EVALUERING AV KOMMERSIALISERINGS- ENHETENE I FORNY-PROGRAMMET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERING AV KOMMERSIALISERINGS- ENHETENE I FORNY-PROGRAMMET"

Transkript

1 EVALUERING AV KOMMERSIALISERINGS- ENHETENE I FORNY-PROGRAMMET Kortrapport Av Torjus Bolkesjø, Geir Møller og Knut Vareide Rapport nr TELEMARKSFORSKING-BØ 1

2 Telemarksforsking-Bø 2004 Rapport nr. 212 ISBN ISSN Pris: kr. 140 Telemarksforsking-Bø Postboks Bø i Telemark Tlf: Fax:

3 FORORD På oppdrag fra Norges forskningsråd har Telemarksforsking-Bø gjennomført en evaluering av de 6 kommersialiseringsenhetene (KEene) i FORNY-programmet som har vært med siden starten i Dette omfatter Campus Kjeller, Forskningsparken i Oslo, Bioparken på Ås (tidligere Forskningsparken på Ås), FOR- NY Vest (ForInnova, Christian Michelsens Research og Prekubator (tidligere ProCom) i Stavanger), Leiv Eiriksson Nyskaping og FORNY Nord-Norge (NorInnova (tidligere Forskningsparken i Tromsø)). Evalueringen er gjennomført i perioden november 2003 mars I tilknytning til evalueringen ble det nedsatt en referansegruppe bestående av følgende: Per Kristian Egeberg, Høgskolen i Agder Odd Godal, Kommunal og regionaldepartementet Kathrine Myhre, Universitetet i Oslo Kåre Netland, Rogalandsforsking Malvin Villabø, Leiv Eiriksson Nyskaping Jan Egil Pedersen, Innovasjon Norge Ola Børke, FORNY-sekretariatet, Norges forskningsråd Tor-Jørgen Thoresen, FORNY-sekretariatet, Norges forskningsråd Det er gjennomført to møter med referansegruppen som har kommet med verdifulle innspill til evalueringsopplegg, innhold og rapportering. Det er imidlertid ene og alene Telemarksforsking-Bø som er ansvarlig for innhold og konklusjoner i evalueringen, og eventuelle feil og mangler denne måtte ha. Evalueringen dokumenteres i to rapporter denne rapporten som er en kortrapport, og en adskillig mer omfattende dokumentasjonsrapport (rapport nr 213 fra Telemarksforsking-Bø) I forbindelse med evalueringen har blitt gjennomført en relativt omfattende datainnhenting i KEene. Vi vil få takke våre kontaktpersoner for stor velvilje og imøtekommenhet i forbindelse med dette. Det samme gjelder Jan Egil Pedersen i Innovasjon Norge og kontaktpersonene i Norges forskningsråd som foruten vår hovedkontakt Tor-Jørgen Thoresen, har vært Ola Børke og Torkild Bjørnson. Norsk Statistikk ved Lillehammeravdelingen, har på en god måte gjennomført en krevende telefonintervjuundersøkelse blant forskere som har benyttet kommersialiseringsenhetene i tilknytning til bedriftsetablering eller lisensavtale. Ved Telemarksforsking-Bø har Torjus Bolkesjø vært prosjektleder og skrevet det aller meste av de to rapportene. Knut Vareide har gjennomført regn- 3

4 skapsanalysen av FORNY-bedriftene på grunnlag av registerdata. Geir Møller har deltatt i prosjektteamet, og kommet med verdifulle kommentarer til opplegg, undervegs i evalueringen og i forbindelse med sluttrapporten. Vidar Ringstad har også bidratt med verdifulle kommentarer både undervegs, og til denne sluttrapporten. Bø, april 2004 Torjus Bolkesjø prosjektleder 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG FORNY-PROGRAMMET OM FORNY-PROGRAMMET OPERATØRENE I FORNY ØKONOMISKE RAMMER PROBLEMSTILLINGER OG ANALYSEOPPLEGG PROBLEMSTILLINGER ANALYSEOPPLEGG INFORMASJONSGRUNNLAGET TEORETISK FORANKRING KOMMERSIALISERINGSENHETENE OM KEENE SOM ER MED I EVALUERINGEN KEENES INNTEKTER GJENNOM FORNY RESULTATER AV FORNY VERDISKAPING OG EFFEKTIVITET VERDISKAPINGSBEGREPET I FORNY UTVIKLING I VERDISKAPING ORDNINGENS EFFEKTIVITET VERDISKAPING OG EFFEKTIVITET I DE ENKELTE KEENE OM BEDRIFTENE SOM ER ETABLERT BEDRIFTENES OG LISENSTAKERNES LOKALISERING BEDRIFTENE OG LISENSENES FORDELING PÅ NÆRING ADDISJONALITET KOMPETANSE OG TJENESTEKVALITET KOMPETANSE TJENESTEKVALITET REGIONAL FORANKRING OG NASJONAL SPISSKOMPETANSE ETABLERING AV TTO OG ENDREDE RAMMEBETINGELSER

6 13 PROBLEMSTILLINGER I FORLENGELSE AV EVALUERINGEN SUMMARY

7 1 SAMMENDRAG Dette er en evaluering av de 6 kommersialiseringsenhetene som har vært med i FORNY-programmet siden starten i 1995, og omfatter Campus Kjeller, Forskningsparken i Oslo, Bioparken på Ås (tidligere Forskningsparken på Ås), FOR- NY Vest (ForInnova, Christian Michelsens Research og Prekubator (tidligere ProCom) i Stavanger), FORNY Midt-Norge (Leiv Eiriksson Nyskaping) og FORNY Nord-Norge (NorInnova (tidligere Forskningsparken i Tromsø)). Hovedmålene i FORNY er (programplan ): 1. Å øke verdiskaping ved å kommersialisere kunnskapsintensive forretningsidéer med stort verdiskapingspotensial 2. Å bidra til å endre holdninger og adferd i FoU-miljøene slik at søk etter kommersialiseringsmuligheter blir en integrert og prioritert oppgave i forskningsaktivitetene. Kommersialiseringsenhetenes (KEenes) oppgave har vært knyttet til begge disse hovedmålene. I tilknytning til konklusjonene er det viktig å huske at FORNY retter seg mot forskningsbasert nyskaping, dvs prosjekter og etableringer som det normalt tar lang tid å utvikle fram til levedyktige bedrifter eller lisensavtaler. Det er videre viktig å huske at KEenes virksomhet inngår som en del av en utviklingsprosess fra ideunnfangelse til oppegående bedrift, slik at KEenes suksess ikke bare er avhengig av egen innsats, men også av hvordan andre aktører i prosessen fungerer. Konklusjoner Hovedkonklusjon: Kommersialiseringsenhetenes (KEenes) virksomhet har høy addisjonalitet med hensyn til de gjennomførte kommersialiseringene, og har bidratt til å kompensere for markedssvikt av ulike slag. Verdiskapingen er større enn de offentlige virkemidlene som er satt inn i ordningen, og verdiskaping og sysselsetting som kan relateres til ordningen, øker for hvert år. Samtidig som ordningen har mange positive trekk, finnes det også klare forbedringspunkter. 7

8 Ordningen har høy addisjonalitet Halvparten av bedriftsetableringene og lisensavtalene ville ikke blitt gjennomført hvis de ikke hadde fått bistand fra KEene, og bare et fåtall sier at bistanden ikke hadde betydning. KEene har bidratt med kompetanse og finansiering i starten av kommersialiseringsprosessen, og også i en viss grad til endrede holdninger til kommersialisering i forskningsmiljøene. Innenfor de gjennomførte kommersialiseringene treffer ordningen målgruppene godt, ved at addisjonaliteten er høyere for prosjekter med høy risiko enn for de med lav. Ordningen treffer også godt ved at de som har lykkes best, har høyere addisjonalitet enn de som ikke har lykkes like godt. Bedriftene som etableres har høy innovasjonsgrad også i forhold til et internasjonalt marked. Dette tilsier at en stor del av virksomhetene som etableres burde ha et vekstpotensial. Erfaringene så langt er likevel at de fleste bedriftene vokser lite, og det er langt mellom gulleggene, men unntak finnes. KEene har vært for lite kritiske til hvilke ideer/prosjekter som kommersialiseres, og ordningen har så langt vært for mye fokusert på antall kommersialiseringer. Samtidig som ordningen innenfor gruppen av gjennomførte kommersialiseringer treffer godt, har KEene også i for stor grad kommersialisert ideer med lite vekstpotensial. Selv om det kan hevdes at det er vanskelig å forutsi hvilke ideer som vil lykkes, har terskelen for å bli kvalifisert som FORNY-prosjekt vært for lav. Bonusordningen med sterkt fokus på antall kommersialiseringer har trolig bidratt til dette. Kommersialiseringene er mer vellykket teknologisk enn økonomisk Forskerne vurderer virksomhetene som mer vellykket teknisk enn økonomisk. Dette innebærer at en har kommersialisert forskningsresultater som teknologisk er vellykkede, uten at det nødvendigvis har vært et marked for den teknologien som er utviklet. Ut fra dette er det en utfordring for KEene å utvikle bedre markedskompetanse, og kompetanse som kan knytte kontakter med samarbeidspartnere i næringslivet nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Forskerne/forskningsmiljøene bearbeider og utprøver ideene for lite Ideene som kommer fra forskningsmiljøene, er i mange tilfeller for lite bearbeidet. Teknologier og produkter er ikke tilstrekkelig utprøvd (verifisert) før KEene får ideene til kommersialisering. Dette skyldes bl a de begrensede mulighe- 8

9 tene forskerne har for bearbeiding av ideene, ut fra sine økonomiske og andre rammebetingelser. KEene blir sittende for lenge med sine engasjementer KEene har problemer med å få exit på sine engasjementer. Dette skyldes at en ikke finner investorer som er villige til å gå inn og utvikle bedriftene forretningsmessig etter at bedriftsetableringen har funnet sted. Dette skaper opphopningsproblemer i KEene som gjør at en i for lang tid binder opp kapital og bemanning i virksomheter som andre ideelt sett burde overtatt og utviklet forretningsmessig. Årsakene til disse problemene er sammensatte fra for lite bearbeida ideer, via for liten markedsorientering i kommersialiseringsarbeidet, til mangel på investorer, som igjen har med rammebetingelsene for risikokapital å gjøre mv. Kompetansen i KEene vurderes forskjellig av ulike aktører Omtrent halvparten av forskerne vurderer bistanden fra KEene som god eller svært god, mens nær 20% vurderer bistanden som svært dårlig eller dårlig. Høyest score gis KEene i tilknytning til utarbeiding av forretningsplaner og for å sikre finansiering i kommersialiseringsprosessen. På områdene etablering av kontakt i næringslivet og internasjonalisering er forskernes vurdering dårligere, noe som samsvarer med KEenes egen vurdering på hvilke områder det er behov for å forbedre kompetansen. Mens KEene selv vurderer at de har god kompetanse på mange områder, vurderes deres kompetanse mer kritisk fra andre aktører som er intervjuet. Bl a reises det noe kritikk av kvaliteten på forretnings- og finansieringsplanene som utarbeides. Enkelte mener også at KEene er for lite flinke til å bruke ekstern kompetanse, og til å knytte kontakt med potensielle samarbeidspartnere både innen næringsliv, forskning og investormiljøer. Ordningen har i mindre grad bidratt til å skape et vel fungerende innovasjonssystem innenfor området kommersialisering av forskning. Dette innebærer at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder å skape bedre kontakt mellom forskningsmiljøer og kommersialiseringsaktører på den ene siden og investormiljøene og næringslivet på den andre. 9

10 Så langt er det vanskelig å identifisere klare suksessindikatorer Det er vanskelig å identifisere klare suksessindikatorer knyttet til egenskaper ved forskeren (utdanningsnivå, erfaring fra næringslivet mv) eller egenskaper ved bedriftene. Noen FoU-miljøer og KEer synes imidlertid å ha lykkes bedre enn andre. En relativt stor andel av de bedriftene som så langt har hatt en positiv utvikling, har sin opprinnelse i SINTEF, NTNU og Kjellerinstituttene. KEene Campus Kjeller og Leiv Eiriksson Nyskaping (LEN) scorer også relativt høyt på flere resultatindikatorer sammenlignet med de andre KEene. Utover at disse KEene har gjort en god jobb, kan trolig dette også forklares ved god kvalitet på ideene fra de relaterte FoU-miljøene. Forskningsmiljøene i Trondheim har også lengre tradisjon for kommersialisering for kommersialisering av forskning enn de fleste andre miljøene. KEenes virksomhet har en sterk regional forankring Alle KEene har en lokal/regional forankring gjennom hvem som er eiere, og hvem som er investorer i såkornfond tilknyttet KE. Så langt har regionale aktører i sterkere grad gått inn med midler i såkornfond i de tre KEene utenfor Østlandet enn i dette området, og lokalt næringsliv engasjerer seg sterkere i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø enn i Østlandsområdet. Videre er det relativt tett kontakt mellom KEene og forskerene/forskningsmiljøene som betjenes, og det aller meste av kommersialiseringene som gjennomføres, har sitt utspring i forskningsmiljøer som er lokalisert nær KEene. Det er også her vi finner de sterkeste forskningsmiljøene i landet. Anbefalinger I et kommersialiseringsløp fra den første ideen såes til det er utviklet en oppegående bedrift, utgjør KEenes arbeid en viktig, men samtidig en avgrenset del. Resultatene av KEenes arbeid er ikke bare avhengig av hva de selv gjør, men også av hvordan de andre aktørene i dette løpet fungerer. Ut fra dette er det naturlig å dele anbefalingene i to deler: Hva KEene selv, innenfor sine rammer, kan gjøre for å nå overordna mål Hvordan FORNY-programmet bør utforme sine virkemidler 10

11 ANBEFALINGER KEene bør - Være mer selektive i hvilke ideer/prosjekter som velges ut for kommersialisering I større grad terminere dårlige prosjekter undervegs i prosessen Forbedre markedskompetansen og kontakten med næringslivet Etablere bedre kontakt med investormiljøer Være mer bevisste på hva de har god og mindre god kompetanse på, og i større grad benytte ekstern kompetanse ved behov FORNY som program bør - Også i framtida utnytte de ressursene som er bygd opp i KEene over 10 år Klargjøre hvilke miljøer som har forutsetninger til å levere ideer med stort potensial Utforme infrastrukturmidlene på en måte som gjør at ideer/prosjekter som framstilles for kommersialisering får best mulig kvalitet Stille midler til rådighet for verifisering av produkter og teknologier Være åpen for å gi prosjektmidler til nye kommersialiseringsaktører Utvikle incentiver som belønner utløsning av tidligkapital fra private såkorn- og ventureinvestorer Utvikle incentiver som belønner samarbeid med næringslivet Bidra til at det utvikles spisskompetanse på internasjonalisering innenfor utvalgte satsingsområder Benytte det samme verdiskapingsbegrepet som i nasjonalregnskapet Med bakgrunn i denne evalueringen bygge opp en dokumentasjonsdatabase for kommersialiseringsvirksomheten gjennom programmet Nedenfor skal vi se litt nærmere på disse punktene: Anbefalinger for KEenes arbeid: KEene bør være mer selektive i hvilke ideer/prosjekter som velges ut for kommersialisering. Det fokuset som FORNY har hatt på antall kommersialiseringer, har bidratt til at det er lagt for mye ressurser i ideer med dårlig potensial. Ved å være mer selektiv, frigjøres ressurser slik at en kan legge mer arbeid i de potensielt beste ideene. KEene bør i større grad terminere prosjekter som har kommet et stykke ut i prosessen. Erfaring viser at en del ideer krever svært lang utviklings- og 11

12 oppfølgingstid, uten at det blir noe av dem. Ved å terminere dårlige prosjekter, frigjøres både økonomiske og bemanningsmessige ressurser. KEene bør arbeide for å bedre markedskompetansen og næringslivskontakten både nasjonalt og internasjonalt. Evalueringen viser at kommersialiseringene i for stor grad er teknologidrevet, og i for liten grad markedsdrevet. Bedre næringslivskontakt og bedre vurdering av markedet i utgangspunktet, vil bidra til bedre resultater. Dette vil gi mer markedsorientert prosjektutvelgelse, og øke sannsynligheten for at investorer går inn på tidligere tidspunkt i dag. KEene bør arbeide mer aktivt for å etablere bedre kontakter i investormiljøene. Et tiltak kan være å synliggjøre sitt arbeid og sine suksesshistorier. KEene bør være mer bevisste på hvilke områder de har god kompetanse på, og hvilke områder de bør kjøpe inn kompetanse utenfra for å gi kommersialiseringene best mulig kvalitet. Anbefalinger for FORNY som program FORNY bør i det videre arbeidet med programmet utnytte de ressursene som er bygd opp over 10 år i KEene. Flere av KEene har bygd opp regionale nettverk og tillit i lokalt næringsliv, som det er viktig å videreutvikle. Enkelte av KEene har også tilgang til finansielle ressurser av ikke ubetydelig størrelse. Samtidig må en unngå at KEene får monopol på kommersialiseringstjenester. Klargjøre hvilke miljøer som har forutsetninger til å levere ideer med stort potensial. Det bør stimuleres til å øke tilgangen av forskningsbaserte ideer med et internasjonalt markedspotensial. Forutsetningen for en mer selektiv strategi framfor å la de tusen blomster blomstre er at en kjenner til hvilke miljøer som har forutsetninger til å levere ideer med høy innovasjonsgrad og stort utviklingspotensial. En slik strategi må imidlertid ikke utelukke at også enkeltpersoner fra andre miljøer, kan få bistand gjennom FORNYprogrammet. Siden FORNY fortsatt er i en prøve- og feilefase, kan imidlertid en relativt bred strategi forsvares. Infrastrukturmidlene bør utformes på en måte som gjør at ideer/prosjekter som framstilles for kommersialisering får best mulig kvalitet. Dette kan gjøres ved at en premierer ideer/prosjekter hvor det er etablert samarbeid mellom flere forskningsmiljøer, og/eller hvor det har blitt etablert kontakt med samarbeidspartnere i næringslivet. Begrunnelsen for slike incentiver er at 12

13 mange av ideene/prosjektene som kommer fra forskningsmiljøene, i mange tilfeller er for lite bearbeidet. Det bør stilles midler til rådighet for utprøving (verifisering) av teknologi og produkter. Dette vil føre til bedre og raskere kommersialiseringsprosess og hurtigere markedstilgang. For et konkurranseutsatt næringsliv er dette svært viktig. FORNY må være åpen for å gi prosjektmidler til nye kommersialiseringsaktører. Det kan finnes institutter eller grupper av institutter, utover de nyopprettede TTOene 1 og KEene som har en slik kvalitet og slikt potensial at de selv kan drive kommersialiseringsvirksomhet. En forutsetning for å få prosjektmidler må imidlertid være strenge både i forhold til kvalitet og størrelse på miljøene. FORNY bør utvikle incentiver som belønner utløsning av tidligkapital fra private investorer. Kommersialiseringsvirksomheten lider under mangel på såkornkapital. I tillegg til at en de siste årene har hatt dårlige konjunkturer, har dette også sammenheng med at KEene ikke har greidd å etablere god nok kontakt med investormiljøene. FORNY bør utvikle incentiver som belønner samarbeid med næringslivet. Slike incentiver kan knyttes til samarbeidsavtaler mellom KEene og bedrifter nasjonalt eller internasjonalt. FORNY bør bidra til at det utvikles spisskompetanse på internasjonalisering innenfor utvalgte satsingsområder. Evalueringen viser at KEene har relativt dårlig kompetanse på internasjonalisering. For den enkelte KE er det neppe heller mulig å ha spisskompetanse på feltet, og FORNY bør derfor bidra til tiltak som kan gjøre slik kompetanse tilgjengelig for KEene. FORNY bør benytte det samme verdiskapingsbegrepet som en benytter i nasjonalregnskapet. Samtidig bør en synliggjøre verdien av bedrifter som selges, eller går på børs. FoU-innsatsen som legges inn i kommersialiseringsprosessen bør også synliggjøres for seg selv. Det bør videre synliggjøres hvilke verdier som kommer ut av hhv bedriftsetableringer og lisensavtaler. Med bakgrunn bl a i det arbeidet som er gjort i evalueringen bør det bygges opp en dokumentasjonsdatabase som viser utviklingen i den enkelte kommersialisering, og for FORNY-programmet totalt. Evalueringen viser at datagrunnlaget for å følge FORNY-kommersialiseringene over tid ikke er 1 Technology Transfer Office ved universitetene. Jfr kap 1 L. 13

14 14 godt. I en database bør en bl a få inn regnskapsdata for de etablerte bedriftene og andre nøkkeltall. Ut fra foreliggende informasjon bør databasen gå tilbake til oppstarten i Dette vil gjøre det mulig å analysere langtidslinjene i programmet på et senere tidspunkt.

15 2 FORNY-PROGRAMMET 2.1 Om FORNY-programmet FORNY-prosjektet (FORskningsbasert NYskaping) ble opprettet i 1995 etter initiativ fra SND og Norges forskningsråd. Fra 1.januar 2000 ble FORNY et eget program i Norges forskningsråd. Programmet finansieres av Norges forskningsråd og SND i fellesskap. FORNYs mål har vært og er å stimulere forskere til å identifisere ideer med unikt kompetanseinnhold og kommersielt potensiale slik at disse kan utnyttes forretningsmessig enten ved at det etableres bedrifter eller opprettes lisensavtaler. I programplanen fra 2002 ble hovedmålene i FORNY formulert på følgende måte: 1. Å øke verdiskaping ved å kommersialisere kunnskapsintensive forretningsidéer med stort verdiskapingspotensial. 2. Å bidra til å endre holdninger og adferd i FoU-miljøene slik at søk etter kommersialiseringsmuligheter blir en integrert og prioritert oppgave i forskningsaktivitetene. Kommersialiseringsenhetenes (KEenes) oppgave har vært knyttet til begge disse hovedmålene. I tilknytning til konklusjonene er det viktig å huske at FORNY retter seg mot forskningsbasert nyskaping, dvs prosjekter og etableringer som det normalt tar lang tid å utvikle fram til levedyktige bedrifter eller lisensavtaler. For å nå disse målene har en utviklet 3 ulike typer virkemidler i programmet: Prosjektmidler. Dette er midler som gis til kommersialiseringsenhetene (KEene) i programmet 2, og skal benyttes både til selve kommersialiseringsvirksomheten og til å motivere forskerne og forskningsmiljøene til kommersialisering. Incentivmidler eller bonusmidler (suksessbetinget delutbetaling for gjennomførte kommersialiseringer). Disse midlene er en bonus som utbetales til KEene for gjennomførte kommersialiseringer. Infrastrukturmidler er midler som skal bidra til å stimulere forskere og forskningsmiljøer til å kommersialisere ideer/prosjekter som antas å være 2 Med den nye Universitets- og høgskoleloven og Arbeidstakeroppfinnelsesloven gis universitetene ansvar for å utnytte forskningsresultatene sine kommersielt, og som følge av dette er det opprettet Technology Transfer Office (TTO) ved de 5 universitetene i landet (inkludert Norges Landbrukshøgskole). Fra og med 2003 har også TTOene blitt tildelt prosjektmidler gjennom FORNY. 15

16 egnet for dette. Dette er midler som har eksistert siden 2000, og som gis til forskningsmiljøene. 2.2 Operatørene i FORNY Operatørene i FORNY er kommersialiseringsenhetene (KEene) og FoUmiljøene. Forskningsrådet inngår skriftlig avtale med disse. I 2003 var det avtale med 9 kommersialiseringsenheter, 18 FoU-institusjoner og 3 universitetssykehus. Den enkelte KE har så igjen avtaler med forskningsmiljøene. Oppgavene til KEene er både å motivere til kommersialisering i forskningsmiljøene, og å drive kommersialiseringsassistanse. Det siste består i å evaluere om ideen eller prosjektet er egnet for kommersialisering, vurdere og implementere strategi for idèbeskyttelse (f eks patentering), tilføre nødvendig komplementær kompetanse, etablere relevante nettverk for videreutvikling, gi tilgang til risikoavlastende finansiering, gjennomføre etablering med kompetent gründerteam (eller signert lisensavtale) samt ha en gjennomarbeidet forretningsplan inneholdende finansieringsplan frem til operativ drift hvor andre kan overta og utvikle bedriften forretningsmessig. Operatøransvaret for FORNY har fra starten av vært desentralisert til de seks største FoU/universitetsmiljøene i Norge. De seks kommersialiseringsenhetene som har vært med fra starten er Campus Kjeller, Forskningsparken i Oslo, Bioparken på Ås (tidligere Forskningsparken på Ås), FORNY Vest (For- Innova og Christian Michelsens Research i Bergen og Prekubator (tidligere ProCom) i Stavanger), FORNY Midt Norge (Leiv Eiriksson Nyskaping) og FORNY Nord-Norge (NorInnova (tidligere Forskningsparken i Tromsø)). Fra og med 2000 ble Sørlandet teknologipark kommersialiseringsenhet i FORNY. I 2003 har Prekubator i Stavanger blitt egen selvstendig KE, og det samme gjelder Medinnova som arbeider med biomedisinsk forskning og er tilknyttet Rikshospitalet i Oslo. Kommersialiseringsenhetene (KEene) gis en rammefinansiering fra FORNY (prosjektmidler). Innenfor rammen er det KE selv som beslutter hvilke prosjekter som skal støttes, og hvor mye disse skal støttes med. FORNYs finansielle andel til prosjektene kan være på inntil 50 %. KEene må selv finansiere 50% av støtten og kan som motytelse for dette kreve eierandel/royaltyandel i kommersialiseringen. En eventuell slik andel er en forhandlingssak mellom KE og idéeier. FORNY utbetaler bonus til KE for vellykket kommersialisering. Bonusen fastsettes etter nærmere vurdering av SND og Forskningsrådet når 16

17 bedriftsetablering eller lisensavtale foreligger. Frem til og med 1997 ble det gitt en fast bonus på kr for alle kommersialiseringene. Fra og med 1998 ble bonusen gradert i forhold til kommersialiseringenes verdiskapingspotensial og ytterligere gradert i Oppnådde resultater i den enkelte KE vil også påvirke fremtidig fordelingsnøkkel for rammetildelinger til KEene. 2.3 Økonomiske rammer Figur 2.1 viser hvordan de økonomiske rammene i FORNYprogrammet har utviklet seg fra 1995 til I tilknytning til figuren er det verdt å merke seg følgende: Etter at FORNY ble eget program i 2000, har de økonomiske rammene økt år for år (fra 27 mill kr i 1999 til 96 mill kr i 2004). Økningen fra 2001 skyldes i første rekke at nye målgrupper og nye formål har kommet inn i programmet. Dette omfatter f o m 2002 verifiseringsmidler til MEDKAP-programmet (Næringsutvikling fra medisinsk forskning), og fra og med 2003 midler til TTO-ene ved universitetene. Prosjektmidlene til de seks opprinnelige KEene har endret seg lite i perioden og har alle disse årene i sum ligget på mellom 25 og 29 mill kr årlig. 3 For 2004 er tallene forslag fra administrasjonen pr januar

18 Prosjektmidler Bonusmidler Infrastruktur Verifisering Andre midler Totalt Figur 2.1 Økonomiske rammer i FORNY fordelt på typer virkemidler og år. Mill kr. 18

19 3 PROBLEMSTILLINGER OG ANALYSEOPP- LEGG 3.1 Problemstillinger Denne evalueringen omfatter de 6 kommersialiseringsenhetene (KEene) som har vært med i FORNY-programmet fra starten av, og følgende problemstillinger belyses: Hvilke former for markedssvikt finner vi på området kommersialisering av forskning, og i hvilken grad kompenserer ordningen for dette? Hvordan fungerer ordningen i forhold til alternative og komplementære tilbud som retter seg inn mot samme målgruppe innenfor det samlede innovasjonssystemet som ordningen fungerer innenfor? Hvordan er kompetanseprofilen i KEene, og i hvilken grad dekker denne kundenes behov? Hvor fornøyde er forskerne og forskningsmiljøene med de tjenestene som de har fått gjennom ordningen? Hvilken betydning har KEenes bistand for resultatene som oppnås? Hvor egnet er målkriteriene (antall ideer, antall kommersialiseringer og verdiskaping) som benyttes i ordningen? Hvordan finansieres FORNY-prosjektene etter KE-fasen, og spesielt i hvilken grad har prosjektene tiltrukket seg venture-kapital? I hvilken grad har en nådd målene for ordningen, og hvordan er ordningens måloppnåelse sett i forhold til ordningens ressursbruk? På hvilken måte inngår ordningen i det regionale innovasjonssystemet? Er dagens ordning med regionaliserte KEer tilpasset FORNYs mål? Hvilken betydning vil endringene i Universitets- og høgskoleloven samt Arbeidstakeroppfinnelsesloven ha for KEene, og hvilke framtidige modeller kan en tenke seg for samarbeidet mellom KEene og universitetenes kommersialiseringsvirksomhet (Technology Transfer Office TTO)? 3.2 Analyseopplegg Ut fra de ordningens kompleksitet og de problemstillingene evalueringen skal belyse har vi lagt vekt på følgende: Evalueringens problemstillinger belyses fra flere sider, og da i første rekke fra KEene selv og fra forskerne som har deltatt i programmet. 19

20 De ulike kommersialiseringsenhetene har ulik organisering, kompetanse og noe forskjellig tilnærming til sin virksomhet. Vi har derfor sett det som viktig i evalueringen å sammenligne KEene på ulike felter. Det er lagt stor vekt på å få fram konsistente og pålitelige data. Målbeskrivelsen i FORNY-programmet har endret seg noe undervegs i programmets levetid, ved at verdiskaping har blitt tillagt stadig større vekt, mens målet om antall kommersialiseringer har blitt tonet mer ned. Resultatene i KEene måles ved: Antall kommersialiseringsideer, og gjennomførte kommersialiseringer Verdiskaping, inkludert sysselsetting Verdiskaping i forhold til ordningens ressursbruk Kommersialiseringenes verdiskapingspotensial målt ved innovasjonsgrad I hvilken grad det gjennom ordningen utløses investeringer Det er grunn til å understreke at KEenes virksomhet utgjør en del av en helhet. For at resultatet skal bli vellykket, er en ikke bare avhengig av hvordan KEene selv fungerer, men også hvordan andre aktører i innovasjonssystemet spiller på lag. Herunder hvordan forskningsmiljøene har bearbeidet ideen før de tar kontakt med KE, og hvor dyktige aktørene som skal utvikle bedriftene forretningsmessig etter at KEene er ferdig med sin jobb er. I tillegg er det andre eksterne forhold som er avgjørende for i hvilken grad en lykkes, herunder tilgangen på risikovillig kapital. 3.3 Informasjonsgrunnlaget Datagrunnlaget som evalueringen bygger på framgår av tabell 3.1. I tillegg til dette er har vi også gått gjennom en god del litteratur på feltet. 20

21 Tabell 3.1 Data som evalueringen bygger på. Datatype Omfang Datakilde Ulike former for statistikk fra FORNY Ideer, kommersialiseringer, verdiskaping, sysselsetting, inntekter mv. Personlige intervjuer Telefonintervju med nøkkelinformanter Telefonintervjuer med idehavere i forskningsmiljøene Spørreskjema til KEene Regnskapsdata I alt er det gjennomført intervjuer med 14 personer. Varighet 1,5-4 timer pr intervju. I alt gjennomført 8 intervjuer. Varighet mellom en halv og en time pr intervju. I alt 140 godkjente intervjuer som ble gjennomført av Norsk Statistikk, avdeling Lillehammer. Dette tilsvarer 47% av godkjente kommersialiseringer i perioden I alt 22 skjema Gjennom en regnskapsdatabase for hele landet, er det gjennomført en regnskapsanalyse for 163 bedrifter i perioden , med i alt 564 regnskaper. FORNY-sekretariat, SND og KEene 10 i de 6 KEene og 4 i NFR/SND 7 med universitets- /forskningsmiljøer og 1 med investormiljø Personer som hadde gjennomført kommersialiseringer. Bedriftsetabl. fortsatt i drift (101). Opphørte bedrifter (15). Lisensgivere (24), herav opphørte (11). Saksbehandlere for FORNY i KEene Market Selects regnskapsdata for

22 4 TEORETISK FORANKRING Begrunnelsen for det offentlige til å gå inn med virkemidler på dette området, er at alle de virkningene som området kan ha samfunnsøkonomisk ikke fanges opp av markedet. Det at det offentlige finansierer FORNY-programmet har god forankring i økonomisk teori om markedssvikt knyttet til asymmetrisk informasjon, eksterne virkninger og nyere teoriutvikling med forankring i humankapital - teorien. Egenarten ved kommersialisering av forskning er knyttet til lang utviklingstid fra ide til ferdig produkt, og videre til lønnsom bedrift. Dette gjør at investeringer i slike utviklingsprosjekter er forbundet med høy risiko. For at en investor skal gå inn og finansiere et slikt prosjekt, vil det kreve stor innsats for å sette seg inn i prosjektet, noe de færreste har anledning til, og investoren får normalt ikke den informasjonen som skal til for å ta en investeringsbeslutning. På den andre siden finner vi forskeren som for sin del ikke kjenner til kommersialiseringsmulighetene, herunder mulighetene for kapitaltilførsel. Både på finansieringssiden og andre områder hvor det er viktig med god informasjonsflyt for at området kommersialisering av forskning skal fungere godt, er det trolig betydelig asymmetri i informasjonsstrømmene. Ved siden av informasjonssvikt er eksterne virkninger hovedbegrunnelsen for å intervenere i markedet på dette området. Eksterne virkninger er en form for markedssvikt. I relasjon til kommersialisering av forskning oppstår de eksterne virkningene ved at markedssystemet ikke fanger opp den innovative kunnskapen som utvikles, og som over tid kommer mange andre aktører enn de direkte involverte til gode. I humankapital-teorien eller nyere økonomisk utviklingsteori, ser en kunnskap som den viktigste ressursen og læring som den viktigste prosessen bak økonomisk utvikling. Interaktive læringsprosesser blir sett på som de viktigste prosessene bak teknologisk endring og innovasjoner. I slike prosesser er samspillet mellom ulike aktører og ulike typer aktører sentralt, og samspillsprosesser mellom disse settes ofte ikke i gang uten at en går inn med offentlige virkemidler. Dette har sammenheng med at aktørene hver for seg har mål for bedriften eller institusjonen som gjør at ingen tar ansvaret for å sette i gang denne type prosesser som vil ha positive virkninger for samfunnet som helhet. Med aktører tenkes her både på FoU-institusjoner/universiteter, næringsliv og offentlige aktører. Denne formen for markedssvikt kan også betegnes som systemsvikt. 22

23 For å få innovative nettverksprosesser til å fungere, er det nødvendig å bygge opp infrastrukturer som ivaretar slike funksjoner. FORNY-programmet, kommersialiseringsenhetene, inkubatorene i forskningsparkene og ikke minst de nye TTOene (Technology Transfer Office) ved universitetene, er alle elementer som bidrar til å bygge opp en infrastruktur på området. Denne bedringen i infrastrukturen vil trolig bidra til økt motivasjon og engasjement hos forskerne for kommersialisering, økt kunnskap hos flere aktører i innovasjonssystemet om kommersialisering av forskning, og en teknologisk utvikling som en ellers ikke ville fått. Slik FORNY-programmet er innrettet i dag, bidrar det derfor med stor grad av sannsynlighet til å skape positive eksterne virkninger som en ellers ikke ville fått. Dette er virkninger som til dels kan være vanskelig å observere og måle, men som har en god forankring i økonomisk teori om markedssvikt og eksterne virkninger. 23

24 5 KOMMERSIALISERINGSENHETENE 5.1 Om KEene som er med i evalueringen Alle de 6 KEene som inngår i denne evalueringen har vært med fra starten i Campus Kjeller AS (CK) ble opprettet som aksjeselskap i CK er FORNYoperatør for forskningsmiljøene på Kjeller og i Halden, og har samarbeidsavtale med Tel Tek i Porsgrunn og høgskolene i Vestfold og Buskerud. Strategien framover er at en primært vil konsentrere innsatsen om instituttene på Kjeller. Eierne i CK er SIVA, Akershus fylkeskommune, Skedsmo kommune, instituttene på Kjeller, Telenor FoU og Statoil. CK har i stor grad basert sin kommersialiseringsvirksomhet på faste, innleide konsulenter med god kontakt i markedet. Denne ordningen, som innebærer stor fleksibilitet, er nå i ferd med å endres ved at en er i ferd med å øke den faste staben på bekostning av innleide konsulenter. I tillegg til prosjekt- og bonusmidler gjennom FORNY, forvalter også CK infrastrukturmidlene som gis til FoU-konsortiet på Kjeller. Forskningsparken i Oslo Oslo Innovation Centre (FPO) Forskningsparken i Oslo ble opprettet i FPO hadde pr tre dominerende eiere; Universitetet i Oslo 34,3%, SIVA 22,1% og Oslo kommune 13,3%. I tillegg er det en rekke mindre forskningsinstitutter og bedrifter som har eierinteresser i FPO. Det er i dag 4 personer som arbeider på heltid med nyskapings- og inkubatorvirksomhet ved FPO. I tillegg har en to konsulenter som en har fast kontakt med. Nyskapingsvirksomheten i FPO har teknologi (mye IKT) og bioteknologi som prioriterte satsingsområder, samtidig som en er åpen for ideer innen det miljøteknologiske området. Lisensporteføljen er primært innen bioteknologi. UiO har vært den viktigste samarbeidspartneren for FPO, men etter hvert som idestrømmen fra UiO har avtatt, har en rettet stadig større oppmerksomhet mot instituttsektoren. Bioparken AS tidligere Forskningsparken på Ås Helt siden 1991 har Norges Landbrukshøgskole (NLH) hatt Forskningsparken på Ås som sitt kommersialiseringsselskap. I 2001 skiftet denne navn til Bioparken AS. Bioparken (BP) er i dag både en inkubator og operatør av FORNYprogrammet. BP har også managementet for investeringselskapet Biovekst AS, 24

25 og forestår den daglige ledelsen av dette fondet. Omtrent all kommersialisering ved NLH og de frittstående instituttene på Ås (Matforsk, Skogforsk, Planteforsk, Akvaforsk og Jordforsk) går via Bioparken. Bioparken har en rekke eiere hvor både NLH og instituttene på Ås inngår. Ellers er SIVA og Akerhus fylkeskommune de største eierne (2001). Bioparken har i dag 8 ansatte hvorav 4 arbeider med kommersialisering. Bioparken legger vekt på å ha høy biofaglig og markedsmessig kompetanse. FORNY Vest ForInnova, Chr. Michelsens Research og ProCom FORNY Vest ble etablert i 1995 som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Chr. Michelsens Research (CMR) og Rogalandsforskning (RF). Forny Vest hadde således fra starten av tre kommersialiseringsaktører som de første årene hadde et tett samarbeid. Fra og med ble virksomheten i Stavanger skilt ut som egen FORNY-enhet med selskapet Prekubator AS som KE for forskningsmiljøene i Stavanger. CMR har opprettholdt sin kommersialiseringsfunksjon. I 1999 ble ForInnova etablert med UiB og Høyteknologisenteret i Bergen (HiB) som eiere. ForInnova overtok da funksjonen som prosjektleder for FORNY Vest, og ble kommersialiseringsselskap for UiB og Havforskningsinstituttet og senere også Ernæringsinstituttet i Bergen. ForInnovas hovedsatsingsområder er marin biologi og medisin. Leiv Eiriksson Nyskaping AS (LEN) FORNY-prosjektet ble startet ved NTNU/SINTEF , og for å synliggjøre kommersialiseringsvirksomheten her ble det i mars 1995 opprettet et eget selskap Nyfotek med SINTEF (45%), NTNU (45%) og Leiv Eiriksson Vekstselskap (10%) som eiere. Da FORNY-Midt Norge ble etablert 1 januar i , ble operatøransvaret for dette programmet lagt til Nyfotek. I 1997 ble Norges første såkornfond, Leiv Eiriksson Vekst, etablert, og i 1998 fusjonerte Leiv Eiriksson Vekst og Nyfotek til selskapet Leiv Eiriksson Nyfotek Dette selskapet skiftet våren 2003 navn til Leiv Eiriksson Nyskaping (LEN). LEN har managementfunksjonen for Såkorninvest Midt Norge. Eierstrukturen i LEN har over tid endret seg ved at det har kommet inn flere eiere. I 2002 hadde NTNU, SIVA og SINVENT som er SINTEFs kommersialiseringsselskap, hver 4 Det er først fra at FORNY Midt-Norge får en finansieringsstruktur som også inkluderer SNDs incentivmidler på linje med de andre kommersialiseringsenhetene som startet opp i

26 en eierandel på 23-24%, mens Fokus Bank hadde 10%. LEN hadde i årsverk med 3 hovedarbeidsområder; Kommersialisering av FoU (FORNY), såkorninvesteringer og aktiv eieroppfølging og assistanse/mentoring til inkubatorvirksomheten. Avtalepartnere til LEN innenfor FORNY-programmet er NTNU, SINTEF, Møreforsking og Høgskolen i Møre og Romsdal. NorInnnova Forskningsparken i Tromsø FORNY Nord-Norge (FNN) ble startet opp i august 1995 som en egen resultatenhet i NORUT-gruppen. Fra og med 2000 har Forskningsparken i Tromsø (FPT) som nå har skiftet navn til NorInnova (NI) hatt operatøransvaret for kommersialiseringene under FORNY Nord-Norge. NI har samarbeidsavtale med Universitetet i Tromsø (UiTø), NORUT-gruppen, Høgskolen i Narvik, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Forskningsparken i Narvik. NorInnova har et eget såkornfond som sees som et særlig viktig redskap i kommersialiseringsvirksomheten. NorInnova har i dag 10 ansatte, hvorav 5 arbeider med saker knyttet til FORNY-programmet. FORNY-arbeidet utgjør ca 2,5 årsverk. Norutgruppen har aksjemajoriteten i NorInnova og er sammen med SIVA den største eieren. Hovedsatsingsområdene til NI er: Marin-oppdrett, marin-biotek, medisin-biotek, IKT telemedisin og satellitt-kommunikasjon. 5.2 KEenes inntekter gjennom FORNY FORNY-midlene utgjør en svært viktig del av inntektsgrunnlaget til KEene, og består tre ulike virkemidler: Den viktigste inntektskilden er prosjektmidlene som gis som en rammebevilgning etter søknad, og hvor rammen for tildeling er bestemt ut fra søknadens innhold, størrelsen på de FoU-miljøene som KE betjener og verdiskapingen som er et mål på i hvilken grad en har lykkes med kommersialiseringsaktiviteten. Totalt for perioden utgjorde disse midlene 195 mill, tilsvarende 75 % av FORNYs midler til KEene. Bonusmidlene gis for gjennomførte kommersialiseringer. Bonusens størrelse gis ut fra konkrete kriterier knyttet til egenkapitalbase, om det er et produkt som er klart for salg eller ikke, og budsjettert verdiskaping. Det siste kriteriet veier tyngst i bonusberegningen. Tilsvarende finnes det et system for lisenser. Bonusmidlene utgjorde i perioden mill kr, tilsvarende 25 % av FORNYs midler til KEene. 26

27 Den tredje inntektskilden for KEene innen FORNY, er de inntekter som kan oppnås gjennom lisensavtaler, eierandeler i bedrifter, eller salg av aksjer i bedrifter. For FORNY er det viktig å utforme virkemidlene slik at det stimulerer KEene til å arbeide på en måte som i størst mulig grad bidrar til programmets måloppnåelse. Slik midlene har fungert fram til nå, har de til tross for gradering av bonusmidlene, premiert KEene relativt sterkt for antall kommersialiseringer. Dette har bl a hatt som følge at en har kommersialisert for mange ideer/prosjekter med for lite potensial. I perioden finner vi at de enkelte KEenes andel av prosjektmidlene har variert lite. Sett i lys av at prosjektmidlene utgjør omtrent 75% og bonusmidlene 25% av inntektsgrunnlaget for KEene fra FORNY, har de økonomiske rammebetingelsene i perioden vært rimelig stabile. Det finnes gode argumenter for forutsigbarhet i virkemidlene på dette feltet, men det kan være grunn til å stille spørsmål ved om tildelingen har vært for forutsigbar, og i for liten grad knyttet til måloppnåelsen. Dette kan ha ført til at KEene har hatt rammebetingelser som har gjort at de har kunnet opprettholde en fast sysselsetting som ikke nødvendigvis har hatt den beste kompetansen på ulike områder, men som KEene likevel har valgt å benytte for å fylle opp kapasiteten. For forskningsmiljøene har det vært uheldig at en i praksis ikke har hatt flere kommersialiseringsaktører å velge mellom med tilsvarende rammebetingelser som KEene. Med opprettelsen av TTOene ved universitetene vil KEene bli mer konkurranseutsatt, noe som må ansees som viktig for å heve kvaliteten på tjenestene. På den andre siden kan en hevde at for stor grad av usikkerhet om prosjektmidlenes størrelse med store variasjoner fra år til år, vil føre til usikkerhet i KEene noe som igjen vil kunne ha negativ effekt både på bemanning, kompetanse og det å utvikle tiltak/prosjekter som løper over flere år. På bakgrunn av resultatene som har kommet fram i denne evalueringen, er det grunn til å hevde at en bør utforme disse midlene på en måte som premierer nettverksbygging og samarbeidsavtaler både med investormiljøer og næringsliv. 27

28 Tabell 5.1 KE Prosjektmidler og bonusmidler som de ulike KEene har fått i perioden gjennom FORNY-programmet. Mill kr Prosjekt midler Bonus- SUM Gj sn pr midler 5 år Campus Kjeller 22,2 6,6 28,8 3,6 Forskningsparken Oslo 36,0 10,3 46,3 5,8 Bioparken, Ås 20,0 12,3 32,3 4,0 FORNY Vest 43,4 10,1 53,5 6,7 Leiv Eiriksson Nyskaping 48,0 13,2 61,2 7,7 NorInnova 18,9 3,6 22,5 2,8 Alle 194,8 64,9 259,7 32,5 Bonusordningen som er et belønningssystem for gjennomførte kommersialiseringer har endret seg fra starten i 1995 og fram til i dag. I starten ble alle godkjente kommersialiseringer gitt kr når kommersialisering var godkjent 6. På grunnlag av evalueringen i 1997 ble bonussystemet fra 1998 gradert med bonuser på , og kr. Midlene ble utbetalt i 2 omganger. I 2000 ble ordningen enda mer gradert med bonuser fra 0 til kr som utbetales i en omgang, men med regressmuligheter for SND hvis forutsetningene ikke oppfylles. Ser vi på utbetalte bonuser i 2001 og 2002, finner vi for 2001 at 9 kommersialiseringer eller 20% fikk bonuser i størrelsesorden og kr, mens det i 2002 bare var 2 eller 5% som fikk tilsvarende. Dette innebærer at det er en relativt liten andel som kvalifiserer for de største bonusene, og følgelig at antall kommersialiseringer fortsatt er viktig for hvor mye bonusmidler som utløses. I startfasen av FORNY var det forventninger om at programmet gjennom inntekter fra aksjer, lisens- og royalityavtaler skulle være selvfinansierende etter 4 år. Gjennomgangen av inntekter på grunn av eierandeler viser at KEene så langt (tom 2003) har hatt relativt lite inntekter av dette 7. Som eksempler kan nevnes at lisensieringer med utspring i LEN har ført til inntekter på 5,5 mill kr (før fordeling med forsker/forskningsmiljø), Campus Kjeller har hatt lisensinn- 5 Disse midlene tilbakeføres i en del tilfeller til det kommersialiseringsprosjektet de er utløst fra. F eks har Bioparken som praksis at disse midlene i sin helhet tilføres bedriften som er etablert. 6 Dette innebærer at det er dokumentert at jobben er gjort, og at det bl a er inngått rettighetsavtale mellom KE og forskningsmiljø/forsker. 7 Det har ikke vært mulig å framskaffe fullstendige data på dette punktet verken når det gjelder lisensinntekter eller andre inntekter. 28

29 tekter på 2,8 mill kr og Forskningsparken Oslo på 2,2 mill kr. Erfaringer fra utlandet viser at det er en lang prosess å etablere selvfinansierende enheter på dette feltet, og at en kanskje aldri vil få det til. 29

30 6 RESULTATER AV FORNY Nedenfor gis en kortfattet oversikt over resultater fra FORNY-programmet. Verdiskaping behandles for seg selv i påfølgende kapitel. Idetilfang: For perioden har programmet nådd målet om 300 ideer for evaluering hos KEene hvert år 8. De fleste KEene mener likevel at tilfanget av ideer er for lite, og mange av de ideene som kommer til kommersialisering er for lite bearbeidet og/eller har for lite potensial i forhold til FORNYs krav til innovasjonsgrad og vekstpotensial. Problemet er ikke at det ikke finnes kommersialiserbare ideer av høy kvalitet i forskningsmiljøene, men problemet er å fange dem opp og bearbeide dem for kommersialisering. Antall kommersialiseringer I perioden er det i følge tallene fra Forskningsrådet blitt gjennomført 332 kommersialiseringer. I perioden , med unntak for 2001, har antall kommersialiseringer vært lavere enn måltallet på 50. Det er trolig flere årsaker til at ordningen ikke har tatt mer av: Nedgangskonjunkturen i 2001 og 2002 Kapitaltørke både i privat og offentlig sektor I de første årene av FORNY-perioden var det et oppsamlet potensial som ble utløst, og en har nå kommet over i et mer naturlig leie for idegenerering og kommersialiseringsaktiviteter Økte kvalitetskrav hos KEene, gjør at disse er mer kritiske til hvilke ideer de går inn i for videre kommersialiseringsarbeid Den nye Arbeidstakeroppfinnelsesloven som trådte i kraft i , kan ha skapt en viss avventende holdning til nye kommersialiseringer i universitetsmiljøene For hele perioden var 63% av kommersialiseringene bedriftsetableringer, mens 37% var lisensavtaler. Mens det har vært nedgang i tallet på lisensieringer, har det vært en jevn økning i tallet på bedriftsetableringer. I 2002 og 2003 var det bare 17 av 75, dvs 23%, av de godkjente kommersialiseringene som var lisensieringer. LEN har hatt flest kommersialiseringer i perioden med 8 Systematikken i disse registreringene varierer betydelig for de enkelte FoU-miljøene, og det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene. 30

31 78, deretter følger Bioparken og FORNY Vest, hver med 61, FP Oslo med 56, Campus Kjeller med 44 og NorInnova med 25. Årsaken til at antall lisensieringer har gått ned, er at sistnevnte har gitt lite inntekter, noe som bl a har sammenheng med at lisensgiver har hatt vanskelig for å kontrollere at en får det rettmessige utbyttet av avtalene. Kommersialiseringsenhetene utenom Østlandsområdet, har hatt en sterkere vekst i antall kommersialiseringer enn de som er lokalisert på Østlandet. En mulig forklaring på dette, kan være bedre tilgang til såkornkapital i de andre områdene. Sysselsetting Sysselsettingen i FORNY- bedriftene har økt for hvert år, og oppgis i 2000 til å være 555 årsverk. For de KEene som har oppgitt sysselsettingstall i 2001 og 2002 var veksten fra 2000 til 2002 på 27%, noe som tilsier at antall årsverk i 2002 var ca 700. Estimater ut fra lønnskostnader i regnskapsstatistikken viser at dette trolig er litt høyt, men vi vil anslå at total sysselsetting i 2002, er mellom 500 og 700 årsverk i FORNY-bedriftene. Det er grunn til å forvente at den årlige sysselsettingen vil fortsette å øke. Av i alt 123 bedrifter som det er oppgitt sysselsettingstall for i 2002 (inkludert de 20 bedriftene som oppga 0 i sysselsetting), var det 7 bedrifter som hadde mer enn 10 sysselsatte. Gjennomsnittsstørrelsen øker litt med alder, men ikke mye, og mange av bedriftene forblir små. Omsetning Samlet omsetning har økt år for år, og var i 2002 på 240 mill kr. Gjennomsnittlig omsetning for hver bedrift dette året var 1,9 mill kr for de som hadde omsetning, mens median verdien var på kr. 40% av bedriftene hadde en omsetning over 1 mill kr, mens 6% hadde 5 mill kr og mer i omsetning. Investeringer Ut fra et noe grovt estimat kan vi anslå at det er investert 1,2 milliarder i FOR- NYs bedriftsetableringer. Regner vi i tillegg de investeringer som er gjort i forbindelse med lisensieringer, er det ikke urimelig å regne med at investeringene fram til i dag kan ligge i størrelsesorden 1,5 milliarder kr. Dette tilsier i såfall en femdobling i forhold til bevilgningene i programmet. De viktigste finansieringskildene er private aksjonærer og gründernes egne midler med ca 20% hver. Statlige ordninger (såkornfond, SND-lån, SND-tilskudd, Forskningsrådet og Skattefunn) bidrar til sammen med godt og vel 20%. Mens en tredjedel av be- 31

32 driftene har fått såkornmidler, er det nær 60% som har fått SND-tilskudd. Venturefond har engasjementer i 7 % av bedriftene, og har bidratt med 9% av de totale investeringer i bedriftene. Det er store forskjeller i finansieringsstrukturen for bedriftene i de ulike KE. Dette kan bl a forklares ved regionale forskjeller i tilgangen til kapital der staten bidrar med risikoavlastning, i hvilken grad KEene har bygd opp tillit overfor private finansieringskilder og regionale investorers holdninger til å bidra til næringsutvikling lokalt og regionalt. Det kan virke som KEene utenfor Østlandet har klart å etablere større tillit i regionalt næringsliv og hos regionale investorer enn de i Østlandsområdet (Osloområdet). Innovasjon og internasjonalt potensial Det er et mål at bedriftene som utvikles skal representere radikale nyskapinger med et internasjonalt marked. Dette synes i relativt stor grad å være tilfelle. Hele 77% sier at produktet eller tjenesten som ble utviklet, representerer et helt nytt produkt eller en ny tjeneste i markedet. Av disse igjen er det 85% som sier at dette også gjelder internasjonalt. Det er små variasjoner mellom KEene på dette punktet. I alt er det 36% av kommersialiseringene hvor produktet er patentert. For gjeldende lisensavtaler er denne andelen 62%. 32

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004

Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-2004 Nyhetsbrev nr. 7/25 Analyse av utviklingen i FORNYs bedriftsportefølje 1995-24 FORNY-programmet har i perioden 1995-24 bidratt til etableringen av 231 bedrifter og inngåelsen av 125 avtaler om utlisensiering

Detaljer

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge Torsdag 24. september 2009 Odd M Reitevold spesialrådgiver Forskningsrådets hovedroller

Detaljer

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015

NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 NORINNOVA STRATEGI DOKUMENT 2012-2015 Norinnova Technology Transfer AS Pb.6413- Forskningsparken 9294 Tromsø 77 67 97 60 post@norinnova.no www.norinnova.no Innovasjon i Nord Visjon Innovasjon i Nord Misjon

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297

Medtech Trondheim. ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 Medtech Trondheim ole.harris.hanssen@stfk.no tlf 952 62 297 1 Medtech Trondheim AS Partnere ved oppstart i 2005: NTNU (Medisinsk fakultet / TTO AS) SINTEF (SINTEF Helse / Sinvent AS) St. Olavs Hospital

Detaljer

KOMMERSIALISERING AV FORSKNING. Resultater av FORNY-programmet 1995-2003. Av Torjus Bolkesjø og Knut Vareide. Arbeidsrapport nr.

KOMMERSIALISERING AV FORSKNING. Resultater av FORNY-programmet 1995-2003. Av Torjus Bolkesjø og Knut Vareide. Arbeidsrapport nr. KOMMERSIALISERING AV FORSKNING Resultater av FORNY-programmet 1995-2003 Av Torjus Bolkesjø og Knut Vareide Arbeidsrapport nr.5/2005 TELEMARKSFORSKING-BØ Telemarksforsking-Bø 2005 Arbeidsrapport nr. 5/2005

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Dette ønsker vi å formidle:

Dette ønsker vi å formidle: Dette ønsker vi å formidle: 1. Økt tilgang på finansiering før såkornfasen 2. Støtt TTO ene frem til de er selvfinansierende 3. Åpen innovasjon kan bidra til økt verdiskapning av FoU resultater både i

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Tidligfase med hovedvekt på såkornfond. 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge

Tidligfase med hovedvekt på såkornfond. 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge Tidligfase med hovedvekt på såkornfond 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge Kapital- Hvem, Hva, Hvor Kommersielle kilder Private investorer Såkornfond OTC

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Leiv Eiriksson Nyskaping AS

Leiv Eiriksson Nyskaping AS Leiv Eiriksson Nyskaping AS Gaute Moldestad, Dr.ing. Leder forretningsutvikling gaute.moldestad@len.no Tlf. 91661252 HAR DU EN FORRETNINGSIDE? FORSKNINGSRESULTAT ER DU TILKNYTTET UNIVERSITET, HØGSKOLE

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Agenda Hvorfor distriktsrettet såkornordning? Forutsetninger

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Konseptforsterkning av kommersialiseringsprosjekter fra forskningsinstituttene og universitetene

Konseptforsterkning av kommersialiseringsprosjekter fra forskningsinstituttene og universitetene Claude Monets Alle 22 1338 Sandvika, Norway E-Mail intro@intromanagement.com Phone +47 91107841 Org. nr. 961 275 091 Konseptforsterkning av kommersialiseringsprosjekter fra forskningsinstituttene og universitetene

Detaljer

Årsrapport 2014 Porteføljeanalyse for Technology Transfer Offices

Årsrapport 2014 Porteføljeanalyse for Technology Transfer Offices Årsrapport 2014 Porteføljeanalyse for Technology Transfer Offices FORORD "Ambisjonen med denne første utgaven av TTOenes årsrapport er å dokumentere en rekke relevante indikatorer som viser den samfunns-økonomiske

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Årsrapport 2014 Porteføljeanalyse for Technology Transfer Offices

Årsrapport 2014 Porteføljeanalyse for Technology Transfer Offices Årsrapport 2014 Porteføljeanalyse for Technology Transfer Offices FORORD Ambisjonen med denne første utgaven av TTOenes årsrapport er å dokumentere en rekke relevante indikatorer som viser betydningen

Detaljer

Evaluering av bruken av infrastrukturmidlene i FORNY-programmet

Evaluering av bruken av infrastrukturmidlene i FORNY-programmet RAPPORT 34/2008 Evaluering av bruken av infrastrukturmidlene i FORNY-programmet Siri Brorstad Borlaug, Magnus Gulbrandsen, Einar Rasmussen og Olav R. Spilling NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon,

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Akademia + næringsliv = dynamikk? Kongsberg Summit, 7.11.13 Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia

Akademia + næringsliv = dynamikk? Kongsberg Summit, 7.11.13 Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia Akademia + næringsliv = dynamikk? Kongsberg Summit, 7.11.13 Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia Kort om Abelia NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter

Detaljer

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting US 29/2016 Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Silje K.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning status og utfordringer

Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning status og utfordringer Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning status og utfordringer Produktivitetskommisjonen 20. august 2015 Olav R. Spilling Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning status

Detaljer

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201202895-/SIG 02.07.2012 Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond 1. INNLEDNING Nærings-

Detaljer

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS

Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2 i 2012 bare lisenser, ingen selskapsetableringer. Hvorfor og hvordan? Jørund Sollid, MSc, PhD Forretningsutvikler Inven2 AS Inven2: "TURNING TOP SCIENCE INTO BUSINESS" Inven2 AS er kommersialiseringsaktøren

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

Er tiden inne for et så kornfond i vå r region? Av Widar Salbuvik, daglig leder i Moss Industri- og Næringsforening

Er tiden inne for et så kornfond i vå r region? Av Widar Salbuvik, daglig leder i Moss Industri- og Næringsforening Er tiden inne for et så kornfond i vå r region? Av Widar Salbuvik, daglig leder i Moss Industri- og Næringsforening Bakgrunn Vår region er inne i en langsiktig transformasjonsprosess som berører både næringsliv

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Hvordan skape verdier fra norsk forskning?

Hvordan skape verdier fra norsk forskning? Hvordan skape verdier fra norsk forskning? Kjeller Innovasjon Skaper verdier for samfunnet ved å realisere kommersielle muligheter i forskning October 9, 2015 Kjeller Innovasjon AS 2 Kultur for innovasjon

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015

Fagråd Kommersialisering av Teknologi. Strategiplan. September 2015 Fagråd Kommersialisering av Teknologi Strategiplan September 2015 1 Teknologihovedstaden «Genibyen» «Nordens Silicon Valley» «Nordens beste studentby» «Norges vennligste by» «Landets største universitet»

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 95/11 Eierandeler i TTO HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Saksbehandler Bård Helge Hofstad Ansvarlig direktør Ingerid Gunnerød Saksmappe 2011/18 Dato for styremøte 03.11.11 Forslag til vedtak: 1. Helse Midt-Norge

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker

Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker FINs høringsbrev til Næringskomiteen - statsbudsjettet for 2014 Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN)

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

NTNU S-sak 51/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.06.06 ØK Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 51/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.06.06 ØK Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 51/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.06.06 ØK Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Oversikt over selskaper/foreninger hvor NTNU har eierandeler/er medlem Tilråding:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

NARVIK KAPITAL AS. Et lokalt investeringsselskap Stiftet 30.09.2004

NARVIK KAPITAL AS. Et lokalt investeringsselskap Stiftet 30.09.2004 NARVIK KAPITAL AS Et lokalt investeringsselskap Stiftet 30.09.2004 FORMÅL Selskapets formål er å være en kilde til risikokapital for innovasjon og nærings-utvikling i Narvik regionen ved å ta aktivt eierskap

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Vi tar tak;-) Nye regionale virkemidler for vekst og innovasjon Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Fra statlige

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Interpolar AS. Miniseminar Næringsutvikling og virkemidler Lyngskroa hotell Oteren, 21. august 2013

Interpolar AS. Miniseminar Næringsutvikling og virkemidler Lyngskroa hotell Oteren, 21. august 2013 Interpolar AS Miniseminar Næringsutvikling og virkemidler Lyngskroa hotell Oteren, 21. august 2013 Eiere INTEK Lyngen (27 %) Statskog SF (24 %) Storfjord kommune (22 %) Kåfjord kommune (18 %) Lyngen kommune

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Hvordan skape vinnere

Hvordan skape vinnere 1 Hvordan skape vinnere Intro: om Innovasjon Norge En kundenær organisasjon Tromsø Alta Vadsø Kirkenes Regional kunnskap om nærings- og samfunnsliv Bodø Steinkjer Molde Trondheim Ålesund Tynset Førde Hermansverk

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 17.03.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen

Detaljer

Verdiskaping i forskningsbaserte selskaper og lisenser støttet av FORNY-programmet

Verdiskaping i forskningsbaserte selskaper og lisenser støttet av FORNY-programmet HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Einar Rasmussen, Siri Brorstad Borlaug, Oxana Bulanova, Tommy Clausen, Olav R. Spilling og Tore Sveen Verdiskaping i forskningsbaserte

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Manifestasjon 2015. Fagråd Kommersialisering av Teknologi: Hvordan doble antall teknologiselskaper i Trondheimsregionen innen 2025?

Manifestasjon 2015. Fagråd Kommersialisering av Teknologi: Hvordan doble antall teknologiselskaper i Trondheimsregionen innen 2025? Manifestasjon 2015 Fagråd Kommersialisering av Teknologi: Hvordan doble antall teknologiselskaper i Trondheimsregionen innen 2025? Herbjørn Skjervold, ProVenture Leder Fagråd Teknologihovedstaden «Genibyen»

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING tuzla NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING 2012-2022 Programbeskrivelse Tittel oslo kristiansand 24.10.13 24.10.13 BAKGRUNN Næringslivet vi skal leve av etter oljen må skapes nå. Nordic Entrepreneurship Monitor

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Årsrapport 2004. FORNY Kommersialisering av FoU-resultater. Innovasjonstiltak

Årsrapport 2004. FORNY Kommersialisering av FoU-resultater. Innovasjonstiltak Årsrapport 24 FORNY Kommersialisering av FoU-resultater 1 Innovasjonstiltak Norges forskningsråd 25 Norges forskningsråd Postboks 27 St. Hanshaugen 131 OSLO Telefon: 22 3 7 Telefaks: 22 3 7 1 bibliotek@forskningsradet.no

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer