ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 ( ) Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt Forvaltningsplan for gaupe, bjørn, jerv, ulv og kongeørn i region 2, vedtatt 20. november 2009 NINA Rapport 724 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i NINA Rapport 750 Gauperegistrering i utvalgte fylker 2011 Sekretariatet anbefaler at det åpnes for kvotejakt på gaupe med en kvote på 30 dyr fordelt på sju jaktområder. Hunndyrkvoten bør begrenses til åtte voksne dyr. Kvoten begrunnes med at: regionen har en bestand som ligger over bestandsmålet avgangen av gaupe har vært stor de siste åra og utviklingen viser bestandsnedgang det er et betydelig, men noe redusert tap av sau til gaupe i regionen I tillegg anbefales det å åpne for kvotefri jakt i buffersonen i forvaltningsområde Vest (deler av Aust-Agder fylke). Saksopplysninger Under behandlingen av St.meld. nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur ble det vedtatt at bestandsmålsettingen for gaupe skal være 65 årlige ynglinger i Norge, hvorav tolv i region 2. Det rettslige grunnlaget for Rovviltnemndas avgjørelse er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jamfør forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 11, jf. 1 og 3. Kvotejakt på gaupe er en ordinær jakt etter viltloven 9 (jaktbare viltarter), jamfør naturmangfoldloven 15 (forvaltningsprinsippet). Det vil si at arten skal forvaltes og sikres som levedyktig bestand, men kunne reguleres ved å høste overskuddet gjennom jakt. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Videre gir rovviltforskriften 7 generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnda, herunder om myndighet til å fatte vedtak. Jakttidsramme for kvotejakt på gaupe er 1. februar til og med 31. mars. Rovviltnemnda kan fastsette en kortere jakttid dersom særlige forhold tilsier det.

2 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 2 av 19 Rovviltnemndas oppgave 1. Ta stilling til sin myndighet i henhold til rovviltforskriften Eventuelt fatte vedtak om kvote og bestemmelser for jakt på gaupe ( 11). 1. Om myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe Følgende bestemmelser med tilhørende kommentarer gjelder vurdering av hvorvidt en regional nemnd har myndighet til å fatte vedtak: 4. Forvaltningsregioner og nasjonale bestandsmål for regionene Det skal være åtte forvaltningsregioner med tilhørende nasjonale mål for antall årlige ynglinger innenfor regionens grenser. For region 2 er følgende mål forskriftfestet: b) Region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder: 12 ynglinger av gaupe 7. Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskriften 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Kommentarer til 7 - Første ledd: Første ledd regulerer når nemnden har myndighet til å fatte vedtak etter forskriften. Nemnden må derfor for hver rovviltart på vedtakstidspunktet ta stilling til om nemnden har myndighet til å fatte vedtak. Det følger av første punktum at rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og jakt etter forskriften 11 dersom bestanden av den enkelte art ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurderingen av om nemnden har myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. For gaupe og jerv skal vurderingen av nemndens myndighet baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I de tilfeller der de nasjonale bestandsmålene i regionen ikke er nådd har ikke rovviltnemnden myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling og jakt. I disse tilfellene er det Direktoratet for naturforvaltning som har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling og jakt i regionen. Direktoratet skal imidlertid vurdere om slik myndighet skal delegeres til rovviltnemnden etter en helhetlig vurdering av bestandssituasjonen for den aktuelle rovviltart, jf. kommentarene til forskriften 13 annet ledd. Sekretariatets vurdering Vurderingen av om Rovviltnemnda har myndighet til å fatte vedtak, skal baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 7. Av rapporten Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2011 (NINA Rapport 724) framgår det

3 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 3 av 19 at gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe i perioden er 16,8 ynglinger i region 2 (2009: 19, 2010: 17 og ,5). Dette innebærer at bestandsmålet for gaupe er nådd i regionen. Rovviltnemnda skal på vedtakstidspunktet ta stilling til om nemnda har myndighet til å fatte vedtak. Sekretariatet anser at Rovviltnemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe for 2012, jamfør 7 og Fastsettelse av kvote og bestemmelser om kvotejakt på gaupe 2011 Rovviltforskriften 11 gir hjemmel til å fastsette kvote og bestemmelser for jakt på gaupe. Vedtak skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuelt fordeling på kjønn og alder og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av kvotejakta i samsvar med regional forvaltningsplan. Rovviltnemnda kan til enhver tid endre eget vedtak om kvote dersom nye opplysninger tilsier det. Erfaringene viser at kvotejakt på gaupe er et effektivt forebyggende og bestandsregulerende virkemiddel. Et betydelig antall dyr (288) er felt siden jakta ble kvoteregulert i I 2011 ble 26 dyr av en kvote på 32 felt (figur 1). I Region 2 er bestanden redusert med 24 % de to siste årene, på landsbasis med 20 %. Jakt er en vesentlig årsak. I tillegg er det i 2010 og 2011 per i dag en kjent irregulær avgang (påkjørsler, sykdom, skadefelling) på til sammen åtte gauper. Som et skadeforebyggende tiltak er kvotene i regionen blitt fordelt mellom ulike jaktområder, i alt sju i 2011, se kartvedlegg B. Utviklingen i kvoter og antall felte gauper de siste seks årene framgår i figur 1. Jaktområder og kvoterfordeling i 2011 framgår av kartvedlegg B. Figur 1. Kvotestørrelser og fellingsresultat ved kvotejakt på gaupe i Region 2 Sør-Norge i perioden (DN myndighet 2006 og 2007, Rovviltnemnda fra 2008). (Kilde: Rovbasen/FM-Buskerud)

4 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 4 av Opplysninger om utvikling i gaupebestand og skadeomfang Bestandsutvikling nasjonalt Det nasjonale bestandsmålet fastsatt av Stortinget i 2004 om 65 årlige ynglinger ble nådd i Etter fem år fram til 2010 med gradvis økning i antall familiegrupper på landsbasis er det nå andre året med reduksjon, sist år på 7,5 % sammenlignet med fjoråret. Før jakt i 2011 ble det påvist 74 familiegrupper (80 i 2010). Nedgangen i antall familiegrupper har vært størst i region 8 (Troms og Finnmark) og region 4 (Østfold, Oslo og Akershus). Region 2 hadde en reduksjon på 2,5 familiegrupper fra 2010 til Bestandsutvikling i region 2 Bestandsovervåkingen viser at gaupebestanden som snitt av de tre siste års dokumenterte data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen (se figur 2 og tabell 2). Gjennomsnittet av beregnet minimum antall ynglinger av gaupe i region 2 de siste tre år ( ) er 16,8. I perioden var antall årlig påviste familiegrupper relativt stabilt i regionen, men økte markert fra 2008 til Økningen var fordelt jevnt over hele regionen. For andre året på rad er det nå nedgang i antall familiegrupper (i alt 4,5 færre). Utviklingen i regionen sist år har vært ulik ved at antall familiegrupper er færre i Telemark og Vestfold, men flere i Buskerud. Det er påvist familiegrupper i alle fire fylker. Så langt i høst/vinter har det ikke vært tilstrekkelig sporsnøforhold til å registrere gaupespor. Dette gjør at ynglinger i 2011 i liten grad er fanget opp per i dag. Statens naturoppsyn forestår løpende registreringer fram til utgangen av februar. Antall påviste familiegrupper av gaupe i Region 2 24 Antall familiegrupper av gaupe Figur 2. Minimum antall påviste familiegrupper av gaupe i Region 2 Sør-Norge i perioden Mål om antall ynglinger er 12 (rød linje). Effekten av uttak/avgang i 2011 framgår ikke av figuren og vil først synliggjøres ved sporing av familiegrupper vinteren 2011/2012. (Kilde: NINA/Rovdata)

5 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 5 av 19 I tillegg til nasjonal overvåking av bestandsstørrelse og bestandsutvikling gjennom registrering av familiegrupper, inngår Buskerud og Telemark i et fast nettverk av takseringslinjer som gjennomføres hver vinter før gaupejakta starter. Utviklingen i gaupebestanden kan følges over tid gjennom eventuelle endringer i sporkryssingsfrekvens på linjene. Det var ingen signifikant endring i antall linjer med kryssende gaupespor, men alle fylkene har en negativ tendens i gaupeindeksen fra 2010 til Tabell 1. Gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger av gaupe i region 2 og påviste ynglinger fordelt fylkesvis siste tre år ( ). Kilde: Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (Rovdata/NINA Rapport 724) Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud 9 4 5,5 Region 2 19,0 17,0 14,5 Gjennomsnitt for siste 3 år 15,5 16,7 16,8 I forvaltningsplanen er det fastsatt en fordeling av bestandsmålet med tre ynglinger i et forvaltningsområde vest og ni i øst. Siste års registreringer er innenfor dette målet da tre familiegrupper er påvist i vest, en i Bykle og to i Drangedal, mens 13 (en felles med Oppland) er registrert i øst, hvorav seks hver i Telemark og Buskerud. Se kartet under (i figur 3). Figur 3. Påviste familiegrupper siste to år og forvaltningsplanens fordeling av nasjonalt fastsatt bestandsmål (antall årlige ynglinger) for regionen.

6 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 6 av 19 Skadeomfang Skadeomfang og tapsutvikling kan illustreres ved ulike data. I figur 4 vises en oversikt over utviklingen i omfanget av undersøkte skadetilfeller i regionen og per fylke i perioden Oversikten omfatter tilfellene der Statens naturoppsyn har konkludert med at gaupe er sannsynlig tapsårsak (dokumentert eller antatt). De foregående årene har det vært gjennomført tapsundersøkelser med dødssendere (Buskerud 2007, 2008 og 2011, Telemark 2009) og merking av gauper med gps-sendere (siden 2006) som i ulik grad, og avhengig av prosjektomfang, påvirker statistikken ved at flere kadavre blir funnet. Tendensen tyder imidlertid på en markert nedgang i år. Flest tilfeller blir gjenfunnet i Buskerud. I Aust-Agder og Vestfold er det påvist få skadetilfeller. Geografisk fordeling av påviste skadetilfeller i 2011 vises i kartet i figur Antall dokumentert/antatt Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Region Figur 4. Antall sau og lam som er gjenfunnet og feltundersøkt i rovviltregion 2 i perioden , og der konklusjonen er dokumentert eller antatt gaupeskade (Kilde: Rovbasen). Figur 5. Påviste gaupeskader på sau i Region 2 Sør-Norge i 2011 (n=103) og i tilgrensende områder i Region 3 Oppland. Kilde: Rovbasen

7 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 7 av 19 Antall sau og lam som årlig erstattes som tapt til gaupe varierer. I figur 6 vises antall sau og lam som er erstattet av fylkesmennene som tapt til hhv. gaupe og uspesifisert rovvilt i perioden I figur 7 er tilsvarende vist fylkesvis i perioden Nivået var på sitt laveste i 2004, men økte hvert år fram til og med I 2008 gikk erstatningstallene ned og i de to påfølgende årene har det bare vært mindre endringer. Tapsomfanget er størst i Buskerud og Telemark. I Buskerud økte erstatningene til gaupe i 2010, mens i Telemark ble de markert redusert. Også Aust-Agder hadde en klar nedgang. I Vestfold er erstatningsomfanget lite, men hadde en liten økning i Erstatningsoppgjøret (saksbehandlingen) for 2011 er ikke ferdigstilt. Antall sau og lam erstattet Gaupe Uspesifisert art Figur 6. Antall sau og lam erstattet som tatt av gaupe og som uspesifisert fredet rovvilt i region 2 i perioden (Kilde: Rovbasen). Antall sau og lam erstattet Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Figur 7. Antall sau og lam erstattet som drept av gaupe i de enkelte fylker i region 2 i perioden (Kilde: Rovbasen).

8 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 8 av 19 Tap av sau på utmarksbeite (erstatningssøknadene) og påviste skader i 2011 viser i varierende grad sammenfall med avgangen av gaupe i 2010/2011. Normalt vil en kunne forvente at skadedokumentasjon gir et mer objektivt bilde av hvilket skadetrykk gaupe representerer i de ulike delene av regionen. I 2011 er det (per 23. november) registrert 113 antatte og dokumenterte gaupeskader totalt (169 i på samme tid i 2010), hvorav 73 % av tilfellene i Buskerud og 23 % i Telemark. Vi må tilbake til 2004 for å finne et lavere antall påviste skadetilfeller i regionen og nedangen er hovedsakelig i Buskerud. Oversikt over antall sau og lam som erstattes etter beitesesongen 2011 vil ikke foreligge før seinere. Søknadsfristen var 1. november. For å få en viss oversikt over tapsomfang i 2011 er det derfor behov for å se på utviklingen i søknadsomfanget (antall sau og lam søkt erstattet som tap til gaupe). Dette er vist i figur 8. For regionen sett under ett viser omfanget av antall sau og lam søkt erstattet som tapt til gaupe lite endring fra foregående år. I Buskerud er omfanget noe lavere enn i fjor (- 10 %), mens det synes å være små endringer i Telemark. Søknadsomfanget i Aust-Agder og særlig Vestfold er langt mindre. Aust-Agder og Vestfold har i år et noe høyere tapsomfang enn i Antall sau og lam søkt erstattet Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Figur 8. Antall sau og lam søkt erstattet som drept av gaupe i region 2 i perioden Tall fra Telemark i 2011 mangler per Kilde: Rovbasen/fylkesmenn Sekretariatets vurdering Om fastsetting av kvote for jakt på gaupe Rovviltnemnda har myndighet etter rovviltforskriften 11 til å fastsette kvote for jakt på gaupe. I forskriften 7 annet ledd heter det: Rovviltnemndens vedtak skal bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade- og konfliktsituasjonen, jf. forskriften 3 tredje ledd og 6.

9 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 9 av 19 I kommentarene til 7 annet ledd heter det: Annet ledd regulerer hva rovviltnemnden skal legge vekt på ved vedtak om kvote for betinget skadefelling, lisensfelling og kvotejakt på gaupe og antall dyr som kan felles ved slik felling eller jakt. Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/ lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 setter krav til kunnskapsgrunnlaget. Oversikten over gaupebestanden er god gjennom data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, og felling anses ikke å være i strid med det nasjonale bestandsmålet for gaupe. 9 føre-var-prinsippet skal anvendes. Kvoten foreslås satt slik at bestandsmålet sikres på lang sikt, og uttaket av voksne hunndyr begrenses. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Et uttak av gaupe som sekretariatets innstilling foreslår vil ikke medføre at den samlede belastningen på gaupebestanden vil komme i konflikt med naturmangfoldlovens 5 eller og 12 er mindre aktuelle i denne sammenhengen, eller er inkludert i de ordningene som er etablert for utøvelse av jakt og felling. I forvaltningsplanen heter det at Fastsatt kvote skal tildeles i samsvar med den geografiske differensieringen. Videre angir planen at fordelingen av kvoten i et forvaltningsområde skal vurderes ut fra bestandssituasjonen og tapsutviklingen. Bestandsmålet som snitt for tre år er nådd. Forvaltningsområde Vest var før jakt i 2011 på bestandsmålet nedfelt i forvaltningsplanen (tre familiegrupper), mens Forvaltningsområde Øst hadde en bestand over målsettingen (ni familiegrupper). I sentrale deler av utbredelsesområdet i midtre og nordre del av regionen må bestanden anses som mettet. Det kan imidlertid være betydelig variasjon i andelen hunngauper som får fram unger det enkelte år. Vinteren 2011 (ynglinger i 2010) ble det registrert flere hunngauper med unger nord i regionen (Buskerud), mens det er markert nedgang i de midtre områdene (Telemark). Avgangen i form av kvotejakt og annen dødelighet har vært relativt stor de siste årene, og under kvotejakta i 2011 ble det felt ti voksne hunngauper. Etter sekretariatets oppfatning vil et sentralt punkt i vurderingene være kravet til at det skal sannsynliggjøres at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Regionen har nådd bestandsmålsettingen. I forhold til bestandsmål og dokumentert bestand som gjennomsnitt for siste tre år (16,8), og sist års kjente avgang, er det grunnlag for et fortsatt relativt høyt uttak, men likevel slik at uttak av produktive voksne hunndyr bør begrenses. Kravet til presisjon vil øke jo nærmere ned mot bestandsmålet gaupa forvaltes. I en vurdering av forsvarlig høstingsnivå for gaupe viser NINA ut fra en modellberegning til at en gaupebestand holder seg noenlunde stabil når det høstes mellom 10 og 17 % av hunnene (1,5 år

10 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 10 av 19 eller eldre) årlig. Avgang av ca. 15 % av hunndyrene tilsvarer i størrelsesorden 0,30-0,42 felte hunndyr per observerte familiegruppe, avhengig av bestandsstruktur. Før jakt i 2011 ble det påvist minimum 14,5 familiegrupper. Det tilsier et uttak i henhold til modellen på seks, dvs. færre enn antall felte hunndyr sist kvotejakt (ti). I treårsperioden er gjennomsnittet for antall familiegrupper 16,8 som tilsvarer et årlig uttak på 5-7 hunngauper 1,5 år eller eldre. I denne perioden er det felt i alt 28 hunner, dvs. gjennomsnittlig 9,3 per år eksklusiv annen avgang, noe som etter modellberegningen skal gi bestandsnedgang. Sekretariatet mener at kvoten bør fastsettes slik at bestandsmålsettingen opprettholdes på lang sikt. Avskytingen de siste årene vil som vist over ventelig fortsatt gi bestandsreduksjon. Hunndyravskytingen har som snitt ligget høyt, og antallsmessig økt fra fire i 2008 til ti i 2010 og Sekretariatet mener det fortsatt bør iverksettes tiltak for å begrense uttaket av voksne hunndyr. Antall registrerte familiegrupper var for andre året på rad redusert i forhold til året før. Uttaket gjennom kvotejakt og irregulær avgang har vært høyt og effekten på bestandsutviklingen (antall ynglinger i 2011) av uttaket under sist vinters kvotejakt vil først registreres ved sporinger vinteren 2011/2012. Kvoten og andelen voksne hunndyr bør derfor ikke økes. Om kvotens størrelse Det er registrert en effekt av kvotejakta i 2009 og 2010 ved nedgang i gaupebestanden fra 19 ynglinger i 2009 til 17 ynglinger i 2010 og 14,5 ynglinger i Dette gir en årlig reduksjon i gaupebestanden på %. Tap av sau ble de samme årene noe redusert i Aust-Agder og Telemark. Utviklingen i antall dyr søkt erstattet som tapt til rovvilt (gaupe) i 2011 viser nedgang i Buskerud. I Telemark foreligger det per i dag (22.11) ingen fullstendig oversikt, men situasjonen antas å være lite endret fra i fjor. Antall påviste skadetilfeller gjennom kadaverundersøkelsene utført av Statens naturoppsyn viser en markert nedgang i regionen. Ut fra bestandssituasjonen og tapsforholdene mener sekretariatet at det også i 2011 bør foretas et uttak som er større enn beregnet reproduksjon, selv om det også må tas høyde for forventet bestandsreduksjon som følge av uttaket i 2011 og kravet om økt presisjon når bestanden ventelig nærmer seg bestandsmålet. Antall påviste familiegrupper før jakt i 2011 viste for andre året en bestandsnedgang, og samtidig var påfølgende uttak under kvotejakta høyt (ti voksne hunner). Ut fra tidligere omtalte høstingsmodell tilsier uttaket av voksne hunngauper i 2011 (og som snitt for siste tre år) en bestandsnedgang. Da bestanden riktignok før jakt i fortsatt er over bestandsmålet, foreslår sekretariatet at kvoten, både totalt og i antall hunndyr, legges på et nivå som gir en fortsatt bestandsnedgang. Sekretariatet vil legge fram tre alternative forslag til kvoter. Alle kvotene gir en beregnet bestandsreduksjon. Alternativ 1: En kvote på 26 dyr i 2012 hvorav 7 hunndyr. 22 dyr fordeles fra jaktstart med tre dyr i Forvaltningsområde Vest og 19 i Forvaltningsområde Øst. Resterende del av kvoten (fire dyr) holdes tilbake som reservekvote Alternativ 2: En kvote på 30 dyr i 2012 hvorav 8 hunndyr. 26 dyr fordeles fra jaktstart med tre dyr i Forvaltningsområde Vest og 23 i Forvaltningsområde Øst. Resterende del av kvoten (fire dyr) holdes tilbake som reservekvote. Alternativ 3: En kvote på 34 dyr i 2012 hvorav 9 hunndyr. 30 dyr fordeles fra jaktstart med tre dyr i Forvaltningsområde Vest og 27 i Forvaltningsområde Øst. Resterende del av kvoten (fire dyr) holdes tilbake som reservekvote.

