DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN

Transkript

1 DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN

2 NINA SKAUGE Eier av Skauge forlag Grafisk designer To barn; Kristine på 31 år og Bendik med Downs syndrom på 25 år Har samarbeidet tett med Caroline Har holdt mange foredrag

3

4

5 Grunnlaget for bøkene Samtaler med en gruppe på 10 unge med utviklingshemming fra Oslo Startet da de var i tenårene og har pågått i 13 år Ukentlige møter, mest samlet, men også delt gutter/jenter Målet var å forstå dem bedre og å veilede dem fra ungdomstid og over i voksenliv

6 Målgruppe for boken Dette er meg: Middels til godt fungerende unge/voksne med utviklingshemming Unge/voksne med lærevansker

7 Hvorfor denne målgruppen? Det er de middels og godt fungerende som ofte har mest problemer med identitet og selvfølelse. Å tilpasse stoffet til en videre gruppe ville være å gå ut i spagat, med fare for å ikke treffe noen. For personer med alvorligere grad av utviklingshemming kan deler av stoffet tilpasses individuelt.

8 Innhold i Dette er meg Å være ung og utviklingshemmet Hvem er du? Følelsene dine Å ta hensyn til andre Å bestemme selv Hvordan kan du lære bedre? Venner Kjærester Sex

9 Kroppen og helsen din Alkohol og andre rusmidler Å være trist og ha det vanskelig Ta kontroll over tiden! Hvordan ser fremtiden din ut? Fritiden din Internett og mobil Ordforklaring

10 Å være ung, voksen og utviklingshemmet

11 Hva kan vi lære av hva de unge forteller om seg selv? De vet mye mer enn vi tror De er reflekterte De har mange spørsmål De har mye glede, men også en sorg De forstår på sin måte

12 Dette sier de: Ord henger seg fast bak i halsen min. Jeg må ha egen lærer hele tiden. Jeg trenger mer tid til lære og forstå ting. Jeg gjør ikke ting fort nok. Jeg ser ikke ut som de andre. De andre sier at jeg er hjerneskadet og at jeg ser så rar ut. Noen i klassen ler av meg. En i klassen sier at jeg ikke er normal. Jeg vil være normal.

13 Hva svarer vi dem som sier Jeg vil være normal eller som på andre måter signaliserer at det er vanskelig å være annerledes?

14 Hva svarer vi dem som sier Jeg vil være normal eller som på andre måter signaliserer at det er vanskelig å være annerledes? Vi tar dem på alvor!

15 Identitet. Hvem er du?

16 Spørsmål: Hvorfor må jeg vite at jeg er utviklingshemmet? Hvorfor må det stå i papirene mine? Jeg vil være vanlig.

17 Svar: Det er fordi du skal få den hjelpen du trenger og har krav på. Du har krav på spesiell støtte på skolen. Det kalles spesialundervisning. Når du blir voksen, har du rett til at noen hjelper deg med å finne en jobb du liker og et bra hjem å bo i. Og så har du rett til å få økonomisk støtte hver måned. Det kalles pensjon.

18 Mange særlig eldre personer med utv.hem. har aldri hatt samtale med foreldrene i barndom og oppvekst om sin diagnose og om hvem de er. Barn og unge i dag lever i et åpnere samfunn, med større kunnskap om behovet for trygg identitet. Dette er i tråd med den generelle samfunnsutviklingen. Det er altså ikke de eldre foreldrenes skyld.

19 Men det er et problem for mange at de aldri har fått bearbeidet sine tanker og følelser om det å være annerledes.

20 Psykoterapeut Christina Renlund fra Sverige har skrevet to bøker om dette:

21 Hun sier: Barn vet ting som voksne ikke aner. Og noen ganger vet de ikke det mest selvfølgelige. Hvordan prater vi med barn om funksjonsnedsettelsen? Hvordan hjelper vi barnet med å fortelle?

22 Vi kan hjelpe barn med å uttrykke tankene og spørsmålene sine. Da får vi vite hvilke spørsmål de har, og kan rette opp i misforståelser og gi riktig informasjon. Å uttrykke seg kan gi håp og selvtillit. Å uttrykke seg kan minske frykt og uro. Det tunge kan bli lett. Delt viten kan bli fellesskap. Og kunnskap gir beskyttelse.

23

24

25

26 I boken forklarer vi hva som er vanlig hos dem som har utviklingshemming: vanskelig å lære seg nye ting vanskelig å lære noe veldig fort liker ikke å skynde seg husker ikke alltid det de nettopp har hørt greier ikke alt selv vanskelig å ha mange tanker i hodet på en gang forstår ikke alt det andre snakker om

27 ... men vi sier også at alle er mer enn en diagnose: en søster eller bror en god venn eller kjæreste en elev eller en som jobber en som er flink til å danse en liker å høre musikk en er god til å trøste andre en som kan lage middag selv

28 Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, men vi kan påvirke fremtiden. I boken gjør vi dette ved å: gi aksept for at noe er vanskelig gi lov til å være lei seg oppfordre til å sette ord på egne tanker snakke om funksjonsnedsettelser gi diagnoser navn forklare at det fins ulike grader gi rom for å se seg selv og venner rundt seg

29 Vi forteller om de vanligste syndromene og diagnosene: Downs syndrom Fragilt X syndrom ADHD Williams syndrom Autisme Andre diagnoser

30 Vi deler inn i: Lett Middels Alvorlig

31

32

33 Å ta hensyn til andre

34 1. Du kan lære om andre ved å spørre hvordan de har det. Spør en kamerat eller venn: Hvordan har du det? Hvordan føler du deg?

35 2. Du kan lære om andre ved å se litt mer nøye på dem Ser kameraten din glad ut? Ser han trist ut i ansiktet? Du kan se på kroppen. Hvordan oppfører vennen din seg? Ler han mye? Er han veldig stille? Sitter han for seg selv? Er han litt urolig?

36 3. Du kan lære om andre ved å tenke hvordan du selv har det Det som gjør deg trist kan ofte gjøre andre triste også. Tenk hva du selv føler, da er det lettere å forstå andre.

37

38 Følelsene dine

39 Å sette ord på det vanskelig Mobbing De vanskelige tankene Sorgen over å være annerledes Engstelsen Alt jeg ikke forstår

40 Vi trenger ord Ordet er tankens redskap. Uten ordene kan vi ikke forstå oss selv. Uten ordene kan vi ikke uttrykke oss. Personer med utviklingshemming har færre ord enn andre. Særlig mangler de ord for det abstrakte, som følelser. Det kan vi hjelpe dem med.

41

42 Unn (26 år): Jeg er litt lei meg. Morfaren min er død, og det kjenner jeg inni meg, inni hjertet mitt. Jeg tenker ofte på det. Og hundene som døde. Spesielt når jeg hører på musikk. Da må vennene mine passe på meg litt, og holde meg, for da gråter jeg. Til slutt hjelper det, men så hender det at jeg begynner på igjen. Men det gir seg alltid etter hvert. Og da ler vi.

43 Unn har skjønt noe viktig: Det hjelper å snakke om det som er vanskelig.

44 Øv på å forstå følelser: Ta utgangspunkt i en film eller såpeopera som Hotel Cæsar Lek med pantomime og gjett på hvilke følelser det er Spør: Hva følte du da?

45 ... men så må vi komme oss videre Det er lov å være lei seg. Men er du lei deg hele tiden og bare tenker vonde tanker, så blir alt veldig trist. Av og til må vi tvinge oss til å bli ferdig med de vonde tankene. Vi må prøve å tenke positive tanker også.

