/ The Spiral and the Square Exercises in Translatability

Transkript

1 Spiralen og kvadratet Øvelser i oversettbarhet / The Spiral and the Square Exercises in Translatability > SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU.NO FACEBOOK/SKMU.NO

2 Utgitt i forbindelse med utstillingen/published in connection with the exhibition: Spiralen og kvadratet. Øvelser i oversettbarhet / The Spiral and the Square. Exercises in Translatability Bonniers Konsthall, Stockholm: Trondheim Kunstmuseum: SKMU Sørlandets Kunstmuseum: SKMU Sørlandets Kunstmuseum, forfatterne, fotografene, kunstnerne/the writers, photographers and artists. Kuratorer/Curators: Jochen Volz og/and Daniela Castro. Utstillingskoordinator/Exhibition coordinator, SKMU Sørlandets Kunstmuseum: Else-Brit Kroneberg. Redaktør/Editor: Else-Brit Kroneberg og Ragna Marie Henden Oversettere/Translators: Tim Challman, Marthe Landsem, Birgit Kvamme Lundheim og/and Arlyne Moi Design: Aptum Kommunikasjon. Print: Kai Hansen. Opplag/Edition: 3000 ex. Front page: Rodrigo Matheus, Nature of Construction, 2011, installasjon med tre og steinsøyle/installation with tree and stone column. Med tillatelse fra/courtesy of Galeria Fortes Vilaça. SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Skippergata 24 B Kristiansand. Norway. Tel: skmu@skmu.no. SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU.NO VELKOMMEN TIL SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM / WELCOME TO SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM Sommerens store utstilling på SKMU Sørlandets Kunstmuseum viser arbeider av nærmere 20 ledende internasjonale kunstnere, hvorav brorparten kommer fra den brasilianske kunstscenen. Hovedtema for utstillingen er oversettelse og oversettbarhet, og fokuserer spesielt på hvordan disse er uløselig knyttet sammen med det å skape og forstå kunst. Den kan sees på som en undersøkelse av betydninger som dannes, endres, eller faller bort i forbindelse med ulike typer oversettelse mellom språk, kulturer, på tvers av generasjoner og mellom betrakter og kunstverk. Spiralen og kvadratet er satt sammen av kuratorene Jochen Volz og Daniela Castro, som begge arbeider i Brasil. Deres utgangspunkt for arbeidet med utstillingen er en brasiliansk kult-roman, Osman Lins Avalovara fra Utstillingen låner både sin tittel og sin struktur fra Lins bok, og med utgangspunkt i denne har kuratorene ønsket å trekke paralleller mellom ulike typer av oversettelse og kunstnerisk praksis. Spiralen og kvadratet er produsert av Bonniers Konsthall i Stockholm, som del av et større internasjonalt forskningsprosjekt om oversettelse og oversettbarhet med brasiliansk kultur som fokus. I Norge vises den med to ulike tilnærminger - på TKM Gråmølna i Trondheim (frem til 6. mai 2012) og på SKMU Sørlandets Kunstmuseum (2. juni - 9. september 2012). SKMU Sørlandets Kunstmuseum s large summer exhibition features works by approximately twenty leading international artists, most hailing from the Brazilian art scene. With the theme of translation and translatability, the exhibition focuses on how translation practices are integral to creating and understanding art. The exhibition can be seen as an inquiry into the meanings that are established, changed or erased through various forms of translation between languages, cultures, across generations, and also between viewers and artworks. The Spiral and the Square is curated by Jochen Volz and Daniela Castro, both of whom work in Brazil. Their starting point for the exhibition is Osman Lins cult novel Avalovara (1973). The exhibition loans both its title and its structure from Lins book, a strategy meant to draw parallels between different types of translation and artistic practice. The Spiral and the Square is produced by Bonniers Konsthall in Stockholm. It is part of a large international research project on the theme of translation and translatability with Brazilian culture as the main focus. In Norway the exhibition can be experienced at two locations, each offering a different approach at TKM Gråmølna in Trondheim (through 6 May 2012), and at SKMU Sørlandets Kunstmuseum (2 June 9 September 2012). SKMU Sørlandets Kunstmuseum ønsker å takke Bonniers Konsthall og Trondheim Kunstmuseum for utstillingssamarbeidet. SKMU Sørlandets Kunstmuseum would like to thank Bonniers Konsthall and Trondheim Kunstmuseum for good collaboration on the exhibition. 2: UNTITLED 2012 (POLICE, THE POLICE), SILKETRYKK VERKSTED / SCREEN PRINT WORKSHOP, Else-Brit Kroneberg. Utstillingskoordinator, SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Else-Brit Kroneberg. Curatorial coordinator, SKMU Sørlandets Kunstmuseum. 3:

3 Slipp kvadratet og beveg deg langs spiralen Relinquish the square and move along with the spiral Tekst skrevet av Sofia Curman, kommunikasjonsansvarlig ved Bonniers Konsthall etter et intervju med kuratorene. Tidligere publisert i Bonniers Kunsthalls avis nr.1, Text written by Sofia Curman, communications manager at Bonniers Konsthall after an interview with the curators. Previously published in Bonniers Konsthall s magazine no.1, Brasil er et godt utgangspunkt når du tenker på oversettbarhet fordi vi, som en gammel koloni, har arvet evnen til å gjennom motstand forvandle det som påtvinges oss fra andre i vår tenkning. Historisk sett er dette problemet ekstremt komplisert og vanskelig å forstå. Vi viser til Den antropofagiske bevegelsen, en kunstretning fra begynnelsen av 1900-tallet som ble formulert og grunnlagt av poeten Oswald de Andrade. Denne gikk ut på å markere kannibalistiske ritualer, som i tidligere århundrer var vanlig blant urfolk, og oversette dem til moderne termer: man skulle spise opp den europeiske kulturen, og bare bruke det som ble betraktet som nyttig for den lokale kunstnerens identitet. Resten tjente ingen hensikt og skulle bli forkastet. Dette radikale kulturforslaget gjorde motstand mot den lineære logikken hva gjelder overføring av kunnskap mellom kulturer, og stod i stedet opp for forvandling. Brazil is a good focus when thinking about translatability because as a former colony we inherited the ability to transform, through resistance, what was imposed by others into our own reasoning. Historically, this issue is highly complex, obscure and violent. Nonetheless, we are alluding here to the Movimento Antropofágico, an art movement from the beginning of the 20th century, formulated and founded by poet Oswald de Andrade. It consisted of bringing up the image of cannibalistic rituals common to native peoples from earlier centuries and translating it in modern terms: the European culture was to be eaten up to retake only what was considered nurturing to a local artistic identity; the rest would be of no service whatsoever and thus rejected as organic residue. This radical cultural proposition resists the linear logic of equivalence and transfer of knowledge between cultures in favour of transformation. 4: Spiralen og kvadratet er ikke en brasiliansk kunstutstilling... Vi var allerede fra begynnelsen klare på at vi ikke ville stille ut brasiliansk kunst, men heller ikke fjerne oss fra spørsmål om ulikhet. Det ville vært en forenklet og heller overfladisk tilnærming til oversettelse. I stedet fokuserte vi på eksisterende verk og bestilte noen nye som behandler ulike oppfatninger av oversettbarhet, hovedsakelig fra den brasilianske konkretistiske poeten Haroldo de Campos teori om oversettelse av estetiske tekster. Campos betrakter i korte trekk oversettelse som overskapende, noe som fører til utslettelse av originalen. Eller som Edouard Glissant sier: oversettelse betyr å hoppe, og innebærer dermed en vakker fornektelse....det er en øvelse i oversettbarhet Utstillingen streber etter å være en øvelse i oversettbarhet snarere enn å vise verk som illustrerer oversettelse. Vi startet fra litteraturen - ved Osman Lins roman Avalovara fra fordi vi ville trekke en parallell mellom spørsmål om oversettelse og kunstnerisk praksis. Romanens struktur består av åtte forskjellige historier som har blitt brutt opp i deler som tilfeldig kastes rundt for å til slutt ende opp i en spiral. Lins forsøk på å konstruere en tett lagdelt og kompleks arkitektur av sin tekst, ligner en oversetningsprosess. Vår tilnærming til oversettelse står altså i motsetning til den tradisjonelle dualistiske ideen om det originale og det andre; vi fokuserer på det fantasifulle potensialet i oversettelse som transformasjon, forvandling, og fiktiv skriving. Spiralen og kvadratet er tittelen på en av historiene i Avalovara. Det som virkelig interesserer oss er at firkanten henviser til det kartesiske koordinatsystemet (selv om de er krysset og reversert, er de alltid lineære), mens spiralen representerer det uforenlige, uten begynnelse og slutt, som motstår dikotomier. Det virker som moderne kultur er låst mellom disse to oppfatningene i et ønske om å omfatte spiralens modell overalt, - men som arvtager til den opplyste firkant, kan vi ikke gjøre det. Vi ønsker å undersøke rommet mellom disse to ulike oppfatningene. The Spiral and the Square is not a Brazilian Art show Right from the start, it was very clear to us that we did not want to curate a Brazilian Art show, nor would we want to draw on issues of otherness. That would be an easy and rather superficial approach to translation. Rather, we focused on existing works and commissioned new ones that in themselves recalls notions of translatability, mainly informed by Brazilian concrete poet Haroldo de Campos theory of translation of aesthetic texts. Briefly, Campos sees translation as transcreation and ultimately as the erasure of the origin. Or, in Edouard Glissant s words, translation means jumping, and thus means beautiful renunciation it s an exercise in translatability The exhibition attempts to be in itself an exercise of translatability rather than to show works that illustrates translation. We departed from literature - from Osman Lins novel Avalovara of 1973 because we wanted to draw a parallel between issues of translation and artistic practice. The structure of the novel consists of eight different narratives broken into parts and shuffled so as to render a spiraling effect. Lins effort to construct such a densely layered and complex architecture in writing emulates processes of translation. So, our approach to translation defies the classic dualistic notion of the original and the other; it focuses on the imaginative potential of translation as transformation, transmutation, as fictional writing. The Spiral and the Square is the title of one of the narratives in the novel. What particularly interests us in this title is the fact that the square alludes to the more Cartesian plan of linear references (even if crossed, inverted, but always lineartranslation), but the spiral is the incommensurable, with no beginning and no end, resisting dichotomies. It seems that contemporary culture is stuck in between these two images: the desire to embrace the model of the spiral is everywhere, but we are unable to do so as heirs of the enlightened square. This space in between both is what we think is worth exploring. 5:

4 Verkene i utstillingen omhandler oversettelse.. som historie gjenfortalt av et århundre av ingen Fabio Morais som fangenskap Eugenio Dittborn som en blind og voldsom kamp Laura Lima som New Roman Times Detanico & Lain som dokumenterte forsvinninger Dias & Riedweg som et perfekt palindrom Cildo Meireles som fiktiv landskapsskriving Rodrigo Matheus som textorama Dominique Gonzalez-Foerster som stillhet Renata Lucas som oppfostring, minne og kjærlighet Rivane Neuenschwander som skjøre illusjoner Rirkrit Tiravanija som en ryddig uryddighet av et system Haegue Yang som en forsvinning João Modé som mareritt, og som noe som går tapt i oversettelsen Dora Longo Bahia som avvikende arbeid Cinthia Marcelle som Ex Isto Cao Guimarães som verdensmodell Öyvind Fahlström The works in the show deal with issues of translation as history recounted by a century of no ones Fabio Morais as internment Eugenio Dittborn as blind and violent fight Laura Lima as New Roman Times Detanico & Lain as documented disappearance Dias & Riedweg as a perfect palindrome Cildo Meireles as fictional landscape writing Rodrigo Matheus as textorama Dominique Gonzalez-Foerster as silence Renata Lucas as nurture, memory and love Rivane Neuenschwander as flawed simulacra Rirkrit Tiravanija as an orderly disorder of a system Haegue Yang as vanishing João Modé as nightmare and being lost in translation Dora Longo Bahia as deviating labour Cinthia Marcelle as Ex Isto Cao Guimarães as a world model Öyvind Fahlström KURATORER/CURATORS: Jochen Volz er kunstnerisk leder for Instituto Inhotim, et stort museumskompleks i Brumadinho, Brasil. Han har tidligere vært kurator på Portikus i Frankfurt. I 2006 var han gjestekurator for den 27. São Paulo biennalen How to Live Together og organiserte sammen med Daniel Birnbaum den 53. internasjonale kunstutstillingen under Veneziabiennalen Daniela Castro er skribent og kurator basert i São Paulo. Hun var initiativtaker og kurator til Recombining Territories, en vandreutstilling som besøkte syv av Brasils hovedbyer. I 2008 kuraterte hun Lights Out, åpningsutstillingen på Museum of Image and Sound i São Paulo. Jochen Volz is artistic director of Instituto Inhotim, a large museum complex situated in Brumadinho, Brazil. Prior to this, he was a curator at Portikus in Frankfurt am Main. He was the guest-curator of the 27th São Paulo Biennial: How to Live Together in 2006, as well as organized the 53rd International Art Exhibition, Venice Biennial in 2009 together with Daniel Birnbaum. Daniela Castro is a writer and curator, based in São Paulo. She initiated and curated the Recombining Territories, an interchanging exhibition that travelled seven capitals of Brazil. In 2008 she curated Lights Out, the inaugural exhibition at Museum of Image and Sound in São Paulo. 6: LAURA LIMA, MARRA, ( ), LEVENDE SKULPTUR/LIVING SCULPTURE. MED TILLATELSE FRA/COURTESY OF COLLECTION INHOTIM, BRUMADINHO, BRAZIL. 7:

5 DELTAGENDE KUNSTNERE PARTICIPATING ARTISTS Angela Detanico & Rafael Lain Kunstnerduoen Detanico & Lain jobber mye med språk, og spesielt med typografi. New Roman Times er en transformasjon og en omrokkering av det klassiske typesnittet Times New Roman. SATOR AREPO TENET OPERA ROTAS er en tilpasning av et mystisk latinsk palindrom, som kan skrives ut i et kvadrat og leses fra alle retninger. Detanico & Lain har opprettet et eget, kodet alfabet og skrevet palindromet med betongheller på gulvet. Angela Detanico (1974) og Rafael Lain (1973) er fra Brasil, men bor og arbeider i Paris. Takk til Kristiansand kommune for lån av betongheller. Angela Detanico & Rafael Lain The artist duo Detanico & Lain s work is focused on language, and specifically typography. New Roman Times is a remodelling and reversal of the classic typeface Times New Roman. SATOR AREPO TENET OPERA ROTAS is an adaption of a mysterious Latin palindrome, which can be written in a square and read from all directions. Detanico & Lain have created their own coded alphabet and written the palindrome with concrete tiles on the floor. Angela Detanico (1974) and Rafael Lain (1973) are an artist duo from Brazil. They live and work in Paris. With thanks to Kristiansand Kommune for lending the concrete tiles. Maurício Dias & Walter Riedweg I Juksa skildrer Maurício Dias og Walter Riedweg et møte med de få innbyggerne som fortsatt bor på den avfolkede Sørfugløya som ligger utenfor den nordnorske kysten, sør for Bodø. Intervjuene sammenføyes med en svarthvittdokumentar om øyas innbyggere som ble laget for norsk tv for flere tiår siden. Sammen forteller filmene historien om Sørfugløya. Maurício Dias ble født i 1964 i Rio de Janeiro og Walter Riedweg i 1955 i Lucerne, Sveits. Maurício Dias & Walter Riedweg In Juksa, Maurício Dias and Walter Riedweg capture a meeting with the few remaining inhabitants of the island Sørfugløya off the coast of northern Norway, south of Bodø. Their interviews are interspersed with a black-and-white documentary about the inhabitants of the island, made several decades ago for Norwegian television. Together, the films tell the story of Sørfugløya. Maurício Dias was born in 1964 in Rio de Janeiro and Walter Riedweg in 1955 in Lucerne, Switzerland. Eugenio Dittborn Siden 1984 har Eugenio Dittborn skapt verk som han kaller for Airmail Paintings - collager satt sammen av fotokopier og andre billige, enkle materialer, sydd på tekstil. Verkene er brettet sammen i spesielle konvolutter som sendes fra ett sted til et annet med vanlig post - på 80-tallet en sterk kommentar til Chiles diktatoriske regime som regulerte reising. Underveis samlet verkene på seg nye meninger, som suvenirer. Eugenio Dittborn ble født i 1943 i Santiago, Chile, hvor han bor og arbeider. Eugenio Dittborn Since 1984 Eugenio Dittborn has created works he calls Airmail Paintings - collages constructed of photocopies and other cheap, simple materials, stitched onto fabric. The works are folded into special envelopes, which are sent from place to place with regular mail in the 1980s this was a powerful comment on Chile s totalitarian regime that restricted travelling. In the course of the journey, the works gather new meaning, like souvenirs. Eugenio Dittborn was born in 1943 in Santiago, Chile, where he lives and works. 8: ANGELA DETANICO & RAFAEL LAIN, SATOR AREPO TENET OPERA ROTAS, 2011, BETONGHELLER/CONCRETE TILES. EUGENIO DITTBORN, THE INTERNMENT OF MALEVITCH II AIRMAIL PAINTING NO.116, ( ), COLLAGE PÅ BOMULLSLERRET/COLLAGE ON COTTON DUCK FABRIC. MODERNA MUSEETS SAMLING / COLLECTION MODERNA MUSEET, STOCKHOLM. 9:

