektskisse til et større forskningsprosjekt, samt en etableringen av et samarbeid med relevante partnere som skal resultere i en søknad til Regionalt forskningsfond Innlandet eller annet program i Norges Forskningsråd eventuelt andre aktuelle finansieringskilder. Denne søknaden faller inn under kategorien offentlige prosjekter som støtter opp om satsingsplanene i Handlingsplan for RFF Innlandet og under særskilte FoU- utfordringer i Innlandet hvor det står følgende: b) etablere bedre kunnskap om organisering av tjeneste/velferdsproduksjon, oppfølging av statlige krav og reformer mv. i de folketallsmessige små, men arealmessige store og svært spredtbebodde kommuner som Innlandet har mye av. Hovedaktører i forprosjektet er Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter (NGLMS) som er eier av forprosjektet, og Østlandsforskning som vil ha en utøvende og koordinerende rolle i forskningsnettverket og det faglige ansvaret for forprosjektet. I tillegg vil det i løpet av forprosjektet etableres samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Gjøvik (Helseforskning) og Senter for omsorgsforskning, samt Høgskolen i Hedmark (Institutt for organisasjon - og ledelsesfag). Arbeidet med forprosjektet og utviklingen av hovedprosjektsøknaden vil avklare partssammensetningen og arbeidsdelingen i et videre FoU-arbeid. Faglige og politiske forankringer Dette forskningsprosjektet vil ta utgangspunkt i viktige helsepolitiske reformer og tiltak, slik som Samhandlingsreformen, nye organisatoriske grep i form av opprettelsen av LMSene og et utvidet fokus på folkehelsearbeidet. Det vil også bygge videre på det ikke ubetydelige forskningsarbeidet som Østlandsforskning allerede har utført i Nord- Gudbrandsdalen. Samhandlingsreformen St.meld.nr.47 ( ) om samhandlingsreformen med undertittelen rett behandling, rett sted og rett slår fast at lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens økonomi og bosted fortsatt skal være grunnpillaren i den norske velferdsmodellen. Samhandling er, ifølge St.meldingen, et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte (s.13). Samhandlingsreformen peker på fremtidige utfordringer, hvor særlig to er aktuelle for dette prosjektet; pasientenes behov for koordinerte tjenester og større innsats for å forebygge sykdom. Som svar på disse utfordringene ønsker en for det første å iverksette endringer i den strukturelle ombyggingen av tjenestene, og for det andre å etablere rammebetingelser som gir virksomhetene motivasjon til å samarbeide og levere gode helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen fremheving av lik tilgang til gode helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted og dens fokus på koordinerte tjenester og forebygging har stor betydning for utviklingen av de lokalmedisinske sentrene som står i fokus i dette prosjektet. 1

2 Lokalmedisinske sentre (LMS) Begrepet lokalmedisinsk senter (tidligere distriktsmedisinsk Senter) ble lansert av Sosial- og helsedirektoratet i 2002 (Rapport 2002). Det er i ettertid blitt en betegnelse med et vidt definert innhold og brukes i dag om ulike organisatoriske modeller, men som har det til felles at de inneholder desentraliserte spesialisthelsetjenester og er samlokalisert med kommunale helsetjenester. Selv om innholdet i dagens lokalmedisinske sentre varierer, inngår ofte følgende tre hovedelementer i konseptet: spesialistpoliklinikk, en sengeenhet i gråsonen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt kommunale helsetjenester. Å opprette et LMS forutsetter et visst opptaksområde som varierer mellom innbyggere og en viss avstand til lokalsykehuset. I dag finnes det et titalls lokalmedisinske sentre, hvor Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter (NGLMS) er ett av disse. Siden 1997 har Sel kommune v/ Otta legekontor vært en viktig utviklingsaktør nasjonalt for utvikling av telemedisinske og polikliniske helsetilbud fra spesialisthelsetjenesten. Tilbudet var lenge knyttet til lokalene til Otta legekontor inntil det lokalmedisinske senteret flyttet inn i nytt bygg i mai Nybygget gir senteret muligheter til å øke sin kapasitet og sitt behandlingstilbud, med bl.a. en kombinasjon av ambulerende spesialister, kommunikasjonsteknologi og interkommunale helsetjenester. Tilbudet vil kunne spare mange pasienter for reiser til sykehusene i Lillehammer og Gjøvik, og dermed også føre til samfunnsøkonomiske innsparinger i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Hovedmålsettingen for NGLMS er å sikre god og lettvint tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester for innbyggerne i Nord- Gudbrandsdalen, samt å utvikle det interkommunale samarbeidet på områder som er formålstjenelig for kommunene (Prosjektskisse ). De ønsker bl.a. å tilstrebe en sømløs behandlingskjede, å hindre at pasienter unødig innlegges i sykehus og å vektlegge forebygging og mestring av sykdom. Det er ansatt en prosjektleder for å lede utviklingsarbeidet ved det nye senteret, samtidig som det ble opprettet en styringsgruppe, samt fire arbeidsgrupper med formål å utvikle henholdsvis organisasjon, strukturer og samarbeidsavtaler, helsetjenestetilbudet, teknisk- medisinsk utstyr og IKT-samarbeidet. En prosjektbeskrivelse av det arbeidet som skal gjøres frem til 1. januar 2012 ble godkjent i regionrådet for Nord-Gudbrandsdal i september Samhandlingsreformen og styrking av folkehelsearbeidet Forebygging er et viktig element i samhandlingsreformen, og det legges vekt på å styrke kommunene i dette arbeidet. Kommunene vil motta en større andel av helsesektorens samlede budsjetter i form av frie inntekter og på denne måten vil Regjeringen styrke forebyggingsarbeidet. Til gjengjeld må kommunene forankre forebyggingsinnsatsen i kommunale planer for derigjennom å bedre kommunenes evne til å møte framtidens helseutfordring (St.meld. nr ). Grunnlaget for god helse legges imidlertid særlig utenfor helsesektoren, og derfor må folkehelsearbeidet løses med samhandling mellom ulike sektorer lokalt og regionalt, hvor sentrale oppgaver blir å styrke tverrfaglig samarbeid og bedre kapasitet for lokalt folkehelsearbeid, å bedre gruppe- og individrettet arbeid i helsetjenesten ved å styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste, inkludert frisklivstilbud, å få spesialisthelsetjenesten til å bidra i folkehelsearbeidet gjennom kunnskaps- og kompetanseutveksling om folkehelse, samt å legge økt vekt på psykisk helse i folkehelsearbeidet. For å lykkes er det viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess og et sentralt element i samfunnsplanlegging lokalt og regionalt med tverrfaglig samarbeide som det viktigste virkemiddelet (partnerskap) (Helsedirektoratet 2010). Rapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle" fra Helsedirektoratet (2010) viser til Samhandlingsreformens vektlegging av forebygging. Den klargjør innledningsvis begrepene folkehelse og folkehelsearbeid, hvor folkehelse viser til befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen, mens folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å 2

3 opprettholde, bedre og fremme folkehelsen gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (s. 6 ). Det betyr at folkehelsearbeidet ikke omfatter kurative tjenester som klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg og heller ikke habilitering/rehabilitering. Rapporten viser at trekk ved dagens helsetilstand, helseatferd og demografi varsler om store utfordringer i årene som kommer. Morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til dagens helseatferd. Disse utfordringene kan bare løses med innsats på mange arenaer. Sosiale nettverk, arbeid, skole og utdanning, fritids- og bo- og nærmiljø er viktige satsingsarenaer for folkehelsearbeidet, og en langsiktig politikk- og samfunnsutvikling legger føringer for helse- og levekårene for befolkningen (Helsedirektoratet 2010). ØFs forskning på levekår, bolyst og helse i Nord- Gudbrandsdalen ØF har nylig utarbeidet to notater som tar for seg levekår og helse i Oppland, og som vi ønsker å bygge videre på. Notatet Levekår i Oppland for Dovre og Lesja forteller oss at det er viktig å samle inn informasjon på individnivå gjennom forekomststudier supplert med kvalitative dybdeintervjuer om levekår (ØF-notat nr. 07/2009, s. 46). Notatet Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal som er en kartlegging av aktivitetsnivået hos 4. og 10. klassinger, vil også være med å danne grunnlaget for det helseforebyggende arbeidet til det framtidige lokalmedisinske senteret i regionen (ØF-notat nr. 11/2010, s.7). Undersøkelsen kan ses som et pilotprosjekt i forhold til eventuelle videre undersøkelser, som vår søknad ønsker å bygge videre på. Hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om barn og unges fysiske aktivitet i regionen, deres kosthold og bruk av tobakk. Særlig disse to rapportene, men også Østlandsforsknings rapporter om bolyst i Nord- Gudbrandsdalen som er nevnt nedenfor, vil gi bakgrunnskunnskap til dette aktuelle prosjektet (ØF-rapport nr. 19/2008; Skålholt & Batt-Rawden: Regionenes kamp? - om tilflyttingsprosjekter; ØF-rapport nr. 20/2008; Skålholt: Motstrøms om bulyst, demografi og arbeidslyst; ØF- rapport nr. 16/2009; Skålholt & Guldvik: Bulyst, kjønn og entrepenørskap ein kvalitativ analyse). Hovedprosjektets problemstillinger Problemstillinger De aktuelle problemstilingene som det skal jobbes videre med i hovedprosjektet, har fokus på NGLMS og utfordringer knyttet til folkehelsearbeidet, slik det er skissert nedenfor. NGLMS og folkehelsearbeidet En utvidelse av ansvarsområdet for NGLMS til også å inkludere folkehelsearbeidet, reiser en rekke problemstillinger angående behovet for et solid datagrunnlag for å kunne treffe riktige beslutninger og iverksette riktige tiltak. Med utgangspunkt i ØFs tidligere forskning omkring levekår, bolyst og fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord- Gudbrandsdalen som er omtalt tidligere, ønsker vi å foreta en analyse av folkehelsedata for Norddalen, dels basert på eksisterende data, dels om nødvendig supplert med tilleggskartlegginger, samt dybdestudier på spesifikke temaer. I tillegg til det kvantitative datamaterialet trenges det kvalitative dybdestudier som kan gi stemmer til tallmaterialet. Noen av spørsmålene som kan stilles er bl.a. følgende: 1. Hva slags rolle og betydning har befolkningens levevaner og livsstil for helse og livskvalitet i Nord-Gudbrandsdalen? Hva slags forhold påvirker deres atferd og holdninger? Hva slags subkulturelle særtrekk eksisterer blant ulike grupper av befolkningen i Nord- Gudbrandsdalen? 2. På hvilken måte kan ny kunnskap og innsikt ut fra forrige forskningsspørsmål benyttes i folkehelsearbeidet? Hvorledes og hvordan kan NGLMS samarbeide og samordne ny viten og kunnskap gjennom forankring i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og i temaplaner? Forprosjektets formål Forprosjektets formål omfatter 1. Utvikling av forskningstemaer relatert til lokalmedisinsk senter og folkehelsearbeidet og en videre utarbeiding av forskningsprosjektet. 3

4 I forprosjektet vil det være naturlig å starte utarbeidelsen av en kunnskapsstatus om forskning rundt samhandlingsreformen, folkehelsearbeidet og lokalmedisinske sentre. Hovedfokuset vil imidlertid ligge på utarbeidelsen av en søknad om et større forskningsprosjekt med utgangspunkt i de temaene som er nevnt ovenfor. 2. Etableringen av en samarbeidsmodell med aktuelle aktører med tilknytning til lokalmedisinsk senter i Nord- Gudbrandsdalen. Identifisering og videre utvikling av forskningstema i tråd med hovedproblemstillingen vil foregå gjennom en åpen diskusjon med samarbeidspartnerne og deretter en prioritering av disse i form av et eller flere forskningsprosjekter. Det kan imidlertid også tenkes andre relevante forskningstemaer, som for eksempel utfordringer og modeller for kompetanseutvikling i distriktskommuner, samhandlingsreformens utfordringer for distriktskommuner, folkehelseeffekter og det lokalmedisinske sentrets betydning for regional utvikling og bosetting. Det er lansert ønsker om sammenliknende studier av utviklingen av det lokalmedisinske senteret med andre sentre i regionen. Det kan også være aktuelt å sammenholde forskningen omkring organisering og planlegging av folkehelsearbeidet i de to fjellregionene Nord - Gudbrandsdal og Fjellregionen i Hedmark/Sør-Trøndelag. Fremgangsmåte i forprosjektet Hovedansvaret for å utarbeide en prosjektskissene og eventuelt foreta forstudier vil i hovedsak tilfalle Østlandsforskning, men i samråd med de øvrige aktørene. I denne forbindelse vil det også være nødvendig å påbegynne utarbeidelsen av en kunnskapsstatus på dette fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Fremgangsmåten i forprosjektet vil være nettverksarbeid i form av møter som dels vil ha fokus på utviklingen av en samarbeidsmodell, og dels på utarbeidelsen av et eller flere forskningsprosjekter. I løpet av forprosjektet tenker vi oss tre møter som Østlandsforskning i samarbeid med Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter har ansvar for. Nettverksarbeidet som vil omfatte de tidligere nevnte samarbeidspartnerne, vil ha fokus på aktørenes roller og kunnskap /kompetanse, deres involvering og engasjement i LMS, samt deres ønsker om samarbeid og deltagelse i et fremtidig FoU arbeid. Formålet for dette arbeidet er å etablere en samarbeidsmodell som skal resultere i en klar rolle- og ansvarsfordeling for de samarbeidende partnerne. Fremgangsmåten i hovedprosjektet vil være å benytte metoder som går mer i dybden i problematikken. En av oppgavene til Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter er å bidra til kompetanseutvikling i distriktskommuner i relasjon til folkehelseeffekter. Ved hjelp av undersøkelsesmetoder som går i dybden for å innhente data om prosesser, endringer, forståelse og kunnskap om hvordan og hvorfor vi lever og handler vi slik vi gjør, kan man bedre lykkes med å endre helseskadelig atferd da oppmerksomheten kan rettes mot de bakenforliggende årsakene. Av praktiske hensyn deles folkehelserelevant kunnskap ofte inn i tre kategorier: Kunnskap om tilstand, kunnskap om årsaker og kunnskap om effekt av tiltak. Det er ofte, men ikke nødvendigvis, slik at kunnskap om tilstand på et gitt problemområde, kommer først. Dette danner utgangspunkt for forskning på problemets årsaker. Først når man har en viss oversikt over årsakene, kan man prøve ut tiltak og evaluere deres effekter. Forskningssatsinger må legges opp slik at asymmetrien mellom kunnskap om umiddelbare og kunnskap om bakenforliggende årsaker balanseres. Effektevalueringer, som i sin natur legger størst vekt på kortsiktige effekter, må utfylles av mer langsiktig kunnskap og forskning om mer grunnleggende årsaker. Prosjektorganisering Dette forprosjektet vil koble arbeidet med utviklingen av NGLMS og Østlandsforsknings forskningsfelt om velferd, helse og kommunalforskning sammen med Sykehuset Innlandets kompetanse og tjenester og fagkompetansen ved Høgskolen i Gjøvik og Senter for omsorgsforskning, samt Høgskolen i Hedmark. Samarbeidet om dette forprosjektet vil kunne bidra til å 4

5 styrke både forskningsdelen av arbeidet med LMSene og bidra til et bedret samarbeid aktørene seg i mellom, samt mellom praksisfeltet og forskningen. De involverte aktørene omtales kort nedenfor med hovedvekt på hvilken kunnskap/ kompetanse de bidrar med på og deres rolle som samarbeidspartnere i forprosjektet. Hovedaktørene i forprosjektet er NGLMS og Østlandsforskning. Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinsk senter v/ prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad Regionkontoret i Nord- Gudbrandsdal ved regionsjef Ole Aasaaren, som er leder av styringsgruppa, samt prosjektleder står som ansvarlige for søknaden om kvalifiseringstøtte. Videre ansvar og roller er allerede skissert innledningsvis sammen med Østlandsforskning sin rolle. Prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad vil stå ansvarlig for fremdriften. Østlandsforskning v/ forsker II Kari Bjerke Batt-Rawden Østlandsforskning vil ha en utøvende og koordinerende rolle i forskningssamarbeidet og ha det faglige ansvaret for forprosjektet. Østlandsforskning er et samfunnsvitenskapelig og oppdragsbasert forskningsinstitutt med 35 ansatte i Lillehammer og Hamar. Forskningen er organisert i to fagområder: Velferd, organisasjon og kommunalforskning (VOK) og regional og næringsforskning (RN), og det er førstnevnte forskningsgruppe som er involvert i dette forprosjektet. Aktuelle ØF-forskere som er deltakere i forprosjektet, er som prosjektleder og forsker II Kari Batt Rawden, forsker II Vigdis M Olsvik og forsker III Anne Lofthus (se vedlagte kort- CVer). Det kan for øvrig bli aktuelt å koble inn andre forskere ved ØF, også fra forskningsgruppe for regional og næringsforskning. Øvrige samarbeidspartnere som det vil søkes samarbeid med, er Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer ved divisjonsdirektør Randi Mølmen, Høgskolen i Gjøvik ved førsteamanuensis Geir Berg og Senter for omsorgsforskning ved førsteamanuensis Maren Sogstad. I tillegg har Østlandsforskning alt innledet et samarbeid med høgskoledosent Kristian Aasbrenn ved Høgskolen i Hedmark. Internasjonalt samarbeid I forprosjektet vil vi samtidig som oppdaterer vår kunnskapsstatus på fagfeltet, orientere oss vedrørende potensielle internasjonale samarbeidspartnere. Avhengig av resultatene av arbeidet med kunnskapsstatusen vil det i hovedprosjektet kunne være aktuelt å søke samarbeid med relevante internasjonale aktører. Fremdriftsplan med milepæler Fase 1. Mars-april 2011: Utarbeiding av kunnskapsstatus med notat, samt møte med samarbeidspartnerne Fase 2. Mai 2011: Arbeid med hovedprosjektskisse, samt nytt møte med samarbeidspartnere Fase 3. Juni 2011: Ferdigstilling av hovedprosjektskisse, etablering av samarbeidsavtaler med partnerne Kostnader og finansiering Arbeidsinnsats Kvalifiseringsstøtte Egeninnsats SUM LSM Nord- Gudbrandsdalen Østlandsforskning Sum kostnader og egeninnsats Miljøkonsekvenser Vi kan ikke se at forprosjektet vil ha noen miljøkonsekvenser. Litteraturreferanser, referanseprosjekter og kortcver følger som egne vedlegg i e-søknaden 5

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Intermediær sengeplasser Vigdis Rotlid Vestad Stor aktivitet Tro på fremtiden

Detaljer

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Oslo 6.des 2010 Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder Befolkning pr. 01.01.10: Totalt i Oppland:185 216 Skjåk : 2.265

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ UTFORDRINGSBILDE Store avstander i NG Forventet strukturert samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehuset Befolkning pr.

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

1.0. INNLEDNING. 3 1. MÅL OG RAMMER. 3 1.1 3 2008 2009 2009 2010, 28.05.10, 3 1.2-1. 3 1.3 2. 4 4 1.4 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING. 5 3. ORGANISERING.

1.0. INNLEDNING. 3 1. MÅL OG RAMMER. 3 1.1 3 2008 2009 2009 2010, 28.05.10, 3 1.2-1. 3 1.3 2. 4 4 1.4 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING. 5 3. ORGANISERING. Prosjektplan 1.0. INNLEDNING... 3 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 Regionrådet i Nord Gudbrandsdal har gjennom flere vedtak i 2008 og 2009 besluttet å være med på å prøve ut et helsesamarbeid i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Utviklingsprosser Vedtak i Arbeidsutvalget 09.05. 2008 starte utviklingsprosjekt knyttet til DMS/helsesamarbeid Vedtak i Sel

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Til høringsinstansene jfr. adresseliste Otta 31.juli 2012 Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Regionrådet vedtok den 23.04.10 å starte arbeidet med en «Regional helse- og omsorgsplan

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra møte i Drifts- og utviklingsrådet Sak: Sel/ephorthe/2012/255/3/vive Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie P R O S J E K T Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie Innhold INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 MANDAT... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Side 2 Vedlegg Notat til Universitetssykehuset Nord-Norge.

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com TEMA Litt bakgrunn TTC og NST hva er det? Samhandlingsformer og muligheter Eks: Lokalmedisinsk

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø

Freskt Bodø. Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Freskt Bodø Samhandling for å utvikle folkehelse i Bodø Bærende ide: Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Helsesøsterkongressen 2015 Alltid på nett

Helsesøsterkongressen 2015 Alltid på nett Helsesøsterkongressen 2015 Alltid på nett Fra individfokus til folkehelsefokus Etat for barn og familie Bakgrunn s levekårsrapporter (2008 og 2011) Primært knyttet til voksenbefolkningen Folkehelseloven

Detaljer

Sammen for god folkehelse!

Sammen for god folkehelse! Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin

Hallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan. Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 2 IKT og Telemedisin Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Vestre Viken HF,

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Møtedato: 09.10.2008 Møtested: Jarlegården i Svein Jarls gate 16., Steinkjer Tidspunkt: Kl.13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten. 12.01.2012 Roald Engman

Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten. 12.01.2012 Roald Engman Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen 12.01.2012 Roald Engman 1 12.01.2012 Roald Engman 2 Samarbeid til pasientens beste Pasientene ser ikke

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal kunne jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling

Detaljer

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: *

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 11/5284-1 Dato: * VESTRE VIKEN KOMMUNEHELSESAMARBEIDE - STRATEGIPROSESS I VESTRE VIKEN HELSEFORETAK INNSTILLING TIL: Administrasjonens

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar

Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Hordaland fylkeskommune oppgåver og satsingar Folkehelse og universell utforming føringer utfordringer - moglegheiter Samarbeidsmøte Kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 Sigrún G. Henriksen,

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer