FORFATTER(E) Mette Kristin Ulfsnes, Ulf Danielsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Mette Kristin Ulfsnes, Ulf Danielsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-02444-7 107163 71 + 83"

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Mette Kristin Ulfsnes, Ulf Danielsen OPPDRAGSGIVER(E) Justisdepartementet, Direktoratet for sammfunnsikkerhet og beredskap og Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A04102 Åpen Linda Drazdiak, Elisabeth Selstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:pro\107163\rapport\107163_rapport.doc Mette Kristin Ulfsnes Kjell Schmidt Pedersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, adm. dir. SAMMENDRAG Hovedmålet for prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene trådte i kraft i Prosjektet følger 5 ulike byggeprosjekter. Rapporten beskriver hvordan kravspesifikasjonene i henhold til Teknisk forskrift (TEK) med tilhørende veiledning (REN) følger med til det ferdige bygg. Det branntekniske konsept med ytelseskrav til brann som er utarbeidet for hvert prosjekt er gjennomgått for å se hvordan bl.a. arkitekt og konsulenter for bygg, VVS og EL viderefører dette i sin prosjektering. Det er foretatt befaringer på byggeplass og ulike aktører er intervjuet for å finne ut hvordan løsninger blir valgt og dokumentert i forhold til hva som er prosjektert. Kontrollen som er utført av aktørene i byggeprosjektet blir sammenlignet med prosjektets egne funn. På et av byggeprosjektene er det utført tilsyn med byggeprosessen fra kommunen. Prosjektets funn fra en befaring på dette byggeprosjektet sammenlignes med hva som er avdekket i tilsyn. Gjennomgangen av alle 5 byggeprosjektene er rapportert i egne vedlegg A-E. Hovedrapporten oppsummerer de viktigste funnene og hvordan disse funnene samsvarer med våre erfaringer fra markedet for øvrig. Konklusjonen er at det er feil og mangler for byggene i forhold til hvilke krav som er definert i TEK og REN. Feilene oppstår i alle ledd av byggeprosessen og byggeprosjektets egne kontrollsystemer avdekker ikke alltid feilene. Rapporten beskriver også hvordan brannsikkerhet bør ivaretas i byggeprosjekter og gir anbefalinger videre i forhold til de funn som er gjort i prosjektet. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Bygning Building EGENVALGTE Brannsikkerhet Fire Security

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Begreper, definisjoner og forkortelser 4 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Sammendrag Konklusjoner og anbefalinger 13 2 INNLEDNING OG MÅLSETTING 16 3 HVORDAN SKAL BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I BYGGEPROSESSEN UTFØRES? Byggeprosessen Trinnvis Saksbehandling Søknad om rammetillatelse i henhold til PBL 94, 95; SAK Kap VI Søknad om igangsettingstillatelse i henhold til PBL 95, 95a, 95b; SAK Kap VI Ansvar og ansvarsroller Kontroll Branntekniske dokumentasjon av løsninger Produktsertifisering ( Samsvarserklæring i nytt system) Produktdokumentasjon Annen dokumentasjon Brannteknisk utførelse 33 4 IVARETAKELSE AV BRANNSIKKERHET I BYGGEPROSESSEN Generelle erfaringer Brannteknisk konsept ytelsesbeskrivelse Brannteknisk prosjektering - Detaljløsninger Utførelse - Brannteknisk dokumentasjon for løsninger Kontroll - egenkontroll/uavhengig kontroll Eksempler på typiske problemstillinger inndelt i henhold til i REN Risikoklasser og brannklasser ( 7-22) Bærekonstruksjoner ( 7-23) Brannteknisk oppdeling ( 7-24) Slokkeutstyr ( 7-25) Brannspredning mellom byggverk ( 7-26) Rømningsveier ( 7-27) Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper ( 7-28) 48 5 ÅRSAKER TIL DAGENS SITUASJON Gjennomføring av byggeprosessen Organisering av prosjekt Faglige kvalifikasjoner og ansvar Kontroll og sporbarhet Følger kravspesifikasjonene med fra konsept til ferdig bygg? 52 6 ANBEFALINGER Oppsummering av dagens situasjon Tilgjengelige anvisninger og hjelpemidler Behovet for å definere kontrollprosessen Utøvelse og dokumentasjon av kontroll Dokumentkontroll Kontroll av brannstrategi 60

3 Kontroll av løsningsvalg og detaljprosjektering Tegningskontroll Tverrfaglig kontroll av prosjektering Kontroll av utførelse Tverrfaglig kontroll av utførelse Sluttkontroll Behov for en bransjeveiledning 68 7 REFERANSER 70 Vedlegg A: Sykehjem, omsorgsboliger og seniorboliger (Byggeprosjekt A) Vedlegg B: Forretninger/leilighetsprosjekt (Byggeprosjekt B) Vedlegg C: Boligprosjekt (Byggeprosjekt C) Vedlegg D: Nordre gate 11 storbrannen i Trondheim (Byggeprosjekt D) Vedlegg E: Kjøpesenter (Byggeprosjekt E)

4 4 Begreper, definisjoner og forkortelser Kortversjon: Forkortelser: AAD BE DSB NBI FG RIF RIB RIBr RIE RIV Full tekst Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statens bygningstekniske etat Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Norges byggforskningsinstitutt Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemd Rådgivende ingeniørers forening Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør brannteknikk Rådgivende ingeniør elektro Rådgivende ingeniør ventilasjon Begreper: Brannteknisk prosjektering på konseptnivå Brannteknisk prosjektering på dimensjoneringsnivå: Brannteknisk ytelsesbeskrivelse: Brannteknisk konsept: Brannrapport: Brannstrategi: innebærer utforming av helhetlig brannkonsept som består i å fastsette ytelseskrav, vedrørende passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. Utført av foretak med brannteknisk kompetanse ( kjerneområde brann ) gjelder valg av løsninger samt branndimensjonering og dokumentasjon av konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatte ytelseskrav, og faller normalt inn under de enkelte andre fagene, f.eks. konstruksjonsteknisk prosjektering Et dokument/rapport som summerer opp myndighetskrav, fastsetter ytelseskrav, vedrørende passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. Skal vise brannteknisk oppdeling og rømningsveier. Et slikt dokument skal være grunnlag for detaljprosjektering.

5 5 Kortversjon: Full tekst Brannklasse BKL Risikoklasse RK Tilsynet Tilsynsmyndigheten Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Normalt deles byggverk inn i brannklasse 1, 2 eller 3. Brannklasse 3 innebærer strengeste krav. Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse, inndeles byggverk, avhengig av bruk, i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. Risikoklasser for byggverk legges til grunn for dimensjonering for rømning m.v. Seks risikoklasser er angitt RK 1-6. Høyere risikoklasse innebærer strengere krav. Viser de fleste steder til tilsynet som utføres av personell i tilsynsmyndighet underlagt lokal bygningsmyndighet Lover : PBL Brann- og eksplosjonsvernloven Brannloven Plan- og bygningsloven, LOV , Miljøverndepartementet Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), Lov av 14. juni 2002 nr. 20, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Forskrifter: Teknisk forskrift TEK Godkjenningsforskriften GOF Saksbehandlingsforskriften SAK Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Kommunal og arbeidsdepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen Oslo. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), Forskrift 24. juni 2003 nr. 0750, gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Den forrige utgaven er benyttet i dette prosjektet. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK). Forskrift 24. juni 2003 nr. 0749, gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Den forrige utgaven er benyttet i

6 6 Kortversjon: Full tekst dette prosjektet. Forebyggendeforskriften FOBTOT Dimensjoneringsforskriften Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, nr 0847, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, nr 0729, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB Veiledning til forskrifter: Veiledning til TEK REN Veiledning til GOF Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven utgave, Statens bygningstekniske etat - BE, Oslo, april I dette prosjektet er den ikke- reviderte utgaven benyttet. Veiledning - til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), Statens bygningstekniske etat BE. Veiledning til SAK Veiledning - til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), Statens bygningstekniske etat BE. Veiledning til Forebyggendeforskriften Veiledning til Dimensjoneringsforskriften Meldinger fra BE: Røykmeldingen Tilsynsmeldingen Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap DSB HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning Melding HO-1/2004 Tilsyn i byggesak. Temaveiledning.. Statens bygningstekniske etat, Oslo, 2004 Norske standarder: Klassifiseringsstandarder NS Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater. 3.utgave. Norges Standardiseringsforbund, Oslo, mars NS-EN :2002, Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers

7 7 Kortversjon: Full tekst egenskaper ved brannpåvirkning. 1. Utgave. Norges Standardiseringsforbund (NSF), Oslo, august EN :2003 Fire classification of construction products and building elements Part 2: Classification using data from fire resistance tests, excluding ventilation services.(august 2003) Kontraktstandarder NS 8401:2000 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag NS 8401:2000 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag Kontrollformer: Dokumentert egenkontroll - operatørkontroll - sidemannskontroll - kontroll fra overordnede Uavhengig kontroll Tverrfaglig kontroll Grensesnittkontroll Tilsyn i byggesak Dokumentert egenkontroll utføres av det prosjekterende eller utførende foretak selv. Kontrollen gis som egen ansvarsrett i byggesak. Foretakets kvalitetssikringssystem skal inneholde rutiner for utøvelse av denne typen kontroll. Uavhengig kontroll foretas av egne kontrollforetak Kontroll på tvers av fagdisipliner. Benyttes der det er grenseområder hvor resultatet av prosjekteringen enten blir motstridende eller blir utelatt fordi den ene part tror den andre ivaretas problemet og omvendt. Ansvaret for tverrfaglig kontroll inndeles i fag f.eks. tverrfaglig kontroll brann. Tilsyn i byggesak er kommunens virkemiddel for å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven følges. Tilsyn kan være alle metoder som er nødvendig for å avdekke regelbrudd. Det kan f.eks. være besiktigelse, stikkprøver av enkelte valgte løsninger i prosjekteringen eller utførelsesfasen, tilsyn i prosjektets dokumenter sammen med inspeksjon på byggeplassen.

8 8 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Hovedmålet for prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene trådte i kraft i Prosjektet følger 5 ulike utvalgte byggeprosjekter. Gjennomgangen av alle 5 byggeprosjekter er rapportert i egne vedlegg A-E. Hovedrapporten oppsummerer de viktigste funnene og hvordan disse funnene samsvarer med våre erfaringer fra markedet for øvrig. Rapporten er først og fremst beregnet for markedets aktører, inklusive sentrale og lokale bygningsmyndigheter. 1.1 Sammendrag Dagens system for ivaretakelse av brannteknikk i byggesaker: Før 1997 var det ikke vanlig med utarbeidelse av en såkalt ytelsesbeskrivelse for branntekniske forhold. Det var heller ingen kvalifikasjonskrav til aktørene som sto for identifikasjon av myndighetskrav, valg av løsninger og detaljprosjektering. Bygningsmyndighetene hadde dessuten en langt mer aktiv rolle ved vurdering og godkjenning av løsninger. Etter 1997 ble det satt kompetansekrav til aktørene, og brannrådgiverrollen fikk mer oppmerksomhet i byggesaken. Brannteknikk som fagfelt fikk et oppsving, og det ble etablert foretak med spesialkompetanse innen brannteknisk prosjektering. Ofte ble det forutsatt fra bygningsmyndighetene at slike spesialforetak skulle ha ansvar for brannteknikk i kompliserte byggesaker. Det arkitekt og de ulike fagrådgivere tidligere gjorde selv, skulle nå utføres av brannrådgivere. Produktet fra brannrådgiver var vanligvis en rapport - en ytelsesbeskrivelse (kalt brannrapport, brannstrategi, brannteknisk konsept, osv.), som summerte opp myndighetskrav fra Plan og bygningsloven (PBL) og Teknisk forskrift (TEK) /2/. Denne viste hvordan brannteknisk oppdeling og rømningsveier og definerte branntekniske ytelser skulle utføres ofte fra veiledningen til TEK (REN). Et slikt brannteknisk konsept skal være grunnlag for detaljprosjektering. En forutsetning må derfor være at brukere av dette dokumentet forstår og oppfatter de angitte ytelseskrav og forutsetningene som er lagt til grunn for valgene. Viktige forutsetninger må fremheves. Dersom viktige forutsetninger overses, kan det i verste fall velges løsninger som bryter med brannstrategien. I byggesaker som etter 1997 ble saksbehandlet og tildelt ansvarsrett for hvert fag, var det vanlig at brannrådgivers rolle kun var å utarbeide denne branntekniske ytelsesbeskrivelsen. Ansvaret ble ofte begrenset i tid til å gjelde fram til Rammetillatelse. Etter Rammetillatelsen har brannrådgiver ofte bare vært sporadisk engasjert.

