Handlingsplan mot vold i nære relasjoner barn/unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan mot vold i nære relasjoner barn/unge"

Transkript

1 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner barn/unge 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s.3 2. Organisering av arbeidet s.4 3. Målsettinger s.4 4. Bakgrunnen for planen s.5 5. Ansvar og fakta s.7 6. Satsningsområder og tiltak s Eksisterende tiltak s Forslag til nye tiltak s Avslutning s Vedlegg s

3 1. Innledning Utarbeidelsen av selve planen startet i mars 2013 og er basert på informasjon fra fagpersoner i Lillehammer kommune som jobber med barn og unge, samt veileder og handlingsplan som er utarbeidet av justis- og politidepartementet. Fra mars til mai 2013, har det vært gjennomført jevnlige møter med fagpersoner fra skole, barneverntjenesten, helsestasjonen, flyktninghelsetjenesten, skole og barnehage, som har bidratt med sin kompetanse og erfaring i utviklingen av denne planen. Underveis i arbeidet, har det også vært gjennomført møter med nav, politi, legevakt, kommuneoverlege, fysioterapeut fra rehab., psykisk helseteam, ungdomsbasen, kultur og fritid, avlastningstjenesten og tannhelsetjenesten. Med bakgrunn i at dette arbeidet har vært gjennomført over en relativt kort tidsperiode, er det tatt utgangspunkt i fire fokusområder. Avslutningsvis gir vi noen anbefalinger i henhold til hva det bør jobbes videre med. Illustrasjonene i planen er tegnet av ungdommer ved Åretta ungdomskole. 3

4 2. ORGANISERING AV ARBEIDET Bakgrunnen for oppstart av planen er etter vedtak i kommunestyret i Lillehammer kommune, med fagutvalget for oppvekst og utdanning som oppdragsgiver. Ansvaret for oppstarten av arbeidet, ble gitt til fagleder i tjenesteområdet bofellesskap desember 2012, med oppstart av arbeidet januar Det ble etablert en styringsgruppe med kommunalsjef, for oppvekst og utdanning Terje Næss, leder for fagutvalget Hilde Ekeberg, tjenesteområdeleder for bofellesskap Randi Sagheim, stabsleder Cathrine Furu, samt fagleder fra TO-bofellesskap, Mariann Sortland. Det ble utarbeidet et mandat som ble forelagt og godkjent av fagutvalget for oppvekst og utdanning november MA LSETTINGER Overordnet mål: «Hensikten med handlingsplanen er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere» - veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner Justis og politidepartementet Målsetting Lillehammer kommune: Forebygge, avdekke og initiere tiltak mot vold i nære relasjoner gjennom tverrfaglig innsats. Handlingsplanen skal være et styringsverktøy for de ansatte, slik at de vet hva de er forpliktet å gjøre ved mistanke om vold i nære relasjoner. Som vedlegg til planen er det utarbeidet et flytskjema, som skal være lett tilgjengelig i alle virksomheter som arbeider med barn og unge, og som viser hva ansatte skal gjøre dersom det er mistanke om barn/unge er vitne til eller blir utsatt for vold. Planen inkluderer også vedlegg med symptomer hos barn som opplever vold i nære relasjoner, samt tips og råd ift gjennomføring av samtaler med barn/unge og foreldre. 4

5 4. BAKGRUNNEN FOR PLANEN I henhold til utarbeidet mandat, har handlingsplanen hovedfokus på kompetanse, forebygging, tidlig avdekking og tverrfaglig samarbeid. Den første delen av planen er en faktadel som inneholder definisjoner og forklaringer. Vi har og valgt å ta med faktatall på landsbasis, og tall vi har innhentet tall fra Lillehammer politidistrikt. I den andre delen beskrives satsningsområder og tiltak for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. Tiltakene som beskrives fokuserer på økt oppmerksomhet rundt temaet, kompetanseheving, tverrfaglig samarbeid og forbyggende tiltak. Vi har også beskrevet kort de tjenester og tiltak Lillehammer kommune allerede har, som er viktig i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Det lagt ved ulike vedlegg i handlingsplanen, de er ment som et verktøy for ansatte i Lillehammer kommune. Hensikten er å sikre like rutiner ved håndtering av problemstillinger knyttet til vold i nære relasjoner, samt at det kan være et nyttig arbeidsverktøy for ansatte som møter barn og unge gjennom sitt arbeid. Denne planen fokuserer på målgruppa barn og unge, med den målsetting å bedre rutiner og tverrfaglig samarbeid mot vold i nære relasjoner. Planen sier ikke noe om tiltak knyttet til voldsutøver. Konsekvensene av å bli utsatt for vold og være vitne til vold er sidestilt, og skilles ikke i handlingsplanen. Målet er å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker og skape gode rutiner for hvordan vi kan håndtere disse sakene på en mest mulig enhetlig måte. Høsten 2013 starter arbeidet med å utarbeide en tilsvarende handlingsplan for andre grupper som eksempel eldre, funksjonshemmede, flyktninger, personer fra 18 år og oppover. 5

6 Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil (Per Isdal, Alternativ til vold) 6

7 5. ANSVAR OG FAKTA All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at innbyggere blir ivaretatt og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er mistanke om at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, dette omfatter å være vitne til vold eller bli utsatt for vold. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, barnehageloven, Lov om psykisk helsevern, Lov om sykehus, Lov om helsetjeneste i kommunene, straffeprosessloven. Kommunens ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorlige forbrytelser, jfr. Straffeloven. Opplysningsplikten til barneverntjenesten gjelder for alle offentlige instanser/tjenester og offentlig ansatte eller andre som utfører tjenester for disse. Den gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. barnevernloven 6-4 tredje ledd. Plikten påligger den enkelte medarbeider. Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barnevernstjenesten kobles inn og styre den videre håndtering. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Tjenestene skal ikke informere foresatte om at melding sendes til barnevernet. I voldssakene er det barnevernet ev. politiet som skal vurdere om og når foreldrene skal informer Vold kan være både fysisk og psykisk, og overgripere kan være av begge kjønn. Den har konsekvenser for den som blir direkte utsatt for vold, men også for de som er vitner til den. Definisjoner og forklaringer Fysisk vold: Bruk av fysisk makt som å dytte, lugge, sparke, eller slå. Psykisk vold: Bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, utsette for kontroll, trakassering, neglisjering, forfølgelse. Seksuell vold: Å bli presset til seksuelle handlinger, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Materiell vold: Ødelegge inventar eller gjenstander, økonomisk utnyttelse Tvangsekteskap: Unge jenter og gutter nektes retten til å bestemme selv hvem de skal gifte seg med. Kjønnslemlestelse / Omskjæring: To samlebegrep for ulike typer og grader av kirurgiske inngrep av jenter/ kvinnens kjønnsorganer, hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis eller påføres annen varig skade, og som foretas av andre årsaker enn medisinsk nødvendig behandling. Menneskehandel: utnyttelse av personer iverksatt av organiserte kriminelle, kan være prostitusjon, tigging, organsalg, med mer. 7

8 Konsekvenser av vold Vold og overgrep i nære relasjoner har omfattende konsekvenser for dem som rammes. Risikoen for nye voldshandlinger gjør at de utsatte er i en stadig mental alarmberedskap som styrer deres handlinger før, under og etter de direkte voldshandlingene (Berntsen, 2009). Det er minst tre dimensjoner i denne problematikken; 1) enkeltmennesket 2) familien 3) samfunnet/omgivelsene Det er vanskelig å leve et vanlig liv når all energi går med til å overleve en hverdag fylt av utrygghet og redsel. Familien bør oppleves som en base for trygghet og sikkerhet. Når hjemmet blir ensbetydende med redsel og vold er dette dramatisk for barn og unges videre utvikling. Det er en kjensgjerning at barn som er utsatt for eller opplever vold, selv kan bli voldsutøver som voksne. Det finnes lite forskning om hvilke konsekvenser vold i nære relasjoner har i et samfunnsperspektiv. Vi vet imidlertid at vold fører til økt grad av fravær fra skole og arbeid i form av sykefravær, ureglementert fravær og drop-out. Dette kan ha store økonomiske konsekvenser for et samfunn, i tillegg til de sosiale, psykiske og miljømessige konsekvensene. 8

9 Situasjonsbeskrivelse landsbasis (hentet fra justis- og politidepartementet) barn utsettes for seksuelle overgrep hvert år Syv prosent av elever på vdg har opplevd at mor blir utsatt for vold Ni prosent av kvinner over 15 år, utsatt for vold av kjæresten Ni prosent av voksne kvinner og syv prosent voksne menn utsatt for seksuelle overgrep Over mennesker i Norge kan ha vært utsatt for overgrep Kilde: 9

10 Antall Aksetittel Situasjonsbeskrivelse Lillehammer Antall - samlet pr. år Mishandling Mishandling, grov Familieforhold diverse Barn, bortføring Utvikling Utvikling Dette er basert på tall fra Lillehammer politidistrikt og viser antall henvendelser til politiet vedr. familievold. Et økende problem er innvandrerjenter som lever med «trusler» fra familien pga kulturkonflikter bl.a. vedrørende seksualitet og prevensjon. 10

11 6. SATSNINGSOMRA DER OG TILTAK I denne delen er det hovedfokus på fire satsningsområder, med målsetting om å redusere vold i nære relasjoner. Disse satsningsområdene er utgangspunktet for tiltaksplanen, punkt Tverrfaglig samarbeid 2. Øke fokuset på temaet vold i nære relasjoner 3. Forebygging og tidlig avdekking 4. Kompetanseheving Tverrfaglig samarbeid I veilederen for utvikling av kommunale handlingsplaner utarbeidet av justis- og politidepartementet, er helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid trukket fram som sentrale begrep for å lykkes i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Tverrfaglig samarbeid er en arbeidsform som innebærer at flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene for å nå et felles mål. Det vil øke mulighetene for å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt, øke fokus på helhetsperspektivet, øke den helhetlige kompetansen i tjenestetilbudet og bidra til bedre ressursutnyttelse. Tverrfaglig samarbeid krever samarbeidskompetanse. Samarbeidskompetanse innebærer brukerorientering, helhetsforståelse, problemløsningsevne, samarbeidsevne, fleksibilitet og omstillingsevne. Tverrfaglig samarbeid forutsetter også en ledelse som sørger for at en samarbeidskultur utvikles og at tjenestene arbeider mot felles mål med bakgrunn i et felles verdigrunnlag. (Glavin og Erdal, Tverrfaglig samarbeid i praksis, 2000) Taushetsplikten skal ikke være en hindring for å samarbeide mot vold i nære relasjoner. Alle offentlig ansatte har meldeplikt til barnevernet ved mistanke om at barnet utsettes for omsorgssvikt, vold eller er vitne til vold. Vold mot foreldre, er vold mot barnet. Barnevernet har plikt å melde tilbake til offentlig melder om hvorvidt det skal settes i verk tiltak eller om saken blir henlagt. Dette er en lovendring fra 2009, og gir grunnlag for et bedre tverrfaglig samarbeid rundt barnet. Samtykke til å samarbeide fra foreldre og fra ungdom som er over 15 år, gir også et godt grunnlag for å få til et positivt samarbeid. Prosessen og arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Lillehammer kommune viser at det er mye kompetanse og et sterkt faglig engasjement for å arbeide mot vold i nære relasjoner. Det er etablert godt fungerende samarbeidsarenaer på tvers av enkelte tjenesteområder, som styrker den tverrfaglige innsatsen mot vold i nære relasjoner. Noen eksempler på dette er tiltaksteam i ungdomskolene, samarbeidsmøter mellom Lillehammer barnehage og flyktningetjenesten 11

12 Lillehammer kommune står allikevel overfor utfordringer knyttet til tverrfaglig samarbeid og helhetlig tenkning. Fokuset og arbeidet mot vold i nære relasjoner baseres i for stor grad på enkelt personers engasjement, at man ikke jobber samlet som kommune for å jobbe mot vold i nære relasjoner. Dette skaper utfordringer i forhold til ansvarsplassering av disse sakene, manglende støtte og medvirkning fra kollegaer på tvers av tjenesteområder. Det er og erfaringer som tyder på at rutiner for barnevernets tilbakemeldingsplikt kan bli bedre. Det er viktig et de ulike ledernivåene i kommunen også øker fokuset på tverrfaglig samarbeid og helhetlig tenkning, for å kunne lykkes i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Gjennom dette arbeidet er det og tydelig at de ulike tjenesteområdene må ha mer kunnskap om og kjennskap til hverandre. I videre utvikling av arbeidet mot vold i nære relasjoner for barn og unge i Lillehammer kommune, blir det viktig å styrke tverrfaglig samarbeid og utvikle helhetlig tenkning mellom de tjenesteområdene som er viktige i arbeidet med fokus på barn og unge. Aktuelle tjenesteområder er nav, barneverntjenesten, skole, barnehage, tannhelsetjenesten, politi, krisesenter og andre eksterne samarbeidspartnere. Økt fokus på temaet mot vold i nære relasjoner I utarbeidelsen av handlingsplanen, har det vært gjennomført møter og samtaler med aktuelle tjenesteområder, for å dele erfaringer, samt få oversikt over utfordringene hvert enkelt tjenesteområde opplever knyttet til dette. En av de utfordringene som kommer fram, er at det generelt sett er lite fokus på temaet i de ulike tjenesteområdene. Når ansatte møter et barn eller en ungdom med vansker av en eller annen grad, er det ikke alltid slik at vold blir vurdert som en mulig årsak til utfordringene til barnet/ungdommen. Flere tjenesteområder sier at dette blir «glemt» i vurderingen av mulige årsaker. Tiltakene i handlingsplanen må bidra til økt fokus på temaet, og at det dermed blir en del av vurdering og tenkningen til de som møter barn/unge gjennom sitt daglige arbeid. Forebygging og tidlig avdekking Det å bekjempe vold mot barn i familien er en krevende oppgave, fordi det er vanskelig å oppdage volden. Familien tilhører den private sfæren. Dette kan i seg selv gjøre det vanskelig å slå fast om et barn har vært utsatt for vold og eventuelt omfanget av volden. Barn som utsettes for vold i familien kan dessuten få et sammensatt symptombilde som kan variere fra barn til barn. Symptomene gir ikke alltid faste holdepunkter for at barnet er utsatt for vold fordi de symptomene som er aktuelle kan også ha andre årsaker. Forebyggende arbeid og tidlig avdekking vil kunne redusere vold, hindre at vold utøves og at pågående vold stanses. Barn som lever i familier med vold eller som blir selv utsatt for vold, står i situasjoner med store fysiske og psykiske påkjenninger. Dette kan ha konsekvenser for senere voldsutøvelse og/eller utsatthet. 12

13 Det er svært vanskelig å tallfeste effekten av forbyggende tiltak, men etter møter med familievoldskoordinator hos politiet i Lillehammer, kommer det klart fram at det er etablert flere samarbeidsarenaer enn tidligere, med fokus på forebygging og tidlig avdekking. Dette er et område hvor det er viktig med tiltak og økt kunnskap hos ansatte, slik at man kan bidra til å bryte mønstre og dermed kunne «minske» noe av konsekvensene hos barn og unge ved å leve med vold i nære relasjoner. Kompetanseheving Forebygging og tidlig avdekking av vold er avgjørende for å kunne redusere vold og stanse en pågående voldsspiral. For å kunne lykkes med dette, må man sikre at ansatte som møter barn og unge gjennom sin arbeidshverdag har nødvendig kompetanse, og er trent til å kunne lese symptomer hos barn. I Lillehammer kommune er det behov for å styrke kompetansen på dette området, og sikre at de som møter barn og unge gjennom sitt arbeid, har fagkompetansen til å kunne avdekke barn som blir utsatt for vold. 13

14 7. EKSISTERENDE TILTAK Ungdomshelsetjenesten: Et tilbud for gutter og jenter i alderen år som har behov for å snakke med en helsesøster, psykiatrisk sykepleier eller lege. Jordmortjenesten: Alle gravide som bor i Lillehammer kommune er velkommen til svangerskapsomsorg hos en av de to kommunejordmødrene på helsestasjonen. Ved helsestasjonen er det også kontinuerlige foreldreforberedende kurs med jordmor, helsesøster, fysioterapeut og representant fra familieteamet. Jordmor prosjekt ved Lillehammer helsestasjon i 2013 «FAMILI»:( Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort hos minoritetskvinner i Lillehammer kommune). Dette prosjektet er i oppstartsfasen og skal bidra til at minoritetskvinnene som er i fruktbar alder får tilbud om etterkontroll etter fødsel,, gratis prevensjon og hjelp til familieplanlegging. Et av hovedmålene er å bidra til økt integrering av kvinnene. Fylkeslegen finansierer i første omgang prosjektet ut Helsestasjon for barn 0-5 år Sped- og småbarns kontroller ved ulike alderstrinn for å følge barns utvikling, helse og trivsel. Tilbudet er et lavterskeltilbud til barnefamilier, og har nær opp mot 100% oppslutning i befolkningen. Viktige temaer i samtaler med foreldrene er bl.a. samspill mellom foreldre og barnet, ernæring, vaksinasjoner, syn, hørsel, barns utvikling motorisk, språklig og sosialt. Helsestasjonen tar opp temaet kjønnslemlestelse med aktuelle foreldre til barn ved hjemmebesøk etter fødsel og ved 4 års undersøkelsen på helsestasjonen. Barnetreffen. Et lavterskeltilbud for foreldre med barn i alderen 0-5 år. Målet for tjenesten er å skape et åpent og inkluderende miljø for foreldre og barn med fokus på lek, aktivitet og etablering av nye nettverk. Tilbudet er gratis. Skolehelsetjenesten. Alle skoler i Lillehammer har en fast helsesøster. Helsesøster er på skolen ukentlig, noe sjeldnere på skoler med få elever. Tilbudet er et lavterskeltilbud for foreldre og barn. Tjenesten starter med en skolestartundersøkelse med barnet og foresatte våren før skolestart. I tillegg har skolehelsetjenesten faste oppgaver for elever på ulike alderstrinn, og når dermed alle elever flere ganger i løpet av barne- og ungdomsskolen. Utenlands vaksinering og smittevern. Tjenesten kan gi veiledning og vaksinering til alle i kommunen ved utenlandsreiser. Tjenesten kan ha en rolle i informasjon vedr. tvangsekteskap og forebygging av kjønnslemlestelse til denne gruppen. Tjenesten utfører smittevernoppgaver til hele befolkningen i kommunen ved behov, deriblant arbeidsinnvandrere og familiegjenforente til langtidsbosatte i Norge. 14

15 Flyktningehelsetjenesten. Tjenesten består av et team på helsesøsterstillinger, psykiatrisk sykepleier i 60% stilling og en lege i 10% stilling. Tjenesten skal være for ny bosatte flyktninger og familiegjenforeninger til disse. Viktige oppgaver er bl.a. smittevernundersøkelse av alle nyankomne flyktninger, kartlegging av fysisk og psykisk helse og kartlegging av krigstraumer, vold og overgrep, deriblant kjønnslemlestelse, der det er aktuelt. Flyktningehelsetjenesten følger opp flyktningen i samarbeid med fastlege og evt. spesialisthelsetjenesten. Tjenesten har helsekurs for alle flyktninger i Introduksjonsprogrammet. Temaer på kurset er kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse, seksualitet og samliv og vold i nære relasjoner. Det er tolk tilstede under helsekursene. Familieteamet Et forebyggende lavterskeltilbud for barn og unge mellom 0-16 år og deres familier. Tjenesten består av en barnevernspedagog, en spesialpedagog og to psykologer. Familier kan ta direkte kontakt med teamet selv. Alle faginstanser som arbeider med barn i gjeldende aldersgruppe, kan kontakte familieteamet for veiledning eller for henvisning av barn og foreldre. Tjenesten er gratis. Tiltaksteam ungdomskoler Formålet: Tiltaksteamet skal være et tverrfaglig samarbeidsforum som skal jobbe for enkeltelever. På møtet kan drøfte elever anonymt eller med navns nevnelse etter samtykke fra foreldrene. Møtet skal være et lavterskel tilbud for lærere som ønsker å drøfte vanskelige saker med andre enn bare skolens egne ressurser. Deltakere: sosiallærer og inspektør/ rektor, fra PPT: skolens kontaktperson og evt. rådgiver fra barnevernet, representant fra ungdomsbasen, skolens kontaktperson og helsesøster ved skolen. I tillegg møter kontaktlærer for elever som skal drøftes. Samarbeidsmøter politi og barnevern Det er månedlige samarbeidsmøter der også ungdomsbasen tidvis er tilstede. Det blir drøftet konkrete saker som er anmodet om etterforskning og generelt samarbeid. Det er ledelsen fra barneverntjenesten som er tilstede og drøfter saker på vegne av saksbehandlere. Samarbeidsmøter mellom flyktningehelsetjenesten og Lillehammer barnehage. Lillehammer barnehage tar i mot barn av ny bosatte flyktninger og har jevnlige møter med helsesøstrene i flyktningehelsetjenesten. Der drøfter de de enkelte barn utfordringer. 15

16 Ungdomsbasen sitt arbeid ved Ungdomsskolene i Lillehammer, (med Åretta Ungdomsskole som eksempelskole). Ungdomsbasen er på alle ungdomsskolene en dag pr.uke. Vårt fokus har hele veien vært å komme inn så tidlig som mulig der utfordringer eller problematikk oppstår for ungdom. Vårt viktigste verktøy er relasjonsbygging og allianser i forhold til ungdom. Ungdomsbasen har mange støttesamtaler over lengre eller kortere tidsrom, veileder og følger ungdom videre i systemer hvor de kan få rett hjelp. Vi jobber tverrfaglig med ulik vinkling inn i forhold til problematikk eller utfordringer og få gode dialoger med ungdom rundt de ting som til enhver tid opptar dem. Jentegrupper/ guttegrupper - ungdomsbasen Ønsket med gruppene er at jentene i samarbeid med andre jenter kan bli bedre rustet til å møte de utfordringene som ungdomstiden byr på. Ungdomsbasen og helsesøster tilbyr i samarbeid med skolen, alle jentene på 9.trinn nå en mulighet til å tenke høyt rundt disse og andre temaer i en trygg ramme sammen med voksne og jevnaldrende jenter. Temaer som blir tatt opp og drøftet i gruppene er: Grensesetting, selvtillit/selvfølelse, vennskap, kropp/sex og rus. Åretta har også kjørt en guttegruppe hvor Ungdomsbasen i samarbeid med sosiallærer ved skolen hadde ett lignende opplegg, men som var tilpasset gutter over 4 ganger, med gode tilbakemeldinger fra guttene, og en god samarbeidsrelasjon videre. Fra høsten 2013 håper vi at alle ungdomsskolene er med. Andre oppgaver Ungdomsbasen har inn i skolene på Lillehammer. Individuelle samtaler / støttesamtaler Gruppesamtaler med sosiallærer Jobbe i overganger mellom skoler. Følge ungdommene fra barneskole ungdomsskole vdg.skole. Klasseromsopplegg sammen med sosial lærer på alle trinn, fast og etter behov. Omfatter 8. trinn, med bli kjent, klassemiljø, «dritt i sekken» ( som omhandler hva den enkelte bærer med seg hver dag, og hva som kan påvirke i positiv eller negativ retning), 9. trinn med vennskap, hvordan få fortalt om bekymring vedrørende seg selv eller andre, hvordan forholde seg til hverandre som venner eller klassekompiser, selvtillit/selvfølelse, styrke den enkelte i klassen. 10. trinn i forhold til vennskap, rus og overgang videregående skole. VIP opplegg på vdg.skole i samarbeid med Bup. Samarbeid med helserådgivere og sosialrådgivere. 16

17 PPT tidlig innsats team Dette er et lavterskel tilbud fra PPT hvor barnehager kan få rask hjelp og veiledning på enkeltbarn eller grupper av barn. Det gjelder barn som strever av ulike grunner. Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen Det er en modell for hvordan instansene kan samhandle og koordinere en felles innsats for barn som trenger mer enn det ordinære barnehagetilbudet. Hovedmålsetting med prosjektet er at barn i Lillehammer kommune med behov for bistand skal bli sett, identifisert og får rett hjelp mens de er i barnehagealder. Familieråd Familieråd gir barnet og familien reell innflytelse i en barnevernssak, og fører fram til en plan som skal bedre barnets og familiens situasjon. Deretter tar barnevernet stilling til den løsningen som barnet og familien har blitt enige om. Forskning viser at det går bedre med barn og familier som deltar i familieråd enn når barnevernet beslutter på den tradisjonelle måten. 97 prosent av familier som har deltatt i familieråd anbefaler andre familier som har det vanskelig å prøve familieråd. (NOVA Rapport 18/06). Parent Management Training Oregon (PMTO) PMTO (Parent Management Training Oregon) retter seg mot barn i alderen 3 til 12 år som viser tydelige tegn på atferdsvansker. PMTO har som mål å gjenopprette eller bygge positiv relasjon mellom barn og foreldre, bryte negative samhandlingsmønstre og fremme positiv utvikling hos barnet. Multisystemisk terapi (MST) Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingstilbud for familier med ungdom i alderen år med alvorlige atferdsvansker. For mange ungdommer kan MST være et alternativ til plassering utenfor hjemmet. I MST møter terapeuten familien hjemme, på tidspunkter som passer for familien. MST er en intensiv behandling med familien og nærmiljøet som terapeutens viktigste støttespillere. MST-terapeuten skal bistå foreldrene, men ikke overta deres oppgaver eller ansvar. Studier viser at MST-behandling gir god hjelp til familier og ungdom med alvorlige atferdsvansker, og at endringene opprettholdes over tid. Drøfting med politi eller barnevern: Ved mistanke om eller konkret informasjon/bevis på at barn/unge blir utsatt for vold, kan man rådføre seg eller søke veiledning hos politi eller barnevern, før man melder saken. 17

18 Eksterne tiltak Krisesenteret Gudbrandsdal Krisesenter IKS er et interkommunalt selskap som tilbyr krisesentertjenester til 12 kommuner i Gudbrandsdalen og 7 kommuner i Nord-Østerdalen. Krisesenteret skal tilby hjelp til voksne og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner og tilbyr: * Døgnåpen telefon * Dagsamtaler for de som ikke trenger å bo på senteret * Et trygt midlertidig botilbud * Advokathjelp * Tolketjeneste * Samtaler og veiledning * Hjelp til kontakt med øvrig hjelpeapparat * Rusfritt miljø * Nettverksgrupper Krisesenteret har mange ansatte med mye kunnskap og erfaring med problematikken og er en viktig ressurs i dette arbeidet. Familievernkontoret Familievernkontoret på Lillehammer tilbyr parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. De tilbyr også samtaler til enkelt personer, barn og unge. Tilbudene er gratis, og du trenger ikke henvisning I tillegg til dette holder de årlig sinnemestringskurs for foreldre. Neste planlagte kurs er i Lillehammer tannklinikk De har kontakt med Barnehuset på Hamar når det gjelder barn med spesielle behov i forbindelse med tannbehandling. De har skrevet en rapport for helsedirektoratet angående bekymringsmeldinger til barneverntjenesten. Den har vært på høring og ligger nå i direktoratet. 18

19 8. FORSLAG TIL NYE TILTAK Hovedmål 1: Øke tverrfaglig samarbeid Tiltak Ansvar Tidsperspektiv Ressurser Tverrfaglig samarbeidsforum for TO som møter barn/unge gjennom sitt arbeid, hvor fokuset skal være tverrfaglig samarbeid for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner Kommunalsjef oppvekst, kultur Samling 2 ganger i året ½ dags samling høsten 2013 med temaet vold i nære relasjoner barn og unge, informere og gi en oppsummering av handlingsplanen Kontaktperson ift temaet vold i nære relasjoner i hvert TO som møter barn/unge gjennom sitt arbeid Kjernegruppa Kommunalsjef og TO-ledere November 2013 Mai 2014 Foredragsholder Ingen Hovedmål 2: Økt fokus rundt temaet vold i nære relasjoner Tiltak Ansvar Tidsperspektiv Ressurser Vold i nære relasjoner inn som tema på etiske refleksjonskort som skal brukes på personalmøter Vise filmen «Hjemme verst» for alle ansatte som jobber med barn og unge Vold i nære relasjoner som tema på introduksjonskurs for nyansatte Ledere Ingen Ledere Mars 2014 Ingen HR avd Ingen 19

20 Hovedmål 3: Styrke arbeidet med forebygging og tidlig avdekking Tiltak Tverrfaglig team på alle skoler Ansvar Kommunalsjef Oktober 2013 Ressurser Filmen «Sinnamannen» til alle barn på 5. og 9.trinn Skolesjef og rektorer 2014, deretter årlig Ingen Lese boka «Sinnamannen» i barnehagene for alle 5 åringer Styrere 2014, deretter årlig Innkjøp av bok Kvello prosjektet Utvides høsten 2013 God skolestart tverrfaglig samarbeid Inntaksteam Kommunalsjef oppvekst, utdanning, kultur August 2013 Hovedmål 4: Kompetanseheving Tiltak Kurs ift observasjon og kartlegging av tegn hos barn/ungdom Ansvar Kommunalsjef og fag og utviklingsavdeling Kommunalsjef og fag og Tidsperspektiv Tidsperspektiv Ressurser 2014 Søke om midler fra RVTS øst Søke om midler fra RVTS Øst Kurs i samtalemetodikk med barn for 2014 ansatte utviklingsavdeling Lovverk vedr meldeplikt Høsten 2013 Fylkesmanne n 20

21 9. AVSLUTNING Utviklingen av denne planen har synliggjort et faglig engasjement og et sterkt ønske om å øke den tverrfaglige innsatsen for å forbygge og bekjempe vold mot barn/unge. Alle som har bidratt til utvikling av planen, er opptatt av at dette skal bli et verktøy som skal brukes, og at planen skal gjøres godt kjent blant alle som jobber med eller møter barn/unge gjennom sitt arbeid. Gjennom arbeidet er det identifisert og diskutert ulike utfordringer knyttet til arbeidet mot vold i nære relasjoner, og det er utfordringer som bør følges opp videre. Det har blant annet kommet fram ressursutfordringer knyttet til dommeravhør av barn. Slik det er i dag går det for lang tid mellom avdekking av vold og avhør, slik at barnet forblir er i en vanskelig situasjon, uten at aktuelle tiltak blir iverksatt. En annen utfordring er at i denne type saker ofte er mange ulike instanser inne, men ansvarsplassering blir for utydelig. Det er ingen som blir «eier» av saken. Dette gir utfordringer i forhold til samarbeid på tvers, både internt og eksternt. Et viktig innspill fra flere aktører, særlig eksterne, er behovet for en kontaktperson i Lillehammer kommune for dette arbeidsfeltet. Vi foreslår følgende fokusområder for videre arbeid: Hvilke tiltak og kompetanse er det behov for når vold er avdekket Etablere og utvikle samarbeidsarenaer med eksterne samarbeidspartnere (eks. politi, barne og ungdomspsykiatrisk, sykehus, legevakt, fastleger) Behovet for koordinering for å sikre tverrfaglig samarbeid Voldsutøver rettsikkerhet og tiltak Vi anbefaler at ansvaret for evaluering og videre utvikling av planen forankres på rådmannsnivå. Planen evalueres og revideres innen utgangen av 2014, med særlig vekt på tiltaksdelen. 21

22 Offentlig ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Mistanke vekkes i «primærtjenestene» skole, barnehage, helsestasjon eller lignende Konkrete bevis/informasjon avdekkes i «primærtjenestene» skole, barnehage, helsestasjon eller lignende Diskuter med leder, alternativt fagleder Skriftlig melding til barnevern og politi Anonym drøfting med barnevernet Foreldre/pårørende skal ikke informeres om melding til barnevern eller politi. 22

23 Forklaring til flytskjema Ulike instanser og tjenester har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. Det er viktig at ansatte er bevisst og tydelig sin rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Oppdagelsesfasen (ved mistanke eller visshet om at barnet er utsatt for vold i familien) Dette er ansvarsområdet for de som møter barn og unge gjennom sitt daglige arbeid, barnehage, skole, fritidsaktiviteter. Dersom du skulle fatte en mistanke eller få konkret informasjon eller bevis, har du opplysningsplikt til barnevernet. Opplysningsplikten til barneverntjenesten gjelder for alle offentlige instanser og tjenester og offentlig ansatte eller andre som utfører tjenester for disse. Den gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. barnevernloven 6-4 tredje ledd. Plikten påligger den enkelte medarbeider. 1. Som «oppdager» har du plikt til å sørge for at saken blir meldt skriftlig til barnevernet. 2. Hovedprinsippet bør være at det er nærmeste leder som melder saken skriftlig til barnevernet. 3. Dersom det ikke blir gjort av leder, har du som «oppdager» plikt og er ansvarlig for å melde. Utredningsfasen (barnets og familiens situasjon og behov utredes nærmere) Dette er ansvarsområdet til barnevernet. Barneverntjenesten mottar skriftlig melding, og har da rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jf. barnevernloven 4-3. Tiltaksfasen (når barnet og familien følges opp ved at det velges og iverksettes tiltak) Dette er ansvarsområdet til politiet. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt straffe forfølge voldsutøveren. 23

24 Signaler pa vold og overgrep Kilde: barnehuset.no Hva er vanlige atferds symptomer hos barn som har vært utsatt for familievold? At de er hardhendte, fysisk aggressive og fornærmer andre barn/unge Tilbaketrekning fra jevnaldrende og sosiale kontakter, og dårlige vennerelasjoner Vanskeligheter med separasjon, spesielt fra den utsatte forelderen Opposisjonell og avvikende atferd i forhold til autoritetsfigurer, spesielt den utsatte forelderen Økt verbal aggressivitet, svarer tilbake Sengevæting, "ulykker" på dagen, snakker som et mindre barn eller har annen atferd som er mer typisk for et yngre barn Vansker med å fokusere og slappe av på skolen Tap av matlyst eller forandret spisemønster Mareritt, innsovningsvansker eller andre søvnvansker Økt voldelig atferd mot søsken og venner Rømmer hjemmefra Rollereversering: At de tar på seg en foreldrerolle Hva er vanlige atferds symptomer hos ungdom som har vært utsatt for familievold? Fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester At de selv utsettes for fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester Vold mot den utsatte forelder/imitering av ord og handlinger fra overgriper Oppfører seg som den utsattes "beskytter" Rusmiddelbruk Velger "dårlige venner" og sliter med vennerelasjonene Hva er vanlige følelsesmessige symptomer på å ha vært utsatt for familievold? Økt nervøsitet, angst og redsel Depressivt stemningsleie og selvmordstanker Usikkerhet Føler seg ansvarlig for å beskytte forelderen som utsettes og sine søsken Overdrevent bekymret for sikkerheten til andre Flauhet og skam, ønsker ikke at andre skal vite hva som foregår hjemme Negative følelser mot forelderen som er utsatt og sine søsken Redsel for hverdagslige krangler Fantasier om å ta igjen eller å skade overgriper Ønske om å ha samme makt som overgriper Forvirring i forhold til lojalitet mot offer og/eller overgriper 24

25 Hva skal du gjøre, tips og ra d kilde: barnehuset.no Hva skal du gjøre? Søk hjelp fra profesjonelle Du kan søke hjelp hos: Barneverntjenesten Politiet Barnehuset i Hamar. Ved en evt. samtale med barn/unge: Opptre rolig Sett av god tid til samtalen, la barnet fortelle i sitt tempo og på sin måte Fortell han/henne at overgrepsatferd er feil Forsikre barnet om at ikke noen av voldsepisodene er barnets feil Oppmuntre barnet til å snakke åpent om følelsene sine Skrive ned det barnet har fortalt 25

26 Aktuelle adresser og telefonnummer Barnevernet Lillehammer Barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak har som hensikt å gi det enkelte barn gode levevilkår og utviklingsmuligheter, gjelder for barn og barnefamilier. Tlf Barnevernvakta på kveld, helg og helligdag: eller Politiet Ved Lillehammer politidistrikt er det en familievoldskoordinator som har ansvar for å koordinere etterforskning og forebyggende arbeid i familievoldssaker. Politiet kan bistå for å hindre at overgrep gjentar seg ved å ilegge besøksforbud eller ved at voldsutsatte får voldsalarm. Her leveres og anmeldelser. Tlf Lillehammer politidistrikt: Akutt: 112 E-post: Web: Krisesenteret i Lillehammer Døgnåpent akuttilbud for mishandlede kvinner, menn og deres barn. Tilbyr råd og veiledning. Tlf: eller E-post: Web: Familievernkontoret i Lillehammer Familievernkontoret Lillehammer tilbyr parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. Tilbudene er gratis, og du trenger ikke henvisning. Tlf: E-post: Web: BUP Lillehammer Barne og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk. 2. linjetjeneste innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Fastlege henviser. Tlf E-post: 26

27 Barnehuset Barnehuset i Hamar er et regionalt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Barnehuset er utstyrt for dommeravhør, medisinsk undersøkelse og det er egne rom for samtale og terapi. Også pårørende til ofre tilbys hjelp, bistand og veiledning. Tlf: e-post: Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat, statlig barnevern, region øst) Bufetat tar i mot henvendelser fra den kommunale barneverntjenesten der det blir etterspurt tiltak utover kommunens ansvarsområde, eksempelvis fosterhjem, institusjonsplass m.m. Tlf E-post: Web: Alarmtelefonen for barn og unge Døgnåpen, landsdekkende alarmtelefon for barn og unge i kriser. Formidler hjelp av det kommunale hjelpeapparatet. Tlf: E-post: Web: Alternativ til vold ATV er et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. Tilbyr behandling til voldsutøvere. Foreløpig kun for de bosatt i Oslo. Tlf: E-post: Web: 19 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Øst) Ressurssenteret i Oslo skal bidra til kompetanseheving i regionen gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. Hovedmålet er å fremme helse og livskvalitet hos brukerne. Tlf: E-post: Web: 27

28 Støttesenter mot incest Bistår incestutsatte fra 13 år og oppover. Bistår og fagfolk og pårørende. Har et eget tilbud til incestutsatte menn. Tilbudet er gratis. Tlf: E-post: Web: Redd barna Redd barna er en veldedig organisasjon med focus på barn o gunge. Web: Ung.no Ung.no er en portal for ungdommer der man kan få svar på en rekke spørsmål som omhandler vold og seksuelle overgrep. Web: Jeg vil vite.no Jegvilvite.no ble til etter at Stine Sofies Stiftelse søkte om Telenors julegave i Ideen var å lage et e-læringsverktøy om vold og overgrep. Dette skulle være primært for barn, men også til hjelp for voksne slik at de kan lære å snakke med barna om dette. Hovedmålene for siden er å spre kunnskap om vold og overgrep, få flere til å si i fra dersom de er utsatt eller vet om noen som er det, samt å fjerne tabu i samfunnet. Web: 28

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 2014 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning..... 4 1.1 Initiering og begrunnelse... 4 1.2 Mål. 5 1.3 Organisering av planarbeidet.. 6 1.4 Planens virkeperiode

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsmelding 2012 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole,

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole, Ullensaker KOMMUNE Informasjon om tiltak for barn og ungdom Barnehage tlf. 66 10 82 15 Målgruppe: Beskrivelse: Opptak: Spesialundervisning: Barn i alder 0-6 år 11 barnehager har kommunal drift, mens over

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Statens Barnehus Tromsø

Statens Barnehus Tromsø Statens Barnehus Tromsø Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet. Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Utarbeidet Juni 2015 tromso.kommune.no Innhold Handlingsplan mot mobbing... INNLEDNING... 3 HOVEDMÅL... 4 DEFINISJON PÅ MOBBING... 4 FOREBYGGING AV DIGITAL MOBBING... 4 BESKRIVELSE

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det?

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Det finnes ulike former for vold: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Vold mot eldre Kjønnslemlestelse/omskjæring Tvangsekteskap

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang 2016-2019 Handlingsplanen

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer