BUDSJETT Velkommen!

Transkript

1 BUDSJETT 2011 Velkommen! Vedtatt i kommunestyret

2 Innhold UTSKRIFT AV K.SAK 067/10: ØKONOMI- OG STRATEGIPLAN MED BUDSJETT BUDSJETT ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 5 VEKTING AV LÅN 8 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT 10 BUDSJETTRAMMER 2010, BUDSJETTSKJEMA 1B 11 BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERING 12 INVESTERINGER 2011 VEDLEGG 2 B 13 ØKONOMISKE OVERSIKTER 14 NOTE 1 GRUNNLAG FOR SKATTEANSLAG OG ANSLÅTT BELØP FOR INNTEKTSUTJEVNINGEN 18 NOTE 2 ANDRE FORVENTEDE FISKALE INNTEKTER 18 NOTE NR 3 - FORVENTEDE GENERELLE STATSTILSKUDD I NOTE NR 4 - FORVENTET UTBYTTE KOMMUNALT EIDE SELSKAPER NOTE NR 5 FOND 19 BRUK AV BUNDNE FOND FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND 20 FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND 21 INVESTERINGER KOMMENTARER TIL INVESTERINGER 24 AVGRENSNING AV INVESTERINGER MOT VEDLIKEHOLD 24 AVGIFTER, GEBYRER, LEIER M.M. - FORSLAG TIL SATSER F.O.M

3 UTSKRIFT AV K.SAK 067/10: ØKONOMI- OG STRATEGIPLAN MED BUDSJETT 2011 K-067/10 Kommunestyret KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK 2011 BLIR DA: 1. Forslag til driftsbudsjett for Spydeberg kommune for 2011 vedtas som vist i budsjettskjema 1A drift. Fordeling på virksomhetene vedtas som vist i budsjettdokumentet side 9 med følgende endringer: Støtte til lag og foreninger kr Jubileumsmarkering 2014 kr Redusere støtten til Frivilligsentralen - kr Advokatbistand reduseres - kr Psykomotorisk fysioterapi kr Støtte riving av melkestasjon kr Tiltak for å forbedre elevenes lærersituasjon i kr ressurskrevende klasser i barneskolen Bassengterapi forsetter kr Antall årsverk i skolen opprettholdes. Fra 1. august kuttes ett årsverk under forutsetning av kvaliteten i lærersituasjonen ikke reduseres. Ett av to planlagte kutt i årsverk for 2012, forskutteres til 2011 med skjerming av skole og dagsenter Grinitun. Rådmann får fullmakt til å justere rammer. Ekstra tildelte frie midler fra staten avsettes til fond, øremerket eldreomsorgen. De folkevalgte som ønsker saksdokumenter i papirutgave isteden for på PC skal fortsatt få det. Utgiften dekkes av besparelsen til PC. kr Forslag til investeringsbudsjett for Spydeberg kommune i 2011 vedtas med bruttoinvesteringer på kr , hvorav kr finansieres ved låneopptak (av dette er kr selvfinansierende). Låneopptaket fordeles slik: Kr Startlån opptas på de betingelser som gjelder for slike lån Kr kommunale investeringer (selvfinansierende) serielån nedbetalt i h.h.t. vektet levetid Kr kommunale investeringer serielån nedbetalt i h.h.t. vektet levetid Endring: Utsette opparbeiding av ny kirkegård på Hovin kirke til 2012 kr

4 3. Avgifter, gebyrer og leier m.m. vedtas slik det framgår av budsjettdokumentet side 21 flg. 4. Formannskapet kan foreta endringer mellom virksomhetene og dessuten foreta tilleggsbevilgninger inntil kr Ordføreren gis fullmakt til å fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning og innenfor en kostnadsramme på kr Ordførerens avgjørelse sendes formannskapet som melding. 6. Rådmannen gis en garantiramme for 2011 på kr Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsoppgjør for 2011 når forhandlinger er gjennomført. 8. For 2011 skal eiendomsskatten for verk og bruk være kr 7 av hver kr av takstverdien (7 promille). 9. Netto driftsresultat avsettes til disposisjonsfond. 10. Forslag til økonomi- og strategiplan for Spydeberg kommune vedtas. VERBALVEDTAK Kommunens pensjonsordning vurderes i samråd med arbeidstakerorganisasjonene. Eventuell konkurranseutsetting fremmes i egen sak. Frivilligsentralen oppfordres til å involvere seg i flere aktiviteter i kommunen. Det søkes ekstern finansiering for å etablere 2 3 ladestasjoner for el-biler. Det tas sikte på å nå et positivt driftsresultat på 3 % i løpet av økonomiplanperioden. Sykehjemsdriften i Spania prøves avviklet. Driftsmidler brukes til ny sykehjemsplass på Grinitun. Det søkes statstilskudd fra Den kulturelle spaserstokken til kunst og kunstformidling for eldre. Arbeidet med 1,2 mill kr i kutt i tjenester til funksjonshemmede skal følges tett av formannskapet. Før de konkrete tiltakene settes i verk skal de godkjennes av kommunestyret. Dette plandokumentet er rettet opp etter kommunestyrets behandling og vedtak med hensyn til vedtak om økonomiske størrelser. Den tekstlige delen fremkommer som administrasjonens forslag. Denne delen er ikke rettet opp selv om det nå er kommunestyrets plan som gjelder. 4

5 BUDSJETT ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Budsjettprosessen Budsjettprosessen for 2011 startet med dialogmøter mellom politikerne og virksomhetene. Kommunens økonomiske situasjon gir ikke rom for ytterligere økt driftsvolum. Dette ble formidlet i møte i 11. mai og 24. august slik at forventningene fra politikerne til virksomhetene ikke skulle gi signaler om økte satsingsområder for kommende år, men mer om hvordan vi kan drifte og organisere kommunen for å få mest mulig ut av de midlene kommunen har til disposisjon. Den administrative budsjettprosessen i år startet med virksomhetsledermøte 19. august med presentasjon av fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Virksomhetene fikk tildelt foreløpige budsjettrammer 15. september. Virksomhetene ble bedt om å jobbe med budsjett for så å overlevere det til rådmannen 24. september. Det er også denne gangen to dokumenter, ett for økonomi- og strategiplan , og ett for budsjett I tillegg kommer saksfremstillingen der bl.a. konsekvenser for virksomhetene blir kommentert. Lønnsoppgjøret i 2010 ble gjennomsnittlig ca.3,9 % (helårsvirkning). For 2011 er det forutsatt at lønnsoppgjøret skal være et mellomårsoppgjør og det er avsatt kr 2 mill. til dette. Beløpet for 2011 er på lik linje med 2010 ikke lagt ut på virksomhetene, men lagt sentralt. Når lønnsoppgjøret er ferdig, justeres budsjettet fra den sentrale posten til virksomhetene slik at de får kompensert for den økte lønnsutgiften i den enkelte virksomhet. Tidligere har alle fått samme prosentvise tillegg selv om utfallet av lønnsoppgjøret kan ha slått forskjellig ut fra virksomhet til virksomhet. Det er for 2011 lagt inn 16 % pensjonskostnad til KLP og 12,5 % til Statens pensjonskasse. Arbeidstakernes andel er 2 % og kommer i tillegg. Generelt er det lagt inn 2,0 % økning på driftsinntekter. Rådmannen har ikke funnet mulighet for å legge inn en generell prosentøkning som kompensasjon for prisstigning. VAR-avgiftene er beregnet etter selvkost i h.h.t. forskrifter om vann- og kloakkavgifter. Fylkesmannens beregningsmodell er brukt. Inntektssystemet skatt og rammetilskudd I kommuneproposisjonen for 2011 varslet regjeringen en realvekst på 4-5 milliarder kroner mer i samlede inntekter til kommunene. I statsbudsjettet er det lagt inn 5,7 milliarder. Disse fordeler seg på følgende: Frie inntekter 2,75 milliarder Øremerkede overføringer 1,2 milliarder Barnehage m.m. 1,5 milliarder Gebyrinntekter 0,2 milliarder Samlede inntekter 5,7 milliarder De frie inntektene er skatteinntekter, rammetilskudd, skjønnsmidler og inntektsutjevning. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra (fylkeskommunen innbefattet) er anslått til 3,6%, regnet fra revidert nasjonalbudsjett På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2010 redusert med 5,1%. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2010 anslås veksten fra 2010 til 2011 nominelt til 0,7 %. 5

6 Spydeberg kommunes frie inntekter utgjør ca 85 % for 2011 mot i underkant av 60 % av samlede inntekter i Dersom vi holder de tidligere øremerkede tilskuddene utenfor øker de frie inntektene for Spydeberg med ca 5 %. Økningen i rammetilskudd skyldes i størst grad innlemming av tilskudd til barnehagene i rammen til kommunen. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Det er i Spydeberg kommunes budsjettforslag tatt utgangspunkt i KS prognosemodell for Denne er justert i forhold til spesielle forhold i vår kommune. Det som er viktig er at vi ser på skatt og inntektsutjevning samlet da det har betydning hvordan skatteinngangen i vår kommune er i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. I statsbudsjettet er det lagt opp til 1,2 milliarder kroner som øremerkede overføringer. Av dette utgjør en satsing på kommunalt barnevern ca 240 millioner. Disse midlene forvaltes av fylkesmannen etter søknad fra kommunene og skal i hovedsak benyttes til nye stillinger. Kommunalt rusarbeid og tilskudd til bygging av nye barnehageplasser prioriteres også ved bruk av øremerkede midler. Rammetilskudd Rammetilskuddet til Spydeberg kommune er i foreslått statsbudsjett 108,2 mill. kroner, i tillegg får vi 0,9 mill. kroner i skjønnsmidler. Den sterke økningen skyldes innlemming av all barnehagedrift i kommunen, krisesenter og kvalifiseringsprogrammet. Eiendomsskatt på verk og bruk Eiendomsskattesatsen i Spydeberg kommune har høyeste sats, 7 promille. Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverkene utarbeides av Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det er i september 2010 foretatt retaksering av de verk og bruk som har hatt eiendomsskatt, samt taksering av nye verk og bruk som er etablert i Spydeberg kommune. Den nye takseringen danner utgangspunkt for anslaget for Det er i statsbudsjettet varslet en mulighet for å beskatte næringseiendom på lik linje med verk og bruk. Dette anbefales ikke på nåværende tidspunkt. Konsesjonskraft Spydeberg kommune er en kraftkommune som selger kraft. For 2011 økes denne med kr 1,050 mill i forhold til 2010 til kroner 3,63 mill. Kompensasjon for ressurskrevende brukere Kompensasjonsgraden er satt til 80 % av utgiftene i Innslagspunktet er i 2011 satt på kroner Kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskudd er det tilskuddet kommunen får for den investeringen som er gjort i forbindelse med Reform 97, utbygging av omsorgsboliger ved Grinitun, utbygging av Spydeberg skole og bygging og omgjøring av psykiatriboliger. Kompensasjonstilskuddet avhenger av rentenivået i markedet og vil derfor svinge noe ved endringer. Når det gjelder tilskuddet til utbygging av Spydeberg skole er det bare rentene som blir kompensert, mens de øvrige kompenseres for både renter og avdrag. Det ble i statsbudsjett for 2010 lagt inn en rentekompensasjonsordning for skolebygg og kirkebygg. Dette er videreført i For skolebygg er tallet 15 milliarder som skal fordeles ut over en 8-års periode med en kompensasjonsperiode på 20 år. Spydeberg kommune vil få kompensert renter ut fra vel 12 6

7 mill. kroner. Dette er lagt inn i finansieringsplanen for om-/utbygging av Spydeberg ungdomsskole. For 2011 vil Spydeberg kommune få en kompensasjon på kr beregnet av Husbanken ut fra dagens rentenivå. (Her er ikke Ungdomsskolen tatt med da ferdigstillelse og godkjennelse av utbyggingen må være klar før noe blir kompensert). Tilskudd til flyktninger/integreringstilskudd Ved mottak av flyktninger mottar kommunen integreringstilskudd i en femårsperiode etter at flyktningene kommer til kommunen. Det som er lagt inn i budsjettet for 2011 er kompensasjon for de flyktningene kommunen har i dag som er kompensasjonsberettiget. Det er ikke lagt inn mottak av nye flyktninger. Momsrefusjon Momskompensasjonsordningen ble innført i kommunene fra regnskapsåret Vi ble ved innføringen trukket ca. 6 mill. kroner i rammetilskuddet. Disse pengene skulle vi motta ved krav om refusjon hver annen måned. Momskompensasjonen gjelder både fradrag for merverdiavgift på drift og investering. Til og med regnskapsåret 2009 ble kompensasjon fra investering inntektsført i driftsregnskapet. Fra regnskapsåret 2010 er det en nedtrappingsperiode på 5 år, der kompenser moms fra investeringer overføres til investeringsregnskapet med 20 % i 2010, 40% i 2011 osv. Fra 2014 vil all kompenser mva fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. Omleggingen gir kommunene en utfordring i driftsregnskapet utover i perioden, men reduserer investeringskostnadene tilsvarende. For 2011 forventes en kompensasjon på 7,4 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner henvises til refusjon i drift og 2,4 mill. kroner beregnes å være 60 % av kompensasjonen fra investeringer. Fra 2012 er det kun lagt inn refusjon fra drift, da det ikke er lagt opp til investeringer som gir rett til kompensasjon i Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er budsjettert med 26,355 mill. kroner. Dette skal dekke netto kapitalutgifter og netto avsetninger. Netto kapitalutgifter Netto kapitalutgifter stiger betydelig fra 2007 til Dette skyldes at lånemassen har økt betydelig i 2007, 2008, 2009 og 2010 i forbindelse med utbygging av Grinitun, nye boliger og base (psykisk helse) samt Spydeberg ungdomsskole. Kapitalutgiftene vil stige ytterligere i 2012, før de begynner å synke. Dette under forutsetning av at det ikke blir nye store investeringer. Spydeberg kommune har nå fastrente på 68 % av lånemassen. Rentesatsen på de bundne lånene ligger mellom 3,88 % og 4,78 %. Lånene med 4,78 % utløper i Spydeberg kommune vil da være nede i en fastrenteandel på 52%. Høyeste fastrente vil da være 4,65%. Det er uttalt at det vil være et riktig rentenivå på rundt 5 %. Ut fra dette mener vi ikke å ha tatt noen risiko for kommunen. I finansreglementet for Spydeberg kommune er det vedtatt at ca. 50 % av lånemassen bør kunne bindes og det resterende ha flytende rente. Det må til enhver tid vurderes om rentebinding er gunstig. Ved låneopptak i november 2009 fikk kommunen tilbud om fastrente på 3,88% på låneopptaket som beløp seg til i underkant av 78 millioner. Da kommunen nå trenger en periode med forutsigbarhet, fant vi det riktig å benytte oss av dette tilbudet selv om det førte til en høy andel med fastrente. Utbytte fra Østfold Energi er i 2011 budsjettert med kr

8 Netto kapitalutgifter består av følgende: Avdragsutgifter Kr Renteutgifter Kr Sum rente og avdragsutgifter Kr Renteinntekter bank Kr Renteinntekter fakturering Kr Renteinntekter formidlingslån Kr Renteinntekter fra Follo boligbyggelag Kr Utbytte fra Østfold Energi Kr Sum netto kapitalutgifter Kr Vekting av lån KRD og kommunerevisorforbundet anbefaler nå en ny og forenklet måte og vekte lånene på. Dette gir litt høyere minsteavdrag, men tar hensyn til avskrivninger (kapitalslit) på lånefinansierte anleggsmidler. Formelen er som følger: Sum langsiktig gjeld pr X avskrivninger 2009 = Vektet avdrag Sum anleggsmidler pr Ved å ta utgangspunkt i verdien på anleggsmidler og restgjeld på lån som gjelder investeringer pr , som er det siste avlagte regnskapet, får en følgende vektet avdrag: X = kr I budsjettforslaget for 2011 er det lagt opp til å betale kr i avdrag. Det er ca 2,8 millioner mer enn det vektet avdrag tilsier. Denne differansen er minket betraktelig i forhold til Lånene vi nå tar opp blir vektet riktig ved opptak. Dette vil bidra til at differansen mellom det vi betaler og det vi må betale vil minke. På bakgrunn av dette anbefaler vi ikke å reforhandle lånene for å minke de avdragene vi nå betaler. Dersom vi reforhandler lånene kan vi komme i den situasjonen at vektede avdrag blir høyere enn budsjetterte avdrag. I hht regnskapsforskriften må vi da betale mellomlegget. Netto driftresultat Netto driftsresultat er foreslått til kr Dette er ca 1,6 % av sum driftinntekter. For å ha en sunn økonomi burde denne prosenten ligge på 3, som gir 7,7 mill. kroner. Det må være et mål for Spydeberg kommune å komme dit i økonomiplanperioden. Alle virksomhetene har i forslag til 2011-budsjettet redusert/endret inneværende års drift. Fra 2012 er det forslått kutt tilsvarende ytterligere 2 årsverk. 8

9 En mulighet for å bedre resultatet framover uten å måtte redusere tjenestenivået og tilbudet til brukerne er å vurdere en periode med eiendomsskatt på hytter og boliger. Her ligger det et potensial på minimum 10 mill. kroner. Investeringer Det er i investeringsbudsjettet for 2011 foreslått å investere for til sammen 67,760 mill kroner. Av dette lånefinansieres 42,345 mill. kroner. Kroner 31,745 mill. er selvfinansierende lån, hvor startlån utgjør 3 mill. De ikke selvfinansierende investeringene forutsettes lånefinansiert med 10,6 mill. kroner. Den største ikke selvfinansierte investeringen i 2011 vil være utvidelse av Hovin kirkegård med kr 8 mill. Når det gjelder de selvfinansierende prosjektene så er det ny overføringsledning for avløp og vannledning på strekningen Holli til sentrum og trykkavløp ved Lyseren som er de store investeringene. Trykkavløp ved Lyseren skal finansieres ved betaling fra hytteeiere, mens overføringsledningen og vannledningen fra Holli til sentrum vil finansieres over VAR avgiftene. Selv om dette er selvfinansierende så påvirker prosjektet lånegjeldsgraden for kommunen. Kommunens totale lånegjeld vil pr være ca kr 325 mill. Dette er 112 % av kommunens estimerte samlede driftsinntekter. Dette forholdstallet vil ikke være klart før det endelige budsjettet foreligger. Et sunt nøkkeltall for forholdet mellom lånegjeld og totale driftsinntekter for en kommune er maksimum 50 %. Fond Kommunens ubundne driftsfond vil ut fra rådmannens budsjettforslag være 8,0 mill. kroner ved utgangen av 2011 Ubundne driftsfond kan disponeres både til drift og investering. Ubundne kapitalfond vil per være ca. 10,8 mill. kroner. Ubundne kapitalfond kan kun disponeres til investeringer. Netto virksomhetsrammer Netto virksomhetsrammer er foreslått til kr ,- som fordeler seg i.h.h.t. budsjettskjema 1B. Budsjettet vil oppleves strammere for 2011 enn for inneværende år, noe som er nødvendig for å tilpasse seg utfordringene fremover. Avgifter, gebyrer, leier m.m. Generelt i 2011-rammene er det lagt inn en økning på inntektssiden med 2,0 %. Gebyrinntektene kan variere noe fra virksomhet til virksomhet, og påvirkes også bl.a. av følgende: Satsene etter gebyrforskrifter etter matrikkelloven. I følge forslaget til statsbudsjett skal ikke maksimalprisen for barnehageplass økes. SFO-satsene er foreslått til selvfinansierende. De beholdes på samme nivå som Husleiesatser er endret i.h.h.t. økning i konsumprisindeksen. VAR-avgiftene er beregnet etter selvkostprinsippet. Fylkesmannens beregningsskjema er lagt til grunn. Det vises for øvrig til vedlegg vedr. avgifter, gebyrer etc. 9

10 Budsjettskjema 1A drift Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , ,00 Ordinært rammetilskudd , , ,00 Skatt på eiendom , , ,00 Andre direkte eller indirekte skatter 1.117, , ,00 Andre generelle statstilskudd , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , ,00 Renteinntekter og utbytte , , ,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , ,00 Avdrag på lån , , ,00 Netto finansinnt./utg , , ,00 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , ,00 Til bundne avsetninger , , ,00 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk ,97 0,00 0,00 Bruk av ubundne avsetninger ,50 0, ,00 Bruk av bundne avsetninger , , ,00 Netto avsetninger , , ,00 Overført til investeringsbudsjettet 0,00 0,00 0,00 Til fordeling drift , , ,00 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , ,00 Mer/mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 10

11 Budsjettrammer 2010, budsjettskjema 1B FORDELT PÅ VIRKSOMHETER BUDSJETT 2011 BUDSJETT 2010 REGNSKAP 2009 NETTO NETTO NETTO Folkevalgte Kirken Sentrale fellestjenester Reservert lønnsoppgjør Reservert interkom. selskaper Skolen Barnehagene Familierelaterte tjenester Grinitun pleie og omsorg Næring og brann Eiendom og teknisk drift Innsparing ny organisering SUM Det er i denne oversikten kun tatt hensyn til opprinnelig budsjett For sammenligning er virksomheter som nå er slått sammen også slått sammen for budsjett 2010 og regnskap Virksomhetsrammene er imidlertid vesentlig endret i løpet av 2010, grunnet flytting av arbeidsoppgaver mellom virksomhetene i forbindelse med omorganiseringen. Dette er innbakt i rammene for Avstemming mot hovedoversikt Fordelt på virksomheter Kr Statstilskudd og renteinntekter innbakt i virksomhetsrammer Kr Netto avsetning / bruk av fond innbakt i virksomhetsrammer Kr Konsesjonskraft, mva komp og internoverføring ført på finans Kr Sum jfr Hovedoversikt Kr

12 Budsjettskjema 2A - investering Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler , , ,00 Utlån og forskutteringer , , ,00 Avdrag på lån , , ,00 Avsetninger ,46 0,00 0,00 Årets finansieringsbehov , , ,00 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , ,00 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , ,00 Tilskudd til investeringer ,50 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , ,00 Andre inntekter 0,00 0,00 0,00 Sum ekstern finansiering , , ,00 Overført fra driftsbudsjettet 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , ,00 Sum finansiering , , ,00 Udekket/udisponert ,75 0,00 0,00 12

13 Investeringer 2011 vedlegg 2 B Budsjett Budsjett Regnskap DATATJENESTE Kultur SPYDEBERG SKOLE KOMMUNALE VEIER PARK OG GRØNTANLEGG BILER OG MASKINER INVESTERINGSPROSJEKTER BRANNBEREDSKAP GRÅÅSEN III MYRER SKOG - TOMTESALG KJØP/SALG FAST EIENDOM TRONSTAD LØVESTAD BOLIGOMRÅDE VANN AVLØP AVLØP LYSEREN Bygninger Boliger RAMMETILSKUDD Utlån REGNSKAPSRESULTAT LIKVIDITETSRESERVE AKSJER OG ANDELER T O T A L T Budsjetterte investeringer i 2011 avviker fra investeringsoversikten med kr Dette gjelder betalte avdrag på formidlingslån. 13

14 Økonomiske oversikter Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger , , ,00 Andre salgs- og leieinntekter , , ,00 Overføringer med krav til motytelse , , ,00 Rammetilskudd , , ,00 Andre statlige overføringer , , ,00 Andre overføringer , , ,00 Skatt på inntekt og formue , , ,00 Eiendomsskatt , , ,00 Andre direkte og indirekte skatter 1.117, , ,00 Sum driftsinntekter , , ,00 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , ,00 Sosiale utgifter , , ,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , ,00 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , ,00 Overføringer , , ,00 Avskrivninger ,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0, ,00 0,00 Sum driftsutgifter , , ,00 Brutto driftsresultat , , ,00 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak , , ,00 Mottatte avdrag på utlån , , ,00 Sum eksterne finansinntekter , , ,00 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg , , ,00 Avdragsutgifter , , ,00 Utlån , , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , ,00 14

15 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , ,00 Motpost avskrivninger ,00 0,00 0,00 Netto driftsresultat , , ,00 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk ,97 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond ,50 0, ,00 Bruk av bundne fond , , ,00 Bruk av likviditetsreserve ,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger , , ,00 Overført til investeringsregnskapet 0,00 0,00 0,00 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsetninger til disposisjonsfond , , ,00 Avsetninger til bundne fond , , ,00 Avsetninger til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , ,00 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 15

16 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse ,00 0, ,00 Statlige overføringer ,50 0, ,00 Andre overføringer ,00 0,00 0,00 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , ,00 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , ,00 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon ,66 0,00 0,00 Overføringer ,58 0,00 0,00 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , ,00 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter , , ,00 Utlån , , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , ,00 Dekning av tidligere års udekket ,37 0,00 0,00 Avsetninger til ubundne investeringsfond ,28 0,00 0,00 Avsetninger til bundne fond ,78 0,00 0,00 Avsetninger til likviditetsreserve ,03 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , ,00 Finansieringsbehov , , ,00 Dekket slik: Bruk av lån , , ,00 Mottatte avdrag på utlån , , ,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Bruk av tidligere års udisponert ,28 0,00 0,00 16

17 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Overføringer fra driftsregnskapet 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond , , ,00 Bruk av ubundne investeringsfond ,94 0,00 0,00 Bruk av bundne fond ,04 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , ,00 Udekket/udisponert ,75 0,00 0,00 17

18 Note 1 Grunnlag for skatteanslag og anslått beløp for inntektsutjevningen Ved beregning av forventet skatteanslag for 2011 har vi lagt til grunn forventet skatteinngang i vår kommune pr i h.h.t. budsjettrapporten pr Videre er dette lagt inn i KS prognosemodell som da gir oss forventet skatteanslag og forventet netto inntektsutjevning i 2011 budsjettet. Årsaken til at skatteanslaget har gått ned fra 2010 til 2011 er at kommunens andel er redusert fra 45 til 40%. Skatteanslaget for 2011 kr Forventet netto inntektsutjevning for 2011 kr Note 2 Andre forventede fiskale inntekter Det vises her til oversikt over avgifter, gebyrer, leier m.m. 18

19 Note nr 3 - Forventede generelle statstilskudd i LÆRLINGER EDRUSKAPSVERN RAMMETILSKUDD TILSKUDD FLYKTNINGER BOLIGTILLSKUDD T O T A L T Note nr 4 - Forventet utbytte kommunalt eide selskaper 2011 Ansvar: 821 RENTER AKSJEUTBYTTE Sum ansvar: 821 RENTER T O T A L T Note nr 5 Fond Bruk av bundne fond Kultur VANN RENOVASJON SLAMTØMMING T O T A L T

20 SPYDEBERG KOMMUNE FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND 20

21 SPYDEBERG KOMMUNE FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND 21

22 Investeringer

23 23

24 Kommentarer til investeringer AVGRENSNING AV INVESTERINGER MOT VEDLIKEHOLD Prosjekt INVESTERING Ansvarlig nummer K07013 DAM VED LYSEREN KR Stig Stubberud Eksisterende platedam med spuntvegg av plank ved utløpet av Lyseren ble bygget i 1946 for regulering av vannforekomsten for elektrisitetsproduksjon, og betongveggen med pilarer og plate på toppen er preget av slitasje og høy alder. I forbindelse med fjerning av kvist og bunnslam på oppstrøms side av lukeløpet i mars 2007 oppstod en betydelig lekkasje under betong dammen. For å sikre vannforsyningen til Spydeberg kommunes innbyggere ønsker Spydeberg kommune å bygge en ny dam som tilfredsstiller dagens regelverk. Arbeidet ble påbegynt i 2007, og forventes sluttført i Det er tidligere bevilget til prosjektet, som føres som selvfinansierende via vannavgiften IKT KR Mette Mysliwski Dette gjelder utskiftning av alle de stasjonære PC på IT rommet på Fjellheim. Det vil nå bli kjøpt inn bærbare PC og PC tralle. I tillegg foreslås det innkjøp av PC til politikere GRØNTSTRUKTURPLAN KR Erik Flobakk Grøntstrukturplan for Spydeberg kommune ble vedtatt i år I henhold ti denne planen skal det langs veier hvor det nå bare er tilsådd med gress, foretas beplantning med trær og busker. Dette er en standardheving som gjør at kommunen vurderer dette som en investering. Dette gjøres gradvis over en del år LØVESTAD UTBYGGING KR Stig Stubberud I kommunestyresak 49/06 ble reguleringsplanen for dette området vedtatt. For at fremtidig utbygging skal kunne gjennomføres må det foretas investering i ny teknisk infrastruktur. Det er 3 eiere av området som skal dele utgiftene forholdsmessig. Arbeidet på deler av området er i gang. Det er fjerde året at det avsettes beløp til dette formålet. Det er Spydeberg kommunes andel som kommer frem av investeringsbudsjettet. Investeringen dekkes av fremtidige inntekter av tomtesalg. Ugifter knyttet til planlegging og prosjektering regnes som en del av investeringen EGENKAPITALINNSKUDD KLP KR Bente Hedum Etter regnskapsforskriften skal dette føres i investeringsregnskapet. 24

25 TRYKKAVLØP LYSERN KR Erik Flobakk / Hege Sanderson Det opparbeides et eget rensedistrikt Lysern. Anleggets omfang tilsier at dette skal føres i investeringsregnskapet. Anlegget skal finansieres av hytteeiere som ønsker å få innlagt avløp VANNMILJØPLAN AVLØP KR Erik Flobakk / Hege Sanderson Dette er en del av gjennomføring av vannmiljøplanen, med en årlig investering for å bedre miljøet. Gjennomføres som nye anlegg, samt utskifting av nedslitte og avskrevne deler av ledningsnettet NY BARNEHAGE KR Stig Stubberud I henhold til kommunestyrevedtak 48/10 ble det vedtatt å øke rammen til ny barnehage på Lund med kr Kr 1,1 mill lånefinansieres, det resterende finansieres ved overføring av mva kompensasjon VANN OG AVLØP FRA HOLLI TIL SENTRUM KR Erik Flobakk / Hege Sanderson Det vil bli lagt ny overføringsledning for avløp, samt ny vannledning fra Holli til sentrum. På grunn av prosjektets størrelse er dette en investering og den finansieres med selvfinansierende låneopptak NY VEI OG PARKERING PÅ VOLLENE KR Hilde Dybedahl Det vil bli anlagt ny adkomstvei og parkering på Vollene gård. Da dette er nye tiltak og beløpet overstiger kr er dette en investering SENTRUMSPLAN, TILTAK KR Erik Flobakk Det vil bli gjennomført tiltak i forbindelse med vedtatt sentrumsplan. I første omgang er det tiltak i området rundt folkehelseparken som vil bli gjennomført. Da dette er nytt tiltak, samt at det overstiger kr ,- vil dette være en investering. STARTLÅN KR Dette er i henhold til Husbankens regler investeringsmidler Bente Hedum 25

26 Avgifter, gebyrer, leier m.m. - forslag til satser f.o.m Satser for hjemmehjelp og tilbud ved Grinitun 2. Betalingssatser for Spydeberg kommunes barnehager 3. Betalingssatser for Spydeberg kommunes skolefritidsordinger 4. Takster for utleie av lokaler ved skolene 5. Utleiepriser for Fjellheim 6. Utleiepriser Vollene 7. Gravfesteavgift 8. Husleier kommunale boliger 9. Kommunale avgifter 10. Gebyrregulativ for plan-, bygge- og delesaker 11. Gebyrforskrifter etter Matrikkelloven 12. Gebyrer saksbehandling og kontroll utslippssaker

27 SATSER HJEMMEHJELP OG TILBUD VED GRINITUN 2011 Tjenesteområde Gjeldende satser kr fra Forslag til nye satser kr fra Hjemmehjelp Inntektsgrenser pr. abonnement/time G pr G kr G kr G kr G kr Over 5 G kr Timepris Selvkost pr. time Pr. måned I hht makssats pt 160,00 600, , , ,00 208, I hht makssats pt 160,00 610, , , ,00 212,00 212, Korttidsopphold pr. døgn Dagopphold inkl mat, Grinitun Egenbetaling for skyss til dagtilbud 125,00 66,00 31, ,00 68,00 32,

28 BETALINGSSATSER FOR SPYDEBERG KOMMUNES BARNEHAGER Mat Mat % plass % plass % plass % plass Søskenmoderasjon: 2. barn - 30% reduksjon 3. barn 50% reduksjon Gebyr ved for sen henting: Kr. 100,- per påbegynt kvarter. 28

29 BETALINGSSATSER FOR SPYDEBERG KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNINGER % plass før og etter alle skoledager 80 % plass 4 dager før og etter skoletid 60 % plass 3 dager før og etter skoletid 100 % uten moderasjon 30 % søskenmoderasjon 50 % søskenmoderasjon Mat Kun morgentilbud kr. 400,-. Alle summene gjelder for 1 måned. Det betales for 11 måneder i året. Gebyr ved for sen henting: kr. 100,- per påbegynt kvarter. Søskenmoderasjon: Det betales full pris for et barn. For barn nr. 2 gis det 30 % reduksjon. Fra og med 3. barn gis 50 % reduksjon på oppholdspris. DAGPLASSER: (kan kjøpes ved behov og når SFO har kapasitet) Halvdagsplass Heldagsplass: Prisene er pr. gang og inkl. kost. 29

30 UTLEIE AV LOKALER VED SKOLENE Hovin skole Utleiested: Priser 2010 Priser 2011 Gymnastikksal for turn o.l. med 1 garderobe Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld) Ukedager Lørdag og søndag Storklasserom Sløydsal Skolekjøkken Ukedager Lørdag og søndag Vanlig klasserom Grupperom Spydeberg skole Utleiested: Priser 2010 Priser 2011 Gymnastikksal for idrettstrening med garderobe Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld) Ukedager Lørdag og søndag Kjøkken m/ utstyr Gymnastikksal for overnatting kr. 30 pr.pers. for gjesteseng kr. 30 pr.pers. for gjesteseng. Ordinært klasserom (pr. kveld) Skolekjøkken Ukedag Lørdag og søndag Bibliotek (pr. kveld)

31 Spydeberg ungdomsskole Utleiested: Priser 2010 * Kantine + hall Ukedager Lørdag og søndag Allrom Ukedager Lørdag og søndag Skolekjøkken Ukedager Lørdag og søndag Kunst og håndverk Tekstilrom Sløydsal Priser Musikkrom 250 Vanlig klasserom m/kjøkken (realfagbase) 250 Svømmehall m/garderobe og dusjer 700 Badstue 200 * I 2010 har ungdomsskolen vært under rehabilitering, derfor har det ikke vært utleie. Takster for utleie som faller utenom det som er spesifisert ovenfor, fastsettes skjønnsmessig av virksomhetsleder. Ved utleie til kommersiell aktør økes prisene med 100%. 31

32 UTLEIEPRISER FOR FJELLHEIM Forutsetninger: Skolene i kommunen skal ha fortrinnsrett på dagtid i ukedagene (mandag til og med torsdag). Lag og foreninger (innenbygds), som i hovedsak retter sin aktivitet mot barn og unge under 20 år, skal ha gratis tilgang til hallen. Innenbygds grupper over 20 år skal betale husleie ved bruk av hallen til trening. Huset er tilgjengelig for bruk mellom alle dager. Utleieobjekt Hallen idrettsformål ( inkl. garderober) Leie av hall voksne grupper > 20 år ( innenbygds lag og foreninger til trening) 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 50,- kr/t 100,- kr/t 150,- kr/t 50,- kr/t 100,- kr/t 150,- kr/t Leie av hall utenbygds lag og foreninger til trening 300,- kr/t 300,- kr/t Leie av hall til kamper/ turneringer etc. (alle aldersgrupper innenbygds og utenbygds lag og foreninger) Max.pris pr. dag kr Hallen ideelle/kulturelle formål 300,- kr/t 300,- kr/t 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 1000,- kr/dag 2000,- kr/dag 3000,- kr/dag 1000,- kr/dag 2000,- kr/dag 3000,- kr/dag Hallen kommersielle formål 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen Ved arr. med billettsalg tilfaller 10 % av billettsalget utleier i tillegg til basisleie Andre rom (uten tilgang kjøkken) Leie av IT-rom ideelle org. Leie av IT-rom kommersielle aktører Møterom (teamrom A og B) 2500,- kr/dag 5000,- kr/dag 7500,- kr/dag 2500,- kr/dag 5000,- kr/dag 7500,- kr/dag 500,- kr/kveld 700,- kr/kveld 500,- kr/kveld 700,- kr/kveld 300,- kr/kveld 300,- kr/kveld 600,- kr/dag 600,- kr/dag Vrimlerom 300,- kr/kveld 300,- kr/kveld 600,- kr/dag 600,- kr/dag Auditorium 300,- kr/time 300,- kr/ time Fritidsklubben - hverdager 500,- kr/kveld 500,- kr/kveld lørdag/søndag 1000,- kr/døgn 1000,- kr/døgn Peisestue og kafeteria - møtebruk Ordinære leietakere 500,- kr/kveld 500,- kr/kveld Kommersielle aktører 800,- kr/kveld 800,- kr/kveld Peisestue og kafeteria øvrige formål Ordinære leietakere Kommersielle aktører Storsalen Ordinære leietakere Kommersielle aktører 1500,- kr/døgn 2000,- kr/døgn 1500,- kr/døgn 2000,- kr/døgn 1500,- kr/døgn 1500,- kr/døgn 2000,- kr/døgn 3000,- kr/døgn Trening for voksne 50,- kr/time 50,- kr/time Storsalkjøkken Ordinære leietakere Kommersielle aktører ,- kr/døgn 800,- kr/døgn 500,- kr/døgn 800,- kr/døgn

33 Leie av kjøkken i forbindelse med møterom 200,- kr 200,- kr Diverse utstyr Lyd/lysanlegg Ordinære leietakere Kommersielle aktører 1500,- kr/døgn 3000,- kr/døgn 1500,- kr/døgn 3000,- kr/døgn Kun lysanlegg 500,- kr/døgn 500,- kr/døgn Flygel 500,- kr/døgn 500,- kr/døgn Utleie av bord pris pr. bord 30,- kr 30,- kr Utleie av stoler pris pr. stol 20,- kr 20,- kr Sceneelementer pris pr. element 100,- kr 100,- kr Leietakere som trenger lokaler utover ett døgn (for pynting og rydding ved fester), betaler 50 % pr. døgn i tillegg til prisene ovenfor. Ved leie over flere sammenhengende dager, kan det avtales reduksjon av leiepris. Ekstraarbeid for utleier når leier ikke har ryddet tilfredsstillende opp etter seg: kr 200 pr. påbegynt halvtime. Forhåndsavtalt arbeid med tilrigging, opprydding e.l.: kr 150,- pr. påbegynt halvtime. Organisasjoner i Spydeberg som i hovedsak arbeider med barn og unge under 20 år, og som ukentlig leier lokalene til sin ordinære virksomhet, får gratis leie på Fjellheim på lik linje med de som leier skolene. Sporadiske arrangementer omfattes ikke av denne ordningen. 33

34 VOLLENE Utleiested: Priser 2010 Priser 2011 Hovedhuset Låven Lavvo GRAVFESTEAVGIFT Spydeberg felles menighetsråd har vedtatt å øke feste avgiften fra kr 105,- til kr 125,- pr år i 10 år med virkning fra Gravfesteavgiften er da på samme nivå som hele Indre Østfold. 34

35 HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER NR ADRESSE HUSLEIE 2010 HUSLEIE A GRINIBAKKEN B C A B C A GRANVINVEIEN B A B A B A B C VINJAVEIEN A B C A B C A B C A B BUERVEIEN

36 NR ADRESSE HUSLEIE 2010 HUSLEIE A GRANVINVEIEN B C D SNARVEIEN HYLLIVN HYLLI I BRL HYLLI II BRL VOLLEBEKK BRL GRINISTUBB, GRINITUN I BRL, LEIL 5 5 LEIL LEIL A WILSESVEI, GRINITUN II BRL, U WILSESVEI, GRINITUN III BRL,LEIL LEIL B NORDMYRSTUBBEN C D E F G A MELLOMVEIEN 3872/ B 3597/ C 3597/ D 3872/ A 3572/ B 3872/ C 3572/ D 3872/ A B C D

37 KOMMUNALE AVGIFTER VANNAVGIFT 2011 Driftsutgifter, vanndistribusjon kr Driftsutgifter vannproduksjon kr Indirekte kostnader kr Kapitalkostnader kr Brutto totalkostnader kr Tilknyttingsavgift kr ( ) - Andre inntekter, balansefond kr ( ) - Renter kr (24 000) Sum til fordeling kr Abonnenter i Spydeberg m 3 Hobøl m 3 x 80 % m 3 Vannmengde til fordeling m 3 Pris pr. m 3 i 2011: (kr / m 3 ) 19,45 kr/m 3 ( 2010 kr 17,85). Tilknytningsavgiften 2011: For boligbygg: 64 kr/m 2. (uendret) For andre bygg: 64 kr/m 2. (uendret) KLOAKKAVGIFT 2011 Lønn,sosiale utgifter,drift avløpsnettet kr Betaling til AHSA, avløpsrensing kr Indirekte kostnader kr Inndekking av tidligere underskudd kr Kapitalkostnader kr Brutto totalkostnader kr Tilknyttingsavgift kr ( ) - Andre inntekter, tjenesteinntekter kr ( ) Sum til fordeling kr Kloakkmengde til fordeling : m 3 Kloakkavgift 2011: (kr / m 3 ) 23,80 kr/m 3 ( 2010 kr 23,80) Tilknytningsavgiften 2011: For boligbygg: 99 kr/m 2. (uendret) For andre bygg: 99 kr/m 2. (uendret) 37

38 RENOVASJONSAVGIFT 2011 Lønn, varer,tjenester kr Avgift IØR kr Grovavfall/Retura kr Brutto totalkostnader kr Andre inntekter kr - - Bruk av bundne fond kr (64 000) - Renteinntekter kr (10 000) - Salg av sekker kr (40 000) Sum til fordeling kr Avgift for fastboende 2011: kr 1 855,- (2010: kr ) Avgift for hytter 2011: kr 1 220,- (2010: kr ) Avgiftene er redusert med kr 60,- for fastboende og kr 30,- for hytterenovasjon PARKERINGSPLASSER TEBO 2011 Leiepriser 2010: 1520 kr/plass/år. 146 plasser gir: 146 x kr. 1520,- = kr ,- Budsjettert inntekt 2011: kr Ny leiepris for 2011 blir da: kr / 146 plasser = kr/plass 38

39 FEIE- OG TILSYNSAVGIFT 2011 Feieavgift pr pipeløp pr år i 2010 Tilsyn pr år i 2010 Sum feiing og tilsyn pr år 135 kr 154 kr 289 kr Beregninsgrunnlag 2011 Prismessig utgjør feiing ca 50% og tilsyn ca 50% Kostnader feiing Kostnader tilsyn Totale kostnader pr år for feiing / tilsyn kr kr kr Antall piper som feies Antall enheter med tilsyn Beregning av avgifter 2011 Feieavgift: / kr Tilsynsavgift: / kr 39

40 40

41 Vannforsyningen - Økonomiplan Selvkostberegning og gebyrinntekter 1000 kr Investeringer og årsgebyr bolig Selvkostberegningen: 2) Sum gebyrinntekter Sum planlagte investeringer 1) Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år År 0 41

42 42

43 Avløpstjenesten - Økonomiplan Selvkostberegning og gebyrinntekter kr Investeringer og Årsgebyr bolig Selvkostberegningen 2) Sum gebyrinntekter Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år Sum planlagte investeringer 1)

44 GEBYRREGULATIV FOR PLAN-, BYGGE- OG DELESAKER KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1. BETALINGSPLIKT Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr BEREGNINGSTIDSPUNKT Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, endringssøknad, melding eller rekvisisjon foreligger BETALINGSTIDSPUNKT Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker/forslagsstiller/rekvirent, kan kommunen kreve at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne påbegynnes. Gebyret for ulike sakstyper forfaller forøvrig til betaling slik: A. Planforslag: Gebyr for privat reguleringsplan faktureres når planforslag er mottatt i kommunen før første gangs behandling. Beløpet skal være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn. Gebyr for mindre og små endringer i reguleringsplan faktureres når forslag er mottatt og skal være betalt før søknad om endring tas til behandling. B. Bygge- og anleggssaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. Brukstillatelse, driftstillatelse eller ferdigattest vil ikke bli gitt før gebyret er betalt. C. Delingssaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. D. Seksjoneringssaker Gebyret skal være betalt før begjæringen tas til behandling. 1-4 TILSYN Om lag 10 % av byggesaksgebyret innkreves for tilsyn. 1-5 INDEKSREGULERING Satsene i regulativet er per 1. januar Satsene vil bli regulert den 1. januar hvert år tilsvarende prosentvis endring i konsumprisindeksen. Grunnlaget for beregning av gebyr er konsumprisindeksen per 15. oktober året før. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 10-krone. Nye satser kunngjøres på kommunens nettsted. 1-6 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen fastsette passende gebyr. Etter søknad om reduksjon av gebyr, kan kommunen fastsette lavere gebyr dersom gebyret anses åpenbart urimelig. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1-7 KLAGEADGANG

45 Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages, da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser. Kommunens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages til fylkesmannen for saker etter plan- og bygningsloven og til Spydeberg kommune v/klagenemnda for saker etter delingsloven og forurensningsloven. KAP. 2 PLANFORSLAG 2-1 REGULERINGSPLAN plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) kap. 12 Annonsekostnader er ikke medregnet i gebyret. a. Reguleringsplan detaljregulering grunnbeløp, ny/endring Tillegg per påbegynt dekar b. Mindre og små endringer i reguleringsplan KAP. 3 BYGGESAKER pbl 2008 Fjerde del: Byggesaksdel Bygge- og anleggstiltak deles i 3 tiltaksklasser, avhengig av oppgavenes vanskelighetsgrad og konsekvens av mangler og feil. Det legges særlig vekt på de følger mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. De fleste eneboliger og mindre garasjer vil ligge i tiltaksklasse 1, som er den laveste klassen. 3-1 Forhåndskonferanse - pbl (SAK10 6-1) For 1. forhåndskonferanse betales ikke gebyr. a. Søknad i tiltaksklasse 1 og b. Søknad i tiltaksklasse Tiltak som behandles som søknad og som kan forestås av tiltakshaver - pbl For søknad som ikke krever oppdatering av offentlig kart og register reduserer gebyret med 25%. a. Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK10 3-1) b. Alminnelige driftsbygninger i landbruket (SAK10 3-2) c. Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg d. Andre til tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver Tiltak som behandles som søknad pbl , ettrinns søknad Bygningstype, jf. NS 345. For flerfunksjonsbygg fastsettes gebyr etter forholdsmessig andel av funksjonene. For komplette søknader som etter første gangs innsendelse oppfyller kravet til avgjørelse innen 3 uker, reduseres gebyret med 25 % (pbl ). a. Enebolig og fritidsbolig med én boenhet b. Enebolig m/sekundærleilighet c. Tomannsbolig d. Andre småhus per boenhet e. Boligblokk på inntil 4 etasjer per boenhet (opp til 4 boenheter) f. Boligblokk på 5 etasjer eller mer per boenhet (opp til 8 boenheter) g. Boliggarasje, uthus og driftsbygninger som ikke omfattes av 3-2 b h. Boliggarasje og uthus som følger søknad om tillatelse til oppføring av bolig