Årsrapport Asker kommune

Transkript

1 Årsrapport 2012

2 2

3 Rådmannens innledning Kommunens årsrapport beskriver utviklingstrekk og viktige hendelser for Asker kommune gjennom året Som foregående år har det også i 2012 vært et stort fokus på tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser. Det har vært et overordnet mål å opprettholde et økonomisk handlingsrom og frigjøre ressurser til prioriterte områder. Rådmannens strategi for dette har vært å etablere handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Det har vært en god avkastning på finansforvaltningen i 2012, hvilket også har bidratt til et netto driftsresultat som ble bedre enn budsjettert. For å sikre god virksomhetsstyring i Asker kommune ble Balansert målstyring (BMS) implementert i Det ble utarbeidet 79 mål fordelt på gjennomgående målekart for Asker kommune og unike målekart for hvert av tjenesteområdene. Målekartene er videreutviklet i 2012, slik at det i denne årsrapporten rapporteres på mål knyttet til de seks fokusområdene i tillegg til mål for tjenesteområdene. Gjennom målekartene setter Asker kommune tydelige mål og fokuserer på systematiske målinger som igjen bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornyelse. Resultatene for 2012 er gode, og det er fremgang innenfor alle fokusområder og tjenesteområder. 43 av 79 indikatorer oppnådde grønt resultat i 2012 mot 35 i Lokaldemokrati Sentralt i styringsdialogen mellom de folkevalgte og administrasjonen står arbeidet med kommuneplanen, handlingsprogrammet og alle enkeltsaker som legges frem for politisk be handling. Rådmannen opplever at dialogen mellom folkevalgte og administrasjon er god og har bidratt til klare styringssignaler å arbeide etter. Kommunestyret behandlet til sammen 110 saker i Formannskapet behandlet 217 saker. Nytt delegeringsreglement for Asker kommune ble vedtatt av Kommunestyret i november Brukermedvirkning Dialogen med brukerne spiller en viktig rolle i utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Ved hver virksomhet i kommunen er det etablert brukerråd som rådgivende organer for virksomhetslederne. Brukerrådene utgjør dermed også sentrale organer for medvirkning og representasjon. Brukerrådene 3

4 møter komiteene og andre politiske utvalg i dialogmøter. Hensikten er å skape en arena mellom folkevalgte og brukerrådene knyttet til videreutvikling av tjenestene. Det ble i 2012 gjennomført 17 dialogmøter innenfor komiteenes ansvarsområder. Asker kommune har fra 2011 gjennomført årlige brukerundersøkelser innenfor alle tjenesteområder. I 2012 ble det gjennomført 25 slike brukerundersøkelser, samt elevundersøkelser blant elevene i grunnskolen. Tjenesteutvikling Kommunen har utarbeidet en langsiktig strategi for utvikling av kommunens tjenesteproduksjon. Dette skal innbyggerne oppleve i møte med kommunens tjenester og følges opp gjennom balansert målstyring, god brukerdialog, lederoppføling av virksomhetene og i styringsdialog med folkevalgte. De 4 fokusområdene er: Forebygging og tidlig innsats Helhet og samhandling Kvalitet Nødvendig kompetanse I handlingsprogrammet for og i budsjettet for 2012 var det i driftsbudsjettet lagt opp til både styrking og videreføring av prioriterte tiltak innenfor tjenesteområdene. Det ble tilført midler til en fortsatt økning i lærertettheten i grunnskolen, og til å styrke skolehelsetjenesten på barnetrinnet. Skolehelsetjenesten ble styrket med 6 stillinger, og de aller fleste barneskolene har fått økt tilstedeværelse av helsesøster. Videre ble det i 2012 vedtatt å opprette 5 nye lærlingeplasser og sommerskole for 10. klasse. I forbindelse med samhandlingsreformen som trådte i kraft ble det i løpet av 1. halvår 2012 inngått 11 avtaler mellom kommunen og helseforetaket. Kommunehelse-samarbeidet i Vestre Viken har vært en sentral samarbeidspart i utarbeidelse av avtalene, mens Lokalt samarbeidsutvalg (Asker og Bærum kommuner og Bærum sykehus) har hatt ansvaret for å operasjonalisere avtalene til lokale forhold. På utøvernivå er det utviklet avtaler, retningslinjer og prosedyrer som sikrer samhandlingen i det helhetlige pasientforløpet. I løpet av høsten 2012 ble det etablert 28 sykehjemsplasser på Søndre Borgen. I tråd med endringen av tjenesteprofilen vil det i 2013 bli etablert ytterligere 28 korttidsplasser på Søndre Borgen. Ambulante sykepleieteam vil bli knyttet til disse korttidsplassene. Avtalen med GodtHaab om kjøp av 14 sykehjemsplasser ble som planlagt avviklet 1. november I tråd med strategiplan for Kulturskolen er budsjettet til Kulturskolen styrket for å redusere ventelistene ved skolen. Fra 2012 er det også tilført midler til Kirken for å styrke det årlige vedlikeholdet av kirkebyggene. 4

5 Spesielle satsingsområder Læring og fornyelse, forskning, utvikling og innovasjon er begreper som preger mye av de spesielle satsingsområdene for Asker kommune i Asker kommune har revitalisert Kompetansesenteret og etablert Kunnskapssenteret som en arena for: Innovasjon, teknologi og tjenesteutvikling Leder- og medarbeiderutvikling Delingskultur og samarbeid mellom virksomhetene og på tvers av tjenesteområdene Samarbeid med forsknings- og utdanningsmiljøer Samarbeid og partnerskapsutvikling mellom kommune. Næringsliv og frivilligheten Prosjektstøtte for utviklingsprosjekter Kunnskapssenteret ble offisielt åpnet 24. september Lederskolen har siden etableringen av Kunnskapssenteret vært underlagt dette. Andre og tredje modul i lederutviklingsprogrammet Team og teamledelse ble avsluttet i Kompetanseforvaltningssystemet Obisoft har vært i pilotfase i 2012, og moduler for kartlegging av realkompetanse, medarbeidersamtaler, kurs og evaluering har vært testet ut. Gjennom dette prosjektet ligger Asker kommune i front når det gjelder systematisk kompetanseutvikling. Av andre spesielle satsingsområder i 2012 kan nevnes prosjekt Tidlig innsats i Oppvekst og arbeidet med velferdsteknologi innenfor Helse og omsorg. Økonomisk drift og investeringer Asker kommune fikk et netto driftsresultat for 2012 på 165,4 mill. kroner eller 4,4 prosent. Resultatet for tjenesteområdene viser at driften har vært under god kontroll og at planlagte aktiviteter har vært gjennomført i henhold til vedtatte budsjettrammer. Det ble gjennomført betydelige investeringer i Asker kommune i 2012, totalt ble det investert for 469,5 mill. kroner. Av større investeringsprosjekter kan nevnes: Nesøya skole, Borgenbråten omsorgsboliger og aktivitetssenter, gang- og sykkelvei Otto Blehrs vei/ Østre vei, utskiftning av veilys til LED lys og diverse VAR investeringer. Asker kommune har etablert handlingsregler for investeringer. Handlingsreglene skal sikre et in vesteringsnivå hvor veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inn tekter og økonomiske bæreevne. Nivået på investeringene ligger allerede høyere enn handlingsreglene tilsier, hvilket også gir konsekvenser for driftsbudsjettet i form av økte rente- og avdragsutgifter. Dette utfordrer Asker kommunes økonomiske handlingsrom, og vil bli en av de største utfordringene i neste handlingsprogramperiode. 5

6 Innhold 1 Årsberetningen Økonomisk resultat Hovedtrekken i den økonomiske utviklingen i Resultat for tjenesteområdene Investeringsbudsjettet Balansen Økonomiske perspektiver for HP-perioden Pågående rettstvister Etisk standard Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering Revisors beretning Organisering Politisk struktur Administrativ struktur Eierstrategi Mål og resultatstyring Styringsmodell Planlegge Utføre Følge opp og forbedre Tilsyn og forvaltningsrevisjoner Fokusområde Samfunn Måloppnåelse Befolkningsutvikling Utviklingen i Askersamfunnet Næringsutvikling Det flerkulturelle Asker Klima og bærekraftig utvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Fokusområde Medvirkning Måloppnåelse Råd og utvalg for medvirkning Fokusområde Brukere Måloppnåelse Brukerdialog

7 8 Fokusområde Medarbeidere Måloppnåelse Medarbeiderundersøkelsen Utviklingen i sykefraværet Medvirkning og medbestemmelse Kompetanse Livsfasepolitikk Årsverksutvikling Tariffoppgjør og lønn Fokusområde Økonomi Måloppnåelse Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen Fokusområde Læring og fornyelse Måloppnåelse Kompetanseutvikling Forskning, utvikling og innovasjon Velferdsteknologi Tjenesteområde Administrasjon og ledelse Sentrale utfordringer Nøkkeltall Økonomi Tjenesteområde Oppvekst Sentrale utfordringer Måloppnåelse Saker med vedtak om særskilt rapportering Nøkkeltall Økonomi Tjenesteområde Helse og omsorg Sentrale utfordringer Måloppnåelse Saker med vedtak om særskilt rapportering Nøkkeltall Økonomi

8 14 Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid Sentrale utfordringer Måloppnåelse Saker med vedtak om særskilt rapportering Nøkkeltall Økonomi Tjenesteområde Teknikk og miljø Sentrale utfordringer Måloppnåelse Saker med vedtak om særskilt rapportering Nøkkeltall Økonomi Tjenesteområde Eiendom Sentrale utfordringer Måloppnåelse Saker med vedtak om særskilt rapportering Nøkkeltall Økonomi Verbalvedtak Kartlegge ressursbruk ved tilsyn og revisjoner fra overordnet myndighet Vurdere kommunal kontantstøtte Flere trygghetsplasser Styrket tilbud for funksjonshemmede Driftsbygning Østenstad kirkegård Døgnåpent apotek i Asker Forsøpling Innvandrerguide Kommunal innovasjonsskole Vedlegg Årsmelding for Bråset Bo og Omsorgssenter IKS Årsmelding for Asker og Bærum Vannverk IKS Årsmelding for Asker og Bærum brannvesen IKS Årsmelding for Vestfjorden Avløpsselskap Årsmelding for DI gruppen as Årsmelding for Asker Produkt AS Årsmelding for Asker sentrum AS Årsmelding for Asker Eiendomsforvaltning AS - KONSERN

9 1 Årsberetningen Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater, og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunenes økonomiske handlefrihet og utvik lingen i tjenestetilbudet. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren. For Asker kommune har det vært et overordnet mål å etablere et godt økonomisk handlingsrom, og gjøre kommunen i stand til å møte fremtidige utfordringer. Rådmannens strategi for dette har vært å etablere handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finans forvaltningen. Etter flere år med positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltningen og opp bygging av fondsreserver har dette bidratt til å styrke Asker kommunes økonomiske handlingsrom. Netto driftsresultat for 2012 er betydelig bedre enn budsjettert og støtter den vedtatte handlingsregelen om et årlig netto driftsresultat på minimum 4 prosent. Resultatet for 2012 viser at driften på tjenesteområdene har vært under god kontroll, og at planlagte aktiviteter har vært gjennomført i henhold til vedtatte budsjettrammer. I tillegg har det vært en positiv utvikling i kommunens frie inntekter og i avkastningen på kommunens finansforvaltning. Rådmannen viser til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på sentrale fokusområder, og for tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. 1.1 Økonomisk resultat Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 165,4 mill. kroner, noe som er 72,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Resultatet gir et netto driftsresultat på 4,4 prosent. Opprinnelig vedtatt budsjett i 2012 skulle gi et netto driftsresultat på 3,8 prosent. Dette ble redusert til 2,6 prosent gjennom årets budsjettjusteringer. Til sammenligning hadde Asker kommune i 2011 og 2010 et netto driftsresultat på henholdsvis 2,7 prosent og 7,5 prosent. Det er anbefalt at netto driftsresultat ligger på 3 5 prosent av driftsinntektene. 9

10 Driftsinntekter Asker kommune har hatt en betydelig økning i frie inntekter i Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjorde 2,7 mrd. kroner i 2012, hvilket er 38,7 mill. kroner høyere enn regulert budsjett og 80,7 mill. kroner høyere enn opprinnelig vedtatt budsjett. Merinntekt på gebyrer, brukerbetalinger og andre driftsinntekter utgjør i 2012 totalt 152 mill. kroner. Merinntekten knyttes til tjenesteområdene. Største delen av merinntekten, 123 mill. kroner gjelder refusjoner til dekning av påløpte kostnader. Resterende må ses i sammenheng med økte kostnader til tjenesteproduksjon, lønnsutgifter og andre driftsutgifter. Driftsutgifter Driftsutgiftene viser en samlet merutgift i 2012 på 140 mill. kroner. Endring av periodiseringsprinsipp for påløpte lønnskostnader som utbetales påfølgende år utgjør 20 mill. kroner. Resterende merutgift ses i sammenheng med merinntekt på gebyrer, brukerbetalinger og andre driftsinntekter. Finansposter Asker kommunes finansinntekter var i 2012 på 148,6 mill. kroner, hvorav 0,6 mill. kroner er mottatte avdrag på lån og 104,1 mill. avkastning på Energifondet. Øvrig inntekt er knyttet til avkastning på overskuddslikviditet, bankinnskudd og obligasjoner. Når det gjelder finansforvaltningen har 2012 vært et år med til dels store svingninger. Asker kommune har allikevel hatt en god avkastning på forvaltningen, og Energifondet viste ved årsslutt en mer avkastning på 29,6 mill. kroner. Meravkastningen har bidratt positivt til kommunens netto driftsresultat som uten effekten av denne ville vært på 1,6 prosent. Avkastningen på finansforvaltningen er avsatt til fond i henhold til regnskapsforskrift. Av avkastningen er 13 mill. kroner avsatt til Realverdifond og 61,5 mill. kroner til Bufferfond. Resterende avkastning, 29,6 mill. kroner, inngår i årets regnskapsmessige mindreforbruk. Bufferfondet var ved utgangen av 2012 på 252,9 mill. kroner. Kommunens låneportefølje har blitt restrukturert med henblikk på å konvertere en større andel lån til fastrentelån. Dette gir bedre forutsigbarhet og lavere risiko, men noe høyere renteutgifter. Andel fastrentelån er redusert fra 62 prosent ved utgangen av 2011 til 56 prosent ved utgangen av Merforbruket på rente- og avdragsutgifter på 37,9 mill. kroner knyttes til høyere gjennomsnittsrente enn budsjettert samt at det er betalt 13,5 mill. kroner mer i avdrag enn budsjettert. 1.2 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i 2012 Driftsbudsjettet Kommunens driftsinntekter økte med 7,6 prosent fra 2011 til 2012, mens driftsutgiftene økte med 8,7 prosent i samme periode. Til sammenligning økte driftsinntektene med 9,5 prosent og driftsutgiftene med 9,7 prosent i Driftsinntekter Skatt- og rammetilskudd økte med 225 mill. kroner fra 2011 til Sammenlignet med fjoråret har det vært en økning i skatt og rammetilskudd på 9,0 prosent. Skatteinngangen isolert økte med 4,2 prosent fra 2011 til Skattenivået i forhold til landsgjennomsnittet er på 147,4 prosent mot 152,2 prosent i

11 Kommunens inntekter fra gebyrer og brukerbetalinger økte med 0,9 prosent fra 2011 til På de områdene det er gjort endringer i gebyrer og brukerbetalinger er dette i henhold til lover, forskrifter, selvkostkalkyler samt generell prisstigning. Andre driftsinntekter økte med 7,7 prosent fra 2011 til Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter, korrigert for sykelønnsrefusjoner, økte med 9,5 prosent fra 2011 til Til sammenligning var økningen fra 2010 til 2011 på 13,2 prosent. Varer og tjenester og andre driftsutgifter økte med 7,8 prosent fra 2011 til Finansposter Finansutgiftene økte med 19,5 mill. kroner fra 2011 til Isolert sett har rente- og avdragsutgiftene økt med 53 mill. kroner ekskl. Startlån. Betalte avdrag på 133,5 mill. kroner er innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. Finansinntektene økte med 110 mill. kroner fra 2011 til Økningen skyldes i all hovedsak avkastningen på kommunens langsiktige kapital til forvaltning. 1.3 Resultat for tjenesteområdene Endring av periodiseringsprinsipp for påløpte lønnskostnader har medførte en engangskostnad på ca. 20 mill. kroner i Likevel har tjenesteområdene samlet et mindreforbruk på 7 mill. kroner. Innenfor dette resultatet er det enkelte større forskjeller mellom tjenesteområdene og virksomhetene. Mindreforbruket innen Administrasjon og ledelse skyldes i all hovedsak rådmannens omstillingsreserve, prosjekter med forsinket fremdrift samt avsatte midler til flytting av arkiv. Merforbruket innen tjenesteområdet Oppvekst kan knyttes til økning av antall små barn i barnehage som følge av bortfall av kontantstøtte for toåringer. Her har det også oppstått et merforbruk som følge av den ekstra kostnaden knyttet til endring av periodiseringsprinsipp for påløpte lønnskostnader. Merforbruket på tjenesteområdet Kultur, frivillighet og fritid gjelder i all hovedsak tilskud til Kirken og til andre trossamfunn. Mindreforbruket på Eiendom er hovedsakelig knyttet til forsinkelser på planlagte arbeider i tilknytning til Nesøya skole og radonmålinger i kommunens boligmasse. Tjenesteområdenes resultater er nærmere kommentert i årsrapporten. Hvert år avsettes beløp til fond. Avsetningene knytter seg blant annet til ubrukte øremerkede tilskudd. For 2012 har enkelte tjenesteområder brukt mer enn de har avsatt, og overfører dermed et negativt beløp til Innenfor tjenesteområdet helse og omsorg gjelder dette inndekning av underskudd ved Bråset bo og omsorgsenter. Teknikk og miljø har en positiv avsetning til selvkostfondet for vann og avløp. 11

12 Tabellen viser netto overført beløp per tjenesteområde. Tall Årsrapport i Asker kommune Netto fondsføringer Administrasjon og ledelse 976 Oppvekst -581 Tabellen viser netto overført beløp per tjenesteområde. Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid 154 Teknikk og miljø Eiendomsforvaltning -132 Sum tjenesteområdene Diagrammet viser tjenesteområdenes andel av de totale brutto driftsutgiftene i 2012, eksklusive sentrale føringer. Diagrammet viser tjenesteområdenes andel av de totale brutto driftsutgiftene i 2012, eksklusive sentrale føringer. 1.4 Investeringsbudsjettet Årets investeringsregnskap viser investering i anleggsmidler på 469,5 mill. kroner. Dette er 83,9 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Etterslepet i gjennomføringen av investeringer ble redusert i 2011 og er ytterligere redusert i Det er likevel en del prosjekter som på grunn av forsinket fremdrift eller feil budsjettperiodisering har ubenyttede midler ved utgangen av

13 Utbetaling av startlån har vært ca 13 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er mottatt ca 20 mill. kroner i ekstraordinære avdrag på startlån. Disse er avsatt til fond for videre innbetaling til Husbanken Salgsinntekter og tilskudd viser en mindreinntekt på 29 mill. kroner. Husbanken utbetaler ikke tilskudd før ett år etter at byggene er ferdigstilt/tatt i bruk. Forsinket fremdift og feil budsjett periodisering knyttet til blant annet Gullhella, Borgenbråten og Salg av eiendom, er årsak til mindre inntekten. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner ligger 75 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det er mottatt ekstraordinære avdrag knyttet til Startlån på ca 20 mill. kroner. I tillegg har kommunen mottatt vederlagsfrie anlegg innenfor vann- og avløpsområdet for ca 26 mill. kroner. Det er også mottatt mange små og store refusjoner fra stat, kommune og private knyttet til vei, miljø, trebåtsamling og andre. Mottatt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer er 8 mill. kroner høyere enn budsjettert. Midlene inntektsføres i driftsregnskapet og overføres til investeringsregnskapet. Mindreforbruk og merinntekter knyttet til investeringer i anleggsmidler har ført til mindre bruk av fond enn budsjettert. Lån til investeringsformål er tatt opp og brukt i henhold til regulert budsjett. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet på prosjektnivå viser imidlertid at enkelte prosjekter har merforbruk, mens andre prosjekter har mindreforbruk. 1.5 Balansen Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på i overkant av 1,7 mrd. kroner i Det meste av dette er bundet opp i anleggsobligasjoner holdt til forfall og i energifondets midler, og er således ikke likvide. Ubrukte lånemidler er i sin helhet knyttet til Startlånsordningen og er økt fra 58 mill. kroner i 2011 til 77 mill. kroner i Arbeidskapitalen korrigert for energifond, anleggsobligasjoner holdt til forfall og ubrukte lånemidler er 234 mill. kroner eller 6,3 prosent av kommunens driftsinntekter. Dette er noe lavt i forhold til generelle måltall som antyder prosent. En anser imidlertid at plassering i anleggsobligasjoner holdt til forfall sammen med noen dagers trekk på kassekreditt gir bedre avkastning enn om midlene plasseres i bank. Likviditeten anses å være på et akseptabelt nivå. Egenkapitalen er redusert med 345 mill. kroner fra 2011 til Reduksjonen skyldes at kommunens kapitalkonto, på grunn av økning av pensjonsforpliktelsene, er redusert med 410 mill. kroner. Fondsmidlene har en økning på 59 mill. kroner fra 2011 og utgjør i ,6 mrd. kroner, hvorav energifondene 1,2 mrd. kroner. kroner. Kommunens langsiktige gjeld er økt med 958 mill. kroner fra 2011 til Kommunenes pensjonsforpliktelse har økt med hele 714 mill. kroner. Nye regler fra finanstilsynet i 2012 med blant annet reduksjon av grunnlagsrenten og levealderjustering har ført til økning i pensjonsforpliktelsen. Også avvik mellom stipulert og faktisk avkastning, lønnsvekst og grunnbeløp samt uttak av AFP og uførepensjon i 2011, påvirker pensjonsforpliktelsen. Lånegjelden er økt med 244 mill. kroner. 13

14 Av kommunens låneportefølje på 3,694 mrd kroner, er 56 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2012 var låneporteføljens gjennomsnittsrente 3,69 prosent. 1.6 Økonomiske perspektiver for HP-perioden I Statsbudsjettet for 2013 har Regjeringen lagt opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. Kroner. Lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) er anslått til 3,3 prosent. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for økonomisk handlingsfrihet og utviklingen av tjenestetilbudet. De siste årenes omlegging av inntektssystemet har bidratt til endrede økonomiske rammebetingelser. Prognoser utarbeidet av KS viser at kommunesektoren vil få en utgiftsvekst som overstiger inntektsveksten og som vil gi et begrenset handlingsrom i tiden fremover. Kommunesektorens utfordringer ligger i økte demografikostnader med økt antall eldre og økt arbeidsinnvandring, økt gjeldsvekst som følge av økte realinvesteringer, økte pensjonskostnader, usikkert finansmarked og finansiering av statlige reformer. I tillegg øker etterspørselen og behovet for offentlige tjenester. Dette innebærer at det er nødvendig å ha fokus på effektivisering, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Asker kommune har en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet, og har for 2013 lagt til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 8,1 prosent. Den økte skatteveksten fra 2012 til 2013 er ikke videreført i resten av perioden. For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,2 prosent per år. Inntektsveksten skal blant annet dekke: Eldreomsorg med økt behov for nye heldøgnsplasser, lokalmedisinsk senter(e), utbygging av det forebyggende arbeidet og hjemmetjenester mv. Økte kostnader i forhold til å opprettholde målet om full barnehagedekning ved bortfall av kontantstøtte for 2-åringer. Økte pensjonskostnader. Økte rentekostnader som følge av nye investeringer. 1.7 Pågående rettstvister BPA Nesøya AS har stevnet Asker kommune for voldgiftsretten med et krav pålydende 13,7 mill kroner. Av dette beløpet er 2,1 mill kroner betalt i Resterende beløp er omstridt. 1.8 Etisk standard Asker kommune implementerte ISO-standarden «26000 Samfunnsansvar» i virksomhets styringen høsten Standarden, som er veiledende, danner grunnlaget for ledelsens prioriteringer i 2012 med oppfølging gjennom kontinuerlige forbedringer i kommunens sertifiserte ledelsessystem. Det er utarbeidet en egen prosess for etikk og samfunnsansvar med oppfølging av en rekke tiltak samt koblinger til informasjon og dilemmatrening. Etiske retningslinjer, som gjelder både ansatte og folkevalgte, er løftet opp og gjort mer synlig. Videre er arbeidet med revidering av retningslinjene igangsatt og vil bli behandlet i PSU våren Internkontroll, revisjoner og «Ledelsens gjennomgang» har oppfølging på etikk og samfunnsansvar. Etikk er også lagt inn i lederplakaten/ leder avtalene og tatt med i teamopplæringen og i HMS-opplæringen. Etisk refleksjon er også tatt med i ROS-analysene og lagt inn som eget mål i BMS. 14

15 1.9 Likestilling Det var i utgangen av ,36 årsverk kvinner og 710,87 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,65 % og for menn 24,35 % i Sett opp mot tidligere år er forholdstallene stabile og som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. Gjennomsnittstall for kommunesektoren som helhet var ca. 79 % kvinner og 21 % menn.(pai statistikk 2011) Fordeling mellom kvinner og menn på kommunenivå: *Tabellen viser andel årsverk, ikke med i utvalget er ansatte i fødselspermison, hel ulønnet permisjon, lærlinger og timelønnede. Kilde: HRM - Kommunens lønns-og personalsystem Menn innenfor tjenesteområdet oppvekst er fortsatt et prioritert område. Andelen menn totalt innenfor tjenesteområdet oppvekst gikk marginalt opp fra ca. 19,2 % i 2011 til 19,4 % i Andelen menn i skole/sfo har holdt seg stabilt på 22,4 %, og i barnehagene var det en marginal økning fra 12,84 % i 2011 til 13 % i Fordeling mellom kvinner og menn på virksomhetsledernivå: * Tall for 2010 inkl. konstituerte virksomhetsledere. Kilde: HRM - Kommunens lønns-og personalsystem Fordeling mellom kvinner og menn innenfor rådmannens ledergruppe: * Rådmann og kommunerevisor er ikke med i tallmaterialet. Kilde: HRM - Kommunens lønns-og personalsystem 1.10 Tiltak for å hindre diskriminering Asker kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskapning. Asker kommune har utarbeidet egen rapport om likestilling. Asker

16 16

17 17

18 3 Organisering 3.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ og behandlet i 2012 totalt 110 saker. Formannskapet (11 medlemmer) behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandlet i 2012 totalt 217 saker. Asker kommune har videre tre komiteer som er saksforberedende organer til kommunestyret. Komiteene har i utgangspunktet ingen selvstendig avgjørelsesmyndighet, men avgir innstillinger i saker som avgjøres i kommunestyret. Komité for oppvekst behandlet i 2012 totalt 50 saker, komité for helse og omsorg behandlet 33 saker, og komité for teknikk, kultur og fritid behandlet til sammen 52 saker. Kommunestyret vedtok i november 2012 (sak 103/12) nytt delegeringsreglement for Asker kommune. 3.2 Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i en to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. 18

19 Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ledergruppe består av fire direktører, økonomisjef og HR-sjef. Disse har rådmannens fullmakter innenfor sine ansvarsområder. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter innenfor rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Dette innebærer at virksomhetslederne har den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes totale drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Ved utgangen av 2012 var det 57 virksomheter i Asker kommune, mot 58 virksomheter i Endringen gjelder tjenesteområde Helse og omsorg, der hjemmebaserte tjenester ble besluttet organisert fra to til en virksomhet for hjemmesykepleietjenester. Praktisk bistand ble overført til tjenesteområde Eiendom. 3.3 Eierstrategi Den planlagte sammenslåingen av Asker og Bærum vannverk IKS og Bærum vann AS ble gjennomført per 1. januar Kommunestyret i Asker vedtok i desember 2011 ny selskapsavtale for å kunne gjøre om Vestfjorden avløpsselskap (VEAS) til et interkommunalt selskap (IKS). Det samme gjorde kommunestyret i Bærum. Den tredje eieren Oslo kommune har foreløpig ikke fulgt opp dette. Omgjøringen til IKS krever at alle eierne er enige. Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) behandlet i 2012 totalt 21 saker som gjaldt kommunes eierskap i selskaper. De fleste sakene dreide seg om møter i selskapenes eierorganer. Ifølge kommunens eierstrategi skal sakene behandles parallelt i utvalget, slik at utvalgets medlemmer blir løpende orientert om aktiviteten i selskapene. 19

20 Formannskapet vedtok i 2012 egen selskapsstrategi for Asker Produkt AS, og de vedtok også å selge kommunens aksjer i selskapet Vekst i Asker AS. Eierdagen ble avholdt 12. juni Kommunestyret fikk her anledning til å holde seg orientert om de selskapene kommunen har eierinteresser i. Planlagt sak om revidering av Asker kommunes Eiermelding 2009 blir fremmet i mars

21 4 Mål- og resultatstyring 4.1 Styringsmodell Asker kommune har mål- og resultatstyring som styringsmodell. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Balansert målstyring (BMS) inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Mål- og resultatstyring kan illustreres på denne måten: Mål- og resultatstyring sikres gjennom kommunens system for kvalitetsledelse. Systemet er felles for all tjenesteproduksjon og for administrative prosesser, og er sertifisert i henhold til krav i ISO-standardene (International Organization for Standardization) for Kvalitetsstyring (9001), Ytre miljø (14001) og Informasjonssikkerhet (27001). I tillegg er Samfunnsansvar (26000) implementert som en veiledende standard. 21

22 Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og handlingsprogrammet (1-årshjulet). 4.2 Planlegge Figuren under viser Asker kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. 22

23 Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. Det ble i 2012 utarbeidet kommunal planstrategi for Asker kommune , og denne ble vedtatt av kommunestyret i sak 17/12. Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode for 12 år og revideres hvert fjerde år. Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Planprogram for kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret høsten 2012 i sak 88/12. Arbeidet med utarbeidelse av kommuneplan ble startet opp høsten 2012 og fortsetter i Strategidokumenter Asker kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter som inngår i kommunens styringssystem. Strategidokumentene revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet til de enkelte strategiene innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. De sentrale strategidokumentene er: Arbeidsgiverpolitisk plattform «Asker kommune mer enn en jobb» IKT-strategi for perioden «Digitalt løft» Asker kommunes kommunikasjonsstrategi for perioden Anskaffelsesstrategi for perioden Det vises til tjenesteområde Administrasjon og ledelse for en nærmere beskrivelse av hvilke aktiviteter og tiltak som i 2012 er gjennomført i tråd med de ulike strategiene. 4.3 Utføre Asker kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere redegjørelse av kommunens tjenester i Følge opp og forbedre Internkontroll og kvalitetssikring Rådmannen skal, som utøvende organ i henhold til kommuneloven 23, sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er 23

24 gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (med kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. ISO-sertifiseringene forutsetter at internkontrolltiltak som følger av lover og forskrifter, kommunale vedtak og rutiner, samt krav innenfor sertifiseringene, er beskrevet i Felles ledelsessystem og følges i praksis. Internkontroll er de systemer og rutiner som rådmannen etablerer for å sikre tilstrekkelig styring, måloppnåelse og etterlevelse av regelverket. Internkontroll dreier seg derfor ikke bare om kontroll, men minst like mye om styring. Rådmannens viktigste kontrollaktivitet er å sikre mål- og resultatstyring. Dette skjer i linjen ut fra en definert organisasjonsstruktur med klare fullmakter og ansvarsområder. Ledere innen begge fullmaktsnivåer har ansvar for å etablere tilstrekkelig internkontroll innenfor den enkeltes ansvarsområde. I tillegg er det opprettet s tillinger som kvalitetsleder og controller som koordinerer, gjennomfører og følger opp tjenesteovergripende internkontrolltiltak på vegne av rådmannen. Figuren nedenfor illustrer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Asker kommune ble i 2012 vurdert av Det Norske Veritas til i hovedsak å ligge på nivå fire når det gjelder grad av styring. Revisjoner Som en del av ISO-sertifiseringene gjennomføres det interne og eksterne revisjoner som undersøker etterlevelse av krav i virksomhetsstyringen, både på rådmannsnivå og virksomhetsnivå. I tillegg gjennomføres det interne revisjoner innen andre områder ut fra vurdering av risiko og hendelser i organisasjonen. Interne revisjoner besluttes av rådmannen. Kommunen har for tiden avtale med Det Norske Veritas om ekstern revisjon og sertifisering av kommunen gjennom ledelsessystemet. Det ble i 2012 gjennomført 22 interne revisjoner (virksomhetsstyring) i Asker kommune. Resultatet her var 17 avvik (35 i 2011), 54 forbedringsforslag (74 i 2011) og 45 positive tiltak (45 i 2011). Dette viser en klar bedring i forhold til

25 Det Norske Veritas gjennomførte høsten 2012 revisjon ved 14 virksomheter. Den eksterne revisjonen avdekket 0 kritiske avvik (0 i 2011), 20 enkeltstående avvik (53 i 2011), 46 observasjoner (72 i 2011) og 7 forbedringsmuligheter (22 i 2011). Dette viser en klar bedring i forhold til I tillegg ble det gjennomført internrevisjon ved Torstadtunet omsorgsbolig. Det ble avdekket ett avvik som er fulgt opp og lukket og 14 forbedringsforslag, hvorav 12 er fulgt opp og to fortsatt er i prosess. ROS-analyser Rådmannen har i 2012 gjennomført tjenesteovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) blant annet på grunnlag av Kontrollutvalgets «overordnede analyse plan for forvaltningsrevisjon », samt en generell vurdering av risiko. Tiltak følges opp innen begge fullmaktsnivåer. Virksomhetene har videre gjennomført ROS-analyser for tjenesteytingen, samt for informasjonssikkerhet og miljø. Rådmannen følger opp virksomhetenes tiltak i ROS-analyser som en del av lederdialogen mellom virksomhetslederne og rådmannen/direktørene. I tillegg har Asker kommune i samarbeid med Bærum kommune utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhets analyse. Analysen ble behandlet i kommunestyret 6. mars 2012 (sak 24/12), og danner grunnlaget for alt arbeid med samfunnssikkerhet i kommunen. Balansert målstyring og nøkkeltall Balansert målstyring (BMS) er et planleggings-, styrings- og rapporteringsverktøy som skal sikre politisk styring og kontroll, samt god oppfølging av kommunens virksomheter. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene, bidrar BMS til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. BMS bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornyelse i organisasjonen. BMS-resultatene for 2012 er gode, og det er fremgang innenfor alle fokusområder og tjenesteområder. 43 av 79 indikatorer oppnådde «grønt» resultat i 2012, mot 35 i prosent av indikatorene har hatt en positiv utvikling i resultatet fra 2011 til Det ble i 2012 implementert en IKT-basert datavarehusløsning for å understøtte arbeidet med innhenting og rapportering av BMS-resultatene. 4.5 Tilsyn og forvaltningsrevisjoner Statlige tilsyn For å følge opp at kommunene leverer tjenester i samsvar med statlige krav, gjennomfører statlige myndigheter tilsyn med kommunene. Det er i 2012 gjennomført følgende systemtilsyn innen de største områdene (listen er ikke uttømmende): Tilsynsmyndighet Tilsynstema Funn Status pr Fylkesmannen Helse og omsorgstjenester sikre at tjenestene ytes til rett tid 1 avvik Fulgt opp Arbeidstilsynet Inneklima offentlige bygg (skoler) 3 pålegg Til behandling Brannvesenet Avvikssystemet, jf. internkontrollforskriften Ingen avvik 25

26 Forvaltningsrevisjoner Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjoner er et virkemiddel kontrollutvalget har for å ivareta kommunestyrets tilsynsansvar overfor administrasjonen. Forvaltningsrevisjoner gir de folkevalgte mulighet til å følge opp at politikk og prioriteringer gir de ønskede resultater i kommunes forvaltning og tjenesteyting. Rådmannen legger vekt på at funn fra forvaltningsrevisjoner brukes til læringsformål og forbedringsarbeid i organisasjonen. Kontrollutvalgets virksomhet, kommunerevisjonen og administrasjonens internkontroll utgjør helheten i kommunens egenkontroll. Kontrollutvalget gjennomførte i 2012 en forvaltningsrevisjon knyttet til Barneverntjenesten i Asker kommune. Rapporten gir anbefalinger om forbedringer innen barneverntjenesten. Disse er knyttet til systematiske forhold, i hovedsak, relatert til prosesser og rutiner som gjelder bemanning og kompetanse, saksbehandlingstid og rapportering av tiltak samt kapasitet på å utføre hjelpetiltak. Oppfølgingstiltak er prosess og integrert i virksomhetsstyringen, og vil bli omtalt i halvårsrapport Kommunerevisjonen gjennomførte i 2011 en forvaltningsrevisjon knyttet til utleie og forvaltning av kommunale boliger. Hovedproblemstillingene var fastsatte kriterier for leie og etterlevelse av disse, fastsettelse av utleiepris, gjennomføring av vedtatte vedlikeholdsplaner og mål om ledighet på boligene. Revisor hadde kommentarer til alle disse områdene. Arbeidet med å forbedre prosessene knyttet til de ulike områdene og oppfølgingen av disse har pågått i et tett samarbeid mellom Eiendomsforvaltning og Sosialavdelingen. Arbeidet har til dels vært sammenfallende med det strategiske arbeidet i forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) og arbeidet knyttet til utvikling av eiendomsfunksjonene. Området «gjengs leie» er ikke lukket, og rådmannen vil komme tilbake til dette i løpet av

27 5 Fokusområde Samfunn 5.1 Måloppnåelse GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Fokusmål Levende lokalsamfunn med fokus på folkehelse, miljø og bærekraftig utvikling. Sentrale utfordringer S.1. Gode kulturog fritidstilbud S.2. God og effektiv arealplanlegging S.3. Tydelig miljøfokus. Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2011 Resultat 2012 Trend S.1.1. Opplevelse av gode kultur- og fritidstilbud. 4, ,4 0-3,9 4,8 Ikke målt S.1.2. Opplevelse av gode møteplasser. 4, ,4 0-3,9 4,5 Ikke målt S.2.1. Alle saker vedrørende bolig og næringstiltak behandles innenfor gjeldende tidsfrister. S.3.1. Miljøsertifisering (grønt kontor/grønt flagg) av alle kommunens virksomheter S.3.2. Reduksjon av kommunale klimagassutslipp med 8 % pr. år ifht 2007-nivå, jf. Energi og klimaplanen (80 % innen 2020). S.3.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk med 3 % pr. m2 år. År ifht 2007-nivå, jf. Energiog klimaplanen (30 % innen 2020). 0-2 % avvik 2,1-5 % avvik 5,1-100 % avvik Minimum 15 nye 6,97 % 7,16 % 9-14 nye 0-8 nye 9 stk. 5 stk. 5-8 % 0-4,9 % Økt utslipp 23 % 48 % Minst 3 % 0-2,9 % Økt forbruk 2,91 % + 9,8 % Resultatene for de enkelte indikatorene er nærmere beskrevet under delkapitlene nedenfor. Når det gjelder resultatet for indikator S.2.1, er dette omtalt under tjenesteområde Teknikk og miljø. Det foreligger ikke resultater for indikatorene S.1.1 og S.1.2. Disse måleindikatorene er forutsatt målt gjennom en innbyggerundersøkelse, og det ble ikke gjennomført slik undersøkelse i Befolkningsutvikling Antallet innbyggere i Asker økte med 971 personer fra 1. januar 2012 til 31. desember 2012, noe som tilsvarer en vekst på 1,7 prosent. Dette er en mindre nedgang fra foregående år, da folketilveksten var på 2,1 prosent. Det var innbyggere i Asker per 1. januar Den gjennomsnittlige årlige prosentvise veksten fra 2009 til 2013 har vært på 1,7 prosent. I gjeldende kommuneplan lå det til grunn en årlig befolkningsvekst på 0,9 prosent. Befolkningsveksten i Asker de to siste årene har vært veldig høy. Veksten har vært høyere enn alle SSBs befolkningsalternativer fra 2012 og andre prognoser gjennomført av Akershus fylkeskommune og Asker kommune selv. 53 prosent av folketilveksten i 2012 kom av innflytting fra utlandet (nettoinnvandring), mens netto innenlands flytting utgjorde 22 prosent. De øvrige 25 prosentene kom av Askers fødselsoverskudd. Veksten de siste årene har liten sammenheng med boligproduksjonen i samme periode. Dette viser at forhold som kan knyttes til allerede eksisterende boligmasse er av betydning for folketilveksten på kort sikt. I Asker antar man at dette kan knyttes til økt bruk av sekundærboliger (sokkelleiligheter) til utleie. Denne antakelsen styrkes ved at over halvparten av veksten er et resultat av innvandring, og at innvandrere i stor grad bosetter seg i leiemarkedet. 5.3 Utviklingen i Askersamfunnet Bolig og næring Det ble bygget ca. 300 boliger i Asker i 2012, hvorav omkring 35 prosent eneboliger og resten leiligheter. Mange av boligene ble bygget sentralt i kommunen med gangavstand til sentrum. Presset på boligmarkedet er stort som følge av høy befolknings- og næringsvekst i regionen, noe som har 27

28 medført høy boligprisstigning gjennom året. Leiemarkedet i Asker representerer ca. 20 prosent av husholdningene. Leiemarkedet er viktig for unge i arbeidsmarkedet, for studenter, og for å kunne ta imot den økte arbeidsinnvandringen. Arbeid og utdanning Omkring 45 prosent av innbyggerne i Asker hadde i 2011 høyere utdanning, noe som er en økning på 0,7 prosent i forhold til En høy andel av de nye arbeidsplassene er tilknyttet kunnskapsnæringer. Dette underbygger at det lokale arbeidsmarkedet blir mer attraktivt for egne innbyggere. Egendekningen av arbeidsplasser var i 2011 på 89 prosent, et nivå Asker har ligget på i flere år. Antallet som bor og arbeider i Asker ligger stabilt, og var i 2011 på 38 prosent. Tettstedsutvikling Asker sentrum Asker kommune har i mange år hatt et sterkt fokus på utvikling av tettsteder. I Asker sentrum har arbeidet med en helhetsplan for Føyka/Elvely vært et sentralt tema også i Det legges opp til en bymessig utvidelse av dagens sentrum vest for Askerelva. Det skal bygges anslagsvis m2 bolig-, nærings- og forretningsareal. Foreløpige anslag tilsier 600 nye boliger i området. Sommeren 2012 inngikk Asker kommune og de fire øvrige grunneierne på Føyka/Elvely en avtale med Dark arkitekter om utarbeidelse av en helhetsplan for området. Arbeidet med helhetsplanen fortsetter i åpne opp og rehabilitere Askerelva gjennom Asker sentrum. Kilde: Skaaret Landskap AS og Budstikka Asker torg har ikke fungert som den attraktive møteplassen den var tenkt å være. Sommeren 2012 ble det derfor iverksatt midlertidige tiltak for å øke bruken av torget. Det ble lagt terrassegress på hele området, supplert med lekestativ, bøker og flere benker. Dette ga nytt liv og langt flere besøkende til denne delen av sentrum. Vinteren 2012 ble det anlagt skøyteis på torget. Også dette var et populært tiltak. 28

29 Heggedal I Heggedal er arbeidet med ny sentrumsbebyggelse godt i gang. 17. desember 2012 ble åpning av nye Heggedal markert. Det er i samarbeid med næringslivet, innbyggere og frivillige lag i Heggedal utarbeidet en skisse til et fremtidig Innbyggertorg. Dette er tenkt som en møteplass for innbyggere i alle aldre, frivillige lag og næringsliv. Torget planlegges lokalisert i hjertet av Heggedal sentrum, og i direkte sammenheng med det planlagte utendørstorget. Det er et viktig prinsipp at innbyggertorget planlegges og organiseres med tanke på funksjoner heller enn institusjoner. Dikemark I 2012 samarbeidet Asker kommune med Oslo kommune og Oslo Universitetssykehus om revisjon av en teknisk-økonomisk analyse for Dikemark som grunnlag for kommuneplanarbeidet. De tre partene meldte også Dikemark på Europan-konkurransen, som er en åpen arkitektkonkurranse for unge arkitekter i Europa. Konkurransen gjennomføres i Holmen Holmen planlegges som et lokalsenter for Asker nord, med handel, service, bussknutepunkt, møteplasser og rekreasjonsområder, maritim næring og boliger. Kommunedelplan for området har hatt sterkt fokus på å sikre verdifulle natur- og miljøkvaliteter, trafikk og helhetlig sentrumsutvikling. Planen for Holmen-Slependen ble vedtatt av kommunestyret i januar Samferdsel Det har i 2012 vært arbeidet mye med å forankre forståelsen for ny E18 gjennom vestkorridoren. E18-utvalgene i Asker og Bærum kommuner har samarbeidet tett, utarbeidet fagrapporter, og flere ganger besøkt Stortinget og ulike departementer. Pöyry-rapporten, som beskriver konsekvensene for næringslivet av dagens køer på E18, har fått betydelig oppmerksomhet. Fokuset har hele tiden vært oppfølgingen av Oslopakke 3 inn mot regjeringens arbeid med ny Nasjonal Transportplan Parallelt pågår arbeidet med kommunedelplan for E18 forbi Asker sentrum. Nordre del av Røykenveien inngår i planarbeidet. Kommunedelplanen forventes endelig vedtatt av kommunestyret høsten Næringsutvikling De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for næringsutvikling gjelder per 31. desember Økningen i antall arbeidsplasser var moderat (økning på 516), men over gjennomsnittet for de siste 10 årene (økning på 343). Nye arbeidsplasser kom hovedsakelig innen bygg, engros, undervisning og i olje/gass-sektoren. Lønnsomheten innen en del av olje- og gassbedriftene var moderat gjennom Handels- og servicebransjen hadde liten omsetningsvekst. Asker har hatt en høy etablererfrekvens, på lik linje med både Bærum og Drammen. Asker fikk godt resultat i Telemarksforsknings rapport «Bærekraft i forhold til næringsutvikling». Her var Bærum på topp og Asker nr. 5 av landets kommuner. 29

30 AskersHus AskersHus ble formelt åpnet sammen med kommunens Kunnskapssenter høsten Det ble igangsatt et forprosjekt innen digital læringsarena med prosjektleder tilknyttet AskersHus. Kunnskapssenteret var også med i prosjektet sammen med flere fra næringslivet. Den foreløpige erfaringen viser at samarbeidet mellom næringslivet og Kunnskapssenteret har god effekt. Prosjekt Kunnskapsbasert næringsliv Rapporten fra prosjektet ble ferdigstilt i Brukerundersøkelser viser at Asker har mange fortrinn for utvikling av flere kunnskapsarbeidsplasser. Disse bør brukes under arbeidet med rullering av kommuneplanen, samt under utarbeidelse av ny strategisk næringsplan. Internasjonale prosjekter Asker kommune var med i prosjektet Rekreative Ruter i regi av Interreg IV-programmet. Prosjektet har gått over 3 år og inkludert kommuner i Sverige, Danmark og Norge. Hovedmålet var å øke bruken av lokale stier og turveier, samt inkludere besøk for det lokale næringslivet. Resultatet vises blant annet gjennom en nettløsning med navnet, «Scandinavian Trails» hvor lokale turforslag kan søkes opp, det gis presentasjon av kulturminner, vises til naturopplevelser og bruk av hotell og spisesteder. 5.5 Det flerkulturelle Asker Integrering og mangfold Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker var per 1. januar 2012 på 16,2 prosent. Dette innebærer en økning på 1,1 prosent fra Nærmere 60 prosent av innvandrerne kommer fra Europa (unntatt Tyrkia), 25 prosent fra Asia og 10 prosent fra Afrika. Diagrammet under viser hvilke land innvandrerne og deres etterkommere kommer fra (tall for er ikke tilgjengelig før sommeren). 30