6 Öyvind Fahlström Öyvind Fahlström ( ) var en kunstner, poet, forfatter, dramatiker og komponist. Han var svært produktiv, og en av de mest prominente figurene i svensk eksperimentell kunst på 1900-tallet. Hans arbeider er ofte politiske der tekst og bilder veves sammen til en helhet. Fahlström ble født i 1928 i São Paulo, Brasil, som sønn av en norsk far og svensk mor. I forbindelse med utbruddet av andre verdenskrig flyttet han til Sverige. Senere i livet bodde han blant annet i New York, Paris og Roma. Öyvind Fahlström Öyvind Fahlström ( ) was an artist, poet, play-writer and composer. He was immensely productive and one of the front figures of 20th century Swedish experimental art. His works often are often political where texts and images are woven into a whole. Fahlström was born in 1928 in São Paulo, Brazil, son of a Norwegian father and a Swedish mother. In conjunction with the outbreak of the Second World War, he moved to Sweden. Later in life he lived in New York, Paris and Rome. Cao Guimarães Cao Guimarães langfilm Ex Isto er løst basert på hypotesen i Paulo Leminskis eksperimentelle roman Catatau fra 1975: Hva ville ha skjedd hvis René Descartes hadde blitt med hollenderen Moritz av Nassau til Brasil på 1600-tallet? Vi forfølger filosofen på en svimlende og eksotisk reise full av oppdagelser, hallusinerende urter og en avsluttende konfrontasjon av sin egen tvil. Cao Guimarães er filmskaper og kunstner. Han ble født i 1965 i Belo Horizonte, Brasil, hvor han bor og arbeider. Cao Guimarães Cao Guimarães featurefilm Ex Isto is loosely based on the hypothesis in Paulo Leminski s experimental novel Catatau from 1975: What would have happened if René Descartes had gone with the Dutchman Maurice of Nassau to Brazil in the 1600s? We follow the philosopher on a breathtaking and exotic journey, full of discoveries, hallucinogenic herbs and finally a confrontation with his own doubts. Cao Guimarães is a filmmaker and artist. He was born in 1965 in Belo Horizonte, Brazil, where he lives and works. Laura Lima Marra er en levende skulptur der to nakne menn er i brytekamp i utstillingsrommet. De er forent med en hette som både anonymiserer og forblinder dem. Alt dreier seg om kroppene og om kampen, eller samspillet, mellom dem. Laura Lima ble født 1971 i Governador Valadares, Brasil. Hun bor og arbeider i Rio de Janeiro. Se Carla Zaccagninis tekst om Laura Lima på side 21 og 22. Følg med på for mer informasjon om når Marra finner sted. Laura Lima Marra is a living sculpture consisting of two naked men wrestling in the exhibition room. They are joined together at the head by a hood that both anonymises and blinds them. It is all about their bodies and the struggle, or interplay, between them. Laura Lima was born 1971 in Governador Valadares, Brazil. She lives and works in Rio de Janeiro. See Carla Zaccagnini s text on Laura Lima on page 21 and 22. See for more information about dates for Marra. 10: 14: ÖYVIND FAHLSTRÖM, SEVEN ELEMENTS FROM S.O.M.B.A, 1974, SILKETRYKK/SCREEN PRINT. MALMØ KONSTMUSEUMS SAMLING/COLLECTION MALMØ KONSTMUSEUM. CAO GUIMARÃES, EX ISTO (EX THIS), 2010, STILLBILDE FRA SPILLEFILM/STILLS FROM FEATURE FILM, 86 MIN. 11:

7 Dora Longo Bahia AcordaLice/wAkupaLice består av to videoverk og en lydinstallasjon. Tittelen refererer til heltinnene i henholdsvis Lewis Carrolls Alice i Eventyrland (Alice) og James Joyces Finnegans Wake (Anna Livia Plurabelle), begge kvinnelige karakterer som beveger seg mellom drømmer og mareritt. I lydinstallasjonen leser en mann fra New Zealand, som ikke forstår portugisisk, den portugisiske overettelsen av Molly Blooms kjente monolog i James Joyces Ulysses. Dora Longo Bahia er født i 1961 i São Paulo, der hun bor og arbeider. Se Camilla Larssons tekst om Dora Longo Bahia på side 20 og 21. Dora Longo Bahia AcordaLice /wakupalice consists of two video pieces and a sound installation. The title refers to the heroines of Lewis Carroll s Alice in Wonderland (Alice) and James Joyce s Finnegans Wake (Anna Livia Plurabelle), both female characters diving vertiginously in dreams and nightmares. In the sound installation a man from New Zealand who doesn t understand Portuguese, reads the Portuguese translation of Molly Bloom s famous monologue in James Joyce s Ulysses. Dora Longo Bahia was born in 1961 in São Paulo where she lives and works. See Camilla Larsson s text on Dora Longo Bahia on page 20 and 21. Renata Lucas I Plan de evasión (Fluktplan) har Renata Lucas tatt ut sider fra den argentinske forfatteren Adolfo Bioy Casares roman med samme tittel, og bundet dem inn igjen i et utvalg bøker i SKMU Sørlandets kunstmuseums butikk. Inngrepet er usynlig fra utsiden og det er ikke mulig på forhånd å vite hvilke bøker som det er blitt forandret på. I sine verker arbeider Renata Lucas med romlighet. Gjennom ofte subtile bevegelser og endringer i eksisterende situasjoner og rom, får hun besøkende til å se på og forholde seg til rommet på en ny måte. Renata Lucas ble født i 1971 i Ribeirão Preto, Brasil. Hun bor og arbeider i São Paulo. Renata Lucas In Plan de evasión (Escape plan), the artist Renata Lucas has unbinded copies of Argentinian writer Adolfo Bioy Casares novel with the same title and sewn the pages into a selection of books in SKMU Sørlandets kunstmuseum s shop. Looking at the covers, the intervention is invisible so it is impossible to know beforehand which books have been altered. In her pieces, Renata Lucas works with spatialities. Through often subtle dislocations and changes of existing situations and spaces, she makes the viewer look at and relate to spaces in new ways. Renata Lucas was born in 1971 in Ribeirão Preto, Brazil. She lives and works in São Paulo. Cinthia Marcelle I filmer, installasjoner, foto og performance leker Cinthia Marcelle med perspektiver for å framkalle geometriske mønstre i dagligdagse situasjoner. Som i videoverket Ao Plano (Planen), der fire lastebiler gang på gang prøver å parkere i et perfekt kvadrat, og kameraets fugleperspektiv lar oss se ting på en helt annen måte enn tilskuere på bakken. Cinthia Marcelle ble født i 1974 i Belo Horizonte i Brasil, hvor hun bor og arbeider. Cinthia Marcelle In films, installations, photographs and performances, Cinthia Marcelle plays with perspectives in order to bring forth geometric patterns in everyday situations. As in her video work Ao Plano (The Plan), where four lorries repeatedly attempt to park in a square and where the camera s bird-eye perspective allows us to view the event in a completely different way than from ground level. Cinthia Marcelle was born in 1974 in Belo Horizonte in Brazil, where she lives and works. 12: 14: MAURÍCIO DIAS & WALTER RIEDWEG, JUKSA, 2006, 2 KANALS HD VIDEOINSTALLASJON/HD VIDEO INSTALLATION IN TWO CHANNELS, 29 MIN. MED TILLATELSE FRA/ COURTESY OF GALERIA VERMELHO, SÃO PAULO AND GALERIE BENDANA-PINEL, PARIS. Foto/Photo: Bonniers Konsthall CINTHIA MARCELLE, O COLECIONADOR (THE COLLECTOR), 2011, FOTO DIPTYK/DIPTYCH PHOTOGRAPHS. MED TILLATELSE FRA/COURTESY OF GALERIA VERMELHO, SÃO PAULO. 13:

8 Rodrigo Matheus Rodrigo Matheus arbeid undersøker representasjon og persepsjon i kunsten og naturen. I Nature of Construction hviler et nakent tre på en uthugget steinsøyle. The Landscape er et slags diorama, der et landskapsmaleri i bakgrunnen står i kontrast til forgrunnens naturlige grener og planter, som likevel er kunstig oppstilt i museet. Rodrigo Matheus ble født i 1974 i São Paulo, hvor han bor og arbeider. Takk til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider for lån av steinsøyle. Rodrigo Matheus Rodrigo Matheus works explore representation and perception in art and nature. In Nature of Construction a naked tree rests on a carved stone column. The Landscape is a kind of diorama in which a landscape painting in the background is contrasted against the authentic, but in a museum unnaturally installed, branches and plants in the foreground. Rodrigo Matheus was born in 1974 in São Paulo, where he lives and works. With thanks to Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider for lending the stone column. Cildo Meireles I Cildo Meireles rio oir spilles begge sider av en vinylplate. På den ene siden høres lyden av en elv, på den andre lyden av latter. På portugisisk betyr rio både elv og jeg ler og sammenskrevet blir ordene et perfekt palindrom rio oir. Cildo Meireles ble født i 1948 i Rio de Janeiro, hvor han bor og arbeider. Se Björn Norbergs tekst om Cildo Meireles på s.22 og 23. Cildo Meireles In Cildo Meireles rio oir, one side of vinyl record plays the sound of a river. The other side plays the sound of laughter. Rio in Portuguese means both river and I laugh and written together from two sides they make a perfect palindrome rio oir. Cildo Meireles was born in 1948 in Rio de Janeiro where he lives and works. See Björn Norberg s text on Cildo Meireles page 22 and 23. Rivane Neuenschwander Rivane Neuenschwander bruker hverdagslige materialer og fenomener i verk som beveger seg rundt temaer som reiser, oversettelse og forgjengelighet. I First Love inviteres besøkeren til å beskrive sin første kjærlighet til en polititegner som skaper ett fantombilde et konstruert portrett som lages på grunnlag av besøkerens forklaring. Gastronomic Translations tar utgangspunkt i en handleliste kunstneren fant i Frankfurt. Hun sendte den til to kokker og bad dem å lage en matrett ved å bruke KUN og ALLE ingrediensene på lista. Rivane Neuenschwander ble født i 1967 i Belo Horizonte i Brasil, hvor hun bor og arbeider. Følg med på for mer informasjon om når disse arbeidene finner sted. Rivane Neuenschwander Rivane Neuenschwander employs everyday materials and phenomena in works centred on themes such as travel, translation and transitoriness. In First Love visitors are invited to describe their first love to a forensic artist who creates a facial composite a portrait constructed as a result of the visitor s explanation. Gastronomic Translations takes as its point of departure a shopping list that the artist found in Frankfurt. She sent it to two chefs and invited them to prepare a meal using ONLY and ALL the ingredients written on the list. Rivane Neuenschwander was born in 1967 in Belo Horizonte, Brazil, where she lives and works. See for more information about when these art works take place. RIVANE NEUENSCHWANDER, FIRST LOVE, 2005, INSTALLASJON MED TEGNER, PAPIR, BLYANT, BORD OG TO STOLER/INSTALLATION WITH SKETCH-ARTIST, PAPER, PENCIL, TABLE AND TWO CHAIRS. Foto/Photo: Trondheim Kunstmuseum. CAO GUIMARÃES, EX ISTO (EX THIS), 2010, STILLBILDE FRA SPILLEFILM/STILLS FROM FEATUREFILM, 86 MIN. Foto/Photo: Bonniers Konsthall 14: 15:

9 Fabio Morais Tittelen Uma Linha, ou Duas betyr En linje eller to. En optisk vri gjør at betrakteren ser en linje eller kanskje to. Carta a um jovem poeta (Brev til ein ung diktar) består av utklipte bokstaver fra håndskrevne brev, postkort og notatbøker klistret sammen til den nøyaktige ordfølgen i det første brevet i Rainer Maria Rilkes bok med samme tittel. Sidene er skrevet med 62 forskjellige håndskrifter over en periode på 99 år. Fabio Morais ble født i 1975 i São Paulo, hvor han bor og arbeider. Se den norske oversettelsen av Letters to a Young Poet på side 18 og 19. Rirkrit Tiravanija I Rirkrit Tiravanijas silketrykkverksted kan våre besøkende bestille en personlig og unik t-skjorte trykket av en av våre ansatte. Trykkene er på forskjellige språk - men noe synes å ha gått feil i oversettelsen. Rirkrit Tiravanija ble født i 1961 i Buenos Aires, Argentina. Han bor og arbeider i New York, Berlin og Bangkok. Haegue Yang Three Kinds in Transition er en lysbildevisning av 235 bilder. Objekter med lignende former - fotballer, globuser, polyedrisk origami - oppløses og forvandles om hverandre. I lysskulpturene Circular Flats har Haegue Yang samlet ulike husholdingsobjekter og arrangert dem på metallstrukturer med små hjul. Slik forvandles det hverdagslige til noe nytt og ukjent. Haegue Yang ble født i 1971 i Seoul, Sør-Korea. João Modé João Modés røkelsespiraler i verket [The impossibility to] Vanish har kort livslengde. Samlet i klynger antenner den ene spiralen den andre til bare aske gjenstår. João Modé ble født i 1961 i Rio de Janeiro, hvor han bor og arbeider. Fabio Morais The title Uma linha, ou duas means One line, or two. An optic twist makes the viewer see one line or maybe two. Carta a um jovem poeta (Letters to a Young Poet) is composed of cut-out letters from handwritten letters, postcards and notebooks, which have been glued together in the exact word order from the first letter of Rainer Maria Rilke s book with the same title. The pages have been written by 62 different hands during a period of 99 years. Fabio Morais was born in 1975 in São Paulo, where he lives and works. Rirkrit Tiravanija In Rirkrit Tiravanija s screen print workshop, visitors can have a personal and unique t- shirt printed by one of our hosts. The prints are in different languages but something seems to have gone wrong in the translation. Rirkrit Tiravanija was born in 1961 in Buenos Aires, Argentina. He lives and works in New York, Berlin and Bangkok. Haegue Yang Three Kinds in Transition is a slide show with 235 images. Objects of similar shape footballs, globes, polyhedral origami objects are dissolved and transformed into one another. In Circular Flats Haegue Yang has assembled various domestic objects on metal structures, each equipped with little wheels, transforming the everyday into something new and unfamiliar. Haegue Yang was born in 1971 in Seoul, South Korea. João Modé João Modé s incense spirals in the piece [The impossibility to] Vanish have a short life cycle. Assembled in clusters, one spiral sets fire to another until only ashes remain. João Modé was born in 1961 in Rio de Janeiro, where he lives and works. 16: HAEGUE YANG, CIRCULAR FLATS, 2010, LYSSKULPTUR/LIGHTSCULPTURE. MED TILLATELSE FRA/COURTESY OF BSI ART COLLECTION, SWITZERLAND. JOÃO MODÉ, [THE IMPOSSIBILITY TO] VANISH, , OBJEKT MED KOBBER TRÅD OG RØKELSESPIRALER/OBJECT WITH COPPER WIRE AND INCENSE. MED TILLATELSE FRA/ COURTESY OF THE ARTIST AND A GENTIL CARIOCA GALLERY. 17:

10 Første brevet i Rainer Maria Rilkes Brev til ein ung diktar Oversetting av Åsmund Bjørnstad Paris den 17. februar 1903 Høgt vyrde ven! Brevet ditt nådde meg først for få dager sidan. Eg vil takke for den store og elskverdige tilliten det viste. Noko meir kan eg knapt. Å gå inn på kunsten i versa dine, kan eg ikkje; for det å vurdere kritisk står meg så fjernt. Ingenting kjem kunstverket så lite nær som kritiske ord: Det vert berre meir eller mindre vellykka mistydingar av slikt. Å fatte og utseie tinga lèt seg ikkje gjere så lett som ein helst vil ha oss til å tru; hendingar flest er useibare og held seg i sfærar der ordet aldri steig inn, og useibare meir enn alle er kunstverka, desse gåtefulle eksistensane med liv som varer der våre forgår. Har eg då sagt fra om dette, kan eg med større rett seie at versa dine sakna rein egen stil, endå det i dei finst stille og tildekte emne til noko personleg. Tydligast skimtar eg det i det siste diktet, «Meine Seele». Der vil noko eie kome til ord og ytre seg. Og i det vakre diktet «An Leopardi» veks kanskje ein slags slektskap fram med hin store og einsame. Trass i dette er dikta enno ikkje sjølvstendige vesen, ikkje eingong det siste eller det til Leopardi. Det godhjarta brevet som fylgde med dikta, lèt meg skjøne mang ein mangel som eg nok kjende ved lesnaden av versa, utan då å kunne nemne dei ved namn. Du spør, om versa er gode. Du spør meg. Du har spurt andre før. Du sender dei til tidsskrift. Du jamfører dei med andre dikt og har ank for at visse redaksjoner kan avvise forsøka. Sidan du har gjeve meg løyve til å kome med råd, bed eg deg nå: Hald opp med slikt. Du vender deg nemleg utover, og nett det må Du framfor alt ikkje gjere. Ingen kan gje deg råd eller hjelp, ingen. Det finst berre èin veg, den inn i deg sjølv. Gransk den grunnimpulsen som driv deg til å skrive; spør om han strekkjer røtene ned til dei djupaste stadene i hjarta, kjenn: Var det som jamgodt med å døy, å bli nekta å skrive. Spør framfor alt, i natta sin stillaste time: må eg skrive? Vent så på svar ifrå djupet. Og skulle det stemme i, skulle det timast å få møte dette store spørsmålet med eit sterkt og enkelt «eg må», så bygg heile livet på denne trongen; ned i si mest trivielle og likesæle stund må livet ditt vitne og vise dette. Våg deg så nær naturen. Forsøk, lik eit første menneske, å utseie det som du ser og erfarer og elskar og taper. Og unngå kjærleiksdikt ennå; hald deg frå slike altfor radige eller vanlege emne: Dei er dei vanskelegaste Det skal ei stor og fullmogen kraft til å gje der så mange gode og tidvis strålande overleveringar gjev seg til beste. Søk berging frå desse gjengse motiva i dei som kvardagen byd fram: eigne sorger og lengsler, lette hugskot og trua på noko vakkert - slike ting skal du skildre, inderlig stilt og lågmælt sannferdig, og bruk tinga som omgjev deg, draumebilete og gjenstandar henta or minnet, som utrykksmiddel. Synes kvardagen tom, er ikkje han å klaga, men du: Du er ikkje diktar nok til å kalle rikdomane fram; for den som skaper, er ingenting tomt, finst ingen arm eller triviell stad. Ja, om du så sat i eit fengsel, bak vegger som ikkje lèt deg sanse det grann av bruset frå verda var ikkje stadig barndommen hjå deg, denne kostelege, kongelege rikdomen, dette skattekammeret av minne? Vend då di merksemd dit! Freist lyfte kvar sansing som ein gong sokk i fortias vide djup,; då vil personlegdomen slå rot, einsemda emnast og du får bu i ei dagning bortom menneskelarmen. Og kjem det så frå vendinga innover, frå fordjupninga i den eigne verda vers, så fell det deg ikkje inn å spørje andre om versa er gode; heller ikkje å eske ut om tidsskrift vil ha dei: For no vil du sjølv sjå i dei noko kjært og naturleg, eit stykke og ei røyst or eige liv. Eit kunstverk er godt, i den grad det oppstod av naudtvang. På kjelda det kom av, skal domen fellast; Det finns ingen annan. Difor, min vyrde ven, veit eg inga anna råd enn å gå i deg sjølv og sokne djupene livet spring fram av; ved kjelda der finns svar på om skapa er noko du må. Tak det så til deg, slik det kling, utan å ty til tolking. Syner det seg at du er kalla til kunstnar, så lyft då den børa, aksla ho og ber både tyngder og høgder, utan tanke på utvendig løn. For den skapande må vere ei verd i seg sjølv og finne alt i seg og i den naturen han har slutta seg til. Men det kan hende at du, etter nedstiginga i sjølvet og einsemda, må forsake å verte diktar (det held, som nevnt, å kjenne at ein kunne levd utan å skrive, for slett ikkje å skulle det ). Men endå er den innferda som eg bed deg så om, ikkje fåfengd. Frå då av vil nemlig livet ditt finne si lei, og at ho er god, vid og rik, det ynskjer eg meir enn eg evnar å seie. Kva står så att å få sagt? Alt synest meg vektlagt i rette mål; så til sist vil eg berre igjen rå deg til å hegne stilt og alvorleg om og gjennom den indre veksten; det finns ikkje noko meir forstyrrande enn det å vente eit utvendig svar der berre den inste kjensla i dei stillaste timar kan hende veit svare. Det var meg stor hugnad å finne namnet til professor Horacek i skrivet frå deg; for denne elskverdige lærde har eg den største vyrdnad og ei gjennom åra vedvarande takksemd. Ville du vere så venleg å formidle det eg kjenner for han; det er særs godhjarta av han enno og tenkje på meg, og det veit eg å verdsetje. Versa, som du så venleg kom til å tiltru meg, gjev eg samstundes attende. Og eg takker deg atter ein gong for den høge og hjartelege tiltru som eg, ved dette endeframme og etter beste evne gjeve svaret, søkjer å vere meir verdig enn det eg ein framand verkleg er. Med største vyrdnad og deltaking; Rainer Maria Rilke. 18: 19:

11 Dora Longo Bahia On her relationship to music: I took part in the punk music scene in São Paulo in the early 80 s via friends and clubs. For me the punk scene was very beautiful, but it was very different from the images we see from the colourful English punks. There were large suburbias where the feeling of no future reigned. Young people felt that they were not beautiful, they were not sexy, they didn t dance samba and didn t live in a sunny city. So the feeling of do it yourself became a strong motto. An empowering feeling that we could really do something without having money, education and a future. The first punk festival was held in 1982 with more than 50 bands. The influences came through fanzines and cassette tapes mainly from England, and also from Italy, USA and Finland. So you can imagine that we had a hard time to understand what they said. The images and the visual language became even more important. I was inspired by the raw expression in the badly played punk music. What was important for me was that even if you made bad music you could still have something important to say. I can see a big difference compared to how artists work today. There is a great preoccupation with how your work will come out, how it should be documented, communicated and preserved for future generations. This was something we never thought about. It was a great freedom doing things for yourself and for your friends, not because you wanted to become famous and remembered. Dora Longo Bahia. Continued. On the literature she refers to: The literature by Lewis Carroll and James Joyce is very complex, and what I really got inspired by was the visual quality of their works. This is what I wanted to bring forth in my installation. I also took inspiration from the female characters Alice in Alice in Wonderland and Anna Livia Plurabelle in Finnegans Wake. Both women are feminine, but not in the obvious feminine way. They are obscure and wet and mysterious. They both like entering the void... In sound, music, reading and in the design of the space I wanted to recreate this ambiguity. I asked a person from New Zealand to read the last chapter of James Joyce s Ulysses where Molly Bloom holds her famous monologue which comes out as a flow of consciousness. The reading comes out very strange since he reads in Portuguese without knowing the language. Told to Camilla Larsson, Curator at Bonniers Konsthall. The text is also published in Bonniers Konsthalls Magazine no.1, Laura Lima. Names & Titles. Laura Lima s Marra (1996) is part of a series of performances in which actors are instructed to carry out repetitive actions while using objects, substances and garments that restrain their movements and distort their perception. These directed actions, reunited under the general designation of Homem = Carne / Mulher = Carne, explore human gestures and limitations, dealing with the body as matter, as their title clearly suggests. It does, clearly, for Portuguese-speakers or translation-readers. But the text you are reading is another sort of translation, one of a most perverse kind. This writing is a deviation for which there is no straight course; an imprecise cast with no original from which to tell the difference; a foreigner point of view in a domestic landscape, with no security control. It has been written in English, a language to which I will always have the detachment we have to the things we first encounter as teenagers, not as children. The sentences might be too long, the word order might seem strange, and the rhythm will carry my accent. And the restricted knowledge of the employed language not only determines the construction of the text, but also the reflections it can end up reaching. Thinking is built as one writes, word by word; it is not structured before the text, but with and by it. And I will only be able or willing to think on this surface the thoughts I can tell you about in this language. 20: DORA LONGO BAHIA, AcordaLice/wAkupaLice, 2006, VIDEO OG LYD INSTALLASJON /VIDEO AND SOUND INSTALLATION. MED TILLATELSE FRA/COURTEY OF GALERIA VERMELHO, SÃO PAULO. Foto/Photo: Bonniers Konsthall This is, indeed, an interesting perspective for a text of this kind, bringing the author closer to the artwork and its language than to the writing matter; an extraordinary position, one might argue, in regards to the history of art criticism and the classic struggle to approach the artworks and translate them into words another perverse sort of translation.so let me try to shorten the distance between the reader of these foreign words and those words 21:

12 Laura Lima. Names & Titles. Continued. that travel unbroken. Let me try to disclose the sensations and thoughts contained in that part of the work that is language; language of a nature that should only be translated if at all between brackets, after the mention of the original: names and titles. Laura must come from laureada (honouree with laurel as in the old Roman style), but I also feel tempted to distort it to L aura, which supposedly or wishfully is the Italian for the aura. Lima is a fruit, the sweeter and more perfumed version of an orange, disguised in yellow. I first knew of it as a noun without taste or colour, in the first chapters of a book I should have read for school, but was too sad to finish. The taste came later and mixed with cachaça. Bars included it in their menus, with the exotic name of Lima da Pérsia (from Persia), in a supposed need for more sophisticated versions of caipirinha, around the same time when Laura Lima produced Marra. Marra can be a small hoe or a recently wean female pig, but both are rare used in the urban context. We mainly use marra following the preposition na after a verb that indicates achievement. It could be translated as by strength, with fight or effort, with body investment and tiredness. Ganhar na marra: to win as a result of a bigger endeavour rather than a greater talent, training or technique. This Marra is the inefficient effort of two men connected and separated by a double capuz (hood or cowl) that hides their heads or the rest of the world from their eyes. The apparel is tied up in the centre with an internal leather knot, described in captions as amarra (the result of tying: amarrar). Homem = Carne / Mulher = Carne (man = meat / woman = meat, or flesh as the artist has chosen giving up the humorous repetition of the m and its facedown version, the w ). Carne is closer to corpo, in form, than flesh is to body or meat is to corpse. A moving tongue in our mouth to say carne makes us closer to eating or kissing that when we say meat or flesh. More revealing than that is the fact that the Antropófago language makes no difference between the carne we eat and the one we can touch when still living. And yet more useful can be to try the reverse, and use this perspective from the bridge of translation not to shorten distances but to build them. We can, for instance, notice that mulher and homem do not share the same root, and start wondering about the wo prefix and its possible meanings. Carla Zaccagnini. Visual artist and writer. This text is also published in Bonniers Konsthall s Magazine, no.1, Cildo Meireles. Large, small, heavy, light...in relation to something else. Continued. An apparently ordinary music-radio programme is suddenly interrupted for an important bulletin, and a radio voice announces that an unidentified craft has landed in the USA. The music starts, but gradually the transmission goes over into being a report of what is apparently a space invasion. Thousands of people went outside to see the spacecraft and to seek shelter. Reality and fiction met, two worlds merged and were no longer separate. When Cildo Meireles mentions Welles radio drama and Duchamps readymades as two pivotal art events, he is talking about central aspects of his own art. If we browse through a summary of his works, on the surface it can be very difficult to find a clear agenda. Materials and approaches are mixed together. There are objects taken directly off the shelf and also carefully designed ones; some large (gigantic) installations and some that are very small. Meireles is one of the leading conceptual artists and it is not always the visual aspect that counts. Instead, the agenda is found in an interest centring on distance and spatial relations. Physical space (high up, far down, far apart) or mental space (Rio/São Paulo). It can be a question of volumes and scale (as in 9x9x9mm, a cube barely a centimetre high, which is displayed in a further empty space). We can identify the issues, but within them there is room for much that is hard to explain precisely. The works seem to be about a set of circumstances, a state of affairs in a certain situation, a relation between two or more of them. Large, small, heavy, light, in relation to something else. In The Spiral and the Square Cildo Meireles shows rio oir. Rio oir consists of two recorded sounds, on either side of a gramophone record. On one side is the sound of salt water. On the other side is the sound of fresh water, recorded in an area of brackish water where fresh river water mixes with salt sea. In Meireles artworks we have various situations and spaces in relation to each other, but we should not forget to add the political dimension, which is always present from the 1960s until today, and Brazil s dark years of dictatorship. An aspect that in some works has adopted an almost activist strategy, but which has usually been there as a respiration and an intimation. Cildo Meireles. Large, small, heavy, light...in relation to something else. Björn Norberg, Project manager Bonniers Konsthall. The text is also published in Bonniers Konsthalls Magazine, no.1, In 1938, Orson Welles adapted H.G. Wells War of the Worlds into a radio play. For this he chose a dramatic trick that baffled radio listeners and had more than a million of the USA s population seriously believing that the Earth was being attacked by an extraterrestrial army. The times with unrest in Europe and the relatively new medium of radio, naturally played their part, but Welles play was like nothing that had ever been broadcast before: 22: 23:

13 SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM: SKIPPERGATA 24B, KRISTIANSAND, NORWAY, OM SKMU SKMU Sørlandets Kunstmuseum er det regionale kunstmuseet for begge Agderfylkene. Vi tror på kunstens mangfoldige og fornyende potensial for å bidra til økt forståelse og kunnskap om samfunnet og det å være menneske. SKMU samler, forvalter, forsker på og formidler kunst for å bidra til ny viten. UTSTILLINGER OG MUSEUMSBUTIKK Åpningstider: Tirsdag lørdag 11 17, søndag 12 16, mandag stengt. MUSEUMSKAFEEN MEAN BEAN Åpningstider: Mandag fredag 8 17, lørdag 11 17, søndag OMVISNING Fra 23. juni 15. august: Tirsdag - søndag kl (inkludert i billettprisen). Omvisning utenom sommersesong: Fredag kl 13.00, lørdag og søndag kl og BARNEVERKSTED Hver dag fra 23. juni 15. august i museets åpningstid. ABOUT SKMU SKMU Sørlandets Kunstmuseum is the regional art museum for the counties of Aust and Vest Agder. We believe art, in all its manifestations, has the potential to contribute to increased understanding and knowledge about society, and about what it means to be a human being. SKMU collects, administers, conducts research, and navigates learning and engagement with art, all in order to contribute to new knowledge. EXHIBITIONS AND MUSEUM SHOP Opening hours: Tuesday Saturday 11 am 5 pm, Sunday 12 4 pm, Monday closed. THE MUSEUM CAFÉ MEAN BEAN Opening hours: Monday Friday 8 am 5 pm, Saturday 11 am 5 pm, Sunday 12 am 4 pm. CHILDREN S WORKSHOP Every day from 23 June 15 August, during the museum s opening hours. FB.SKMU.NO SKMU.NO