Med lik rett. Temahefte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med lik rett. Temahefte"

Transkript

1 Med lik rett Temahefte

2 Med lik rett Av Hanna Hågensen Aasen, leder for Operasjon Dagsverk Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Kolstadgata Telefon: E-post: Ansvarlig redaktør Hanna Hågensen Aasen Redaktør Kevin William Reielsen Nordvoll Pengene kanaliseres gjennom Amnesty International Norge Undervisningsheftet er utgitt med støtte fra Norad og Utdanningsdirektoratet Grafisk Design Heydays Illustrasjon Magnus Voll Mathiassen/ ByHands Trykk Fladby På film er kjærlighet komplisert. I virkeligheten enda verre. Kjærlighet er en rar følelse i magen. Søvnløse netter. Hodet i skyene. Kjærligheten kan være lett som en fjær eller tung som bly. Romantiske følelser og seksuelle erfaringer handler også om menneskerettigheter. Alle mennesker har behov for å uttrykke og motta kjærlighet, og det skal vi ha lik rett til. Retten til å ta egne valg i forbindelse med seksualitet og kjærlighet brytes hver eneste dag i mange deler av verden. Noen av disse landene er Argentina, Chile og Peru årets prosjektland. Ungdom der betaler en høyere pris for å uttrykke kjærlighet fritt. Det er urettferdig. Kjærlighet skal ikke koste. Verken helse, relasjoner, frihet, penger eller noe annet. All ungdom du, jeg og alle andre skal ikke hindres av noe eller noen, men kunne snakke høyt om seksualitet, sex og følelser. Hvorfor skal du bry det om dette? Fordi at hvis du vil ha sex med kjæresten din eller noen andre er det ikke vanskelig å få tak i kondom. Når du trenger noen å snakke med om kropp og seksualitet finnes det vanligvis en helsesøster. Om du skulle være uheldig å bli uønsket gravid, har vi lover som gir deg tilgang på selvbestemt og trygg abort. Og hvis du bestemmer deg for å komme ut av skapet, vil de fleste synes at det er helt ok. Og det er muligheter ikke bare vi fortjener. Jeg synes at du skal ha rett til å uttrykke kjærlighet som du vil. Og det synes jeg alle i hele verden burde ha lik rett til. Ikke fordi vi er like. Men fordi vi er like mye verdt. Og fordi kjærlighet angår oss alle. 2

3 «Kjærligheten kan være lett som en fjær eller tung som bly. Romantiske følelser og seksuelle erfaringer handler også om menneskerettigheter. Alle mennesker har behov for å uttrykke og motta kjærlighet, og det skal vi ha lik rett til.» 3

4 Menneske rettigheter Av Lene Christensen, Amnesty International Norge DERFOR MÅ VI SNAKKE OM SEX! Ungdom som har fått seksualundervisning er flinkere til å sette grenser, flinkere til å bruke prevensjon, og har en senere seksuell debut. Det er viktige forutsetninger for at seksualitet kan bli en kilde til nytelse og glede, og ikke til sykdom og bekymring. 4

5 MENNESKERETTIGHETER HVA ER DET, EGENTLIG? Menneskerettighetene definerer alle menneskers rett til det som er helt grunnleggende for å kunne leve et liv i trygghet og verdighet. Grunnlaget for menneskerettighetene er FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948, som alle verdens land har erklært seg enig i. Hva har sex med menneskerettigheter å gjøre? Ganske mye, faktisk! Menneskerettighetene er universelle. Det vil si at de gjelder for alle mennesker - uten unntak. De er udelelige, noe som innebærer at de skal realiseres samtidig og ingen styresmakter kan prioritere noen rettigheter framfor andre. Les mer om menneskerettigheter på DINE romantiske følelser og seksuelle erfaringer handler også om menneskerettigheter. Retten til liv og helse er grunnleggende menneskerettigheter. Retten til å stifte familie, til å velge sin egen partner, rett til informasjon og til å nyte godt av vitenskapelige framskritt er andre rettigheter som er viktige for å sikre din seksuelle og reproduktive helse. Unge mennesker opplever dessverre ofte hindringer og brudd på sine seksuelle og reproduktive rettigheter. Konsekvensene kan være alvorlige. Det er særlig tydelig i Argentina, Chile og Peru. I alle disse tre landene opplever ungdom opplever store barrierer som hindrer dem i å virkeliggjøre sine rettigheter. Mange unge i disse landene får ikke den seksualundervisningen de har krav på, og de mangler tilgang på prevensjonsveiledning og prevensjon. En av konsekvensene er at mange blir mødre i ung alder. - Hver sjette tenåringsjente i Argentina har fått barn eller er gravid. I Amazonas-regnskogen i Peru er hver fjerde tenåringsjente mor. Ungdomsgraviditet er som regel verken planlagt eller ønsket. Jenter mangler ofte makt og mulighet til å forhandle om betingelsene for trygg seksualitet, slik at de ender opp med å ha sex uten beskyttelse, og kanskje uten en gang å ønske det, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver hos Amnesty i Norge. I Latin-Amerika er risikoen for at moren dør under graviditet eller fødsel fire ganger høyere for ungdom under 16 år enn for voksne kvinner. Men jentene kan ikke velge fritt om de vil fullføre svangerskapet eller ei. I Chile er det totalforbud mot abort, og i Peru er det ikke mulig å avbryte en graviditet, selv hvis den er et resultat av incest eller voldtekt. I Argentina legges det så mange hindringer i veien for å kunne ta lovlig abort at kvinner som ønsker å ta abort i realiteten ofte blir nektet denne muligheten. - I Argentina er mange viktige lover på plass, som retten til lovlig abort i visse tilfeller, og seksualundervisning i skolen. Problemet er at lovene ikke gjennomføres i praksis, forteller Patricia. Det er det flere grunner til. Noen foreldre og lærere mener seksualundervisning er en oppfordring til å ha sex. Derfor forsøker de å hindre skolen i å gjennomføre denne undervisningen. - Åtte av ti tenåringsmødre i Argentina, Chile og Peru slutter på skolen. Noen jenter blir nektet å fortsette utdanningen fordi skolen anser dem for å være dårlige eksempler. Andre ganger er det praktiske årsaker som mangel på barnepass som gjør at jentene slutter på skolen, sier Patricia. «Å elske er en menneskerett» er en kjent setning fra Amnesty. Men selv om homofili er tillatt i Argentina, Chile og Peru, er det langt igjen før man trygt kan være seg selv. Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever å bli møtt med hån. Flere blir mobbet på skolen, og slutter tidlig for å komme seg vekk. Noen blir kastet ut hjemmefra når de kommer i tenårene. Særlig transpersoner blir diskriminert i arbeidslivet, og har vanskeligheter med å få seg en vanlig jobb. - I Argentina er det slik at lovene ofte er mer liberale enn holdningene ellers i samfunnet. Derfor er det utrolig viktig med kunnskap for å endre holdninger, slik at alle kan være seg selv uten frykt, sier Patricia. DERFOR MÅ VI SNAKKE OM MENNESKERETTIGHETER! Menneskerettigheter kan hjelpe oss når vi skal snakke om og diskutere konfliktfylte temaer. Abortspørsmålet er for eksempel svært følelsesladet i mange land. Ved å vise hvordan tilgang til trygg abort også handler om grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv og helse, kan diskusjonen om abort bli mer konstruktiv. 5

6 De TORE tingene Av Sigrid Bonde Tusvik ÅRETS TEMA ER fantastisk viktig og helt riktig at ungdom i Norge bryr seg om. Ingen unge her hjemme har problemer med å forstå hvor vanskelig det er å være ung i andre land, fordi det er ganske vanskelig her hjemme også. Unge opplever overgrep, unge kan bli voldtatt, kan bli mobbet fordi de har en annen legning, eller ikke tør å ta abort. Alt dette skal dere kjempe for i år, at andre skal få muligheten og samme rettigheter som her. For det er nettopp det det handler om: Du kan ha tunge dager i verdens rikeste land, du kan bli mobba, du kan bli utsatt for seksuell vold, men du har rettigheter. Og det bør alle unge i verden ha. Amnesty International passer på mange. Og det at de har kampanjen «Med lik rett» sammen med Operasjon Dagsverk, som skal passe på at unge i Chile, Peru og Argentina får seksuelle rettigheter er så fint, for det vil løfte verden og gi flere et tryggere sted å leve. Og hva skjer med trygge land? Vi kan klage over andre småting i livet vårt: muffinsmage, migrene, glutenallergi og indre kviser som aldri blir borte. Det er nemlig dét som er målet med OD, at alle skal få retten til å klage på småting i livet, så de slipper å streve med de store tinga. Derfor elsker jeg OD, og derfor elsker jeg å bo i dette landet. Ses på OD-dagen. God jobb! Kropp og menneskerettigheter DET ER EN grunnleggende menneskerettighet å bestemme over egen kropp. Dessverre blir denne menneskerettigheten brutt hver eneste dag over hele verden. Det kan ungdom i Norge bidra til å gjøre noe med. Årets Operasjon Dagsverkprosjekt går til Amnesty Internationals arbeid for at ungdom i Argentina, Chile, og Peru selv skal kunne bestemme over egen kropp og seksualitet, og bli behandlet med respekt og verdighet. Da trengs det kunnskap. Som verdens største menneskerettighetsorganisasjon vet Amnesty International hvor viktig det er at du lærer om dine rettigheter, slik at du selv kan kjempe for dem. Operasjon Dagsverk-prosjektet skal nå ut til ungdom i alderen år, og like mange gutter som jenter skal delta. Ungdommen skal selv spre informasjonen videre til lærere, foreldre og helsearbeidere, til media og befolkningen generelt, og til sist til lokale og nasjonale myndigheter. Dessuten er det ungdommen i prosjektlandene som skal være med på å bestemme i planleggingen og gjennomføringen av hele programmet. 6

7 SLⅠK SKAL ÅRETS OD-PROSJEKT STYRKE UNGE Ⅰ ARGENTⅠNA, CHⅠLE OG PERU 1 MENNESKERETTIGHETSUNDERVISNING Den første fasen av prosjektet har menneskerettighetsundervisning i fokus. Her skal ungdom få mer kunnskap om sine egne rettigheter. Rundt 300 ungdomsledere skal få en grundig innføring i hva som er deres grunnleggende seksuelle og reproduktive rettigheter (les mer på side 5). Gjennom denne opplæringen skal de ikke bare få kunnskap, men også utfordre holdninger og fordommer knyttet til kropp og seksualitet. Det skal snakkes om respekt for grenser, rettighetene til homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, overgrep og vold. Vi skal bruke kreative og deltagende undervisningsformer som involverer både hodet og hjertet. Ungdomslederne skal i sin tur lære opp 1700 andre ungdommer, i tillegg til lærere, foreldre og helsearbeidere. Siden det er ungdommen selv som sitter på kunnskapen, er det viktig at det er de selv som formidler den videre. Dette er helt i tråd med prinsippene til Operasjon Dagsverk: Arbeidet skal være av, med og for ungdom. 2 KOMMUNIKASJON OG KAMPANJE I den andre fasen av prosjektet er kommunikasjon og kampanje det viktigste. Da skal vi bygge sterke nasjonale ungdomsnettverk i hvert enkelt land. Her vil ungdommene kunne dele sine erfaringer og samarbeide om å nå felles mål. I tillegg skal ungdom i de tre landene få muligheten til å dele kunnskap og erfaring. Ungdom skal få opplæring i strategisk kampanjearbeid, og lære å utvikle aksjoner som bidrar til at ungdommens seksuelle og reproduktive rettigheter settes på dagsorden. Ungdommene skal også få trening i mediearbeid, og lære å delta i offentlige mediedebatter. 3 LOBBY OG PÅVIRKNING I den tredje fasen er fokus på lobby og påvirkningsarbeid. Ungdomslederne skal læres opp til å være talspersoner for ungdommens rettigheter, og organisere møter med lokale, regionale og nasjonale makthavere som har ansvar for å oppfylle og respektere deres rettigheter. 7

8 MED FULL FART ⅠNN Ⅰ VOKSEN- LⅠVET 8

9 VISSTE DU AT? I Argentina får hver sjette jente sitt første barn mens de er i tenårene. Hvor mange i klassen din har blitt mødre? Én av seks jenter i Argentina får sitt første barn før de fyller 19 år. ⅠET KLASSEROM på skolen Guadalupe i byen Paraná i Argentina sitter en fnisende gjeng tenåringer. Blant dem er Milagros (17), som er mor til en liten gutt på ett år. - Det er vanskelig å bli mor så ung, forteller Milagros. Men hun er heldig. Moren hennes hjelper til med å passe sønnen, slik at hun kan fortsette utdannelsen sin. Det er langt fra tilfellet for mange andre i samme situasjon. De fleste i klasserommet kjenner nemlig unge jenter som har sluttet på skolen fordi de må ta seg av barnet sitt. I Argentina er den seksuelle lavalderen 14 år, og i snitt har man sex for første gang når man er 15 år. Mange er enda yngre. Når man er så ung, er det ekstra vanskelig å sette grenser for egen kropp og seksualitet, og jentene har ofte lite kunnskap om hvordan de kan unngå å få barn før de selv har blitt voksne. - Alle mødre burde fortelle barna sine om prevensjon, slik at de vet at de kan beskytte seg, mener Lorena (16). Milagros nikker. I familien hennes var ikke prevensjon et tema før hun ble gravid. Å bli gravid tidlig i tenårene er uten tvil tøft uansett hvor i verden du bor. I Argentina og nesten hele resten av Latin-Amerika blir situasjonen ekstra vrien siden du ikke kan velge selv om du vil fullføre svangerskapet eller ei. Abort er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak. Argentinsk lov sier at kvinnen kan ta abort dersom hennes liv eller helse er i fare, eller om hun har blitt voldtatt. Problemet er at det ikke fungerer slik i praksis. - Legene får jenta til å vente, de nekter, eller de sier det ikke er lov. Mange kjenner ikke til hvordan loven fungerer. Noen ganger er de rett og slett redde for å bryte loven, og tror at de vil bli anmeldt dersom de utfører en abort, forteller Victoria (31). Hun jobber for «Katolikker for retten til å velge», som kjemper for argentinske kvinners rett til lovlig abort. For tenåringer kan et svangerskap være svært helseskadelig og i verste fall dødelig. Komplikasjoner etter ulovlig og farlig abort er den viktigste årsaken til mødredødelighet i Argentina. Selv tok Victoria abort da hun var 15 år. - Jeg hadde ressursene til å få utført aborten på en trygg måte. Mange unge jenter har ikke det, sier Victoria alvorlig. «Det hender at leger faktisk anmelder jenter og kvinner som kommer til sykehuset for å be om en abort» For det er stor forskjell på tom og full lommebok. Er du gravid og har penger, kan du gå til en privat klinikk og få utført en ulovlig abort uten store problemer. Har du lite penger, så har du langt færre muligheter. - Det hender at leger faktisk anmelder jenter og kvinner som kommer til sykehuset for å be om en abort, sier jordmor Carolina som jobber en dag i uken ved et offentlig sykehus i byen Parana i delstaten Entre Rios. Hun tar oss med gjennom slitte og forfalne korridorer, for å vise oss de ugjestmilde omgivelsene hvor gravide, unge jenter blir tatt imot når de ber om hjelp. På den ene veggen henger en boks beregnet for kondomer. Den er tom. - Typisk, sukker Carolina. Hun ser oppgitt på den tomme boksen, og mener den er et eksempel på tilbud og rettigheter unge mennesker har, men som myndighetene ikke følger opp. Ungdom i Argentina har nemlig lovfestet rett til både god seksualundervisning og tilgang på prevensjon. Men mange steder i landet nekter skolene å gjennomføre slik undervisning, og undervisningen som faktisk finner sted er ofte svært mangelfull. Unge argentinske gutter og jenter får dermed ikke den informasjonen de trenger for å bli trygge på egen kropp og seksualitet. Mange lærer verken om prevensjon eller å sette grenser. 16-åringen Lorena tror mange jenter ikke innser konsekvensene av å få et barn i veldig ung alder. - De ser ikke for seg hvordan livet med et barn vil være om noen år. Det er ikke enkelt å ta vare på en baby, sier Lorena bestemt. For en del unge, fattige jenter i Argentina kan faktisk tanken på få barn være forlokkende. Psykologen Maricel Ocampo kjenner godt til unge jenter som tror at det å få barn kan være en vei ut av en tung tilværelse. En sønn eller datter kan bety starten på noe eget. - Det blir deres livsprosjekt, forklarer Maricel, som jobber ved et dagsenter for unge jenter i en av Buenos Aires fattigste bydeler. Hos Casa Santa Clara får tenåringsjenter hjelp med alt fra lekselesing, til å komme seg til livsnødvendige sykehuskontroller. - De er veldig alene i dette. Det er år gamle mødre som ikke vet hva de skal gjøre, sier Maricel. Hun beundrer styrken til jentene hun møter. - De har likevel viljen til å fortsette. Målet vårt er også å bygge kapasitet i nabolaget, slik at jentene igjen kan dele kunnskapen videre, sier Maricel. Kunnskap, kunnskap, kunnskap. Det er det som må til for at unge mennesker lettere skal kunne bestemme over egen kropp og ta gode valg for seg selv. Jordmor Carolina er ikke i tvil: - Den eneste løsningen er utdanning. 9

10 Seksuell trakassering i Argentina Hva med Norge? Seksuell trakassering er et stort problem i Argentina. Men hvordan står det til i Norge? TIDSSKRIFTET FETT STARTET i vår en kampanje på Twitter, hvor folk kunne dele erfaringer om seksuell trakassering. Under ser du noen av dem. Kanskje ikke historiene fra Argentina, Chile og Peru er så virkelighetsfjerne for ungdom i Norge? Av Aixa Rizzo (20) DET VAR NOEN arbeidere rett ved hjemmet mitt som drev med vedlikeholdsarbeid i hele nabolaget. Hver gang jeg gikk ut av døra til hjemmet mitt, kom arbeiderne med stygge bemerkninger mot meg. Det å komme med stygge bemerkninger er veldig vanlig her, og har ofte detaljert seksuelt innhold som beskriver hvordan de ville voldtatt kvinner, selv om de vanligvis ikke gjør det i praksis. Dette fikk meg til å føle meg ydmyket og veldig utsatt. Hver gang jeg passerte arbeiderne, føltes det som om de kledde av meg med blikkene de sendte. Dessuten var de fem stykker, noe som gjorde det desto mer skremmende. Men, som mange kvinner, trodde jeg ikke det var en reell fysisk fare. Seksuell trakassering er noe argentinske kvinner opplever daglig. En dag gikk jeg hjemmefra for å gå til universitetet. Da jeg gikk nedover gata, begynte en av arbeiderne å si stygge kommentarer. Jeg følte meg veldig redd. Jeg dro hjem, tok peppersprayen og forlot huset igjen, og tenkte at arbeideren allerede hadde glemt meg. Men han begynte å følge etter meg. Så sa en annen arbeider «Ta dette røret!», og den første arbeideren svarer «og hvor skal vi putte dette røret, da?», og henviser til meg. De fem arbeiderne begynte å gå mot meg og jeg følte meg fanget, og når en kom veldig nær, brukte jeg peppersprayen på ham. Jeg løp og tok en taxi, og begynte å gråte da jeg hadde satt meg i bilen. Jeg ringte min mor, og hun ringte til politiet. På gata var det ingen. Det var verken sikkerhetskameraer eller politi å se. Politiet kom og fortalte meg at de ikke kunne ta imot min anmeldelse fordi arbeiderne ikke hadde vært fy- siske med meg, og at hvis en lignende episode hendte igjen, måtte jeg ikke finne på å forsvare meg, for jeg kunne selv bli anmeldt. Jeg ringte en advokat og prøvde å forklare situasjonen, men han sa også at det ikke var noen måte å gå videre med anmeldelsen. Jeg spurte om hvorfor, når arbeiderne detaljert hadde beskrevet hvordan de skulle kidnappe og voldta meg, og til og med nesten gjort det. Advokaten nektet, men da steppet en av hans kvinnelige kollegaer inn, og lyttet til det jeg hadde å si. Hun begynte å stille meg spørsmål, og tok imot anmeldelsen min siden det ifølge henne var et alvorlig tilfelle av trakassering. Etter dette ventet jeg på at myndighetene ville kontakte meg, og be meg bekrefte anmeldelsen, og signere min uttalelse, men det skjedde aldri. Derfor lastet jeg opp en video på Facebook og YouTube, fordi jeg visste at dette ville være den eneste måten å fortelle om episoden jeg hadde gått gjennom, og øke bevisstheten om denne typen trakassering som kvinner opplever daglig. Videoen fikk mer enn en million treff, og fikk oppmerksomhet fra alle TV-kanalene i landet. En uke senere ringte myndighetene for å bekrefte at de hadde mottatt min anmeldelse. Jeg tror det er viktig å understreke at mobbing og trakassering er en enveishandling som ikke venter et svar fra kvinnen. Man blir behandlet som et objekt. Det er en form for vold. Etter mitt tilfelle ble det foreslått en rekke lovgivende tiltak, men jeg mener at det ikke bare gjelder min sak. Vi må skape en kultur uten misbruk, uten stygge bemerkninger på gaten, og uten vold. Lone #jegharopplevd å passere en fremmed mann på gata - som plutselig plasserer en hånd på brystet mitt og den andre mellom beina mine. #jegharopplevd å bli antastet og truet med voldtekt av tidligere kollega, foran andre kolleger som ikke grep inn. Indie-Anna #jegharopplevd at en mannlig venn fortalte om at han ble voldtatt og ikke ville fortelle noen pga skam. Trakassering skjer begge kjønn. Julie #jegharopplevd å bli plaget av den samme arbeidsgjengen hver morgen. Måtte finne en annen rute til jobb fordi de alltid kjente meg igjen. Vilde #jegharopplevd at politimannen jeg sa fra til sa jeg ikke kunne forvente annet som kvinne. OM FETT Fett er et feministisk tidsskrift som kommer ut fire ganger i året. Det lages av og for folk som er lei av stereotype forestillinger om kjønn og seksualitet. Fett arrangerer også debatter og konserter. Vi startet #jegharopplevd-kampanjen for å sette lys på seksuell trakassering som samfunnsproblem. Vi ville vise at folk som hadde gått ut offentlig med sine historier om trakassering av overgrep ikke var alene. Kampanjen tok helt av, og emneknaggen er etter hvert brukt mer enn ganger bare på Twitter. -Fett-redaksjonen 10

11 Av Nancy Herz (18), aktivist og varamedlem i styret i Amnesty International i Norge Engasjement VISSTE DU AT? I Peru ble 19 lesbiske, homofile, bifile og/eller transpersoner (LHBT-personer) drept i Samme år ble det registrert 23 tilfeller av hatkriminalitet mot LHBT-personer. I KAMPEN FOR en bedre verden er det lov å bli sint. Det er viktig å bli sint på grunn av menneskerettighetsbrudd, overgrep og nød. Det er en plikt å bli sint over at andre ikke kan nyte de godene vi har i Norge. Det er lov å bli sint fordi man føler seg maktesløs overfor globale og lokale problemer. Det aller viktigste er å gjøre dette sinnet om til konstruktive ideer og handlinger som bidrar til at verden blir et litt bedre sted. Det er på høy tid at vi alle blir forbannet! Sinne var viktig da 1300 mennesker samlet seg for å slå ring rundt synagogen i Oslo etter terrorangrepene i København og Paris. De unge arrangørene og deltagerne var sinte på terrorister som drepte i deres religions navn, og stod sammen i solidaritet med den jødiske menigheten og alle som var rammet av terrorangrepene. Disse ungdommene klarte ikke bare å mobilisere 1300 mennesker, men også å bli lagt merke til i internasjonale medier. Fredens ring ble et symbol på fellesskap, men også et eksempel på hvordan ungt engasjement kan gjøre en stor forskjell. Et eksempel på hvordan til og med sinne kan dyrke godhet og solidaritet. Viktigheten av ungt engasjement ser vi hver dag, og i løpet av mine snart fire år som aktivist i Amnesty International har jeg sett effekten av å stå sammen og kreve endringer. I en av tre saker gjør vi en forskjell, og det er takket være innsatsen til hver og en av organisasjonens medlemmer. I en Facebook-status datert 2. Juni 2015 skrev Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset at «Engasjement som brenner har ikke veke, det har lunte.» Unge mennesker utgjør størsteparten av verdens befolkning i dag, og det er viktig at vi heller bensin under vårt engasjement samtidig som vi gir litt av vår flamme til andre. Det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket! Det kan hende at du som leser dette tenker «hva kan jeg gjøre?». Svaret er at mulighetene er uendelige. Det hele begynner med at du finner den saken som gjør deg sint. Når du i år jobber inn penger til ungdommer i Argentina Chile og Peru for å styrke deres seksuelle og reproduktive rettigheter, gir du dem ikke bare et verktøy til å kreve bedre levevilkår men du gir dem også en stemme. Din innsats nytter, men når OD er over er det viktig at denne flammen får lov til å brenne videre. Tenk deg om. Lukk øynene og tenk på overskriftene du leser i avisen. Bildene du ser på Facebook. Historiene du hører om i skolegården. Hva er det som treffer deg midt i hjerteroten? Hva er det som er viktig for deg? Uansett hva det er, så bunner det i engasjement, og DITT engasjement betyr mer enn du tror. Hvis alle tenker at det ikke er noe de kan gjøre så gjør ingen noe som helst. Hvis alle gjør litt så oppnår vi mye sammen. Og det er summen av våre handlinger, våre ord og vårt engasjement som gjør de aller største forskjellene. Hver dag. Både for oss selv, og for andre. 11

12 Med ulik rett Av Maria Hunskaar Amnesty International Norge I ARGENTINA OG CHILE er hver sjette tenåringsjente gravid eller har allerede født sitt første barn, og på landsbygda i Peru gjelder dette hver fjerde tenåringsjente. En fellesnevner for tenåringsgraviditetene i disse landene er fattigdom og ulikhet. I Argentina lever 17 av 18 tenåringsmødre i fattigdom. Det er ikke tilfeldig. Barn og unge som lever i fattigdom får ofte ikke utdannelse. Barn og unge som ikke får utdannelse, får ofte ikke nok kunnskap om sine rettigheter. En av konsekvensene er at de ikke får den informasjonen de trenger til å forstå sin egen kropp og seksualitet. Uten denne informasjonen går mange unge inn i en fattigdomsspiral. Se for deg en ung kvinne fra Argentina. La oss kalle henne Julia. Hun er kanskje en av de 67 prosentene av argentinsk ungdom som lever i fattigdom. Kanskje Julia er datter av en ung mor som måtte slutte på skolen for å tjene penger slik at hun kunne ha råd til mat og bleier. 4 av 5 tenåringer avbryter skolegangen ved graviditet. Kanskje var moren hennes blant de 73 prosentene av tenåringsmødrene som ikke har tilgang til trygge helsetjenester. Med manglende skolegang kan det være vanskelig å bryte ut av fattigdom. Med manglende kunnskap kan det være veldig vanskelig å vite hva man som ung kvinne eller mann har rett til. I Norge er de fleste av menneskerettighetene en selvfølge. Du tenker kanskje ikke over at ting som er en del av hverdagen din er en menneskerett. At du faktisk har krav på informasjon og tilgang til p-piller. At dersom du eller kjæresten din blir gravid, så har du krav på god og trygg oppfølging av lege. At du selv kan velge hvem du har sex med, uansett kjønn. At det rett og slett er du som bestemmer over din egen kropp. Julia har de samme rettighetene, bare ikke den samme kunnskapen og tilgangen til å få de oppfylt. Julia går på offentlig skole. Loven i Argentina sier at ungdom skal få seksualundervisning på skolen. I en religionstime har læreren fortalt litt om blomster og bier. Men ikke ha sex før du er gift, har læreren sagt. At sex handler om å lage barn. Han har ikke nevnt noe om kjønnssykdommer eller hvordan man kan unngå dem. Han har ikke snakket om å sette grenser eller hvordan man kan beskytte seg fra overgrep eller uønsket sex. Han har ikke nevnt nytelse. Julia er forelsket. Hun er over den seksuelle lavalderen og kjenner at ho- 12

13 det og kroppen har lyst. Hun er klar. Hun har hørt om kondomer, men vet ikke hvordan de fungerer. Hun har lyst til å spørre en lege. Julias familie har ikke råd til private sykehus. Det offentlige sykehuset i byen der hun bor er nedslitt, legene har for mye å gjøre, for liten tid og ikke godt nok utstyr. Det er vanskelig for Julia å trygt bli voksen. Hvis Julia får den informasjonen og den kunnskapen hun krav på, hvis hun får tilgang til de helsetjenestene hun har krav på, så er det større sannsynlighet for at Julia kan komme seg ut av den fattigdommen hun er født inn i. Med god seksualundervisning kan Julia få den kunnskapen hun trenger for debutere seksuelt uten å bli gravid, og hun får nok informasjon til å beskytte seg fra kjønnsykdommer og HIV. Hun får muligheten til å fortsette på skolen. Til å skaffe seg en jobb og til å ha sunne seksuelle forhold. Hun får tilgang til en trygg graviditet og en trygg fødsel. Hun har retten til det, men hun trenger kunnskapen og muligheten. Selv om akkurat denne Julia ikke finnes, er det mange unge argentinere, peruanere og chilenere som lever akkurat som henne. Med ulik rett. Menneskerettighetene er for alle. På papiret i hvert fall. I virkeligheten opplever mange at de har ulik rett. Ulikhetene mellom rik og fattig er store i Argentina, Chile og Peru. De er blant verdens 35 land med størst ulikhet. Selv om et land er rikt, betyr ikke det at resursene er rettferdig fordelt. En likere fordeling av et lands ressurser er ikke bare rettferdig, men bidrar også til økonomisk vekst og utvikling. God seksuell og reproduktiv helse er av mange ansett som en viktig vei ut av fattigdom. Kunnskap og tilgang til helsetjenester kan la ungdom trygt gå inn i de voksnes verden. De kan få den skolegangen de har rett til, finne seg en jobb og stifte familie når de er klar for det. De får den nødvendige kunnskapen til å ta vare på seg selv og andre, til å ha respekt for sin egen kropp, og også andres kropp. De får den informasjonen de trenger til å ta egne valg. 13

14 Gjør som du vil! Av Edvard Valberg, Honningbarna Ine (18), på workshop med OD og Amnesty International i Argentina. Tekst på tatoveringen: «min kropp, mine rettigheter». Ungdomstid Av Silje Nordnes, programleder i P3morgen på NRK P3 GJØR HVA DU vil, så lenge du aldri gjør noe du ikke har lyst til. Alle burde få sjansen til å forelske seg, angre, kline, pule, være og gjøre hva de vil. Å kunne lære ting fra valg en har tatt sjøl, gå på trynet, børste knær, pelle skorper og prøve en gang til er det som skaper og former oss til de vi er. Identiteten, forelskelsen, forventningene, kliningen og den velsigna, altomspennende forvirringen som er ungdomstiden, gjør dere til de vakreste vrakene dere ungdommer kommer til å være i hele deres liv. Det er helt greit å ikke vite helt hvem en sjøl er. Det uakseptable er når gamle folk og pekefingrene deres skal bestemme det for deg. Derfor skal vi gjøre det klart for alle verdens unge at det er greit å være annerledes, og at det er greit å gjøre feil. Derfor skal vi være der og ta de folkene som prøver å gjøre forvirret ungdom til dårlig ungdom. Hver eneste gang, hvert eneste sted. UNGDOMSTIDEN, MED ALT den medfører av utfordringer, kan være ganske så røff for oss alle. I overgangen mellom ung og voksen skal det lite til før man føler seg usikker og utrygg. Selv oppdaget jeg på et tidspunkt at jeg forelsket meg i jenter og ikke i gutter. Det syntes jeg var vanskelig. Hvordan kom venner og familie til å reagere? Ville jeg bli utstøtt? Og kom jeg noen gang til å finne kjærligheten og få muligheten til å stifte familie slik jeg drømte om? Dette var i Norge og jeg kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært hvis jeg var ung i Argentina, Chile eller Peru. VISSTE DU AT? I Argentina er gjennomsnittsalderen for å få barn 16,6 år. Lekeslossing på Operasjon Dagsverks høstseminar. 14

15 Voldtektskultur i Argentina Av Ana (20) VISSTE DU AT? I Peru mottok politiet i løpet av en tiårsperiode voldtektsanmeldelser. I 78 prosent av tilfellene var offeret under 18 år. Det blir anslått at rundt jenter og kvinner årlig blir gravide som resultat av voldtekt og incest. JEG VOKSTE OPP i et samfunn der kjærlighet og vold gikk hånd i hånd. Som liten jente ble jeg fortalt at hvis en gutt slo meg, var det fordi han likte meg. Gjennom puberteten mottok jeg forvirrende signaler om hvordan jeg skulle forholde meg til kroppen min som endret seg. På den ene siden lærte reklame på TV meg at jeg måtte være sexy. På den andre siden lærte familien min meg at det var meningen at jeg skulle kle meg forsvarlig og reservert. Uansett ble verdien min knyttet til kroppen min. Å vokse opp med slike vurderinger, er en konstant kamp for respekt, fordi hvis en kvinne bestemmer seg for å ha sex, er hun billig, men hvis hun ikke gjør det er hun snerpete. Menn blir imidlertid sett på som dyr som ikke kan kontrollere sine seksuelle impulser, og derfor er det en kvinnes oppgave å beskytte seg selv og unngå å opphisse dem. Derfor; hvis en kvinne blir angrepet av en mann, tenker mange at hun kan skylde seg selv. Gjennom videregående førte alle disse ideene til at voldlige seksuelle hendelser ble oppfattet nærmest som normale. Da jeg var femten, skjedde det noe med meg som er veldig vanlig blant jenter på videregående skole. Jeg var usikker på utseendet mitt, og føyet meg etter alle gutter som viste interesse for meg, uansett om jeg var interessert eller ikke. For meg var dette en måte å få bekreftelse på, og føle meg pen. En kveld ble jeg så full at jeg kastet opp og mistet bevisstheten. Kort etterpå begynte jeg å rote med en venn, og vi la oss sammen. Plutselig kom også en gutt til inn på rommet. Jeg skal ikke gå i detalj om hva som skjedde videre. Jeg lot det skje. Først og fremst fordi jeg var veldig full, men også fordi jeg følte at det ikke spilte noen rolle hva jeg selv hadde lyst til. At min nytelse ikke betydde noe, og at alt som betydde noe var å tilfredsstille disse guttene som av en eller annen grunn ville ha meg. Jeg lot dem gjøre akkurat det de ville, og så sovnet jeg. Det gikk lang tid før jeg fortalte denne historien til noen. Jeg følte meg ekkel og flau, og jeg forstod ikke engang hvorfor. Nå som jeg er eldre, forstår jeg at det ikke var min feil, og jeg klandrer ikke de to guttene heller. Jeg klandrer samfunnet som ikke lærer oss at en kvinne er mer enn kroppen hennes, eller at en person som er for full til å gå, ikke kan gi samtykke til sex. Jeg klandrer samfunnet som lærer gutter at de må prøve å ligge med en kvinne, koste hva det koste vil, og at seksuell erfaring er viktigere enn å ha et sunt, hengivent forhold med en kvinne. Jeg klandrer samfunnet som lærte oss at vold bare en del av sex, og at det er normalt for en kvinne å gjennomføre seksuelle handlinger hun ikke har lyst til. Ungdomsårene er vanskelige for Latinamerikanske kvinner. Så snart vi når puberteten beynner menn å rope etter oss fra biler og følger etter oss på fortauet. Vi blir fortalt at vi skal ignorere dem, at vi skal gå stille og unngå blikkontakt. På skolen snakker gutter om jenter som ting, som trofeer, og vi blir til slutt vant til å være objekter. Vold blir innprentet i oss fra barndommen, og det er så normalisert at det blir usynlig. Vi ser ikke en gang at når menn truer oss på gata, eller gutter som utnytter oss når vi er fulle på en fest, er det voldelige situasjoner som nedverdiger og sårer oss. Vi vil endre dette. Vi vil ha respekt. For å endre dette trenger vi en endring i kulturen og utdanningen vår. 15

16 Mange Mariaer i Peru Dette er historien om Maria som jeg gikk på ungdomsskole med, og som jeg aldri kommer til å glemme. Av Maria Christina (20) «JEG HETER MARIA og er 15 år gammel. Jeg ble gravid på ungdomsskolen. Nå har jeg en datter, og jeg kan ikke fullføre utdannelsen min fordi fordi mine lærere og medelever var flaue og syntes synd på meg. Den dagen de fikk vite om at jeg var gravid sa de ingenting til meg, men jeg merket at de behandlet meg annerledes. Dagene var ikke lenger de samme, folk så på meg med forundring og skam, etter hvert som magen vokste.» I Peru slutter i snitt fire av fem som blir gravide i løpet av videregående på skolen. De mister dermed muligheten til å ta høyere utdannelse og å få seg en god jobb. Den sosiale skammen for gravide mindreårige jenter, og mangel på penger til å fortsette skoleåret, er vanlige årsaker til frafall i skolen. De unge har aldri lært hvordan man skal ta vare på seg selv i en seksuell relasjon, og de har heller ikke tilgang til prevensjon, siden de ikke er voksne. Den mest åpenbare konsekvensen er at man har større barrierer for personlig økonomisk utvikling. De fysiske og psykologiske konsekvensene er imidlertid de mest betydningsfulle, og i Peru blir dette verken nevnt eller tatt alvorlig. Det å se en ungdom som er gravid fører til at folk kommer med tomme argumenter som: «Hun har selv skyld i å ha endt opp sånn», «hun er dum», «foreldrene har skylden, siden de lar henne ha en kjæreste». Slike kommentarer er med på å ødelegge selvtilliten, og i å knytte relasjoner til andre. Historiene om jenter som Maria er vanlige i Lima, og i andre deler av Peru blir det mer og mer normalt at jenter i ungdomsalderen blir mødre og slutter på skolen for å jobbe og tjene penger. Majoriteten av disse jentene ender opp med å få seg svart arbeid og blir ofte utnyttet. Den peruanske regjeringen er klar over dette, men har ikke prioritert å følge det opp. VISSTE DU AT? I Peru er 13,2 prosent av jentene mellom 15 og 19 år mødre. De første slutter på skolen når de får barn. Bare 4,4 prosent av jentene som blir gravide som tenåringer fortsetter på høyere utdanning. «Den mest åpenbare konsekvensen er at man har større barrierer for personlig økonomisk utvikling. De fysiske og psykologiske er imidlertid de mest betydningsfulle, og i Peru blir dette verken nevnt eller tatt alvorlig.» Maria Christina 16

17 Din kropp din kjærlighet Av Erna Solberg Ingen andre skal bestemme hvem du skal elske. Ikke når du skal gjøre det heller. Årets Operasjon Dagsverk har et viktig tema. Noen tenker kanskje dette er en selvfølge for alle her i Norge. Det er det ikke. Mange norske jenter og gutter synes det er vanskelig å sette grenser. De føler seg presset til å ha sex for tidlig eller med feil person. Fortsatt er det noen som skammer seg over å bli forelsket i en av samme kjønn. Men likevel vi har vi kommet lengre enn mange andre land på disse områdene. Norske ungdommer får seksualundervisning på skolen, og prevensjon er lett tilgjengelig. Alle mellom 16 og 19 år har rett på støtte til prevensjonsmidler. Norske kvinner har lovbestemt rett til abort før uke 12. Stadig flere unge bruker prevensjon. Stadig færre unge tar abort. Heldigvis! Mange har spørsmål knyttet til kropp og seksualitet når de er unge. Mange er usikre på hva de egentlig vil og hva som er riktig. Mange unge opplever press knyttet til sex og seksualitet. Slik er det i Norge. Slik er det i hele verden. Derfor er det så viktig at unge mennesker får kunnskap om seksuell helse og hvilke rettigheter de har. De som deltar i årets Operasjon Dagsverk er med på å gi unge mennesker i Argentina, Chile og Peru denne kunnskapen. Det er bra! Seksuelle rettigheter hører til menneskerettighetene. Det er en menneskerett å kunne bestemme over egen kropp. Alle skal ha frihet til å bestemme om de vil være seksuelt aktive eller ikke. Alle skal ha frihet til å velge om de vil ha barn eller ikke. Alle skal ha frihet til å velge sin partner. Mange av disse spørsmålene er omstridt internasjonalt. Derfor er det viktig at vi er tydelige og uredde forkjempere for disse rettighetene internasjonalt. Å styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er ikke bare med på å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Det er også helt avgjørende for at jenter og kvinner skal kunne delta i samfunnet. Derfor støtter Norge en rekke organisasjoner og initiativer for å styrke disse rettighetene. Vi samarbeider tett med flere FN-organisasjoner, blant dem Verdens helseorganisasjon, FNs befolkningsfond og FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter. I Argentina, Peru og Chile er tilgangen til trygg og lovlig abort begrenset. Kvinner dør etter aborter under utrygge forhold. Prevensjonsmidler er lite tilgjengelig. Mange unge jenter blir uønsket gravide og må avslutte utdanningen sin tenåringsgraviditeter fører til at jenter faller ut av utdanning. Vi vet at jenter som tar utdanning får færre barn, føder senere og gifter seg senere. Jenter som tar utdanning har bedre mulighet til å klare seg økonomisk fordi de får en bedre tilknytning til arbeidslivet, og de kan være med på å bidra til å løfte sine land økonomisk. Derfor er utdanning så viktig. Jeg har selv vært leder for Operasjon Dagsverk. Det var sterkt å møte jevnaldrende ungdommer som ikke hadde samme framtidsutsikter som meg selv. Det er dette Operasjon Dagsverk handler om: Å gi ungdommer som ikke har samme rettigheter som en selv en mulighet til et bedre liv. Å gi dem kunnskap som hjelper dem til å bestemme selv. Hvem de skal elske. Og når de skal gjøre det. 17

18 Prosjektoppfølging Hvert år bruker elever i Norge en dag av sin utdanning til å jobbe inn omtrent 30 millioner kroner som brukes på utdannings- og utviklingsprosjekter. I ÅR BESTEMTE elever på norske skoler at pengene som jobbes inn skal brukes på å styrke ungdommers seksuelle og reproduktive rettigheter i Argentina, Chile og Peru. I 2012 bestemte elevene at pengene skulle brukes på utdanning til vanskeligstilte ungdommer i Nepal. La oss se litt nærmere på dette prosjektet. PÅ KARTET PAKISTAN INDIA KINA NEPAL BHUTAN BANGLADESH OD 2012 «KAST(E)SYSTEMET» I Sørasia finnes et kastesystem som rangerer mennesker etter verdi. Kasteløse mennesker er ansett for å være dårligere enn alle andre. Veldig mange kasteløse lever i ekstrem fattigdom. Gjennom dette programmet skal kasteløse og vanskeligstilte ungdommer i alderen år få en ettårig utdanning. Deltakerne vil få styrket sine lese- og skriveferdigheter, få kunnskap om blant annet helse, likestilling, og rettigheter. I tillegg skal det gis yrkesopplæring og mulighet til å tjene egne penger. 18

19 FREMDRIFTEN SÅ LANGT FOR OD 2012 «KAST(E)SYSTEMET» 5-årig program i samarbeid med Strømmestiftelsen Operasjon Dagsverk og Strømmestiftelsen lagde en kampanje i Norge sammen med ungdom fra Nepal. Elever ved norske skoler jobbet inn 31,3 millioner kroner på OD-dagen Strømmestiftelsen leverte plan for 2013 Operasjon Dagsverk utbetalte 4 millioner kroner til Strømmestiftelsen Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale partnere i Nepal Strømmestiftelsen leverte plan for Operasjon Dagsverk utbetalte 6,5 millioner kroner til Strømmestiftelsen Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale samarbeidspartnere i Nepal Operasjon Dagsverk mottok en film om prosjektet som ble gjort tilgjengelig for elever ved norske skoler I november reiste Operasjon Dagsverk til Nepal for å møte ungdommer, samarbeidspartnere og ansatte i Strømmestiftelsen. Strømmestiftelsen leverte plan for Operasjon Dagsverk utbetalte 7,6 millioner kroner til Strømmestiftelsen Strømmestiftelsen fordelte midlene til lokale partnere i Nepal 2012 oktober 2013 januar februar 2014 januar februar april november 2015 januar februar Etter to år har prosjektet oppnådd dette: I løpet av har ungdommer fått rettighetsbasert utdanning gjennom 499 sentre. Nesten 80% av disse er jenter. Det siste året har over 4600 ungdommer fått opplæring i jordbruk og andre inntektsbringende aktiviteter. Noen av disse får videre oppfølging gjennom lærlingeordninger. Bare i 2014 fikk mer enn 1000 ungdommer lese- og skriveopplæring og over 800 ungdommer som hadde droppet ut av skolen en ny sjanse gjennom dette programmet. En av de viktigste tingene som har skjedd, er at ungdommene er i ferd med å endre holdninger i eget samfunn. Her kjempes det MOT diskriminering, barneekteskap og vold, og FOR bedre skoletilbud og bedre sanitære forhold. For å styrke ringvirkningene av programmet ble det i 2014 opprettet ungdomsnettverk for uteksaminerte ungdommer og lærere. Disse nettverkene organiserer arrangementer hvor viktige samfunnsspørsmål som angår ungdom blir belyst. Ungdommene i nettverkene har også dialog med politikere og andre som har stor innflytelse. Nettverkene bidrar i stor grad til å sette fokus på likestilling av kjønn. I veldig grove trekk har fremdriften så langt sett omtrent ut som figuren over. Fortsatt gjenstår det to og ett halvt år av programmet. Operasjon Dagsverk har så langt utbetalt 18,1 millioner kroner og det gjenstår 10,3 millioner på konto for de to siste årene. Operasjon Dagsverk legger stor vekt på læring og samarbeid med Strømmestiftelsen underveis. Operasjon Dagsverk og Strømmestiftelsen har hyppig kontakt angående planer og rapporter, men også når det gjelder uforutsette hendelser som påvirker programmet, som jordskred og jordskjelv. Myndighetene og andre som jobber med utdanning og utvikling har stor tro på denne modellen. Det er også veldig oppmuntrende at mange av de unge lærerne organiserer seg og fortsetter å jobbe med å kjempe for holdningsendringer i og utenfor sine samfunn. FAKTA Operasjon Dagsverk har gode rutiner for å følge opp prosjektene. Dessuten har Operasjon Dagsverk en fulltidsansatt med solid bistandskompetanse som følger opp prosjektene og samarbeidspartnerne. Operasjon Dagsverks har et bistandsfaglig råd, som består av tidligere OD-ledere og eksperter med lang bistandsfaglig erfaring. Dette rådet sikrer at Operasjon Dagsverk støtter prosjekter av høy kvalitet. Operasjon Dagsverks styre som består av unge mennesker med variert organisasjonserfaring, tar de store beslutningene. 19

20

Med lik rett. Lærerhefte

Med lik rett. Lærerhefte Med lik rett Lærerhefte Ungdom og rettigheter Av Maria Christina Gonzàles (20) DA AMNESTY INTERNATIONAL PERU fortalte oss at en organisasjon i Norge ved navn Operasjon Dagsverk ønsket å hjelpe oss med

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Arbeidskort. Del 1 Til arbeidsgiver

Arbeidskort. Del 1 Til arbeidsgiver Arbeidskort OD-dagen 29. oktober Internasjonal uke 12.-23. oktober www.od.no Med lik rett Del 1 Til arbeidsgiver Husk å betale for dagsverket før eleven har avsluttet arbeidsdagen, slik at eleven får med

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Sex gjennom livet Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Ethvert menneskes seksualitet vil gå gjennom flere faser i løpet av livet. Barnets nysgjerrighet etterfølges av usikkerheten i tenårene, prøvende

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer