STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :45

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 25.06.2015 12:45"

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :45 Møtet settes kl Kommunestyret inviteres til lunsj fra kl. 12 i kantina. Det vil bli 2 orienteringer i begynnelsen av møtet. 1. Om det nye entreprenørskapssenteret i Lillehammer-regionen (HUB) ved Dag Høiholt Vågsnes, næringsutvikler og leder av Lillehammer-regionen Vekst. 2. Om Gausdalsskolen og samarbeidet med Veilederkorpset - sluttrapport ved kommunalsjef Cathrine Furu. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 44/15 Sak 45/15 Sak 46/15 Sak 47/15 Sak 48/15 Sak 49/15 Sak 50/15 Sak 51/15 PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT PER 1. TERITAL 2015 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR VERTSKOMMUNEAVTALE FOR REGIONALT NÆRINGSSAMARBEID KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE BOSETTING AV FLYKTNINGER POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN

2 Sak 52/15 Sak 53/15 Sak 54/15 Sak 55/15 Sak 56/15 Sak 57/15 Sak 58/15 Sak 59/15 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIKAMPEN SKISTADION - 3 GANGS BEHANDLING UTBYGGING AV VEISTEN BOLIGOMRÅDE - DELFINANSERING AV PROSJEKTET BRYGGERI 7 NULL 4 AS - SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR SALG AV ØL FRA EGET BRYGGERI. STIFTELSEN LILLEHAMMER MUSEUM - OVERTAKELSE AV SERVERINGSBEVILLING PÅ AULESTAD TSF ESPEDALEN AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING STRAND FJELLSTUE TSF ESPEDALEN AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK MED MER ENN 4.7% VOLUMPROSENT ALKOHOL STRAND FJELLSTUE. TSF ESPEDALEN AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - HELVETE KAFE TSF ESPEDALEN AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - HELVETE KAFE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 15/694 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Jo-Morten Høistad PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Vedlegg: 1. Arkitektonisk beskrivelse alternativ A 2. Arkitektonisk beskrivelse alternativ B 3. Rapport trafikksituasjon 4. Tegninger alternativ A 5. Tegninger alternativ B 6. Perspektivskisser ettersendes så fort de er klare Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen har utarbeidet grovskisser knyttet til ombygging/utbygging av Fjerdum skole med tanke på å samle elever fra Fjerdum og Engjom skolekrets ved én skole. For å sikre et bredt beslutningsgrunnlag, presenteres to alternative løsninger. Det er i tillegg utarbeidet en rapport med forslag til tiltak med tanke på trafikksituasjonen for gående/syklende og elever som tar buss til og fra skolen. Det foreslås at kommunestyret gir sin tilslutning til at hovedprosjektet for ombygging/utbygging av alternativ B kan igangsettes. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret fattet følgende vedtak i forbindelse med behandling av budsjett for 2015, økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel , sak 81/14, vedtakspunkt 24. skoleutbygging: a) Kommunestyret bestiller et forprosjekt for utbygging/ombygging på Fjerdum skole med sikte på at elever fra Engjom krets skal få sitt skoletilbud ved Fjerdum skole. Prosjektet må vise løsning for nye klasserom og grupperom, samt behov for utbedring/ombygging av eksisterende bygningsmasse, både knyttet til lovpålagte krav og praktiske løsninger for fellesareal, arbeidsrom for lærere mv. Trafikk-løsninger må utredes og kostnadsberegnes. b) Forprosjektet må også belyse eventuelt behov og anslag for utgifter knyttet til alternativ skole- og barnehageløsning i byggeperioden. c) Engjom skule blir lagt ned. Skolen legges ut for salg. Hvis ikke salg blir gjennomført kommer saken opp for kommunestyret for rivning, jfr. at kommunen har som mål å frigjøre bygningsmasse. d) Forprosjektet må synliggjøreutgifter til investering knyttet til Fjerdum og drift av en skole (Fjerdum) framfor 2 (Engjom og Fjerdum). Side 3 av 71

4 Sak 44/15 e) Forprosjektet gjennomføres innen en ramme på 3 mill. kr, og dekkes av gjenstående midler fra tidligere bevilgning utredning skolestruktur. f) Forprosjektet skal være ferdig innen 1. mai Kommunestyret fattet i sak 36/15 den følgende vedtak: 1. På bakgrunn av komite 1s konklusjon om at barnehagen fortsatt skal bestå i eksisterende lokaler ved Fjerdum, utarbeides det to alternative løsninger for utbygging/ombygging ved Fjerdum skole. Dette er: Minimumsløsning tilpasset fremtidige behov med barnehage i eksisterende lokaler. Ideell løsning med barnehage i eksisterende lokaler. 2. Forprosjektet legges frem for kommunestyret i juni. Rådmannen legger med dette frem resultatet av forprosjektet, i henhold til kommunestyrets bestilling. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak av , har administrasjonen spisset forprosjektet til å omhandle to alternative løsninger der barnehagen består i eksisterende lokaler. Det ble opprettet en prosjektgruppe som i samarbeid med Arkitektkontoret Atelier4 har utarbeidet to grovskisser av ny skole. Prosjektgruppen har vært bredt sammensatt, med fagpersoner innenfor flere områder, og har møttes jevnlig i prosjektperioden. Konsulentfirmaet Rambøll er blitt engasjert for å vurdere trafikale løsninger. For å sikre involvering og medvirkning, er flere grupper invitert til å gi innspill. Det er avholdt møter med FAU ved Engjom og Fjerdum. Rektorene ved begge skolene har sittet i prosjektgruppa, og de øvrige ansatte ved skolene har vært involvert i forbindelse med vurdering av de ulike løsningene. I tillegg er råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne orientert om forprosjektet, og deres innspill tas med videre i prosessen. FAU ved de involverte skolene stiller seg positive til begge alternativene. De poengterer at det er viktig at det nå fattes et vedtak i saken. Foreldregruppa anser det som særdeles viktig at det blir bygd en skole i vårt kommunesenter som er fremtidsrettet. Skolen er tenkt ferdigstilt til Det er tatt utgangspunkt i et elevtall på 220 elever, med bakgrunn i faktiske fødsels- og barnetall og framskrivninger, samt at det er tatt høyde for noe tilflytting. Det er i prosjektet tatt høyde for klassedeling på 5 av trinnene, og behovet er således 12 klasserom med tilhørende grupperom etc. Fra og med skoleåret 2018/2019 vil skolefritidsordningen få et eget baserom, da det fra dette skoleåret vil bli klassedeling på 4 av trinnene. I forprosjektet er det lagt inn midler til løst inventar og utstyr, samt kunstnerisk utsmykking. Uteområdene er vist på situasjonskartet med lekestativer med støtmatter, område for ball-lek, asfalterte adkomstveier og parkeringsplasser. Trafikksituasjon. Det foreslås å bygge videre på dagens trafikkmønster for gående/syklende og biler/busser, med noen forbedringer. Dette vil gi en oversiktlig og sikker adkomst til barnehage og skole Side 4 av 71

5 Sak 44/15 for alle grupper. Det blir mulig å avvikle busstrafikken til og fra skolen uten å trekke bussene ned på skoleområdet. En unngår dermed en blanding av busstrafikk og gangtrafikk. Gangadkomstene til skolen er lagt slik at en i størst mulig grad unngår at biltrafikk og gang/sykkeltrafikk må benytte samme areal. Det etableres egne gang- og sykkelveger helt fram til skolegården. Der det er nødvendig at gang- og sykkeltrafikken krysser kjøreveger er det lagt vekt på å få til god oversikt og markering av krysningspunktene. For de elevene som kommer med buss er det lagt opp til at av- og påstigning skal skje i nye og forbedrede busslommer langs fylkesvegen, i tilknytning til undergangen sør for skolen. Kjøreadkomst og parkering er i hovedsak løst på samme måte som i dag, men justert for bedre framkommelighet, og separert fra gang- og sykkeltrafikken i størst mulig grad. De trafikale løsningene er drøftet med Statens vegvesen, som stiller seg positive til de foreslåtte tiltak. Skolebygg Det presenteres to alternative løsninger hvor barnehagen består i eksisterende lokaler. Begge løsningene ivaretar krav til universell utforming. Videre ivaretas krav til inneklima, som det er påpekt avvik på i rapport fra miljørettet helsevern for Fjerdum skole høsten Skolen er gitt utsettelse når det gjelder utarbeidelse av handlingsplan inntil sak om ny fremtidig skole er behandlet. Det foreslås full renovering av dagens bygningsmasse. I det eldste bygget fra 1923 vil plan 1 og 2 bli benyttet, mens det i kjelleren kun benyttes teknisk rom og lagerrom for vaktmester. Alternativ A. Plan 1 er hovedplanet, og nybygget vil inneholde undervisningsarealer. I enden av undervisningslokalene er det plassert et miljøskapende amfi, bibliotek og skolekjøkken. Helt i enden av nybygget finner vi personalavdelingen over 2 etasjer. Denne plasseringen gir en god oversikt over utearealene, som skolegården, ballbanen og akebakken bygget inneholder undervisningsrom, mens det i 1923-bygget vil være klasserom i 2. etasje og spesialrom i 1. etasje. Via amfiet kommer man ned til underetasjen ved å benytte trapp, heis eller amfitrapp. Her er det blant annet plassert ny gymsal med garderober og dusjer, samt svømmebasseng med egne garderober og dusjer. Alternativ B. Personalavdelingen vil ligge i 1923-bygget som i dag. Det vil bli klasserom med tilhørende grupperom og garderober i 1980-bygget og i tilbygget. Eksisterende gymsal utvides og vil få scene og materialrom. I underetasjen vil garderobene ligge, og dagens svømmebasseng bygges om til fellesrom for sløyd og kunst og håndverk. Alternativ skole i byggeperioden. I byggeperioden vil barnehagen kunne drive som normalt i eksisterende lokaler. For skolene er flere løsninger vurdert, men man har kommet frem til at en sammenslåing av elevene ved Fjerdum og Engjom lokalisert til Engjom skule vil være det beste alternativet. Det vil bli satt opp en brakkerigg på eksisterende parkeringsplass ved Engjom skule som inneholder 7 klasserom med garderober og toaletter trinn vil få sin undervisning inne på Engjom skule, mens trinn vil få sin undervisning i brakkeriggen ute. SFO-huset vil bli benyttet som personalavdeling. Parkeringsplass for personalet og besøkende opprettholdes som i dag på nordre del av eksisterende parkeringsareal. Elever som per i dag går på Fjerdum skole, vil Side 5 av 71

6 Sak 44/15 bli busset til Engjom. Dette er en kostnad som delvis dekkes av Oppland fylkeskommune, og merkostnaden til Gausdal kommune er lagt inn i drift av midlertidig skole i byggeperioden. Økonomi Sammenstilling av økonomi for alternativ A og B for utbygging ved Fjerdum skole. Per juni 2015 Første tabell viser investeringsbehov, finansiering og rentesats som er benyttet til beregningen. Det er i tillegg tatt med anslag i forhold til drift av midlertidige lokaler i byggefasen. Tabell 1 Alt. A Alt. B Alle tall i hele mill. kr Bygningsmessige arbeider 101,45 84,8 Trafikk/parkering 6,50 6,5 Tilknytningsavgift vann/avløp og byggesaksgebyr 0,60 0,6 Drift av / i midlertidige lokaler og skoleskyss i byggeperioden *) 5,85 5,85 Sum investeringsutgifter og drift midlertidige lokaler og skoleskyss i byggeperioden (inkl. mva.) 114,40 97,75 Herav investeringsbehov inkl. mva. 108,55 91,90 - Momskompensasjon investering 21,6 18,3 - Bruk av fond 15,0 15,0 - Bruk av lån 71,9 58,6 Rentesats **) 4 % 4 % *) Drift av midlertidige lokaler og økte utgifter til skoleskyss i byggeperioden må utgiftsføres i driftsregnskapet og kan dermed ikke lånefinansieres. I tabeller og figurer i rapporten er utgiften i sin helhet lagt inn som driftsutgift i år 1. Inkludert er økte utgifter til skoleskyss i byggeperioden. **) Det er benyttet rentesats 4 %. Reell rente for kommunal sektor er per nå betydelig lavere. Det anses uklokt å budsjettere over en 25 års periode med så lavt rentenivå og et mer «normalt» rentenivå er dermed lagt til grunn for beregningene. Neste tabell viser driftsmessige konsekvenser i driftsår 2 etter ferdigstillelse. Tabell 2 Alt. A Alt. B Alle tall i hele mill. kr Driftsutgifter: År 2 - Undervisning -4,44-4,44 - SFO 0,02 0,02 - Skoleskyss *) 0,30 0,3 - FDV 0,26-0,32 Sum driftsutgifter -3,86-4,44 Kapitalutgifter: Side 6 av 71

7 Sak 44/15 - Avdrag 2,05 1,67 - Renteutgifter 2,75 2,24 - Bortfall av renteinntekter 0,60 0,60 Sum kapitalutgifter 5,40 4,51 Sum konsekvens drift i år 2 1,54 0,07 *) Vedr skoleskyss det er tatt utgangspunkt i tall lagt til grunn i skoleutredning 2013/2014. Tallet var da 0,25 mill. kr og er nå avrundet skjønnsmessig til 0,3 mill. kr. Årsaken til dette er at det antas å være kun mindre endringer på tallene. Tabell 2 viser at i år 2 har alt. B 1,5 mill. kr lavere utgift enn alt. A. Det framgår av figuren at alternativ B de første 10 år har en lavere årlig utgift i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Dette som følge av høyere rente- og avdragsutgifter samt FDVutgifter på alternativ A. Den tredje tabellen viser driftsmessige konsekvenser i en 25- årsperiode for de to alternativene. Det er forutsetningene i tabell 1 som er lagt til grunn. Tabell 3 Alt. A Alt. B Alle tall i hele mill. kr Drift av / i midlertidige lokaler inkl. skoleskyss i byggeperioden 5,85 5,85 Driftsutgifter: 25-årsperioden - Personellressurs skoledrift -111,0-111,0 - Personellressurs SFO 0,5 0,5 - Skoleskyss 7,5 7,5 - FDV 6,5-8,0 Side 7 av 71

8 Sak 44/15 Sum driftsutgifter -96,5-111,0 Kapitalutgifter: - Avdrag 51,4 41,8 - Renteutgifter 46,2 37,7 - Bortfall av renteinntekter 15,0 15,0 Sum kapitalutgifter 112,6 94,5 Sum akkumulerte driftsutgifter i 25 års perioden 16,1-16,5 Denne oversikten viser at i løpet av 25-årsperioden har alt. B 32,6 mill.kr lavere utgifter til drift og betjening av renter/avdrag enn alt. A. Dette framstilles slik: For alternativ B er de akkumulerte utgiftene like høye som innsparingene i løpet av år 16, mens det for alternativ A vil ta betydelig lenger tid enn 25 år. VURDERING: Trafikkløsninger og skolevei Det er viktig å legge samfunnet til rette for at de sunne valgene skal bli de enkle valgene. Daglig fysisk aktivitet vil gi barn viktige helsegevinster både på kort og lang sikt. Det er et viktig tiltak å sørge for at skoleveien er så trygg at foreldrene tør å la barna sykle eller gå til og fra skolen. Sammenhengende og trygge gang- og sykkelveier er blant de viktigste enkelttiltakene som bidrar til aktivitet i store grupper. Både ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv og et aktivitetsperspektiv, jobber kommunen med ulike tiltak for å gjøre det lettere å gå eller sykle til skolen for skolebarn som ikke kommer under skoleskyssordningen. Side 8 av 71

9 Sak 44/15 Gang- og sykkeltiltak i tettsteder er lønnsomme for samfunnet, både ut fra et folkehelseperspektiv og ut fra klima- og miljøhensyn. I forbindelse med utbygging/ombygging av Fjerdum skole har man sett på forbedringer av adkomsten og sikkerheten for skoleelevene på vei til og fra skolen. Det vil også bli flere elever som kommer til skolen med buss, slike at det vil være behov for bedre tilrettelegging for skolebussene. Det har blitt gjennomført en barnetråkkundersøkelse på enkelte trinn ved Fjerdum skole. Barnetråkk viser elevenes ferdsel til og fra skolen, både gående og syklende. Resultatet viser at skoleveien stort sett oppleves som trygg for elevene. Nordfra kommer elevene på gang og sykkelvegen som starter ved Vold. Nord for innkjøringen til skolen vil det bli etablert et oppmerket og eventuelt opphøyd gangfelt, med redusert fartsgrense på 40 km/t på begge sider av gangfeltet. Fra dette gangfeltet bygges det separat gang- og sykkelveg ned til skolegården. Det har også vært vurdert å bygge undergang ved denne krysningen. Plasseringen av undergangen ville ført til at elever som kommer fra husene rett ovenfor skolen måtte ha gått en omvei for å benytte den. Erfaringer fra fagpersoner tilsier at elever i praksis velger den korteste veien. Det er dermed sannsynlig at vi ville fått liten nytte av en slik kostnadskrevende investering, samtidig som foreslåtte løsning vurderes som en tilstrekkelig sikker løsning. For å ivareta de myke trafikantene, er det ikke ønskelig å slippe busser ned på skoleområdet. En har derfor valgt å etablere bedre bussholdeplasser langs fylkesvegen. For nordgående busser blir dagens bussholdeplass utvidet med plass til to samtidige busser. Den vil også bli skilt fra kjørebanen med en rabatt. For sørgående busser blir busslomme flyttet til sør for undergangen. Utformingen blir lik som for nordgående lomme, med en rabatt ut mot kjøretrafikken og med plass til to samtidige busser. Denne lokaliseringen gir en trygg forbindelse til skolen, uten konflikter med kjøretrafikk. For andre passasjerer, ikke minst ungdomsskoleelever som benytter denne holdeplassen, vil adkomsten gå gjennom undergangen, slik at man unngår den uheldige kryssingen av fylkesvegen som man har sett eksempler på i dag. Adkomsten ned til skolen vil bli utvidet slik at en lastebil og en personbil kan møtes hvor som helst etter adkomstveien. Det vil bli tilrettelagt for ca. 60 parkeringsplasser ved skolen. Plassene skal benyttes av ansatte og besøkende ved skolen og barnehagen. I de 60 plassene inngår også plasser for bruk ved levering og henting ved barnehagen og SFO. Det blir tilrettelagt en snuplass /droppsone nede ved skolen som kan benyttes ved korte stopp, for å slippe av eller plukke opp elever. Gjennom denne prosessen har vi sett på flere muligheter, som vi har valgt å ikke tilføre skoleprosjektet, men som vi løfter videre til sentrumsplanlegging for Segalstad Bru. Dette er blant annet: Fortau langs Frydenlund og gang og sykkelveg fra Gartner Hagen til Fjerdum. Vi ville med dette fått en sammenhengende gang og sykkelveg/fortau fra Vold til Lillehammer. Bussholdeplass ved travbanen etter baklivegen. Side 9 av 71

10 Sak 44/15 Ved en eventuell senere utbygging av barnehagen, kan det bli behov for å erstatte eller øke antall parkeringsplasser. Det vil da være muligheter til å opparbeide dette på oversiden av fotgjengerundergangen, etter Frydenlundveien. Skolebygg Nybygget har i begge alternativer hovedform som en lang, rektangulær bygning. Bygget knytter seg til eksisterende bygg fra 1980, og strekker seg nord-østover. Hovedinnganger er lagt mot sør-øst. Dette gir gode adkomstforhold med tanke på planfri adkomst og god oversiktlighet. Klasserommene vil bli på ca 70 m², noe som 10 m² større enn på Follebu skole. Bakgrunnen for dette er erfaringer som tilsier at 60 m² er for lite ved barnetall på 25+ elever per klasse. Det er lagt opp til at SFO får eget baserom fra og med skoleåret 2018/2019. Ettersom dette er et forprosjekt, kan det i prosjekteringsfasen være muligheter til å «kna» bygningsmassen ytterligere for eventuelt å redusere antall rom og m² noe. Selv med en omfattende ombygging/opprusting av bygget fra 1923, er det en besparelse på ca 7 mill. kroner på å gjøre dette, kontra å rive og bygge nytt. Begge alternativene inneholder gode fremtidsrettede løsninger som legger til rette for at både elever og personale skal ha de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø og trivsel. Alternativ A har et amfi som ville blitt en samlingsplass for skolen. Her er det muligheter for å stå nede i underetasjen og holde foredrag eller opptre for resten av skolen som samles i trappa. I tilknytning til amfiet vil et lite skolebibliotek og skolekjøkkenet ligge. Dette alternativet inneholder også en ny gymsal med garderobeanlegg med inngang fra amfiet, samt en direkte inngang fra ute. Dette vil være praktisk ved f.eks utleie og bruk på større arrangement som 17. mai. Amfiet og gymsalen vil være skolens samlingspunkt ved fellesarrangement, foreldremøter, utstillinger etc. Follebu skole har en lignende løsning, som de har svært gode erfaringer med. I alternativ B vil det være mulig for alle elevene å samles i gymsalen, slik at dette lokalet vil ivareta skolens behov for sosialt samlingssted, avslutninger, forestillinger o.l. Uteområde Skolens uteområder har fra før mange gode kvaliteter. Området rundt skolen er variert, og elevene har tilgang til ulendt terreng og variert landskap som inviterer til allsidig bruk. Dette skal være en møteplass som stimulerer til både organisert og uorganisert aktivitet innenfor og utenfor skoletida. Gode og varierte utearealer er svært viktig for barnas helse og livskvalitet. Rundt en fjerdedel av oppholdstiden i skolen består av egenorganisert tid. I tillegg kommer opphold i skolegården i forbindelse med organisert læringsarbeid, SFO og før/etter skoletid. En god skolegård er et viktig bidrag til trivsel og god folkehelse. Det er et godt potensiale i områdene rundt skolen, og byggeprosjektet vil ikke forringe kvaliteten på disse. Uteområdet kan utvikles og benyttes som et lett tilgjengelig område for nærfriluftsliv, lek og aktivitet på fritida. Det er i forprosjektet avsatt midler til å oppgradere og utforme uteanlegget, og dette vil bli prosjektert i samarbeid med brukere og ansatte ved skolen i prosjekteringsfasen. Svømmebasseng Alternativ A åpner for drift av bassenget ved nye Fjerdum skole. Eget garderobeanlegg gjør at bassenget og gymsalen kan benyttes samtidig. Per i dag svømmer elevene ved Engjom, Side 10 av 71

11 Sak 44/15 Fjerdum og Forset på Gausdal ungdomsskole 10 ganger på enkelte trinn. Man vil spare både tid og penger på å kunne tilby svømmeundervisning ved Fjerdum, kontra å transportere elever fra Fjerdum og Engjom til Gausdal ungdomsskole. Svømmeundervisningen for elevene ved Follebu skole foregår i dag ved Granheim lungesykehus, og er avhengig av deres kapasitet. Dette er en løsning man ikke vet hvor lenge vil fungere. Ny læreplan i kroppsøving, fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet gjøres gjeldende fra skolestart høsten Kompetansemålene i ny forskrift sier at Elevene etter 4.klasse skal leke og utføre grunnleggende øvelser med vanntilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann. Være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land. Ferdes trygt i, ved og på vann og gjøre greie for farene, og tilkalle hjelp. Etter 7.klasse skal eleven utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen, på siden, under vann, og kunne berge seg selv i vann. Praktisere trygg ferdsel og gjøre risiko- og sikkerhetsvurderinger i, ved og på vann. Det er skoleeier som har ansvar for å oppfylle kravene om at alle elever skal få en god og tilpasset svømmeopplæring i skolen. Dagens svømmeopplæring ivaretar ikke de nye kompetansemålene, og omfang og innhold er derfor under vurdering. Et svømmebasseng i tilknytning til skolen, kan også utvikles til en viktig arena for aktivitet på fritiden for den øvrige befolkningen i Gausdal. Det er i stor grad garderobekapasiteten ved Gausdal ungdomsskole som setter grenser for hvor mye den enkelte skole kan benytte bassenget. Det foreligger planer om at garderoben som ligger lengst vest på ungdomsskolen skal bygges om og utvides, slik at det her blir to garderober som elevene ved barneskolene kan benytte ved svømmeundervisning på ungdomsskolen. Dette vil bedre kapasiteten ved bassenget, da det etter utbyggingen vil bli totalt fire garderober i tilknytning til gymsalen og svømmebassenget ved ungdomsskolen, slik at svømmeopplæringen for elevene ved barneskolene i Gausdal kan ivaretas der. Alternativ skole i byggeperioden. Ved å samle elevene fra Fjerdum og Engjom ved Engjom skule, slår man i praksis sammen skolene fra skoleåret 2016/2017. Midlertidige brakkebygg sørger for tilstrekkelige undervisningslokaler i byggeperioden. Her er det store fine uteområder som gir elevene muligheten til å ha en trygg og aktiv skoledag. En slik løsning innebærer at elever og ansatte ved de to skolene får en unik mulighet til å spleises sammen før ny skole står ferdig, og dette vil ha stor betydning for fremtidig læringsog skolemiljø. Elever som per i dag går på Fjerdum skole trenger ikke å bli fordelt på ulike lokasjoner i byggeperioden, noe som gjør skolehverdagen forutsigbar, trygg og stabil og sikrer at søsken på ulike trinn får samme skolested. Side 11 av 71

12 Sak 44/15 Samlet vurdering av alternativene Begge alternativer anses å gi Gausdal kommune en fremtidsrettet skole med tilfredsstillende løsninger for læring og aktivitet. Alternativ A har en amfiløsning lignende den på nye Follebu skole. Denne løsningen gir gode muligheter for samling av elevene, gjennomføring av forestillinger m.v. Ved dette alternativet vil de ansatte ved skolen ha god oversikt over uteområdene fra den nye personalfløyen, og det åpner for fortsatt drift av bassenget ved Fjerdum skole. Dette er dog en mye mer kostnadskrevende løsning enn alternativ B. Ved alternativ B vil innsparingene per år være like store som de økte utgiftene etter år 3. Fra og med år 4 vil innsparingene være høyere enn økte utgifter per år. For alternativ B er de akkumulerte utgiftene like høye som innsparingene i løpet av år 16, mens det for alternativ A vil ta betydelig lenger tid enn 25 år. Ved planlagt utbygging av garderobeanlegg tilknyttet svømmebassenget ved Gausdal ungdomsskole vil kapasiteten økes, slik at svømmeopplæringen for elevene kan ivaretas der. Med bakgrunn i kommunens økonomiske utfordringer på kort og lang sikt, anbefaler rådmannen alternativ B. Dersom alternativ A velges, er det vanskelig å se for seg potensiale for innsparinger i en viss størrelsesorden for planområde skole i en fremtidig omstillingsprosess. Videre prosess Om kommunestyret vedtar å gå videre med hovedprosjektet for realisering av utbygging/ombygging av Fjerdum skole, vil følgende være hovedpunkter i prosjekteringsfasen: Samarbeid med arkitekt og brukere for endelig plantegning av bygget detaljprosjektering. Samarbeid med planleggere og brukere for endelig planlegging av uteområdet detaljprosjektering. Samarbeid med Statens vegvesen for endelig utforming av de trafikale løsninger. De ulike elementene vil bli planlagt slik at det blir konkurransegrunnlaget ved utlysning i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Først etter gjennomført anbudskonkurranse vil reell totalkostnad foreligge. Dersom det viser seg at vedtatt ramme vil overskrides, vil kommunestyret få saken til ny behandling å vurdere om prosjektet skal avlyses eller om rammen for prosjektet skal økes. Det foreslås at formannskapet godkjenner plantegninger av bygg og uteområder, før konkurransegrunnlaget sendes ut. Dersom prosjektet gjennomføres, foreslås at Engjom skule blir solgt på det åpne markedet. Dette for å spare kommunen for ytterligere utgifter på denne eiendommen. KONKLUSJON Side 12 av 71

13 Sak 44/15 Det er presentert to alternative løsninger for ombygging/utbygging av Fjerdum skole. Begge alternativer anses å gi Gausdal kommune en fremtidsrettet skole med tilfredsstillende løsninger for læring og aktivitet. Med bakgrunn i kommunens økonomiske utfordringer på kort og lang sikt, anbefaler rådmannen alternativ B. Dersom alternativ A velges, er det vanskelig å se for seg potensiale for innsparinger i en viss størrelsesorden for planområde skole i en fremtidig omstillingsprosess. Det er utarbeidet forslag til trafikkløsning som ivaretar både myke og harde trafikanter. I byggeperioden foreslås det at elevene ved Fjerdum og Engjom samles ved Engjom skule. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Fjerdum skole bygges ut for å ivareta elever som per i dag tilhører Fjerdum og Engjom skolekrets. 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at hovedprosjekt for alternativ B igangsettes. 3. Det vedtas en kostnadsramme på 91,9 mill. kr, med slik finansiering: - Andel momskomp. 18,3 mill. kr. - Andel bruk fond (likviditet) 15,0 mill. kr. - Andel bruk lån 58,6 mill. kr. Økte utgifter til skoleskyss og midlertidige lokaler i byggeperioden må innarbeides i driftsbudsjettet i økonomiplanperioden for årene 2016 og Plantegninger for bygg og uteområde legges frem for formannskapet for godkjenning før konkurransegrunnlaget sendes ut. 5. Engjom skule legges ut for salg på det åpne markedet. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 49/15 den Behandling: Jan Erik Kristiansen, Ap, fremmet endringsforslag knyttet til punkt 2 og 3: Endring punkt 2: Kommunestyret gir sin tilslutning til at hovedprosjekt for alternativ B igangsettes, med følgende endring: 1923-bygget rives og denne delen av bygningsmassen erstattes med nybygg. Dette medfører merkostnad på 7 mill som foreslås dekket med økt bruk av fond. Endring punkt 3: Det vedtas en kostnadsramme på kr 98, 9 mill med slik finansiering: Andel momskomp: 19,7 mill Andel bruk fond (likviditet): 20,6 mill Andel bruk lån: 58,6 mill Side 13 av 71

14 Sak 44/15 Økte utgifter til skoleskyss og midlertidige lokaler i byggeperioden må innarbeides i driftsbudsjettet i økonomiplanperioden for årene 2016 og Olav Olstad, V, satte fram dette forslaget: «Det bygges ny skole for elever ved dagens Fjerdum og Engjom skoler.» Odd Steinar Bækken, Bygdalista: satte fram dette forslaget til endring av punkt 2 og 3. Punkt 3 går ut. 2 Kommunestyret gir sin tilslutning til hovedprosjekt alternativ A med foreløpig vent at for basseng renovering igangsettes. Jon Arild Sagheim satte fram dette forslaget til nytt punkt 5 til Jan Erik Kristiansens forslag: «Kommunestyret gir sin tilslutning til at nye Fjerdum skole blir oppført ved mest mulig bruk av tre og trematerialer.» Votering: Innstillingen fikk ingen stemmer og falt. Forslaget til Olav Olstad fikk 1 stemme og falt. Forslaget til Odd Steinar Bækken fikk 1 stemme og falt Forslaget til Jan Erik Kristiansen/kombinert med forslaget til Jon Arild Sagheim ble tiltrådt med 5 mot 2 stemmer. Innstilling: 1. Fjerdum skole bygges ut for å ivareta elever som per i dag tilhører Fjerdum og Engjom skolekrets. 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at hovedprosjekt for alternativ B igangsettes, med følgende endring: 1923-bygget rives og denne delen av bygningsmassen erstattes med nybygg. Dette medfører merkostnad på 7 mill som foreslås dekket med økt bruk av fond. 3. Det vedtas en kostnadsramme på kr 98, 9 mill med slik finansiering: Andel momskomp: 19,7 mill Andel bruk fond (likviditet): 20,6 mill Andel bruk lån: 58,6 mill Økte utgifter til skoleskyss og midlertidige lokaler i byggeperioden må innarbeides i driftsbudsjettet i økonomiplanperioden for årene 2016 og Plantegninger for bygg og uteområde legges frem for formannskapet for godkjenning før konkurransegrunnlaget sendes ut. 5. Kommunestyret gir sin tilslutning til at nye Fjerdum skole blir oppført ved mest mulig bruk av tre og trematerialer. 6. Engjom skule legges ut for salg på det åpne markedet. Side 14 av 71

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 15/1011 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 44/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT PER 1. TERITAL 2015 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås av økonomi- og aktivitetsrapport per tas til etterretning. Det foreslås også å tilleggsbevilge 0,5 mill. kr til forprosjekt forskjønning Forset (uteområde ved Gausdal ungdomsskole) og 1 mill. kr til Veisten boligfelt. Økt investeringsutgift på 1,5 mill. kr finansieres ved økt opptak av lån tilsvarende. I tillegg foreslås det å godkjenne opsjoner tilsvarende kr innenfor vedtatt netto kostnadsramme på nytt helsesenter. SAKSOPPLYSNINGER: Skoleplass i Skåbu I ksak 2/15 besluttet kommunestyret å innvilge skoleplass i Skåbu for ytterligere ett barn fra Espedal (fra høsten 2015). Det står i vedtaket at merutgiftene i 2015 skal finansieres i forbindelse med 1. tertialrapport. Merutgiftene for kommune i 2015 utgjør ca kr. Uteområde Gausdal ungdomsskole I forbindelse med budsjettarbeidet for 2015 ble det lagt inn midler til forskjønning i Forset. Det ble lagt inn en bevilgning på kr til selve gjennomføringen av asfaltering og merking ved Gausdal ungdomsskole, men forprosjektbevilgning på 0,5 mill. kr hadde dessverre falt ut. Opsjoner Gausdal helsesenter m.m. I tilknytning til bygging av nytt legesenter og helsestasjon er det utarbeidet underlag og kontraktsfestet mulig bestilling av 2 opsjoner på følgende gjennomføring; Opsjon 1; Oppgradering av hovedinngang kommunehuset, som omfatter en oppgradering av hellelagt område foran hovedinngangen, med oppgradering og istandsetting av vannspeil. Det er også med en opparbeidelse av ny gangsti mot minnesmerke/ flaggstang. Kostnad for opsjon 1 er priset til kr ,- inkl. mva. Opsjon 2; Bygging av ny bod med temperert lager for storsal som skal erstatte tidligere garasje og dekke lagerbehov for vaktmester, samt lagringsbehov for storsal. Kostnad for opsjon 2 er priset til kr ,- inkl. mva. Side 15 av 71

16 Sak 45/15 Det er videre nytt vannbåren varmesystem med grunnvannspumpe for nytt legesenter og helsestasjon. Grunnvannspumpa og varmesystemet er blitt dimensjonert med en tilleggskapasitet til å dekke arealet for plan 2 over ombygget arealer for helsestasjon med 390 m2 brutto. Dette er et areal som i dag fyres med elektriske panelovner, disse vil da bli fjernet og erstattet med radiatorvarme. I tillegg til spart energi vil også radiatorvarmen gi et bedre inneklima for kontorene. Kostnad på utvidelse av vannbåren varmesystem er priset til kr ,- inkl. mva. Administrasjonen mener at opsjonene som er priset og kontraktsfestet med entreprenøren, samt utvidelse av vannbårent varmesystem til å dekke plan 2 over helsestasjonen bør gjennomføres i tilknytning til bygging av nytt legesenter og helsestasjon. Totalkostnaden på kr vil bli dekket innenfor vedtatt netto kostnadsramme i prosjektet. Veisten boligfelt Det fremmes egen sak for kommunestyret knyttet til Veisten boligfelt. Det framgår der behov for en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr for å få satt i gang arbeidet med Veisten boligfelt i I saken står det at tilleggsbevilgningen finansieres i forbindelse med tertialrapporten. Oppsummering tilleggsbevilgning investeringsregnskapet. Forskjønning Forset 0,5 mill. kr Veisten boligfelt 1,0 mill. kr Sum 1,5 mill. kr Økt utgift i investeringsbudsjettet foreslås finansiert ved økt opptak av lån med 1,5 mill. kr. Diverse opsjoner 0,95 mill. kr er finansiert innen vedtatt kostnadsramme på helesenteret. VURDERING: Gausdal kommune utsetter som regel budsjettendringer i driftsbudsjettet til behandlingen av tertialrapport for 2. tertial. Da er det et bedre økonomisk bilde av helheten. De forhold som er nevnt i saksframlegget her og i tertialrapporten knyttet til driftsbudsjettet blir derfor tatt opp til vurdering ved rapporteringen for 2. tertial Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 1. tertial tas til etterretning. 2. Det godkjennes avrop på opsjoner knyttet til helsesenteret m.m. tilsvarende kr som det framgår av saken. Investeringen dekkes innen allerede vedtatt netto kostnadsramme på helsesenteret. 3. Det tilleggsbevilges til følgende investeringsprosjekter: a. Forskjønning Forset 0,50 mill. kr b. Veisten boligfelt 1,00 mill. kr 4. Økte investeringsutgifter med 1,5 mill. kr finansieres med økt låneopptak. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 44/15 den Side 16 av 71

17 Sak 45/15 Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 1. tertial tas til etterretning. 2. Det godkjennes avrop på opsjoner knyttet til helsesenteret m.m. tilsvarende kr som det framgår av saken. Investeringen dekkes innen allerede vedtatt netto kostnadsramme på helsesenteret. 3. Det tilleggsbevilges til følgende investeringsprosjekter: a. Forskjønning Forset 0,50 mill. kr b. Veisten boligfelt 1,00 mill. kr 4. Økte investeringsutgifter med 1,5 mill. kr finansieres med økt låneopptak. Side 17 av 71

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 15/1081 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering i forhold til reglement for finansforvaltningen pr Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås å ta rapportering i forhold til reglement for finansforvaltningen per til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Rapporteringen til kommunestyret er i tråd med kommunens vedtatte reglement for finansforvaltningen. Det rapporteres fast tre ganger i løpet av året på hvordan kommunens likvider forvaltes og tilsvarende for låneporteføljen. Eventuelle avvik fra reglementet skal framgå. Det foreligger ikke avvik per Det blir nå påstartet et arbeid med revidering av kommunens reglement for finansforvaltningen. Det er ventet en politisk behandling av reglementet i september Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i forhold til reglement for finansforvaltningen per tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 45/15 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Rapportering i forhold til reglement for finansforvaltningen per tas til etterretning. Side 18 av 71

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/1189 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/15 Kommunestyret Saksbehandler: Øivind Nyhus OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Vedlegg: Rådmannens rapport «Oppfølging av politiske vedtak pr » Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret at rapporten tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Som et ledd i sitt tilsyn med kommunens forvaltning vil kontrollutvalget se etter at vedtak fattet i politiske organer blir fulgt opp av administrasjonen og de underliggende politiske organer. Den vedlagte rapporten er utarbeidet i henhold til de retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Bl.a. innebærer dette at kontrollutvalget gjennomgår rapporten og vurderer hvorvidt framdriften av de enkelte saker og de gitte kommentarer anses tilfredsstillende. Rådmannen vil som vanlig bli inviterte til kontrollutvalgets møte for å svare på spørsmål knyttet til rapporten. VURDERING: Sekretariatet har gjennomgått rapporten og sammenlignet med tilsvarende rapport pr og har følgende kommentarer: Kst.-sak 73/13 er blitt oppdatert med nye opplysninger fra sak 35/15 og kan utgå ved neste rapportering. Kst.-sak 81/14 er blitt oppdatert med nye opplysninger og kan utgå ved neste rapportering. Nye saker i forhold til forrige rapport er kst.-sak 2/15, 19/15 og 20/15. Sekretariatet har for øvrig ingen spesielle kommentarer til rapporten og overlater til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta ytterligere vurderinger, sett fra disse organers ståsted. Sekretariatets forslag til VEDTAK Side 19 av 71

20 Sak 47/15 Kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til orientering. Kontrollutvalget Gausdal har behandlet saken i møte sak 16/15 Møtebehandling Rådmannen var til stede og svarte på spørsmål. I samsvar med sekretariatets forslag til vedtak fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak Kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til orientering. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr til orientering. Side 20 av 71

21 Gausdal kommune 21 Ark.: U01 Arkivsaksnr.: 13/998 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren VERTSKOMMUNEAVTALE FOR REGIONALT NÆRINGSSAMARBEID Vedlegg: Vertskommuneavtale for regionalt næringssamarbeid. SAMMENDRAG: Rådmannen legger i denne saken fram forslag til avtale mellom Lillehammer kommune som vertskommune og Gausdal kommune. Avtalen regulerer ansvar og myndighet til Lillehammer ved drift av regional næringsenhet som fellestiltak. Bakgrunn: Kommunestyrene i Gausdal og Lillehammer vedtok i sine møter å samarbeide om næringsutviklingsarbeidet i de to kommunene. Her ble både regional næringsplan og etableringen av regional næringsenhet vedtatt. Samarbeidet skal organiseres som et vertskommunesamarbeid mellom de to kommunene, med Lillehammer som vertskommune. Fakta: Avtalen hjemles i kommuneloven 28-1 b som regulerer administrativt vertskommunesamarbeid. Etter denne bestemmelsen kan en kommune (samarbeidskommune) avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Vertskommunesamarbeid forutsetter at det eksisterer en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen skal vedtas av kommunestyret. En vertskommuneavtale skal etter kommuneloven 28-1e inneholde følgende: a) Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen. b) Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen. c) Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet. d) Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen. e) Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen. f) Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet. g) Annet som etter lov krever avtale. Det regionale næringssamarbeidet skal styrke og sørge for bedre samordning av næringsutviklingsarbeidet i de to kommunene gjennom at kommunene samler sine personressurser innen næringsutvikling i en ny enhet, med én stilling fra hver kommune. Side 21 av 71

22 Sak 48/15 Rådmannen i vertskommunen blir den regionale næringsutviklingsenhetens formelle kobling til administrasjonen, mens formannskap/kommunestyrer i de to kommunene vedtar den nye enhetens budsjettforutsetninger. Det kan bli aktuelt at også andre ressurser og miljøer innen næringsutvikling i regionen, blir tilknyttet den nye enheten. Dette reguleres ikke av herværende avtale. Med vedtak i regionråd og kommunestyret er regionrådskoordinator en del av regional næringsenhet. Vertskommunen organiserer selv sin virksomhet ut fra de oppgaver den skal løse. Den administrative vertskommunemodellen innebærer ingen organisatorisk overbygning i form av felles folkevalgt organ. Samarbeidskommunen delegerer til vertskommunens administrasjon å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i de saker og innenfor de rammer som reguleres av denne avtalen. Vertskommunen kan ikke treffe avgjørelser i saker som er av prinsipiell betydning. Saker av prinsipiell karakter må vedtas av begge kommunestyrene. Hva som er av prinsipiell betydning fastsettes ut fra vedtakets karakter og konsekvenser samt ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Med prinsipielle saker menes blant annet beslutninger som har økonomisk betydning for deltakerkommunene. Hver kommune ved ordfører gis rett til å kreve at en avgjørelse behandles som prinsipiell med den følge at vedtak må treffes av kommunestyrene i hver av deltakerkommunene. Vurdering: Den nye næringsutviklingsenheten er et uttrykk for behov for økt koordinering av næringsutviklingsarbeidet. En slik organisering er en forutsetning for at regionen skal være i stand til å virkeliggjøre ambisjonene i den regionale næringsplanen, jfr. kommunestyrets vedtak. Den regionale næringsplanen definerer også hvilke oppgaver den nye strukturen er ment å ivareta. Personalkostnadene fordeles med en fulltidsstilling på hver kommune. Driftskostnadene til den regionale næringsutviklingsenheten fordeles mellom kommunene basert på folketall. Rådmannen vurderer at forslaget til vertskommuneavtale regulerer samarbeidsforholdene mellom vertskommunen og de samarbeidende kommunene på en måte som ivaretar kommunelovens krav. Selv om Øyer kommune ikke p.t. er delaktig i etableringen av enheten, har kommunen signalisert en intensjon om å tre inn i arbeidet på et senere tidspunkt. Rådmannen foreslår at Øyer kommune kan tre inn i samarbeidet på ellers like vilkår som Gausdal og Lillehammer uten at det kreves nye politiske vedtak i Gausdal og Lillehammer kommuner. Kostnadsfordelingen skal i så fall gjenspeile den eventuelle utvidelsen av samarbeidet. Konklusjon: Rådmannen foreslår at kommunestyret godkjenner vedlagte forslag til vertskommuneavtale. En igangsetting forutsetter likelydende vedtak i begge kommuner og vil ikke tre i kraft før begge ordførere har undertegnet avtalen. Side 22 av 71

23 Sak 48/15 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vertskommuneavtalen for regionalt næringssamarbeid. 2. Avtalen trer i kraft fra og med det tidspunkt den er signert av ordførerne i Gausdal kommune og Lillehammer kommune. 3. Rådmannen gis myndighet til å inkludere Øyer kommune i enheten med ellers samme vilkår som Gausdal og Lillehammer kommune. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 42/15 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vertskommuneavtalen for regionalt næringssamarbeid. 2. Avtalen trer i kraft fra og med det tidspunkt den er signert av ordførerne i Gausdal kommune og Lillehammer kommune. 3. Rådmannen gis myndighet til å inkludere Øyer kommune i enheten med ellers samme vilkår som Gausdal og Lillehammer kommune. Side 23 av 71

24 Gausdal kommune 24 Ark.: 020 Arkivsaksnr.: 15/1132 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning og innbyggerdialog: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/kommunereform.no/medvirkning _og_innbyggerdialog.pdf KMDs forslag til innbyggerundersøkelse (utarbeidet av TNS Gallup) https://www.regjeringen.no/contentassets/11f8d0d695d548c486a70dc97210d338/innbyggeru ndersokelse.pdf Sammendrag I denne saken anbefaler rådmannen at innbyggerhøring etter inndelingslovens 10 skjer ved folkeavstemning om en intensjonsplan, og at man i tiden fram til folkeavstemning bruker møter og spørreundersøkelser for å identifisere hva som er viktig at inngår i en intensjonsplan, foretrukne samarbeidsalternativ mv. Bakgrunn I inndelingsloven (Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser av ) er innbyggerhøring omtalt i 10. «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møter eller på annan måte.» Bestemmelsen innebærer at kommunene for det første ikke er juridisk forpliktet til å høre innbyggerne når det gjelder forslag til grenseendring, og for det andre står svært fritt når det gjelder hvordan en høring eventuelt skal gjennomføres. Samtidig peker lovteksten på at det er kommunestyrets ansvar å foreta en vurdering av om og i tilfelle hvordan en slik høring skal gjennomføres. Det er kommunestyrene i de kommunene som berøres av en grenseendring som i henhold til inndelingsloven har myndighet til å gjøre vedtak om kommunesammenslåing. Bestemmelsen om innbyggerhøring i 10 må derfor anses å referere seg til det forslaget som kommunestyrene senere skal gjøre vedtak om, og dermed gjelde sluttfasen av prosessen. Dette bekreftes indirekte av Fylkesmannen i Oppland, som i en i e-post til Lillehammer kommune datert 3. mars 2015 presiserer at den støtten på kr pr. kommune som Side 24 av 71

25 Sak 49/15 Kommunal -og moderniseringsdepartementet har gitt tilsagn om gjelder folkeavstemming eller innbyggerundersøkelse i en sen fase. Dette er ikke til hinder for at kommunene kan velge å gjøre spørreundersøkelser blant innbyggerne om ulike tema i løpet av prosessen. Det er imidlertid viktig at disse formuleres på en måte som gjør at de ikke kommer i konflikt med eller er egnet til å så tvil om resultatene av den endelige høringen (folkeavstemming eller innbyggerhøring etter inndelingslovens 10). Resten av saksframlegget vil i hovedsak handle om valg av metode for endelig innbyggerhøring (i praksis folkeavstemning eller innbyggerundersøkelse), men spørsmålet om hvordan spørreundersøkelser eventuelt kan brukes i løpet av prosessen blir omtalt i et eget punkt til slutt. Fakta Folkeavstemming Selv om lovverket ikke inneholder noe krav om innbyggerhøring i forbindelse med kommunesammenslåing og myndigheten til å fatte endelig vedtak er lagt til kommunestyrene i de kommunene som berøres, synes det å være vanlig å hente inn råd fra innbyggerne. De siste årene har dette som hovedregel skjedd gjennom folkeavstemning. Selv om lokale folkeavstemninger har vært vanlige lenge, spesielt når det gjelder spørsmål om målform og alkoholutsalg, kom bestemmelsen om lokale folkeavstemninger først inn i kommuneloven i 2009, i form av 39 b som lyder: 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. At en folkeavstemning er rådgivende betyr at det endelige vedtaket avstemmingen gjelder fortsatt skal gjøres av det organet som er tillagt myndighet, som regel kommunestyret. Normalt forventes det at kommunestyret følger det rådet de får i en rådgivende folkeavstemning. Valgloven inneholder ingen bestemmelser om folkeavstemming. Det finnes heller ingen særlovgivning på området. Dette betyr at en kommune i prinsippet står fritt i forhold til hvordan man gjennomfører folkeavstemmingen. Samtidig har norske kommuner sterke demokratiske tradisjoner å ivareta når det gjelder forhold som allmenn stemmerett og hemmelige valg. Norge har også tiltrådt internasjonale avtaler på området, blant annet Europarådets Code of good practice for referendums. I denne defineres folkeavstemming (referendum) som et forslag som befolkningen får anledning til å si ja eller nei til (eller stemme blankt). Det legges vekt på at alle som berøres av forslaget skal få anledning til å stemme, at valget er hemmelig og etterprøvbart, at det er klageadgang mv. Siden folkeavstemming ikke er regulert i lov er det kommunestyret som må fatte vedtak om hvordan den skal gjennomføres. Dette innebærer at man må gjøre vedtak om tidspunkt og hva Side 25 av 71

26 Sak 49/15 det skal stemmes over, men også hvem som skal få stemme (manntall), hvor det skal kunne stemmes, bruk av forhåndsstemming mv. Fordelen med folkeavstemming er at alle innbyggere som kommunestyret har definert som stemmeberettiget får anledning til å uttale seg, og på den måten oppleves som den mest demokratiske måten å avgjøre et viktig spørsmål på. Ulempen med folkeavstemming er at den i liten grad får fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. Innbyggerundersøkelse I en innbyggerundersøkelse (også kalt spørreundersøkelse eller opinionsundersøkelse) er det et representativt utvalg av befolkningen som inviteres til å besvare spørsmål, som regel gjennom telefonintervju. Det finnes heller ingen lovgivning som regulerer hvordan kommunene kan gjennomføre en innbyggerundersøkelse som høring i henhold til inndelingslovens 10. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har imidlertid fått TNS Gallup til å utarbeide en veileder for hvordan en slik undersøkelse kan gjennomføres, og hvilke faglige hensyn som må ivaretas for å sikre at resultatene blir best mulige (se vedlegg 2). Hovedutfordringen knyttet til å bruke en innbyggerundersøkelse som alternativ til folkeavstemming er å finne en balanse mellom et representativt utvalg av befolkningen og et håndterbart utvalg av befolkningen, og å sikre legitimitet for det utvalget som er gjort. Utvalgets størrelse er avgjørende for undersøkelsesestimatenes presisjon: Jo nærmere resultatet i utvalget (eksempelvis for/mot sammenslåing) ligger 50 %, og jo færre respondenter estimatet baseres på, jo større er usikkerheten ved generalisering fra utvalget til hele målgruppen. I praksis kan det være vanskelig å nå et tilstrekkelig antall innbyggere innenfor en akseptabel tidsramme. Siden presisjonen også er avhengig den absolutte størrelsen på utvalget kan dette være en større utfordring i mindre kommuner, der en større andel av befolkningen må intervjues. I følge oversikten fra TNS Gallup er veiledende utvalgsstørrelser inntil 400 respondenter i Ringebu, respondenter hver i Øyer og Gausdal og respondenter i Lillehammer. Utvalgsstørrelsen for disse kommunene er uavhengig av om stemmerettsalderen settes til 16 eller 18 år. Fordelen med å bruke innbyggerundersøkelse som høringsinstrument etter inndelingsloven er at kommunestyret kan få mer innsikt i bakgrunnen for og styrken i innbyggernes synspunkter på en kommunesammenslåing. Dette vil gi kommunestyret et bedre grunnlag for å treffe en beslutning, spesielt dersom ja- og nei siden er tilnærmet like stor. En ren ja eller nei undersøkelse vil ha de samme svakheter som en folkeavstemming hvis resultatene blir forholdsvis like, selv med utvalg som antydet overfor vil feilmarginen rundt 50 % ligge på i underkant av 5 % i den minste kommunen Vurdering Folkeavstemming eller innbyggerundersøkelse Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin veileder om medvirkning og innbyggerdialog lagt vekt på at ulike høringsmetode kan ha ulike effekter på Side 26 av 71

27 Sak 49/15 beslutningsprosessene. Valg av høringsmetode må derfor vurderes utfra hvilke krav som det er naturlig å stille til en høringsprosess. Dette dreier om hvorvidt den aktuelle høringsmåten bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende Erfaringsmessig kan det være et visst belegg for å hevde at folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil blant annet si at de ikke nødvendigvis legger til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak hvor man i fellesskap søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Et annet forhold, som departementet i liten grad berører, er legitimiteten knyttet til resultatet av henholdsvis en folkeavstemming og en innbyggerundersøkelse. Kravene til utvalgsstørrelse som er omtalt tidligere i saken og som er tilfredsstillende i forhold til statistisk metode, utgjør fortsatt en liten andel av stemmeberettiget befolkning, spesielt i de større kommunene. Dette kan være vanskelig å formidle og gjøre at resultatene av en innbyggerundersøkelse får mindre legitimitet enn resultatene av en folkeavstemming. Samtidig er det klart at man gjennom en innbyggerundersøkelse vil sitte med en langt bredere kunnskap om hva befolkningen mener, noe som kan være en fordel hvis man forventer lav valgdeltakelse i en folkeavstemming. Både folkeavstemming og innbyggerundersøkelse vil påføre kommunene utgifter, men det er vanskelig å si noe om omfanget. I forbindelse med høstens kommune- og fylkestingsvalg har kommunene lagt inn følgende beløp i sine budsjetter: Gausdal: kr Lillehammer: kr Ringebu: kr Øyer: kr Hvor mye en folkeavstemming vil koste er selvfølgelig avhengig av hvor omfattende kommunestyrene velger å gjøre den, jfr. tidligere omtale. I utgangspunktet bør en folkeavstemming kunne gjøres enklere og billigere enn et valg, men det at kommunen må gjøre alt selv og liten grad kan bruke sentrale systemer kan trekke motsatt vei økonomisk. Det er heller ikke noe fasitsvar for hvor mye en innbyggerundersøkelse vil koste, dette vil både være avhengig av hvor mange personer som skal spørres og hvor mange spørsmål som skal stilles. Ut fra mottatte (standard)tilbud og erfaring fra lignende undersøkelser snakker man trolig om et beløp mellom 0,5 og 1 mill. kroner. KMD bidrar med kroner pr. kommune til innbyggerhøring og informasjon i en sen fase av prosessen, jfr. tidligere omtale. Side 27 av 71

28 Sak 49/15 Bruk av spørreundersøkelser underveis i prosessen I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser muligheter for innbyggerne til å uttrykke mer nyanserte synspunkter i forhold til en kommunesammenslutning, men de gir ikke uten videre et grunnlag for bedre dialog. Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et redskap for å styrke innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kan da danne grunnlag dialog-, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase. Fylkesmannen har gjennomførte høsten 2014 en innbyggerundersøkelse som dekker alle kommunene i Oppland. Undersøkelsen hadde spørsmål om hva innbyggerne anså som sentrale egenskaper ved de store kommunale tjenestene, og hvordan man trodde en kommunesammenslåing ville påvirke evnen til å levere disse tjenestene på en god måte. Det er viktig at resultatene av undersøkelsen inngår i den videre prosessen, og eventuelt komplementeres med egne undersøkelser for de fire kommunene. Konklusjon Rådmannen konkluderer med at hensynet til at folkeavstemming oppleves som en mer demokratisk måte å avgjøre et så viktig spørsmål som framtidig kommunestruktur bør veie tungt, og at mulige ulemper i form av polarisering og motsetningsorientert debatt må søkes kompensert gjennom involvering, dialog og innhenting av kunnskap om bakgrunnen for motsetningene før det holdes folkeavstemming. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det skal utarbeides en intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer. 2. Intensjonsplanen skal legges ut til folkeavstemming i de berørte kommunene. Folkeavstemmingen skal skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene. 3. Underveis i prosessen skal man søke kunnskap om bakgrunnen for og styrken av ulike synspunkt gjennom spørreundersøkelser, og legge til rette for strukturerte debatter basert på faktisk kunnskap, samt dialog mellom meningsmotstandere. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 48/15 den Behandling: Odd Steinar Bækken, Bygdalista, satte fram dette forslaget til endring i punkt 2: «Intensjonsavtale skal legges ut til folkeavstemming i de berørte kommunene. Folkeavstemmingen skal skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene.» Side 28 av 71

29 Sak 49/15 Votering: Punkt 1: Enstemmig tiltrådt. Punkt 2: 5 stemte for rådmannens innstilling. 2 stemte for forslaget til Odd Steinar Bækken. Punkt 3: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Det skal utarbeides en intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer. 2. Intensjonsplanen skal legges ut til folkeavstemming i de berørte kommunene. Folkeavstemmingen skal skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene. 3. Underveis i prosessen skal man søke kunnskap om bakgrunnen for og styrken av ulike synspunkt gjennom spørreundersøkelser, og legge til rette for strukturerte debatter basert på faktisk kunnskap, samt dialog mellom meningsmotstandere. Side 29 av 71

30 Gausdal kommune 30 Ark.: F30 Arkivsaksnr.: 13/499 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev fra KS om bosetting av flyktninger 2015 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Rundskriv om integreringstilskudd fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) SAMMENDRAG: Alle kommunene er bedt om å vurdere på nytt hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i 2015 og Gausdal kommune har sendt inn et foreløpig svar som går på at spørsmålet skal politisk behandles i juni Saksopplysninger: Gausdal kommunestyre har et vedtak i kommunestyreperioden om å bosette 5 flyktninger årlig. Familiegjenforening kommer i tillegg. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har sendt brev til alle kommunene om «Bosetting av flykninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise.» Brevet av ligger vedlagt. I brevets vedlegg går det fram følgende anmodning til Gausdal kommune om bosetting av flyktninger (antall): For 2015: - Vedtak Gausdal kommune: 5 - Opprinnelig anmodning: 15 - Justert anmodning 2015: = 24 For 2016: - Justert anmodning: 21 Alle kommunene er bedt om å vurdere på nytt hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i 2015 og Kommunene fikk frist til å komme med et svar innen 27.mai Gausdal kommune har sendt inn et foreløpig svar som går på at spørsmålet skal politisk behandles i juni Side 30 av 71

31 Sak 50/15 Kommunene vil bli bedt om å øke antall bosettinger de nærmeste årene uavhengig av et nytt vedtak på antall kvoteflyktninger. Dette på grunn av situasjonen i mottakene. Men kommunene blir altså i tillegg bedt om å vurdere sin kapasitet sett i lys av flyktningkrisen i Syria og nabolandene. KS anbefaler i brev av 28.april 2015 at kommunene ikke avventer en tilleggs-anmodning fra IMDi (Inkluderings- og mangfolds direktorat). Brevet fra KS er vedlagt. KS anbefaler videre at kommunene sier noe om i hvilken grad en styrkning av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger vil kunne øke mulighetene for en betydelig økning av bosettingskapasiteten i 2015 og «Bosetting av flyktninger handler om mer enn penger. Det handler om å skape et tolerant og inkluderende samfunn», skriver styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en kronikk i Varden, mai Videre sier hun: «Et enstemmig Storting ønsker at de flyktningene vi allerede har ønsket velkommen til landet skal bosettes raskt i kommunene. Og mange vil svært gjerne i tillegg si ja til et ekstra mottak av Syria-flyktninger. Vi tror at kommunene kan innfri slike høye ambisjoner både i år og neste år. Men da må politisk velvilje for flyktningene kombineres med et økonomisk krafttak fra Stortinget for å øke bosettingen. Bosetting og god integrering er et kommunalt ansvar, selv om det er staten som har innvilget permanent opphold. Mange ordførere gir overfor KS uttrykk for at holdningene til å ta imot flyktninger er svært positive, men uttrykker også bekymring for hvordan det skal gjennomføres praktisk og økonomisk. Vi må unngå å komme i en situasjon der kommunene må kutte i andre tjenester som for eksempel skole og helse for å klare å ta imot flyktninger. KS jobber med å bedre rammebetingelsene for kommunene på dette området. De siste årene har tilskuddsordningene for integrering og for bygging av kommunale utleieboliger blitt styrket. Det har stimulert kommunene til økt bosetting. Men fortsatt er det et stykke unna at kommunene fullt ut får dekket alle kostnadene. Konklusjonen er at det viktigste for kommunene, på kort sikt, er at de må få overført nok penger til å kunne ta imot flyktninger på en fullverdig måte. Det er det beste for flyktningene uansett nasjonalitet, og for kommunene, og det smarteste Stortinget kan gjøre for at ambisjonene om at Norge også skal ta sin del av ansvaret for å gi et hjem til forfulgte mennesker, blir realisert.» Vurdering: Økonomiske konsekvenser Integreringstilskudd utgjør sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Det utbetales for personer som har fått beskyttelse i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en masseflukt-situasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse. I tillegg kommer familieinnvandring relatert til disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt. Stortinget har fastsatt satser for integreringstilskudd i Side 31 av 71

32 Sak 50/15 En rapport fra beregningsutvalget (2014) viser at samlende utgifter per flyktning over femårsperioden, inkludert utgifter til kvalifiseringsprogram og helse, er på kroner (kommunesnitt). Dette danner sammenligningsgrunnlaget for integreringstilskuddet. Satsen for integreringstilskuddet for 2013 var på kroner for voksne og enslige mindreårige, kroner for enslige voksne, og kroner for barn over fem år. Kommunenes beregnede utgifter til femårskullene var med andre ord høyere enn tilskuddet de utløste i Integreringstilskuddet har økt både i 2014 og i I tillegg har satsene på integreringstilskudd blitt harmonisert ved at det er innført like satser for voksne, barn, og enslige mindreårige. Til tross for harmoniseringen er det vanskelig å beregne forventede inntekter presist. Dette avhenger blant annet av antallet enslige voksne vi bosetter, hvor mange personer som flytter i løpet av femårsperioden, og antall eldre og barn som bosettes. Over en femårsperiode med dagens satser får kommunene kr per flyktning eller dersom det er en enslig voksen som bosettes (jmf. satser integreringstilskudd). Som nevnt viser beregningsutvalget (2014) at samlende utgifter per flyktning over femårsperioden i snitt er på kr eller ca. kr per år. Dette var tall fra 2013, men de økte satsene på tilskudd i 2015 er altså fortsatt ikke nok til å dekke de gjennomsnittlige utgiftene til kommunene. Dette forutsetter at utgiftene ikke har økt siden 2013 og at det kun bosettes enslige voksne i kommunene. En voksen flyktning mellom 18 og 55 år går gjerne to år på introduksjonsprogram. I tillegg kommer utgifter til etablering, bolig, og økonomiske ytelser til livsopphold før oppstart av programmet. Erfaringsmessig er det en liten andel som er selvforsørget etter to eller tre år med introduksjonsprogram. Nasjonalt gikk 44 % av introdeltakere direkte ut i arbeid eller utdanning etter å ha fullført introduksjonsprogram i Her bør det legges til at ikke alle som bosettes er personer som skal i introduksjonsprogram, men bosetting kan i løpet av et år innebære flere voksne med rett og plikt til introduksjonsprogram enn barn. De økonomiske rammebetingelsene til kommunene har blitt bedre, men hovedinntrykket er at de fortsatt ikke er gode nok, noe som også KS poengterer. Styrking av tjenestene Bosetting og oppfølging av disse personene er etter krav i blant annet introduksjonsloven, lov om sosiale tjenester, opplæringsloven, og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Med en vesentlig økning av antall bosatte flykninger, medberegnet syriske overføringsflyktninger, vil kommunen ha behov for økte ressurser (gjelder både økonomi og kompetanse) innenfor følgende tjenester: - Bosettingsarbeid og introduksjonsprogram - Sosial rådgivning og saksbehandling - Barnevern - Spesialpedagog til kartlegging av voksne elever på norskopplæring. - Voksenopplæring - Helsetjenester (lege, helsesøster mv.) - Grunnskole Det er grunn til å forvente en økt bosetting av barn i grunnskolealder dersom Norge vedtar å ta imot syriske flyktninger. Dette med bakgrunn i at kvinner og barnefamilier prioriteres i utvelgelsen. Minoritetsspråklige elever er elever som uten unntak har behov for morsmålslærer og/eller tospråklige assistenter Side 32 av 71

33 Sak 50/15 - Bolig Kommunene kan innvilges ekstratilskudd fra IMDI på inntil kr årlig ved bosetting av personer med funksjonshemminger eller atferdsvansker. Tilskudd forutsetter imidlertid en faktisk kartlegging av behovet til den enkelte. Det er vanskelig å anslå det økte ressursbehovet, men om en tenker en økning fra 5 til 15 flyktninger i året, må det påregnes at vi blant annet må øke flyktningkonsulent ressursen fra 1 stilling til 2 stillinger. Dette er en nøkkelfunksjon for bosetting, daglig oppfølging og koordinering av tjenester og tilbud. Boligsituasjonen Tilgjengelig boliger, både antall og plassering, har vært og er den største utfordringen for Gausdal kommune. Dette er hovedårsaken til at vedtaket om å bosette 5 i året har vært stabilt. For de boligene Gausdal kommune eier selv er det ikke nok gjennomstrømming av leietakere til at det fungerer godt nok. Muligheten vår ligger derfor i å øke antall boliger, - ved å bygge, kjøpe og/ eller leie. Leiemarkedet for leiligheter en svært begrenset i Gausdal. Det kan være bedre for eneboliger, men de er ofte ikke sentralt nok beliggende med tanke på offentlig kommunikasjon. Tilgang til offentlig kommunikasjon er viktig for integreringen og arbeidsmulighetene. Gausdal kommune går nå ut av leiekontrakter med private huseiere på grunn av at vi har erfaring med at det er krevende å følge opp og avslutte slike leieforhold. Det er ikke til å legge skjul på at det ofte er noe hard bruk av boligene, og at huseier ofte forventer/krever at kommunen totalrenoverer boligen når det flyttes ut. Dette har vi bedre kontroll på i egne boliger. Rådmannen foreslår at vi nå tar en gjennomgang av ferdig regulerte og opparbeidede boligtomter i Forset, Segalstad Bru og Follebu, for å vurdere mulighetene for at kommunen bygger nye utleieleiligheter selv. Dette kan være spesielt aktuelt for tomter det har vist seg vanskelig å få solgt. Samlet vurdering: Gausdal kommune har, som en del av et felles bo- og arbeidsmarked i Lillehammer-regionen og med et omfattende interkommunalt samarbeid, gode forutsetninger for å ta imot flere flyktninger dersom vi bygger/kjøper flere boliger. Dersom Gausdal kommune skal motta flere flyktninger må tilpasningene av tjenesteleveranser og ressurser gjøres på en slik måte at disse er forsvarlig og helhetlig både når det gjelder kompetanse og økonomiske rammer. Rådmannen foreslår derfor at vi arbeider med sikte på å kunne ta i mot 15 i året, der familiegjenforening er inkludert. Men vi må også legge inn en forutsetning om at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flykninger styrkes og kommunene får dekt de reelle utgiftene dette medfører. Alternativet vil være å si nei til øke bosetting., eller å si ja ved å nedprioritere andre tilbud og tjenester i kommunen. Å gå fra 5 i året med familiegjenforening i tillegg, til 15 i året med familiegjenforening inkludert, blir en reell økning i og med at vi fram til nå ikke har hatt mange familiegjenforeninger. De siste Side 33 av 71

34 Sak 50/15 årene har vi bosatt familier, og da har det ikke blitt familiegjenforening i tillegg. Familiegjenforening har ikke vært noen utfordring for kommunen så langt, men vil kunne bli det. Det er et usikkerhetsmoment som gjør det vanskelig å dimensjonere tjenestene. Vi har behov for noe tid til å utrede saken, så rådmannen foreslår at det innen 1. februar 2016 utarbeides en samlet plan for en slik opptrapping, med en mer konkret vurdering av boligsituasjonen, tjenestene og økonomien. Kommunestyret fatter på bakgrunn av det et vedtak om evt. opptrapping av bosettingen for perioden Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyre gir rådmannen i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan Gausdal kommune kan øke bosettingen av flyktninger til 15 i året, med familiegjenforening inkludert. Planen behandles av kommunestyret februar Gausdal kommunestyre forutsetter at staten styrker de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger. Full-finansiering gir kommunene mulighet til å øke bosettingskapasiteten. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 46/15 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyre gir rådmannen i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan Gausdal kommune kan øke bosettingen av flyktninger til 15 i året, med familiegjenforening inkludert. Planen behandles av kommunestyret februar Gausdal kommunestyre forutsetter at staten styrker de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger. Full-finansiering gir kommunene mulighet til å øke bosettingskapasiteten. Side 34 av 71

35 Gausdal kommune 35 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/297 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Cathrine Furu POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken skal kommunestyret ta stilling til politisk organisering for kommunestyreperioden Med bakgrunn i gjennomført prosess, foreslås eksisterende organisering i all hovedsak videreført, med følgende endringer: Gjennomgående representasjon legges til grunn Antall komiteer foreslås redusert fra 2 til 1 Komiteens medlemmer økes fra 5 til 7 Antall medlemmer i kontrollutvalget videreføres, men antall representanter fra kommunestyret økes fra 1 til 2. Det opprettes en felles skjønnsnemnd for forpaktning for kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer SAKSOPPLYSNINGER: Prosess knyttet til politisk organisering for perioden har vært gjennomført på følgende måte: Kommunestyret evaluerte eksisterende organisering. Arbeidet ble gjennomført i grupper, sammensatt på tvers av partitilhørighet, og oppsummert i plenum. Regiondirektør i KS Hedmark/Oppland, Trond Lesjø, orienterte kommunestyret om muligheter innenfor kommunelovens rammer, samt om trender i tiden. Kommunestyret arbeidet med fremtidig politisk organisering Arbeidet ble gjennomført gruppevis, og gruppenes innspill danner grunnlag for administrasjonens innstilling i saken. Side 35 av 71

36 Sak 51/15 Muligheter og begrensninger i kommuneloven De lovmessige forutsetninger for kommunens politiske organisering m.m. fremgår av kommuneloven. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulikt tall, jfr. kml. 7 nr 2. For kommuner med innbyggertall mellom og , skal kommunestyret ha minst 19 representanter. Følgende utvalg er lovpålagt for en kommune, jfr. kommuneloven: Formannskap: Etter kommuneloven 8, skal kommunestyret velge et formannskap bestående av minimum fem medlemmer, forutsatt at kommunen ikke har innført parlamentarisk styreform. Disse skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Kontrollutvalg: Etter kommuneloven 77, skal kommunestyret velge et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer, og minst ett av disse skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Partssammensatt utvalg: Etter kommuneloven 25, skal det i alle kommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Ut over dette, står den enkelte kommune forholdsvis fritt til å opprette faste utvalg for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomhet, jfr. kml 10. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer, og kommunestyret fastsetter selv området for de faste utvalgenes virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor annet ikke følger av lov. Slike utvalg kan eksempelvis være: Klagenemnd: For enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven er kommunestyret klageinstans. Kommunestyret kan vedta at formannskapet eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret skal være kommunens klageinstans, jfr. forvaltningsloven 28, 2. ledd og kml 10. Planutvalg: Planutvalg er ikke et lovpålagt utvalg, men kan opprettes med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-3 og kml 10. Videre kan det opprettes komiteer som saksforberedende organ: Komité: Kommunestyret kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv, jfr. kml 10 nr 5. Slike komiteer kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Kommunestyrekomité: Kommunestyret kan opprette kommunestyrekomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret. Slike komiteer skal bestå av minst tre medlemmer, og kan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Disse må ikke forveksles med komiteer ihht. kml 10 nr 5, da det her er krav om at alle kommunestyrets medlemmer, med unntak av kontrollutvalgets medlemmer, skal fordeles inn i komiteene. Varamedlemmer velges blant kommunestyrets varamedlemmer. Øvrige organer Eldreråd Side 36 av 71

37 Sak 51/15 Hver kommune skal ha et eldreråd, jfr eldrerådslova 1. Dette skal velges av kommunestyret for valgperioden, og kommunestyret fastsetter selv antall medlemmer. Ihht. eldrerådslova 2, har pensjonistforeninger rett til å komme med forslag til medlemmer til eldrerådet, og flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Eldrerådet er et rådgivende organ, og skal ha anledning til å uttale seg om saker som gjelder rådet og om levekår for eldre, og kan selv ta opp saker som påvirker eldre i kommunen. Protokoll fra rådets behandling skal følge saksdokumentene til de kommunale organ som fatter endelig vedtak i saken. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Kommunen skal opprette råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jfr. lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2. Kommunestyret vedtar mandat og sammensetning, og leder og nestleder blir oppnevnt av kommunestyret. Ved oppnevning av representanter for valgperioden, har organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne forslagsrett. Rådet skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeid med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jfr 1. Slike saker skal legges frem for rådet i god tid før de skal avgjøres, og rådet kan også selv ta opp saker. Rådets uttalelser skal ligge ved saksdokumentene til det kommunale organet som fatter endelig vedtak i saken. Ungdomsråd Ungdomsråd er ikke et lovpålagt organ. I kommuner der ungdomsråd er opprettet, representerer rådet ungdom i kommunen. Ungdomsrådet har som formål å sikre at unge skal bli hørt i politiske saker som er viktige for byens ungdom. Rådet kan også jobbe med egne saker. Dagens organisering I inneværende kommunestyreperiode har Gausdal kommune følgende organisering: Kommunestyret i Gausdal kommune har 23 representanter. Side 37 av 71

Saksframlegg. Ark.: 614 Lnr.: 4689/15 Arkivsaksnr.: 15/694-4 PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE

Saksframlegg. Ark.: 614 Lnr.: 4689/15 Arkivsaksnr.: 15/694-4 PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Saksframlegg Ark.: 614 Lnr.: 4689/15 Arkivsaksnr.: 15/694-4 Saksbehandler: Jo-Morten Høistad PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Vedlegg: 1. Arkitektonisk beskrivelse alternativ A 2. Arkitektonisk

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 25.06.2015 12:45

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 25.06.2015 12:45 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 25.06.2015 12:45 Innkallingsmåte : Skriftlig Forfall : Tone Bood, Tormod Rognlien, Inge Jostein Findalen, Jens

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 25.10.2012 18.00. : Stein Erik Skjelsvold, Eystein Fære Forseth

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 25.10.2012 18.00. : Stein Erik Skjelsvold, Eystein Fære Forseth Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 25.10.2012 18.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter Merknader : Skriftlig : Roar Steinslien,

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 10.09.2013 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen : Jan

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 614 Lnr.: 3474/14 Arkivsaksnr.: 14/747-1

Saksframlegg. Ark.: 614 Lnr.: 3474/14 Arkivsaksnr.: 14/747-1 Saksframlegg Ark.: 614 Lnr.: 3474/14 Arkivsaksnr.: 14/747-1 Saksbehandler: Jo-Morten Høistad PLANLEGGING AV NY BARNESKOLE VED LINFLÅA Vedlegg: 1. Arkitektonisk beskrivelse av skolebygget og tomta 2. Analyse

Detaljer

Protokoll. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.03.2015 09:00. Vararepresentanter

Protokoll. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.03.2015 09:00. Vararepresentanter Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.03.2015 09:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall repr. inkl. varamedlemmer

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 18.06.2009 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 18.06.2009 18.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 18.06.2009 18.00 Innkallingsmåte Forfall : Skriftlig : Varaordfører Jens N. Høistad, Jan Erik

Detaljer

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.01.

Protokoll. Gausdal kommune. STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.01. Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 17.01.2012 09:00-00:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen,

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 13.10.2009 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 13.10.2009 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 13.10.2009 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Karin Kvisten : Hans

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 20.01.2015 09:00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 20.01.2015 09:00 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 20.01.2015 09:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen, Kari Wiegaard : Jan

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/13 BYTTE AV PENSJONSLEVERANDØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 12.02.2013 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 12.02.2013 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 12.02.2013 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Olav Olstad : Jan

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 21.05.2015 18:00 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING 2014

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 21.05.2015 18:00 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING 2014 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 21.05.2015 18:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 37/15 Sak 38/15 Sak 39/15 Sak 40/15 Sak 41/15 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 11.10.2011 09.00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 11.10.2011

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 11.10.2011 09.00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 11.10.2011 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 11.10.2011 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 66/11 Sak 67/11 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 11.10.2011 ØKONOMI-

Detaljer

KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 30.05.2013 10.00. Tilleggssaker til Kommunestyret.

KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 30.05.2013 10.00. Tilleggssaker til Kommunestyret. FRØYA KOMMUNE KOMMUNESTYRET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 30.05.2013 10.00 herredshus Tilleggssaker til Kommunestyret. Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 62/13 10/1112

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 12.04.2011 10.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 12.04.2011 10.00 Offentlig protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 12.04.2011 10.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Jens Høistad,

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN 12.02.2008 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN 12.02.2008 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN 12.02.2008 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 01.06.2010 10.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 01.06.2010 10.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 01.06.2010 10.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 16.03.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 08.03.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Sakliste - tilleggssaker

Sakliste - tilleggssaker Sakliste - tilleggssaker STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 16.06.2015 09:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 50/15 Sak 51/15 Sak 52/15 Sak 53/15 Sak 54/15 Sak 55/15 STIFTELSEN

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 16.06.2015 09:00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 16.06.15

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 16.06.2015 09:00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 16.06.15 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 16.06.2015 09:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 40/15 Sak 41/15 Sak 42/15 Sak 43/15 Sak 44/15 Sak 45/15 Sak 46/15 Sak 47/15

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 06.12.2011 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 06.12.2011 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 06.12.2011 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 27.09.2012 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 27.09.2012 18.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 27.09.2012 18.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Olav Olstad (varaordfører)

Detaljer

Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING. Lovhjemmel:

Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 05/00800-001 Ark.: 614 A20 &47 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst LUNNER BARNESKOLE - RAMME FOR VIDERE PLANLEGGING Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 23.05.2013 18.00 NYTT LEGESENTER OG HELSESTASJON I GAUSDAL.

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 23.05.2013 18.00 NYTT LEGESENTER OG HELSESTASJON I GAUSDAL. Sakliste - tilleggssaker Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 23.05.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 35/13 Sak 36/13 NYTT LEGESENTER OG HELSESTASJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 20.10.2015 09:00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 20.10.2015 09:00 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 20.10.2015 09:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Hege Rundsveen : Jan Erik Kristiansen

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 12.05.2015 09:00 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING 2014

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 12.05.2015 09:00 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING 2014 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 12.05.2015 09:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 33/15 Sak 34/15 Sak 35/15 Sak 36/15 Sak 37/15 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 614 C11 &53 Lnr.: 1652/14 Arkivsaksnr.: 12/211-7

Saksframlegg. Ark.: 614 C11 &53 Lnr.: 1652/14 Arkivsaksnr.: 12/211-7 Saksframlegg Ark.: 614 C11 &53 Lnr.: 1652/14 Arkivsaksnr.: 12/211-7 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ENDREDE PRISER FOR BRUK AV GAUSDAL ARENA Vedlegg: Ny prisoversikt Gjeldende prisoversikt Andre saksdokumenter

Detaljer

1. Gausdal kommunes sammenligningsgrunnlag knyttet til ombygging av egne lokaler, inkl skissert planløsning 2. Åpningsprotokoll

1. Gausdal kommunes sammenligningsgrunnlag knyttet til ombygging av egne lokaler, inkl skissert planløsning 2. Åpningsprotokoll Ark.: 614 &41 Lnr.: 3361/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-41 Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen NYTT LEGESENTER OG HELSESTASJON I GAUSDAL. Vedlegg: 1. Gausdal kommunes sammenligningsgrunnlag knyttet til ombygging

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Utsikten 08.09.2009 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Utsikten 08.09.2009 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Utsikten 08.09.2009 09.00 Innkallingsmåte Forfall : Skriftlig : Ingen Vararepresentanter : Antall repr. inkl.

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 30.04.2015 18:00. : Tone Bood, Kari Wiegaard, Harald Eivind Bakke

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 30.04.2015 18:00. : Tone Bood, Kari Wiegaard, Harald Eivind Bakke Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 30.04.2015 18:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Tone Bood, Kari Wiegaard, Harald Eivind

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 26.08.2014 09:00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 26.08.2014 09:00 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 26.08.2014 09:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall repr. inkl. varamedlemmer

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 58/13 Sak 59/13 Sak 60/13 Sak 61/13 Sak 62/13 Sak 63/13 Sak

Detaljer

Protokoll Gausdal kommune

Protokoll Gausdal kommune Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Kommunestyresalen 24.08.2010 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Roar Steinslien, Jens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/4117-2 Saksbehandler: Eiliv Elden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Folkets Hus utbygging. Vedlegg: Folkets

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 35 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 22.06.2015 Tidspunkt: 14:30 ekstraordinært møte Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler

Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Saknr. 14/10063-88 Saksbehandler: Mari-Mette T. Solheim Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 11.03.2014 020/14 Kommunestyret 09.04.2014 015/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 11.03.2014 020/14 Kommunestyret 09.04.2014 015/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 6 FA-C03 10/244 14/975 Steinar Lund 12.02.2014 Oppussing samfunnshus trinn 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Sel kommune Utskrift av møtebok. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Dato: 08.11.

Sel kommune Utskrift av møtebok. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Dato: 08.11. Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Solveig Nymoen Dato: 08.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 116/13 Formannskapet 26.11.2013 55/13 Driftsutvalget 02.12.2013

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 02.11.2010 Møtetid: Kl. 16:00 19.05 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 061/10-065/10 Faste representanter: Ordfører Britt E. Gulbrandsen, Krf

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 09.11.2010 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 09.11.2010 09.00 Offentlig protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 09.11.2010 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Jens Høistad

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

Saltvern skole, parkeringsløsning

Saltvern skole, parkeringsløsning Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.11.2010 63228/2010 2010/8243 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Formannskapet 26.01.2011 Saltvern skole, parkeringsløsning

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 14.05.2013 09.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 14.05.2013 09.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 14.05.2013 09.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall

Detaljer

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 12.03.2015 kl 1000 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 15/00016 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: : Rådmann Rannveig Mogren, Gunhild Kveine, Lars Erik Lunde, Brit-Olli Nordtømme, Marit B Homb.

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: : Rådmann Rannveig Mogren, Gunhild Kveine, Lars Erik Lunde, Brit-Olli Nordtømme, Marit B Homb. Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 22.11.2011 09:00-00:00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 15.09.2015 09:30

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 15.09.2015 09:30 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen 15.09.2015 09:30 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall repr. inkl. varamedlemmer

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Kommunestyret

EIGERSUND KOMMUNE Kommunestyret EIGERSUND KOMMUNE Kommunestyret Ny sak på sakslisten - Tilleggsaksliste Møtested: Egersund Arena Dato: 19.03.2012 Tidspunkt: 18:00 Det er foreslått å sette følgende sak på sakslisten/ettersende dokumenter

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1 Dato: 28.11.2006 Tidspunkt: 15:00 Eventuelle forfall meldes til sentralbordet på tlf 77 18 92 00. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

Detaljer

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN

MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING, ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/371-32 Arkivnr.: PLAN 0533-2007-0001 Saksbehandler: Planlegger,

Detaljer

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 Side 2 Sak 24/12 Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 BEHANDLING: Enhetsleder Elisabeth Høyem og h.adv. John Olav Engelsen orienterte om de ulike sakene som angår Saltnessand. Nye meldinger:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet SKIPTVET KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Møtedato: 05.06.2012 Tid: 15.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet: Medlemmer: Svein Olav Agnalt, Dag Søby, Marit Tangen, Cecilie Agnalt, Harald Aase,

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0015/08 08/00151 OMSTILLINGSSTYRETS STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR 2008

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0015/08 08/00151 OMSTILLINGSSTYRETS STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR 2008 Sak 0014/08 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 23.04.2008 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985304/316. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 11.03.2014 020/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 11.03.2014 020/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-C03 10/244 14/975 Steinar Lund 12.02.2014 Oppussing samfunnshus trinn 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 11.03.2014

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/13 12/651 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/13 12/651 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: 23.10.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KONTROLLUTVALGET - BUDSJETT 2015 69/14 14/931 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KONTROLLUTVALGET - BUDSJETT 2015 69/14 14/931 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 15.12.2014 Tid: Kl.17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HELSEHUSET - OMBYGGING / TILBYGG UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget 5/13 13/426 MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN 6.3.2013.

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget 5/13 13/426 MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN 6.3.2013. MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget Sted: Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.9.2013 Tid: 14:00 SAKSLISTE Saksnr. Tittel 5/13 13/426 MØTE I ARBEIDSMILJØUTVALGET DEN 6.3.2013. 6/13 13/1686 STATUS

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 15.03.2011 09.00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 15.03.2011

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 15.03.2011 09.00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 15.03.2011 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 15.03.2011 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 21/11 Sak 22/11 Sak 23/11 Sak 24/11 Sak 25/11 Sak 26/11 REFERATSAKER

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE 11/13 GODKJENNING AV ADU`S MØTEPROTOKOLL AV DEN 08.04.13

MØTEINNKALLING SAKLISTE 11/13 GODKJENNING AV ADU`S MØTEPROTOKOLL AV DEN 08.04.13 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 27.05.2013 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE

LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/15 02.06.2015 Kommunestyret 86/15 18.06.2015 Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/1601-194

Detaljer

Sak 22/14. Sakstittel: MELDINGER - KOMMUNESTYRET 22.05.2014

Sak 22/14. Sakstittel: MELDINGER - KOMMUNESTYRET 22.05.2014 Side 3 Sakliste datert 13.05.2014 ble godkjent. Orienteringer: Demokratiundersøkelsen i Skaun v/einar Jakobsen fra KS. Knud P. Aune tiltrådte møtet under orienteringen. Sak 22/14 Sakstittel: MELDINGER

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Wangbrygga i Bardal Møtedato: 16.12.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Wangbrygga i Bardal Møtedato: 16.12. Leirfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Wangbrygga i Bardal Møtedato: 16.12. Tid: 1000 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i KOMMUNESTYRET. Innkallingen sendes alle faste representanter

Detaljer

Sak 28/13. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 03.10.2013. BEHANDLING: Sigve Laugsand orienterte om status for bygging av Børsa skole.

Sak 28/13. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 03.10.2013. BEHANDLING: Sigve Laugsand orienterte om status for bygging av Børsa skole. Side 2 Sak 28/13 Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 03.10.2013 BEHANDLING: Sigve Laugsand orienterte om status for bygging av Børsa skole. Statusrapport pr. 03.10.13 for planlegging av barnehage på

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 31.01.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 31.01.2013 18.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 31.01.2013 18.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter Antall repr. inkl. varamedlemmer

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Sak 16/14. Sak 17/14

Sak 16/14. Sak 17/14 Side 2 Sak 16/14 ÅRSMELDING 2013 FOR SKAUN KOMMUNE Årsmeldinga for 2013 tas til orientering. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Årsmeldinga for 2013 tatt til orientering. Sak 17/14 EKSTRAORDINÆRT

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteprotokoll. 1. etg., Inderøy Rådhus Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 18:00-20:10

Møteprotokoll. 1. etg., Inderøy Rådhus Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 18:00-20:10 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet 1. etg., Inderøy Rådhus Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 18:00-20:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ida Stuberg SP Christina Wolan SP Leif

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.10.2014 Tid: 18:30 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Til stede på møtet: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Alternative utbyggingsmodeller Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, flerbrukshall og svømmehall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no

Detaljer