Kvalitetsbasert finansiering 2017

Transkript

1 Rapport IS-2154 Kvalitetsbasert finansiering 2017

2 Publikasjonens tittel: Kvalitetsbasert finansiering 2017 Utgitt: 12/2016 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling finansiering og DRG Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Illustrasjon: Colourbox.com # Relaterte nettsteder: Relaterte publikasjoner: En gjennomgang av kvalitetsbaserte finansieringsordninger (2013) Kvalitetsbasert finansiering 2014 Kvalitetsbasert finansiering 2015 Kvalitetsbasert finansiering 2016

3 INNLEDNING Kvalitetsbasert finansiering (KBF) ble innført 1. januar 2014 som en forsøksordning. KBF er en finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten hvor en andel av de regionale helseforetakenes (RHF) inntekter gjøres avhengig av måloppnåelse på fastsatte prestasjonsmål med bruk av kvalitetsindikatorer. KBF utbetales årlig, og skal særskilt godtgjøre kvalitet i pasientbehandlingen. KBF kommer i tillegg til eksisterende finansieringsordninger, dvs. basisbevilgning og Innsatsstyrt finansiering (ISF). Modellen som benyttes i KBF er utviklet av Helsedirektoratet i samråd med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, de regionale helseforetakene (RHF) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ordningen gjelder for ett år om gangen. I 2015 ble det foretatt en helhetlig evaluering av ordningen, og det er i 2016 besluttet at ordningen skal videreføres. KBF innebærer et alternativ til fordeling av budsjettmidler. I KBF tas det hensyn til målt kvalitet i helsetjenesten, mens rammefordeling for øvrig er basert på objektive kriterier med utgangspunkt i behov (Magnussen-utvalgets kriterier). Til grunn for beregning av KBF ligger et sett med utvalgte kvalitetsindikatorer med tilhørende prestasjonsmål. Målt kvalitet brukes til å beregne poeng som i tillegg vektes for å ta hensyn til RHF-enes størrelse og pasientsammensetning. KBF fordeler midler fra staten til RHF mens RHF-ene står fritt til å omfordele inntektene fra KBF-ordningen i tråd med behov og ønskede prioriteringer i regionen. Dokumentet skal først og fremst beskrive hvordan KBF-ordningen er utformet og hvordan beregninger utføres. I tillegg beskrives det som er nytt i modellen for 2017, en analyse av resultatene og en sammenligning av resultatene i 2017 med resultatene i Målgruppen er ledelsen og administrasjon i spesialisthelsetjenesten. Dokumentet skal bidra til at midler gjennom KBF kan brukes hensiktsmessig av de regionale helseforetakene og helseforetak. 2 Kvalitetsbasert finansiering 2017

4 INNHOLD INNLEDNING 2 INNHOLD 3 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med ordningen Kvalitetsbasert finansiering i Kvalitetsbasert finansiering i Kvalitetsbasert finansiering i Kvalitetsbasert finansiering i KVALITETSINDIKATORER I KBF Type Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer inkludert i KBF Datagrunnlag i KBF Kvalitetssikring av datamaterialet Datarapportering ÅRLIG PROSESS I KBF 12 Kvalitetsbasert finansiering 3

5 4. BELØNNINGSMODELLEN OG BEREGNINGER AV INNTEKT FRA KBF Belønningsmodellen Omfang av KBF Prestasjonsmål i KBF Beregning av KBF-inntekt RESULTATER I KBF Måloppnåelse Oppnådde poeng som grunnlag for KBF i Inntektseffekter Resultater i KBF 2017 sammenlignet med resultater i KBF VIDERE PROSESS FOR KBF VEDLEGG Minimumsmål for kvalitetsbasert finansiering Datagrunnlag Vekting av prestasjonsmål for enkeltindikatorer 3 4 Kvalitetsbasert finansiering 2017

6 1. KVALITETSBASERT FINANSIERING Formålet med kvalitetsbasert finansiering er å bidra til høyere måloppnåelse i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet samlet sett. 1.1 Formålet med ordningen KBF skal være et supplement til gjeldende finansieringsordninger rettet mot regionale helseforetak (RHF). Andelen kvalitetsbasert finansiering vil være lav i startfasen, men størrelse og innretning vil kunne justeres med utgangspunkt i erfaringene som gjøres. Kvalitetsbasert finansiering skal ikke være styrende for de prioriteringer som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som tilbys helsehjelp eller hvilken type helsehjelp som ytes. Dokumentet er ikke bestemmende for hvordan regionale helseforetak finansierer virksomheter, offentlige eller private, for å realisere sitt «sørge for»-ansvar. Ordningens siktemål for god kvalitet er basert på definisjonen fra den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 1 som sier at helse- og omsorgstjenestene: - Er virkningsfulle - Er trygge og sikre - Involverer brukere og gir dem innflytelse - Er samordnende og preget av kontinuitet - Utnytter ressursene på en god måte - Er tilgjengelige og rettferdig fordelt 1.2 Kvalitetsbasert finansiering i 2014 KBF 2014 besto av 29 indikatorer som måler ulike sider av kvalitet. I statsbudsjettet for 2014 var det satt av 497 mill. kroner til KBF. 1 Helsedirektoratet. (2005). Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten Og bedre skal det bli! ( ). Oslo: Helsedirektoratet. Kvalitetsbasert finansiering 5

7 1.3 Kvalitetsbasert finansiering i 2015 I 2015 ble KBF utvidet med fire nye indikatorer innenfor psykisk helsevern voksne(phv) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ved å inkludere disse fire indikatorene ønsket man å gi KBF en bredere tilnærming som bidrar til å balansere oppmerksomheten mellom de ulike fagområdene. De fire nye indikatorene ble vurdert internt i direktoratet og i møter med RHF-ene etter samme kriterier som ved utvikling av KBF; tilfredsstillende datakvalitet, at indikatorene oppfattes som meningsfulle og at risikoen for perverse insentiver eller uønskede vridningseffekter er akseptabel når man knytter finansiering til dem. De fire indikatorene som ble vurdert til å være egnet for KBF 2015 var følgende: Registrering av hovedtilstand innen PHV Registrering av hovedtilstand innen TSB Epikrisetid innen PHV Epikrisetid innen TSB 2 For KBF 2015 var det satt av 509,8 mill. kroner i statsbudsjettet. 1.4 Kvalitetsbasert finansiering i 2016 I 2016 ble modellen redusert til 32 kvalitetsindikatorer. Det ble inkludert 9 pasienterfaringsindikatorer, i motsetning til 10 som ble brukt tidligere år. Årsaken til dette var at pasientsikkerhetsspørsmålet ble tatt ut av pasienterfaringsindikatorene og ble behandlet som et eget tema i rapportene fra kunnskapssenteret. Hver pasienterfaringsindikator ble dermed tilegnet flere poeng i KBF 2016 ettersom det var færre indikatorer å fordele poengene på. For KBF 2016 var det satt av 520,5 mill. kroner i statsbudsjettet. 1.5 Kvalitetsbasert finansiering i 2017 For KBF 2017 består modellen fortsatt av 32 kvalitetsindikatorer, men det har vært noen endringer i indikatorsettet. Settet inkluderer fortsatt 9 pasienterfaringsindikatorer, 10 resultatindikatorer og 13 prosessindikatorer. De tre nye indikatorene og de tre indikatorene som er tatt ut av modellen er alle prosessindikatorer og poengfordelingen innen hver indikatorgruppe er derfor uendret. Følgende indikatorer er tatt ut av modellen: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager 2 Indikatoren epikrisetid for TSB gjelder bare døgnbehandling 6 Kvalitetsbasert finansiering 2017

8 Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Indikatorene over er erstattet, i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, av indikatorer som måler pakkeforløp. De er dermed ikke tilgjengelige for KBF Pakkeforløp ble introdusert i 2015 og de medfølgende indikatorene kan tidligst vurderes for inklusjon for KBF For KBF 2017 inkluderes det tre nye indikatorer i modellen innen psykisk helsevern og rus: Andel fristbrudd PHV Andel fristbrudd psykisk helsevern barn og unge (PHBU) Andel fristbrudd TSB De tre nye indikatorene ble vurdert internt i direktoratet etter samme kriterier som ved utvikling av KBF; tilfredsstillende datakvalitet, at indikatorene oppfattes som meningsfulle og at risikoen for perverse insentiver eller uønskede vridningseffekter er akseptabel når man knytter finansiering til dem. 2. KVALITETSINDIKATORER I KBF Kvalitetsindikatorer er de sentrale parameterne i KBF-ordningen. Indikatorene skal være betydningsfulle, vitenskapelig begrunnet, nyttige, gjennomførbare og de skal publiseres jevnlig. Innrettingen av modellen har skjedd i tett samarbeid med sektoren. Både de nasjonale kvalitetsindikatorene, Kunnskapssenterets brukererfaringsundersøkelse og styringsparameterne for spesialisthelsetjenesten har vært gjennom en valideringsprosess. Ved innføring av KBF i 2014 ble totalt 29 kvalitetsindikatorer vurdert som egnet for formålet. I 2015 inngikk 33 indikatorer i ordningen. I 2016 og 2017 inngår totalt 32 indikatorer i ordningen. 2.1 Type Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer deles normalt inn i tre målområder: struktur, prosess og resultat. Strukturen skal påvirke prosesser som igjen skal påvirke resultatene. Indikatorene i seg selv sier nødvendigvis ikke direkte noe om kvalitet, men basert på et helhetlig og valid indikatorsett på tvers av de tre elementene, kan det trekkes slutninger om kvalitet og kvalitetsforskjeller. Kvalitetsindikatorer kan benyttes til kvalitetsforbedring i alle ledd av helse- og omsorgstjenesten. Det nordiske kvalitetsmålingsprosjektet har definert dette på følgende måte 3 : Strukturindikatorer beskriver helsevesenets rammer og ressurser, herunder helsepersonellets kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter. Indikatorene beskriver med andre ord forutsetningene og rammene for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering. 3 Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe vedrørende kvalitetsmåling. Nordisk kvalitetsmåling i sundhedsvæsenet. København: Nordisk Ministerråd; Kvalitetsindikatorer i KBF 7

9 Prosessindikatorer beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløp. De gir et bilde av i hvilke omfang helsepersonell har utført bestemte prosedyrer, for eksempel forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, rehabilitering eller kommunikasjon i pasientforløp. Prosessindikatorer utvikles på grunnlag av referanseprogrammer eller kliniske retningslinjer og uttrykker om pasientene har mottatt de ytelser som de bør. Resultatindikatorer belyser pasientens gevinst i form av overlevelse, symptompatologiske og laboratoriemessige karakteristika, pasientens fysiske tilstand eller psykiske reaksjon på sykdom og tilfredshet med behandling. Brukererfaringsindikatorer er en subgruppe under dimensjonen resultatindikatorer, men vil i KBF-ordningen presenteres som en egen dimensjon. Dette gjøres for å skille mellom de indirekte og direkte målene på helsegevinst. 2.2 Kvalitetsindikatorer inkludert i KBF Helsedirektoratet har lagt til grunn ett prinsipp om å inkludere flest mulig indikatorer for å bidra til en bred tilnærming til kvalitetsarbeidet. Når en indikator utelates øker risikoen for at oppmerksomhet på en slik indikator faller sammenlignet med de indikatorene som inkluderes. På den annen side kan det være riktig å ekskludere noen for eksempel på grunn av manglende faglig legitimitet. I tidligere år er kun resultat- og prosessindikatorer vurdert, men fra og med KBF 2017 er strukturindikatorer i tillegg vurdert for inklusjon. Så langt er det ingen strukturindikatorer som har tilfredsstilt inklusjonskriteriene. Pasientenes opplevelser av servicenivå og kvalitet i behandling og pleie presenteres som en egen dimensjon i KBF. I dag foregår det ikke en løpende nasjonalt standardisert registrering av pasientopplevelser i helseforetakene. For å kunne inkludere indikatorer for brukererfaringer er det i KBF benyttet data fra Kunnskapssenterets PasOpp-undersøkelse ( PasOpp er en utvalgsundersøkelse, der data samles i en begrenset tidsperiode. Gjennom statistiske metoder sikres representativitet og signifikans i dataene, samt at sammensetningseffekter i dataene nøytraliseres. De pasientrapporterte erfaringene er basert på i overkant av 50 spørsmål som samles i 9 indikatorer. Datagrunnlaget for kvalitetsindikatorene må være basert på gjeldende lover og forskrifter om behandling av helseopplysninger. Registrering og rapportering av data må også ha tilstrekkelig kvalitet. Basert på disse overordnede føringene, ble det i utviklingen av KBF foretatt en vurdering av de tilgjengelige indikatorene med hensyn til egnethet. En del indikatorer ble vurdert som uegnet, enten fordi datakvaliteten var for svak eller fordi treffsikkerhet var for usikker. I 2017-utgaven av kvalitetsbasert finansiering er det inkludert 10 resultatindikatorer, 13 prosessindikatorer og 9 brukererfaringsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Resultatindikatorene og brukererfaringsindikatorene er de samme som i 2016, mens det er en endring i utvalget av prosessindikatorer i De utvalgte indikatorene er presentert i tabellene 1, 2 og 3. 8 Kvalitetsbasert finansiering 2017

10 Tabell 1 Resultatindikatorer i KBF 1 Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak Tabell 2 Prosessindikatorer i KBF 11 Korridorpasienter 12 Epikriser sendt innen 7 dager 13 Hoftebruddsoperasjoner innen 48 timer 14 Utsettelse av planlagte operasjoner 15 Trombolysebehandlinger 16 Andel fristbrudd PHV 17 Andel fristbrudd PHBU 18 Andel fristbrudd TSB 19 Andel fristbrudd 20 Epikrisetid PHV 21 Epikrisetid TSB 22 Registrering av hovedtilstand PHV 23 Registrering av hovedtilstand TSB Tabell 3 Pasientopplevelsesindikatorer i KBF 24 Informasjon 25 Pleiepersonalet 26 Legene 27 Organisering 28 Pårørende 29 Standard 30 Utskriving 31 Samhandling 32 Ventetid Kvalitetsindikatorer i KBF 9

11 2.3 Datagrunnlag i KBF Datagrunnlaget om kvalitet som brukes i KBF er det samme som ligger til grunn for nasjonale kvalitetsindikatorer på Helsenorge.no. Disse dataene kommer fra følgende leverandører (se vedlegg 7.2 for mer detaljert oversikt): - Norsk pasientregister (NPR) - Kreftregisteret - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) - De regionale helseforetakene (RHF) - Medisinsk Fødselsregister (MFR) Mer informasjon om datagrunnlag, rapporteringskrav og datainnhenting finnes for hver enkel indikator på Helsenorge.no 4. Det finnes også informasjon om hvilke kvalitetsaspekter som skal måles, på hvilken måte, hvem målingene er ment for og hvordan de skal brukes på Helsedirektoratets sine nettsider 5. Før kvalitetsindikatorene blir en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet foretas det en validering for å undersøke datakvaliteten. I utviklingsarbeidet med KBF ble det foretatt en ytterligere evaluering av datakvaliteten med det mål om å ha et godt datagrunnlag i oppgjørsordningen. Informasjon om metoden for risikojustering finnes for de enkelte indikatorene på Helsenorge.no 6 De fleste kvalitetsindikatorene er justert for pasienttyngde (case mix). KBF er en finansieringsordning fra staten til RHF og kvalitet i hele regionen inngår i beregningene. I praksis er kvalitet i regionen et aggregert tall som er basert på målt kvalitet i de underliggende helseforetakene og behandlingssteder. Tabell 4 viser et eksempel med utgangspunkt i Helse Midt-Norge for kvalitetsindikatoren «Fødselsrifter grad 3 og 4». Målt kvalitet i sykehusene summeres først opp som kvalitet i helseforetak og til slutt som resultat for Helse Midt-Norge. Tabell 4 Eksempel: Kvalitet i Helse Midt-Norge innen «Fødselsrifter grad 3 og 4» (prosentvis andel av fødsler) Behandlingssted Andel (%) fødsler med fødselsrifter Antall fødsler Antall fødselsrifter - Helse Midt-Norge RHF 2, Helse Møre og Romsdal HF 2, Helse Møre og Romsdal, Kristiansund sjukehus 2, Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehus 3, Helse Møre og Romsdal, Volda sjukehus 1, Helse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus 1, Helse Nord-Trøndelag HF 1, Sykehuset Levanger 1, Sykehuset Namsos 0, St. Olavs Hospital HF 2, Kvalitetsbasert finansiering 2017

12 2.4 Kvalitetssikring av datamaterialet Hver av dataleverandørene har egne prosedyrer der de gjør en grundig kvalitetssikring av datamaterialet. I tillegg gjør Helsedirektoratet en ytterligere kvalitetssikring av datagrunnlaget på aggregert nivå i forkant av publisering av kvalitetsindikatorene. Dette er en trinnvis prosess som er skissert i tabell 5. Tabell 5 Kvalitetssikring av datamaterialet benyttet for KBF (for brukererfaringsindikatorene har Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet en egen rutine) Aktivitet Kvalitetssikret data er mottatt fra dataleverandør Data leses inn på helsenorge.no for videre kvalitetssikring Kontrollert for logiske/sannsynlige feil Sjekk av summering på aggregerte nivå Dataene anonymiseres Kontroll av data mot tidligere perioder: Samme periode året før, forrige periode, hittil i år Tatt kontakt med dataleverandør for evt. spørsmål etter grov kontroll Analyse av data på aggregerte nivå (HF/RHF/landet) Analyse av data sett i sammenheng med andre relevante indikatorer Analyse og kommentarer forankres med fagkontakter internt i Hdir, samt dataleverandører Kontrollerte data og presentasjon (artikkeltekst/fotnoter) publiseres på helsenorge.no, og gjøres tilgjengelig for KBF 2.5 Datarapportering Dataene som blir benyttet i KBF er kvalitetssikret gjennom prosessene som er beskrevet i kapittel 2.4. For KBF gjøres det i tillegg en vurdering av datagrunnlagets kompletthet. Også dette gjøres av Helsedirektoratet og prosedyren går ut på at man undersøker om alle rapporteringsenheter har levert data for den enkelte indikator. Kildene til manglende rapportering er ofte manglende funksjonalitet i de pasientadministrative systemene. Kvalitetsindikatorer i KBF 11

13 3. ÅRLIG PROSESS I KBF Syklusen som fører frem til fordeling av midler fra staten til RHF gjennom KBF er fremstilt i tabell 6. For enkelte av indikatorene kan tidsperioden mellom utført helsetjeneste og effekt i KBF bli lengre enn for andre indikatorer grunnet ulike innrapporteringsprosedyrer. Det er et mål å minimere dette tidsrommet. Perioder som ligger til grunn for kvalitetsbasert finansiering 2017 er presentert i vedlegg 7.2. Tabell 6 Årlig syklus for KBF, fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHF (KBF 2017 er brukt som et eksempel) År Tidsrom Aktivitet 2014/2015 Helsetjeneste uføres og data rapporteres Januar-Mai Bearbeiding og publisering Mai-august 2015-score publiseres på helsenorge.no/kvalitetsindikatorer 2016 Juni-august Beregning av KBF Oktober Statsbudsjett fremlegges Desember Publisering av KBF-resultater på helsedirektoratet.no 2017 KBF gir budsjetteffekt for RHF 12 Kvalitetsbasert finansiering 2017

14 4. BELØNNINGSMODELLEN OG BEREGNINGER AV INNTEKT FRA KBF Belønningsmodellen utgjør strukturen for hvordan RHF-ene blir belønnet med poeng for sin måloppnåelse på kvalitetsindikatorene. Poengene blir deretter omregnet til kroner som gir inntekt til RHF-ene. KBF er en oppgjørsordning mellom stat og RHF. Det er de regionale helseforetakene som bestemmer hvordan underliggende enheter påvirkes av KBF. 4.1 Belønningsmodellen KBF-modellen bruker et poengsystem som grunnlag for beregningene av inntekt til RHF-ene. Utgangspunktet er et samlet antall poeng ( poeng) som er tildelt videre til hver indikatorkategori som følger: poeng (50 %) for resultatindikatorer poeng (20 %) for prosessindikatorer poeng (30 %) for pasientopplevelser. Det er valgt å vekte resultatindikatorer som måler pasientens helsegevinst direkte tyngst. I samsvar med definisjonen av disse indikatorene tar det imidlertid lang tid å oppnå forbedringer gjennom endret praksis. For brukererfaringer vil atferdsendringer i et sykehus raskere gi utslag i indikatorene. Tilsvarende vil gjelde for prosessindikatorene. Poengene fordeles videre slik at hver indikator innen hver indikatorkategori har like stor betydning. Eksempelvis kan hver av de 10 resultatindikatorene generere poeng, dvs. 1/10-del av poengene. Poengene for hver indikator fordeles mellom fire prestasjonsmål. I aktuelt eksempel med 5000 poeng fordeles (30 %) poeng for datakompletthet. Det betyr i praksis at hver av 4 RHF vil få 375 poeng dersom alle tilfredsstiller kravet om datakompletthet. Dersom bare 2 RHF tilfredsstiller kravet til datakompletthet genererer hver av disse 750 poeng, mens de to andre RHF får null poeng. RHF som ikke får godkjent datakompletthet vil heller ikke få mulighet til å generere poeng i henhold til de andre belønningskriteriene for den aktuelle indikatoren. Belønningsmodellen og Beregninger av inntekt fra KBF 13

15 4.1.1 Omfang av KBF I startfasen har en ønsket å gå forsiktig fram for å unngå eventuelle vridningseffekter. Midler til kvalitetsbasert finansiering fastsettes på årlig basis i statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått 530,3 millioner kroner Prestasjonsmål i KBF I kvalitetsbaserte finansieringsordninger er det vanlig å skille mellom absolutte og relative prestasjonsmål, enten de er knyttet til enkeltstående kvalitetsindikatorer eller samlemål av flere kvalitetsindikatorer. Med absolutte prestasjonsmål vil et helseforetak utløse bonus så lenge de når fastsatte prestasjonsmål. Med relative prestasjonsmål vil bonus i tillegg avhenge av hvor mye de andre forbedrer seg. Ved å kombinere ulike prestasjonsmål og benytte flere belønningskriterier skal flere bli motivert til å forbedre kvaliteten. Disse overordnete hensyn er ivaretatt når følgende belønningskriterier er valgt for KBF: 1. Datakompletthet 2. Minimumsnivå 3. Best plassering 4. Mest forbedring Prestasjonsmål 2-4 er dynamiske i den forstand at belønningen ikke er knyttet til fastsatte mål. Over tid vil man sannsynligvis se en positiv utvikling, og minimumsnivået vil stadig nærme seg det ideelle nivået (f.eks. 100 % for overlevelsesindikatorer og 0 % ved f.eks. andel fristbrudd). Prestasjonsmålene best plassering og minimumsmål vil gi insentiver til høy måloppnåelse for tjenesteytere som i utgangspunktet presterer godt. Samtidig vil prestasjonsmålet mest forbedring kunne motivere tjenesteytere som i utgangspunktet presterer dårligere. Datakompletthetskriteriet gir tjenesteyterne insitamenter til tilfredsstillende dataregistrering og reduserer risikoen for datamanipulasjon. Datakompletthet fungerer derfor som en inngangsport i modellen. Av flere grunner er ikke alle prestasjonsmålene aktuelle for alle kvalitetsindikatorene. I enkelte tilfeller vil det skyldes at det kan være faglig uforsvarlig, det vil kunne gi uheldige vridningseffekter eller at datainnhentingen ikke krever anstrengelser fra RHF-ene (for eksempel brukererfaringsindikatorene). Når et prestasjonsmål ikke benyttes vil de tilhørende poengene fordeles på de andre prestasjonsmålene for den aktuelle indikatoren. Oversikt over hvilke prestasjonsmål som er relevant for de ulike indikatorene og tilhørende vekting ligger i vedlegg 7.3. Datakompletthet Med datakompletthet menes at sykehusene registrerer og rapporterer data i samsvar med kravene knyttet til de aktuelle kvalitetsindikatorene. Bare når kravet oppfylles vil det utløses poeng for den aktuelle indikator. Krav til god datakompletthet vil være et insentiv for RHF til å ta et større ansvar for registrerings- og rapporteringsarbeidet. På helsenorge.no/kvalitetsindikatorer vil ikke sykehus eller helseforetak med færre enn fem pasienter være registrert med data av personvernhensyn. Dataene vil likevel inngå på det aggregerte RHF-nivået og er dermed inkludert i KBF-beregningen. Poengfordeling: Antall poeng tildelt til prestasjonsmålet fordeles likt mellom aktører som har fått godkjent sin datakompletthet. 14 Kvalitetsbasert finansiering 2017

16 Minimumsmål Å benytte et minimumsnivå for å kunne utløse belønning er et insentiv som bidrar til å sikre helsetjenester av god kvalitet i hele landet. Minimumsnivået defineres for de indikatorene der det er relevant. For de aller fleste indikatorene er 25-persentilen for prestasjon på helseforetaksnivå satt som minimumsmål for RHF. For 5-års overlevelses-indikatorene er 25-persentilen basert på helseregionnivå. Poengfordeling: Antall poeng tildelt til prestasjonsmålet fordeles likt mellom aktører som oppnår kvalitetsindikatorens minimumsmål Best plassering RHF-enes prestasjon rangeres og man gjør en relativ sammenligning mellom regionene. Regionene med best plassering godtgjøres. Et slikt mål skal gi insentiv til kvalitetsforbedring ut over det fastsatte minimumsnivået. I utgangspunktet kan flere regioner få samme score og man får en situasjon med en delt plassering. I slike tilfeller legges poengene for de aktuelle plasseringene sammen og deles på det antallet RHF som har samme score. Poengfordeling: Prestasjonen rangeres. 1. plass gir 50 % av poengene, 2. plass gir 30 % og 3. plass 20 %. Mest forbedring Prestasjonsmål skal motivere tjenesteytere som ennå ikke har nådd prestasjonsmål 2 og 3. Det rangeres basert på utvikling fra forrige periode. Regelen i forrige avsnitt om lik score gjelder også for dette prestasjonsmålet. Hvis helseregionen ikke fikk godkjent datakomplett i forrige periode vil den ikke være kvalifisert for dette prestasjonsmålet. Her brukes den absolutte endringen mellom to prosentverdier: f.eks. 80 % 82 % = 2 % forbedring. Poengfordeling: Endringen fra foregående periode til siste periode rangeres. 1. plass gir 50 % av poengene, 2. plass gir 30 % og 3. plass 20 %. Belønningsmodellen og Beregninger av inntekt fra KBF 15

17 Figur 1 illustrerer belønningsmodellen og viser hvordan poengene blir fordelt på hver indikator og prestasjonsmål i modellen for Figur 1 Belønningsmodellen med tilhørende vekting av indikatorkategori, enkeltindikatorer, prestasjonsmål og helseregionens pasientgrunnlag 10 resultatindikatorer 50 % ( p) 1 Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 2 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 3 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 4 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion 5 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 6 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 7 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd 8 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt 9 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak Kvalitetsbasert finansiering (KBF) poeng 13 prosessindikatorer 20 % ( p) 9 pasientopplevelser 30 % ( p) 5000 p 11 Korridorpasienter 1538 p 24 Informasjon 3333 p 5000 p 12 Epikriser sendt innen 7 dager 1538 p 25 Pleiepersonalet 3333 p 5000 p 13 Hoftebruddsoperasjoner innen 48 timer 1538 p 26 Legene 3333 p 5000 p 14 Strykninger fra planlagt 1538 p 27 Organisering 3333 p operasjonsprogram 5000 p 15 Trombolysebehandlinger 1538 p 28 Pårørende 3333 p 5000 p 16 Andel fristbrudd PHV 1538 p 29 Standard 3333 p 5000 p 17 Andel fristbrudd TSB 1538 p 30 Utskriving 3333 p 5000 p 18 Andel fristbrudd PHBU 1538 p 31 Samhandling 3333 p 5000 p 19 Andel fristbrudd somatikk 1538 p 32 Ventetid 3333 p 5000 p 20 Andel tilbakemeldinger innen 7 dager PHV 21 Andel tilbakemeldinger innen 7 dager TSB 22 Andel med spesifisert diagnose PHV 23 Andel med spesifisert diagnose TSB 1538 p 1538 p 1538 p 1538 p Datakompletthet 30 % (1500 p) Minimumsmål 30 % (1500 p) Forbedring 20 % (1000 p) Plassering 20 % (1000 p) Datakompletthet 30 % (461 p) Minimumsmål 30 % (461 p) Forbedring 20 % (308 p) Plassering 20 % (308 p) Datakompletthet 0 % (0 p) Minimumsmål 40 % (1200 p) Forbedring 30 % (900 p) Plassering 30 % (900 p) I oppgjørsordningen vil poengene bli vektet etter RHFenes størrelse og pasientsammensetning. 16 Kvalitetsbasert finansiering 2017

18 4.2 Beregning av KBF-inntekt For hvert RHF summeres den samlete genererte poengsum, basert på måloppnåelse for alle indikatorene og prestasjonsmålene. Poengsummen vektes deretter med en fordelingsnøkkel for å korrigere for ulik størrelse i pasientgrunnlaget i RHF-et. I KBF 2016 ble fordelingsnøkkelen beregnet ut i fra tallene for foreslått budsjett for 2014 og i KBF 2017 brukes tallene for foreslått budsjett Disse er fremstilt i tabell 7 7. Tabell 7 Fordelingsnøkkelen som er brukt for å justere poengene i KBF for helseregionenes pasientsammensetning RHF Fordelingsnøkkel Sør-Øst 0,538 Vest 0,19 Midt-Norge 0,144 Nord 0,129 Når poeng ikke genereres som følge av at et belønningskriterium ikke nås (for eksempel når ingen RHF oppnår minimumsmål) faller de tilhørende poengene ut av enkeltindikatoren. For at alle poengene skal bli fordelt blir de vektede poengene derfor normert til gjennom normeringsfaktoren. Videre beregnes årlig et kronebeløp per poeng ved at tildelte midler i KBF deles på de poengene i modellen. Dette kronebeløpet multipliseres med summen av beregnede poeng for hvert RHF for å finne KBF-inntekten. Utregningen er illustrert i tekstboksen på neste side. 7 Post i kapittel 732 i Statsbudsjettet: Belønningsmodellen og Beregninger av inntekt fra KBF 17

19 I ligningen ser man at en helseregions KBF-inntekter (1) avhenger av antall utbetalingspoeng (3) de mottar. Dette multipliseres med enhetsverdien per poeng (2). (1)Inntekt fra KBF = Poengverdi Antall poeng RHF Poengverdien får man ved å dele totale midler gjennom KBF på det totale antallet poeng i KBF-modellen ( poeng). Midler i KBF i aktuelt budsjettår (2) Poengverdi = Totalt antall poeng i KBF Poeng som brukes for utbetaling er korrigert med en normeringsfaktor. (3) Poeng for utbetaling RHF = Normeringsfaktor Vektede poeng RHF Normeringsfaktoren er et resultat av differansen mellom de kvalitetspoengene som kan deles ut via KBF-modellen og de faktiske (vektede) poengene som oppnås i KBF-modellen hvert år. Alle poeng i KBF ( ) (4) Normeringsfaktor = Alle vektede poeng i KBF i aktuelt år De vektede poengene er poeng for måloppnåelse innen kvalitet korrigert med innbyggertallet i helseregionen (fordelingsnøkkelen). (5) Vektede poeng = Fordelingsnøkkel RHF poeng for prestasjon innen KBF RHF Eksempel på utregning av inntekt for en indikator Utregningen i tabell 8 viser hvordan man kommer frem til inntekten for den enkelte indikator. Det tas utgangspunkt i «Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» som et eksempel. Ved hjelp av formelen under finner man RHF-ets inntekt fra enkeltindikatorer. (1) RHFets inntekt fra en enkeltindikator = Antall poeng for enkeltindikator RHF Fordelingsnøkkel RHF Normeringsfaktor Poengverdi Tabell 8 Fordeling av midler gjennom KBF 2017 pr. RHF fra indikatoren «Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad» RHF Utregning Inntekt fra indikator Sør-Øst 1750 * 0,54 * 3,933 * Vest 850 * 0,19 * 3,933 * Midt 1250 * 0,14 *3,933 * Nord 1150 * 0,13 * 3,933 * TOTALT Kvalitetsbasert finansiering 2017

20 5. RESULTATER I KBF 2017 Dette kapittelet inneholder oversikt over oppnådde mål, beregnede poeng og inntektseffektene i KBF 2017 som et resultat av måloppnåelsen. Det redegjøres også for hvilke indikatorer RHF-ene tjener eller mister poeng på. Til slutt presenteres en sammenligning av resultatene for KBF 2016 og KBF Måloppnåelse Tabell 9 viser oversikt over RHF-enes måloppnåelse for de inkluderte kvalitetsindikatorene som ligger til grunn for budsjetteffektene KBF gir i Tabell 9 RHF-enes måloppnåelse på kvalitet i henhold til indikatorsett i KBF 2017 Kvalitetsindikator Sør-Øst Vest Midt Nord N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad 1,80 2,20 2,00 2,20 N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 63,60 66,60 65,50 64,80 (kvinner) N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion 58,50 67,20 64,00 57,30 (menn) N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 66,50 68,80 66,70 73,30 (kvinner) N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion 66,50 70,50 65,90 70,50 (menn) N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) 20,30 17,90 20,10 16,60 N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) 13,90 12,50 16,70 12,40 N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion 88,60 87,00 88,80 88,30 N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion 89,80 91,40 92,40 91,00 N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 90,87 92,52 91,91 90,90 hoftebrudd N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 89,69 89,74 90,26 89,35 hjerteinfarkt N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved 86,51 87,66 87,99 87,17 hjerneslag N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse 95,06 95,51 95,12 95,12 uansett årsak Andel (%) pasienter med spesifisert diagnoser PHV 98,40 98,50 99,50 94,60 Andel (%) pasienter med spesifisert diagnoser TSB 95,40 96,70 86,90 90,90 andel fristbrudd PHUB 1,50 0,50 3,10 8,00 andel fristbrudd PHV 0,80 3,60 2,00 8,40 Resultater i KBF

21 andel fristbrudd somatikk 4,70 2,40 2,60 5,10 andel fristbrudd TSB 2,10 3,20 4,70 3,90 Andel tilbakemeldinger sendt innen 7 dager PHV 73,70 71,70 87,80 73,70 Andel tilbakemeldinger sendt innen 7 dager TSB 71,00 67,50 87,90 66,60 N-001: Korridorpasienter 1,40 1,70 1,10 1,70 N-002: Epikriser sendt innen 7 dager 79,80 84,40 83,00 75,80 N-004: Hoftebruddsoperasjoner innen 48 timer 93,10 94,20 95,20 93,50 N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner 5,40 5,10 6,50 5,90 N-016: Trombolysebehandlinger 13,60 20,63 13,63 15,03 Informasjon 73,00 72,00 74,00 71,00 Legene 76,00 75,00 77,00 75,00 Organisering 67,00 68,00 70,00 67,00 Pleiepersonalet 77,00 77,00 78,00 76,00 Pårørende 77,00 77,00 79,00 75,00 Samhandling 64,00 63,00 65,00 60,00 Standard 73,00 71,00 75,00 70,00 Utskriving 59,00 57,00 60,00 56,00 Ventetid 66,00 62,00 65,00 62, Oppnådde poeng som grunnlag for KBF i 2017 Antall poeng RHF-ene har oppnådd innenfor hver av kvalitetsindikatorene vises i tabell 10. Det er benyttet et varmediagram for å synliggjøre hvordan aktørene har prestert innenfor hver av indikatorene i forhold til hverandre. Grønn farge indikerer høy poengscore, mens rødt indikerer lav poengscore. 20 Kvalitetsbasert finansiering 2017

22 Tabell 10 RHF-enes kvalitetspoeng-score fremstilt i varmediagram. Resultatindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (kvinner) N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak Totalt Resultatindikatorer Prosessindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt Andel (%) pasienter med spesifisert diagnoser PHV Andel (%) pasienter med spesifisert diagnoser TSB andel fristbrudd PHUB andel fristbrudd PHV andel fristbrudd somatikk andel fristbrudd TSB Andel tilbakemeldinger sendt innen 7 dager PHV Andel tilbakemeldinger sendt innen 7 dager TSB N-001: Korridorpasienter N-002: Epikriser sendt innen 7 dager N-004: Hoftebruddsoperasjoner innen 48 timer N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner N-016: Trombolysebehandlinger Totalt Prosessindikatorer Brukererfaringsindikatorer Sør-Øst Vest Midt Nord Totalt Informasjon Legene Organisering Pleiepersonalet Pårørende Samhandling Standard Utskriving Ventetid Totalt Brukererfaringsindikatorer Totalsum Resultater i KBF

23 5.3 Inntektseffekter Tabell 11 synliggjør konverteringen fra poeng til kroneverdier som er forklart i kapittel 4. Den siste kolonnen viser inntekten til hvert RHF som følge av oppnådde poeng. Tabell 11 Konvertering av kvalitetspoeng til kroneverdier RHF Poeng Vekting av helseregion Vektede poeng Omgjøring til poeng for utbetaling Poeng for utbetaling Multipliserer med poengverdi Inntekt fra KBF 2017 Sør-Øst *0, *3, * Vest *0, *3, * Midt *0, *3, * Norge Nord *0, *3, * Total Sammenligning av KBF-inntekten med basisbevilgningen viser budsjetteffekten mellom helseregionene. Dette er fremstilt i tabell 12 som differansen mellom KBF-inntekt og basisbevilgningen. Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge er helseregionene som har en positiv budsjetteffekt, med hhv en 0,61 %, 6,35 % og 14,96 % differanse. Helse Nord har derimot en negativ effekt på hhv 28,59 % sammenlignet med det de ville fått gjennom basisbevilgningen. Tabell 12 Inntektseffekt av KBF sammenlignet for basisbevilgningen for 2017 RHF Rammefordeling uten KBF Fordeling med KBF Differanse Differanse i % Sør-Øst ,61 % Vest ,35 % Midt-Norge ,96 % Nord ( ) -28,59 % Total Kvalitetsbasert finansiering 2017

24 Figur 2 Poeng per indikatortype og RHF, 2017 Figur 2 viser fordelingen av poeng på indikatortype. Helse Midt-Norge får høyest poengsum for brukererfaringsindikatorene og resultatindikatorene, mens Helse Sør-Øst får høyest poengsum for prosessindikatorene, sammenlignet med de andre helseregionene. Helse Midt-Norge er regionen som får flest poeng totalt sett ( poeng). I figur 3 er poengene fordelt på prestasjonsmålene. Helse Midt- Norge er regionen som får flest poeng for både beste plassering og oppnådd minimumsnivå. Dette indikerer at de har høy måloppnåelse på indikatorene. Helse Sør-Øst er regionen som har forbedret seg mest fra i fjor til i år og får flest poeng for forbedring. Alle regionene oppnår full pott på datakompletthet. Figur 3 Poeng per prestasjonsmål og RHF, 2017 Resultater i KBF

25 Tabell 13 viser hvor hvert RHF mister eller tjener midler gjennom KBF 2017 per indikator, sammenlignet med det de ville fått per indikator gjennom basisbevilgningen. Helse Sør-Øst gjør det godt på prosess- og brukererfaringsindikatorene og tjener 1,8 og 7,4 millioner her. De taper derimot på resultatindikatorene, 7,5 millioner. Samlet tjener Helse Sør-Øst 1,8 millioner kroner sammenlignet med basisbevilgningen. De har forbedret seg mest sammenlignet med de andre RHF-ene for alle tre indikatorgruppene. De oppnår også mest poeng for minimumsnivå innen brukererfaringsindikatorene. Helse Vest gjør det godt på resultat og brukererfaringsindikatorene og tjener tilsammen 6,4 millioner. De oppnår flest best plasseringspoeng på brukererfaringsindikatorene. Helse Midt-Norge tjener på alle tre indikatorgruppene, sammenlignet med hva de ville fått gjennom basisbevilgningen. Samlet tjener de 11,4 millioner kroner og 7,5 av disse er gjennom resultatindikatorene. De oppnår flest best plasseringspoeng innen resultat- og prosessindikatorene og flest minimumsnivåpoeng innen prosess- og resultatindikatorene, sammenlignet med de andre regionene. Helse Nord taper på alle tre indikatorgruppene, sammenlignet med hva de ville fått gjennom basisbevilgningen. De taper 19,5 millioner og 12,8 av disse er gjennom brukererfaringsindikatorene. Noe av dette skyldes at de ikke når minimumsnivået på flere av indikatorene, både innen indikatorer som måler 5 års overlevelse-, fristbrudd og epikriser. De får da heller ikke poeng for beste plassering for disse indikatorene. 24 Kvalitetsbasert finansiering 2017

26 Tabell 13 RHF-enes inntekt fra KBF 2017 per kvalitetsindikator og avvik i forhold til basisbevilgningen Resultatindikatorer Sør-Øst avvik i % Vest avvik i % Midt-Norge avvik i % Nord avvik i % Totalsum N-017: Perinealruptur (fødselsrifter) 3. og 4. grad % % % % N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (kvinner) % % % % N-029: 5 års overlevelsesrate tykktarmskreft pr. helseregion (menn) % % % % N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (kvinner) % % % % N-030: 5 års overlevelsesrate endetarmskreft pr. helseregion (menn) % % % % N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (kvinner) % % % % N-031: 5 års overlevelse lungekreft pr. helseregion (menn) % % % % N-032: 5 års overlevelsesrate brystkreft pr. helseregion % % % % N-033: 5 års overlevelse prostatakreft pr. helseregion % % % % N-043: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd % % % % N-044: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt % % % % N-045: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag % % % % N-046: 30-dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak % % % % Totalt for resultatindikatorer % % % % Prosessindikatorer Sør-Øst avvik i % Vest avvik i % Midt-Norge avvik i % Nord avvik i % Totalsum Andel (%) pasienter med spesifisert diagnoser PHV % % % % Andel (%) pasienter med spesifisert diagnoser TSB % % % % andel fristbrudd PHUB % % % % andel fristbrudd PHV % % % % andel fristbrudd somatikk % % % % andel fristbrudd TSB % % % % Andel tilbakemeldinger sendt innen 7 dager PHV % % % % Andel tilbakemeldinger sendt innen 7 dager TSB % % % % N-001: Korridorpasienter % % % % N-002: Epikriser sendt innen 7 dager % % % % N-004: Hoftebruddsoperasjoner innen 48 timer % % % % N-006: Utsettelse av planlagte operasjoner % % % % N-016: Trombolysebehandlinger % % % % Totalt for prosessindikatorer % % % % Brukererfaringsindikatorer Sør-Øst avvik i % Vest avvik i % Midt-Norge avvik i % Nord avvik i % Totalsum Informasjon % % % % Legene % % % % Organisering % % % % Pleiepersonalet % % % % Pårørende % % % % Samhandling % % % % Standard % % % % Utskriving % % % % Ventetid % % % % Totalt for brukererfaringsindikatorer % % % % Totalsum % % % % Resultater i KBF 2017 sammenlignet med resultater i KBF 2016 Resultatene for KBF 2017 er sammenlignet med resultatene for KBF 2016 og i tabell 14 presenteres endringen i poeng fra 2016 til 2017 per indikatortype for hvert RHF. Tabell 14 Endring i poeng fra 2016 til 2017 per indikatortype og RHF RHF Brukererfaring Prosess Resultat Sum Differanse i % Sør-Øst % Vest (1 077) % Midt- (1 500) 31 (1 408) (2 877) -9 % Norge Nord (4 256) (908) (2 017) (7 181) -28 % Resultater i KBF

27 Helse Sør-Øst øker antall poeng for alle tre indikatorgruppene sammenlignet med KBF Til sammen øker Helse Sør-Øst sin poengsum med poeng, som tilsvarer en økning på 28 %. Helse Vest presterer bedre på brukererfaringsindikatorene og resultatindikatorene, men reduserer antall oppnådde poeng på prosessindikatorene. De øker sin totale poengsum med poeng (20 %). Helse Midt-Norge presterer bedre på prosessindikatorene, men reduserer antall oppnådde poeng på brukererfaring- og resultatindikatorene og reduserer sin totalsum med poeng (-9 %) Helse Nord reduserer sin totalsum med poeng (-28 %). De reduserer antall oppnådde poeng for alle tre indikatorgruppene og er den regionen som taper mest sammenlignet med det de fikk ved KBF Tabell 15 synliggjør hvilke prestasjonsmål hvert RHF får eller mister poeng på. For Helse Sør-Øst står endringen i forbedringspoeng for nesten halvparten av gevinsten. Helse Vest har en størst økning i poeng for best plassering og for oppnådd minimumsnivå. Helse Midt-Norge taper mye poeng for mest forbedring. Helse Nord taper mest poeng for oppnådd minimumsnivå og beste plassering sammenlignet med det de fikk ved KBF Tabell 15 Endring i poeng i KBF fra 2016 til 2017 per prestasjonsmål og RHF RHF Beste Datakompletthet Mest forbedring Minimumsnivå Sum plassering Sør-Øst Vest (116) Midt-Norge (392) (116) (2 098) (272) (2 878) Nord (2 526) (116) (1 678) (2 860) (7 180) 6. VIDERE PROSESS FOR KBF KBF ble innført som en forsøksordning og modellens struktur og ulike komponenter vil kunne endre seg. Dette gjelder størrelsen på ordningen, vekting av indikatortyper og enkeltindikatorer, samt vekting og utforming av prestasjonsmål. Det er ønskelig med en kvalitetsbasert finansiering som bygger på et bredt sammensatt indikatorsett, og inkludering av flere kvalitetsindikatorer er aktuelt tema for hvert år. Helsedirektoratet vil jobbe videre med å optimalisere modellens virkemåte, bl.a. reduksjon av tidsrommet fra utført helsetjeneste til budsjetteffekt for RHF-ene. RHF-enes rolle i KBF vil være sentral for å oppfylle ordningens siktemål. Hvordan RHF-ene velger å fordele de tilførte ressursene vil dermed være av betydning. Helsedirektoratet ønsker å bidra til et godt 26 Kvalitetsbasert finansiering 2017

28 samarbeid og er tilgengelig for spørsmål og innspill. På Helsedirektoratets hjemmesider vil det fortløpende bli publisert relatert informasjon 8. Det ble i 2015 foretatt en helhetlig ekstern evaluering. Basert på denne evalueringen har Helsedirektoratet i 2016, etter oppdrag fra HOD, foretatt en vurdering av og anbefaling om ordningen bør videreføres og evt. hvordan den bør utformes. Ordningen vil videreføres, men med noen endringer de kommende årene. Enderingene henger blant annet sammen med ny publiseringsløsning for de nasjonale kvalitetsindikatorene. 8 Videre prosess for KBF 27