Saker til behandling. 45/14 13/ Ny godkjenning av Djupmyra barnehage etter utbygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saker til behandling. 45/14 13/02725 3 Ny godkjenning av Djupmyra barnehage etter utbygging"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling 45/14 13/ Ny godkjenning av Djupmyra barnehage etter utbygging 46/14 14/ Kvalitets og utviklingsmelding 2014 oppvekstseksjonen 47/14 13/ Tjenestebeskrivelse for barnevernet 48/14 14/ Polenturer for ungdomsskolene i Vennesla 49/14 14/ /14 14/ Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 51/14 14/ Film & Kino Medlemskap Vennesla kino 52/14 13/ Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot Revidert plan. 53/14 12/ Høringsuttalelse Utviklingsplan

2 54/14 11/ /14 14/ /14 14/ Wehustoppen camping. Søknad om tillatelse til at hytte nr. 2 kan bli stående. Høring Utvidet rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre Høring Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 45/14 Ny godkjenning av Djupmyra barnehage etter utbygging Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 3

4

5

6 VENNESL A KOMMUNE Seksjon for oppvekst Husbanken Postboks 5020 Bergen Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / ---;A10;&18 Vedlegg til husbanksøknad - uttalelse fra Vennesla kommune Vennesla kommune har mottatt dokumenter fra FUS-barnehagene vedr tilbygg til Djupmyra FUS barnehage sa i Vennesla. Utbygger har i lengre tid hatt kontakt med kommunen, og utbyggingen av Djupmyra er med i kommunens plan for fortsatt å ha full barnehagedekning. Djupmyra har drevet i mange år, og er en godkjent barnehage ut fra barnehageloven. Nybygget er ikke påbegynt ennå, og er derfor ikke godkjent av kommunen. Godkjenning vil skje når ferdigattest/brukstillatelse foreligger. Barnehagen har søkt og fått tilsagn om offentlig tilskudd for nye plasser. Med vennlig hilsen Wenche Nordli Rådgiver Besøksadresse Postadresse Telefon Foretaksregisteret Venneslamoen 1 Seksjon for oppvekst VENNESLA Postboks 25 Telefaks Bankkonto E-postadresse 4701 VENNESLA epost@vennesla.kommune.no

7 VENNESL A KOMMUNE Seksjon for oppvekst Djupmyra FUS barnehage Skarpengland 4715 ØVREBØ Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / ---;A10;&18 Referat fra befaring i Djupmyra barnehage Barnehagemyndigheten i Vennesla kommune v/ Bess M. Thormodsæter og Wenche Nordli var på befaring på Djupmyra barnehage fredag 5. september ifm ferdigstillelsen av utbyggingen. Andre som var til stede: Styrer Anita Kverneland VEF: Vidar Ulstein og Ørjan Strandberg Det ble foretatt en gjennomgang både på uteområdet og inne i nybygget. De to nye barnehageavdelingene var så godt som ferdige fra VEF sin side, stellebenkene var ikke montert ferdig med skulle bli det før helgen. Det manglet montering av såpe og papir på toalettene, noe andre skulle ta seg av. Det manglet også noe renhold/nedvask. Tilsynsmyndigheten bemerket at alt av arbeidsverktøy må være fjernet før barn kan komme inn. Kjøkkenet var ikke ferdig, noe styrer hadde sagt i forkant. Gulvbelegget var lagt, men «resten» manglet. Vi påpekte at døren fra fingarderoben til de to nye avdelingene må sikres slik at barna ikke kan ta seg inn på kjøkkenet. Dør ut fra den ene avdelingen må også sikres slik at barna ikke kan komme seg ut på det som ennå er en arbeidsplass. I fingarderoben står noen av hyllene til barna bak døren til handicaptoalettet. Her må det settes opp en stopper, slik om toalettet benyttes og døren slås opp, må ikke barn komme i klem på baksiden. Det er fremdeles gjenstående arbeid på utelekeplassen med bruk av store maskiner. Men det var sikringsgjerder rundt, slik at sikkerheten var ivaretatt da vi var på befaring. Dette må opprettholdes og sjekkes kontinuerlig, spesielt nå når avdelingene åpner og personale, barn og foresatte må bruke inngangen med sikringsgjerder på hele den ene siden. Besøksadresse Postadresse Telefon Foretaksregisteret Venneslamoen 1 Seksjon for oppvekst VENNESLA Postboks 25 Telefaks Bankkonto E-postadresse 4701 VENNESLA epost@vennesla.kommune.no

8 Det gamle uteområdet blir oppgradert, og stort areal opparbeides til ny lekeplass. Planen for uteområdet viser et variert område, med spennende og fine aktivitets- og lekemuligheter. Deler av området var avstengt da vi var der fordi det ikke var ferdig ennå, og noe var avstengt fordi ny ferdigplen skulle få gro. Samlet sett ser det ut til å bli en flott utelekeplass. Porten hadde ved befaringen en åpning i underkant på over 10 cm. Det er viktig at alle gjerder og porter sjekkes slik at det ikke noe sted er større åpning under enn max 10 cm, og at toppen avstives slik at gjerdet ikke bøyes ned, men holder høyden hele veien. Eier står ansvarlig for at barn ikke slipper til på de delene av utelekeplassen som ikke er ferdig før tilfredsstillende sikkerhetskrav er innfridd. Siden ikke alt var ferdigstilt 5. september, avtalte vi at styrer innkaller barnehagemyndigheten til et nytt besøk når alt er ferdig både inne og ute. Med vennlig hilsen Wenche Nordli Rådgiver Dato: Side 2 av 2

9 Sluk WC 1400 LYDVEGG 48dB 18 GANG EI x dB GRUPPEROM H.WC x Sluk 700 LYDVEGG 48dB 150 vvb EI x 2090 Brannslange Sentr.- støvs. 13 VASK/BK 990x dB GRUPPEROM Sluk EI 30 LYDV El-tavle 990x2090 EI30 LYDVEGG 34dB 100 EI 30 SKITTENSONE 20 FELLESROM KJØKKEN MONTERING AV KJØKKEN SE TEGNING FRA LEVERANDØR HÅNDVASK MED BERØRINGSFRITT ARMATUR 990x dB EI 30 LYDVEGG 34dB, EI x dB EI LYDVEGG 48dB, EI LYDVEGG 34dB 21 LEKEROM x dB LYDVEGG 48dB 22 LEKEROM 990x vvb x x TN 1190/ 1190 L BH: GARDEROBE 100 Sluk 24 VASKE-/STELLEROM x GARDEROBE 3500 D 1190/ 1190 L BH: x x /590 L BH: VF 2300 Skraperist 1000x T.S TN C/L TN 1500 A2 600 TILPASSES CA C G TILPASSES CA KJØKKEN 15,1 m2 Koketopp m/avtrekk 15,2m2 OVN I HØYSKAP OVN I HØYSKAP stk 1590/1990 BH: TN C Skraperist 1000x1200 V x 1990 V x 1990 L 740 B 1060 YD x 2090 Skraperist 1000x1200 V x 490 L EI60 BH: 1600 D Sluk Sluk RABO Stellebord 80x140cm D 5 790x FH WC 5,5 m2 08 WC 1,7 m E RABO Stellebord 80x140cm VASK/STELL. 9,9 m2 810 D 5 790x WC 1,6 m D52 990x 2090 EI60CSa D1 990x 2090 F D Skyvedør D1 990x 2090 Br. slange 02 GARD. 16,5 m D1 990x GANG 9,7 m2 100 D Skyvedør WC 1,9 m2 03 GROVGARD. 14,8 m D 5 790x TØRK 1,8 m2 V73 690x 1890 L EI60 BH: 200 YD x 2090 V13 690x1890 L BH: ,9m2 YD48 990x 2090 EI30Sa LYDVEGG 48dB 9,3m KJØLE- HJØRNE 14,0m2 NB! Dør påsettes stopper inne i karm slik at "dørhåndgrep" ikke forsvinner inn i veggen D 5 790x ,2m2 B D 2300 REPOS D V x 1990 V x 1990 L stk. skraperister 1000x DELEN SOM BINDER GAMMEL OG NY BARNEHAGE SAMME SKAL STEMME OVERENS MED KJØKKENE I EKSIST. BARN SELVE TILBYGGET ER FLYTTET CA 600 MM. MÅ TILPASS LEKE OG OPPHOLDSAREAL C 9,3m2 gang??? 14,0m2 gard. 54,9m2 lek 57,2m2 lek 14,7m2 gr. rom 14,7m2 stillerom 14,7m2 stillerom 15,2m2 del av kjøkken C A V7 1190x 1190L V7 1190x 1190L IV 1 890x dB BH 200 D 2 990x dB LYDVEGG 35dB LEK 54,9 m2 IV 1 890x dB BH D 2 990x dB LYDVEGG 35dB LYDVEGG 48dB STIGE- LUKE TILPASSES 14,7m2 12 STILLEROM 14,7 m LYDVEGG 48dB 5000 LYDVEGG 48dB LYDVEGG 48dB 11 GR.ROM 14,7 m2 14,7m2 150 TYKKELSE PÅ VEGG TILPASSES LYDKRAV LYDVEGG 48dB LYDVEGG 35dB STILLEROM 14,7 m ,7m2 100 IV 1 890x dB BH 200 D 2 990x dB LYDVEGG 35dB LEK 56,8 m2 D 2 990x dB IV 1 890x dB BH V7 1190x 1190L V7 1190x 1190L A 194,7m2 A 250 V x 1990 L V7 1190x 1190L V7 1190x 1190L V7 1190x 1190L V7 1190x 1190L V x 1990 L A B C D E F A AC

10 / 1190 L BH: Skraperist 1000x / 1190 L BH: / 1190 L BH: 900 TN /590 L BH: x /590 L BH: WC 06 LEKEROM 14 KONTOR x LEKEROM 990x dB x dB Vindu 600/ A1 1:100 LYDVEGG 48dB 15 GARD LYDVEGG 48dB x VF 05 GARDEROBE LYDVEGG 48dB B x x 2090 Vindu 400/ PERS.ROM x x dB 990x C T.S 07 VASKE-/ STELLEROM Skraperist 1000x Sluk WC 1400 LYDVEGG 48dB 18 GANG x 2090 Utv. tappepkt. 890x / 1190 L BH: WC C/L C/L TN EI x dB GRUPPEROM C/L C/L Maks stigning 1:15 Maks stigning 1: /1990 BH: H.WC x 2090 Repos 1600x Sluk 700 LYDVEGG 48dB /1990 m/l BH: LEKEROM 21,8 vvb EI x 2090 Brannslange Sentr.- støvs. 13 VASK/BK 990x dB Maks stigning 1: Sluk EI GRUPPEROM TN 2500 LYDVEGG 34dB, EI 30 El-tavle 990x2090 EI LYDVEGG 34dB x dB EI 30 EI 30 SKITTENSONE 2 stk 1590/1990 BH: FELLESROM KJØKKEN 1200 MONTERING AV KJØKKEN SE TEGNING FRA LEVERANDØR 1090x 2090 Skraperist 1000x1000 HÅNDVASK MED BERØRINGSFRITT ARMATUR 990x dB EI 30 LYDVEGG 34dB, EI x dB EI 30 LYDVEGG 48dB, EI LYDVEGG 48dB, EI LEKEROM / 1190 L BH: LYDVEGG 34dB LYDVEGG 34dB 21 LEKEROM x dB 990x dB B B stk 1590/1990 BH: LEKEROM LYDVEGG 48dB 22 LEKEROM 900 TN 1190/ 1190 L BH: 900 TN 990x vvb x x D GARDEROBE 100 Sluk 24 VASKE-/STELLEROM x GARDEROBE 3500 D 1190/ 1190 L BH: / TN 1190 L BH: / 1190 L BH: /590 L BH: x x WC 25 VF x /590 L BH: T.S Skraperist 1000x1000 T.S Utv. tappepkt TN C/L C/L Repos 1600x 2600 C/L 7800 Maks stigning 1: Maks stigning : Maks stigning 1: / 1190 L BH: A1 1190/ L BH: TN A2 V x 1990 V x 1990 L 740 B 1060 YD x 2090 V x 490 L EI60 BH: C 250 Sluk Sluk RABO Stellebord 80x140cm D 5 790x FH WC 5,5 m2 08 WC 1,7 m RABO Stellebord 80x140cm VASK/STELL. 9,9 m2 810 D 5 790x WC 1,6 m KJØKKEN 15,1 m2 D52 990x 2090 EI60CSa 02 GARD. 16,5 m GANG 9,7 m D1 990x D Skyvedør D1 990x D Skyvedør WC 1,9 m2 03 GROVGARD. 14,8 m D 5 790x TØRK 1,8 m2 V73 690x 1890 L EI60 BH: 200 YD x 2090 V13 690x1890 L BH: NB! Dør påsettes stopper inne i karm slik at "dørhåndgrep" ikke forsvinner inn i veggen D 5 790x B stk 1590/1990 BH: 100 V x 1990 V x 1990 L TN TN B TN A V7 1190x 1190L V7 1190x 1190L V x 1990 L IV 1 890x dB BH 200 D 2 990x dB LYDVEGG 35dB LEK 54,9 m2 IV 1 890x dB BH D 2 990x dB LYDVEGG 35dB LYDVEGG 48dB V7 1190x 1190L STIGE- LUKE TILPASSES 12 STILLEROM 14,7 m LYDVEGG 48dB V7 1190x 1190L 5000 LYDVEGG 48dB LYDVEGG 48dB 11 GR.ROM 14,7 m LYDVEGG 48dB 250 V7 1190x 1190L LYDVEGG 35dB STILLEROM 14,7 m V7 1190x 1190L IV 1 890x dB BH 200 D 2 990x dB LYDVEGG 35dB LEK 56,8 m2 D 2 990x dB IV 1 890x dB BH V x 1990 L 250 V7 1190x 1190L V7 1190x 1190L TN A C Skraperist 1000x1200 Skraperist 1000x1200 D TILPASSES CA YD48 990x 2090 EI30Sa E F G TILPASSES CA 2700 D1 990x 2090 Br. slange LYDVEGG 48dB Koketopp m/avtrekk OVN I HØYSKAP OVN I HØYSKAP KJØLE- HJØRNE D 2300 REPOS D stk. skraperister 1000x DELEN SOM BINDER GAMMEL OG NY BARNEHAGE SAMMEN SKAL STEMME OVERENS MED KJØKKENE I EKSIST. BARNEH. SELVE TILBYGGET ER FLYTTET CA 600 MM. MÅ TILPASSES. C C TYKKELSE PÅ VEGG TILPASSES LYDKRAV A A B C D E F A B A AC

11 TN TN TN TN TN TN ABOGRENSE 57/84 N V Ø GJERDE RUNDT LEKEAREAL. SETTES I GRENSE ETTER GODKJENT MÅLEBREV E.L. FRA KOMMUNEN. BRATTE ELLER FARLIGE PARTIER GJERDES UT. Nytt tilbygg PORT SØPPELKASSER LYSMAST 14, ,4 9,8 Ny Bod Ca.K: 199,5 5,3 49,0 m2 P 23,3 201 LYSMAST 8 SLUK NY Barnehage Ca.K: 199,5 3, SLUK 739,3 m2 Skraperist 1000x1000 1,5 Barnehage Ca.K: 199,5 8 Skraperist 1000x1000 Maks stigning 1:15 Skraperist 1000x1000 Repos 1600x ,5 3,5 1,5 Eks treplattin g Ny plantekas se Maks stigning 1:15 3,5 3,5 SLUK 14,9 m2 Bod Ca. K: 199,5 Bod 8 Nytt lekehus Ballero Nytt tak med benk Nyt t tre gul v 29,1 m2 Eks treplattin g SLUK Nye plassbygde benker og rullestein Nye busker Nytt tuntre Ny bred bakekant på sandkass e. 57/111 Ny vannlek Eks sandkass e Nytt tregulv Nye lekehytter 2 x 2 m Dybemyr Liten akebakke ned til gressflate ca 1:3 Eks sykkelsti Eks sandkass e Ny stor rullestein, Ø= cm, lagt stabilt med minst halve visflaten ned i marken Ny krokodilleskulptur Natura Utvidet asfalt, Ny Ecostasj on med bilvask Ball-lek, planert slette med to småmål, plasseres på stedet En stripe grasarme ringsmatt e legges under krokodille for slitasjen Eks sluk Eks pilehytter Eks båt Plasstøpt gummi eller gummihe ller Nytt aktivitets apparat Eks sykkelsti Eks huske Eks pilehytter S Ny plantekas se Bekk, barnehagens eiendom Kjøreport PORT TN 201 EVENT. STØTTEMUR LYSMAST Støttemur ca 0,4 m høy Busker Terreng opptil +199,80 Gras +199,20 Lekehus Cottage med overdekket veranda og kravletrinn Bod for leker, bygges som del av gjerde, 2 x 3 m +199,00 Tregulv Asfalt 198,70 Småbarnshuske Gummiheller ASFALTDEKKE RUNDT BYGNING +198,90 Sandkasse Asfalt Vippe Akka med gummiheller 200 Natura-ugles kulptur på stolpe Asfalt CH-sarg som avgrensn ing Gummidekke med kuler, figurer og bølger for lek Busker Tuntre Busker Natura-e kornskup ltur E Rutsjebane Hippo 3802,0 m2-739,3 m2-14,9 m2-29,1 m2-49,0 m2 = 2969,7 m2 To små lekehytte r, Gillian og Ibbo på tregulv,c a Gras SLUK Asfalt Overgang asfalt/gras avrettes med 10 cm 0-8 mm subbus, tilsås med gras slik at graset går helt inntil asfaltkanten Liten akebakke ned til gressflate ca 1:3 Maks stigning 1:15 Skraperist 1000x1000 Repos 1600x 2600 Gras Maks stigning 1: Dybemyr Gras 198 C KLATT Frukttrær Busker 197 T 600x1000 SEBORD 23x98 mm IMPR. m TR.IMPR. DEKKE 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 m E

12 TN TN TN TN TN TN ABOGRENSE 57/84 N V Ø GJERDE RUNDT LEKEAREAL. SETTES I GRENSE ETTER GODKJENT MÅLEBREV E.L. FRA KOMMUNEN. BRATTE ELLER FARLIGE PARTIER GJERDES UT. Nytt tilbygg PORT SØPPELKASSER LYSMAST 14, ,4 9,8 Ny Bod Ca.K: 199,5 5,3 49,0 m2 P 23,3 201 LYSMAST 8 SLUK NY Barnehage Ca.K: 199,5 3, SLUK 739,3 m2 Skraperist 1000x1000 1,5 Barnehage Ca.K: 199,5 8 Skraperist 1000x1000 Maks stigning 1:15 Skraperist 1000x1000 Repos 1600x ,5 3,5 1,5 Eks treplattin g Ny plantekas se Maks stigning 1:15 3,5 3,5 SLUK 14,9 m2 Bod Ca. K: 199,5 Bod 8 Nytt lekehus Ballero Nytt tak med benk Nyt t tre gul v 29,1 m2 Eks treplattin g SLUK Nye plassbygde benker og rullestein Nye busker Nytt tuntre Ny bred bakekant på sandkass e. 57/111 Ny vannlek Eks sandkass e Nytt tregulv Nye lekehytter 2 x 2 m Dybemyr Liten akebakke ned til gressflate ca 1:3 Eks sykkelsti Eks sandkass e Ny stor rullestein, Ø= cm, lagt stabilt med minst halve visflaten ned i marken Ny krokodilleskulptur Natura Utvidet asfalt, Ny Ecostasj on med bilvask Ball-lek, planert slette med to småmål, plasseres på stedet En stripe grasarme ringsmatt e legges under krokodille for slitasjen Eks sluk Eks pilehytter Eks båt Plasstøpt gummi eller gummihe ller Nytt aktivitets apparat Eks sykkelsti Eks huske Eks pilehytter S Ny plantekas se Bekk, barnehagens eiendom Kjøreport PORT TN 201 EVENT. STØTTEMUR LYSMAST Støttemur ca 0,4 m høy Busker Terreng opptil +199,80 Gras +199,20 Lekehus Cottage med overdekket veranda og kravletrinn +199,00 Tregulv ASFALTDEKKE RUNDT BYGNING +198,90 Sandkasse Asfalt 200 Natura-ugles kulptur på stolpe Asfalt CH-sarg som avgrensn ing Gummidekke med kuler, figurer og bølger for lek Busker Tuntre E Rutsjebane Hippo SLUK Asfalt Overgang asfalt/gras avrettes med 10 cm 0-8 mm subbus, tilsås med gras slik at graset går helt inntil asfaltkanten 199 Maks stigning 1:15 Skraperist 1000x1000 Repos 1600x m2 Maks stigning 1: Dybemyr Asfalt Bod for leker, bygges som del av gjerde, 2 x 3 m 198,70 Småbarnshuske Gummiheller Vippe Akka med gummiheller Busker Natura-e kornskup ltur To små lekehytte r, Gillian og Ibbo på tregulv,c a +198 Gras Liten akebakke ned til gressflate ca 1:3 Gras 197 Gras 198 C KLATT Frukttrær Busker 197 T 600x1000 SEBORD 23x98 mm IMPR. m TR.IMPR. DEKKE 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 m E

13

14

15 VENNESLA KOMMUNE Enhet for plan og utbygging Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Postboks 29 Sentrum 5501 HAUGESUND Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / 57/111; ;L42 GNR/BNR 57/111 MYRVEGEN 8 DJUPMYRA FUS BARNEHAGE SA. SVAR PÅ SØKNAD OM MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE Byggeplass: Myrvegen 8 Tiltakshaver: Trygge barnehager AS Adresse: Karenslyst Allè 9b, 0278 OSLO Søker: Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Adresse: Postboks 29 Sentrum, 5501 HAUGESUND Tiltakstype: Barnehage Tiltaksart: Endring av bygg ikke bolig utvendig tilbygg større enn 50 m2 Midlertidig brukstillatelse. Vi viser til anmodning om midlertidig brukstillatelse for utvidede delen av Djupmyra Barnehage, mottatt Kommunen gir herved midlertidig brukstillatelse for ovennevnte tiltak, jf plan og bygningsloven tredje ledd. Brukstillatelsen gjelder for innomhus. I følge søknad om midlertidig brukstillatelse er det beskrevet tekniske forhold innomhus som ikke er utført. Disse blir utført i disse dager. Utendørs er opparbeidelse av lekeområdet og parkeringsarealet ikke helt ferdig. Alle tiltakene er under opparbeidelse og vil bli ferdig inne kort tid. Gjenstående arbeid må være fullført innen Gjenstående arbeider anses ikke som hinder for å ta utvidelsen i bruk. Vi minner om at Plan og bygningsmyndighetene kan gi pålegg om ferdigstillelse dersom gjenstående arbeider ikke blir utført innen fristen, jf plan og bygningsloven tredje ledd siste punktum. Besøksadresse Postadresse Telefon Foretaksregisteret Postboks 25 Enhet for plan og utbygging VENNESLA Postboks 25 Telefaks Bankkonto E postadresse 4701 VENNESLA epost@vennesla.kommune.no

16 Sluttkontroll skal utføres, og sluttdokumentasjon og anmodning om ferdigattest skal sendes bygningsmyndighetene før det kan gis ferdigattest. Dersom dere har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede. Med hilsen Leif Robert Sakariassen Saksbehandler Kopi: Byggemappa, Tiltakshaver, VEF, Enhet for teknisk forvaltning, Enhet for brann og beredskap, Kommunelegen, barnehageetaten. Side 2 av 2

17 46/14 Kvalitets og utviklingsmelding 2014 oppvekstseksjonen Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Audhild Linde Røed Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret

18 Vennesla kommune Skole og barnehageåret Vennesla kommune 2013/2014 Kvalitets og utviklingsmelding Oppvekstseksjonen Oppvekstseksjonen Vennesla kommune Skole og barnehageåret 2013/2014 1

19 Kvalitets og utviklingsmelding barnehage /skolea ret 2012/2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Barnehage 0 6 år... 5 Kompetanseutvikling... 5 Overordnet kompetanseplan Styrertreff... 6 Prosjekt... 6 Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere... 6 Tilsyn... 7 Årlig web tilsyn... 7 Vennesla kommune som barnehageeier... 7 Konsekvenser Handlingsalternativ hva vil Vennesla kommune? Overgang mellom barnehage og skole System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen Plan for språk og leseutvikling 4 8 år Vennesla kommune som skoleeier Lokale mål Tilstand hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Spesialundervisning Kostnadsutvikling og antall elever Læringsmiljø Resultat Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning 5. trinn

20 Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overganger Vennesla videregående skole Vennesla voksenopplæringssenter Grunnskole og videregående

21 Innledning Opplæringslovens sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. St.meld. nr : Kvalitet i skolen, p 4.5.3: Krav til årlig tilstandsrapport, sier innledningsvis: Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst forhold til kvaliteten på den delen av grunnopplæringa som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet for å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte». Regjeringen har bestemt at en tilstandsrapport som et minimum skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø og være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan det utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I 2006 ble barnehage og skole en del av Oppvekstseksjonen med fokus på sammenhengende læringsløp 0 16 år. På denne bakgrunn vil denne meldingen omhandle ulike områder knyttet til både barnehage og skole. En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til barnehage og skole. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer og kvalitet innen disse områdene. I Vennesla kommune er det et ønske at hvert barn skal kunne utvikle sine unike egenskaper optimalt. I både barnehager og skoler jobbes det mot samme mål; å fremme barns utvikling faglig og menneskelig gjennom omsorg, lek og læring. Vi ønsker å skape et helhetlig opplæringstilbud til våre innbyggere. 4

22 Barnehage 0 6 år Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at innholdet skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. Ut fra det er det utarbeidet en Lokal årsplan for barnehagene i Vennesla kommune med hensikt å sikre en felles, lokal forankring av den nasjonale rammeplanen. Planen sier litt om «sånn he mi det hos oss», den forankrer sentrale føringer i vårt lokalmiljø. Planen gir barnehagenes personale overordnede retningslinjer å forholde seg til, og er tenkt som et utgangspunkt for utarbeidelse av hver barnehages egen årsplan og halvårsplaner. Barnehagene sender sin årsplan til barnehageadministrasjonen innen 1. oktober hvert år. Her gjennomgås planene for å se at de inneholder det rammeplanen sier de skal. Den lokale årsplanen er forpliktende for både kommunale og private barnehager, og danner et felles ståsted som skal sikre god kvalitet og et grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Den lokale årsplanen vil også være et viktig grunnlagsdokument når barnehagene vurderer og evaluerer sitt arbeid. Planen kan sees i sin helhet på kommunes hjemmeside: Kompetanseutvikling Overordnet kompetanseplan Barnehageadministrasjonen lager hvert år en overordnet kompetanseplan for barnehagesektoren i Vennesla med diverse kurstilbud til alle barnehageansatte i løpet av barnehageåret. Barnehagene skal være lærende organisasjoner som er rustet til å møte stadig nye krav og utfordringer, og personalet har behov for jevnlig oppdatering. Planen lages ut fra statlige kompetansestrategier lokale behov Styrerne bes om innspill ut fra behov for kompetanseutvikling, og behov kan avdekkes ved stedlig tilsyn. Ut fra det lager administrasjonen tilbud om kompetanseheving. I barnehageåret 2013/2014 var det tilbud bl.a vedr: Hvordan oppdage og melde til barnevernet om barn som lever med fysiske/psykisk vold og overgrep? V/ Stine Sofies stiftelse 5

23 Barnehagelæreren som leder å lede voksne i arbeid med barn. V/ Lise Barsøe Være sammen: Kurs vedr intersubjektivitet og autoritær voksenrolle verktøy og metoder til refleksjon Likeverd og muligheter Styrertreff Barnehageadministrasjonen innkaller samtlige styrere til månedlige møter. Her tas det opp aktuelle saker som berører lokale og nasjonale forhold og barnehagesektoren generelt. Prosjekt Gjennom prosjekt Likeverd og muligheter har 4 pilotbarnehager forrige år jobbet systematisk mot målene som ble satt for barnehagesektoren: Ansatte gir jenter og gutter like muligheter og ansatte hjelper barn til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet. Våren 2014 holdt styrer og pedagogisk personale fra pilotbarnehagene 2 kursdager for personalet fra de andre 12 barnehagene om hvordan komme i gang med tilsvarende arbeid. Være sammen programmet Være sammen programmet for barnehager, er knyttet til begrepene inklusjon, egenkontroll/mestring av aggresjon og forankring av fellesverdier knyttet til dette. Gjennom teori, kollegaveiledning og en omfattende programpakke vil Være sammen gjøre barnehagen til den beste arena for barns vekst og modning. Det er gitt ut bøker som faglitteratur til ansatte, barne og foreldremateriell. Alle barnehagene er nå blitt Være sammen barnehager. Det er brukt statlige kompetansemidler til å skolere personale fra alle barnehagene i innholdet. Disse prosjektene som er felles for barnehagene er med på å gi det pedagogiske arbeidet i hele barnehagesektoren i Vennesla en felles plattform. Veiledning av nytilsatte/ nyutdannede barnehagelærere Vennesla kommune tilbyr veiledning for alle nyutdannede og nytilsatte pedagoger i alle barnehagene, både kommunale og private. Veiledningsprogrammet skal bl.a sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke og bidra til å rekruttere og beholde dyktige barnehagelærere. I løpet av barnehageåret 2013/2014 har 11 «ferske» barnehagelærere mottatt veiledning. Brosjyren som er laget kan finnes på 6

24 Tilsyn En av barnehagemyndighetens oppgaver er tilsyn med barnehagene. I Vennesla har vi et årlig webtilsyn og stedlig tilsyn i alle barnehagene hvert andre år (sist stedlig var høsten 2012). Ved nyetableringer drives det veiledning i prosessen og stedlig tilsyn før åpning. Elles drives stedlig tilsyn ved behov. Årlig web tilsyn På nettportalen rapporterer alle barnehagene hver høst hvordan de tilfredsstiller de formelle krav som barnehageloven setter. Rapporten skal også leveres signert av alle parter i barnehagens samarbeidsutvalg, slik at det sikres felles kjennskap til og forståelse av driften. Får barnehagen avvik, varsles styrer via web systemet med frist for rettelse. Når rettelsen er godkjent av barnehagemyndigheten, godkjennes rapporten og årets tilsyn lukkes. Vennesla kommune som barnehageeier Rådmannen ser med bekymring på utviklingen som viser et økende antall barn per ansatt over lengre tidsrom hver dag i barnehagene, både de private og kommunale. Stoltenberg regjeringen la i mai 2013 fram en ny Stortingsmelding hvor de skisserer hvilke tiltak de mener er nødvendige for framtidens barnehage Meld. St. 24 Framtidens barnehage. Denne Stortingsmeldingen bygger, i større grad enn tidligere meldinger om barnehager, på nyere forskning. Det finnes i dag mer kunnskap enn noen gang om hvordan barnehage påvirker barna. Dette betyr at man lettere kan finne de gode tiltakene som kan bedre kvaliteten på barnehagetilbudet. Forskning viser at personalets kompetanse og voksentettheten er de faktorene som har størst betydning for barns trivsel og utvikling. Sammenlignende statistikk viser at de kommunale barnehagene i Vennesla har lav voksentetthet. Bl.a viser tabell fra Agenda Kaupang (2014) dette: 7

25 Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet 8,0 Barn pr. årsverk, der antall barn er korrigert for alder 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Vennesla 13 Strand 13 Modum 13 Førde 13 Askim 13 Rygge 13 Gj.snitt Vest- Agder 13 Kommunale barnehager 7,1 7 6,6 6 6,5 6,7 6,5 6,4 Private barnehager 7 6,8 6,5 5,9 6,4 6,7 6,5 6,4 Alle barenhager 7,0 6,8 6,6 6,0 6,5 6,7 6,5 6,4 Gruppe Oppholdstimer for barn per årsverk voksne i barnehagene har økt de siste årene, noe neste tabell fra Agenda Kaupang bl.a viser: Kommunens eget resultat Trend De 5 % beste hvert år BARNEHAGE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning (15 %) AREAL: Leke og oppholdsareal per barn (10 %) 5,8 5,6 5,3 5,1 5,0 9,9 10,4 10,9 10,7 11,1 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,9 6,9 7,1 7,2 7,1 5,0 4,7 4,7 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 8,6 7,8 6,8 4,8 5,9 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) Vi ser at: andel fagutdannede; styrere og ped.ledere, har sunket antall barn per årsverk øker åpningstiden har økt uten at dette er fulgt opp med økt personalressurs Det er en uheldig utvikling at antall barn øker mens kvalifiserte voksne reduseres. Vennesla kommunes barnehager ligger bemanningsmessig blant de dårligste i landet; på 384. plass av landets 428 kommuner. Personalet arbeider 7,5 t/d. Åpningstiden er 10,5 t/d, og barna benytter stadig mer av hele åpningstiden. Det medfører at bemanningen morgen og ettermiddag blir liten, og styrerne vurderer at voksentettheten ikke er pedagogisk forsvarlig. Tilbudet morgen og ettermiddag kan stå i fare for å ikke være et pedagogisk tilbud. Pedagogene har 4 t/u planleggingstid hvor de er borte fra avdelingen. I en barnehage med 9 pedagoger tilsvarer dette 36 t/u, nesten en 100 % stilling som ikke erstattes i arbeidet med barna i løpet av uken. 8

26 Nødvendig møteaktivitet i løpet av uka tar også vekk personell; interne avdelingsmøter med planlegging av faglig innhold og oppfølgning av enkeltbarn, foreldresamtale med alle foresatte 2 ganger per år (inkl forberedelse, samtale og etterarbeid er dette 1 t per samtale), interne møter,samt tverretatlige møter med PPT, barnevern etc. Samlet betyr dette at i snitt kun er full bemanning i ca 4 t daglig. I tabellen under har Knutepunkt Sørlandet utarbeidet en sammenligning mellom knutepunktkommunene ut fra SSB/KOSTRA tall: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Antall barn 0 2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1, 5 og 4 6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0 8 timer vektes med 6, timer, 9 16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per " I 2013 er det Vennesla som har flest korrigerte oppholdstimer per årsverk, t, i kommunale barnehager. Prosentvis endring Lillesand % 1 % 0928 Birkenes % 3 % 0935 Iveland % 15 % 1001 Kristiansand % 2 % 1014 Vennesla % 2 % 1017 Songdalen % 7 % 1018 Søgne % 8 % EAK Landet % 1 % Sammenlignet med 2012 er det Birkenes, Vennesla og Lillesand som har en vekst i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (vår understrekning). Iveland ( 15 %), Søgne ( 8 %) og Songdalen ( 7 %) har størst reduksjonen i oppholdstimer per årsverk i forhold til Fra er det en økning på hele 18 % i korrigerte oppholdstimer per årsverk i Vennesla. NOU 2012:1 Til barnas beste (ny lovgivning for barnehagene) har et kapittel: Kvalitetssikrende bestemmelser i barnehagen. I kap , skrives følgende (s.263): Det er grunn til å vurdere om det bør legges tydeligere føringer for eiers vurdering av barnehagens totale bemanning. ( ) Dersom 9

27 barnehageeier skulle ønske å redusere kostnader, vil ofte bemanningen være den posten det kuttes først i. Det er dette som har skjedd i de kommunale barnehagene i Vennesla de siste årene; effektiviseringskrav har medført at styrerne har måttet ta inn flere barn og øke oppholdstiden uten å supplere med flere ansatte. Personalet må strekkes ut over lengre tid, slik at personaltettheten svekkes. I Meld. St 24 Framtidens barnehage ( ), står det i kap 6. Bemanning og barnegruppen, Vurderinger og tiltak: Departementet viser til hensynet til barnets beste som et viktig nasjonalt argument for å innføre kvalitetssikrende tiltak i barnehagen, utformet som et krav til grunnbemanningen, jf kapittel 5.2. På bakgrunn av målet om å utjevne kvalitetsforskjellene i barnehagene vil regjeringen innen 2020 innføre et krav til grunnbemanningen der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk) og 1:6 for barn over tre år. Som det vises i tabellen over fra Agenda Kaupang, er det 7,1 barn per ansatt i Vennesla i Voksentettheten har blitt mindre de siste årene, slik at Vennesla kommune beveger seg bort fra krav til bemanning i 2020 som omtales i Stortingsmeldingen. Styrerne uttaler at utfordringen deres er at de vet at de kan og gjerne vil gjøre mer enn de gjør i dag for barna i barnehagene, men dagens rammer fratar dem muligheten. De opplever at samspillet med enkeltbarn og foreldre blir påvirket av at hver voksen har mindre tid og flere barn å følge opp. Dette går spesielt ut over de barna og familiene som trenger det lille ekstra. Styrerne uttaler at de mener at barnehagetilbudet var bedre i 2010 enn i dag, og at det ikke er i tråd med føringene som legges i kommuneplanen; hvor barnehagen skal være en viktig arena for å legge grunnlaget for en bedring av levevilkårene i Vennesla. Konsekvenser I Kommuneplanen, pkt Forebygging, står det: Mål: Vennesla kommune har samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats. For å sikre barn og unge en best mulig oppvekst og utvikling, er det viktig at kommunale instanser har et koordinert og kvalitetsmessig godt tilbud på tjenestene. I alt forebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende for å sikre en god utvikling. Det er derfor viktig å ha gode og samordnede rutiner som ivaretar barns oppvekstsvilkår fra fødselen av. Fellessatsingen Inkluderende læringsmiljø i Knutepunktsammenheng, som omfatter alle barnehagene og skolene i Vennesla, har som mål at Alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Et av effektmålene er å redusere omfang av segregerende tiltak ved økt bruk av systemteoretisk tenkning og inkludering. Det er et mål at grunnbemanningen og allmennpedagogikken skal kunne hjelpe barnet tidlig i livet og også senere med en gang problem oppdages. Det er enighet om at tidlig innsats er en avgjørende faktor. Personalet i barnehage har kunnskap ifht dette, men dagens bemanning/antall barn per ansatt er et hinder for å nå målene som er satt. Ett av handlingsalternativene på sikt, er derfor å kunne omdisponere midler fra spesped tiltak med enkeltvedtak, til mer allmennpedagogiske tiltak. 10

28 Rammeplan for barnehager sier følgende i kap 1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, men enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. (..) Gjennom danning legges grunnlagt for barnets allsidige utvikling. For å kunne hjelpe barn i slike danningsprosesser, kreves det nok tilstedeværende, kompetent personale. Dagens bemanningssituasjon vanskeliggjør gjør arbeidet med ovennevnte danningsprosesser. Handlingsalternativ hva vil Vennesla kommune? 1. Vennesla kommune fastsetter bemanningsnorm i tråd med Meld. St. 24 s anbefalinger: Forholdstall mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per årsverk) og 1:6 for barn over tre år. Medfører en betydelig økt kostnadsramme til de kommunale barnehagene på ca kr 2,6 mill. I tillegg til dette kommer økningen av tilskuddet til de private barnehagene. På kort sikt ser rådmannen ikke muligheter til å realisere dette. 2. Tilsette læringer. Det tilsettes lærlinger i alle de kommunale barnehagene som et akutt tiltak for å øke voksentettheten. Dette medfører en begrenset økonomisk økning av barnehagenes ramme, beregnet til ca kr per lærling. Dette må vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2015 og økonomiplanperioden for Omdisponering av midler fra spes.ped og ekstraassistent til styrking av grunnbemanningen. Dette må komme som en konsekvens ifht Satsingen Inkluderende læringsmiljø. Vil ta noe tid ifht avklaringer vedr rettigheter og muligheter, samtidig som et omfattende endringsarbeid må finne sted vedr endring av enkeltvedtak, holdninger, samarbeid PPT/hjem/barnehage osv. Overgang mellom barnehage og skole Samarbeid mellom barnehage og skole er klart formulert både i Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet for skolen. Viktigheten av formalisert samarbeid rundt skolestart framheves, og dette er derfor en oppgave som ikke kan velges bort. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuell skolefritidsordning (SFO). 11

29 Fra 2010 har det i Vennesla kommune vært et felles system og rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole i forhold til skolestarterne. System og rutiner for samarbeid om overgang veileder for personalet Gjennom et felles prosjekt mellom barnehagene og skolene er det utarbeidet forpliktende minimumsstandarder for samarbeidsrutiner, bl.a et årshjul for hvem (barnehagestyrer eller rektor) som har ansvar for hva. Det er laget overføringsskjema med relevant informasjon om skolestarteren, og maler for møter med foreldre og førskoledager. Heftet kan finnes på pdf Minst to ganger årlig samles pedagoger i barnehager og skoler til dialogmøter for å snakke om hva som gjøres for «overgangsbarna». Barnehagene skal sørge for at barna er «klare» for skolen, og skolen m/sfo skal være «klare» for å ta imot barna. Derfor er det viktig at pedagogene vite om hverandre og hva som gjøres, slik at hovedpersonen, BARNET, kan føle seg trygg og oppleve at både barnehage og skole er gode, trygge og utviklende arenaer å være på. Når barnet teller informasjonsbrosjyre til foresatte om overgangen Hver høst, på det første foreldremøtet i barnehagene, får foresatte til alle 5 åringene utdelt brosjyren Når barnet teller. I brosyren informeres det om hva foresatte og barn kan forvente i forbindelse med det siste året i barnehagen og overgangen til skole og evnt SFO. Se brosjyren på %20100.pdf Plan for språk og leseutvikling 4 8 år Språkplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet for skole og er førende for arbeidet i kommunens barnehager og skoler. Planen skal være et felles utgangspunkt for arbeidet med språk i barnehage og skole, og sikre progresjon og faglig sammenheng i barns språk og leseutvikling: 12

30 Hvis du er glad i målinger Så kan du måle neser Der er litt lang på svenskene og kort på kineser. Men vil du prøve målinger på gleden i et sinn så får du ikke gjort det for du slipper ikke inn. Du kan nok komme uten mål for det kan hjertet tåle Men når du slik har bedt deg inn så kan du ikke måle. «Evaluering», fra diktsamlingen Såre sinn

31 Vennesla kommune som skoleeier Fra skoleeiers hold er det viktigste arbeidet å implementere en felles pedagogiske plattform som skal være utgangspunktet for all samhandling mellom barn, unge og voksne i skolemiljøet. Fokuset er størst mulig læringsutbytte for hver enkelt elev. Dette arbeidet er godt i gang, og i det følgende trekker vi opp hovedlinjene. Gjennom kommuneplanen for Vennesla ønsker kommunen å sette et særlig fokus på levekår og utvikling. Dette er grunnleggende områder for å utvikle Vennesla til et godt sted å bo og til å skape vekst i. For å få til en positiv utvikling skal det satses på kompetanse, utdanning og likestilling. Arbeidet med samarbeidsprosjektet «Den gode skole i Vennesla» videreføres gjennom overordna virksomhetsplanen for grunnskolen i Vennesla På ledelsesnivå har vi det siste året drevet forankringsarbeid i Knutepunktsatsingen «Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon», heretter forkortet IL. Tidligere har alle rektorene i Knutepunktsammenheng vært igjennom endringsledelseskurset «Entusiasme for endring». Dette videreføres og følges opp i satsingen IL. Det er gjennomført to kursdager med Pål Roland fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, UiS. Tema var kapasitet og kapasitetsbygging, ledelse av endringsprosesser, ledelse av prosesser i team og organisasjonsutvikling lærende organisasjoner. I inneværende skoleår gjenstår to kursdager som oppfølging av denne skoleringen. Med utgangspunkt i nasjonal målsetting, målområder i Kommuneplan for Vennesla , målformuleringene i «Den gode skole i Vennesla» og hovedmålet i satsingen «Inkluderende læringsmiljø», har skolesektoren i Vennesla følgende fire prioriterte utviklingsområder for alle grunnskolene i kommunen i perioden : 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Inkluderende læringsmiljø 3. Samarbeid skole og hjem 4. Tydelig ledelse Disse utviklingsområdene ble satt opp i 2012, men vi ser at det allerede er behov for en revidering av rekkefølgen på satsingsområdene, da hovedsatsingsområdet som innbefatter alle de andre, er Inkludering. Hver skole velger i hvilken rekkefølge områdene jobbes med, ut fra gjennomførte ståtsteds og organisasjonsanalyser. Alle skolene har gjennomført disse i løpet av de to siste skoleårene, og de har endra praksis både i organisasjon/ledelse og i undervisningspraksis. Rådmann og kommunalsjef for oppvekst har årlige oppfølgingssamtaler med enhetsleder på hver skole. Her drøftes alle sider ved skolens virksomhet. Resultater gjennomgås og tiltak for det videre arbeid legges fram og diskuteres. Videre besøkes hver skole en gang i året av kommunalsjef for oppvekst og rådgivere i oppvekstseksjonen. Skolene skal utarbeide egne treårige virksomhetsplaner og ettårige handlingsplaner ut fra kommunens overordna virksomhetsplan. Dette årlige skolebesøket er en oppfølgingssamtale med skoleledelsen om skolens satsingsområder og hvordan det arbeides med disse. Månedlig avholdes rektormøter der vi sammen modellerer og innarbeider gode prosesser til bruk i personalene på skolen. I rektormøtene diskuteres også endringer i Opplæringslova og endringer i 14

32 læreplaner. Agendaen legges ut fra satsingsområdene i den overordna virksomhetsplanen og skolens egne virksomhetsplaner og handlingsplaner. Jevnlig foretar Fylkesmannen i Vest Agder på vegne av Kunnskapsdepartementet tilsyn med ulike områder hos skoleeier. Høsten 2014 har vi fått felles nasjonalt tilsyn som skal gjennomføres i alle kommuner i en treårsperiode fram til Tilsynet handler om elevenes læringsutbytte og lokalt læreplanarbeid, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Vi forsøker å knytte tilsynet til satsingen IL, og se sammenhenger og helheter. Med utgangspunkt i Stortingsmelding 22. Mestring Motivasjon Muligheter, starta den forrige regjeringen en satsing for å få mer variert, praktisk og motiverende undervisning på ungdomstrinnet. Denne satsinga har fått navnet Skolebasert kompetanseutvikling SKU, og har som målsetting å gjøre alle ungdomsskoler i landet til gode lærende organisasjoner som kontinuerlig har fokus på hvordan undervisning og virksomheten ellers stadig kan bli bedre. Resultatet av alt dette skal bli bedre læringsutbytte for alle elevene. Satsingen går framt til 2017, og alle landets kommuner har hatt mulighet til å melde seg på i 4 puljer. Vennesla kommune er med i pulje 2 og deltakende skoler er Vennesla ungdomsskole og Skarpengland skole. Innholdet i denne satsingen er i stor grad sammenfallende vårt hovedsatsingsområde i IL. Fem av barneskolene deltok i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i Dette arbeidet opplevdes positivt av deltakerskolene, og de har nå implementert gode rutiner for underveisvurdering. Kjerneelementene i Vurdering for læring er identiske med IL. Gjennom Knutepunktsamarbeid gjennomfører Vennesla kommune ekstern skolevurdering, og sist skoleår ble Samkom skole vurdert på nettopp vurdering for læring. Resultatet ble presentert i Levekår, sak 26/14 fra møte Lokale mål Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla, har følgende mål: Overordnet mål: Alle elever får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. Mål for perioden : Skolene i Vennesla kommune skal ha gode læringsresultater, tilpasset opplæring og en god vurderingskultur. Elevene trives og viser god motivasjon for å lære. Satsingen «Inkluderende læringsmiljø» har følgende hovedmål: Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Effektmål 1: Barnehagen og skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. Effektmål 2: Læringsmiljø i barnehage og skole er under kontinuerlig utvikling til fordel for alle barn og unges sosiale og faglige læringsutbytte. 15

33 Effektmål 3: Redusere omfanget av segregerende tiltak. Videre fokuseres det i Opplæringslova på Tidlig innsats: Tidlig innsats handler om at skolen legger til rette for at alle elever inkluderes tidlig i gode læringsprosesser. Den tilpassede opplæringen i norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn skal blant annet være preget av særlig høy lærertetthet, og skal være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. (Opplæringsloven 1 3) Oppsummert kan det se ut som vi har mange målsettinger, men innholdet er det samme. Ved kommende revidering av overordna virksomhetsplan blir målet likelydende med mål i IL. Tilstand hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Det er stadig debatt rundt sammenhengen mellom antall elever per lærer og kvaliteten på undervisningen som blir gitt. Nyere forskning sier at effekten av høy lærertetthet ikke er ensbetydende med bedre læringsutbytte for elevene. Likevel er en ufravikelig konsekvens av lav lærertetthet mindre tid til hver enkelt elev, for kontinuerlig underveisvurdering og oppfølging av resultater. Lærertetthet Under dette området viser indikatorene utviklingen i disse tallene over tid og sammenligna med andre. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter 16

34 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 17

35 Antall elever og lærerårsverk Følgende tall og tabeller er hentet fra Agenda Kaupang sin presentasjon for enhetslederene. I vurderingen tar vi utgangspunkt i årsverk til ordinær undervisning. Årsverk pr. 100 elever sammenligna med andre Årsverk pr. 100 elever Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Vennesla Strand Modum Førde Askim Rygge Gj.snitt Vest Agder Kontorteknisk personale 0,25 0,24 0,39 0,25 0,30 0,36 0,30 0,29 Assistent i skolen 1,53 2,18 1,48 0,79 1,15 1,40 1,44 1,39 Undervisningspersonale til annet enn undervisning 1,13 1,15 1,22 0,87 1,14 1,18 1,12 1,13 Ordinær undervisning 6,54 5,62 6,03 6,28 6,36 6,64 6,05 6,13 Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 1,98 1,75 1,46 1,42 1,86 1,87 1,64 1,83 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 0,67 0,55 0,70 0,58 0,75 0,69 0,76 0,70 Gruppe 08 Årsverk og elever pr. skole Antall årsverk og elever 2013/14. Kilde: GSI Antall årsverk Antall elever Gjennomsnittlig antall elever pr. trinn Administrativ e og pedagogiske lederoppgave r Spesialunder visning og Ordinær særskilt undervisning språkopplæri ng Undervisning Sum spersonale undervisnin Assistent til annet enn gspersonale i skolen undervisning Kontortekn isk personale Årsverk totalt B trinn U trinn Totalt B trinn U trinn Totalt Eikeland Oppvekstsente 0,80 0,96 6,66 0,88 8,50 1,31 0,27 10, ,4 0,0 0,0 Hunsfoss skole 1,50 2,80 12,43 2,39 17,62 2,90 0,60 21, ,7 0,0 0,0 Kvarstein skole 1,00 1,54 7,63 0,84 10,01 1,60 0,60 12, ,3 0,0 0,0 Moseidmoen skole 1,58 5,29 13,48 2,25 21,02 4,45 0,35 25, ,4 0,0 0,0 Samkom skole 0,92 1,28 6,26 0,93 8,47 1,59 0,38 10, ,9 0,0 0,0 Skarpengland skole 2,00 4,89 17,29 3,20 25,38 6,51 0,82 32, ,0 35,7 28,2 Vennesla skole 1,62 4,36 21,88 2,46 28,70 3,20 0,57 32, ,0 0,0 0,0 Vennesla ungdomsskol 2,80 14,73 32,97 7,55 55,25 6,17 1,00 62, ,0 163,7 0,0 Vennesla 12,22 35,85 118,60 20,50 174,95 27,73 4,59 207, ,7 199,3 181,4 18

36 Årsverk pr. 100 elever Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Eikeland Oppvekstse nter Hunsfoss skole Kvarstein skole Moseidmoe n skole Samkom skole Skarpenglan d skole Vennesla skole Vennesla ungdomssk ole Kontorteknisk personale 0,34 0,29 0,53 0,15 0,46 0,29 0,17 0,20 0,25 Assistent i skolen 1,64 1,39 1,40 1,96 1,92 2,31 0,97 1,26 1,53 Undervisningspersonale til annet enn undervisning 1,10 1,15 0,74 0,99 1,12 1,13 0,75 1,54 1,13 Ordinær undervisning 8,33 5,98 6,69 5,94 7,54 6,13 6,65 6,71 6,54 Spesialundervisning og særskilt språkopplæring 1,20 1,35 1,35 2,33 1,54 1,73 1,33 3,00 1,98 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 1,00 0,72 0,88 0,70 1,11 0,71 0,49 0,57 0,67 Vennesla Vurdering Vi ser at sammenlignet med andre kommuner, Vest Agder fylke og nasjonalt nivå har Vennesla kommune noe høyere lærertetthet. Dette henger sammen med skolestrukturen og høy andel spesialundervisning i kommunen vår. Videre er opplæringslovens intensjon om tidlig innsats i trinn fulgt opp, og lærertettheten er styrket for disse trinnene. Det nasjonalt initierte forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinn med bl.a. lav grunnskolepoengsum, bidrar også til at ungdomsskolen har høyere lærertetthet. I vår kommune har Vennesla ungdomsskole 5 ekstra pedagogstillinger til ordinær undervisning. Til slutt ga Vennesla kommune tilleggsbevilgninger for økt lærertetthet for skoleåret 13/14. 19

37 Spesialundervisning I oppfølging av tilstandsrapport for grunnskolen 2012, politisk sak 13/02431, framstilles følgende tall for andel spesialundervisning i Vennesla kommune. Kostnadsutvikling og antall elever Oversikt spesialundervisning for årene 2009/10, 2012/2013 og 2013/2014 År Gutter Jenter Alle elever 2009/ / / Timebruk År Pedagogtimer Per uke 2009/ / / Timer fagarb./assistent Per uke Kostnader i 2014 priser År Pedagog per år Assistent per år Samlet kostnad 2009/ / / Vurdering Vi ser en sterk økning av antall elever med spesialundervisning fra 2009/2010 til 2012/2013. Andel elever med spesialundervisning har gått ned fra 2012/2013 til 2013/2014. På bakgrunn av revisjonsrapporten om spesialundervisning og felles fokus på inkludering har vi lykkes med å starte snuoperasjonen og jobben etter anbefalingene fra revisjonsrapporten. Vi ser endret praksis på skolene ved at flere elever får undervisningen tilpasset innenfor ordinær undervisning. 20

38 Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 7.Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Vennesla kommune Vest-Agder fylke Nasjonalt Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4 4,1 4 Motivasjon 3,7 4 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7,3 5,2 5,4 21

39 Grunnskole, Læringsmiljø, Alle eierformer, 10.Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall Vennesla kommune Vest-Agder fylke Nasjonalt Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,7 4,9 5 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Vurdering Vi ser at trivselen for elever i Vennesla kommune er noe lavere enn elever i landet for øvrig. Dessverre ser vi også at prosentandel mobbing i skolen er høyere enn i landet for øvrig. Dette vil bli fulgt opp med den enkelte skole, og skolenes arbeid mot mobbing og for bedre læringsmiljø. Arbeidet med å lage et felles orden og adferdsreglement for kommunen følges opp, slik at vi kan sikre at kommunen tilfredsstiller kravene i Opplæringslovens 2 9, da det viser seg at dette ofte har god effekt på mobbetallene. 22

40 Resultat Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Vi har i tillegg valgt å ta med resultatene i nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 23

41 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en reduksjon av antall elever på mestringsnivå 1 og 3. Det er videre en betydelig høyre andel jenter enn gutter på mestringsnivå 3. 24

42 Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 25

43 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 26

44 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en betydelig økning i andel elever på mestringsnivå 4 og 5. Det er flere gutter enn jenter på de to øverste mestringsnivåene, samtidig er gutter i sterk overvekt på mestringsnivå 1. På 9. trinn er det færre elever på mestringsnivå 1 og 2, og betydelig flere på mestringsnivå 4 og 5, enn på 8.trinn, når en sammenligner de samme elevenes utvikling på ett år. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk 27

45 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 28

46 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi har flere elever på mestringsnivå 1 og og færre på mestringsnivå 3 enn i resten av landet. Guttene er bedre enn jentene i regning. Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 29

47 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 30

48 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 31

49 Vurdering Vi ser økning i mestringsnivå 1 og 5. Det er betydelig flere gutter enn jenter på nivå 5, og tendensen i forskjell på kjønn holder stand fra 5. trinn. På 9. trinn ser vi en forskyvning i positiv retning når vi sammenligner samme elevers utvikling fra 8. til 9. trinn. Det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2, og betydelig flere på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 32

50 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Her ser vi at det på 5. trinn har vært en økning i andel elever på mestringsnivå 1 og 2. 33

51 Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 34

52 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en negativ utvikling i fordelingen på mestringsnivå. 35

53 Karakterer matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1 6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 36

54 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 37

55 Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Trenden er som tidligere at elever fra Vennesla presterer under nasjonalt nivå på eksamen. Resultatene i matematikk og norsk var også i år under landssnitt. Videre ser vi at i motsetning til resultatene på Nasjonale prøver presterer igjen jentene bedre enn guttene. 38

56 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 39

57 Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi ser en bedring i gjennomsnittlig grunnskolepoeng, både sammenligna med tidligere år og geografisk, men vi ligger fremdeles under landssnittet. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Vennesla kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Vest Agder fylke 98,0 98,0 97,9 Nasjonalt Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole,

58 Vurdering: Tabellen viser at gjennomføringsprosenten på Vennesla videregående har økt med 4 % fra 2005/07 kullet til 2008 kullet. Overganger Barnehage skole: denne overgangen er beskrevet tidligere i dokumentet. De gode samarbeidsrutiner som er etablert mellom barnehager og skoler, skal sørge for at barna er godt rusta til læring. Det arbeides med levekårssatsingen «Likeverd og muligheter» i skolen i Vennesla. Hovedmålet for satsingen er at Vennesla kommune har system som gir ansatte i barnehager og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet til likestilling og høyere utdanning. Det er for barnetrinnet laget et årshjul der det legges vekt på at elev og foreldresamtalene blir brukt som et verktøy for å veilede, støtte og motivere den enkelte elevs initiativ og ønsker for egen framtid. På alle trinn skal det legges til rette for varierte læringsaktiviteter som fremmer både gutters og jenters motivasjon for å lære. Årshjulet legges inn i den enkelte skoles virksomhet. Det skal arbeides mer med overgangen fra småskoletrinn til mellomtrinn. Det har de siste årene vist seg å være en tendens til at motivasjon og læringstrykk minker på mellomtrinnet for elevene. Dette viser seg bl. a. gjennom resultater på Nasjonale prøver og tilbakemeldinger fra ungdomstrinn etter de har mottatt elever fra mellomtrinnet. For å bøte på dette vil vi arbeide med å etablere faste rutiner for samarbeid mellom lærere på mellomtrinn og ungdomstrinn, samt at mellomtrinnet må bevisstgjøres på å opprettholde motivasjon og læringstrykk hos elevene. Dette har vi allerede verktøy for: årshjul «Likeverd og muligheter» og arbeid med vurdering for læring. 41

59 Videre er det etablerte rutiner for forberedelse til overgangen fra mellomtrinn til ungdomstrinnet. Det handler om valg av nye fag og bli kjent med nye rutiner og forventninger til ny skole. Fra høsten 2014 er det etablert et nytt ressursteam på Vennesla ungdomsskole. Elever som av ulike årsaker ikke kommer på skolen, får en tilpasset plan som skal hjelpe dem å fungere i klassen. Dette er støtte for eleven og veiledning av lærerne. Tilbudet er i hovedsak rettet mot 8.trinns elever, for å skape en god start på ungdomstrinnsløpet. Dette er løsningsorientert arbeid på klassenivå. Ressursteamet består i oppstarstukene av mobilt team, spes.pedlærere og sosiallærer. På ungdomstrinnet gir kontaktlærere og rådgivere veiledning ut fra utarbeidet mal til den enkelte elev og foresatte vedrørende utdanningsvalg. Det er også etablert gode samarbeidsrutiner mellom rådgivere på ungdomsskolene og videregående skole. Overgangen til videregående skole blir godt forberedt gjennom hele ungdomstrinnet gjennom faget Utdanningsvalg, utplassering i arbeidsuke, og et eget opplegg for informasjon og veiledning vedrørende utdannings og yrkesvalg. Ordningen der faglig sterke elever får anledning til å ta videregående matematikk (T1) i tillegg til eget pensum på 10. trinn, var et vellykket prøveprosjekt. Undervisningen foregikk på Vennesla Videregående skole to timer per uke, og fikk i tillegg oppfølging av egen matematikklærer på ungdomsskolen. I tillegg til Skarpengland og Vennesla ungdomsskole deltok også Torridal skole i dette samarbeidet. Ordningen fortsetter inneværende skoleår. Vennesla videregående skole Vennesla videregående sitt inntaksområde har levekårsindekser som ligger godt under gjennomsnittet i Vest Agder og landet for øvrig. Skolen ser det som en av sine viktigste oppgaver å være et redskap til å endre dette forholdet til det bedre og da med ekstra fokus på å øke elevenes motivasjon for læring, læringstrykket og deres trivsel på skolen. Det viktigste grep skolen har gjort over tid er satsningen på vurdering for læring. Sentrale elementer her er å bryte ned målene i de sentrale fagplanene til mer gjenkjennbare faglige mål som går under betegnelsen kjennetegn på måloppnåelse. Disse kjennetegnene på måloppnåelse blir så i sin tur brukt aktivt i forhold til å gi elevene konkrete råd om hva de bør jobbe ekstra med i tiden som kommer (fremovermeldinger). Denne satsningen ser vi nå begynner å bære frukter. Kjennetegnene på måloppnåelse er også det viktigste redskapet vi har i forbindelse med elevenes egenvurdering. Skoleforskning viser entydig at elevenes egenvurdering er svært sentralt i for elevenes refleksjon rundt egen læring. Noe som igjen fører til økt motivasjon og målrettethet i forhold til å tilegne seg ny læring. Egenvurdering har derfor vært et sentralt satsningsområde siden 2012 og vil fortsatt være det i noen år fremover. Vi ser at vi har mer å hente her. Satsningen på vurderingspraksis stiller store krav til samarbeid. Skolen har gjennom sin praktisering av arbeidstidsavtalen, elevsentrert kompetansedeling og prosessorientert skoleutvikling lagt forholdene til rette for slikt samarbeid. Det bekymrer oss at elevene ikke ser større nytteverdi av fellesfagene og for å rette på det har skolen påtatt seg oppgaven med å være prosjektskole og dermed koordinator på fylkesnivå i Fellesfag, Yrkesretting og Relevans prosjektet(fyr). Skolen jobber videre aktivt for å få mer arbeidsro i timene bla. gjennom at de ulike Utdanningsprogram lager regler for hvordan de ønsker at arbeidsmiljøet i klassene skal være. Både elever og lærere er aktive i dette arbeidet. Det gleder oss å se at dette arbeidet gir gode resultater. 42

60 Skolen gjør stor innsats for at elevene skal fullføre og bestå. Dette har resultert i at det nå er svært få elever som slutter underveis i året. Men den høye andelen elever som gjennomfører gir dessverre dårligere skår på karakterutvikling og fravær. Når det gjelder karakterer så kan vi generelt si at våre elever kommer fra ungdomsskolen med karakterer under snittet og går ut på snittet. Så utviklingen er god selv om enkelte av yrkesfagene ligger under fylkessnittet. Karakterutviklingen er spesielt god innen matematikk og Industriteknologi. Vennesla voksenopplæringssenter Grunnskole og videregående Avdelingen for videregående og grunnskole har ca. 120 deltakere til sammen. I grunnskoleklassen er det deltakere, på studieforberedende 45 50, og salg, service og sikkerhet, barne og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag har ca. 15 i hver klasse. Deltakerne på grunnskole for voksne kommer fra mange forskjellige land, og alle er fremmedspråklige. Mange har svært liten skolebakgrunn, og vi har også deltakere som ikke har gått på skole før de kom til Norge. Skoleåret var spredningen i alder fra 15 til 34 år. I de videregående klassene er det både norske og fremmedspråklige. På studieforberedende er de fleste norske, mens yrkesfagklassene har ca. halvparten av hver av grupperingene. Deltakerne har også her ulik skolebakgrunn og enda større variasjon i alder (20 51), og de fleste fremmedspråklige har utfordringer i forhold til å lese fagstoff på norsk. Undersøkelse rundt klassemiljø og trivsel viser at deltakerne på VVO trives svært godt og er fornøyde med undervisningen. Undersøkelsen blant grunnskoleelevene viser et gjennomsnitt på over 9, på en skala fra 1 til 9, på alle spørsmål. For de videregående klassene ligger også vurderingene svært høyt; de fleste verdiene er mellom 7 og 10; med laveste snittverdi for et enkeltspørsmål på 5,94 på studieforberedende; 7,43 for barn og ungdom og 8,08 for helsefag. For de videregående klassene var det fire ulike eksamener våren På studieforberedende var det eksamen i norsk skriftlig (24 kandidater) og i engelsk skriftlig (15 kandidater). Gjennomsnittlig karakter ble 2,9 for begge fag. I salg, service og sikkerhet og i helsearbeiderfag ble det holdt avsluttende tverrfaglig praktisk muntlig eksamen. Det var 11 kandidater i begge programfagområder, og gjennomsnittlig karakter ble henholdsvis 3,7 og 3,8. De som går på grunnskole for voksne har tilbud om 5 eksamensfag, i tillegg til kroppsøving og utdanningsvalg; til sammen 30 timer undervisning i uka. Deltakerne deltar på opplæring i 1 2 år, før de tar grunnskoleeksamen for voksne. Det var 16 stk. som avsluttet grunnskoleopplæringen våren

61 De oppnådde følgende gjennomsnittlige resultat: Fag Standpunktkarakter Eksamenskarakter Norsk skriftlig 2,8 Norsk muntlig 2,9 2,8 (5 stk.) Matematikk 2,1 2,2 Engelsk skriftlig 2,5 Engelsk muntlig 3,1 3,0 (8 stk.) Naturfag 3,7 Samfunnsfag 2,8 44

62 47/14 Tjenestebeskrivelse for barnevernet Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Cathrine Hodnemyr Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 5

63 48/14 Polenturer for ungdomsskolene i Vennesla Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Audhild Linde Røed Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 6

64 49/14 Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Liv Karin Leland Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 7

65 50/14 Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Liv Karin Leland Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 8

66 51/14 Film & Kino Medlemskap Vennesla kino Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 9

67

68

69 NYE VEDTEKTER for Film & Kino (Gjeldende for perioden ) 1. Formål og oppgaver Film & Kino er en medlemsorganisasjon for kino- og videobransjen og har som formål å være medlemmenes talerør og ivareta norske kommuners interesser innen film, kinodrift og videovirksomhet. Film & Kino er et faglig og kulturpolitisk organ for medlemmene og skal gjennom støttetiltak, kompetanseutvikling og konsulentbistand bidra til en positiv utvikling av kino- og videovirksomheten. 2. Medlemmer - medlemskapsforpliktelser 2.1 Medlemskap Medlemskap er åpent for alle kinoer etter vedtak i styret eller politisk styringsorgan og for distributørselskapene i videobransjen, etter vedtak i selskapets styre. Som kino regnes en kinobedrift som hadde minimum femti forestillinger i løpet av siste år. Som videodistributør regnes et selskap som omsatte minimum videoenheter siste regnskapsår. Medlemskap for nåværende kommunale medlemmer forlenges frem til og opphører fra og med landsmøtet i Søknader om medlemskap sendes Film & Kinos styre til avgjørelse. 2.2 Utmelding Utmelding må skje skriftlig til Film & Kinos styre senest 3 måneder før medlemsårets utløp. 2.3 Kontingent Kontingenten fastsettes av landsmøtet. Kontingenten betales innen 31. mars i det året kontingenten gjelder. Medlemmer som opptas i løpet av året, betaler minstekontingenten ved innmeldelsen og eventuell restkontingent ved årets slutt.

70 Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 3. Landsmøte 3.1 Tidspunkt og innkalling Ordinært landsmøte holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Medlemmene skal varsles om tidspunkt og sted for landsmøtet innen utgangen av februar måned samme år. Forslag til dagsorden og sakspapirer skal sendes ut senest 4 uker før landsmøtet. Saker som medlemmer ønsker fremmet på landsmøtet, skal sendes styret innen utgangen av februar måned samme år. Gjeldende fra og med nytt representantskap i 2015: 3.1 Tidspunkt og innkalling Ordinært representantskap holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Medlemmene skal varsles om tidspunkt og sted for representantskapet innen utgangen av februar måned samme år. Forslag til dagsorden og sakspapirer skal sendes ut senest 4 uker før landsmøtet. Saker som medlemmer ønsker fremmet på landsmøtet, skal sendes styret innen utgangen av februar måned samme år. Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 3.2 Delegater til landsmøtet Medlemmer som er à jour med forfalt kontingent, kan sende delegater med stemmerett i forhold til siste år, således: Minste representasjon for alle kommuner: 1 delegat Kommuner med mer enn innbyggere: 2 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 3 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 5 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 8 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 12 delegater, pluss fire ekstra delegater pr innbyggere ut over Kommunale delegater må enten være valgt til bystyre/kommunestyre, formannskap, byråd eller hovedutvalg, eller sitte i et styre som disse oppnevner medlemmer til, som for eksempel kinostyre eller foretaksstyre. Den samlede representasjon fra medlemskommune skal utgjøre 2/3 av landsmøtets stemmeberettigede delegater. Antall stemmer vektes slik at dette alltid er tilfelle.

71 Kinoer som svarte avgift til Norsk kino- og filmfond siste år, kan sende delegater med stemmerett således: Kinoer med mer enn besøk per år: Kinoer med mer enn besøk per år: Kinoer med mer enn besøk per år: Kinoer med mer enn besøk per år: Kinoer med mer enn besøk per år: Kinoer med mer enn besøk per år: Kinoer med mer enn besøk per år: 7 delegater 6 delegater 5 delegater 4 delegater 3 delegater 2 delegater 1 delegat Representanter for øvrige kinoer oppnevnes av Norske Kinosjefers Forbund i samarbeid med Norsk Kinoforbund. Som kino regnes den juridiske enheten (selskap/organisasjon/foretak/kommunal etat) som driver ett eller flere kinohus. Besøk regnes samlet for alle kinohus i den juridiske enheten, uavhengig av geografisk beliggenhet. Den samlede representasjon fra kinobransjen skal utgjøre 1/6 av landsmøtets stemmeberettigede delegater. Videobransjen kan på basis av innbetalt avgift til Norsk kino- og filmfond siste år, sende delegater med stemmerett således: Videobransjens Felleskontor (VFK) oppnevner representanter fra distributørene og forhandlerne slik at disse til sammen utgjør 1/6 av landsmøtets stemmeberettigede delegater. 3.3 Stemmerett med fullmakt Både medlemskommuner, kinoer og VFK kan stemme med fullmakter. Medlemskommunene kan også gi fullmakt til å avgi stemme på egne vegne til en annen medlemskommune. Tilsvarende kan kinoer gi fullmakt til å avgi stemme på egne vegne til en annen kino. Fullmakter skal være skriftlige og angi det stemmetall fullmakten representerer. 3.4 Møterett uten stemmerett Følgende har rett til å møte med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett: - Styrets medlemmer - Administrerende direktør. Administrativt personale fra medlemskommunene kan møte som observatører med talerett, men uten forslags- og stemmerett.

72 Gjeldende fra og med nytt representantskap i 2015: 3.2 Delegater til representantskapet Medlemmer som er à jour med forfalt kontingent, kan sende delegater med stemmerett i forhold til siste år, således: Minste representasjon for alle kinoer: 1 stemme (grunnstemme) Deretter 1 stemme per begynte besøk over besøk (besøksstemme) Minste representasjon for alle distributørselskap: 1 stemme (grunnstemme) Deretter 1 stemme per hver påbegynte enheter for alt over enheter omsatt i markedet (markedsstemme) Den samlede representasjon fra kinoene skal utgjøre 2/3 av stemmene og representasjon fra videodistributørene 1/3. Antall stemmer vektes slik at dette alltid er tilfelle. 3.3 Stemmerett med fullmakt Både kinoer og distributørselskap kan stemme med fullmakter. Fullmakter skal være skriftlige og angi det stemmetall fullmakten representerer. 3.4 Møterett uten stemmerett Følgende har rett til å møte med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett: - Styrets medlemmer - Administrerende direktør. Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 3.5 Dagsorden Landsmøtet skal behandle følgende dagsorden: 1. Årsberetning fremlagt av styret 2. Regnskap med revisorberetning 3. Godkjennelse av budsjettet 4. Forslag fra medlemmer 5. Valg av revisor. Gjeldende fra og med representantskapet i 2015: 3.5 Dagsorden Landsmøtet skal behandle følgende dagsorden: 1. Årsberetning fremlagt av styret 2. Regnskap med revisorberetning 3. Godkjennelse av budsjettet 4. Forslag fra medlemmer 5. Valg av styre 6. Valg av revisor. 3.6 Vedtak Alle vedtak fattes med alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt i vedtekt.

73 4. Ekstraordinært landsmøte Ekstraordinært landsmøte innkalles når styret finner det nødvendig eller når det kreves av minst 20 % av medlemmene. Innkalling skal skje med minst 3 ukers varsel. Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle de saker som er oppført på den dagsorden som følger innkallingen. 5. Styre For møterett og stemmerett gjelder de samme regler som for ordinært landsmøte. Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 5.1 Styrets sammensetning Film & Kino ledes av et styre på 8 medlemmer med personlige varamedlemmer. 5 medlemmer med varamedlemmer velges på politisk grunnlag av landsmøtet 1 medlem med varamedlem velges av landsmøtet etter innstilling fra kinoene 1 medlem med varamedlem velges av landsmøtet etter innstilling fra Videobransjens Felleskontor 1 medlem med varamedlem velges av og blant de ansatte Styrets leder og nestleder velges særskilt. Styrets medlemmer velges for en periode på 2 år. Ingen kan velges til styret for mer enn tre sammenhengende perioder. Fratrer et styremedlem i valgperioden trer vedkommendes personlige varamedlem inn som styremedlem inntil nyvalg kan finne sted. Dersom det i valgperioden oppstår forhold innen kinoenes eller videobransjens representative organer som endrer grunnlaget for den landsmøtevalgtes representasjon, gis styret fullmakt til, etter forslag fra bransjen selv, å godkjenne et settemedlem, eventuelt varamedlem til styret inntil nyvalg kan skje. Gjeldende fra og med nytt representantskap i 2015: 5.1 Styrets sammensetning Organisasjonen skal ha et styre på 8 medlemmer, av disse kommer 5 fra kinobransjen og 2 fra videobransjen. Av kinoens 5 representanter skal 2 representerer uavhengige kinoer med årlig besøk under De ansatte har en representant med fulle rettigheter i styret.

74 For hvert av styremedlemmene velges et varamedlem, således: 5 varamedlemmer fra kinobransjen 2 varamedlemmer fra videobransjen og 1 varamedlem for de ansatte. 5.2 Styrets ansvar m.v. Styret har ansvar for forbundets daglige ledelse og for forvaltningen av Norsk kino- og filmfonds midler i henhold til fondets vedtekter. Styrets leder og ett styremedlem tegner i fellesskap organisasjonens firma. Styret ansetter administrerende direktør. Styret kan delegere sin ansettelsesmyndighet av annet personell til administrerende direktør. Administrasjonen skal være felles for Film & Kino og NKFF. 5.3 Styrets møter Styret holder møter så ofte styrets leder finner det nødvendig, eller når minst to styremedlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 styremedlemmer er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. 6. Revisor Som organisasjonens revisor skal velges en statsautorisert revisor. 7. Vedtektsendringer - oppløsning 7.1 Vedtektsendringer Til vedtektsendring kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer. 7.2 Oppløsning Vedtak om oppløsning av medlemsorganisasjonen Film & Kino kan bare fattes på ordinært landsmøte, og krever 2/3 flertall av avgitte stemmer. (Vedtatt på landsmøtet i Film & Kino 2. juni 2014)

75 52/14 Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot Revidert plan. Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 122 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Plan og økonomiutvalget /14 3 Kommunestyret

76 PLAN FOR UTVIKLING AV HELSE OG OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2030 Revidert september

77 Innhold Innledning... 3 Verdigrunnlag... 4 Befolkningsprognoser mot Samhandlingsreformen... 7 Brukergruppene... 8 Brukermedvirkning... 9 Ansatte Helse og omsorgstjenestene Mål: Generelt om helse- og omsorgstjenestene Folkehelsearbeid Planlegging av boliger / tomter Handlingsplan / tiltak Prioriterte tiltak - utbygging/ansatte: Revidert plan bygger på følgende fagplaner: Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2030 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til personer med utviklingshemming i Vennesla kommune, Plan for rehabilitering i Vennesla kommune, Plan for fysioterapitjenester i Vennesla kommune, Plan for Frisklivsentralen, mot Plan for utvikling av psykisk helsearbeid i Vennesla kommune, Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune, politisk vedtatt Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten, IKT- strategiplan for Vennesla kommune. 2

78 Innledning Denne planen er en revidert utgave av Plan for utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot I denne utgaven er helse og samhandling tatt med som nye områder. Dette fordi samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.januar 2012 og det er opprettet en helse og omsorgsseksjon i kommunen. Utover det er fokus på forebygging og helsefremming forsterket og det er foretatt justeringer sånn at planen samt tiltak er i samsvar med dagens situasjon. Verdigrunnlaget er ikke endret. I hovedsak er det en plan som peker på hvilken utvikling av dette tjenesteområdet kommunen ønsker å ha, og hvilke tiltak som bør gjennomføres. Planen er et grunnlag for videre arbeid med kommuneplanens langsiktige del og de årlige rulleringer av 4 årige økonomiplaner og årsbudsjett. Arbeidet er en oppfølging av Levekårsvedtak 3/14 16.jan.2014 Utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2030 Planen er utarbeidet med bakgrunn i: Samhandlingsreformen: Lov om helse og omsorgstjenestene og lov om folkehelse. St.meld. 29 ( ) «Morgendagens omsorg», St.meld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og ellers tilsvarende statlige meldinger/rundskriv Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, okt Helsedirektoratet IS Interne fagplaner for områdene demens, rus, rehabilitering, psykisk helsearbeid, habilitering, fysioterapi, friskliv, rusproblematikk, helsestasjon, skolehelsetjeneste IKT strategiplan og boligutvikling. Fagplanene er veiledende og ikke politisk vedtatt. Det er lagt vekt på at planen skal være kortfattet, lettlest og enkel i sin form. Derfor er det lite beskrivelser og forklaringer fra de skriv som ligger til grunn. Det anbefales derfor at grunnlagsmaterialet leses for å få bedre innsikt i bakgrunn for planen. Befolkningsframskrivingen for Vennesla kommune viser at antall eldre (80+) blir noe redusert fram til 2025, mens de yngre eldre (70-79 år) vil øke kraftig i perioden. Men mange andre forhold enn andelen eldre i befolkningen vil påvirke tjenestebehovet i framtiden. I følge Folkehelseprofilen skårer Vennesla kommune høyere enn landsgjennomsnittet i forhold til blant annet andelen innbyggere med overvekt, muskel/skjelettsykdommer samt psykiske symptomer og lidelser. Dette bildet forsterkes av kommunehelsetjenestenes utviklingstall/statistikk som viser en betydelig økning av antall brukere fra Hovedtyngden er unge kvinner mellom år. (jfr. Fagplan for psykisk helse, 2015). Parallelt med dette vil også eksterne endringer påvirke kommunens oppgaver. Sørlandet Sykehus (SSHF) har høsten 2014 sendt Utviklingsplan 2030 på høring. Nasjonal helse og sykehusplan er planlagt å komme høsten 2015, i tillegg til varslet kommunereform og primærhelsemelding. Forslag i SSHF sin utviklingsplan og i Samhandlingsreformens intensjon er at flere av dagens sykehusoppgaver skal overføres til kommunene. Dette vil skape ytterligere prioriteringsutfordringer, som gjør det vanskelig å realisere foreslåtte tiltak i reviderte fagplaner. Hvilke statlige overføringer kommunen vi vil få til disposisjon for kommende periode er høyst usikker. Det ligger per i dag ingen føringer fra staten om at kommunene vil få overført økte midler. Vi må derfor forvente større omstillinger innen helse og omsorgstjenestene og strammere prioriteringer enn det som følger av den demografiske utviklingen i planperioden. Det vil 3

79 være avgjørende å skape kostnadseffektive tjenestetilbud som fortsatt sikrer innbyggerne et trygt og kvalitetsmessig godt tilbud. Innenfor de mest spesialiserte kommunale helsetjenestene bør vi i planperioden ha større fokus på å vurdere interkommunalt samarbeid om tjenestetilbudet. Revideringen av planen er foretatt av administrasjonen i samarbeid med Levekårsutvalget. Brukerne har deltatt i planarbeidet. Se under kapittelet om brukermedvirkning, samt vedlegg. Arbeidsgruppene for revidering av fagplanene har bestått av representanter fra administrasjonen samt tillitsvalgte. Verdigrunnlag Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 tar utgangspunkt i at brukerne er innbyggere i kommunen fra unnfangelse til grav. Som medlem av et samfunn har vi både ansvar og rettigheter. Det enkelte menneske har sosiale og kulturelle ressurser som det er behov for. Det er helsefremmende å bli sett med de ressurser en til enhver tid har - og oppleve seg som aktiv deltaker i et fellesskap. Utfordringen er på hvilken måte og i hvilken form brukerne kan bidra med sine ressurser. Det er ved å gi at en får! Omsorgstjenesten i Vennesla skal ha respekt, likeverd/anerkjennelse, romslighet/overbærenhet og rettferdighet som grunnleggende verdier. Dette skal prege relasjonene mellom oss og formidles i det arbeidet som utføres. Tillit til hverandre er grunnleggende. Basis for omsorgsarbeidet er forholdet mellom personell, arbeidsgiver, brukere og pårørende. Det gode møtet har stor verdi og det må inneholde respekt og vennlighet. Det gode møte krever tid. Arbeidet må utføres med integritet og redelighet og være godt planlagt og i samsvar med lover og regler. Bevisstgjøring av etiske spørsmål er avhengig av at arbeidsgiver må sette av tid til refleksjon og diskusjon, og ta dette alvorlig. Følgende prinsipper skal ha fokus hos oss: Vise respekt for den enkeltes egenverdi uavhengig av hvem eller hvor man er. Ha respekt for, å etterkomme den enkelte, brukers selvbestemmelsesrett. Alle er likeverdige og vi må akseptere forskjelligheter og ha god dialog. Unngå relasjoner som kan føre til utnyttelse av den andre. Alle må aktivt ønskes med i fellesskapet. Hjelpe og bry seg om hverandre. Ærlighet, vi holder det vi lover. Helhetlig omsorg for den enkelte. Respektere og verne om den enkeltes privatliv. Bruker opplever trygghet i en hjelpesituasjon. 4

80 Befolkningsprognoser mot 2030 De nye befolkningsprognosene viser endringen i den eldre delen av befolkning for Vennesla fra 2014 til I tillegg til tall for hele Vennesla har vi lagt inn nye trendprognoser som viser forventet aldersfordeling mellom øvre og nedre Vennesla, samt dagens aldersfordeling på sykehjemsplassene pr Tabell 1: Befolkningsframskriving for aldersgruppene 65 år til 90 år + år i Vennesla kommune År/alder år år år år år 90+ år Endring % 27,8 48,4 60,2 57,9 17,3 1,1 Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tallene i tabellen viser tall pr og fremskrevet for 2015, 2020, 2025 og Økning målt i prosent er endringen fra 2014 fram til Tabellen viser at den største økning i antall eldre i Vennesla vil komme i den siste del av perioden. Dette avviker fra tidligere prognoser. Tidligere dødelighet enn landsgjennomsnittet og større utflytting blant de yngre eldre de siste 10 årene ligger til grunn for disse nye befolkningsprognosene. Det har også vært en betydelig vekst i antall 90 åringer fra 2006 til 2014, så noe av tidligere antatt økning er kommet med i forrige periode. Tabell: Økning i antall eldre år fra Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tabellen for viser at det har vært en økning i 90+ fra 2006 til Det kan forklare at noe av økningen er allerede tatt (jfr. tidligere tabeller). Særlig stort press på sykehjemsplasser for demente har vært merkbart. En betydelig nedgang i antall over 80 år frem til 2020 kan kompensere for dette de neste årene. 5

81 Tabellene under viser trendprognosen fordelt på Vennesla sør, Øvrebø og Hægeland. Kilde: Uberg, Kristiansand kommune Tabellen viser en økning i aldersgruppene år for nedre Vennesla, mens det er en liten nedgang i aldersgruppene 80+ de fem første årene, og en vekst fra år Kilde: Uberg. Kristiansand kommune, Tabellen viser at det er økning i aldersgruppen år på Øvrebø og noe økning blant år, mest fra år Kilde: Uberg. Kristiansand kommune, Tabellen viser en økning i aldersgruppen år på Hægeland frem til Samtidig ventes det en tydelig nedgang i antall 80 og 90-åringer frem til år

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget. Dato: 23.10.2014 kl. 9:00 15.00 Sted: sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget. Dato: 23.10.2014 kl. 9:00 15.00 Sted: sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 23.10.2014 kl. 9:00 15.00 Sted: sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033 Tilstede: Inger Turid Tonstad (Kr F), Tor Søren Drivenes (H), Tommy Røinås Ingebretsen (Kr

Detaljer

Skole- og barnehageåret 2013/2014

Skole- og barnehageåret 2013/2014 Vennesla kommune Skole- og barnehageåret Vennesla kommune 2013/2014 - Oppvekstseksjonen Vennesla kommune Skole- og barnehageåret 2013/2014 1 - - Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Barnehage 0 6 år...

Detaljer

Knutepunkt Sørlandet - mandat for utredning av kommunereform. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014 - oppvekstseksjonen

Knutepunkt Sørlandet - mandat for utredning av kommunereform. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014 - oppvekstseksjonen VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: 06.11.2014 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART 56/14 14/01432-4 57/14 14/02665-1 Knutepunkt Sørlandet - mandat

Detaljer

Saker til behandling. 42/15 15/ Orientering om ekstern skolevurdering Moseimoen skole 2

Saker til behandling. 42/15 15/ Orientering om ekstern skolevurdering Moseimoen skole 2 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: 17.09.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/6020-26151/2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO.

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget. Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Vennesla INNHOLD Hvorfor Hvem Hvordan Hva Kalender HVORFOR? Hvorfor skal det drives kompetanseutvikling for barnehageansatte i Vennesla? En overordnet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

Plan for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole

Plan for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole Plan for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole Veiledningshefte til bruk for personale Vennesla kommune Forord I Vennesla kommune har vi et ønske om at hvert barn skal kunne utvikle sine unike

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

Rutine for overgang barnehage-skole

Rutine for overgang barnehage-skole Rutine for overgang barnehage-skole Revidert mai 2016 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke sammenhengen mellom

Detaljer

OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE

OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE Målgruppen for denne folderen er foresatte i Malvik kommune og alle som jobber med barn i overgangen mellom barnehage og barneskole i Malvik

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

Den som slutter å bli bedre slutter å være bra

Den som slutter å bli bedre slutter å være bra 2016-2017 Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2016-2017 Side 1 Overordnet kompetanseplan for 2016 2017 Overordnet kompetanseplan 2016

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

En visuell inngang til den nye rammeplanen

En visuell inngang til den nye rammeplanen En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan

Detaljer

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune Barnehage og skole Temamøte 21.mars 2013 Samfunnsmandat Barnehager og skoler Utvikler kunnskap, dugleik og holdningar så barn og unge kan meistre liva sine delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Viktige

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Solveig Innerdal

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Solveig Innerdal Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Solveig Innerdal Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk

Detaljer

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE VELKOMMEN TIL OSS - vi har god lek som inkludere alle Hareungan: 47484905 Epost: hareungan@gmail.com Hybelkaninan: 47484906 Epost: hybelkaninan@gmail.com Kontoret:

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune Formål med rutinen: Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune Ved overgangen fra barnehage til skole skal alle barn og foresatte sikres en trygg og inkluderende prosess gjennom gode

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sarpsborg 1. juni 2017

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sarpsborg 1. juni 2017 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Sarpsborg 1. juni 2017 1996 2006 (11) 2017 Utdanningsdirektoratet - hva gjør de? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Rutine for overgang barnehage-skole i Fet kommune

Rutine for overgang barnehage-skole i Fet kommune Rutine for overgang barnehage-skole i Fet kommune 2017-2021 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Mål for arbeidet med overgang barnehage-skole... 2 2 Kunnskapen rutinen bygger

Detaljer

TILSYN MED. Namsos kommune ENDELIG RAPPORT

TILSYN MED. Namsos kommune ENDELIG RAPPORT TILSYN MED Namsos kommune ENDELIG RAPPORT TIDSROM: 18.02.2013 høst 2013 Arkivkode 631.1 KOMMUNENS ADRESSE: Postboks 333 sentrum, 7801 Namsos FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Cecilie

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Hope barnehage Hope 4950 RISØR Att: Kristin Vintermyr Vår ref: Deres ref: Arkiv: A10 Dato: 2013/252 /INU Løpenr.: 6621/2013 02.05.2013 TILSYNS RAPPORT

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Vennesla kommune SYSTEM OG RUTINER. for samarbeid om overgang. mellom barnehage og skole i Vennesla kommune. Veiledning til bruk for personalet

Vennesla kommune SYSTEM OG RUTINER. for samarbeid om overgang. mellom barnehage og skole i Vennesla kommune. Veiledning til bruk for personalet Vennesla kommune SYSTEM OG RUTINER for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole i Vennesla kommune Veiledning til bruk for personalet Gjeldende fra 01.01.2014 2 Forord I Vennesla kommune har vi

Detaljer

LYKKENTREFF BARNEHAGE ÅRSPLAN

LYKKENTREFF BARNEHAGE ÅRSPLAN Del 2 LYKKENTREFF BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 Lykkentreff barnehage Strandgata 43 8400 Sortland Telefon: 76108253 E- post: lbh@sortland.kommune.no Denne årsplanen gjelder for LYKKENTREFF BARNEHAGE barnehageåret

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Tjenesteområde barnehage. Kommunale og ikke- kommunale barnehager. Dato:

Tjenesteområde barnehage. Kommunale og ikke- kommunale barnehager. Dato: Tjenesteområde barnehage Kommunale og ikke- kommunale barnehager Dato: 12.05.2016 Saksbehandler: Vår ref.: Deres ref.: Ellen Tetlie, tlf: 330 85 089 16/24761/ 16/2151 Kompetanseplan for Hortensbarnehagen

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Saker til behandling. 10/13 10/00681-1 Årsrapport 2009 - Vennesla kommune 3. Orientering om ekstern skolevurdering ved Vennesla skole

Saker til behandling. 10/13 10/00681-1 Årsrapport 2009 - Vennesla kommune 3. Orientering om ekstern skolevurdering ved Vennesla skole VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: 06.05.2010 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål Rullering 2012 1 Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet Hovedmål 2012-2015 Rullering 2012 2 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE 2018 2020 Innledning Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon

Detaljer

Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø

Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø Hovedtemaene i Meld.St.19 ( 2015-2016 ) Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø Tydeligere føringer for et pedagogisk tilbud av god kvalitet Barnehagen skal legge et god grunnlag for barns

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Kompetanseplan for Villa Villekulla familiebarnehage

Kompetanseplan for Villa Villekulla familiebarnehage Kompetanseplan for Villa Villekulla familiebarnehage 2014-2018 Kompetanseplan for Hortensbarnehagen 2014-2018 Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg

Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Nes Kommune Møteinnkalling Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 26.09.2017 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest på tlf 32068300

Detaljer

Saker til behandling. 10/10 10/00863-1 Kompetanseutvikling for skolene i Vennesla 2010-2011 3

Saker til behandling. 10/10 10/00863-1 Kompetanseutvikling for skolene i Vennesla 2010-2011 3 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: 15.04.2010 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2016/2017:

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Invitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler 2016

Invitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler 2016 Alle kommunene i Nord-Trøndelag Vår dato: 14.04.2016 Deres dato: Vår ref.: 2016/2576 Arkivkode: Deres ref.: Invitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Marianne Højdahl

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Marianne Højdahl Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Marianne Højdahl mhd@udir.no Kort om Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Bidra til å

Detaljer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 17/04815-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyre 2015 2019 12.10.2017

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Marianne Højdahl

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Marianne Højdahl Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v. Utdanningsdirektoratet Marianne Højdahl mhd@udir.no Kort om Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Slås sammen

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2018/2019:

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

Plan for overgang barnehage - skole. Skaun kommune Vedtatt i Helse-, kultur og oppvekstutvalget XX.XX.XX - ESA sak

Plan for overgang barnehage - skole. Skaun kommune Vedtatt i Helse-, kultur og oppvekstutvalget XX.XX.XX - ESA sak Plan for overgang barnehage - skole Skaun kommune 2015 Vedtatt i Helse-, kultur og oppvekstutvalget XX.XX.XX - ESA sak Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Prinsipper for gode overganger... 4 3 Plan

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

PLAN FOR OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE

PLAN FOR OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE TRYGG SKOLESTART PLAN FOR OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE 2018-2027 Grunnlag for planen: Lov om barnehager med forskrifter. Rammeplan for barnehagen - Innhold og oppgaver. «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE Skole og barnehage Rådhuset, Kirkeveien 12 3970 Langesund postmottak@bamble.kommune.no Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postadresse: Postboks 80, 3993 Langesund Tlf.: 35 96 50 00 Fax:

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune Problemstilling 1: Hvordan utvikle styringsdialogen mellom folkevalgte og skolen? Levanger kommune har et sammenhengende plan- og styringssystem. 4-årig handlingsprogram

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og

Detaljer