Under Dusken. Studenter som forsøker. Reportasje: Dill med ex.phil. Kultur: Kapitalismens sprudlevann. studentavisa i Trondheim 16/2002

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 16/2002 Studenter som forsøker Reportasje: Dill med ex.phil. Kultur: Kapitalismens sprudlevann

2 LEDER INNHOLD 16/2002 Tafatte NTNU-studenter studenter ved NTNU har nettopp hatt anledning til å bestemme om vi skulle melde oss inn i Norsk Studentunion (NSU), samt mulighet til å velge hvem som skal tale deres sak i Studenttinget og universitetets styre. Kun 12,6 prosent av studentene tok seg bryet med å bruke stemmeretten. Vi må tre år tilbake for å finne dårligere valgoppslutning. Det er for uholdbart at en så viktig beslutning som NSUmedlemskap blir avgjort av kun 2286 studenter. Vi gratulerer Kamil Azhar og NSU med nye studenter, men mener likevel Azhars karakteristikk av valget som et «klart ja» fra NTNUstudentene er å gå for langt. Kun 6.3 prosent av universitetsstudentene i Trondheim stemte ja. Det betyr at de aller fleste av studentene de jobber for, gir blaffen i arbeidet deres. For nok en gang har majoriteten av NTNU-studentene vist at de ikke bryr seg. Så hva skal til for å engasjere studenter? Mentometerknapper eller sms-avstemming? Valgkampanjer av typen «Vinn en sydentur - stem på meg»? Det paradoksale er at det faktisk handler om studentenes eget ve og vel. Under Dusken har ingen forståelse for at den jevne student ikke gidder å bruke femten minutter på å sette seg inn i hvilke kandidat som representerer dem best i Styret eller Studenttinget. Eller i de minste prøve å ta stilling til et NSU-medlemsskap. Når valget i tillegg gjøres både enkelt og ikke minst lett tilgjengelig på nettet, er det helt uforståelig at så få har tatt seg bryet med å klikke seg inn på valgsiden og avlegge sine stemmer. Først den dagen lesesaler blir omgjort til kontorer, datasaler blir stengt eller pensumbøker blir dobbelt så dyre, våkner studentene opp og spør hvem som skal tale deres sak. Men da er det for sent å sutre hvis du ikke har stemt. Heia ex.phil. Faglærerne må snart bli enige om hvilken retning ex.phil. skal ta. Konflikten som har preget Modul 2 er ikke heldig. Det er viktig å ha studert vitenskapsteori når du faktisk skal forske selv i slutten av studiet. Når man studerer ved et universitet er det viktig å ha innsikt i tradisjonene. Det er ikke enkelt å se nytteverdien i dette helt i begynnelsen av studiet, men da må man bare stole på at den faglige ledelsen ved universitetet har rett. Men ex.phil. må være mer fleksibelt enn det er i dag. Faget må i større grad kunne tilpasses de forskjellige fagmiljøene og -kulturene. Det er ikke nødvendig å kunne særlig mye om siviløkonomi når man studerer sosialantropologi, men det er nyttig å vite litt om motsetningene mellom naturvitenskapelige og historisk-filosofiske metoder og tradisjoner. En student må kunne ha et meta-perspektiv på sitt eget studium, om enn bare for et stakkars semester. NTNU bør beholde ex.phil. som et obligatorisk fag, men ta hensyn til studentenes ønsker om et mer fleksibelt ex.phil. NYHETER 6 NTNU uten stemmerett 8 HiST på frierfot 9 Forsøkskaniner i hardt vær 11 Kakerlakker på hybelen din 12 Samfundet-ånden tilbake 13 Raser mot samskipnaden EU på plakaten Ikke mer koking.no Nå må du koke på godt gammeldags vis ved å få tak i løsningene på papir. Nettstedet koking.no er nedlagt etter anmodning fra sinte professorer på Gløshaugen. 28 Jagland i etterpåklokskapens lys 32 Om jeg bare, bare hadde øl 35 NTNUI Seiling fokker opp 36 Tidlig høytid, som det heter i sangen 40 Dag Solstad fabler om fortida 40 Om statsministre, elefanter og tjall 23 Dill med ex.phil. Den tverrfaglige kongstanken om et obligatorisk ex.phil. for alle NTNUstudentene endte opp i bitre personkonflikter, interne dragvollstridigheter og bakstreverske gløshaugenprofessorer. Tilbake står en studentmasse og tar eksamen i et fag ingen er fornøyde med. Ennå. KULTUR 46 Mye blæst om by:larm 47 Er Trondheim en kulturell ørken? 51 Anmeldelse: Home Groan 53 Anmeldelse: Ordet 56 Bølgeblikk: Kapitalismens sprudlevann REPORTASJE 44 Artister på små selskap får lide I forrige nummer av Under Dusken hevdet flere plateselskap at de kan påvirke Platekompaniets Topp 15-liste. Øyvind Holm i Trondheimsbandet Dipsomaniacs liker ikke opplegget.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER konstituert ansvarlig redaktør kulturredaktør reportasjeredaktør internett- og nyhetsansvarlig fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeidere Såpa Bajoghli Karen Vaskaopp Erlend Balleland Haugen Harald Klungtveit Eivind Ryggsvett Elisabeth «Down under» Vik Didrik «DD» Dæhli Nicky Butt Jonlaug savnes! Eirik Snørrnys, Richard Snusbelegg Bladsmørjarar Margrethe Dass-stev, Gøril Forord, Joakim Saga Zieglar Gusland, Tommy fulgte Tom Ketil hjem, Jan-Are «vi er dem» Hansen, Anniken Eid Kjeserud, Dr. Jones Kickstart!, Torgeir Stræveraas, Lene Berthenissen, Erlend Sengetrekket, Ingvild Julebruce, Birger Em (ehm, ja, her kan man skyte inn for ikke å si legge til, om man vil (og det er det jo mange som vil) at en mann som meg ikke bringes, men heller anbringes) anuelsen (eller anskuelsen, hvis De ønsker. Takk forroppmerksomheten!), Karrrrrrroline Flåm, Marianne Gravik, Marit Tøv Hauger, Beatrix Løwald Scholdberg, Christian Skare Stengal, Eivind Piercing Strand, Karl Ruben Eseth og Samma Zia. Erotic photographers Anders og Ranveig Holden Aasbøe, Birger Mensen, Kristian Skrog, Vilje Svantzen og Lesben Nersveen. Layoutgrevlinger Per Anda Panda, Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfall, Ragnhild Ask Burlefot og Erich M. de Cojones con taco. HELT UENIG: Studentrepresentant Ingvill Kvernmo i SiTs konsernstyre ville ikke være med på å vedta at samskipnaden skal gå inn med millioner i et kurssenter på Snåsa med svært usikker økonomisk framtid. (Foto: Eivind Yggeseth) «Tegnere» Margarida Paiva og Spinnvill Stensheim. Nonsens Kjørebane Elgesem, Ella Mella og Janne Fraggle. SiT med ny høyrisiko-investering Kuleramme Petter feide over Andreas Fredstøy, Gøystein Manngard, Jan Roald «Birdy nam-nam» Haugland, Magnar Stubsveen, Rom i en Trekopp og er Håvard Rigtig vel bevart? Nich Las Mendez! Væromslag Eivind Byggeseth (Foto) og Elisabeth LesjaSkrulle (Grafisk utforming) Korrektur Drosjekusk Bertelsen, Ola Buseth, Jørn +Kersti =Sant telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på «læresteder» i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren pleier vanligvis å velge sin redaksjon selv. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den «redaksjonelle» linje redaktøren er «valgt» på. Et splittet konsernstyre har vedtatt at samskipnaden skal gå inn med fire millioner kroner i konkurstruede Finsås kurssenter AS. Begrunnelsen er blant annet at eiendommen er velegnet for bygging av bedriftshytte. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Sannsynligheten er til stede for at dette kan gå i pluss, sier konsernstyreleder og student Bjørn Bye i SiT. Tapsforetak To av de fire studentene i konsernstyret stemte mot investeringen. En av dem var Ingvill Kvernmo. Jeg har litt vansker med å forstå denne investeringen. Det er verken velferd eller kjernevirksomhet, men ren forretningsvirksomhet. Det er imidlertid lite å tjene på prosjektet, og risikoen er svært stor, sier hun. Kvernmo understreker at hun som styrerepresentant stiller seg bak flertallets beslutning. Finsås kurssenter leier ut lokaler og tilbyr overnatting. Det ligger ved Snåsavatnet i Nord-Trøndelag, tre timers kjøretur fra Trondheim. Bye har forståelse for kritikken av vedtaket. Det er akseptabelt at to representanter stemte mot. Dette var en veldig vanskelig beslutning, og det at Finsås er langt fra å kunne kalles kjernevirksomhet trakk jo i retning av å stemme mot. Men nå datt vi altså ned på et flertall for, sier han. I 2000 gikk SiT inn med kroner av et aksjekjøp på i kurssenteret for å bistå Samskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT). Det hjalp ikke. Finsås kurssenter AS hadde et negativt resultat før skatt på kroner i Krympende egenkapital gjør nå altså at SiT går inn med fire av fem millioner i den foreløpig siste emisjonen. SiNoT står for den resterende femtedelen. Liten hotellkompetanse Kristin Holmgren sitter i Velferdstinget, og er oppgitt over investeringen. Dette er fullstendig uten mål og mening. Det er helt bak mål at de skal gå inn i et svært risikofylt prosjekt og opparbeide seg kompetanse underveis, sier hun, med henvisning til at SiT har heller liten erfaring med kurs- og hotelldrift. I den protokollførte stemmeforklaringen til Bye og Ivar Munch Clausen om vedtaket i konsernstyret innrømmer de to studentene at investeringen er risikofylt. Dette er bare en attåtnæring. Hovedargumentet er at dette er en veldig stor eiendom som vi får veldig billig. Selv om det er på Snåsa er det vel verdt noen kroner, tror Bye. Men samskipnaden kan tape alle pengene? Vi kan tape de fire millionene. Dyr hytte eller politisk taktikk? Burde ikke SiT holdt seg unna virksomhet de har liten kompetanse til å drive med? Da måtte vi holdt oss borte fra alt vi ikke har gjort tidligere. Vi må da prøve å utvikle oss, sier Bye. «Styret legger vekt på at Finsås vil være et velegnet alternativ til å bygge bedriftshytte», heter det i vedtaket fra konsernstyret, og deler av bygningsmassen vil trolig bli brukt til det formålet. Det er bare en av begrunnelsene. SiT har mange ansatte og trenger en veldig stor hytte, konstaterer Bye. Etter det Under Dusken forstår er det også tatt mer komplekse vurderinger enn profitt mulighet. Samskipnaden i Nord-Trøndelag sliter tungt økonomisk, og hadde SiT trukket seg ut av Finsås ville trolig SiNoT ikke vært i stand til å betjene et lån på mange millioner kroner. I en slik situasjon kan Utdanningsog forskningsdepartementet (UFD) bestemme at SiNoT blir underlagt SiT. UFD kunne sett det som en mulighet å legge byrden på oss, vedgår Bye, men avviser at rent politiske vurderinger har vært sentrale i Finsås-saken. (Les mer på side 15.)UD Nyheter 3

4 Siv.ing.-monopol i Styret Begge de nyvalgte studentpolitikerne i NTNU-styret er sivilingeniørstudenter. Nåværende representant Hanne Skaare Pedersen, tror det ville vært fordelaktig med én representant fra hver campus. AV INGVILD BRUCE OG CHRISTIAN SKARE STENDAL ud@underdusken.no Personlig skulle jeg ønske at styrerepresentantene ble kvotert etter hvilket studiemiljø de tilhører i stedet for etter kjønn, sier hun. Hun understreker at de nyvalgte representantene sikkert kommer til å gjøre en god jobb, men at de har mye å lære om kulturen på de andre fagene. Vil miste identiteten Slik situasjonen blir nå, må representantene bruke mye tid på å sette seg inn i hvordan ting fungerer på de allmennvitenskapelige fagene, tid de ellers kunne brukt på å arbeide for studentene, mener den nåværende styrerepresentanten. Både Skaare Pedersen og hennes medstudent i styret, Sindre Balas, mener det har vært en fordel å være studenter fra forskjellige studiemiljø i styret. Vi har kunnet dele kunnskap, og dette har gjort arbeidet mer effektivt, sier Skaare Pedersen. Strømhylden og Utgård er overbevist om at de vil klare å tale alle studenters sak. Jeg håper at vi som styrerepresentanter vil miste vår identitet som siv.ing.- studenter og gå over til å representere hele universitetet, sier Strømhylden. Representantene tror situasjonen kan få en motsatt effekt, ved at de vil være ekstra bevisste på også å representere de frie fagene. Ta problemene når de kommer Det lå i kortene da vi gikk fra tre til to styrerepresentanter, at vi før eller siden ville komme i en slik situasjon, forteller studenttingsrepresentant Ivar Munch Claussen. Han tror ikke det er behov for en omlegging av systemet før det eventuelt oppstår problemer. Jeg er overbevist om at de nye representantene er klar over at de vil miste sin gjennomslagskraft fullstendig og undergrave alt de står for dersom de lar seg påvirke tydelig av sin studiebakgrunn, sier han. SU enes påvirkningskraft I valgperioden hadde alle styrekandidatene et Studentutvalg i ryggen. SU siv.ing. drev en massiv kampanje for å få valgt inn de to siv.ing.-kandidatene. Med flyveblader, e-postkampanjer og plakater oppfordret de alle siv.ing.-studenter til å stemme på Christine Strømhylden og Bjørn Utgård. Men ingen av dem vil gå med på at dette hadde avgjørende betydning. LYKKELIGE VINNERE: Siv.ing.-studentene Bjørn Utgård og Christine Strømhylden blir studentenes representanter i NTNU-styret neste år. (Foto: Ranveig Holden Bøe) Det hjalp sikkert på, men man vinner ikke et valg bare på det, mener Strømhylden. Vi synes selvsagt det var kjempehyggelig at kandidatene vi valgte å støtte i valgkampen ble valgt inn, men jeg tror ikke det vil ha så stor betydning for oss, mener nestleder i SU siv.ing., Øyvind Strand. På spørsmål om hvorfor de likevel velger å gå ut på å kandidater selv om de ikke forventer å få noe ut av det, oppgir han blant annet tradisjon som årsak. Også Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap (SU HSV) på Dragvoll forsøkte å skape blæst rundt kandidat Anders Romøren. Vi gjorde det klart fra første stund at vi ønsket en representant fra Dragvoll inn i styret, så dette er jo litt surt, sier leder for SU HSV, Marthe Strickert. Likevel er hun sikker på at Utgård og Strømhylden vil sette seg inn det som foregår ved andre fag på en god måte. Seg selv å takke Men hun vil ikke ta selvkritikk i forhold til at de ikke klarte å mobilisere studentmassen på samme måte som på Gløshaugen. Hun mener de ved å henge opp plakater og oppsøke studentene i forelesningsalen kort før valget, gjorde det de kunne for å skape oppmerksomhet rundt valget. Fakultetsrepresentant Andreas Pedersen ved SVT-fakultetet, mener studentene ved de frie fagene har seg selv å takke for at de er havnet i denne situasjonen. Med en slik latterlig valgoppslutning kan man ikke forvente annet, mener han. Ved fakultetene på Dragvoll lå valgdeltakelsen på gjennomsnittlig 6,4 prosent, mens den ved IME-fakultetet var på 18 prosent.ud 4 Nyheter

5 Revurderer Styre-stillinger At styrestillingen er en heltidsstilling kan gjøre at færre studenter er interessert i å stille til valg. Nå vil Studenttinget forbedre systemet. Det er fryktelig synd at bare fire personer stiller til valg, mener Marit Gunnerød, valgstyret-medlem og fakultetsrepresentant ved Historiskfilosofisk fakultet. Ved å legge om systemet rundt styrestillingene, håper hun at man vil rekruttere fra en bredere masse. På denne måten vil stillingen kanskje appellere sterkere til studenter med lengre politisk fartstid, tror hun. Ved siste Studenttingsmøte ble det vedtatt å sette ned en gruppe som skal se nærmere på dette. Noen av alternativene de vil vurdere, er om styrestillingen skal bli en 50 prosent stilling og om engasjementet i stedet skal strekke seg over to år, forteller saksbehandler og styrerepresentant Hanne Skaare Pedersen. Hun understreker at dette har vært planlagt i lang tid.ud Bedagelige og uinteresserte studenter FAKTA STUDENTVALG 2002 NSU: Ja; 55,7% Nei: 31,8% Blankt: 12,5% Valgdeltakelse: 12,0% Styrerepresentanter: Valgt: Christine Strømhylden: 30,8% Bjørn Utgård: 30,3% Ikke valgt: Anders Romøren: 22,7% Morten Svendsen: 16,3% Valgdeltakelse: 12,6% Studenttingsvalget: Valgdeltakelse: 10,9% Nei, det kan jeg ikke nok om, svarer den jevne student på spørsmål om de stemte ved studentvalget. Er det informasjonssvikt eller slappe studenter som er årsaken til den elendige oppslutningen? PR-en rundt valgene må bli mye bedre, mener realfagsstudent Per Magnus Lindgjerdet. Han er en av de svært mange som ikke stemte ved et eneste ett av studentvalgene. Hvordan stemmer man egentlig, legger han spørrende til. Og det er mange studenter som sikkert kunne stilt det samme spørsmålet. Vi har fått masse lapper med bilder, adjektiver og «stem på meg», men det hjelper ikke særlig mye, mener han, og tilføyer at han trenger mer grunnleggende informasjon. Jeg må vite hva jeg stemmer på, og ikke bare stemme for å stemme. Studentene klager over for dårlig informasjon rundt valgene, men svært få har gått aktivt inn for å finne ut av det på egen hånd. Bør bry oss mer Liv Marie Gustavson er en av dem som innrømmer at hun kanskje burde anstrengt seg litt mer. Det er jo en alvorlig sak, så vi burde helt klart bry oss mer, sier hun. Unnskyldningen er at alt tar så mye tid. Det er nok av andre ting å sette seg inn i på skolen, sier hun. Sammen med medstudenten Hanie Shamsolebad var hun likevel en av få som stemte ved ett av valgene. Begge blir overrasket da de får høre at det faktisk var tre valg som pågikk. Var det tre valg, spør de. Leder for valgstyret, Anne Sofie Risnes, er skuffet over valgoppslutningen. Vi kan jo ikke tvinge folk til å stemme heller, sier hun. Samtidig påpeker Risnes at det ikke er valgstyrets jobb å drive valgkamp. Vår oppgave er å arrangere valg, og vi ønsker selvfølgelig å informere om valget, men vi driver ikke med opphausing av kandidatene, legger hun til. Føler ingen tilknytning De nyvalgte styrerepresentantene, Christine Strømhylden og Bjørn Utgård synes den lave valgoppslutningen tyder på at studentene føler at valget ikke angår dem. Det studentdemokratiet jobber med nå, høster man ikke fruktene av før om fem år, og dermed blir det fjernt for dagens studenter, mener Strømhylden. De føler at de ikke får en personlig gevinst av å engasjere seg, sier Utgård. Samtidig tror han at større blest rundt valgmøtene kan være veien å gå. Det er mye å vinne på å få folk til å komme på valgmøtene. På denne måten kan folk få et mer personlig forhold til kandidatene. Anders Todal Jenssen er professor ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, og mener det ikke er noe nytt med lav valgoppslutning hos studentene. Den lave valgoppslutningen er et uttrykk for at studentene ikke ser det helt klare utfallet av hva de stemmer på. Dels fordi de ikke vet hva som skjer i studentdemokratiet, og dels fordi de ikke ser forskjell på kandidatene, hevder han.ud STEMTE IKKE: Per Magnus Lindgjerdet mener informasjonskampanjen i forkant av valget var feilslått. Jeg vil vite hva jeg stemmer på, sier han. (Foto: Ranveig Holden Bøe) Nyheter 5

6 Kan bli uten stemmerett i NSU Arbeidsledig og rentefri I disse nedbemanningstider er det fort gjort å miste jobben. Mister du jobben samtidig som studielånet skal nedbetales, er du i trøbbel. Med et studielån på kroner betaler du årlig rundt kroner i renter. Nå åpner Lånekassen for at de som har vært uten arbeid mer enn tre måneder kan få slettet rentene på lånet. Forutsetningen er at du er registrert hos Aetat og at du har hatt mindre enn kroner bruttoinntekt per måned. Under Dusken presiserer FEIRET NSU-JA: Kamil Azhar (t.v.) og Christian Fjellstad var strålende fornøyde under valgvaken forrige helg. Men om NTNU får stemmerett i NSU er usikkert. (Foto: Ranveig Holden Bøe) NTNU sa ja til å bli medlem av Norsk Studentunion (NSU). Men om vi får stemmerett på vårens landsting er slett ikke sikkert. AV BEATE LØWALD SOLBERG solberg@underdusken.no For at NTNU skal få stemmerett på vårens landsting må organisasjonen luske seg rundt sine egne statutter. Men det er opp til de andre lokallagene i NSU om det vil skje. Å la NTNU få stemme, vil bety at de svekker sin egen makt. Bergen er ikke interessert i det. Å gi NTNU stemmerett ved dette landstinget vil forskyve maktbalansen. Det er åpenbart at vi ikke ønsker det. Det er også en bakdel at de ikke har vært med under debatter tidligere i år, sier NSUs lokallagsleder i Bergen, Torstein Fjeldet Lundet. Vårens landsting er på mange måter viktig. Da skal NSU stake kursen for årene framover. Temaer som finansiering av organisasjonen, målsetninger og strategier er på tapetet. Vi ønsker ikke å trampe på NSUs egne statutter. Det er vårt hovedargument for ikke å gi NTNU stemmerett, fortsetter Fjeldet Lunde. I NSUs statutter står det nemlig at et nytt medlem skal godkjennes ved det første landstinget og få stemmerett ved neste. Dermed er ikke NTNU sikret stemmerett før i Vil snike inn NTNU Leder i NSU, Kamil Azhar, tror det er muligheter for at det vil løse seg før landstinget. Han vil nemlig snike inn NTNU bakveien. Det jobbes med å innkalle til et ekstraordinært landsting. Da kan lokallagene godkjenne NTNUs søknad om medlemskap. Gjør de ikke det, vil ikke NTNU få stemmerett før året etter, sier Azhar. Hvis NTNU skal få sin stemme hørt, avhenger det av flertall fra lokallagene. Bergen er altså imot, Landbrukshøgskolen i Ås ønsker NTNU med i debatten om NSUs framtid. Innad i de fire andre lokallagene, Handelshøskolen i Bergen, Universitetet i Tromsø og Oslo og samlingen av høgskoler, finnes ennå ikke et felles ståsted. Alle delegatene kan stemme som de vil. Men vi i Oslo synes det er positivt at NTNU vil bli med i organisasjonen, sier nestleder i Studentparlamentet i Oslo, Michael Brøndbo. Tror på løsning Det er altså ikke en utdelt positiv stemning for at NTNU skal få stemmerett neste år. Men det bekymrer ikke Christian Fjellstad. Vi ønsker å få stemmerett. Medlemskapet må innebære et tosidig forhold, sier Studenttingeslederen NTNU. Hadde NTNU vært medlem av NSU nå, hadde også Fjellstad automatisk vært lokallagsleder for NSU i Trondheim. Derfor har han vært i kontakt med de andre lokallagslederne. Vi har diskutert dette med de andre lagene i hele høst. Vi regner også med at det vil løse seg, forteller Fjellstad.UD I artikkelen «Veiledere på villspor» i UD nummer 15 ble uttalelser fra studieveileder Gro Synnøve Færevåg koblet sammen på feil måte. Ifølge siste avsnitt blir «studenter som er forvirra og synes det er vanskelig å komme til et sted som er så fritt» sendt videre til psykososial helsetjeneste. Færevåg presiserer at disse studentene ikke automatisk blir betraktet som psykososiale kasus. Bare studenter som uttrykker at de har behov for det, får hjelp til å komme i kontakt med psykososial helsetjeneste. I artikkelen «Snakker høyt, løfter tungt» stod det at Dag Thorenfeldt har vært desksjef i VG. Dette er ikke riktig. Han har riktignok jobbet mange år på bildedesken og i bilderedaksjonen i VG, men aldri som desksjef. Rydder landminer NTNU kan nå bidra til minerydding i land som Afghanistan, Angola og Bosnia. Forsker Egil Eide har utviklet en jordradar som skal finne rørsystemer under bakken i forbindelse med gravearbeider, og han håper nå teknologien kan utvikles videre, skriver Universitetsavisa. Radaren må modifiseres for å finne landminer. Men teknologien er der, og med noen endringer kan vi klare å finne landminer, sier sivilingeniørstudent Ann Kristin Aas. Hun deltar i forsøket med å utvikle dagens radar til å finne landminer. Bjarne Haugstad ved Forsvarets Forskningsinstitutt tror NTNU har muligheten til å være en spydspiss i mineryddingsforskningen. Denne typen forskning er svært høyteknologisk, sier Haugstad. 6 Nyheter

7 «Ei oppblåst studine frå Seim Ankom Gløshaugen utan ei reim Ho blei møtt med eit nei Oss lurar du ei Det finst betre tilbod i Trondheim» Tapir trykkeri/scanpartner.foto: R. Rognskaug Du jobber sikkert med å skaffe deg et levelig studieliv, men enkelte tilbud koster mer enn de smaker. Derfor prøver SiT å være der for deg og andre studenter - på deres egne premisser - og med god kvalitet til overkommelige priser. De som er ute etter billige lokkevarer, får heller søke lykken andre steder...

8 Vil spleise HiST og NTNU Poesi og fysikk Hadde Albert Einstein og den russiske matematikeren Alexander Friedmann lest diktene til Allan Edgar Poe, kunne de droppet mye av arbeidet de brukt med å jobbe fram relativitetsteorien og teorien om det sorte hull. Skal en tro New York Times skrev den forfyllede Poe allerede i 1848 dikt om det sorte hull og the big bang. For mens kosmologer flest mente at universet var statisk og evig, fabulerte altså hobbystjernekikkeren Poe om en eneste opprinnelig partikkel som eksploderte da alt begynte. ØNSKER ENORMT NTNU: Nestleder i Studentparlamentet på HiST, Andreas Jensen, tror et ekteskap mellom HiST og NTNU vil komme studentene til gode. (Foto: Kristian Krog) NTNU kan bli et enormt universitet med rundt studenter hvis Studentparlamentet på HiST får viljen sin. Ledelsen ved institusjonene avviser ikke en sammenslåing i framtida. AV BEATE LØWALD SOLBERG solberg@underdusken.no HiST og NTNU har mange felles fagområder. Ved å slå de to sammen kan mange av fagene utfylle hverandre. I tillegg vil det bli lettere å utnytte ressursene, sier Andreas Jensen, som er nestleder ved Studentparlamentet på HiST og har hatt ansvar for å utrede forslaget. Jensen mener institusjonene kan spare mye penger på et slikt samarbeid. Mange studier ligner hverandre og har bortimot parallelle løp. Derfor vil begge institusjonene tjene på å slå seg sammen, mener han. Jensen tror den faglige bredden vil bli bedre om de to lærestedene ved en sammenslåing. Han ser for seg at fag som økonomi, data, helsefag og lærerutdanningen lett vil innlemmes i et storuniversitet. Jeg tror psykologi, sosialantropologi og de sosiale fagene ved HiST lett vil kunne samarbeide. Andre fag kan bli vanskeligere å få med. Det blir nok lettere å få med Medisinsk fakultet enn Historiskfilosofiske fag, tror han. Positiv om en stund Ledelsen på HiST synes tanken om samarbeid er interessant, men tror tidspunktet er dårlig. Kvalitetsreformen er hovedfokuset vårt for tiden. Men en sammenslåing mellom HiST og NTNU er et naturlig spørsmål å reise, mener direktør Ole Arvid Brønmo ved HiST. Han tror et samarbeid vil være bra for både ansatte og studenter ved HiST. En undersøkelse blant de ansatte her viste at de fleste har mer kontakt med NTNU enn de har med andre avdelinger på høgskolen. Så samarbeidet er allerede et faktum. Studentene ved HiST vil tjene på det ved at de lettere vil bli ledet inn på master-og doktorgradstudiet, mener Brønmo. Ikke aktuelt for NTNU Rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU synes ideen til Studentparlamentet er interessant, men tror ikke en sammenslåing mellom NTNU og HiST vil skje i nærmeste framtid. Det er alltid aktuelt å utvide samarbeidet med andre institusjoner. Det er noe vi jobber kontinuerlig med. Men det er ikke aktuelt å satse på et så tett samarbeid med HiST nå, sier Hiis Hauge. Han mener det finnes godt samarbeid mellom de ulike lærestedene allerede nå. I helsevitenskapen har vi mange eksempler på studenter fra HiST som tar hovedfag på NTNU. Lignende tendenser gjelder også økonomiske fag, sier Hiis Hauge. Om NTNU vil satse på et samarbeid i løpet av noen år, vil ikke Hiis Hauge spekulere i. Det er vanskelig å spå om et samarbeid vil settes i gang, og når det eventuelt vil skje. Et spørsmål om sammenslåing, med de gleder og sorger som følger med seg, får vi ta senere, sier han. Må modnes Men, Andreas Jensen er overbevist om at prosjektet er gjennomførbart. Han tror imidlertid at tanken trenger tid for å slå rot. Ledelsen ved begge lærestedene er positive. Det er grunn god nok til å ta det videre. Mest sannsynlig trengs det en modningsprosess. Derfor kan det ta ti år før dette kommer på beina, avslutter Jensen.UD Guttekvotering på medisin? Styremedlem Rigmor Austgulen er bekymret for den gallopperende økningen i andelen kvinner på medisinstudiet. Blant studentene som begynte ved NTNU i høst, var 63 prosent jenter, skriver Universitetsavisa. Med en så skjev fordeling blir det dårligere trivsel, tror Austgulen. Austgulen sto i 1997 bak «Jenter og data» som skulle rekruttere flere jenter til datautdanningen. Hennes neste likestillingsprosjekt kan bli «Gutter og medisin». Hun foreslår at man setter en grense ved en prosentvis fordeling på Likestillingsloven sikrer at kvinner ikke underrepresenteres, men det finnes ingen tilsvarende bestemmelse for mannlige studenter. Austgulen tror mange gutter søker legestudiet, men at de blir utkonkurrert av jentenes karakterer og poeng i opptaket. UiO punger ut på reklame Universitet i Oslo (UiO) ønsker seg en real ansiktsløftning og setter av fem millioner kroner til en storstilt reklamekampanje som blant annet skal lokke studenter til seg fra kinosalen. Førstekonsulent Stein Mjøen ved Seksjon for rekruttering og studentservice ved NTNU er kritisk til reklamekampanjer for universiteter, skriver Universitas. Han mener UiOs satsning viser mangel på innsikt. Private reklameguruer klarer ikke å synliggjøre studietilbudene godt nok. Nå ser man på studenter som forbrukere og ikke som verdier i seg selv, sier han. Mjøen mener dette åpner for en usunn konkurranse, og utfordrer UiO til å bruke rollefigurer som ikke er knyttet til forbruk. 8 Nyheter

9 forskning Studenter som forsøkskaniner Ligge seks timer i isvann. Sykle i full storm og piskende sjøsprøyt. Pur galskap? Eller trivelig ekstrajobb for blakke studenter? AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Heller du mot sistnevnte beskrivelse, bør du så absolutt kontakte SINTEF. Der drives slike forsøk når produkter skal testes ut for industri og næringsliv. Hilde Færevik, forsker ved avdeling for helse og arbeidsfysiologi, er en av dem som gladelig tar imot pengelense studenter som vil prøve lykken som forsøkskaniner. Vi driver forskning innen utvikling av bekledning og verneutstyr, ofte overlevelseskonsepter, for mennesker som arbeider i ekstreme miljø, forklarer forskeren, som blant annet har hatt Forsvaret, oppdretts- og oljenæringen som oppdragsgivere. Mens forsøkskaninen sykler, løper, bærer på kasser, skriver - generelt sett simulerer en arbeidshverdag - registreres data kontinuerig i kontrollrommet ved siden av. Data som så rapporteres til oppdragsgiver, og som til syvende og sist skal komme forbrukeren til gode, forteller Færevik. Det hele høres da virkelig litt slitsomt ut. Er det vanskelig å rekruttere forsøkskaniner? Nei. Mange studenter er interesserte, kanskje særlig medisinere, men også friluftsmennesker og andre nysgjerrige. Enkelte har vært med i flere år nå, de trives med det. Det blir jo nærmest som en betalt treningsøkt. Vi betaler 120 kroner timen, så sånn sett må det jo være grei bi-jobb, tror hun. Skjelving i bølgene Noen av testene er riktignok mer ekstreme enn andre. I forbindelse med utvikling av overlevelsesutstyr brukes et basseng med temperatur ned mot 0 o C og mulighet til å simulere 1 meter høye bølger. I slike tilfeller ligger førsøkspersonen i vannet opptil seks timer. Vedkommende utvikler en voldsom skjelving, og kroppstemperaturen synker gjerne ned til 35 o C. Hvordan utvikle bekledning som redder liv i slike ekstremsituasjoner? spør Færevik, og er snar med å legge til at ingen av forsøkene er farlige. Man blir kanskje forkjølet, men intet mer, lover hun. Mottok erstatningskrav SINTEFs forskning er underlagt strenge etiske retningslinjer. De fleste forsøk godkjennes av regional kommite for medisinsk forskningsetikk. De fleste? Ja. Når det bare er snakk om lett eksponering er det i grunnen ikke nødvendig å få godkjennelse. Komiteen kjenner oss jo, de vet hva vi driver med. De kan ikke bruke tid på sånt, mener Færevik. Videre tilbyr SINTEF forsikring til alle forsøkspersoner. Alle står dessuten fritt til å trekke seg når som helst. Vi foretar en kontinuerlig vurdering av forsøkspersonene. Alt skjer innen forsvarlige rammer, fortsetter hun. Likevel har dere tidligere mottatt erstatningskrav fra en gutt som pådro seg skader etter et forsøk i regi av SINTEF? Dette er et unntak vi tar på alvor. Det nevnte forsøket var langt fra ekstremt, spørsmålet er derfor hvorvidt man i det hele tatt kan påvise en sammenheng mellom testingen og skadene, svarer Færevik, og understreker at dette tilfellet utgjør en promille blant ellers fornøyde forsøkskaniner.ud Lukrativ trening Akkurat nå tester hun feltuniformer for motorsykkelpolitiet. Etter å ha foretatt en såkalt «feltmåling», etterlignes forholdene i et klimakammer. Her simuleres både vind, regn og sjøsprøyt, og temperaturen kan reguleres fra minus 30 til pluss 40. Temperatur- og fuktsensorer festes til forsøkspersonen. Vi måler også hjertefrekvens og svetteproduksjon. TØFFE TAK: Politiet er avhengig av vitenskapelig utviklet feltutstyr. Her er en forsøkskanin i aksjon. (Foto: Eivind Yggeseth) Fire fremragende forskningssenter Fire nordiske forskningsmiljøer er for første gang valgt ut som felles nordiske sentre for fremragende forskning. Norske forskere deltar i to av sentrene. Forskningsmiljøene som er valgt ut fokuserer på naturvitenskapelig grunnforskning innen globale klimaforandringer. Dette er et viktig tiltak for å utvikle det nordiske forskningsamarbeidet, sier forskningsminister Kristin Clemet, som i inneværende periode leder forskningsminsterne i Nordisk Ministerråd. Formålet er å heve kvaliteten på den nordiske forskningen og gjøre den mer synlig internasjonalt, skriver forskning.no. Nyheter 9

10 Studentene koker over Siv.ing.-studentene på NTNU er i harnisk etter at nettsiden koking.no uventet ble lagt ned i forrige uke. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no «Jeg er dypt bedrøvet og ønsker å erklære landesorg med 1 minutt stillhet i morgen mandag kl » Det skriver elektronikk-student Maria Nilsen på universitetets debattforum, NTNU Fritt-Forum. Og Nilsen er ikke den eneste som uttrykker sin frustrasjon på diskusjonssidene etter at studentene ikke lenger har tilgang på ferdigløste øvinger. Fredag 8. november valgte Anders Pederstad, Andreas Tindlund og Lars Pittman å legge ned nettstedet som har hatt opptil 1000 treff daglig. Juridisk usikkerhet På koking.no står det at studentene har tatt beslutningen etter anmodning fra NTNU-ansatte. Vi har ikke fått beskjed av noen om å stenge koking.no, men valgte å gjøre det på bakgrunn av diskusjonene på NTNUs debattsider, sier Lars Pittman. De tre studentene viser til professor Martin Ystenes innlegg på NTNU Fritt- Forum om at øvinger og løsningsforslag er underlagt åndsverksloven. Vi ville ikke gjøre noe ulovlig, og trekker tilbake siden til vi har funnet ut hva som er juridisk riktig, sier Andreas Tindlund. Beskyttede oppgaver Årsaken til at de opprettet nettstedet i februar i år, var at de ønsket å hjelpe studenter som ikke fikk nok tid med studentassistentene på fagene. Olav Torvund er professor i formuerett ved Universitetet i Oslo, og har opphavsrett som et av sine hovedområder. Dersom løsningsforslagene er utarbeidet av studentene kan de trygt publisere det. Men øvingenes oppgavetekster og løsningsforslag som er publisert av professorene er beskyttet av åndsverksloven, sier Torvund. Torvund presiserer at eksamensoppgaver er et unntak, ettersom de er offentlige dokumenter og kan publiseres fritt. Fengselsstraff Strafferammen på brudd av opphavsretten i slike saker er bøter eller fengsel inntil tre måneder. Under skjerpede omstendigheter kan det medføre fengsel i inntil tre år. Men det skjer kun under spesielle omstendigheter, som for eksempel ved økonomiske tap, sier Torvund. Pederstad understreker at de opprettet koking.no i god tro om at det var akseptert i fagmiljøet. Dette med koking er jo ikke noe vi har funnet på. Det har eksistert i mange, mange år. Det eneste vi har gjort er å samle det på ett sted, understreker Pederstad. Studentene bak koking.no har ingen umiddelbare planer om å gjenopprette kokesidene med det første.ud Reaksjonene: Her er noen reaksjoner fra studentene som har engasjert seg i debatten om koking på NTNU Fritt-Forum: «[...]Som student har løsningsforslagene lært meg mer enn det stud.ass.-er har kunnet gjøre i de respektive fagene, på grunn av det enkle faktum at dersom jeg har et løsningsforslag slipper jeg å vente på tur, men kan titte å se hvordan oppgaven kan løses og på den måten forstå. Nå må jeg igjen vente på tur[...].» Kristian Høegh Mysen «Jeg skjønner ikke hvorfor man ønsker å stenge koking.no, hvis jeg skulle ønske å koke en øving kan jeg like gjerne gå og spørre en i klassen som har gjort den. Dessuten er koking.no ikke bare et middel til å «jukse», det er også et hjelpemiddel. For hva er naturlig å gjøre hvis man ikke klarer en oppgave? Jo man går og spør noen om hjelp, eventuelt klikker seg inn på koking.no for å se hvordan de har løst oppgaven, og dermed kanskje lærer noe. Slik kan koking.no være til hjelp, og «problemet» med koking blir man uansett ikke kvitt.» Lars Sætrang Amundsen «Men det er vel for mye forlangt at noen der ute skal klare å forstå at det er forskjell på fosskoking og kritisk koking hvor man ser på triksene, leser i boken, regner gjennom oppgaven minst en gang og sørger for å skjønne hva som skjer.» Eirik Refsdal SLUTT PÅ KOKING: Nedleggelsen av nettstedet koking.no blir ikke godt mottatt av studentene. Flere fortviler etter at nyheten ble sluppet i eksamensperioden. (Illustrasjon: Margarida Paiva) «Med kort tid igjen til eksamen er savnet av koking.no spesielt merkbart. En gjennomgang av alle øvinger med løsningsforslag er ypperlig repetisjon av pensum før eksamen.» Eirik Haarr

11 Kok gjør også klok kommentar Gøril Forbord Så er diskusjonen om koking tilbake. Denne gangen fordi noen studenter tok seg bryet med å systematisere løsningsforslag på nettet. Selvfølgelig måtte det bli bråk av sånt. Professorene truer med søksmål på grunn av misbruk av opphavsretten. En annen sutrer på «ntnu.fritt-forum»: «Det er kanskje en idé å slutte å gi ut løsningsforslag. Det er så mye arbeid i å lage dem og når opplegget saboteres aktivt, bør vi se oss om etter mer produktive anvendelser av arbeidstiden.» Professor Martin Ystenes sier til Adressavisen at «de som koker, stryker som oftest så det ljomer til eksamen», Stort lenger ut på jordet kommer man neppe. Det viser bare at mange av de vitenskapelige ansatte ved NTNU befinner seg i en helt annen virkelighet enn de fleste studentene. Det er urovekkende. I litt over tre år har jeg studert på Gløshaugen. I løpet av den tiden har jeg hatt uvurderlig nytte av løsningsforslag som ulike faglærerer heldigvis har vært så elskverdige å lage. De har jeg brukt på den måten at jeg har satt meg ned med oppgavene, fundert i en fem-ti minutters tid, innsett at dette får jeg ikke til, sett på løsningsforslaget, lest i boken, og så løst oppgaven. Dette kalles kritisk koking. Og det lærer jeg mye av. Få ser ut til å ha skjønt, eller å ville skjønne, den store forskjellen mellom kritisk koking og fosskoking. Jeg skal ikke påberope meg kjennskap til alle studentene på Gløshaugen. Men de aller fleste jeg kjenner, sverger til kritisk bruk av løsningsforlsag. Jeg har problemer med å skjønne hvorfor noen roper høyt om opphavsrett og ulovlig bruk og distribusjon av løsningsforslag når en stor del av studentene på haugen faktisk lærer mer med løsningsforslag enn uten. Vi bør heller få en forandring i øvingsopplegget. Jeg er hellig overbevist om at de aller fleste lærer bedre med en stud.ass. som hjelper til når noe er uklart i løsningsforslaget, enn med studasser som må forklare alt fra bunnen av. I stedet for at stud.ass.-ene bruker masse tid på retting, kunne de gått over til bare å godkjenne oppgaven. Og på den måten fått mer tid til veiledning. Alt faglærerne gjør i undervisningsøyemed bør de gjøre for at studenter skal lære noe av det. Jeg kan ikke skjønne at det skal ha noe å si om studentene lærer på en annen måte enn det foreleserne vil de skal. For meg blir det toppen av idioti å prøve å stoppe et nettsted som har hjulpet mange studenter å heve sitt kunnskapsnivå.ud Kakkerlakker i studentenes støvsugere Kakkerlakker i tusentall. Fleskebiller, melbiller og sølvkre. De små monstrene gjemmer seg i Samskipnadens støvsugere. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND gusland@underdusken.no Samskipnaden har et økende skadedyrproblem. Våre seksbente samboere stortrives blant hybelkaniner og grandiosarester. Og tro ikke at støvsugeren tar knekken på noe som helst. På flere av studentbyene fjerner SiT nå støvsugerne fra oppgangene for å få bukt med problemet. Unni Gjerstad, renholdsleder ved SiT Bolig, forteller at støvsugerne faktisk bidrar til å spre plagene. Kakkerlakkene legger seg godt til innerst i støvsugerposen, og så kravler de ut igjen når nestemann bruker støvsugeren, forteller hun. Og siden studentene slurver en del med å bytte poser har krypene lett for å spre seg. En komplett kakkerlakkbehandling koster rundt kroner, så Samskipnaden mener det er god økonomi å holde studentsugerne under tettere oppsikt. Vi kommer til å fjerne støvsugerne fra oppgangene, og ha dem til utlån fra vårt verksted. Slik kan vi se til at posene faktisk blir byttet, forteller Gjerstad. Fruktbare innvandrere Så vidt meg bekjent finnes det bare én vill kakkerlakk i Norge, og den trives best i skogen. Hvor kommer disse huskakkerlakkene fra? Mange reiser til utlandet, og tar med seg en ufrivillig blindpassasjer. Det er nok med bare en kakkerlakk. De Overgangen fra siv.ing. til Master er et overgrep mot sivilingeniørene. Det mener over personer som har skrevet under et opprop for å bevare sivilingeniørenes grad og tittel. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Det er Studentutvalget for Sivilingeniørutdanningen (SU siv.ing.) og flere av linjeforeningene ved NTNU som står bak oppropet. Stortinget fjernet i sommer lovbeskyttelsen av formerer seg veldig hurtig. Når vi finner dem finner vi dem i tusentall, kan Gjerstad opplyse. De siste to årene har det vært fire alvorlige invasjoner. To på Moholt, og to på Steinan. Krypene er helt ufarlige, men det blir veldig mange av dem. Noe som kan fortone seg litt ekkelt. Assorterte kryp Fleskebiller, melbiller og sølvkre er også en stor plage i trønderske studenthjem. Disse gjemmer seg gjerne i skap og oppe ved listverket. Sølvkre trives best på fuktige og mørke steder. Du finner dem gjerne på badet eller under kjøkkenbenken. De Sivilingeniørene aksjonerer tittelen og la ned graden, som en følge av Kvalitetsreformen. Tapt slag om lovbeskyttet tittel Nestleder i SU siv.ing., Øyvind Strand, er svært fornøyd med oppslutningen. Vi har oppnådd mye av det vi ville; nemlig å skape oppmerksomhet rundt temaet, sier Strand. Han innrømmer likevel at slaget om en lovbeskyttet tittel er tapt, siden Stortinget allerede har vedtatt dette som lov. Han understreker at SU siv.ing. har et ønske om at arbeidstittelen sivilingeniør ikke dør ut, og at de med den tradisjonelle siv.ing. - utdanningen liker best sukker og stivelse, men hvis du oppbevarer pensumbøkene fuktig, kan de fort gi seg i kast med grunnfaget ditt. Spesielt fleskebillen trenger ikke store støvbiten eller mye søppel for å trives. Et rent hjem er derimot som en ørken å regne for billene. SiT vurdere å henge opp bilder av dyrene, så de kan bli gjenkjent. Ser du en kakkerlakk på rommet ditt kan du godt tråkke på den, men regn med at den har kamerater i nærheten. SiT Bolig anbefaler alle som ser en kakkerlakk å ta affære med en gang, og å ringe dem eller et skadedyrfirma. Før du vet ordet av det er de små monstrene over hele huset.ud IKKE TRIVELIG: Denne krabaten, og de hundre tusen kompisene hans, kan snart tusle rundt på hybelen din. Ikke støvsug, er moralen. (Foto: Kristian Krog) benytter seg av tittelen. En del av kampanjen går derfor ut på at Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) skal bli et akreditteringsorgan for sivilingeniørene. Med et slikt organ i ryggen er folk sikre på at ingeniørene har den rette utdannelsen, slik at man ikke ansetter hvem som helst til å bygge en bro, sier Strand. Han forteller at lista med underskrifter blir oversendt NIF, og håper organet vil høre sivilingeniørenes stemme. Man kan ikke ignorere over studenter, mener nestlederen.ud Nyheter 11

12 Radar Reklame og Rådgivning AS Foto: Erik Jalland HAPPY HOUR! Smarte studenter kan få halv pris på toget når de skal hjem til jul eller starte skisesongen med gode venner. Smarte studenter vet at antall grønne billetter til 50% varierer på tog med plassreservasjon. De vet også at de får 10% rabatt hvis halvprisbillettene er utsolgt. Smarte studenter som har mulighet til det, bestiller plass tidlig og prøver å reise utenom de to siste ukene i desember. Smarte studenter vet at de nå også får rabatt på reiser under 150 km*. De ser etter avganger merket med eller med o eller søker etter grønne priser på internett. Smarte studenter sparer penger når de tar toget. Det gjør både reisen og juleferien mer happy. *Denne rabatten gjelder ikke for reiser innen Stor-Oslo lokaltrafikk, på Trønderbanen og Jærbanen. - NSB Kundesenter NSB

13 S E NY TYPE PREVENSJON? Du inviteres til å delta i et forskningsprosjekt der et nytt godkjent prevensjonsmiddel vil bli sammenliknet med en kjent p-pille. Det nye prevensjonsmiddelet er en ring som inneholder hormoner av samme type som p-piller og som skal settes inn i skjeden. Ringen skal sammenliknes med en vanlig p-pille for å se om den gir kortere og mindre menstruasjonsblødninger, om den gir endringer i kroppsvekt og om den generelt tolereres bedre. Halvparten av pasientene vil få ringen, halvparten en godkjent p-pille. Studien varer i 12 måneder. Prevensjonsmidler og legekontroller er gratis så lenge du deltar i studien. Reiseutgifter blir dekket. For å delta må du være over 18 år, ha regelmessig menstruasjon og behov for prevensjon. Hvis du er interessert i å delta, ta kontakt med: Dr. Kristjan Oddsson Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital Telefon: (hele døgnet) oddsson@hotmail.com les mer på

14 Politisk høydepunkt Potetgull utkonkurrerte ISFiT-aksjon ISFiT prøver å utfordre nordmenns holdninger og få oss til å tenke annerledes, men presseansvarlig Erle Katina Fossum er oppgitt over hvor vanskelig det er å få nordmenns oppmerksomhet bort fra potetgull og shopping. AV MARGRETHE ASSEV 70-TALLSTAKTER: Styret har blåst nytt liv i de politiske Samfundsmøtene (Foto: Eivind Yggeseth) Med Samfundsmøter om alt fra EU til fyllesjuke har Styret bydd på en engasjerende høst. Nå skal Carl I. Hagen og Jens Stoltenberg gå løs på hverandre i Storsalen. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Kranglefantene møtes tirsdag 3. desember, direktesendt på NRK2 etter at det reviderte statsbudsjettet er lagt fram. Problemstillingen er ikke satt, men det blir nok ikke vanskelig å finne uenighet, sier Samfundet-leder Håvard Hamnaberg. Vi har også vurdert å vinkle debatten mot punkter der de er enige. Arbeiderpartiet nærmer seg Fremskrittspartiet både i innvandrings- og miljødebatten, mener han. Debatt fremfor vorspiel Toppmøtet blir høydepunktet i rekken av vellykkede lørdagsmøter denne høsten. Flere studenter har droppet vorspielet og funnet veien inn i Storsalen på lørdagskveldene. Samfundslederen og hans makker Christian Waale Hansen er svært fornøyde med arrangementene, og mener spennende problemstillinger er årsaken til mye bedre oppslutning enn forrige semester. Med et vidt spekter av temaer fanger vi opp mange forskjellige grupper, sier Hansen. Størst deltagelse hadde møtene «Alt om den kvinnelige orgasme» og det NRK2-sendte «Ett år etter». Eksamensangst trakk også mange hundre til «Exphil på 1-2-3». Styret har ambisjoner om å styrke Samfundets politiske profil. «Partienes dødskramper» var et av de tyngre, politiske møtene i Storsalen. «De glemte konfliktene» var det best arrangerte møtet. Med gisselaksjonen i Moskva ble problemstillingen overraskende aktuell, sier Hamnaberg. Politikk og utenriksstoff har lokket studentene til Storsalen. Men debatten om kvalitetsreformen var imidlertid dårlig besøkt. Merkelig at det som dreier seg om alles hverdag engasjerer så få, synes samfundslederne. Tradisjon med tyngde Samfundsmøtene så dagens lys i 1910 og satte spiren for veksten av resten av Samfundet. Siden den gang har møtet vært arrangert nesten hver lørdag. Det er utrolig at tradisjonen lever videre, spesielt siden møtene arrangeres midt i beste vorspieltid, sier Hamnaberg. NRK2 har i høst sendt to av debattene. Fotballmøtet «Corner er mål» og «Ett år etter» trakk godt over seere, og det siste møtet fylte Storsalen med nysgjerrige og linselus. TV-dekningen gir oss en flott mulighet til å fremheve det Samfundet har å by på. Både korene og teateret har blitt vist fram. Vi promoterer også en møteform som ikke finnes på tv ellers. Gjennom to timer får debattantene lang taletid. Et godt poeng overfor andre debattprogram, der kompliserte saker skal drøftes på 20 minutter, mener Hamnaberg. Godbiter i vente Lederparet lover flere interessante møter neste semester. På lista står blant annet en debatt om oljefondet og «Herrenes aften». I en verden der bare det å være kvinne er politisk korrekt, trenger mannen en fest og litt fokus, avslutter en engasjert Samfundet-leder.UD Lørdag gjennomførte International Student Festival in Trondheim (ISFiT) en aksjon i Nordre gate. Aktivistene stilte blant annet med et banner med budskapet «det er typisk norsk å være likegyldig». ISFiT-gjengen var så uheldig å aksjonere samtidig med en reklamekampanje for et nytt potetgull. Det hele ble ganske komisk. Folk var mest opptatt av å grafse til seg gratis potetgull, sier Fossum, og påpeker at nettopp dette forsterket budskapet til ISFiT. Typisk norsk å være likegyldig Årets tema for ISFiT er «Challenging Attitudes». Bak dette slagordet ligger et ønske om å sette ting på spissen og få folk til å tenke over hvilke holdninger de har. Noen ble provosert av aksjonen til ISFiT, men de fleste stoppet opp for underholdningens skyld. Fossum forteller at poenget med slike arrangementer er å nå ut til den jevne nordmann. Jeg lurer på hvor langt vi må gå for å få folks oppmerksomhet. Kanskje det må det en krig til for at nordmenn skal få ting i fleisen og begynne å tenke over hvilke holdninger de har?, undrer Fossum oppgitt. Hun mener stands og tunge møter ikke appellerer til folk flest, og at det derfor er et godt poeng å blæste ISFiT på Nordre i beste shoppingtid. Hun håper årets festival blir en større del av bybildet enn tidligere.ud 14 Nyheter

15 Hva er det de driver med? Vil ha jus på NTNU Fylkespolitiker Yngve Brox mener det er på høy tid å få et jusstudium også på NTNU, melder NRK Trøndelag. Når vi nå har Domstoladministrasjonen er det helt naturlig at vi har dette fagtilbudet, sier han. Brox tror veldig mange studenter i Trondheim ønsker å studere jus, og mener NTNU bør ta ansvar og gi dem et fullverdig tilbud. Men rektor legger planene i grus. Eivind Hiis Hauge mener NTNU bør fokusere på fakultetene de allerede har. Sosialistene vant i Tromsø Sosialistisk studentlag gikk av med seieren ved valget ved Universitetet i Tromsø, skriver studentavisa Utropia. Dermed får de røde fem av elleve mandater i Studentstyret. Fire lister stilte til valg i år, mot fem i fjor. Sosialistisk studentlag, Moderat liste og Sosialdemokratisk liste er gamle kjenninger, mens Velferdsintensivt parti er ny av året. Fæstli folkeparti, fjorårets store overraskelse, stilte ikke til valg i år. Tross valgmuligheten endte ikke valgdeltakelsen på mer enn 8,8 prosent. Kristin Holmgren i Velferdstinget (VT) har sett seg lei på spektakulære investeringer fra Samskipnaden og tar til orde for å sette grenser for SiTs forretningsvirksomhet. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no På neste møte i VT vil SiTs engasjement utenfor studentvelferden bli grundig diskutert. SiT Reiser, student.no, Nedre Singsakerslette, Søndre Berg og Finsås kurssenter er blant investeringene som danner bakteppet for problemstillingen. Må ta debatt nå Resultatet av VT-behandlingen vil trolig bli et vedtak om prinsipielle retningslinjer for den kontroversielle virksomheten. Det er på høy tid, mener Holmgren, som understreker at hun uttaler seg på egne vegne og ikke vet hva de øvrige VTrepresentantene mener om saken. Det som provoserer meg er at det ennå ikke er tatt noen debatt i VT om studentenes syn på forretningsdriften. Hva slags virksomhet skal SiT kunne gå inn i? Vi må ta denne debatten nå, mens det sittende Velferdstinget er der med opparbeidet kompetanse, sier Holmgren. Og nå får hun det som hun vil. På sist møte ble det klart at VT i desember vil ta opp SiTs forretningsvirksomhet som vedtaksak. VT har ikke formelt anledning til å instruere konsernstyret, men kan stille mistillitsforslag mot studentrepresentantene hvis synspunktene fra VT ikke blir tatt til følge. Etterlyser prinsipper Det viktigste er at vi ikke kan miste brukerstyringen. Med så mye forskjellig forretningsvirksomhet kan det også bli behov for mer spisskompetanse i styret, noe som vil gi studentene mindre innflytelse. SiT kommer alltid til å drive en eller annen form for forretningsdrift, men studentene må være med på å bestemme hvordan, mener Holmgren. Hun er svært kritisk til at mange bruker rent økonomiske argumenter i vurderingen av de kommersielle invest-eringene - at alt er greit så lenge SiT tjener penger. Skal man for eksempel gå inn i prosjekter hvor man tjener penger på studenter, spør Holmgren, og fortsetter: Prosjekter som student.no ligger i en kjempegråsone, og Finsås kurssenter er jo fullstendig på sidelinjen. Faren er at man endrer hele profilen til samskipnaden. Holmgren stiller seg uforstående til at SiT kan gå inn i virksomhet de ikke har erfaring med. Skal vi utnytte kompetansen som ligger i SiT, eller gå inn i hva som helst som kan gi profitt? Hvis SiT hele tiden går inn i prosjekter der de må opparbeide seg kompetanse tar det fokus bort fra andre ting. Det er det jeg blir frustrert over. Barnehager og studentboliger kommer visst i andre rekke. Hun påpeker at konsernstyret har få møter i året, og har brukt svært mye tid på å diskutere investering. Holmgren mener det har utviklet seg en kultur i samskipnaden der inntjening og voksende egenkapital har blitt et mål i seg selv, isolert fra studentvelfere Tidligere har man alltid sett på studentsamskipnaden som studentenes samskipnad. Det ser det ut til at den nåværende ledelsen ikke gjør, avslutter den engasjerte VT-representanten.UD ENGASJERT: Nå har studentpolitikerne i Velferdstinget tenkt å blande seg inn i avgjørelsene som blir tatt i lukkede styrerom. Kristin Holmgren er svært skeptisk til samskipnadens investeringsiver. (Foto: Eivind Yggeseth) Sp åpner for rabattrabalder Senterpartiet (Sp) ønsker nå å gjeninnføre studentrabatten som ble fjernet i fjor. Dette innebærer at studenter får 40 prosent rabatt på hvite avganger og 60 prosent på grønne. Sp har i sitt alternative statsbudsjett satt av 35 millioner kroner til å gjenninnføre ordningen. Studenter har trang økonomi, og Senterpartiet vil gi studenter råd til å reise miljøvennlig. Det må være billigere å ta tog enn å reise med fly, sier leder i Senterungdommen, Trygve Slagsvold Vedum, som håper de andre partiene vil støtte Sp s forslag. Nyheter 15

16 aktivistsidene Europeere på sin hals JA-GUTTER: Selv om Jarle Holm Klavenes (foran), Frode Bostadløkken (t.v.) og Ole-Christian Erikstad har ulik partitilhørighet, så er de enige om et felles mål. (Foto: Kristian Krog) Europeisk Ungdom i Trondheim raser over regjeringskåte japartiers feighet til å fronte europadebatten. De vil ha Norge inn i varmen, men tror det kan ta tid. AV SAMNA ZIA zia@underdusken.no Tja, før 2005 er helt urealistisk. Tidligste avstemning vil ikke være før 2007, tipper Jarle Holm Klavenes, avtroppende leder for NTNU Europeisk Ungdom, om når Norge blir medlem av EU. Han mener ja-partiene Høyre og Arbeiderpartiet i årene framover vil prioritere regjeringssamarbeid, og derfor avhengig av å drive kompromisspolitikk overfor nei-partier. Tannløse NTNU-professorer Hovedmålet til Europeisk Ungdom er å få Norge inn i EU. De jobber for å holde europadebatten på dagsorden. Frode Bostadløkken, leder for fylkeslaget i Sør- Trøndelag, er skuffet over Høyre som han mener har frontet spørsmålet om EUmedlemsskap altfor lite. Semerklæringen tar utgangspunkt i at Norge er medlem av EØS, og regjeringen har erklært at den oppløses dersom spørsmålet om EU-medlemsskap kommer opp, sier Bostadløkken. Sammen med Klavenes og Ole- Christian Erikstad, påtroppende leder i NTNU Europeisk Ungdom, synes han også det er et problem at NTNU er usynlige når det gjelder EU-spørsmålet. Her sitter professorer med enorm kompetanse om temaet som ikke tør å fronte seg utad, mener Klavenes. Professorene er rett og slett feige, sier Bostadløkken. Han berømmer Thorbjørn Jagland for at han tør å fronte EU-debatten. Han har en klar tale om sine visjoner om Europa, mener fylkeslagslederen. Ser østover etter solidaritet Det nærmer seg en måned siden 63 prosent av Irlands velgere sa ja til Nice-traktaten som åpner for utvidelsen av EU østover. Bostadløkken må påpeke at organisasjonen faktisk fikk rett i sine spådommer om orienteringen mot Øst- Europa. Nei-dronningen Anne Enger Landstein trodde dette aldri ville skje. Der tok hun grundig feil. Deler av Øst-Europa er allerede med i det gode selskap, sier 23-åringen. Han mener solidaritetsprosjektet i EU kommer til overflaten gjennom utvidelsen der målet blir å heve den sosiale og økonomiske standarden i disse landene. Hvorfor er det egentlig så viktig at Norge blir medlem av EU? Med tanke på utvidelsen er det viktig at også Norge tar del i solidaritetsprosjektet og slutter å se på seg selv som Europas navle, sier Bostadløkken. Sosiologistudenten mener også et overnasjonalt organ er helt essensielt for å løse globale miljøproblemer, noe Klavenes er enig i. Overnasjonalitet er helt nødvendig i visse enkeltsaker for å få til en effektiv styring og beslutningsprosess, mener den 22 år gamle ind.øk.-studenten. Upopulær gratispassasjer Har ikke Norge klart seg bra utenfor EU? Vi klarer oss bra økonomisk utenfor EU gjennom EØS-avtalen, men denne avtalen har et demokratisk underskudd. Vi har ytterst liten påvirkningsmulighet på lover og regler EU vedtar, forteller Klavenes. Det betyr at vi er forpliktet til å følge omtrent 4000 direktiver som vi har begrenset innflytelse over, tilføyer Erikstad. Han mener Norge ikke må tro at bidrag i europeisk sammarbeid gjennom EØS er tilstrekkelig. Vi kan ikke forvente at EU hele tiden 16 Nyheter

17 Tjuvstartet EU-debatten under dusken for Onsdag var Thorbjørn Jagland på Dragvoll for å puste liv i debatten om norsk EUmedlemsskap. Han lyktes såvidt. AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no «Visjoner for Europa», var temaet for foredraget, men visjoner ble det lite av for de snaut 400 frammøtte. Påtatt ledig henslengt over talerstolen innledet Jagland med å fomlende beskrive en verden i kaos, og et lite, deindustrialisert land i motløshetens vold. Nei-folket påsto i 1994 at de stemte for økt sjølråderett. Siden den gang har Stortinget vedtatt lover som er bestemt i Brussel. Dét er en veldig spesiell form for sjølråderett, sa Jagland om EØS-avtalen. Og med ett hadde han salen med seg. Medlemsskap løsningen På den ene siden har vi EU, verdens største hjemmemarked, som snart vil ha 500 millioner innbyggere. På den andre siden står Norge sammen med Island og Liechtenstein. Ikke akkurat stormakter i verdenssammenheng. Islendingene ser hvor skeivt dette blir, og har en livlig debatt gående. I Norge har man lagt lokk på hele debatten. De som ikke vil debattere dette, de er relativt på jordet altså, mener Jagland. Løsningen er innlysende, skal vi tro europaentusiasten. Fullt medlemsskap er den eneste måten å øve innflytelse på. Som utenriksminister opplevde jeg gang på gang at Norge og EU har samme mening om mange viktige saker. Vil jeg ha støtte vil ta hensyn til oss og at de øvrige medlemslandene vil godta Norges status som gratispassasjer, mener han. Det er jo ironisk: Norge er best på EUtilpasning gjennom direktivene fra EØS, men er likevel ikke medlem, legger Bostadløkken til. for noe i internasjonale fora, vet jeg rett og slett ikke hvem andre jeg skal ringe, fortalte Jagland. Og spurte like gjerne salen om noen hadde bedre forslag. Lite nyansert Amund Vik er leder i Trondheim Nei til EU. Han mener, ikke overraskende, at foredraget var for ensidig positivt til EU. EU framstår som utelukkende flott i Jaglands analyse, men bildet er nok ikke så forlokkende som det Jagland tegner opp, mener den unge neisjefen. Likefullt ønsker han diskusjonen velkommen. Dessverre har diskusjonen lett for å kjøre seg fast i sporet for eller mot medlemskap. Selv om vi ikke ønsker EU-medlemsskap, er vi ikke fremmede for europeisk samarbeid generelt. For at vi skal få en konstruktiv diskurs er det bra med et høyt kunnskapsnivå om disse spørsmålene, mener Vik. Vervet med baguetter Det var NTNU Europeisk Ungdom som hadde invitert Jagland. De tilbød også lunsj med utenrikskomité-lederen for en tier hvis man samtidig meldte seg inn i Europeisk Ungdom. Påtroppende leder Ole Christian Erikstad avviser likevel at Jagland var agn i en vervekampanje. Det var ikke ment som noe lokkemiddel. Vi skulle nå en gang ha lunsj med Jagland, og syntes det var gøy om nye medlemmer ville være med og diskutere, forteller Erikstad. Ifølge Vik har den trønderske nei-siden ingen konkrete planer om liknende arrangementer. Men det er bra at noen tar debatten. Akkurat dét er helt klart noe vi kan bli bedre på.ud FAKTA NTNU EUROPEISK UNGDOM Omtrent 80 medlemmer Ungdommer og studenter opp til 26 år kan være medlem Tverrpolitisk organisasjon 75 år siden 25 år siden Ord for dagen «Hos et menneske er summen av kritikk og alkohol alltid konstant. (Ny naturlov, oppdaget av Bonsak) Folk bygger alt på det de tror. Og dog er det det utrolige som skaper epoker. Fred er ei best når man skal gå på dill. Man tar praksis, men får eksamen. Mann kan kvad hun vil.» Kjølv Egeland «I tilfelle det ikkje er alle som har registrert det, kan vi opplysa om at Kjølv Egeland er mannen som tok over etter Bjartmar Gjerde som Kirke- og Undervisningsminister. Det var neppe nokon som venta dei helt store omveltingane i departementet ved dette troneskiftet. Desse omveltingane har da heller ikkje kommi.» «"Vi kan ikke gå i diskusjon med studentene om et budsjett som allerede er vedtatt, og Henriksen kan da ikke mene at vi skal diskutere det budsjettet vi nå arbeider med med tanke på neste år."» «Nei, det kanhende slik...» «Vi kunne kjenne oss frista til å vurdera dette som ein søknad om medlemskap i Under Duskens forum for massedusting, Duskeforbundet.» Vente og se Hvorfor har ikke Norge blitt medlem av EU? Selvråderetten står veldig sterkt, mener Klavenes. Vi har den nordiske vente-og-se-mentaliteten, tilføyer Erikstad, mens Bostadløkken tror nordmenn er redde for å miste nasjonalfølelsen. Men se på Frankrike. De har da nasjonalfølelsen i behold samtidig som de var en av initiativtakerne til EU.UD Forum for europadebatt Arrangerer utveksling til utlandet hvert semester. Inviterer delegasjoner fra utlandet til Norge. Holder faste miniseminar Europakafe hver 14. dag Markerer 9. november, datoen for Berlinmurens fall og starten på en ny æra for Europa, hvert år 10 år siden «Ingen døve ble hørende - ingen blinde ble seende - ingen syke ble helbredet - men gleden var der Tirsdag den 17. november ble det arrangert vekkelsesmøte på NTH. Oppsluttningen var ikke den helt store, med de som var der, cirka 40 stykker, trivdes i godt selskap med Jesus.» Nyheter 17

18 Det hotteste AKKURAT NÅ! STUDENTFINANSIERING - Er du registert student med gyldig studentbevis kan du finansiere kjøpet med Cresco finans. (Det vil blir foretatt en vanlig kredittvurdering, men med andre preferanser hva angår inntektskrav og ansettelses forhold) KINOSJEFEN Hjemmekino Receiver - Harman/Kardon AVR7500 Dette er ikke første gangen Harman/Kardon slipper noen "beist" av noen receivere, og forventningene er deretter. Med AVR7500 har de overgått seg selv. 25Kg veier den, og store deler av vekten skyldes en særdeles kraftig ringkjernetrafo. Dette gjør den istand til å drive de fleste høyttalere på markedet. Den støtter alle aktuelle lydformater, og lyder knakende godt som vanlig stereoforsterker. AVR7500 yter 5*110 "HK-Watt" i8 Ohm. Harman har en egen måte å måle effekt på, og strømstyrken på hele 75 Ampèr sier en hel del om dette. PRISVINNEREN Hjemmekino Receiver - Marantz SR6200 Fagbladene har vært rause med superlativene i sin omtale av Marantz sine receivere. Særlig har SR5200 fått mye ros. 5 stjerner i engelske What HiFi, og 94 av 100 poeng (testvinner) i norske EyeFi gjør den til et scoop i våre øyne. SR6200 er lik SR5200, men yter enda mer (6*110 watt), den veier hele 14,7 kilo og har en fjernkontroll som kan programmeres til å styre andre apparater. Nå får du den store SR6200 til en knallpris i en begrenset periode. DVD/CD-spiller - Harman/Kardon DVD25 Harman/Kardon's rekke av DVD-spillere har vært rost opp i skyene. Alle sammen har vært film- og musikkformidlere i verdensklasse. Den foreløpig siste modellen, DVD25 har ikke mistet noen av de gamle egenskapene, men har blitt enda mer stillegående, og har blitt kraftig oppgradert lyd- og bildemessig. Den kan også vise bilder med såkalt progressive scan, noe som gir uovertruffen bildekvalitet både på PAL og NTSC filmer. DVD25 spiller CD-R og CD-RW plater, og er vår absolutt mest solgte spiller uansett pris. 600,- pr. DVD - TESTVINNER mnd NYHET OKT. ÅRETS DVD NYHET 14995,- 5995,- 250,- pr. SPAR 1000,- DVD/CD-spiller - Marantz DV4300 Latterlig slank DVD-nyhet fra Marantz... Denne nye maskinen vil definitivt ikke prege stuen fysisk. Derimot viser den seg frem med usedvanlig ytelse og raffinement. DV4300 er spilleren for deg som setter pris på detaljer, og for å oppnå best mulig lydkvalitet, er det faktisk mulig å slå av videokretsløpene når du spiller musikk. DV4300 viser progressivt bilde, og har derfor også RGB og komponent utganger. Den spiller selvfølgelig også mp3-filer og CD-R/RW-plater. Noe av det mest spennende for mange video entusiaster er vel kanskje at Marantz lover at denne spilleren yter bra på SVCD/VCD2 formatet... mnd 250,- pr. mnd TESTVINNER Åpent: man-fre (tors 11-19), lørdag 10-15, vi tar forbehold om skrivefeil 250,- pr. mnd NYHET NOV. Før: 6995,- 3995,- 4995,- Cresco Access Månedsgebyr kr 45,- (kr 0,- ved saldo under 1.000,-) Kontokreditten forutsetter en forutgående kredittvurdering. Månedsrenten er 1,8%. Nominell rente 21,6% Kontantpris Kredittkjøpspris Ant. mnd. Månedsbeløp 3.995, , , , , , , , ,- Fjordgata 34, 7488 Trondheim. Tlf , trondheim@hi-fi-center.no 15 BUTIKKER OVER HELE LANDET Effektiv rente ihht. Kredittkjøpsloven: kr 1.000,- (23,87%) kr ,- (34,69%) kr ,- (29,65%)

19 Seng, bad og kjøkken? Ny bolig nå eller over jul Vi har nå korte ventelister og ledige boliger på flere studentbyer. SiT Bolig har 50 års erfaring med studentboliger. Hvert år bor omtrent 4000 studenter hos oss. Vi tilbyr et godt og trygt bomiljø. Hos oss kan du finne hybler og leiligheter tilpasset de fleste behov. Vi kjenner Trondheim, studentmiljøet i byen og vi er her for å hjelpe deg. For mer informasjon og søknadsskjema, se Tapir Uttrykk/. Foto: synlig.no

20 betenkningstid I Under Duskens spalte Betenkningstid snakkar vi med Hans Otto Frøland, 44 år, førsteamanuensis i historie ved NTNU, om utviklingen av Den europeiske unionen. Den sakte unionen EUs historie er lang og brokete. Målene er ennå ikke nådd, men man har tatt store steg mot målet: Europas Forente Stater. Når begynte tanken om et samlet Europa å ta form, og hvordan ble EU forvandlet fra en kull- og stålunion til en organisasjon med høyere aspirasjoner? Tanken om et Europa som én stat er gammel, men dette har vært hos filosofer og tenkere. Det er først etter andre verdenskrig det hele begynner for alvor. Hos den katolske motstandsorganisasjonen mente man at nasjonalstatene hadde misbrukt sin suverenitet, noe som førte til sosial fascisme og etterhvert krig. De mente man måtte bygge et nytt politisk samarbeid, et Europas Forente Stater. Det er likevel ikke den føderalistiske bevegelsen som har skapt EU. Tanken er altså ikke ny, men den har møtt mye motstand? Ja, når det kom til stykket var nasjonalstatene lite villige til å avstå suverenitet. Men arbeidet med et felleseuropeisk overnasjonalt organ begynte allerede med Marshall-planen i Amerikanerene ønsket et overnasjonalt samarbeid. Dette sa alle vesteuropeiske land nei til. Landene sa også nei til motstandsbevegelsens oppfordring om å gjøre Europarådet overnasjonalt. Men allerede i 1952 begynner kull- og stålunionen å virke. Den legger kull- og stålsektoren under overnasjonal styring. Og bare der. Kan det sammenlignes med føderale ordninger i USA? Ja, for så vidt. En del statsvitere kaller det sektorføderalisme, det gjelder bare for en avgrenset sektor. Og det var der de seks første statene valgte å avgi suverenitet. Har sektorføderalismen vært grunnprinsippe for utviklingen videre, har EU favnet om flere og flere sektorer? Det var mange som tenkte slik, og dannelsen av EEC kan forstås som sektorføderalisme. Ifølge Romatraktaten som ble ratifisert i 1957 skulle EEC etter hvert bli en tollunion med overnasjonalitet på en del traktatfestede områder innenfor tollunionen. Dette betød at ministerrådet kunne fatte vedtak med kvalifisert flertall. I teorien kunne et av medlemslandene da kommet i mindretall og måtte akseptere politikken mot sin vilje. Så allerede i Romatraktaten går man fra veto-retten? Ja, i den forstand at traktaten presenterer en tidsplan for innføring ov overnasjonalitet. Det viste seg likevel at da det kom til stykket i 1966 var ikke landene villig til å avstå suvereniteten. Dette gjaldt først og fremst Frankrike. De sørget for at overnasjonalitetsprinsippet ikke ble innført i EEC ved å utebli fra ministerrådet. EEC holdt på å falle sammen. Statene løste det med å inngå det såkalte Luxembourg-kompromisset. Det ble aldri en formell del av traktatverket, men det sier at i fremtiden skal en stat beholde vetoretten hvis saken gjelder vitale nasjonale interesser. Kompromisset ble i realiteten EFs politiske grunnlov fra da av. Så EF ble ikke et overnasjonalt organ? Nei. EF forble et mellomstatlig organ. Det var på ingen måte Europas Forente Stater. Kompromisset hadde torpedert Romatraktatens plan om overnasjonalitet. Det var altså radikale forskjeller på det EF Norge sa nei til i 72 og det EU vi sa nei til i 94? Så absolutt. I 1986 ble EF enige om den såkalte Enhetsakten. Tollunionen hadde blitt etablert utad, men innad var det store forskjeller i standarder og avgifter mellom landene som blokkerte for frihandelen. Målet var å få enhetlige standarder i alle land. Man ble enige om å oppheve Luxembourg-kompromisset. Først fra 1987 praktiserer EF overnasjonalitetsprinsippet. Før dette er det et mellomstatlig samarbeid, og alle traktater er forhandlet frem etter mellomstatlige prinsipper. Men frem til Maastrichtavtalen er EU et utelukkende økonomipolitisk organ? EF-statene samarbeider på mange områder, men det er bare innenfor det økonomisk-politiske området man praktiserer overnasjonalitet. Man har ennå ingen overnasjonal utenrikspolitikk for eksempel. Den felles utenrikspolitikken bygger på samarbeid mellom suverene stater. Det store skrittet mot at EU får tradisjonelle statlige funksjoner kom med pengeunionen. Statene har delegert penge- og valutapolitikken til den europeiske sentralbanken. Pengeunionen må jo skape enorme problemer innad i EU. Man har jo ingen felles skattepolitikk, og i et så stort område kan det potensielt være store konjunkturforskjeller? Dette er teoretisk et stort problem med monetærunionen. At konjunkturutviklingen er ulik og de strukturelle forskjellene store. Derfor har man innført en stabilitetspakt med såkalte konvergenskrav. Hvert av landene i euro-sonen må holde seg innenfor pakten. Inflasjonsraten, statsgjelden osv. skal ikke bli for stor. I realiteten harmoniserer man den makroøkonomiske politikken. Men nå er for eksempel Tyskland inne i en lavkonjunktur og har vel overskredet noen av konvergenskravene. Da venter det i teorien advarsler og straffereaksjoner fra kommisjonen. Nå er det ikke så lett å straffe Tyskland, det er lettere å straffe Nederland eller Hellas som ikke er så mektige. Du må aldri tro noe annet enn at makta råder. Noen land i EU er netto bidragsytere, og andre er netto mottakere. Størsteparten av EUs budsjett er lansbrukssubsidier. Med den kommende østutvidelsen synes det innlysende at man nesten utelukkende vil inkludere flere netto mottaksytere. Kan man fortsette med den landbrukspolitikken man har i dag? Nei. Det vil koste for mye å anvende nåværende regler for landbrukssubsidier etter utvidelsen. Der er derfor man har fått en debatt innad i EU nå om hvorvidt man skal endre politikken. Tyskland har for eksempel sett på utvidelsen som en mulighet til å endre subsidiepolitikken. De er store bidragsytere og ønsker naturlig nok ikke å spytte enda mer. Når EU nå diskuterer å lage en slags grunnlov er det i hovedsak to fraksjoner. De som ønsker en mer føderal organisasjon og de som ønsker et samarbeid mellom mest mulig suverene stater. Men i bunn og grunn er det hele veldig komplisert, og det er få av EUs innbyggere som faktisk forstår hva unionen går ut på. Er EU et elitistisk prosjekt, og hvordan er menigmanns demokratiske kontroll over EU? Dette er absolutt et av hovedproblemene. EU har et demokratisk underskudd, som det kalles. Offentlighetsprinisppet er et fremmedord i Brüssel, og folk flest har følt seg fremmedgjort overfor beslutningsmaskineriet. Demokratiunderskuddet er grunnlag for en legitim kritikk mot EU. Konventet griper nok tak i dette. Om kritikken konverteres i reformer, er en annen sak. Men er det slik at man nødvendigvis må si fra seg en del demokratiske rettigheter for å føderalisere EU? Man kan meget vel bygge overnasjonale institusjoner som hviler på demokratiske representasjonsprinsipper, men det er klart at avstanden mellom velger og beslutningsenhet blir større. 20 Debatt