46 Fokus på det positive: Hva kan du? Ta buss eller tog alene Gå tur med hunden Lage pizza Dekke bord Vaske håret Koke spagetti Skjære brødskiver

47

48

49 Å bestemme selv

50

51

52

53 Kroppen og helsen din

54

55 Sunn mat på Internett Se film om å lage mat på:

56 Ta kontroll over tiden!

57

58

59 Hvordan kan du lære bedre?

60 Hjernen er en nesten som en muskel. Jo mer du bruker den, jo sterkere og smartere blir den.

61 Dette kan du gjøre for at hjernen din skal bli sterk og smart: Være sammen med andre Snakke med noen Reise på ferie og se noe nytt Være ute i naturen Lære noe du ikke kunne før Oppleve noe gøy og spennende Være nysgjerrig og spørre om ting

62 Læring kan skje når vi aner det minst.. Bruk dekking av bord til å telle Bruk middagsbordet til samtaler Bruk kjøreturen til å lære navn på fjell og steder Besøk rådhuset og snakk om styre og stell Bruk nyhetene på TV til å lære om andre land Utvid eksisterende interesser

63 Venner

64 Hva er en venn? En venn er en du liker å være sammen med. En venn er en du er trygg på. En venn er en du kan snakke til om nesten alt. En venn er en du kan stole på. En venn er en du kan fortelle hemmeligheter til. En venn gjør deg ofte glad.

65 Å finne en venn å bli kjent med noen Hvor kan du finne en venn? Hvordan kan du holde kontakt? Hva kan dere gjøre sammen?

66 Dette kan venner gjøre sammen: Gå på kino sammen Jogge eller trene sammen Snakke på Skype, skrive sms eller sende mail Spille dataspill eller se på TV Gå på besøk til hverandre Fortelle hverandre hemmeligheter Handle klær, CD eller PC-spill sammen Overnatte hos hverandre Gi hverandre en klem, gå arm i arm, klappe hverandre

67 Dette kan venner ikke gjøre sammen: Sitte på fanget til hverandre Holde rundt hverandre sånn som kjærester gjør Kysse hverandre Ha sex sammen

68 Hva skjer når vi blir uvenner? Venner kan bli uvenner. Det er vondt. Å bli uvenner betyr at du ikke har lyst til å være sammen med vennen din: Du blir lei deg når du tenker på vennen din Du føler deg skuffet eller misforstått Du stoler ikke på vennen din mer Du er sint på vennen din

69

70 Kjærester

71 Hva er det å være forelsket? Når to blir kjærester, begynner det ofte med at de flørter. Å blir forelsket er å være utrolig glad i noen, på en helt spesiell kjæreste-måte. Hvis du har vært forelsket, så vet du hva det er. Du blir nesten bare opptatt av den du er forelsket i.

72 Hva gjør kjærester? De gjør mye av det samme som venner, men de liker også å gjøre spesielle kjæreste- ting som å kysse, kline eller ha sex. Det viktigste er at kjærester er snille mot hverandre. Kjærester flørter ikke så mye med andre, for nå har de jo en kjæreste å flørte med.

73 Flørte-råd: Vær litt ekstra grei Si noe fint om klærne: Veldig fin, den jakka der. Bruk øynene dine, det er noe av det aller beste. Se litt ekstra lenge og godt på den du er opptatt av. Smil så pent du kan. Alle liker et smil.

74 Hvem kan være kjærester?

75 En ung mann med utviklings- hemming sa: Jeg elsker ikke lenger. Jeg vil gjerne ha en normal jente som jeg aldri får. Jenter med Downs syndrom kan man ikke tro på lenger. Jeg tenker på normale jenter. Jeg får ingen kjæreste. Det vet jeg bare. Det er ikke vits å hjelpe meg. Jeg får ingen. Jeg vil ha en, men det får jeg ikke. Gutten som sa dette, tok feil. Nå har han hatt kjæreste i flere år, og de har det godt sammen.

76 Hvem kan du ikke være kjæreste med? Ungdommer med utviklingshemming kan ikke være kjærester med ungdom uten utviklingshemming. Det skjer i alle fall veldig sjelden. Når jeg sier det, kan noen bli skuffet. De tenker at kanskje kan de aldri få seg noen kjæreste.

77 Du kan heller ikke bli kjæreste med en fra Hotel Cæsar eller Justin Bieber, men det er lov: å tenke på hvem man vil å drømme om hvem man vil å fantasere om hvem man vil

78

79

80 Sex

81 Hvem kan ha sex sammen? Når kjærester og har vært sammen ganske lenge, kan de ha sex sammen hvis begge vil. Det siste er viktig, for begge må ha lyst. Det er viktig å kunne si NEI når det ikke føles godt eller riktig.

82 Ungdom og kropp om pubertet JENTER Om hva som skjer med kroppen fra jenter er år. Om hårvekst, bryster som vokser og menstruasjon. GUTTER Om hva som skjer med kroppen fra gutter er ca. 13 år. Om hårvekst, stemmeskifte, produksjon av sædceller og vekst.

83 Om prevensjon Folk med utviklingshemming får ikke så lett barn. I alle fall mye mer sjelden enn andre. Personer med Downs syndrom får veldig sjelden barn, men det kan skje. Derfor er det viktig å bruke prevensjon.

84 Prevensjon for gutter Gutter kan bruke kondom. Den ser ut som en liten plastpose. Gutten ruller den over tissen sin når den er stiv. Når gutten får orgasme og sæden kommer ut, så samles den opp i kondomet. Dermed kommer ikke sæden inn i kroppen til jenta. Kondomer kan kjøpes i vanlige matbutikker og på apotek.

85 Prevensjon for jenter Jenter kan ta p-piller (noen ganger kalles de minipiller). Da må hun gå til legen og ha en samtale. Legen kan skrive en resept og så kan p-pillene hentes på apoteket. Det går an å få p-sprøyte i stedet. Den settes av en lege hver tredje måned, og virker på samme måte som pillene. Det fine med p-sprøyter, er at du slipper å huske å ta piller hver dag.

86 Sterilisering Både jenter og gutter kan la seg sterilisere. Det er å ta en liten operasjon, slik at egg cellene eller sædcellene ikke møtes. Hvis du vil bli sterilisert, må du ha flere samtaler med en lege. Du må fylle ut noen skjemaer og være helt sikkert at du ikke kommer til å ombestemme deg etterpå. Den som er sterilisert kan aldri få barn.

87 Hvis du ikke vil ha sex Ikke klem eller kyss eller sett deg på fanget til på noen du ikke kjenner Ikke kle deg på en sånn måte at du viser frem altfor mye av kroppen din. Ikke si Du er så sexy til folk du ikke kjenner Hvis noen som ikke er kjæresten din spør om du vil ligge med dem må du svare et klart: Nei, det vil jeg ikke. Så går du din vei.

88 Hvis noen sier: Kan vi ikke bare kose litt?, skal du også svare tydelig og høyt: Nei, det vil jeg ikke. Så går du din vei.

89 Hvis du ikke sier: Nei, det vil jeg ikke, kan den som er interessert i deg tro at du vil litt likevel, og ikke gi seg. Da kan det bli enda vanskeligere. Hvis du bare fniser litt fordi du synes det er vanskelig og flaut å si nei, så er du ikke tydelig nok. Det eneste som er helt tydelig er: Nei, det vil jeg ikke.

90 Å klare å si nei

91 Når noen tvinger andre til å ha sex Synes du jeg maser om dette og er litt streng? Da skal du vite at jeg gjør det fordi folk med utviklingshemming oftere enn andre opplever at noen tvinger dem til å ha sex. Det heter seksuelle overgrep. Et seksuelt overgrep er når noen lokker eller tvinger deg til sex mot din vilje.

92 Her er noen eksempler: En person tar på brystene dine, tissen din eller rumpa di. En person vil at du skal ta på tissen, rumpa eller brystene hans eller hennes. En person tvinger deg til å ha sex med seg. Det siste heter voldtekt.

93 Si alltid fra om det som er dumt og skremmende Hvis du har opplevd noe så vanskelig og leit, er det veldig viktig at du sier fra. Holder du det inni deg, kan du bli trist og urolig i lange tider. Dette kan skje hvis du ikke snakker med noen: Du kan få problemer med å sove godt Du kan bli redd Du kan føle deg utrygg når du treffer andre