Vurderinger rundt vurdering, motivasjon og læring

Transkript

1 Vurderinger rundt vurdering, motivasjon og læring Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Melhus, Utdanningens funksjoner (Biesta 1. Kvalifisering (ekstern validitet) Biesta,, 2009) 2.Sosialisering (innarbeide samfunnets normer og regler) 3.Subjektifisering Subjektifisering (uavhengig av normer, fremmer individets utvikling) Konflikt: klare mål m l som fremmer funksjon 1 og 2, kan hemme funksjon 3. Utdanning Styrt av standardiserte mål m l = sterk form for utdanningssystem Rom for den individuelle egenhet = svak form for utdanningssystem Biesta hevder: Dagens sterke systemer er i bunn og grunn svake. De fører f til stagnasjon og liten kreativitet. Danning egenutvikling nyskapende kreativ endringspreget personlig, uventet resultat, messy Umålbart Trening, instruksjon Danning Trening- Instruksjon automatisere handlinger, lære utenat, imitere, forutbestemte mål Målbart Evaluering Psykometrisk Ekstern Vurderingslinjen Vurdering Personlig Indre internasjonale nasjonale regionale skole klasse prosjekt mappe indv. prøver frem- over- melding Evaluering av systemet Vurdering av og for læring Vurdering er prosessen som informerer bestemmelser påp et: Eksternt nivå (internasjonalt/ nasjonalt) Regionalt nivå Skolenivå Klassenivå Individuelt nivå Personlig nivå 1

2 Vurderingsprosessen Vurderingens funksjoner skape vurderings aktiviteter samle inn dokumentasjon Accountability (ofte overfladisk, ekstern) Sertifisering (Ekstern og intern, mer omfattend handle i lys av slutningene analysere. trekke slutninger God vurdering er avhengig av lærerens vurderingsliteracy Støtte læring og undervisning (Intern, omfattende) Vedvarende vurdering Utvikle evnen til selvregulering hos elevene Utvikling av vedvarende vurdering og læring Elevene kartlegger eget kunnskapsnivå og eventuelle gap. Elevene føler de har en aktiv rolle og kan påvirke læringsdialogen Elevene deltar i planlegging av undervisnings og vurderings prosesser Elevene utvikler tro på egen vurdering, kunnskapsproduksjon Elevene innarbeider en kritisk holdning til ekstern informasjon og egen kunnskapsproduksjon Sterkt omarbeidet fra Boud & Falchikov, 2005 Møt Mary Mary fikk alltid gode karakterer, men hun var ikke aktiv i klassen. Hun viste heller ikke noen særlig innsikt når hun fikk hvorfor spørsmål, slik som Hvorfor tror du forfatteren kom til denne konklusjonen? Hvorfor tror du vi kan bruke nåtid når vi snakker om fremtiden? Hvorfor tror du stoffene skifter farge når de blir blandet? Hun fikk imidlertid gode karakterer på prøver, og de fleste prøver var basert på fakta spørsmål: Hva er forfatterens konklusjon? Sett inn rett tid. Hvilken farge kom frem da stoffene ble blandet? Mary forberedte seg godt til prøvene og var flink til å ta prøver. Jeg visste Mary ville få gode karakterer, men jeg var ikke helt sikker på dybdeforståelsen hennes. Hvordan skulle jeg gi henne en rettferdig karakter? Møt Nathan Equity Balansen mellom fairness og justice. Nathan, på den annen side, gjorde det ikke bra på prøver. Han likte ikke fakta spørsmål. Han ville heller se relasjonene mellom fakta, og han var nysgjerrig etter å vite hvorfor fakta ble fakta. Han klaget over at der ikke var nok tid og nok plass til å skrive forklaringer under prøver. Det var Nathan som gjorde klassediskusjonene interessante, han hadde en dybdeforståelse og søkte forståelse når den manglet. Det var utfordrende å ha Nathan i klassen. Han håndterte hvorfor spørsmålene glimrende. Jeg visste at Nathan forstod materialet vi jobbet med, men dette kom ikke frem på prøvene. Hvordan skulle jeg gi ham en rettferdig karakter? A30955D386F&index=26 fairness justice 2

3 Målsetting Assessment (vurdering) er en gruppe prosesser vi bruker når n r vi prøver å forstå og trekker slutninger om elevenes læringsprosesser, l fremgang og læringsutbyttel (Smith, 2001). Målsetting betyr å danne en dissonans mellom dagens situasjon og en ønsket fremtidig situasjon. Stor avstand Problematisk avstand Produktiv avstand Vurdering er en inferential prosess (trekker slutninger). Vi kan ikke nøyaktig n vite hvilken forståelse eleven har (Bennett, 2009). Når mennesker er målbevisste, vil nå et mål, er dissonansen erfart som en positiv utilfredshet som motiverer målorienterte handlinger (Robinson, 2007) Hattie & Timperley, 2007 Feed.. Effektive fremovermelding: Hvor går g r jeg? Feed up Hvordan gjør r jeg det? Feed back Hva er neste steg? Feed forward Bennett, 2009 Forståelse av feil: Slips - slurvefeil? Feil begrepsforståelse Manglende forståelse Krever ulik oppfølgning Kommunikasjon mellom lærer og elev Det er påp grasrotnivået i møtet m mellom lærer og elev at endringer kan skje og at motivasjon for læring l kan styrkes. Tilbakemelding: informasjon som gies til eleven om læring som har funnet sted inntil nå, altså vurdering av læring (Smith,( 2009). Fremovermelding Fremovermelding: informasjon lærer og elev får om prosesser og fokus for fremtidig undervisning og læring i lys av analyse av dokumentasjon om tidligere læring. Informasjonen blir brukt til å forme fremtidig undervisning og læring i arbeidet med å nærme seg et klart definert mål (noe endret fra Smith, 2009). Det er her kjernen i formativ vurdering ligger Former undervisning og læring Litt mer om fremovermelding så fort som mulig ros, deretter detaljert korrigerende informasjon plan for videre arbeid fremovermelding er mer avhengig av kvalitet enn av kvantitet - tydelig 3

4 Hovedpunkter i formativ vurdering (Keeping Learning on Track) Utvikle suksess kriterier med elevene Samle in dokumentasjon om elevenes læring l (diskusjoner, spørsm rsmål, osv.) Tydelige kommentarer, mindre fokus påp karakterer Medelev og egen vurdering (tilbake og fremovermelding) Formativ bruk av summative prøver ( Omarbeidet fra Black & Wiliam,, 2009, Bennett, 2009). Elevenes bruk av feedback avhenger av: Forståelsen av tilbakemeldingen/fremovermeldingen Den forventete nyttigheten av tilbakemeldingen/fremovermeldingen Sin egen mestringsfølelse, klarer jeg dette? Relasjonen med læreren, tillit, trygghet Ydmykhet i vurdering Vurdering måling Fremføring Mestring Bandura (1977) definerer mestringstanker som vurdering av egne evner til å oppnå et ønsket prestasjonsnivå av en gitt oppgave pgave eller aktivitet. Kompetanse Talent Læring/ utvikling Self-efficacy efficacy (mestring) er et motivasjonsbegrep basert på antatt kompetanse, og ikke på det reelle kompetansenivået (Tschannen-Moran & Woolfolk Hoy,, 2007). kognitiv Gir opp læringsprosesser problem Håndterer krisen Karakter oppgave fortløpende kursoppgaver Kunnskap om/i emnet gruppe prosjekt affektiv krise muntlig prøve 4

5 Noen praktiske eksempler Læreren må ha en verktøykasse som er innholdsrik. Det er målet med vurderingen som bestemmer verktøyet. Forskjellig mål, forskjellig verktøy. Utenfor klassen 2. Elevene lager et utkast av oppgaven Medelevvurdering 4. Elevene reviderer for innlevering 5. Læreren vurderer og forbereder feedback I klassen 1. Diskusjon om kriterier og feedback 3. Elevene diskuterer hverandres utkast 6. Elevene får oppgaven, læreren leder diskusjon om feedback Handley, Price & Millar, 2008 Hva er en prøve? Hva sier egentlig en prøve? Alt arbeid som får f r en bedømming (karakter), uttrykt eller ikke, ved førstegangs innlevering! prøveresultatet - karakteren I hvor stor grad innvirker prøveformen på karakteren? I I hvor stor grad innvirker ytre variabler på karakteren? I I hvor stor grad Dette innvirker vet elevenes vi ikke!! personlige karakteristikker påp karakteren? Hvorfor bruker vi likevel prøver? En del av systemet Sosial norm Lette å rette Behøver karakterer Eleven måm gå gjennom stoffet, forberede seg Deler opp stoffet i håndterbare h Andre? enheter * Passer tiden som står r til rådelighetr * Passer elevenes nivå * Fokuserer påp det som er viktig * Undersøker stoff som er blitt undervist * Er planlagt fra lett til vanskelig * Tilbyr valg * Er elevvennlig Den gode prøven * Forklarer kriterier for karaktersetting * Er blitt gjennomgått av andre faglærere eller pilotert med elever 5

6 Eleven viser selvvalgt kunnskap: forutrensing temperatur 1. Skriv ned 6 fakta du vet om klima. 2. Velg to fakta og forklar sammenhengen mellom dem (ca. 50 ord) 3. Gjenta dette 2 ganger. isbreer Klima nedbør Vurderingskriterier: Korrekte fakta Faglige riktige og logiske sammenhengsforhold landbruk dyrelivet 6