11 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 11 av 19 Alternativ 1 er beregnet å føre til at bestanden gradvis vil reduseres videre ned til 12 årlige ynglinger i takt med utviklingen de siste tre årene. Alternativ 2 er beregnet å gi en større sannsynlighet for raskt å nå 12 årlige ynglinger, samtidig som dette alternativet gir en noe større usikkerhet knyttet til at gaupebestanden kan ende under 12 årlige ynglinger i Alternativ 3 er beregnet å gi en rask nedgang i bestanden, men med en stor mulighet for at bestanden i 2013 vil komme under 12 årlige ynglinger. Fordelingen av kvoten bør gjenspeile skjevheten i måloppnåelsen mellom Forvaltningsområde Vest og Forvaltningsområde Øst. I vest har bestanden de siste årene ligget på målet om tre ynglinger, mens i øst (nordlige del av regionen) har bestanden vært langt over målet. I øst er det derfor fortsatt grunnlag for å redusere bestanden. Videre bør områder med viktige og betydelige utmarksbeiter for sau innen Forvaltningsområde Øst prioriteres. Dette gjelder i hovedsak midtre og indre (vestre) deler av Buskerud og Telemark. For å sikre bestandsmålet om tolv årlige ynglinger på sikt bør uttak av hunndyr eldre enn ett år begrenses. Ut fra bestandssituasjonen (utvikling i antall påviste familiegrupper) og siste års uttak av voksne hunner, mener sekretariatet det er grunnlag for et fortsatt høyt uttak av voksne hunner, men noe mer forsiktig enn i fjor. Sekretariatet anbefaler alternativ 2 med en kvote på 30 dyr i 2012 hvorav 8 hunndyr. 26 dyr fordeles fra jaktstart med tre dyr i Forvaltningsområde Vest og 23 i Forvaltningsområde Øst. Resterende del av kvoten (fire dyr) holdes tilbake som reservekvote som eventuelt tildeles etter løpende vurdering under kvotejakta, fortrinnsvis til Forvaltningsområde Øst (jaktområdene Øst 1-6). Kvoten i Øst foreslås fordelt mellom seks jaktområder slik: jaktområde Øst 1 (Hallingdal) tre dyr (fem i 2010), jaktområde Øst 2 (Numedal) tre dyr (fire i 2010), jaktområde Øst 3 (Midtre/østre Buskerud) tre dyr (fire i 2010), jaktområde Øst 4 (Midt-Telemark) tre dyr (som i 2010), jaktområde Øst 5 (Vest-Telemark) tre dyr (fire i 2010) og jaktområde Øst 6 (Vestfold, søndre Buskerud, nedre Telemark) to dyr (som i 2010). Fordelingen er gjort ut fra føringer i forvaltningsplanen og grunngitt i tap og tapsutvikling for sau på utmarksbeite, samt generelle tilrådninger til en forsvarlig høsting av gaupe. Hunndyrkvoten kan fordeles etter to prinsipper: 1. Fordelt med separat kvote til forvaltningsområdene 2. Felles for hele regionen (som tidligere) For å balansere bestandsmålet i forvaltningsområde Vest og sikre ønsket reduksjon i Øst anbefaler sekretariatet det første alternativet for fordeling av hunndyr. Ut fra dette anbefales en maksimal kvote på åtte hunngauper eldre enn ett år, fordelt med ett voksent hunndyr i Forvaltningsområde Vest og sju i Øst (jaktområdene Øst 1-6). Dette er grunngitt i bestandsforhold, fordeling av påviste ynglinger i regionen og føringer i forvaltningsplanen (fordeling av regionens bestandsmål mellom forvaltningsområde Øst og Vest). Det innebærer at foreslått uttak av voksne hunner fortsatt ligger over anbefalt høstingsmodell og vil gi ytterligere bestandsnedgang. Dette begrunnes i behov for fortsatt redusert bestand. En høyere hunndyrkvote kan ikke anbefales om bestanden skal stabiliseres rundt bestandsmålet. Vi legger også til grunn at kunnskapen om bestands-forholdene bygger på data før jakt og annen avgang i Reell effekt på bestanden (14,5 påviste familiegrupper) av sist års avgang (ti voksne hunner felt) vil følgelig ikke være kjent før etter denne vinterens sporinger. Sekretariatet foreslår en tydeligere oppfølging av den geografiske differensieringen i forvaltningsplanen ved å åpne for kvotefri jakt i buffersonen ( Rød sone ) i

12 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 12 av 19 Forvaltningsområde Vest. Sonen omfatter kommunene Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkeland og Lillesand i Aust-Agder. Alle disse kommunene grenser mot Rovviltregion 1 Vestlandet som ikke har mål om yngling av gaupe og som årlig har åpnet for kvotefri jakt. Samtidig foreslås det at eventuell felling av voksne hunndyr i denne sonen ikke belastes hunndyrkvoten for øvrig. Om inndeling i jaktområder Bestanden av gaupe før jakt i 2011 viste en utbredelse i regionen der 80 % av påviste ynglinger (11,5) ble registrert i Forvaltningsområde Øst i Buskerud, Vestfold og Telemark. I Forvaltningsområde Vest var antall påviste familiegrupper før jakt i 2011 (som i 2010) på nivå med målet om tre ynglinger. To av gruppene (Drangedal kommune) var imidlertid i grenseområdene og antas å benytte arealer også i Forvaltningsområde Øst. Bestanden er derfor skjev i forhold til intensjonen nedfelt i forvaltningsplanen. Omfanget av gaupeskader er størst i midtre og indre/vestre deler av Telemark og Buskerud i Forvaltningsområde Øst. Av hensyn til beitedyr og potensialet for skader, bør uttak av gaupe skje i de deler av regionen som har størst omfang av beitedyr og tap. Antall sau søkt erstattet som tap til gaupe er i år noe færre i Buskerud. Tilsvarende gjelder antall påviste skadetilfeller. Tapsomfanget i Telemark synes å være på samme nivå som i fjor. For å differensiere uttaket i forhold til skade- og bestandssituasjonen, og for å sikre en fordeling av ynglinger i tråd med forvaltningsplanen, bør avskytingen i hovedsak skje i midtre og nordre del av regionen. Sekretariatet har vurdert fjorårets jaktområdegrenser i forhold til grensene for den differensierte forvaltningen, jamfør forvaltningsplanen. Grensene sammenfaller fortsatt godt med intensjonene i forvaltningsplanen. Det anses fornuftig å ha kontinuitet og forutsigbarhet i jaktområdeinndelingen og anbefaler med ett unntak at fjorårets inndeling videreføres uendret. I tråd med sekretariatets forslag om kvotefri jakt i buffersonen i Forvaltningsområde Vest foreslår vi å trekke ut sonen i Forvaltningsområde Vest der det ikke er mål om yngling av gaupe ( Rød sone i forvaltningsplanen) som et eget jaktområde. Se kart over jaktområder med anbefalt kvotefordeling eget vedlegg (Kartvedlegg A). Foreslått nytt Jaktområde Vest 1 omfatter de deler av Aust-Agder fylke som inngår i buffersonen ( Rød sone ) der det ikke er mål om yngling (kommunene Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkeland og Lillesand). Resterende del av Forvaltningsområde Vest (resten av Aust-Agder og fire kommuner i Telemark) blir nytt Jaktområde Vest 2. Øvrige jaktområder forblir uendret og ligger i Forvaltningsområde Øst. Se vedleggskart. Om øvrige vilkår for gjennomføring av kvotejakt på gaupe i 2012 Rovviltnemnda har tidligere år som vilkår for vedtaket gitt henstilling om å unngå jakt på familiegrupper i første del av jakta. Sekretariatet anser at tiltak for å begrense jakt på familiegrupper er viktig som bidrag til å ha best mulig kontroll med avskytingen og samtidig medvirke til at samlet uttak ikke begrenses unødig som følge av felling av voksne hunngauper og fylte kvoter. Nedfelte vilkår for kvotevedtaket bør imidlertid være entydige av hensyn til eventuell strafferettslig oppfølging, noe en henstilling ikke er. Vi foreslår derfor at en slik henstilling ikke videreføres, men bør eventuelt kunne inngå i fylkesmennenes øvrig informasjon om kvotejakt på gaupe. Det forutsettes at detaljer om krav til jaktutøvelsen vil framgå av informasjon om kvotejakt på gaupe som gis fra respektive fylkesmenn. Vilkår til jaktutøvelsen framgår av viltloven og

13 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 13 av 19 forskrifter fastsatt i medhold av denne og det anses ikke behov for ytterligere presiseringer i vedtaket ut over kravet om jegers plikt til å holde seg oppdatert på status for kvotejakta. Regimet for håndtering av reservekvote, justering av jaktområder og omfordeling av gjenstående kvote underveis i jaktperioden foreslås uendret. Sekretariatets forslag til vedtak Vedtak I Bestandsmålsettingen for antall årlige ynglinger av gaupe i region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder er 12 ynglinger. Gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe er 16,8 ynglinger for årene Bestandsmålsettingen er dermed nådd, og Rovviltnemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt etter forskriften 11, jamfør 7. Vedtak II 1. Kvoten for jakt på gaupe i 2011 settes til 30 dyr, hvorav maksimalt åtte hunner eldre enn ett år. Kvoten gjelder ikke i buffersonen i forvaltningsområde Vest (Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkeland og Lillesand kommuner i Aust-Agder) der det åpnes for kvotefri jakt 2. Det fastsettes 8 jaktområder med følgende avgrensning: Jaktområde Vest 1: Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkeland og Lillesand kommuner i Aust-Agder Jaktområde Vest 2: Resterende del av Aust-Agder fylke og Fyresdal, Nissedal, Drangedal og Kragerø kommuner i Telemark Jaktområde Øst 1: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommuner i Buskerud Jaktområde Øst 2: Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Buskerud Jaktområde Øst 3:Modum, Krødsherad, Sigdal, Ringerike, Hole, Lier, Røyken og Hurum kommuner, og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner øst og nord for Drammensvassdraget, i Buskerud Jaktområde Øst 4:Tinn, Seljord, Hjartdal, Notodden, Bø og Sauherad kommuner i Telemark Jaktområde Øst 5:Vinje, Tokke og Kvitseid kommuner i Telemark Jaktområde Øst 6:Vestfold fylke, resterende del av Buskerud fylke og de deler av Telemark fylke som ikke inngår i jaktområdene 1 og Øst 4

14 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 14 av Kvoten fordeles på jaktområdene slik: Jaktområde Vest 1: Kvotefri jakt Jaktområde Vest 2: 3 dyr hvorav maksimalt 1 hunndyr ett år eller eldre Jaktområde Øst: Reservekvote 4 dyr. 23 dyr hvorav maksimalt 7 hunndyr ett år eller eldre der og kvoten fordeles slik: Jaktområde Øst 1: 4 dyr Jaktområde Øst 2: 3 dyr Jaktområde Øst 3: 4dyr Jaktområde Øst 4: 4 dyr Jaktområde Øst 5: 5 dyr Jaktområde Øst 6: 3 dyr Sekretariatet gis i samråd med Rovviltnemndas leder fullmakt til eventuelt å fordele reservekvoten på 4 dyr. Sekretariatet i samråd med Rovviltnemndas leder kan ved tildeling av tilleggsdyr foreta en nærmere avgrensning av jaktområdene. 4. Jaktområdeinndeling kan endres og gjenstående kvote omfordeles etter nærmere vurdering av sekretariatet i samråd med Rovviltnemndas leder. 5. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Jeger/Fangsmann plikter å holde seg løpende oppdatert om status på kvotejakta. Forslag til vedtak fra Lars Bjaadal (Sp) framlagt under møtet Vedtak I Som innstillinga Vedtak II 1. Kvoten for jakt på gaupe i 2012 settes til 32 dyr, hvorav maksimalt 10 hunner eldre enn ett år. Andre avsnitt som innstillinga. 2. Som innstillinga 3. Kvoten fordeles på jaktområdene slik: Jaktområde Vest 1: Kvotefri jakt Jaktområde Vest 2: 4 dyr Jaktområde Øst 1: 5 dyr Jaktområde Øst 2: 4 dyr Jaktområde Øst 3: 4dyr Jaktområde Øst 4: 4 dyr Jaktområde Øst 5: 4 dyr Jaktområde Øst 6: 3 dyr

15 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 15 av 19 Reservekvote 4 dyr, herav inntil 2 hunner eldre enn ett år. Rovviltnemnda legger vekt på at reservekvota, særlig hunndyrkvota, skal prioriteres de mest tapsutsatte områdene. Tilleggskvoten hunndyr kan tildeles spesielle jaktområder. Rovviltnemndas leder gis i samråd med sekretariatet fullmakt til eventuelt å fordele reservekvoten på 4 dyr. Rovviltnemndas leder kan i samråd med sekretariatet ved tildeling av tilleggsdyr foreta en endring av jaktområdene. 4. Rovviltnemndas leder kan i samråd med sekretariatet endre jaktområdeinndelingen og omfordele kvote etter nærmere vurdering. 5. Som innstillinga 6. For å oppnå målsettingen med uttak av flest mulig dyr av kvota, henstiller Rovviltnemnda jegere og jaktrettighetshavere å medvirke til at det ikke blir drevet aktiv jakt på familiegrupper før 1. mars. Vedtak Vedtak I (enstemmig) Bestandsmålsettingen for antall årlige ynglinger av gaupe i region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, er 12 ynglinger. Gjennomsnittet av dokumenterte ynglinger av gaupe er 16,8 for årene Bestandsmålsettingen er dermed nådd, og Rovviltnemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt etter forskriften 11, jamfør 7. Vedtak II (enstemmig med unntak av første avsnitt under punktene 1 og 3 der Gotfred Rygh (SV) og Unni Hanson (Frp) stemte for sekretariatets innstilling) 1. Kvoten for jakt på gaupe i 2012 settes til 32 dyr, hvorav maksimalt 10 hunner eldre enn ett år. Kvoten gjelder ikke i buffersonen i forvaltningsområde Vest (Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkeland og Lillesand kommuner i Aust-Agder) der det åpnes for kvotefri jakt. 2. Det fastsettes 8 jaktområder med følgende avgrensning: Jaktområde Vest 1: Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkeland og Lillesand kommuner i Aust-Agder Jaktområde Vest 2: Resterende del av Aust-Agder fylke og Fyresdal, Nissedal, Drangedal og Kragerø kommuner i Telemark Jaktområde Øst 1: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå kommuner i Buskerud

16 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 16 av 19 Jaktområde Øst 2: Jaktområde Øst 3: Jaktområde Øst 4: Jaktområde Øst 5: Jaktområde Øst 6: Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner i Buskerud Modum, Krødsherad, Sigdal, Ringerike, Hole, Lier, Røyken og Hurum kommuner, og Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen kommuner øst og nord for Drammensvassdraget, i Buskerud Tinn, Seljord, Hjartdal, Notodden, Bø og Sauherad kommuner i Telemark Vinje, Tokke og Kvitseid kommuner i Telemark Vestfold fylke, resterende del av Buskerud fylke og de deler av Telemark fylke som ikke inngår i jaktområdene 1 og Øst 4 3. Kvoten fordeles på jaktområdene slik: Jaktområde Vest 1: Kvotefri jakt Jaktområde Vest 2: 4 dyr Jaktområde Øst 1: 5 dyr Jaktområde Øst 2: 4 dyr Jaktområde Øst 3: 4dyr Jaktområde Øst 4: 4 dyr Jaktområde Øst 5: 4 dyr Jaktområde Øst 6: 3 dyr Reservekvote 4 dyr, herav inntil 2 hunner eldre enn ett år. Rovviltnemnda legger vekt på at reservekvota, særlig hunndyrkvota, skal prioriteres de mest tapsutsatte områdene. Tilleggskvoten hunndyr kan tildeles spesielle jaktområder. Rovviltnemndas leder gis i samråd med sekretariatet fullmakt til eventuelt å fordele reservekvoten på 4 dyr. Rovviltnemndas leder kan i samråd med sekretariatet ved tildeling av tilleggsdyr foreta en endring av jaktområdene. 4. Rovviltnemndas leder kan i samråd med sekretariatet endre jaktområdeinndelingen og omfordele kvote etter nærmere vurdering. 5. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Jeger/Fangsmann plikter å holde seg løpende oppdatert om status på kvotejakta. 6. For å oppnå målsettingen med uttak av flest mulig dyr av kvota, henstiller Rovviltnemnda jegere og jaktrettighetshavere å medvirke til at det ikke blir drevet aktiv jakt på familiegrupper før 1. mars.

17 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 17 av 19 Jaktområder og vedtatt kvotefordeling (28 av 32 dyr) ved jaktstart 1. februar for kvotejakt på gaupe i region 2 Sør-Norge 2012

18 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 18 av 19 Kartvedlegg A Sekretariatets forslag til jaktområder og kvotefordeling for kvotejakt på gaupe i region 2 i 2012

19 Sak 20/2011 Kvotejakt på gaupe i 2012 Side 19 av 19 Kartvedlegg B Jaktområder og kvotefordeling i rovviltregion 2 i 2011 (ekskl. fire tilleggsdyr).