Skandinavisk naturovervåking AS

Transkript

1 SNA-rapport 2/215 Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag-214 Vemund Gjertsen Anders Lamberg Sondre Bjørnbet Magnus Bakken Skandinavisk naturovervåking AS

2 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Rapport nr. 2/215 Antall sider - 31 Dato Tittel Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget 214 Forfattere - Vemund Gjertsen, Anders Lamberg, Magnus Bakken og Sondre Bjørnbet Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord - Trøndelag Oppdragsreferanse - Anton Rikstad Referat: I 214 ble det gjennomført videoovervåkning av laks og sjøørret som vandret inn til Moelva og videre opp i Salsvatnet, Fosnes Kommune. Overvåkningen startet 1. mai og ble avsluttet 1. oktober. Videoovervåkningen ble gjennomført uten driftsstans. I tillegg ble det gjennomført en drivtelling av Moelva nedenfor videolokaliteten 29. oktober. Registreringen har foregått årlig siden 28. Det ble registrert totalt 894 laks hvorav 92 (1,3 %) ble klassifisert som oppdrettslaks. Under drivtelling i Moelva nedenfor videoovervåkingslokaliteten, ble det registrert 212 laks hvorav 15 (7,1 %) ble klassifisert som oppdrettslaks. Total fangst var 444 individer nedenfor videosystemet. I tillegg ble det også skutt 12 oppdrettslaks med harpun nedenfor videosystemet. Dette gir et innsig på 1562 laks til vassdraget i 214. Beregnet beskatningsrate for laks i var på 35,3 % i registrerte sportsfiskefangster. Gytebestanden av laks ble beregnet til 1213,6 kg hunnfisk, den høyeste i overvåkningsperioden. Det offentlig beregnede gytebestandsmålet er ut fra dette nådd med 152 %. Det ble registret totalt 1622 sjøørret som passerte videosystemet, 19 individer under drivtelling i Moelva nedenfor videosystemet og en fangst på totalt 18 individer nedenfor kameralokaliteten. Dette gir et totalt innsig til elva på 1749 sjøørret. Det ble registrert 232 sjøørret under 3 cm, 69 sjøørret mellom 3 og 4 cm og 7 sjøørret over 4 cm. Beskatningsraten for den delen av sjøørretbestanden som var lovlig å fange, var 2,8 % og 14,7 % dersom vi regner med alle størrelsesklasser. Det har vært gjennomført tiltak for redusering av andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene i vassdraget de siste årene. Fridykking og harpunering i Moelva, kilenotfiske i Salsvatnet samt overvåkningsfiske fører til en betydelig reduksjon av andel oppdrettslaks. I tillegg tas det ut oppdrettslaks i det ordinære sportsfisket. Den totale effekten av både tiltak og fiske reduserer trolig andel oppdrettslaks i gytebestandene til et nivå under 4 % ovenfor videolokaliteten. Under gytefisktelling i Moelva, nedenfor videolokaliteten, ble det registrert 7,1 % oppdrettslaks i gytetiden. Skandinavisk naturovervåking AS Ranheimsvegen Ranheim / anders@lakseinfo.com 2

3 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Innhold Forord Innledning Generelt Beskrivelse av vassdraget Metode Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet Dataanalyse Resultater Videoovervåking av laks Videoovervåking av sjøørret Videoovervåking av smoltutvandring Fangst av laks og sjøørret Beregning av innsig, totalvekt av hunnfisk i gytebestand og beskatningsrater for laks og sjøørret Sammenligning av videoregistrering og kilenotfangster i Salsvatnet Lakselus Drivtelling av laks og sjøørret i Moelva Andre observasjoner fra videoopptak Diskusjon Diskusjon av metode Bestandsovervåking og gytebestand av villaks Andel og antall oppdrettslaks Sjøørret innsig og beskatning Kunnskapsbehov og tiltak Litteratur

4 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Forord For å skaffe bedre grunnlagsinformasjon i forbindelse med forvaltning bestandene av laksefisk i Salsvassdraget i Nord - Trøndelag ble det satt i gang et videoovervåkingsprosjekt øverst i utløpselva av Salsvatnet, Moelva, i 28. Dette prosjektet ble videreført i 29, 21, 211, 212, 213 og 214. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Fylkesmannen i Nord Trøndelag ved fiskeforvalter Anton Rikstad. Snåsa Vemund Gjertsen Skandinavisk Naturovervåkning AS 4

5 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 1 Innledning 1.1 Generelt I årene 28 til 213 er det benyttet et videoovervåkingssystem for å overvåke all oppvandrende laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget. Ved å sammenstille data fra fangstrapporter og oppvandringsdata fra videopptak, kan beskatningsrate og total størrelse og sammensetning på gytebestander beregnes. Disse beregningene skal danne grunnlag for forvaltning av fisket i vassdraget. I tillegg har videoovervåkingsprosjektet bidradd til mer kunnskap om når oppdrettslaksen vandrer opp og hvor stort innslag av oppdrettslaks det er i vassdraget. I beregningen av gytebestandsmål (GBM) for et gitt vassdrag, benyttes det teoretiske modeller for forholdet mellom størrelsen på gytebestanden og hvor mange smolt som produseres (Hindar et al. 27). Modellene er utviklet med bakgrunn i datasett som stammer fra et utvalg referansevassdrag. På generelt grunnlag beregnes GBM ved bruk av variabel rogntetthet og størrelsen på vassdraget (areal). Jo mer detaljert empirisk kunnskap det finnes for det enkelte vassdraget, jo bedre kan det bergenes et anvendbart gytebestandsmål. I Salsvassdraget foreligger det en mer nøyaktig måling av effektiv størrelse på vassdraget fra boniteringsundersøkelser av Moelva (Berger and Lehn 28) og Saksa/Eida (Berger et al. 25) enn det som er vanlig for et første teoretisk GBM. Overvåking av innsiget av voksen fisk til Salsvassdraget, beskatning og gytebestand og data fra boniteringsundersøkelser, gir et mer korrekt grunnlag for beregning av GBM. 1.2 Beskrivelse av vassdraget Salsvassdraget har et nedbørsfelt på 432 km² og ligger i kommunene Fosnes, Nærøy, Høylandet, Overhalla og Namsos. De viktigste gyte- og oppvekstområdene for laks og sjøørret ligger i Moelva og i små elver som renner ut i Salsvatnet. Samlet lengde på elvestrekningene med oppvekstforhold for anadrom laksefisk i vassdraget er snaut 14,5 km, og fordeler seg mellom 1,2 km i Moelva, ca. 1 km i Ambuldalselva,,7 km i Eida, 6 km i Saksa, 1,1 km i Hendeelva,,4 km i Helsåa, ca. 4 km i Kvernvasselva og Skrøyvstadselva, ca.,3 km i Skrøyvstadelva og Nedre og Øvre Straumen mellom Skrøyvstadsvatnet og Salsvatnet. Det er kun gjennomført bonitering i Moelva (Berger and Lehn 28) og Saksa/Eida (Berger et al. 25). Gjennom disse to arbeidene er det til sammen gjort en vurdering av ca. 26 daa (8 km elvestreng) av vassdraget. De områdene som ikke er undersøkt utgjør under halvparten av de totale oppvekstarealene i strømmende vann i Salsvassdraget. I tillegg består vassdraget av innsjøer som også kan utgjøre oppvekstarealer for eldre ungfisk av laks og sjøørret. Elvestrekningene i Salsvassdraget, med unntak av Moelva, påvirkes av vannføringen som igjen påvirker det effektive oppvekstarealet. I følge boniteringen av elveavsnittene i øvre del av vassdraget (ovenfor Moelva), utgjør ca. 5 daa gode oppvekstområder for eldre laksunger (Berger 5

6 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 et al. 25). Totalt areal av slike områder i den øvre delen av vassdraget er trolig ikke spesielt høyt. Ungfiskundersøkelser i Saksa og Eida viste at tettheten av laksunger lik eller eldre enn 1+ var 11,1 pr 1 m² og 2,9 for sjøørret. Dette er en relativt lav tetthet og tilsvarer en smoltproduksjon på 1 til 2 smolt /1m². Med en slik smolttetthet i alle elvene i vassdraget ovenfor Moelva, og gitt at arealet er ca. 15 daa, gir dette en total teoretisk smoltmengde (laks og sjøørretsmolt) på fra 15 til 3 smolt. Da er ikke eventuell produksjon i innsjøene vurdert. Et garnfiske på egnede områder i innsjøene vil kunne bekrefte om det er ungfisk av laks og sjøørret også i stillestående vann. Tetthet av smolt er trolig høyere i Moelva enn i de øvre delene av vassdraget. Dette skyldes en mer stabil vannføring og grovere substrat. Det ble ikke gjennomført elfiske i forbindelse med boniteringen i Moelva i 28, men vurdering av substrat og vannhastighet tyder på at det er gode områder for eldre ungfisk. Disse områdene har et samlet areal på ca. 3 daa. Med en smoltproduksjon på 5 smolt/1 m² gir dette en smoltproduksjon for Moelva på 1 5 smolt. Bonitering av de siste delene av Salsvassdraget vil gi en sikrere beregning av total smoltproduksjon. Gjennom videoovervåkingen som har foregått i utløpet av Salsvatnet de siste fire årene, ble det i 21 registrert over 18 laks- og sjøørretsmolt. Videoovervåkingssystemet er ikke dimensjonert for registrering av total mengde smolt, men likevel tilstrekkelig dimensjonert for å registrere utvandringstidspunkt. På tross av dette utgjør 18 smolt en betydelig andel av det teoretisk beregnede antallet som er 15 til 3 smolt (laks- og sjøørretsmolt). Gytebestandsmålet for Salvassdraget er satt til 797( ) kg hunnfisk, og bestandsmålet for vassdraget har ikke vært nådd de siste årene (Anon. 214). De siste års videoundersøkelser i vassdraget har vist at bestandssituasjonen for laks og sjøørret er stabil, men at andel oppdrettslaks har økt. På grunn av stort innslag av oppdrettslaks i sportsfiskerfangster er det gjennomført harpunering av oppdrettslaks i vassdraget og oppfisking av oppdrettslaks med kilenot oppe i vassdraget (Guldvik 211, 212, 213 og 214). Tidligere år har disse metodene trolig bidratt til betydelig lavere påvirkning av oppdrettslaks på villaksbestandene i vassdraget (Lamberg et al. 211b; Lamberg et al. 212b). I 214 ble videoovervåkingen videreført på samme lokalitet som de tidligere. I denne rapporten sammenfattes data fra alle årene. 6

7 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Metode 2.1 Videoovervåking og beskrivelse av lokalitet Det ble benyttet 4 undervannskamera plassert på tvers av elva i utløpet av Salsvatnet. Kamerabildene ble belyst av fire undervannslys som var plassert ved hvert kamera. På denne lokaliteten er elva over 14 meter brei (Figur 1 og Figur 2). Kabler fra hvert kamera ble strukket til et skap (Figur 3) på elvebredden. De fire kamerabildene ble samlet til ett videosignal ved hjelp av en bildesplitter (quad) og det ble gjort opptak av dette ene signalet med 3,3 bilder pr sekund. Data ble lagret på 2 ulike lagringsenheter der lagringsenhet nummer 2 lagrer hvert kamerasignal i full oppløsning (72 x 576). Figur 1. Øvre del av Moelva, ved utløpet av Salsvatnet. Videolokaliteten er markert med en rød sirkel. 7

8 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Figur 2. Videolokaliteten i utløpet av Salsvatnet ved høy vannføring. Kameraplasseringen er vist med kameranummer. Figur 3. Elektroskap med videoopptakssystem. 2.2 Dataanalyse Videoopptakene ble gjennomgått manuelt. Fisk som passerte, ble bestemt til art, type (oppdrett eller vill) og det ble gjort en subjektiv størrelsesvurdering med referanse til kjente objekter i bildet. Målet var å skille 9 typer fisk som representerer ulike arter og livsstadier (Tabell 1). Utvandrende smolt ble også registrert med tidspunkt for utvandring og antall individer i stimene. 8

9 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Videosekvenser av fisk som passerte nær kamera og ga tilstrekkelig bildekvalitet til å vurdere grad av luseinfeksjon, ble gjennomgått spesielt og graden av infeksjon ble subjektivt klassifisert fra 4. Kategori gjelder fisk der det ikke er mulig å se tegn på luseinfeksjon. Kategori 1 er fisk med noen få lus ved gattåpningen. Kategori 2 er gjelder fisk med relativt mye lus ved gattåpningen og eller lus på ryggen. Kategori 3 har lus over store deler av kroppen og tegn til sårskader av lus. Kategori 4 angir betydelig luseinfeksjon og sårskader fra lakselus. Fisk med lusekategori og 1 er lite påvirket og representerer trolig det nivået som har vært vanlig på fisk også tilbake i historisk tid. Hvilke stadier av lakselus som blir registrert gjennom videoanalysen avhenger av bildekvaliteten på hver enkelt observasjon. På fisk som passerer nærme kamera synes alle stadier av lus, fra larver til kjønnsmodne individ. For at utvalget som det registreres lus på skal være representativt gis det kun klassifisering av lus på fisk som er avbildet tilstrekkelig godt og tilstrekkelig nærme til å se alle stadier av lakselus. I årene 28 til 214 er det satt opp en kilenot i Salsvatnet. Fangstdata fra kilenot er gjengitt fra Anton Rikstad, Frode Staldvik (KLV), Jakob Reppen, Thomas Guldvik og Trygve Ebbing (FAC)(alle pers. med.). I tillegg har det foregått systematisk utfisking av oppdrettslaks med bruk av harpun i de samme årene (Guldvik 211, 212, 213, 214). Fangststatistikk for 214 ble hentet fra og Firma Albert Collett. Tabell 1. Beskrivelse av 9 typer fisk som skal gjenkjennes i fra videobildene. Art Type Kroppslengde Intervall Morfologi Laks Smolt 15,5 cm cm Blank, svarte finner Laks Smålaks 5 cm 4 65 cm Laks Mellomlaks 76 cm cm Laks Storlaks 9 cm cm Laks Vinterstøing 4 12 cm Slank, ikke lus Laks Oppdrettslaks 4 12 cm Finner, kond.faktor Sjøørret Smolt 18 cm cm Sjøørret 1.gangsvandrer umoden 25 cm Blank, avr. spord Sjøørret 2.gangsvandrer umoden 35 cm Blank, spiss spord Sjøørret Kjønnsmoden oppvandrer >35-4 cm 35 1 cm Kjønnskarakterer Sjøørret Kjønnsmoden utvandrer >4 cm 35 1 cm Slank, stort hode 9

10 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 3 Resultater Videoovervåkingen ble startet 1. mai og avsluttet 1. oktober. Videosystemet var i drift hele overvåkningsperioden. Videokameraene ble plasser ca. 2 meter nedstrøms for den lokaliteten som er benyttet tidligere år, noe som førte til at tverrsnittet ble innsnevret, og fisken passerte nærmere kameraene. Dette har økt presisjonen i både artsbestemmelse, kjønnsbestemmelse og registrering av synlige lakselus på fisken. 3.1 Videoovervåking av laks Det ble registrert netto 894 laks som passerte kameraene på vei opp i vassdraget i 214. Av disse ble 92 (1,3 %) klassifisert som oppdrettslaks (Figur 6). Det ble også registrert netto 58 vinterstøing av laks som passerte ned i slutten av mai og begynnelsen av juni (Figur 4). Totalt vandret det 82 villaks forbi videolokaliteten øverst i Moelva (Figur 6). Av disse var det 547 smålaks (68,2 %), 215 mellomlaks (26,8 %) og 4 storlaks (5, %) (Figur 7). Andel hunnfisk blant smålaksen var 38,8 %, mens andel hunnlaks for størrelsesgruppene mellomlaks og storlaks var henholdsvis 56, % og 39,2 %. Størrelsesfordelingen av laks i sportsfiskefangstene ovenfor videokameraene er lik fordelingen registrert på videoopptak (Figur 8). Fra fangstene nedenfor kameralokaliteten ble det registrert høyere andel smålaks en det som er registrert ovenfor (Figur 8). Den første observasjon av oppvandrende villaks ble gjort 2. juni, mens hovedoppvandringen forbi videolokaliteten startet rundt 28. juni (Figur 4). I 214 vandret både vill- og oppdrettslaks senere opp i vassdraget enn det som er registrert i tidligere år når en benytter tidspunkt for 5 % kumulativ oppvandring (Figur 5). Innen år vandrer oppdrettslaksen normalt opp litt seinere enn villaksen (Tabell 2). Forskjellen er ikke stor og i noen år kommer oppdrettslaksen litt tidligere opp enn villaksen. Dersom gjennomsnittsvekten på den videoregistrerte laksen var lik den målt i sportsfiskerfangstene i 214, passerte det laks tilsvarende en biomasse på 287,8 kg smålakshunn, 496,5 kg mellomlakshunn og 13,7 kg storlakshunn forbi videosystemet og opp i Salsvatnet. Totalt antall kg hunnfisk var 915 kg. Oppdrettslaks er ikke tatt med i denne beregningen. 1

11 Frekvens(N) Antall(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Laks opp Laks ned Støing ned Figur 4. Ned og oppvandring av laks i Moelva i 214. Laks ned betegner individer som mest sannsynlig vandrer midlertidig ned for så å vandre opp. Disse skilles fra vinterstøing på høyrere kondisjonsfaktor og eventuelt forekomst av lakselus Villaks 214 Oppdrett 214 Gj.snitt Villaks 8-13 Gj.snitt Oppdrett 8-13 Figur 5. Kumulativ oppvandring (%) av villaks og oppdrettslaks i Moelva i 214 sammenlignet med gjennomsnittlig kumulativ oppvandring av villaks og oppdrettslaks i perioden

12 Antall(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Tabell 2. Kumulativ oppvandring av vill- og oppdrettslaks fordelt på 25, 5 og 75 % av totalt antall oppvandrende fisk i Moelva i årene 28 til 213 (* I 28 var videosystemet ute av drift i en periode i juli og data fra dette året er ikke komplette) (** I 211 mangler opptak i hele august, på grunn av harddiskfeil.)(*** I 212 ble videoovervåkningen avsluttet en knapp måned tidligere enn foregående år). År Type laks 25 % 5 % 75 % 28* vill 2.jul 15.aug 1.sep 28* oppdrett 2.jun 1.aug 5.sep 29 vill 17.jul 29.jul 12.aug 29 oppdrett 18.jul 5.aug 17.aug 21 vill 9.jul 28.jul 13.aug 21 oppdrett 2.jul 31.jul 7.aug 211** vill 24.jun 8.jul 6.sep 211** oppdrett 4.jul 8.jul 24.jul 212*** vill 5.jul 28.jul 13.aug 212*** oppdrett 3.aug 7.aug 14.aug 213 vill 11.jul 31.jul 13.aug 213 oppdrett 6.aug 11.aug 1.sep 214 vill 21.jul 3.aug 14.aug 214 oppdrett 25.jul 13.aug 26.aug Vill Oppdrett Figur 6. Antall oppvandrende vill- og oppdrettslaks registrert med video i Moelva i årene 28 til

13 Frekvens(%) Frekvens(%) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 7. Fordeling av små-, mellom- og storlaks i videoregistreringene i Moelva i årene 28 til , 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Fangst nedenfor kamera Fangst ovenfor kamera Video Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 8. Fordeling av små-, mellom- og storlaks i fangstene nedenfor og ovenfor kameraene sammenlignet med resultater fra videoregistrering i Moelva i

14 Antall(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Videoovervåking av sjøørret Det ble registrert netto 1622 oppvandrende sjøørret i Moelva i 214. Gjennomsnittlig antall sjøørret i perioden var 1579,2 individer (SD=413,6). I 214 utgjorde de kjønnsmodne individene den største andelen (Figur 9 og Figur 1). Videoovervåkningen startet opp 1. mai i 214. Utvandringen av sjøørreten var da allerede i gang, og det ble registrert sjøørret på vei ut av vassdraget allerede første overvåkningsdag. Totalt ble det observert 25 vinterstøinger av sjøørret ut. Oppvandringen foregikk hovedsakelig i juni og juli (Figur 11). De umodne sjøørretene ( 3 cm) vandret opp senere enn de kjønnsmodne individene og 2. gangsoppvandrende umodne individ (Figur 11). Dato for 5 % oppvandring av de tre størrelsesgruppene (<3 cm, 3 4 cm og > 4 cm) var henholdsvis 8. juli, 19. juni og 27. juni. Oppvandringsmønster for de ulike størrelsesgruppene, med en seinere oppvandring av de minste ørretene, var lik i årene 211,213 og 214. I 21 og 211 var det imidlertid en komprimert tilbakevandring av alle størrelsesgruppene, med tegn på prematur tilbakevandring for de minste individene i bestanden (Figur ) < 3 cm 3-4 cm > 4 cm Figur 9. Netto antall oppvandrende sjøørret for tre ulike størrelsesklasser i Moelva i årene 28 til 214. Data for 28 er ikke komplette på grunn av driftsavbrudd i en periode i juli. I tillegg mangler det data fra august i

15 Antall(N) Antall(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Figur 1. Størrelsesfordeling (total kroppslengde estimert i cm) for all videoregistrert sjøørret i Moelva Sjøørret ned Sjøørret opp Sjøørretstøing Figur 11. Nedvandring av vinterstøing og oppvandring av alle aldersgrupper av sjøørret i Moelva i

16 Frekvens(%) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ < 3 cm 3-4 cm > 4 cm Figur 12. Kumulativ oppvandring av tre størrelsesklasser av sjøørret i Moelva i 214. Figur 13. Kumulativ oppvandring av tre størrelsesklasser av sjøørret i Moelva i

17 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Figur 14. Kumulativ oppvandring sjøørret 212. Figur 15. Kumulativ oppvandring sjøørret 211. Figur 16. Kumulativ oppvandring sjøørret 21. Figur 17. Kumulativ oppvandring sjøørret

18 Antall(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Videoovervåking av smoltutvandring Det ble observert totalt 279 utvandrende smolt i Moelva i 214. Av disse ble 1156 bestemt til å være laksesmolt og 923 til å være sjøørretsmolt. Utvandringen av smolt startet i slutten av mai og fortsatte til juli (Figur 18). Sjøørretsmolten startet utvandring av vassdraget før laksesmolten, men 5 % av sjøørretsmolten og laksesmolten hadde vandret ut med bare ett døgns forskjell, henholdsvis 14. juni for laksesmolten og 15. juni for laksesmolten. Avslutningen av smoltutvandringen var også tilnærmet lik, og de siste laksesmoltene ble observert 11. juli og de siste sjøørretsmoltene ble observert 13. juli (Figur 19 og Figur 18). Både sjøørretsmolten og laksesmolten passerte hovedsakelig i stimer bestående av en art. Stimstørrelse for laksesmolt var gjennomsnittlig 11, individer pr stim (SD=13,, N=12), mens for sjøørretsmolt var gjennomsnittlig stimstørrelse 7,46 individer pr stim (SD=7,64, N=117). For sjøørretsmolt ble 5 individer (5,4 % observert alene, mens tilsvarende for laksesmolt var 36 individer (3,1 %). Det er registrert tidspunkt for 5 % utvandring av smolt i vassdraget i perioden Midten av smoltutvandringen (5 % kumulativ utvandring av smolt) varierer mellom årene i undersøkelsesperioden. For laksesmolt varierer tidspunkt for 5 % utvandret smolt med 3 døgn mellom år, fra 25. mai i 29 til 24. juni i 21. For sjøørretsmolten er variasjonen i 5 % utvandret smolt mellom år 22 døgn (Tabell 3) Laksesmolt Sjøørretsmolt 18

19 Frekvens(%) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Figur 18. Utvandring av laks- og sjørretsmolt i Moelva i Laksesmolt Sjøørretsmolt Figur 19. Kumulativ utvandring av laks- og sjøørretsmolt i Moelva 214. Tabell 3. Dato for 5 % kumulativ utvandring av laksesmolt og sjøørretsmolt fra Moelva i perioden År 5 % utvandring Laksesmolt Sjøørretsmolt mai 26.mai jun 12.jun jun 11.jun mai 17.jun jun 9.jun jun 15.jun 19

20 Antall(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Fangst av laks og sjøørret Fangstene av laks har gått ned i perioden 23 til 211. (Figur 2). Nedgangen er registrert både i de nedre og øvre delene av vassdraget (Figur 21). Fra 212 har fangstene av laks vært økende, og i 214 var fangstene i vassdraget nær gjennomsnittet for de siste 22 årene, med 489 laks mot et gjennomsnitt denne perioden på 52,9 laks(sd= 18, N=22). I tillegg er det i 214 gjenutsatt 241 laks under sportsfiske. Fangstene av sjøørret i vassdraget har fra 28 til 212 var svært lave i vassdraget, og langt under gjennomsnittet de siste 22 årene (Figur 2). I 213 og 214 har fangstene av sjøørret gått opp, og med en fangst på 285 individer i 214 ligger fangstene kun litt under gjennomsnittet for perioden som er på 32,2 individer (SD = 164,5, N=22). Økningen i fangst i 214 gjelder først og fremst for fangst i øvre deler (Figur 22). Smålaks har dominert sportsfiskefangstene i Salsvassdraget de siste 12 årene og forholdet mellom de ulike størrelsesgruppene små-, mellom- og storlaks har vært stabile fram til 211, et år der andel mellomlaks økte kraftig. I 212 var det en lignende størrelsesfordeling i fangstene som i 211. I 213 var størrelsesfordelingen igjen mer lik fangstårene før 211, og det samme er tilfelle for 214 med en ennå større andel ensjøvinterlaks (Figur 23) Laks Fangst Sjøørret Figur 2. Fangster av laks og sjøørret i Salsvassdraget i årene 1993 til

21 Antall(N) Antall(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Nedenfor kamera Ovenfor kamera Figur 21. Fangst av laks i Salsvassdraget i årene 23 til 214. Fangstene er spesifisert for områdene fra og med Salsvatn og oppover ( Ovenfor kamera ) og i Moelva nedenfor ( Nedenfor kamera ) Nedenfor kamera Ovenfor kamera Figur 22. Fangst av sjøørret i Salssvassdraget i årene 23 til 214. Fangstene er spesifisert for områdene fra og med Salsvatn og oppover ( Ovenfor kamera ) og i Moelva nedenfor ( Nedenfor kamera ). 21

22 Frekvens(%) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 23. Fordeling av små-, mellom- og storlaks i fangstene av laks i Salsvassdraget i årene 23 til

23 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Beregning av innsig, totalvekt av hunnfisk i gytebestand og beskatningsrater for laks og sjøørret I 214 var det totale innsiget av laks til Moelva 1562 individer. Innsiget er beregnet ved å legge sammen antall individer registrert i videoovervåkningen, fangst nedenfor kamera, utskyting av oppdrettsfisk og drivtelling i elven nedenfor videokameraene. Det foreligger ikke skjellprøveanalyser fra sportsfiskesesongen ennå (når denne rapporten blir skrevet). Tall på fordelingen av vill- og oppdrettslaks i fangstene er derfor ikke tilgjengelig. Beskatningsraten i sportsfiske for all laks som er registrert inn i vassdraget var på 35,3 % (Tabell 4).. Tabell 4. Beregning av beskatningsrate og totalt innsig i Salsvassdraget 214. * Villaks gjenutsatt i kilenotfangst og overvåkningsfiske. Registrerings/fangstmetode Vill laks Oppdrettslaks Totalt Sorteringsfiske med harpun Moelva Sportsfiske nedenfor videolokalitet?? 444 Videoregistrering 82 (89,7 %) 92 (1,3 %) 894 Drivtelling av gytefisk 197 (92,9 %) 15 (7,1 %) 212 Innsig 999+fangst 119+fangst 1562 Sportsfiskefangst ovenfor video?? 18 Kilenotfangst i Salsvatnet 42* 5 92 Overvåkningsfiske 1* Beskatningsrate observert innsig?? 35,3 % Gytebestanden av laks nedenfor videolokaliteten, forutsatt at den observerte fisken har samme vekt som den gjennomsnittsvekten som er oppgitt i fangstene i 214, tilsvarte 23 kg hunnfisk. Ovenfor videolokaliteten passerte det 212 smålakshunn, 12 mellomlaks hunn og 16 storlaks hunn. Brukes gjennomsnittsvektene fra sportsfisket, passert hunnlaks tilsvarende 929,5 kg forbi videolokaliteten. Uttaket ovenfor videolokaliteten var totalt på 45 laks. Var uttaket av denne fisken lik for hannfisk og hunnfisk, ble det ovenfor videolokaliteten tatt ut 54,1 kg hunnfisk. Dette forutsetter at fangsten ovenfor videolokaliteten ikke inneholdt oppdrettsfisk, som er utelatt fra beregningen av gytebiomasse (kg hunnfisk). Totalt vekt av hunnfisk i gytebestanden er ut fra disse beregningene på 1 213,6 kg. I 214 passerte det opp 92 sjøørret med kroppslengde over minstemålet ( 35 cm) forbi videosystemet. I tillegg ble 18 sjøørret fanget og avlivet nedenfor videosystemet i Moelva. I tillegg ble det observert 13 sjøørret over 35 cm ved drivtelling. Dette gir et totalt innsig av sjøørret som over minstemålet for fangst, på 1141 individer. Totalt ble det rapportert 283 sjøørret i 23

24 Frekvens(%) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 sportsfiskerfangstene, noe som gir en beskatningsrate på 2,8 %. Ut fra et totalt innsig på 1925 sjøørret (1622 individer i videoovervåkingen, 283 fanget og 19 individer fra gytefiskregistrering), var beskatningsraten på totalbestanden av sjøørret 14,7 %. 3.6 Sammenligning av videoregistrering og kilenotfangster i Salsvatnet I årene fra 28 til 214 er det fisket med kilenot i Salsvatnet. Det ble fanget færre individer i kilenot enn det som ble registrert gjennom videosystemet i 214, men kilenota dekker ikke hele oppvandringstverrsnittet og totaltallene kan derfor ikke sammenlignes. Andel små-, mellom- og storlaks og andel vill- og oppdrettslaks kan derimot sammenlignes. Kilenota hadde en fangst av små-, mellom-, og storlaks på henholdsvis 27 %, 5 % og 15 %. Tilsvarende var fordelingen i videoobservasjonene 63,6 % smålaks, 29,4 % mellomlaks og 7 % storlaks (Figur 24). I 214 ble det fanget totalt 92 laks i kilenota, og av disse var 5 oppdrettslaks ut fra synlige morfologiske trekk (54,3 %). Gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i kilenota var 53,2 % (SD=15,2) i perioden Tilsvarende for videosystemet var 19,1 % (SD =9,5) (Figur 25) Smålaks Mellomlaks Storlaks Kilenot Video Figur 24. Fordelingen av størrelseskategorier av laks i observasjon på video og fangst i kilenot i Salsvatnet i

25 Frekvens(%) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Andel oppdrett kilenot Andel oppdrett kilenot Figur 25. Sammenligning av andel oppdrettslaks i overvåkingsfangster med kilenot og i videoregistrering i Salsvassdraget i årene

26 Frekvens(N) Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Lakselus Det var mulig å vurdere graden av lakselusinfeksjon på 11 videoklipp av passerende villaks. Tilsvarende var det mulig å registrere lakselus på 283 sjøørret. Det var høy grad av lakselusinfeksjon på sjøørret, mens villaks hadde lavere grad av lakselusinfeksjon. Graden av lakselus på sjøørret er den nest høyeste registrerte i overvåkningsperioden, mens graden av lakselus på laksen var den nest laveste i perioden (Figur 26). 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Villaks Sjøørret Figur 26. Grad av lakselusinfeksjon (etter en skala fra 4) vurdert subjektivt fra nærbilder av fisk i Moelva i 29, 21, 211, 212, 213 og

27 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Drivtelling av laks og sjøørret i Moelva Det ble gjennomført gytefisktelling i Moelva 29. oktober. Vannføringen var 17m³/s og sikten i vannet fra 8 til 1 meter. Tellingen ble gjennomført av 2 personer som under de rådende forholdene dekket hele elvetverrsnittet. Det ble observert gyteadferd hos laksen under tellingen, der hunnlaksene stod i nærheten av påbegynte gytegroper. Ingen hunnlaks bar tegn på å være ferdig med gytingen. Det ble registrert totalt 212 laks, derav 15 oppdrettslaks (7,1 %). Fordelingen var 134 (68 %) smålaks, 52 (26,4 %) mellomlaks og 11 (5,6 %) storlaks. Det ble registrert totalt 2 sjøørret (Tabell 5). Under drivtellingen ble det observert en god del smålaks som var småvokst (,5 1 kg) og sølvblanke(ikke gytedrakt). Tabell 5. Antall observasjoner fordelt på art, størrelsesklasse og kjønn(laks) under drivtelling nedenfor videolokalitet i Moelva høsten 214. Laks Små Mellom Stor Oppdrett Sjøørret F M F M F M < 1kg 1-3 kg 3-7kg > 7 kg Andre observasjoner fra videoopptak I tillegg til observasjoner av laks, sjøørret og oppdrettslaks ble det observert oter, laksand og ål ved flere anledninger. Det ble også observert 3 regnbueørreter. 27

28 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Diskusjon 4.1 Diskusjon av metode I 214 ble videokameraene flyttet ca. 2 meter lenger ned i forhold til plasseringen benyttet tidligere år. I alle år fra 28 til 214 har tettheten av kameraer vært høy nok til å oppdage all fisk. Den nye plasseringen førte imidlertid til en sikrere klassifisering av den passerende fisken. Videosystemet var i drift hele sesongen. Sikten i vannet i utløpet av Salsvatnet er stabilt svært god. Perioder med nedbør og grumsete vann fra sidebekker og elver, påvirker ikke sikten i utløpet fordi selve innsjøen fungerer som et sedimenteringsbasseng for partiklene fra sidebekkene. Lokaliteten er derfor svært godt egnet til videoovervåking av laksefisk. 4.2 Bestandsovervåking og gytebestand av villaks Antall laks registrert i 214 ved hjelp av video, gytefisktelling og gjennom sportsfiske er det høyeste i overvåkningsperioden. Årsaken til økningen kommer av en sterk årsklasse med ensjøvinterlaks som kom opp i vassdraget i 214. Dette sees også igjen i sportsfiskefangstene i vassdraget. Innslaget av smålaks i fangstene har vært mellom 75 9 % i perioden , med unntak av årene 211 og 212. Disse to årene skiller seg ut med svært lav andel -og antall ensjøvinterfisk. I 213 var det er markant økning i andel ensjøvinterfisk, og dette har forsterket seg i 214. Andelen ensjøvinterfisk i fangstene var i 214 det nest høyeste i perioden Trolig har sjøoverlevelsen til den ensjøvinterfisken som kom til vassdraget i 214 vært mye høyere enn de siste årene, og da spesielt årene 211 og 212. Beskatningsraten for laks i perioden har vært på mellom 4 57 % for hele vassdraget. I 214 ble fangstraten beregnet til 35,3 %. Gytebestandsmålet for Salsvassdraget er satt til 797 ( ) kg hunnfisk (Anon. 214). I 214 ble det beregnet en gytebiomasse på 1213,6 kg hunnlaks. Dette er 52 % over det offisielle gytebestandsmålet satt for vassdraget. 4.3 Andel og antall oppdrettslaks Andel oppdrettslaks registrert i Moelva i 214 var på det nest laveste nivået registrert i overvåkningsperioden (28 214). Antall oppdrettslaks registrert var derimot på 92 individer, som er over gjennomsnittet for perioden som er på 7,1(sd = 41, N = 7). Det var derfor ikke et uvanlig lavt innsig av oppdrettslaks i 214 som reduserte andel oppdrettslaks, men et høyt innsig av villfisk. 28

29 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 Andelen oppdrettslaks i Moelva har i hele overvåkingsperioden vært høyt sammenlignet med andre vassdrag som er overvåket med samme metode. Hva som er grunnen til at enkelte elver har høyere antall oppdrettslaks er ukjent men det kan se ut til at variasjonen i andel oppdrettslaks mellom vassdrag er større enn variasjonen mellom år innen samme vassdrag. Det er satt i verk flere tiltak for å minske antall og andel oppdrettslaks i Salsvassdraget. En gang i uka gjennom sesongen blir Moelva gjennomsøkt av fridykker med harpun. All observert oppdrettslaks blir skutt og tatt ut (Guldvik 213). Det det blir også fisket målrettet med kilenot etter oppdrettslaks nær utløpet av Salsvatnet. Fylkesmannen i Nord Trøndelag har også de siste årene drevet et overvåkningsfiske med garn lengre oppe i vassdraget både for å overvåke andel oppdrettslaks og som et tiltak for å redusere innslaget av oppdrettslaks. I tillegg fanges det oppdrettslaks i sportsfiskesesongen, og summen av disse tiltakene har redusert andelen oppdrettslaks i gytebestandene hvert år i undersøkelsesperioden. Det foreligger ennå ikke skjellprøver av fisk som er fanget i kilenota i overvåkningsfiske eller i sportsfisket ovenfor videolokaliteten i Moelva i 214. Det ble derimot fanget og avlivet 5 laks i kilenota og 19 laks under overvåkningsfiske med garn som ut fra morfologiske kjennetegn ble bestemt til å være oppdrettslaks. Dette utgjorde en reduksjon av antall oppdrettslaks ovenfor videolokaliteten på 64,1 %. I tillegg er trolig antall oppdrettslaks redusert gjennom sportsfiske, men siden det ikke blir skilt mellom villaks eller oppdrettslaks i registreringene av fangst i vassdraget, blir denne effekten ikke dokumentert for 214 før det foreligger resultater av skjellprøver tatt i fangstene. Det er derimot sannsynlig at de innførte tiltakene reduserer andel oppdrettslaks til et nivå som kan ligge under 4 % i øvre del av vassdraget. 4.4 Sjøørret innsig og beskatning I 214 ble det fanget og avlivet 234 sjøørret av et innsig på totalt 1925 individer til Salsvassdraget. Dette er omtrent som gjennomsnittet for årene 28 til 213. I 214 ble det registrert færre umodne førstegangsvandrende individer enn tidligere år men flere umodne i størrelsesklassen fra 3 til 4 cm. For å få sikrere kunnskap om bestandsutviklingen hos sjøørret, må beskatningen i sjøen tas med. De siste to tiårene har det vært økende interesse for fiske av sjøørret i sjøen. Kunnskapen om sjøfiske etter ørret har trolig økt med bruken av sosiale medier og internett. Denne kunnskapsdelingen kan ha ført til et økende uttak de siste årene i sjøfasen, og slik påvirket at en større andel av sjøørreten beskattes i sjøen. 4.5 Kunnskapsbehov og tiltak Videoundersøkelsen i 214 er den foreløpig siste i en sjuårig undersøkelsesperiode. Overvåkingen har gitt en svært god oversikt over bestandssituasjonene for laks og sjøørret i Salsvassdraget, 29

30 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/215 kunnskap som har vært nyttige for forvaltningen av vassdraget. Salsvassdraget er sammensatt av flere elver. Selv om vi har god oversikt over den totale oppvandringen til de øvre delene av vassdraget samlet og over bestanden i den nederste delen, Moelva, har vi mindre kunnskap om hvordan fisken er fordelt mellom de ulike elvene i øvre deler. For å få nøyaktigere mål på oppnåelse av gytebestandsmål og reell andel oppdrettslaks i gytebestandene, bør en undersøke hver elv for seg. 3

31 Videoovervåkning av laks og sjøørret i Moelva, Salsvassdraget, 214 SNA rapport 2/ Litteratur Anon Vedleggsrapport med vurderinger av måloppnåelse for de enkelte bestander. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 6b 729 s. Berger, H. M., and L. O. Lehn. 28. Bonitering av Moelva i Salvassdraget, Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Berger FeltBio Rapport nr. 7:29 s. Berger, H. M., A. Rikstad, and K. Julien. 25. Bonitering av Eida og Saksa i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag 25. Berger FeltBio Rapport nr. 7:49 s. Guldvik, T Registrering av laks og sjø-ørret, samt seleksjonsfiske etter oppdrettslaks med harpun i Moelva, Salsnes, 211. Rapport 5 s. Guldvik, T Registrering av laks og sjø -ørret, samt seleksjonsfiske etter oppdrettslaks med harpun i Moelva, Salsnes, 212. Rapport:6 s. Guldvik, T Registrering av laks og sjø -ørret, samt seleksjonsfiske etter oppdrettslaks med harpun i Moelva, Salsnes, 213. Rapport:1 s. Hindar, K., O. Diserud, P. Fiske, T. Forseth, A. J. Jensen, O. Ugedal, N. Jonsson, S.-E. Sloreid, J. V. Arnekleiv, S. J. Saltveit, H. Sægrov, and S. M. Sættem. 27. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport 226:78 s. Lamberg, A., S. Bjørnbet, R. Strand, and S. Øksenberg. 211a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 21. VFI-rapport 1/211:35s. Lamberg, A., V. Gjertsen, S. Bjørnbet, S. Øksenberg, K. A. Olsen, and C. Bruseth. 211b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag VFIrapport 5/211:37s. Lamberg, A., R. Strand, and S. Bjørnbet. 212a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i 211. VFI-rapport 3/212:3 s. Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, and V. Gjertsen. 211c. Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 21. VFI-rapport :32 s. Lamberg, A., R. Strand, S. Bjørnbet, and S. Øksenberg. 212b. Videoovervåking av laks og sjøørret i Moelva i Salsvassdraget i Nord-Trøndelag-211. VFI-rapport 15/212:37 s. Rikstad, A. 24. Sorteringsfiske av laks med kilenot i Salsvassdraget, Fosnes kommune, Nord - Trøndelag. Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr