TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007)"

Transkript

1 TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007) Totalt antall poeng er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Våren 2007: Barns helse Oppgave 1 (15 poeng) Det er mange årsaker til sykdom og uhelse blant barn i Afrika, og mye av dette er knyttet opp til generell fattigdom i befolkningen. Diskuter og forklar begrepet fattigdommens patologi. Hvilke enkelt faktorer innenfor fattigdomsproblematikken synes å være mest knyttet til sykdom og uhelse? Oppgave 2 (10 poeng) A. Diare er en av de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet hos barn. Nevn de viktigste mekanismene som forårsaker sykelighet og dødelighet? B. Hvordan behandles diare? C. Svært mange barn dør i nyfødtperioden, og spesielt i første leveuke. Nevn tre viktige årsaker til at barna dør i denne perioden? Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) HIV/AIDS epidemien er en stor utfordring for helsevesenet i Sub-Sahara Afrika. Estimater beregnet av WHO viser at forventet levealder nå er 47 år, uten HIV/AIDS epidemien ville forventet levealder vært 62 år. A. Hvilken annen sykdom er ofte relatert til HIV/AIDS? B. Hvilke tiltak mener du er i viktigste i bekjempelsen av HIV/AIDS? C. Hvordan smittes en med HIV?

2 D. Kan HIV betegnes som a) en meget smittsom sykdom, b) moderat smittsom eller c) lite smittsom? Oppgave 4 (10 poeng) Ved beskrivelse av helsetilstanden både globalt og nasjonalt brukes ulike mål på helse i statistikkene. A. Nevn minst 4 ulike mål på helse. B. Hvilken betegnelse brukes på en situasjon der flere personer i et avgrenset geografisk område rammes av en bestemt sykdom? Epidemi Pandemi Endemi Sykdomscluster Morbiditet Kvinnehelse Oppgave 5 (20 poeng) A. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse? Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet. B. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder. C. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner. Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 6 (15 poeng) I medisinsk antropologi beskrives sykdom både som disease og illness. A. Beskriv kort hva som menes med disease og illness.

3 Møtet mellom lege og pasient kan være konfliktfylt, med uenighet mellom dem om den medisinske tilstand, resultatet av konsultasjonen kan bli disease uten illness og illness uten disease. B. Beskriv kort hva som kjennetegner disse to situasjonene. Cecil G Helman lister opp 8 premisser for det medisinske/legens perspektiv på sykdom i sin bok Culture, health and illness. C. Nevn minst 6 premisser. Tradisjonell medisins (tradisjonelle helbredere, medisin menn o.a.) perspektiv på sykdom avviker fra den profesjonelle legens perspektiv. D. Hva kjennetegner den tradisjonelle medisinens perspektiv på sykdom? Infeksjonssykdommer Oppgave 7 (15 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. A. Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? B. Ved hvilken type tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer? På hvilken måte smitter bakterien da? C. Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er mekanismen bak dette? D. DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje? E. Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte? Høsten 2006: Barns helse Oppgave 1 (20 poeng). Underernæring er et stort helseproblem blant Afrikanske barn, og en viktig årsaksfaktor til høy barnedødelighet og sykelighet. a) Gi en forklaring på hvorfor underernæring er så viktig? Nevn forskjellige mekanismer som bidrar til dette.

4 Svar: Samspillet mellom ernæring og infeksjon (den fatale synergisme). Gjensidig potensierende virkning. Underernæring gir infeksjon pga: Proteinmangel gir nedsatt immunforsvar. Vitamin og mineralmangel gir dårlig immunforsvar. Barn som fødes underernært er ekstra utsatt for infeksjon. Barn som ikke ammes er ekstra sårbare for infeksjon. Infeksjon gir underernæring pga: Dårlig matlyst under sykdom. Økt forbruk av aminosyrer i infeksjonsrelaterte prosesser. Økt basalmetabolisme ved feber. Dårlig absorpsjon i tarmen ved tarminfeksjon sykdom. Proteintap i tarmen ved tarminfeksjon. Uheldige matvare tabuer (for eksempel faste ved diare). b) Barn er spesielt utsatt for underernæring i en bestemt fase av livet. Hvilken fase er dette? Hvorfor? Svar: Overgangsfasen fra morsmelk til fast føde. Skyldes at maten har lav kaloritetthet og gies for sjelden. Ekstra sårbare for hygieniske forhold. Du arbeider med bistand rettet mot underernæring. c) Hvilke tiltak ville du satse på? Redegjør for hvorfor hvert enkelt tiltak kan ha effekt. Svar: Kan satse på følgende tiltak (finnes også flere): Amming fram til 18 mnd. Kostholdsveiledning. Familieplanlegging. Generell utdanning av kvinner. Utbygging av helsestasjon. Utbygging av vann- og sanitær forhold. Spesifikke ernæringstilskudd. Oppgave 2 (10 poeng) ARI (akutt respiratory infections) regnes som en av the five child killers. a) Hva slags luftveisinfeksjon er det barna vanligvis dør av (2 poeng)? Svar: Bakterielle lungebetennelser. b) Hva kan gjøres for å redusere dødeligheten av ARI (8 poeng)? Svar: Tidlig diagnostikk og behandling av tilstanden er sentralt i WHO s strategi for å redusere dødeligheten knyttet til lungebetennelser. Dette gjøre konkret ved å lære opp foreldre i å gjenkjenne symptomene på lungebetennelse. Helsearbeidere i førstelinja blir lært opp til tidlig diagnostikk (feber, rask respirasjon) og de blir gitt mulighet for å foreskrive antibiotika. Ellers vil alle andre tiltak mot infeksjon (ernæring, tilskudd av A vitamin, vaksinering, vann/sanitærforhold, utdanning av kvinner osv være viktige). Har etter hver også fått mer spesifikke vaksiner (pneumokokk og Hib).

5 Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) Sykdomsbyrden i Afrika betegnes ofte som den doble byrden ( the double burden ). a) Hva menes med begrepet den doble byrden (5 poeng)? Svar: Den doble sykdomsbyrden innebærer infeksjonssykdommer (med underernæring og fattigdom) og ikke-smittsomme sykdommer gjerne kalt livstilssykdommer/velferdssykdommer (inkl. ulykker). En utfordring for folkehelsen i Afrika er befolkningsøkningen. Befolkningsøkningen, ofte omtalt som den demografiske transisjon, beskrives i 3 faser. b) Beskriv kort de tre fasene (4 poeng). Svar: Fase 1: høy fødselsrate (høy fruktbarhet) og høy dødelighet: ingen befolkningsøkning Fase 2. høy fødselsrate (høy fruktbarhet) og lav dødelighet: befolkningsøkning Fase 3: lav fødselsrate (lav fruktbarhet) og lav dødelighet: ingen befolkningsøkning c) I hvilken fase finner en de fleste land i Afrika (2 poeng)? Svar: fase 2 En anerkjent lege i internasjonal medisin har uttalt at Den beste prevensjon er barns overlevelse. d) Gjør rede for hans uttalelse (4 poeng). Svar: Reduksjon i folketallet betinger lavere barnedødelighet. Jo høyere barnedødelighet jo høyere barnetall, en må kompensere tap, barn er en forsikring for fremtidig forsørgelse og omsorg. Reduksjon i barnedødelighet går alltid foran reduksjon i fertilitet. Kvinnehelse Oppgave 4 (20) a) Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse (5 poeng)? Svar: reproduktiv helse dreier seg om frukbarhet, om helsefremmende-, forebyggendeog behandlingstiltak for å ivareta og kontrollere fruktbarhetsevnen. Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet.

6 b) Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder (5 poeng). Svar: Mellom % av dødsfallene er relatert til svangerskap og fødsel, andre dødsårsaker er maternelle og perinatale infeksjoner, andre infeksjoner, HIV/AIDS, hjerte-kar sykdommer og kreft. c) Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner (10 poeng). Svar: generell dårlig ernæring som medfører anemi og økt sårbarhet for infeksjoner; unge gravide jenter med ikke fullt utviklet bekken risikerer komplikasjoner (fistler, abort) og for barnet prematur fødsel, IUGR, lav fødselsvekt; fattigdom og sosial nød med utilstrekkelig tilgang på tilstrekkelig ernæring og rent drikkevann, liten/manglende tilgang til medisiner og profesjonell hjelp ved komplikasjoner under svangerskap og fødsel; tunge arbeidbyrder uten mulighet til tilrettelegging av arbeid; liten/manglende kunnskap om svangerskap som medfører ikke oppfatning av faresignaler; kulturell praksis som virker negativt inn på svangerskap og fødsel. 5 poeng Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 5 (15 poeng) Helse og estetikk er knyttet sammen, sunn og pen er beskrivende for en frisk person. Ulik manipulering/forandring av kroppen gjøres for å gi uttrykk for god helse. a) Nevn minst 3 eksempler på manipulering/forandring av kropp som uttrykk for skjønnhet og/eller sunnhet (5 poeng). Svar: nedfiling av tenner/fjerne tenner, genital omskjæring, leppeplater, øreringer for og få lange øreflipper, halsringer for forlenget hals, hudforandringer ved tatoveringer eller arr, fedme. Arthur Kleinman innførte begrepene illness og disease for å beskrive sykdom. b) Hva forstås med begrepene illness og disease (5 poeng)? Svar: med illness menes pasientens opplevelse av å være syk, den subjektive lidelsen, sykdomsopplevelsen er avhengig av sosial og kulturell kontekst, et subjektivt fenomen, pasienten ert ofte opptatt av mening med sykdom. Disease er legens oppfatning av en objektiv medisinsk tilstand, et biologisk fenomen, en diagnose, ofte bygd på faglige kriterier eller veldefinerte målinger, det patologiske, legen opptatt av etiologi. c) Gi et eksempel på at det kan foreligge disease men ikke illness (5 poeng). Svar: Sykdom i et tidlig stadium, prøver viser patologi f.eks kreft, men pasienten føler seg frisk, har ingensubjektiv lidelse. Kan skape konflikt i forholdet lege-pasient.

7 Infeksjonssykdommer Oppgave 6 (20 poeng) En type virus som forårsaker akutt hepatitt (leverbetennelse) er kjennetegnet ved: - Smittemåten er hovedsakelig via inntak av vann/matvarer - Dødeligheten er svært lav - Virus gir ikke opphav til kronisk hepatitt / kronisk infeksjon - Infeksjonen kan forebygges med vaksinasjon a) Hva er det aktuelle viruset? 1. Hepatitt A 2. Hepatitt B 3. Hepatitt C 4. Epstein-Barr virus Svar: Hepatitt A En av de to Plasmodium artene som hyppigst forårsaker malaria er kjennetegnet ved at infeksjonen: - Gir lavgradig parasittemi (<1 % av de røde blodlegemene er infisert med parasitten). - Infeksjonen har lav mortalitet - Infeksjonen kan føre til tilbakefall av malaria, for eksempel 2 år etter første symptomgivende episode b) Hvilke to Plasmodium arter er hyppigst? Svar: P. vivax og P. falciparum c) Hvilken av disse to Plasmodium-artene passer med beskrivelsen gitt ovenfor? Begrunn svaret Svar: P. vivax (har leverform). d) Hvilke tiltak kan benyttes for å beskytte seg mot malaria ved reise til et endemisk område Svar: bekledning, myggnett, myggmiddel, medikamentell profylakse osv. HIV infeksjonen har fått stor utbredelse i Afrika, og setter i dag i stor grad preg på helseutviklingen på kontinentet. e) Hvilken celletype infiseres primært av HIV og er ansvarlig for utviklingen av immunsvikt over tid? Svar: Lymfocytter (T hjelperceller).

8 f) Forklar kortfattet hvordan immunsvikten skjer ved progresjon av sykdommen til AIDS. Svar: T-hjelpecellene er av avgjørende betydning for å dirigere immunsystemet. De gjenkjenner antigen som er brutt ned i profesjonelle antigenpresenterende celler (makrofager, dendritiske celler) og presenteres på overflaten av disse cellene sammen med såkalte MHC klasse II-molekyler, og stimulerer cytotoxiske T-lymfocytter og B- lymfocytter til celledeling og øke deres effektivitet. Denne T-hjelpecellen er således å betrakte som dirigenten i immunforsvaret. Denne cellen er den som går til grunne ved HIV-infeksjonen, og gjør at pasienter i forløpet av HIV-infeksjonen utvikler immunsvikt. Våren 2006: Barns helse Oppgave 1 (20 poeng). HIV epidemien har rammet afrikanske barn svært hardt.. a) Redegjør for hvordan barn vanligvis blir smittet av HIV. b) Drøft forskjellige måter HIV epidemien influerer på barns helse? c) Hva kan gjøres for å forebygge sykdommen? a) Smitte direkte fra mor til barn (vertikalt). Smitte via morsmelk. Smitte via blodprodukter (usterile sprøyter, andre skjæreredskaper osv). Seksuell smitte. b) Direkte sykdom, syke eller døde foreldre og foreldreløshet derved økt sårbarhet hos barnet, generell effekt på hele samfunnet, matproduksjon, helsetilbud, skole etc. c) Helseopplysning, generelt og mot spesifikke målgrupper (som for eksempel skolebarn, menn). Utdanning, spesielt av kvinner Samfunnsmessig mobilisering viktigheten av at ledende personer involverer seg (jmf. President Museweni i Uganda). Kontroll av blod og blodprodukter. Medikamenter til gravide. Tilgang på morsmelkerstatning og rent vann. Kondomer.

9 Oppgave 2 (10 poeng) a) Redegjør for begrepene infant mortality rate og under-5 mortality rate. b) Forklar hva som menes med begrepet stunting og hva skyldes dette? c) Diarresykdommer er en viktig bidragsyter til høy barnedødelighet. Hva dør barna vanligvis av? Hvordan kan dette behandles? a) Infant mortality rate: sannsynligheten for å dø i første leveår pr levendefødte barn. Under-5 mortality rate: sannsynligheten for å dø i løpet av de fem første leveår pr levendefødte barn. b) Kortvokst for alderen. Skyldes kronisk lavt energiinntak. c) Dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Behandles med å gi barnet væske tilsatt sukker og elektrolytter, enten som drikke eller intravenøst. Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) Nesten alle er født med god helse, verdens befolkning er langt friskere i dag enn tidligere og forventet levealder er har økt betydelig de siste 100 år. Afrika har også nytt godt av denne utviklingen, men det er store regionale forskjeller. A. Hva er den viktigste årsaken til at forventet levealder har økt? Er det: 1. Redusert barnedødelighet. 2. Ingen pandemier det siste hundreåret. 3. Bedret ernæringsforhold og hygiene. 4. Bedret forebyggende og medisinsk behandling (spesielt vaksiner, antibiotika). 5. Høyere levestandard. B. Gi en kort begrunnelse for ditt svar. A. Svaralternativ 1. B. I argumentasjonen bør nevnes at når barn og unge dør tapes flest leveår totalt. Barns helse programmerer helsen som voksen investering i gode forhold for barn (spesielt mellom 0-3 år) er det mest effektive tiltak for å bedre folkehelsen. Barnedødelighet er en god indikasjon på de sosiale forhold i et land, og dårlige oppvekstforhold resulterer også i dårligere helse og høyere dødelighet som voksen. I mange land i sub-sahara Afrika er det de siste år registrert en reduksjon i forventet levealder.

10 C. Reduksjonen i forventet levealder tilskrives primært to sykdommer. Hvilke? D. Skyldes denne nedgangen i forventet levealder det store antall dødsfall i aldersgruppen barn (0-15 år ), voksne (15-60 år) eller gamle (over 60 år)? C. HIV/AIDS og tuberkulose D. Voksne (15-60 år) Kvinnehelse Oppgave 4 (20) a) Når vi snakker om reproduktive rettigheter, hvordan kan retten til selvbestemt abort bidra til dette? Sensorveiledning Ved å støtte retten til familieplanlegging, dvs mulighetene til å ha planlagte fødsler. b) Kan du anslå omtrent hvor stor del av mødredødeligheten som skyldes inngrep i forbindelse med selvvalgte aborter? Sensorveiledning Omtrent 10 % av mødedødeligheten er antatt å skyldes dødsfall knyttet til slike inngrep c) Inngrep for å fremkalle abort er i mange land, som Afrika regulert av lover kan du i prinsippet beskrive de fire typer av lover som finnes, som gir ulike muligheter for kvinner til å få utført inngrepet lovlige. Sensorveiledning. Bare dersom kvinnens liv står i fare, bare dersom det er fare for hennes helse, dersom det er fare for hennes helse I vid forstand inklusivt sosiale forhold, dersom kvinnen selv ønsker det d) Hvilke medisinske komplikasjoner kan oppstå ved inngrepet? Blødning, skader av mormunnen, hull på livmoren som kan føre til bukhinnebetennelse, infeksjoner som kan omfatter eggeldere, kan føre til forkrøblede eggledere som senere kan gi infertilitet ved at kvinnen ikke blir gravid eller at graviditeten skjer utenfor livmoren. e) Når vi snakker om uforsvarlige forhold omkring inngrep for å framkalle abort, hvilke forhold dreier det seg om? At lovgivningen fører til at det er ukyndige personer som utfører dette utenfor det lovlige helsevesenet. At det brukes farlige prosedyrer som innsetning av usterile og potensielt farlige stoffer i livmoren. At det brukes mekanisk utskraping. At det er dårlige instrumenter som ikke er sterile som både fører til mekaniske skade og som kan påføre kvinnen infeksjoner. Inngrepet kan utføres uten bedøvelsesmidler som gjør at kvinnen opplever store smerter, og dette kan føre til senere problemer I form av traumatisk stressreaksjoner; mareritt, søvnløshet, gjenopplevelse av hendelsen. f) På hvilke måter kan organisasjoner hjelpe til å hindre sykelighet og dødelighet knyttet til uønskede svangerskap i land med svært restriktiv abortlovgivning?

11 Opplysningskampanjer, undervisning i prevensjon, gjøre nødsprevensjon tilgjengelig, gjøre menstruasjonsregulerende vakumaspirasjon tilgjengelig, gjøre medisiner som kan brukes til medisinsk abort tilgjengelig. Arbeide for at helsevesenet behandler kvinner som har komplikasjoner etter illegal abort, Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 5 (15 poeng) Tolkning, opplevelse og reaksjon på sykdom kan beskrives som universelle, kulturspesifikke og individuelle. A. Gi en kort beskrivelse av universell, kulturspesifikk og individuell fortolkning av sykdom. Universell reaksjon: uavhengig av kultur, en blir redd, engstelig, opplever smerte, ubehag, forvirring. Søker mening: hvorfor meg, akkurat nå? Det er et avvik fra normale, kan oppleves som en moralsk hendelse, noen har jort noe galt, (sendt trolldom, spist feil o.a.). Kan oppleves som en trussel utenfra, sykdom påført en av fremmede. Folkemedisinen er universell, blanding av empiri og magi. Kulturspesifikk: kulturelt innlærte modeller for hvordan gi uttrykk for og tolke sykdom/symptomer, for hva en må tåle og mestring. F. eks. fødende i noen etniske grupper må hyle og bære seg, men hos andre forventes at den fødende er kontrollert og rolig. Kulturell respons på smerte: gi høylytt uttrykk for smerte, eller ikke bære seg for mye. Kultur har konsekvens for forklaring av sykdom, sykdomsårsak, behandling (hvilken og av hvem), dette læres (ref sykerolle). Individuell: ulikheter mellom medlemmer av samme etniske gruppe, f.eks smerteterskel, hvordan vi takler sykdom, alle har en unik opplevelse av sykdom avhengig av bl.a. sykdomserfaring. Infeksjonssykdommer Oppgave 6 (20 poeng) 1. Hvilken av følgende parasitter overføres ikke av mygg? (2 poeng) A. Malaria B. Schistosomiasis ( bilharzia ) C. Dengue feber D. Lymfatisk filariasis ( elefantiasis ) Riktig svar: B

12 2. Hvilken celletype infiseres primært av HIV og bidrar til utviklingen av immunsvikt over tid? (2 poeng) Svar: T-hjelpecellen (helper-t lymfocytten, CD4 lymfocytten også OK svar) 3. Forklar kortfattet hvordan immunsvikten skjer ved progresjon av sykdommen til AIDS. (6 poeng) Svar: Her forventes at det nevnes både: 1)T-hjelpecellens sentrale rolle for å assistere ved å stimulere B-lymfocytter og (cytotoksiske) T-lymfocytter for å få en god immunrespons mht hhv antistoffproduksjon (immunglobuliner) og cellulær immunitet; og 2) T-hjelpecellene går til grunne etter hvert son sykdommen progredierer til AIDS. 4. Hvite blodlegemer (leukocytter) av typen nøytrofile granulocytter spiller en kritisk rolle i forsvaret mot bakterielle infeksjoner. Forklar kortfattet hvordan nøytrofile granulocytter virker for å eliminere inntrengende bakterier. (6 poeng) Svar: Meget høy daglig produksjon (10 11 / dag) Evne til kjemotaxis (retningsbestemt aktiv vandring til stedet for betennelse) De er fagocytterende celler (evne til å omslutte bakterier med cellemembranen hvorved bakteriene blir tatt inn i granulocytten). Etter fagocytosen drepes bakteriene ved hjelp av enzymer og andre reaktive metabolitter. 5. Etniske nordmenn som får diagnostisert tuberkulose i dag er gjerne gamle personer. Hva er mekanismen som gjør at de blir syke av tuberkulose i høy alder? (2 poeng) Svar: De er som regel smittet av tuberkulose i yngre alder. Tuberkulosebakterien er i stand til å ligge latent inne i enkelte celler og holdes i sjakk av immunapparatet vårt. Hvis dette blir svekket, for eksempel som følge av høy alder, kan tuberkulose blusse opp igjen lang tid etter primærinfeksjonen. 6. Malariaparasitter er i stand til å invadere leverceller og røde blodlegemer. Er symptomene ved malaria (feber, frysninger, dårlig allmenntilstand og evt. dårlig blodsirkulasjon / sjokkutvikling) relatert til infeksjonen av levercellene eller de røde blodlegemene? (2 poeng) Svar: De røde blodlegemene (som sprekker etter 2 eller 3 døgn). Dette frigir stoffer som gir feber. Ved alvorlig malaria kan mange blodlegemer være infiserte, dette kan medføre sirkulasjonsforstyrrelser og etter hvert anemi. Ved formering av parasittene i levercellene de første par uker etter myggstikket har man ingen symptomer.

13 Høsten 2005: Barns helse Oppgave 1 (20 poeng): Fem sykdomsgrupper regnes som de viktigste årsakene til barnedødsfall i utviklingsland ( top five killers ). a) Gjør greie for disse fem sykdomsgruppene og skriv litt faktaopplysninger om hver av disse? Hva dør man av strategier for forebygging og behandling? b) På hvilken måte virker underernæring i samspill med disse sykdomsgruppene? Oppgave 2 (10 poeng): Helsestasjonen har en svært sentral funksjon innenfor forebyggende barnehelsearbeid. a) Redegjør for de viktigste funksjonene til helsestasjonen. Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) a) Nevn minst 4 sentrale komponenter/viktige faktorer for å bedre den generelle folkehelse i Afrika Et av WHOs 1000 års mål ( Millennium goals ) er reduksjon av mødredødeligheten. b) Hvordan kan mødredødelighet i Afrika forebygges? Nevn minst 3 forbyggende tiltak. Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 4 (20 poeng) Forståelse, tolkning og opplevelse av sykdom kan være 1) universell, 2) kulturspesifikk og 3) individuell. a) Gjør kort rede for den tredelte inndelingen. Sykdom beskrives ofte ved hjelp av metaforer (billedlige uttrykk), som for eksempel kampen mot kreft, immunforsvaret. Cecil G. Helman omtaler i sin bok Culture, Health and Illness flere metaforer for AIDS. b) Nevn minst 4 metaforer av dem hun omtaler og beskriv kort hva de betyr.

14 Kvinnehelse Oppgave 5 (15 poeng) a) Hva er omskjæring av kvinner (kvinnelig kjønnslemlestelse)? b) Hvilke former for omskjæring finnes? c) Hvilke umiddelbare komplikasjoner kan oppstå etter omskjæringen? d) Hvilke senkomplikasjoner kan oppstå etter omskjæring av kvinner? Infeksjonssykdommer Oppgave 6 (10 poeng) Hepatitt B forårsakes av et virus og gir smittsom leverbetennelse ( gulsott ) som er svært vanlig i mange land i den tredje verden. a) Hva er de vanligste smittemåtene for Hepatitt B? Gi eksempel /eksempler b) Hvordan kan man forebygge smitte ved hepatitt B? Ved hepatitt kan man mange år etter infeksjonen se alvorlige langtidskomplikasjon(er). c) Nevn minst én. Oppgave 7 (10 poeng) Malaria er en svært vanlig og viktig infeksjonssykdom i Afrika. Malaria forårsakes av protozoer ( parasitter ) i slekten Plasmodium. Fire Plasmodium arter kan gi malaria hos mennesket. a) En av de fire Plasmodium-artene kan gi den alvorlige og livstruende varianten av malaria. Hvilken art er dette? b) Forklar kort hvordan man blir syk av malaria og nevn de vanligste symtomene på malaria. c) Hvordan kan man forebygge malaria? Våren 2005: Barns helse Oppgave 1 (10 poeng) Under og feiernæring er svært sentrale årsaker til sykdom og død blant afrikanske barn.

15 a) Forklar hva som menes med begrepene PEM, stunting, marasmus og kwashiorkor. b) I hvilken alder er barn mest utsatt for PEM? Nevn noen sentrale årsaker til dette. c) Hvorfor er iodmangel i fosterlivet så skadelig for barns helse? Redegjør for hvordan dette kan forebygges på en enkel måte. Oppgave 2 (13 poeng) HIV og AIDS har stor direkte og indirekte betydning på barns helse. a) Redegjør for hvordan barn kan smittes av HIV. b) På hvilke måter kan slik smitte forebygges? Diskuter problemer knyttet til gjennomføringen av slike tiltak. Oppgave 3 (10 poeng) ARI (akutt respiratory infections) regnes som en av the five child killers. a) Hva slags luftveisinfeksjon er det barna vanligvis dør av? b) Hva kan gjøres for å redusere denne dødeligheten? Folkehelse Oppgave 4 (20 poeng) Sykdomsbyrden i Afrika betegnes ofte som den doble byrden ( the double burden ). a) Hva menes med begrepet den doble byrden? En utfordring for folkehelsen i Afrika er befolkningsøkningen. Befolkningsøkningen, ofte omtalt som den demografiske transisjon, beskrives i 3 faser. b) Beskriv kort de tre fasene. c) I hvilken fase finner en de fleste land i Afrika? En anerkjent lege i internasjonal medisin har uttalt at Den beste prevensjon er barns overlevelse. d) Gjør rede for hans uttalelse. Kvinnehelse Oppgave 5 (15 poeng) Kjønnssykdommer har mange negative konsekvenser både for kvinners generelle helse og for svangerskap.

16 a) Nevn minst 6 negative helsemessige konsekvenser av kjønnssykdommer. WHO har hatt og har som målsetting å redusere maternell sykelighet og dødelighet, men helsestatistikkene viser ingen reell nedgang. b) Nevn de viktigste tiltak som må iverksettes for å redusere mødresykelighet og - dødelighet. Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 6 (15 poeng) Oppfatningen av kjønn (gender) er kulturelt betinget. C.G. Helman mener at kjønn best forstås som resultatet av en kombinasjon av 4 elementer, eller 4 typer gender. a) Hvilke 4 gender - typer nevner hun? Gi en kort beskrivelse av hver type. Hos folkeslag i Somalia oppfattes det nyfødte barnet som androgynt (tvekjønnet), som et tvetydig vesen som ved et aktivt inngrep må gjøres til kvinne eller mann. b) Hva slags inngrep er det? Infeksjonssykdommer Oppgave 7 (17 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. a) Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? b) Ved hvilken type tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer? På hvilken måte smitter bakterien da? c) Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er mekanismen bak dette? d) DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje? e) Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte? Høsten 2004: Barns helse

17 Oppgave 1 (10 poeng) Underernæring er stort helseproblem for Afrikanske barn. a) Forklar hva som menes med begrepene underweight, stunting og waisting. b) Underernæring og infeksjon er nær knyttet opp til hverandre. På hvilken måte? c) Kan du redegjøre for 3 viktige mangelsykdommer? Oppgave 2 (14 poeng) Diarre sykdommer er en av de viktigste årsakene til dødelighet blant barn i Afrika. a) Hvilke hovedgrupper av mikroorganismer gir diarre sykdom? b) Hva er den vanligste årsaken til at barna dør, og hvordan behandler man dette? c) Hvordan kan man forebygge diarre sykdommer? Folkehelse Oppgave 3 (20 poeng) a) Hvilke forhold og momenter bør man ta hensyn til når man skal sette opp en liste over Essensielle legemidler? b) Hvilke positive og negative effekter kan en slik liste ha? Kulturelle aspekter ved sykdom og helse Oppgave 4 (15 poeng) I møtet mellom lege og pasient ses sykdom ut fra ulike perspektiver, legen har sykdommens perspektiv (disease), mens pasientens sykehistorie tar utgangspunkt i lidelsens perspektiv (illness). 1. Hva karakteriserer de to perspektiver? Antropologen G. Peres omtaler begrepet sickness som den sosiale kropp. 2. Hva forstås med begrepet sickness? Ved sykdom er det flere typer helsearbeidere som kan konsulteres. Arthur Kleinmann har beskrevet 3 ulike helseomsorgssystem han mener er universelle den profesjonelle sektor, den folkelige sektor og den personlige sektor 3. Hva kjennetegner de tre sektorene? 4. I hvilken sektor vil du plassere: A: Sykepleiere B. Healere C. Urteleger

18 Kvinnehelse Oppgave 5 (15 poeng) 1. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse? Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet. 2. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder. 3. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner. Infeksjonssykdommer Oppgave 6 (16 poeng) HIV infeksjonen øker dramatisk i Afrika. a) HIV er et retrovirus. Hva betyr det? b) Hva er de vanligste smittemåtene (smitteveiene) for HIV? c) Forklar kort hvorfor/hvordan HIV leder til immunsvikt. d) 1/3 av jordas befolkning er smittet av en bestemt bakterie, og ca 10% blir syke dersom man har et normalt immunforsvar. Ved HIV infeksjon får denne bakterieinfeksjonen et langt mer dramatisk forløp og er sannsynligvis hyppigste utløsende dødsårsak ved HIV i Afrika. Hvilken bakterie er dette? Oppgave 7 (10 poeng) Malaria er en svært vanlig og viktig infeksjonssykdom i Afrika. Sykdommen forårsakes av protozoer ( parasitter ) i slekten Plasmodium, og fire plasmodium arter kan gi malaria hos mennesket. a) En av de fire plasmodium-artene kan gi den alvorlige og livstruende varianten av malaria. Hvilken art er det? b) Hvordan kan man beskytte seg mot malaria? Våren 2003: Barns helse

19 Oppgave 1 (14 poeng) Fem sykdomsgrupper regnes som de viktigste årsakene til barnedødsfall i utviklingsland ( top five killers ). a. Gjør greie for disse fem sykdomsgruppene, og skriv litt om hver av disse b. På hvilken måte virker underernæring i samspill med disse sykdomsgruppene? 1a) Dødelighet i forbindelse med og rundt fødselen: små barn SGA, infeksjon, fødselsskader og oksygenmangel. Luftveisinfeksjoner: Spesielt bakterielle lungebetennelse hos spedbarn. Diarre sykdommer: Dør av uttørking, affiserer ernæring. Malaria: Vanligvis parasitten plasmodium falciparum, smitter via mygg. Meslinger: Kan forebygges med vaksine. 1b) Underernæring virker gjensidig forsterkende. Fint om de sier noe om mekanismene, (se forrige eksamensoppgave). Oppgave 2 (12 poeng) HIV epidemien har rammet afrikanske barn hardt, og over 3 millioner barn er døde av AIDS a. Redegjør for hvordan barn vanligvis blir smittet av HIV. b. På hvilke måter influerer HIV epidemien på barns helse? c. Hva kan gjøres for å forebygge sykdommen? 2a) Smitte direkte fra mor til barn (vertikalt). Smitte via morsmelk. Smitte via blodprodukter. Seksuell smitte. 2b) Direkte sykdom, syke eller døde foreldre og foreldreløshet, generell effekt på hele samfunnet, matproduksjon, helsetilbud, skole etc. 2c) Helseopplysning, generelt og mot spesifikke målgrupper (som for eksempel skolebarn). Samfunnsmessig mobilisering. Kontroll av blod og blodprodukter. Medikamenter til gravide. Kondomer.

20 Folkehelse Oppgave 3 (20 poeng) Mange utviklingsland mottar legemiddeldonasjoner. a. Hvem gir slike donasjoner? b. Hvilke gunstige effekter har legemiddeldonasjoner? c. Hvilke problemer har man i forbindelse med slike donasjoner? d. Kjenner du regler eller anbefalinger som tar for seg legemiddeldonasjoner? a) Disse doneres av nær sagt alle tenkelige organisasjoner og lignende: veldedige organisasjoner/ngo/frivillige, bistandsorganisasjoner, stater, regjeringer, men også legemiddelfirmaer. Det skal ikke mye til for ikke å få poeng her. De viktigste er legemiddelfirmaer, veldedige organisasjoner, stater/regjeringer/bistandsdepartement. b) De kan være nyttige i rene katastrofer der man får akutt, uventet mangel på medikamenter og annet og massivt behov for bistand. c) Problemene er først og fremst knyttet til at det underminerer en offisiell legemiddelpolitikk. Giverne vil gjerne gi det de KAN eller VIL gi bort, noe som ikke alltid (aldri?) faller sammen med mottagerens behov. I tillegg vil det som gis ofte være av dårlig eller usikker kvalitet, utgått på dato eller levert i pakker som gjør det svært vanskelig å sortere innholdet. Det blir et avfallsproblem istedenfor nyttig medisin. d) WHO har laget retningslinjer for donasjoner (Guidelines for Drug Donations, 1999). Retningslinjene er tiltrådt av mange organisasjoner og firmaer og er offentliggjort (Drug Donations Guidelines. Endorsement List 1999). Mangelfulle donasjoner (dvs. ensidige gitt uten å ha rådført seg med eller hørt på mottageren ) rapporteres. Det er også utgitt en evalueringsrapport etter ett år (First Year Experiences with the Interagency Guidelines for Drug Donations,2001). Kulturelle aspekter ved sykdom og helse Oppgave 4 (12 poeng) I medisinsk antropologi klassifiseres sykdomsårsaker ofte som personalistiske og naturalistiske. Gjør rede for begrepene. Personalistiske: sykdom er påført med hensikt av en annen, av personifiserte krefter f..eks. overnaturlig vesen, årsak i magi, hekseri, motivert intervensjon av agens, sykdom styres av

21 vesener: mennesker, ånder, makter. Naturalistiske: Ligger opp til biomedisinsk sykdomsmodell, som forstyrrelse i kroppens prosesser, sykdom ved sammenbrudd i balansen eller ubalanse i sosiale systemer (mer psykologisk forståelse). Sykdom årsak i upersonlige forhold eller forklares som resultat av samspill mellom elementer/krefter i kropp og natur, i prinsippet ikke så mye en kan gjøre noe med f.eks. arv, naturtilstander som vind. Kvinnehelse Oppgave 5 (14 poeng) a. Hva er omskjæring av kvinner (kvinnelig kjønnslemlestelse)? b. Hvilke former for omskjæring finnes? c. Hvilke umiddelbare komplikasjoner kan oppstå etter omskjæringen? d. Hvilke senkomplikasjoner kan oppstå etter omskjæring av kvinner? 1a) Det er en rituelt inngrep på kvinnelige kjønnsorganer 2a) Det er i hovedsak tre ulike grader av inngrep i følge WHO: Type I: Fjerning av forhuden av clitoris, med hel eller delvis fjerning av clitoris Type II: Fjerner hele clitorishode, samt deler eller hele labia minora Type III: Faraonisk Total eller delvis fjerning av all deler av ytre genitalia, med sammensying helt eller delvis av skjedeåpningen Type IV: Uklassifisert stikking i /strekking etsing/brenning av klitoris, ELLER Det er vanlig også med en annen inndeling: 1. Sunna: fjerning av forhud på klitoris 2. Klitorektomi 3. Eksisjon: klitorektomi og fjerne labia minor 4. Infibilasjon /faraonisk omskjæring 3c) Livstruende blødning, infeksjoner, skade av nærliggende organer, småblødninger med anemi til følge. 4c) Kroniske urinveisinfeksjoner, vedvarende underlivssmerter, problemer med seksualliv, komplikasjoner under fødsel. Infeksjonssykdommer Oppgave 6 (10 poeng) Hepatitt B forårsakes av et virus og gir smittsom leverbetennelse ( gulsott ) som er svært vanlig i mange land i den tredje verden.

22 a. Hva er de vanligste smittemåtene for Hepatitt B? Gi eksempel /eksempler. b. Hvordan kan man forebygge smitte ved hepatitt B? Ved hepatitt kan man mange år etter infeksjonen se alvorlige langtidskomplikasjon(er). c. Nevn minst én. 6a)Hovedsakelig smitteoverføring via infisert blod som kommer inn i kroppen til mottaker (injeksjon/inokulasjon). Eksempel: Flergangsbruk av sprøytespisser (i helsevesenet,, narkomane deler sprøyter), blodoverføring. Via seksuell smitte (virus kan finnes i sekreter) Ved fødsel fra mor til barn 6b) Unngå at blodprodukter fra syke kan komme i kontakt med andre (kontrollere blodprodukter som skal overføres at de ikke inneholder virus, bruke engangssprøyter). Bruk av kondom Vaksinasjon er effektiv mot Hepatitt(forventes egentlig ikke at studentene skal vite at det finnes hyperimmunglobulin ( antiserum ) som kan beskytte hvis det blir gitt kort tid etter etter skaden 6c) Levercarcinom (leverkreft) eller levercirrhose ( skrumplever, evt med leversvikt) Oppgave 7 (18 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. a) Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? Tuberkulose kan manifestere seg som en infeksjon i ulike steder i kroppen (eksempelvis, hjernen, urinveiene, kjønnsorganene, lunger, ledd og skjelett). b) Ved hvilken av disse organlokalisasjonene er smittefaren desidert størst? Ikke alle som smittes av tuberkulose blir nødvendigvis klinisk syke av primærinfeksjonen. c) Hvor stor andel blir klinisk syke? Velg mellom to alternativer: 10% eller 80%. Forløpet og alvorlighetsgraden av tuberkulose kan påvirkes dramatisk av en annen samtidig og vanlig forekommende infeksjonssykdom. d) Hvilken? Verdens helseorganisasjon har valgt DOTS (Directly Observed Treatment Short-Course) som strategisk viktig for den korrekte behandling av tuberkulose.

23 e) Hva innebærer DOTS praktisk? f) Hva er hensikten med DOTS i tuberkulosebehandlingen? 7a) 1/3 7b) Lunge 7c) 10 % 7d) HIV 7e) DOTS innebærer at alle medikamentdoser blir tatt mens helsepersonell ser på. 7f) Hensikten er å sikre at alle pasienter tar sin medikasjon, at medikamentene blir tatt i tilstrekkelig lang tid for at infeksjonen helbredes og at smittsomheten oppheves. Videre oppnår man at det ikke utvikles antibiotikaresistente tuberkulosebakterier som ellers lett skjer hvis man ikke bruker kombinasjon av minst to antibiotika i hele behandlingstiden. Våren 2002: Totalt antall poeng er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Barns helse Oppgave 1 (15 poeng) Underernæring er et stort helseproblem blant Afrikanske barn, og en viktig årsaksfaktor til høy barnedødelighet og sykelighet. Kan du forklare hvorfor underernæring er så viktig? Nevn forskjellige mekanismer som bidrar til dette. Barna er spesielt utsatt for underernæring i en bestemt fase av livet. Hvilken fase er dette? Hvorfor? Dersom du arbeider med bistand rettet mot underernæring, hvilke tiltak kunne du satse på? Forklar hvorfor hver enkelt tiltak kan virke. 1) Samspillet mellom ernæring og infeksjon (den fatale synergisme). Gjensidig potensierende virkning. Underernæring gir infeksjon pga: Proteinmangel gir nedsatt immunforsvar. Vitamin og mineralmangel gir dårlig immunforsvar.

24 Barn som fødes underernært er ekstra utsatt for infeksjon. Barn som ikke ammes er ekstra sårbare for infeksjon. Infeksjon gir underernæring pga: Dårlig matlyst under sykdom. Økt forbruk av aminosyrer i infeksjonsrelaterte prosesser. Økt basalmetabolisme ved feber. Dårlig absorbsjon i tarmen ved tarminfeksjon sykdom. Proteintap i tarmen ved tarminfeksjon. Uheldige matvare tabuer (for eksempel faste ved diaré). Overgangsfasen fra morsmelk til fast føde. Skyldes at maten har lav kaloritetthet og gies for sjelden. Ekstra sårbare for hygieniske forhold. Kan satse på følgende tiltak (finnes også flere): Amming fram til 18 mnd. Kostholdsveiledning. Familieplanlegging. Generell utdanning av kvinner. Utbygging av helsestasjon. Utbygging av vann- og sanitær forhold. Spesifikke ernæringstilskudd. Oppgave 2 (8 poeng) Diaré sykdommer tar hver år livet av 3 millioner barn på verdensbasis, og er årsak til mye sykelighet. Hva dør barna av? Hvordan kan dette enkelt behandles? Hvordan kan en forebygge diaré sykdommer? Sensorveiledning a) Dehydrering (uttørking). Dette behandles med væske tilsatt sukker og salt. Finnes som hjemmelagede utgaver, eller ferdig i pose. b) Utbygging av vann og sanitærforhold er hjørnesteinen. Lage beskyddede vannkilder, borrehull eller lukkede brønner. Utbygging av toaletter. Kvinnehelse Oppgave 3 (10 poeng) A) Hvilke rettigheter berøres når det gjelder reproduktiv helse? Rett til et godt seksualliv Rett til å reprodusere seg. Retten til å bestemme når og hvor hyppig

25 Rett til informasjon og tjenester som kan sikre dette Rette til trygge svangerskap og fødsler B) Hvilke helsetjenester trengs for å sikre disse rettighetene? Tilgang til prevensjon; kondom, femidom, P-piller, IUD Muligheter for legal abort der dette ikke er mulig i det minste rett til medisinsk behandling etter illegal abort Svangerskapsomsorg Fødselshjelp Oppgave 4 (8 poeng) A) Hvilke årsaker er det til at kvinner dør under svangerskap og fødsler i Afrika? Sensorveiledning : Det er generelle forhold som fattigdom /infeksjoner/anemi/ Dårlig tilgjengelighet av helsetjenester Reproduktivt mønster - føder mange barn, genital mutilering Vanligste direkte årsaker: Blødninger Svangerskapsforgiftninger Infeksjoner Illegale aborter B) Hvilke tiltak er viktigst for å redusere den maternelle mortalitet? Kvalifiserte helsearbeidere Vel definerte rutiner om risikofødsler Mulighet for inngrep når komplikasjoner oppstår under fødselen mulighet for tang/vakuum/keisersnitt. Anestesi/væskebehandling Folkehelse Oppgave 5 (12 poeng) Hva menes med u-landenes doble helsebyrde. Hvordan kan dette tenkes å påvirke den økonomiske utviklingen i de landenes det gjelder? Sensorveiledning

26 U-landenes doble helsebyrde: 1) Gamle sykdommer: Fattigdom, infeksjoner og underernæring 2) Den nye epidemien (pga velstandsutvikling og øket levealder): Ikke smittsomme sykdommer (=velstandssykdommer) + ulykker, vestlige sykdommer Fører til økte behandlingskostnader. Man får da økende kostnader i helsevesenet til behandling av nye sykdomsgrupper som det i tillegg er dyrere å behandle (dyre medisiner, spesialisert behandling) i tillegg til at man ikke har fått bukt med de tradisjonelle u- landsykdommene. Oppgave 6 (8 poeng) I 1977 vedtok WHO programmet Essensielle legemidler. Nevn kort ideen og hovedprinsippene som ligger til grunn for dette programmet. Essensielle legemidler ; listen inneholder følgende komponenter: Andre helsemessige forhold enn tilgang til og korrekt bruk av medikamenter er også av betydning Man må ta hensyn til nasjonale forhold Det skal ikke være tilgang til alle medikamenter på alle nivåer i helsetjenesten. Det skal være et differensiert system Medikamentene skal være holdbarhetsmerket (oppbevaringsmåte, utløpsdato) Det skal være brukerinformasjon på relevant språk Man skal bruke generiske navn Prioriteringer for alternative valg Kulturelle aspekter ved sykdom og helse Oppgave 7 (10 poeng) I medisinsk antropologi er begrepene disease, illness og sickness sentrale i forståelsen av sykdom. a) Forklar begrepene. I lege - pasient relasjonen kan det oppstå uenighet i forståelsen av pasientens sykdomstilstand. b) Beskriv med utgangpunkt i begrepene nevnt over hvordan uenighet kan arte seg. a) Disease: legens (helbreders) perspektiv, sykdom, vitenskapelig rasjonalitet, patologiske/biologiske fenomen Vekt på objektivitet (somatiske forandringer) og målbare størrelser (tester og prøver). Sykdom som enkeltenheter Sykdomsprosessen

27 Ofte: Body-mind dualitet Mest vekt på den individuelle pasient mer enn familie og sosiale omgivelser Illness: pasientens perspektiv sykdomsfølelse Pasientens / familiens opplevelse av og reaksjon på sykdom, subjektive respons Tolkning av årsak og mening av sykdom ( hvorfor meg, akkurat nå, hva skal jeg gjøre? ) Konsekvens for atferd og hva en gjør for å bli frisk Sickness: det å være syk (sosiale dimensjon/prosess) sykdomsatferd/-rolle Sykerolle: som sanksjoneres av samfunnet med rettigheter og plikter (eller pasient kan ta uten legitimitet), Sykdomsatferd (vestlig tenkning: inkl. sykdoms status) b) Disease uten illness: legen påviser sykdom, lege: ja til sykerolle, men pasienten føler seg frisk, vil avvise sykerolle, beholde sin identitet som frisk Må ofte over tid gi seg for andres tolkning ( tar til fornuft ). Illness uten disease: pasients subjektive lidelse/plager, uten objektive funn, pasient oppfører seg som syk uten legitim sykerolle. Lege: nei til sykerollen. Over tid resignerer ofte pasient, vanskelig å opprettholde sykerollen uten positivt sanksjon fra andre ( føler seg ikke forstått ). Oppgave 8 (8 poeng) Biomedisinens historie i Afrika kan sies å legge spesielle føringer på forholdet mellom lege og pasient i Afrika også i dag. Diskutér noen av de utfordringer dette kan innebære for medisinsk personell. Sensorveiledning Det man bør ha fått med seg for å stå: At biomedisinens utvikling i Afrika har vært sammenfiltret med europeisk imperialisme og assosiert med indirekte undertrykking. Tidlig forbundet med overmakt og nedvurderende holdninger til til afrikanere og afrikansk kultur, noe som har gjort at behandler pasient forholdet ofte preges av avstand og stor grad av underordning/respekt også i dag. Pasienter kan ofte være tilbakeholdne, ha vanskelig for å stille spørsmål og vise om det er sider ved behandlers råd som de ikke har forstått/mulighet til å følge, noe som gjør at en bør legge ekstra stor vekt på dette med formidling, å lytte, ta seg god tid, stille spørsmål for å sjekke at budskapet er forstått etc. For å få god score bør studentene i tillegg si noe mer om biomedisinske representasjoner av afrikaneren, om naturalisering og patologisering av forskjeller, om bruken av seksuelle metaforer, om objektivisering, og/eller om patologisering av kultur. Kan de vise at de behersker disse begrepene (sentrale i pensum) er de veldig bra, men om de får frem noen av de samme poengene ved å referere til eksempler og historiske hendelser bør de selvsagt få uttelling for det. På samme måte bør det telle positivt om man kan gi diskusjonene av utfordringer for dagens medisinske personell mer substans, ved å vise til eksempler fra leksjonen/forelesningen (ev. egne opplevelser), og/eller anvende begreper som hegemoni og fremmedgjøring, trekke inn

28 spørsmålet om lege/pasientforhandlinger, få frem at man ofte resonnerer ut i fra ulike kulturelle premisser og nevne behovet for å forholde seg til tradisjonelle forestillinger og tekke positivt på slike i stedet for å ignorere eller avfeie dem, etc. Infeksjonssykdommer Oppgave 9 (12 poeng) HIV-infeksjon er dramatisk økende i Afrika. HIV er et såkalt retrovirus. Hva forstår vi med det? Hva er de vanligste smittemåtene (smitteveiene) for HIV? Dvs. hvordan kan en bli smittet av HIV? Forklar kort hvorfor/hvordan HIV leder til immunsvikt 1/3 av jordas befolkning er smittet av en bestemt bakterie, ca 10 % blir syke hvis man har normalt immunforsvar. Ved HIV-infeksjon får denne bakterieinfeksjonen et langt mer dramatisk forløp og er sannsynligvis hyppigste utløsende dødsårsak ved HIV i Afrika. Hvilken bakterie er det snakk om? Sensorveiledning Med retrovirus forstår vi at virusets arvemateriale (RNA) kan inkorporeres i vertcellens arvemateriale (DNA) og bli en del av cellens arvemateriale. Seksuell overføring, blodsmitte, overføring fra mor-foster, amming. Viruset infiserer primært CD4-lymfocyttene som kan betraktes som dirigenten i immunapparatet. (CD4 cellene hjelper B-lymfocyttene til antistoff-produksjon, stimulerer cytotoksiske T-celler og potenserer makrofagenes drapsfunksjon) Etter hvert som følge av virusinfeksjonen går CD4-cellene til grunne. Med dette blir organismen betydelig utsatt for alle typer infeksjoner. Tuberkulose-bakterien (M.tuberculosis) Oppgave 10 (9 poeng) Malaria er en svært vanlig og viktig infeksjonssykdom i Afrika. Malaria forårsakes av protozoer ( parasitter ) i slekten Plasmodium. Fire Plasmodium-arter kan gi malaria hos mennesket. En av de fire Plasmodium-artene kan gi den alvorlige og livstruende varianten av malaria. Hvilken art er dette? Forklar kort hvordan man blir syk av malaria og nevn de vanligste symptomene på malaria. Sensorveiledning a)plasmodium falciparum b)parasittene vandrer til levercellene og modnes der. Frigjøres og invaderer røde blodlegemer som etter 2-3 dager sprekker, det frigjøres nye parasitter som så kan infisere nye blodlegemer. Symptomene er knyttet til parasitter i blodet, feber når parasittene frigjøres fra blodlegemene,

29 det kan bli så mange blodlegemer som ødelegges at pasienten blir anemisk. Blodlegemer med parasitter blir klebrige og kan forårsake sirkulasjonssvikt i de minste blodårene med fare for organsvikt. c) Medikamentell. Insektsstikkbeskyttelse: myggstift, mygg spray, bekledning, myggnett.

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Mandag 4. juni 2007, kl. 0900-1300 Antall oppnåelig poeng: 100, det kreves 65 poeng for å bestå eksamen Tillatte

Detaljer

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Barneernæring og infeksjon i fattige land Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs Hospital 1 Global barnedødelighet etter årsak. Underernæring medvirkende faktor

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital

Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital 1 Oversikt Health Determinants Health Indicators Helsestasjon Vaksinasjon Basisindikatorer på barnehelse Sykdommer & Dødelighet Health Determinants

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere

Detaljer

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) Vedlegg I

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Afrikanske barns helse. Areej Ahmed Arne K. Myhre Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital DMF NTNU

Afrikanske barns helse. Areej Ahmed Arne K. Myhre Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital DMF NTNU Afrikanske barns helse Areej Ahmed Arne K. Myhre Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital DMF NTNU 1 Tema Generell oversikt over internasjonal barnehelse Fattigdom, underernæring, sykelighet og infeksjon

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer