Bilateria - dyrene med tosidig symmetri. De ekte dyr - Eumetazoa. Protostome dyr. Rekke Platyhelmintes -Flatormer
|
|
- Jan Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 De ekte dyr - Eumetazoa Har ekte vev (muskler, nerver, o. l.) To grupper: Radiata og Bilateria Radiata Radiær- symmetri Diploblastisk: to kimlag Endoderm og ektoderm - mangler mesoderm To rekker: nesledyr og ribbemaneter Bilateria - dyrene med tosidig symmetri Foran og bak Over og under Tre kimlag (triploblastisk): endoderm, ektoderm, mesoderm Opprinnelig med ekte coelom (kroppshule)? Husk variasjonen i tidlig embryonalutvikling! Protostome dyr To grunnleggende grupper basert på genetiske data: Lophotrochozoa Enten Trochophoralarve Eller Lofofor Ecdysozoa Ytre skjelett (kutikula) Vekst ved skallskifte (ecdysis) Proto stomum = første munn Rekke Platyhelmintes -Flatormer Dorso-ventralt flattrykt Tarmhule med én åpning Acoelomate Mange i vann Mange parasitter Mange med kompleks livssyklus Pharynx = svelg Klasse Flimmerorm - Turbellaria Legg merke til cephaliseringen 1
2 Rekke Hjuldyr - Rotatoria De lofoforate rekker Lever i vann Svært små Gjennomgående tarm Uekte kroppshule / pseudocoel Meget spesiell livssyklus (parthenogenese) Hesteskoformet lofofor Tentakler med cilier som omkranser munnen Rekke Mosdyr - Bryozoa U-formet tarm Rekke Armføttinger - Brachiopoda Rekke Bløtdyr - Mollusca Skall Kappe og kappehule Skrapetunge (radula) Fot Trochophora-larve Åpent sirkulasjonssystem Nephridier Bløtdyr Hovedsakelig marine > arter Separate kjønn (oftest) Flere klasser Polyplachopora - skallus Gastropoda - snegl Bivalvia - muslinger Cephalopoda - blekksprut 2
3 Bløtdyr Klasse Snegl Torsjon! - Vridning av innvollsekken (viceral mass) Bløtdyr Klasse Muslinger Suspension feeding: Filtrerer vann Meitemark Rekke Leddormer - Annelida Annelide = små ringer Segmentert kropp Kropphulen delt med septer Lukket sirkulasjonssystem med hjerte, og hemoglobin Differensiert mage/tarm Meta-nefridier som ekskresjonsorgan Hjerneganglier - konsentrasjon av nerver i hode-regionen Egne segmenter med kjønnsorganer Leddormer Klasse Oligochaeta - Fåbørstemark Redusert hode Ingen parapodier Terrestrisk/ferskvann Klasse Polychaeta - Mangebørstemark Velutiklet hode Parapodier med børster (seta) Rørbyggende eller frittlevende Marint Klasse Hirudinea - Igler Flate, med redusert segmentering Sugeskåler foran og bak Ferskvann 3
4 Ecdysozoa - protostome dyr med skallskifte (ecdysis) Alle dyrene i denne gruppen har et ytre skjelett (exo-skeleton). Vekst skjer ved at dyret kaster det gamle skallet (molting) og danner så et nytt og større skall. Mange rekker innen denne gruppen - vi skal se på: Nematoda - Rundormer Arthropoda - Leddyr Rekke Rundormer - Nematoda > arter Vann og jord Frittlevende og parasittisk Ex Trichinella Ingen segmentering Mangler sirkulasjonssystem Kun langsgående muskulatur Kjønnet, indre befruktning Ref. Chaenorhabditis elegans Rekke Leddyr - Arthropoda Segmentert kropp, segmenterte lemmer Hardt ytre skjelett > arter Tilsted i alle habitater Vinneren blant dyrene! Mange klasser Åpent sirkulasjonssystem Velutviklet respirasjonssystem(er) Velutviklede sanseorganer Spesialiserte kroppsvedheng (lemmer) Leddyr Fire evolusjonære linjer? Trilobitter (utdødd) Chelicerata Hesteskokrabbe, skorpioner, edderkoppdyr) Uniramia Tusenbein, skolopender, insekter Crustacea (krepsdyr) Hvorfor er et hardt ytre skjelett viktig! 4
5 Chelicerata Klo-liknende spise-vedheng (chelicerer) Cheilos = lepper, Cheir = arm Pedipalper - til sansing Mangler antenner Enkle øyne Lever på land 8 bein Bok-lunger Uniramia (u-greinete bein/vedheng) Fokus på insektene Fasett-øyne Ett par antenner Tracheer Har vinger! Vingene er dannet fra kutikula, og er ikke omdannede bein. Eks. Edderkopper midd Insekter fins overalt (nesten - lite i sjøen) Ofte komplisert sosial struktur Utviklingstyper hos insekter Hemimetabole insekter - ufullstendig forvandling Ametabole Ingen larvestadier - ungen som klekker likner de voksne (skifter hud hele livet) [ ur-insektene ] Hemi-metabole Ufullstendig forvandling - blir mer lik det voksne insekt for hvert hudskift (teger, øyenstikkere, rettvinger,...) Holometabole Fullstendig forvandling: larve - puppe - imago (voksen) (sommerfugler, tovinger, biller,...) De første fossile insekter M-år siden - har en effektiv ko-evolusjon med plantene Orden Teger- Hemiptera > Orden Saksedyr - Dermaptera > Orden Steinfluer - Plecoptera Orden Lus - Anoplura
6 Holometabole insekter - fullstendig forvandling Crustacea - krepsdyr Orden Sommerfugl - Lepidoptera > Orden Biller - Coleoptera > Orden Årevinger (veps) - Hymenoptera > Orden Tovinger - Diptera > Dominerer i vann > arter (men sammenlikn med insektene!) Spesialiserte kroppsvedheng (lemmer) Gassutveksling over kroppen eller ved gjeller Åpent sirkulasjonssystem Crustacea - krepsdyr Deuterostome dyr Orden Isopoder - Isopoda Orden Hoppekreps - Copepoda Orden Tifotkreps - Decapoda Kreps Orden Vannlopper - Cladocera Bosmin sp. To rekker: Pigghuder - Echinodermata Ryggstrengdyr - Chordata Pigghuder Marine arter Fastsittende - langsomme Har et unikt vannkanalsystem med sugeføtter. Har indre skjelett dekket av hud 6
7 Pigghuder Legg merke til symmetriaksen! 7
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 15. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 8
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 15. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 8 Zoologi I 8. november 2005 Invertebrater (unntatt Leddyr Arthropoda) Faglig
DetaljerJournalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben. Zoologi II. 3 Katrine Hoset Grethe Robertsen
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben Zoologi II Zoologi II 15. november 2005 Leddyr Arthropoda Faglig ansvarlig: Asbjørn Vøllestad
DetaljerBerekraft og småkryp. FOS-kurs Kari G. Nappen
Berekraft og småkryp FOS-kurs 23.01.17 Kari G. Nappen Korleis opplev barn natur? Kroppsleg læring Opplevingar kan føre til undring, refleksjon og læring Opplevingar i naturen respekt for naturen Gjennom
DetaljerUtstyr. Ferskvannshåv med maskevidde
Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel
DetaljerDyrenes stamtre, del 4: Leddyrenes evolusjon
Hanno Sandvik Dyrenes stamtre, del 4: Leddyrenes evolusjon Insekter og edderkopper hører neppe til de mest omtykte dyregruppene. Men deres biologi og økologi byr på mange spennende aspekter. Dessuten hører
DetaljerSkorpion/skorpioner kjennetegn
Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600
DetaljerRekke Chordata. Kappedyr. FEM viktige anatomisk trekk som kjennetegner et ryggstrengdyr. Endostyle - blir til thyroidea (bukspyttkjertel)
Rekke Chordata FEM viktige anatomisk trekk som kjennetegner et ryggstrengdyr Rask repetisjon tidlige chordata Gå gjennom evolusjonen av vertebratene Evolusjonære nyvinninger Pensum: Kapittel 23, 24, 25,
DetaljerArthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1
Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet.
DetaljerDyrenes stamtre Del 2: Dyrenes tidlige evolusjon
Dyrenes stamtre Del 2: Dyrenes tidlige evolusjon I forrige nummer av Naturen så vi på mekanismene i naturen som fører til dannelsen av livets stamtre. Det finnes ett sant stamtre som beskriver hvordan
DetaljerBIO101 Metazoa EVERTEBRATDELEN
BIO101 Metazoa EVERTEBRATDELEN Pensum, praktiske opplysninger og laboratorieøvelser Photo: Christoph Noever Utarbeid av Bjarte Jordal, Bergen Museum Revidert av Henrik Glenner, Pia Ve Dahlen og Mari Heggernes
DetaljerEKSAMEN /4015N BOTANIKK OG ZOOLOGI
EKSAMEN 001 4015/4015N BOTANIKK OG ZOOLOGI 24.02.2017 Tid: 09:00-12:00 Målform: Sidetall: Bokmål/Nynorsk 7 (inkludert denne forsiden) Hjelpemiddel: Ingen Merknader: Prøven teller 40% av endelig eksamenskarakter.
DetaljerHvordan lakselusen vokser og skifter skall Betydning for effektivitet i bruk av ulike avlusningsmetoder
Hvordan lakselusen vokser og skifter skall Betydning for effektivitet i bruk av ulike avlusningsmetoder Christiane Eichner SLRC, Universitetet i Bergen Forsker Oversikt Skallskifte Kitinsyntesehemmere
DetaljerTEMA. Livet i ferskvann. Nr. 15 2013. Skolehage
Nr. 15 2013 Skolehage Livet i ferskvann Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp
DetaljerNye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess
Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,
DetaljerVirvelløse dyr i ferskvann
Virvelløse dyr i ferskvann Rolf Terje Kroglund John Inge Bragstad (foto) Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2006 Virvelløse dyr i ferskvann Rolf Terje Kroglund Jon Inge Bragstad (foto) Høgskolen
DetaljerInnholdsfortegnelse. Forord... 17
Forord... 17 Kapittel 1 Den lange reisen... 19 Solen opprettholder livet på jorda... 19 Jorda er omkring 4,5 milliarder år gammel... 20 De eldste fossilene er omkring 3,5 milliarder år gamle... 21 De første
DetaljerBIO 1000 LAB-ØVELSE 3
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 4. oktober 2005 i kassen utenfor labben. BIO 1000 LAB-ØVELSE 3 Fylogenetisk analyse 27. september 2005 Faglig ansvarlig: Hovedansvarlig for lab-øvelsen: Øystein
DetaljerBunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson
Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson de svømmer raskt når de blir forstyrret gjeller langs bakkroppen som er i konstant bevegelse tre lange, tynne haletråder (kan være
DetaljerFigurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266
1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266 kjerne kjernen deles i to ved mitose to nye individer Amøber formerer seg ved at de kopierer arvematerialet, og cytoplasmaet blir delt i to. 1 Figurer kap
DetaljerKapittel 4. Kroppen min
Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.
DetaljerRekke Leddyr (Arthropoda) (gr. arthron - sammenbundet/ledd; podon - fot)
Rekke Leddyr (Arthropoda) (gr. arthron - sammenbundet/ledd; podon - fot) 8Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Revidert 24-01-05 Innholdsfortegnelse Om leddyr... 2 Underrekke Trilobitter (Trilobita)... 4 Underrekke
DetaljerTlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1002 - Faunistikk og floristikk - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: Anita Kaltenborn (95103807) Kristian Hassel
DetaljerKopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner
Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil
DetaljerBjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi
Ekspertgr uppe ant. arter Fornavn Etternavn Institusjon/firma 1 Alger 2 Sopper Vivian Husa (leder) Havforskningsinstituttet Kjersti Sjøtun Universitetet i Bergen, Institutt for biologi Stein Fredriksen
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerHvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman
Hvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman Øvelse I: Hva er en dinosaur? Hva er en dinosaur? Dinosaurer er dyr med skjelettet inni (virveldyr). Skjelettet er som oftest alt vi finner fra dem. Foto:
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerOrd å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.
Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.
DetaljerFisk og andre dyr i havet
Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige
DetaljerWoodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004
Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det m a tem atis k-n atu rviten s ka p elige fa ku ltet
Det m a tem atis k-n atu rviten s ka p elige fa ku ltet Eksamen,,*rt;r*o $it3 i"\*'* Eksamensdag: 16. februar 2005 Tid for eksamen: kl. 10.30-12.00 Oppgavesettet er pi I side(r) inkl forside. Vedlegg:
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerKlosaksdyrene (Chelicerata) og deres slektskapsforhold
Odd Erik Tetlie og Jan Ove Rein Klosaksdyrene (Chelicerata) og deres slektskapsforhold Klosaksdyrene er en gruppe leddyr som er kjennetegnet ved å ha seks par vedheng. Det første paret er utviklet til
DetaljerØyenstikkere. Øyenstikkerne er, på tross av navnet, helt ufarlige og stikker ikke. Vannymfe
Vannmidd Vannmidd er små (1-5 mm), runde edderkoppdyr som er lette å kjenne på at de har uleddet kropp og åtte bein. Mange vannmidd har fine farger og mønstere på kroppen som er spennende å studere i stereolupa.
DetaljerHavedderkopper (Pycnogonida)
Havedderkopper (Pycnogonida) Havedderkopper registrert i MAREANO-prøver 2007-2009 R Cruise: 200VL221g-00-21-41 Cruise: 200810 Pycnogonida betyr: med mange knuter (ledd) på beina Taxonomi: Tidligere var
DetaljerLast ned Anatomisk atlas. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Anatomisk atlas Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Anatomisk atlas Last ned ISBN: 9788249130634 Format: PDF Filstørrelse: 16.52 Mb Utforsker og beskriver hele kroppsstrukturen og alle funksjonene som til sammen utgjør et menneske: skjelettet,
DetaljerSjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.
Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som
DetaljerBIOS 1 Biologi... 1...
Figurer kapittel 11: Organsystemer hos dyr Figur s. 313 vaskesvamp svamper brennmanet flimmermark spolmark blåskjell nesledyr pigghuder rundmark bløtdyr meitemark mygg sjøstjerne leddyr frosk ryggstrengdyr
DetaljerSkadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009
Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,
DetaljerMayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis
Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis Zlatko Petrin (NINA), John E. Brittain and Svein Jakob Saltveit (UiO) NVMK2012, FoUdag
DetaljerHvor mange norske arter finnes egentlig, og hvor mange av disse tror vi forekommer i Østfold?
Hvor mange norske arter finnes egentlig, og hvor mange av disse tror vi forekommer i Østfold? JAN INGAR I. BÅTVIK Båtvik, J.I.I. 2004. Hvor mange norske arter finnes egentlig, og hvor mange av disse tror
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid
DetaljerInnledning. Bever og Oter.
Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerHovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Kropp og helse Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Min fantastiske kropp 1.og 2.trinn 60 minutter Min fantastiske kropp er et skoleprogram der elevene lærer mer om kroppen sin. De får hilse på et skjelett, og med
DetaljerKONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:
1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt
DetaljerVURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND
Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 4. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00-12.00 (3 t) Oppgavesettet er på 2 side(r) Vedlegg: Ingen
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34
DetaljerFørste naturfagstime etter sommerferien
Første naturfagstime etter sommerferien En tur ut? Det er fortsatt mye liv i nærområdene, for eksempel ferskvann, saltvann, skog, mark og park, eller rett og slett i skolegården, når skoleåret starter
DetaljerDeuterostome dyr Deuterostomia
Deuterostome dyr Deuterostomia 8Halvor Aarnes 2003 S.E. & O. Revidert 02-02-2005 Deuterostome bilaterale dyr omfatter pigghuder (Echinodermata), hemichordatene (Hemichordata) og ryggstrengdyrene (Chordata).
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerParasittiske arthropodar i veterinærmedisinen
Kompendium i veterinærmedisinsk parasittologi Parasittiske arthropodar i veterinærmedisinen av Bjørn Gjerde 11. utgåve Føreord Dette kompendiet omhandlar dei viktigaste arthropodane innanfor norsk veterinærmedisin.
DetaljerDikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer
Dikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer Alle illustrasjonene er tegnet av Silje Marie Kristiansen Skolelaboratoriet for biologi Gunvor Berge og Tone F Gregers Mai 2017 Dikotom
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: Tid for eksamen: Oppgavesettet er 2 side(r) Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Ingen Kontroller
DetaljerMAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER 4 8 ÅR
Å S PISE MAT I MAGEN VIA EN SLANGE ER PÅ EN MÅT A NNEN E 4 8 ÅR ʼʼ Akkurat som Nora og Oskar skal også du få maten din gjennom en slange. Når man snakker om slange i denne sammenhengen så er det ikke en
DetaljerFauna i landbruksjord
Fauna i landbruksjord -mangfold av virvelløse dyr og deres funksjoner Reidun Pommeresche Norsk senter for økologisk landbruk NORSØK 2000 Forsiden: Over 500 000 små dyr kan finnes i jorden under en skosåle!
DetaljerLast ned Fins det noen som spiser veps? Last ned
Last ned Fins det noen som spiser veps? Last ned ISBN: 9788248906278 Antall sider: 222 Format: PDF Filstørrelse:22.37 Mb Boka inneholder spørsmål og svar om vitenskap, hentet fra fagområder som kropp,
DetaljerMeitemarken. Meitmark. Virveldyr Virvelløse dyr
Meitemarken Meitemark er et ekspempel på virvellløse dyr som kalles nedbryter. Den er langstrakt og sylindrisk. Meitemarken graver ganger i jorden og trekker råtne blader ned i hullene. Den trives best
DetaljerLevende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen
Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten
DetaljerArthropoda - leddyr. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1
Arthropoda - leddyr av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Arthropoda - leddyr Hovudgrupper og aktuelle undergrupper som kan opptre som parasittar Acarina middedyr flått og midd Insecta insekt lus, tovenger
DetaljerNewton Camp modul 1091 "Blandingsskogens mysterier"
Newton Camp modul 1091 "Blandingsskogens mysterier" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Jordas lunger - vi tilbringer en dag i skogen og blir kjent med blomster, trær og insekter. Aktiviteter: Lage
DetaljerOppgaver i naturfag, 9-åringer
Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under
DetaljerDøgnfluge: vaksen Foto: Nina Jonsson. Kvar: hengande under blad, kvilande på husveggen, eller i store svermar som duvar opp og ned over enga
Døgnfluge: nymfe Foto: Nina Jonsson Døgnfluge: vaksen Foto: Nina Jonsson svømmer raskt når dei blir forstyrra gjeller langs bakkroppen som er i konstant bevegelse tre lange, tynne haletrådar (kan vere
DetaljerSkogen, små dyr med store oppgaver.
Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp i skogen 37 Plantene er mat for mange dyr Nedbrytere
DetaljerFAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019
FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019 Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerÅrsplan naturfag 5.trinn
Årsplan naturfag 5.trinn 2017-2018 T D MN DLMÅL LÆRNGSKJNNTGN/ Frå nysgjerrigper til forskerspire Gaia 6-14 MÅL FRA LK -06: Lage hypoteser og teste ut gjennom forsøk Trekke naturfaglig informasjon ut fra
DetaljerEffekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen
Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen Rekrutteringsdynamikk hos pelagisk fisk (2004-2008) Årsaker til variasjon i årsklassestyrke Høy dødelighet i de tidlige livsfaser hos
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
DetaljerHvordan var det? Å tolke fossiler
Hvordan var det? Å tolke fossiler Anette E.S. Högström Den som en gang har stått med et fossil i hånden, vet at det bobler opp spørsmål som ofte forblir ubesvarte: Hva er det? Hvor gammelt er det? Er det
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerHar du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?
Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m
DetaljerMiljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
DetaljerFylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen. Rapport nr 2/02. Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000.
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/02 Evertebratundersøkelse i fem kalkede innsjøer i Oppland 2000 Finn Gregersen Rapportnr.: EVERTEBRATUNDERSØKELSE I FEM KALKEDE INNSJØER I OPPLAND
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerBINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)
BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN Vardåsen skole FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål i LK-06 -formulere
DetaljerVeggedyr styrker og svakheter. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll
Veggedyr styrker og svakheter Biologi er nøkkelkunnskap! Ulike arter har ulike miljøkrav Kunnskap er viktig for effektiv skadedyrbekjempelse Utnytte svakheter og ta hensyn til styrker Snu styrke til svakhet?
DetaljerKONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:
3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN Vardåsen skole FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål i LK-06 -formulere
DetaljerLevende Matjord Bærekraftig jord hva er det?
Bærekraftig jord hva er det? Verdens Bygdekvinnedag 15. oktober 2015 Bygdøy Kongsgård Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 %
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
Detaljer- Kunnskap viktig for effektiv kontroll. - Vitenskapelig kunnskap rapport fra FHI. Bekjempningserfaring, også viktig bidragsyter
Kunnskapsstatus - Kunnskap viktig for effektiv kontroll - Vitenskapelig kunnskap rapport fra FHI Kunnskapsstatus per 2018 - Hva vet vi og hva mangler? Bygger på studier etter vitenskapelig metode - Mer
DetaljerOslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken
Oslo kommune Friluftsetaten Amfibier i Alnaparken Amfibier i Alnaparken Her finner du dammen Dam Turvei Alna Grøntområde Dam i Alnaparken Brubakkveien Nedre Kalbakkvei Leirdal Prof. Birkelands vei Sam
DetaljerInnhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13
7 Innhold Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13 1 Rammeplanen for barnehagen... 15 Bærekraftig utvikling... 16 Hva menes med bærekraftig utvikling?... 16 FNs bærekraftmål... 17 Naturmangfoldet...
DetaljerSommerviten 2009. Darwin-dagen. Dagen er delt inn i fire økter: Dagsplan: Praktisk informasjon: Kontaktpersoner:
Sommerviten 2009 Darwin-dagen Dagen er delt inn i fire økter: Insektslaboratoriet Bien, blomsten og frøet Fisken i havet Livet i havet Dagsplan: Start Slutt Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 09:50 10:50
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE
MÅNEDSPLAN FOR RØDSTUPENE I august har vi vært så heldige å bli kjent med mange flotte, nye barn! Vi arbeider for at alle skal få oppleve en trygg og forutsigbar hverdag, og at alle skal føle seg ivaretatt
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr
Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og
DetaljerBESKRIVELSE AV DYR. Undervisningsmateriell
BESKRIVELSE AV DYR Ferskvannssvamp Hydra fanger et bytte Ferskvannssvamp danner kolonier på kvister og lignende under vann. De kan ha meget variabel form og størrelse. Som regel er de greinet eller klumpet,
DetaljerKopieringsoriginalar. Ferskvatn. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvatn. Sporteikn (møkk og gnag) Små dyr i ein stubbe Mosar Lautre 1 Lautre 2 Bregnar
Kopieringsoriginalar Ferskvatn Smådyr i ferskvatn Skog Sporteikn (møkk og gnag) Små dyr i ein stubbe Mosar Lautre 1 Lautre 2 Bregnar Saltvann Muslingar og sniglar Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil
DetaljerIla barnehage Smia småkryp pp. Et prosjekt med toåringene ved Ila barnehage
Ila barnehage Smia 2019 småkryp pp Et prosjekt med toåringene ved Ila barnehage småkryp Bakgrunn Barna på Smia har alltid vært fasinert av det som kravler, kryper, flyr og summer utendørs. Både store og
DetaljerNaturfag. 25-Leken: Kropp og helse
25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange
Detaljer