9 9 I dag er ansvaret mer entydig definert gjennom hele byggesaken i og med at man har gått bort fra fagkodene. Ansvaret defineres nå med prosa gjennom søknaden, og forutsetningen er at hele byggeprosessen skal være dekket. De som har ansvar for detaljprosjektering skal beskrive løsninger som oppfyller ytelseskravene i brannteknisk konsept. Dersom det beskrives løsninger som avviker fra ytelsesbeskrivelsen, skal dette behandles som et avvik, dokumenteres og eventuelt innarbeides i revisjon av brannstrategien. Dette er spesielt viktig for særskilte brannobjekter der brannstrategi skal inngå som en del av branndokumentasjonen, som er grunnlaget for tilsyn i driftsfasen. Entreprenørenes ansvar avhenger av entrepriseformen. Løsningsvalg inngår i prosjekteringen. I delte entrepriser skal ikke entreprenøren selv velge løsninger. I mange byggesaker viser det seg at det likevel legges opp til at utførende selv skal velge dokumenterte løsninger. Ansvaret for kontroll av prosjektering og utførelse i byggesak ligger hos de ansvarlige aktørene, enten kontrollen ivaretas som egenkontroll eller at kontrollansvaret er tildelt andre aktører i form av uavhengig kontroll. Ved tildeling av ansvarsrett for kontroll forutsettes det at hvert ansvarlig foretak har KS-systemer som ivaretar kontrollen på tilfredsstillende måte. All kontroll innen et ansvarsområde skal bekreftes til lokal bygningsmyndighet gjennom kontrollerklæringer. Det skal da i kontrollerklæringen vises til hvilken kontrolldokumentasjon som foreligger. Lokale bygningsmyndigheter har rett til å føre tilsyn med byggesaker. Slike tilsyn begrenses ofte til kontroll med at KS-systemene blir benyttet og fungerer etter forutsetningene. Tilsynet er derfor ofte en ren dokumentkontroll. Kun i sjeldne tilfeller utføres kontroll på byggeplass. Hvor og når oppstår feil? Tidligere erfaringer og funn fra de 5 utvalgte byggeprosjektene viser at feil kan oppstå i alle faser av byggesaken. Feil kan oppstå allerede med den første ytelsesbeskrivelsen uten å bli oppdaget senere i byggesaken, og det kan prosjekteres og velges løsninger senere som ikke er i samsvar med de gitte forutsetningene. Fra andre prosjekter enn de 5 utvalgte har det vært eksempler på feil allerede i fastsettelse av risikoklasser og brannklasser, som er basis for fastsettelse av ytelseskrav fra REN. Et vesentlig poeng ved utarbeidelse av brannstrategi er at risikoklasser og brannklasser også må defineres med hensyn til eventuell fremtidig bruksendring. Det er viktig at en ivaretar byggverkets fleksibilitet (varierende bruk) og muligheter for endringer og ombygginger. Normalt oppstår ingen problemer ved prosjektering og valg av løsninger for enkle bærekonstruksjoner av stål, betong, murverk og tre. Problemer kan, imidlertid, oppstå når det benyttes stålkonstruksjoner som skal påføres passiv brannbeskyttelse i form av brannbeskyttende maling eller plateprodukter. Et annet problemområde for bærende konstruksjoner er når søyler og bjelker av stål bygges inn i vegger og fasader. Brannteknisk dokumentasjon for bærekonstruksjoner skal utarbeides av kvalifiserte aktører. Det er viktig at aktørene kjenner sin egen kompetansemessige begrensning.

10 10 Horisontal seksjonering blir i enkelte byggeprosjekter valgt som en løsning for å kunne betrakte bygningene på hver side av seksjoneringskillet som "uavhengige bygninger", og dermed definere lavere brannklasse for øverste bygning. Slike valg må det særskilt redegjøres for. Anbudsbeskrivelser angir vanligvis en generell beskrivelse av oppbygging og materialvalg for branncellebegrensende vegger. Problemer oppstår når utførende aktør ikke foretar vurdering av eget løsningsvalg, men bygger kun iht. anbudsbeskrivelsen. Utførende aktør skal i slike tilfeller etterspørre detaljprosjektering. Løsningsvalg hører til prosjektering og ligger vanligvis ikke inn under entreprenørens ansvar. Dette prosjektet har fokusert på hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt av de ulike aktørene i byggeprosessen og hvilke mulige feil som oppstår i prosjekteringsgrunnlag og utførelse. Stort sett var de viktigste krav til riktig prosjektering og utførelse ivaretatt. Man fant, imidlertid, feil og mangler i alle faser. Det er viktig å nevne at enkelte aktører også selv definerer gode branntekniske løsninger for brannteknisk oppdeling. Dette er løsninger som ikke alltid er beskrevet i montasjeanvisninger. Dette viser at for noen er det også et ønske om å utføre oppgavene i henhold til intensjonene. I TEK og REN er 7-27 Rømning av personer gitt størst fokus. Etablering av tilfredsstillende rømningsveier er det viktigste branntekniske tiltak ved siden av reduksjon av risikoen for antennelse og spredning av røyk og brann i bygningen. Ved gjennomgang av eksisterende større bygninger (nye og eldre) ser en ofte eksempler på at rømning ikke er tilfredsstillende ivaretatt. Noen ganger skyldes dette bygningstekniske endringer i utførelsesfasen. Svalgang som rømningsvei er videre et område der det ofte gjøres feil, både når det gjelder utforming og materialvalg. Dette skyldes at de utførende ikke har tatt konsekvensen av at det er innført funksjonsbaserte forskrifter og at en rømningsvei skal sikres enten den er en svalgang eller ikke, men også at dette forsterkes ved at det er uklarheter i REN mht behandling av svalgang. Overgangen fra preskriptive forskrifter til funksjonsbaserte forskrifter har skapt problemer både for utførende og bygningsmyndighetene. En av forutsetningene for at branntekniske løsningsvalg hentet fra REN kan benyttes, er at det lokale brannvesen er forskriftsmessig utstyrt og bemannet. Ved all brannteknisk prosjektering må en derfor vurdere kapasiteten og mulighetene til det lokale brannvesenet. Dette gjelder spesielt der brannvesenet i analysen tillegges en rolle ved slokking, rømning og redning. Et tema som ofte er "stemoderlig" behandlet i brannprosjektering er ivaretakelse av sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper. Sikkerhet for mannskaper er ikke eksplisitt omtalt i verken TEK eller REN. Hvorfor oppstår feil? Det er store forskjeller på kvaliteten på arbeidet og den kompetanse aktørene besitter. Det varierer fra meget bra til dårlig, hvorav for noen meget dårlig. Det kan sies generelt at bransjen har et forbedringspotensial. Det kan være ulike årsaker til at feil oppstår. Ofte skyldes dette mangel på kunnskap og kompetanse. Flere av feilene burde imidlertid vært unngått med de skriftlige hjelpemidler og anvisninger som er tilgjengelig. En kan derfor lure på om hjelpemidlene er kjent, og om relevante forskrifter er lest og forstått.

11 11 SAK, som beskriver den prosessuelle delen av en byggesak, burde være like sentral som de materielle forskriftene til PBL (TEK og REN). Byggeprosjekter er ofte preget av tidspress, krav om økonomikontroll, press fra byggherre og press mot underentreprenører. Det er alltid behov for å kutte kostnader for å rette opp overskridelser andre steder eller for å ha reserver. Entrepriseform vil kunne ha betydning for hvordan branntekniske spørsmål ivaretas. I delte entrepriser skal prosjektering og løsningsvalg ivaretas av en prosjekteringsgruppe. Entreprenørene skal selv ikke gjøre prosjektering eller velge løsninger. I totalentrepriser overtar entreprenøren et anbudsgrunnlag, men står fritt til å velge løsninger og gjøre nødvendige omprosjekteringer så lenge leveransen (bygget) tilfredsstiller tiltakshavers spesifikasjoner, og at PBL er tilfredsstilt. I slike prosjekter blir det da viktig at entreprenøren dokumenterer alle valg som avviker fra grunnlagsdokumentasjonen. I flere byggeprosjekter kan det oppstå uklarheter om hvem som har ansvar for å ivareta brannsikkerhet på tvers av fag og mellom prosjektering og utførelse. Manglende tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for brann vil føre til dårlig kommunikasjon av branntekniske spørsmål på tvers av fag. En forutsetning for god dokumentasjon på tvers av fag er at alle aktører gjøres kjent med brannstrategien og forutsetningene for de valg som er gjort. Brannstrategi med brann- og rømningstegninger er en selvfølgelig del av den dokumentasjonen som forventes å være tilgjengelig på byggeplass. Sluttfasen i et byggeprosjekt er dårlig definert. Det er ikke hjemmel i PBL til å kreve at brannteknisk dokumentasjon skal overleveres til tiltakshaver Det er ofte ikke klart definert hva som skal overleveres av brannteknisk dokumentasjon fra prosjektfase til driftsfase.. Det er derfor viktig at tiltakshaver er klar over dette, og får kontraktsfestet leveranse av nødvendig tegningsgrunnlag og brannteknisk dokumentasjon ved ferdigstillelse og overlevering. Mangelfull sporbarhet i den branntekniske dokumentasjonen er et problem som først og fremst blir tydelig i forbindelse med tilsyn. Bygningsmyndighetenes tilsyn har i flere tilfeller avdekket mangelfullt dokumentert egenkontroll. Sannsynligheten for å bli tatt for å ha valgt dårlige løsninger og feil utførelse er imidlertid liten på grunn av at det gjennomføres lite tilsyn utover de rene dokumenttilsyn. Tilsynsmyndighetene har heller ikke alltid den nødvendige byggfaglige kompetansen til å identifisere og påpeke feil. Sporbarhet er også avgjørende for å kontrollere om egen prosjektering eller utførelse er i samsvar med forutsetningene. God sporbarhet forutsetter at dokumentasjonen er tilfredsstillende på alle nivåer, at det er foretatt de nødvendige revisjoner og oppdateringer, og at alle er innforstått med hva som er gyldig versjon. Følger kravspesifikasjonene med fra forskrift til ferdig bygg? Spørsmålene er: 1. Blir det ferdige bygget forskriftsmessig utført? 2. Blir det ferdige bygget utført som forutsatt i prosjekteringsgrunnlaget?

12 12 Hensikten med funksjonsbaserte forskrifter er at det skal bygges funksjonsdyktige hus med optimale løsninger og hvor kravene til brannsikkerhet i TEK samtidig er ivaretatt. Det er mange ulike løsninger som vil kunne gi et forskriftsmessig utført byggverk. Ytelseskrav i REN er ett løsningsforslag som myndighetene mener totalt sett vil tilfredsstille forskriftskravene. Løsningsforslaget i REN blir ofte ansett som en mal eller målestokk. Ved avvik fra REN er det derfor viktig at brannstrategien og de valgte løsningene dokumenteres. Ved tilsyn i driftsfasen er dette av avgjørende betydning for å underbygge at bygningen tilfredsstiller TEK. Manglende dokumentasjon er ikke ensbetydende med at løsningsvalg og utførelse ikke er tilfredsstillende, men manglende dokumentasjon kan tyde på at prosessen fram mot endelig produkt har vært tilfeldig. I slike saker vil kvaliteten på det endelige produktet i større grad være avhengig av kompetansen til utførende entreprenør. Dette prosjektet viser eksempler på at forutsetningene i prosjekteringsgrunnlaget ikke alltid videreføres i løsningsvalg og utførelse, uten at det dermed er sagt at resultatet i alle tilfeller bryter med forskriftene. Det er eksempler på at det i byggefasen foretas avvik fra ytelseskrav gitt i den tidlige brannstrategien. Årsakene til dette kan være: - detaljprosjektering mangler - utførende kjenner ikke prosjekteringsgrunnlaget - endrede behov underveis fra bruker resulterer i nye løsninger som ikke blir forelagt brannrådgiver - stram tidsramme gir ikke tid i prosjektet til riktig utførelse første gang - billigere løsninger velges ved kortsiktige økonomiske vurderinger - feil ved utførelse rettes ikke fordi det er liten sjanse for å bli kontrollert Bakenforliggende årsaker til dette kan være: - Mangelfull tverrfaglig kommunikasjon av branntekniske krav i byggeprosessen - Ved mangelfull kommunikasjon vil mangel på kunnskap om hva som har betydning for god brannsikkerhet i være avgjørende for de forskjellige fagene for utførelse - Det er ingen etablert felles praksis i bransjen for hvordan prosjektering, løsningsvalg, utførelse og kontroll skal dokumenteres.en felles forståelse og enighet om hvordan dette skal gjøres på tvers av fag og prosjekter mangler. I dag er variasjonene store - Manglende tilsyn på byggeplass, slik at man opplever ingen reell oppdagelsesfare og straffemulighet Det er ingen forhold ved de undersøkte prosjektene som tyder på at det i dag er flere og alvorligere forskriftsmessige avvik enn før Gjennomgang av eksisterende bygninger som er prosjektert og bygget etter tidligere forskrifter viser også brudd på forskriftskrav, selv om disse var underlagt myndighetenes bygningskontroll. Brannsikkerhet er i større grad fokusert i dag, og det er å anta at fagkompetansen er bedre i alle ledd. Problemene ligger ofte i mangelfull dokumentasjon av de valgte branntekniske forutsetninger, løsninger og utførelse.

13 13 Det er store forskjeller i hvordan de prosjekterende utøver sin ansvarsrett mht. å utforme, beskrive og dokumentere brannteknisk ytelsesnivå og de valgte løsninger. Det er ikke nødvendigvis noen klar sammenheng mellom kvaliteten på dokumentasjonen og antatt faglige kvalifikasjoner hos det ansvarlige foretaket. Spesielt er sporbarhet og avviksbehandling problemområder. Hele systemet med at aktørene er gitt ansvar for både prosjektering, utførelse og kontroll er basert på tillit, og at det er sporbarhet i hele beslutningskjeden. Dersom det avdekkes f.eks. en feil ved en detalj i utførelse, skal en kunne gå tilbake og sjekke beskrivelse, prosjektering og kontroll av denne. System for avviksbehandling er her et sentralt tema. Ikke alle foretak benytter slike systemer aktivt. Et sentralt tema i bygningsmyndighetenes tilsyn er derfor kontroll med at avvikssystemer benyttes aktivt i byggeprosjekter. Tilsyn utføres imidlertid ikke i det omfang som sentrale myndigheter har forutsatt. En av årsakene til at det fortsatt i dag er mange feil og mangler kan være manglende tilsyn. Hvis det ikke er noen reell mulighet for at feil blir oppdaget, er det en mulighet for at det ikke legges vekt på feilretting i prosjektet. Feilretting tar tid og koster penger. En annen årsak kan være at prosessene og omfanget av den nødvendige branntekniske dokumentasjon i en byggesak ikke er klart definert. Dersom aktørene i byggeprosessen gjør seg kjent med innholdet i de tilgjengelige anvisninger og hjelpemidler, er dette grunnlag for å etablere et funksjonelt system for ivaretakelse av brannteknikk gjennom hele byggeprosessen. Det som mangler er en tverrfaglig omforent enighet om hvordan prosessene skal utøves, og hva som kreves av dokumentasjon. 1.2 Konklusjoner og anbefalinger Erfaringer fra de utvalgte 5 byggeprosjektene og andre byggeprosjekter er at ivaretakelse av brannsikkerhet kan svikte i alle faser av byggesaken. Det er intet som tyder på at den ene fasen er mer fremtredende enn andre. Dette medfører at de branntekniske kravspesifikasjonene i henhold til TEK og REN i enkelte tilfeller ikke blir videreført gjennom prosjektering, løsningsvalg og utførelse fram til ferdig bygg. De enkeltstående konklusjoner med bakgrunn i funn fra prosjektet er: Det er ikke alltid at alle relevante ytelseskrav er definert i brannstrategien fra brannrådgiver. Det er eksempler på at avvik fra REN ikke identifiseres og dokumenteres, og i slike mellomløsninger gjøres sjelden en helhetlig analyse av sikkerheten. Vårt inntrykk etter befaringer i dette prosjektet er at det utføres lite prosjektering av brannteknisk utførelse på detaljnivå. Løsningsvalg og detaljprosjektering overlates i stor grad til utførende entreprenør. Det mangler ofte dokumentasjon på at valgte konstruksjonsdeler tilfredsstiller nødvendig brannklasse. Hvis det finnes dokumentasjon er den ofte mangelfull. Her er det stort behov for opplæring av bransjen. I flere tilfeller har vi erfart at det er lite eller ingen brannteknisk dokumentasjon av de valgte løsninger tilgjengelig på byggeplass.

14 14 Det velges løsninger som tradisjonelt er benyttet. De valgte løsninger mangler ofte dokumentasjon, eller den gjeldende dokumentasjon følger ikke produktet på byggeplass. I et visst omfang benyttes også usertifiserte løsninger der det kreves klassifiserte produkter. Tilsyn avdekker feil i sporbarhet, men ikke nødvendigvis feil i prosjektering og utførelse. Tverrfaglig kompetanse hos tilsynspersonell og befaringer på byggeplass (inspeksjonstilsyn) er nødvendig. Det er et problem at det i dag utføres for lite tilsyn. Det fører til at det ikke er noen risiko for å bli oppdaget når det gjøres feil (bevisst eller ubevisst). Funn i de undersøkte byggeprosjektene samsvarer med tilbakemeldinger fra markedet for øvrig. Ut fra dette antas det at funnene er typiske for byggebransjen generelt; det oppstår feil ved brannteknisk prosjektering og utførelse, og utført kontroll avdekker ikke feil. Tilbakemeldingene fra aktørene er at vi må få bedre moral og kunnskap i byggebransjen. Useriøse tar over markedet, seriøse blir for dyre og tvinges til endring. Økonomi og tid teller mer enn kvalitet! Dette fører til konflikter mellom aktørene. Forutsetningen for dagens system er at alle roller i byggesaken tildeles ansvar og bemannes med kvalifiserte aktører. De ulike aktørene innenfor brannteknisk prosjektering har ikke alltid samme oppfatning av hva som tilfredsstiller forskriftskrav. Det gjøres til et konkurransefortrinn å gi aksept for billige løsninger. NBL ønsker å gi følgende anbefalinger med bakgrunn i de funn som er gjort: Kommunene må satse på mer tilsyn både dokumenttilsyn og inspeksjonstilsyn. Når bransjen er oppdratt kan omfanget av tilsyn reduseres. Det er viktig at det i større byggesaker benyttes uavhengig kontroll med brannteknisk prosjektering. Kun på denne måte kan en sørge for at det foretas en intern selvjustis i bransjen. Bransjen må samles om en felles tverrfaglig skriftlig veiledning. En slik veiledning må bli en felles mal for alle aktører, slik at det ikke er noen tvil om hva som kreves av prosjekteringsgrunnlag, beskrivelser, dokumentasjon av løsningsvalg, praktisk utførelse og kontroll ved bygging, samt drift og eventuelle ombygginger av byggverket. For at en slik veiledning skal bli forpliktende må den formes og utarbeides av aktørene selv. Valg av løsninger hører til prosjektering, og skal utføres og kontrolleres av foretak som er godkjent for prosjektering og prosjekteringskontroll. Foretaket må selv vurdere hva det har og ikke har av kompetanse og mulighet til å gjennomføre brannfaglige vurderinger. Uansett vil foretaket være ansvarlig for de løsningsvalg som foretas. Dersom utførende kommer opp i en situasjon der løsning mangler, skal dette overlates til ansvarlig for prosjektering som skal sørge for detaljtegning og beskrivelse, samt kontroll av dette.

15 15 I større prosjekter bør det defineres en felles kontrollform som de ulike aktørene plikter å forholde seg til. En felles kontrollform vil lette kontrollarbeidet, både internt i prosjektorganisasjonen og for utenforstående (for eksempel tilsyn). Alle prosjekter må etablere et dokumentregister for prosjektspesifikke dokumenter og tegninger. Dokumentregisteret bør være inndelt i fagområder. Dokumentregisteret skal identifisere gyldig (kontrollert) utgave for alle dokumenter/tegninger. Rutiner for hvordan dette administreres må foreligge. Rutine for dokumentkontroll må i tillegg omfatte henvisning til alle relevante sjekklister som skal benyttes og hvem som er ansvarlig i prosessen. Det er viktig å kunne dokumentere utført kontroll, også kontroll med egne arbeider. Denne kontrolldokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Utførelse av f.eks. bygningstekniske detaljer med spesifisert brannmotstand (vegger, dekker, bæresystem, bygningsdeler, installasjoner) skal fortrinnsvis gjøres med grunnlag i lisenser, produktdokumentasjon, Byggdetaljblad, en detaljtegning eller en annen form for beskrivelse. Det vil ofte være hensiktsmessig å påføre alle nødvendige opplysninger direkte på detaljtegningen: - Brannmotstand iht. ytelseskrav (ref. til Brannstrategi og branntegning) - Løsningsvalg: Typebetegnelse/Produsent/Leverandør - Brannteknisk dokumentasjon: (sertifikat, produktdokumentasjon eller annet) - Referanse til gyldig Montasjeanvisning/beskrivelse For å lette sporbarheten kan eventuelt arbeidstegningen også utstyres med rubrikker for kvittering av riktig utført arbeid iht. overstående opplysninger, samt henvisning til sjekklister. I tillegg bør arbeidstegningen også utstyres med rubrikker for kvittering av kontroll av riktig utførelse. Kvittert arbeidstegning med tilstrekkelig informasjon fra den som har utført arbeidet vil sammen med sjekklister være dokumentasjon på riktig utført arbeid, og samtidig lenker til detaljprosjektering, løsningsvalg og brannstrategi. Tverrfaglig kontroll har vært og er et viktig virkemiddel for å sørge for at ytelser, spesifisert i brannstrategi-notat, følges opp og utføres riktig med dokumenterte løsninger som tilfredsstiller ytelsesbeskrivelsen. Ansvar for tverrfaglig kontroll av utførelse bør tildeles samtidig med andre ansvarsområder. Tidlig definering av dette ansvaret er en forutsetning for å kunne gjennomføre en hensiktsmessig og forutsigbar kontroll gjennom et byggeprosjekt. Kontrollerklæring fra tverrfaglig brannteknisk kontroll må følges av en kontrollrapport som oppsummerer eventuelle avvik. Bygningsmyndighetene bør i større grad kreve tverrfaglig kontroll.

16 16 2 INNLEDNING OG MÅLSETTING Prosjektet Brannsikkerhet i bygg Byggeprosessen har pågått i perioden , med oppstart i oktober Funksjonsbaserte byggeforskrifter ble innført i Norge ved utgivelse av TEK i 1997 /2/ og nye forskrifter for godkjenning av foretak og saksbehandling. Systemet baserer seg på at alle aktører som skal utføre en jobb i forbindelse med et byggeprosjekt skal ha en sentral eller lokal godkjenning. Den enkelte ansvarsretthavende har selv ansvaret for at jobben er riktig prosjektert og utført, samt at det finnes en sporbar kontroll på at jobben er gjort riktig. Myndighetene har lagt opp til et kontrollsystem der det kan benyttes egenkontroll eller uavhengig kontroll på de jobbene som utføres. Kommunen har ikke lenger noe ansvar for å godkjenne en byggesak, men har rett til å føre tilsyn med at aktørene i en byggesak gjennomfører arbeidet korrekt. Hvis det utføres uavhengig kontroll eller at kommunen utfører tilsyn, er denne kontrollen ofte basert kun på en dokumentkontroll. De nye forskriftene har nå virket i 6-7 år. Gjennom prosjekter og tilbakemeldinger fra bransjen har vi grunn til å tro at den branntekniske dokumentasjonen ofte er for dårlig. Det velges løsninger som ikke er tilstrekkelig dokumentert, og utførelsen av viktige detaljer som kan ha stor betydning for brannsikkerheten kan være utilfredsstillende. Manglende etterspørsel av dokumenterte løsninger kan skyldes at aktørene har manglende kunnskap om og krav til dokumentasjon i byggeprosjekter. Det er mange aktører i et byggeprosjekt, og brannteknisk kompetanse er ofte varierende. Oppdeling av ansvar på tvers av fagdisipliner kan ha innvirkning brannsikkerheten. Det kan være problematisk å opprettholde tilfredsstillende brannsikkerhet på tvers av fagdisiplinene. Det har derfor vært viktig å få undersøkt hvor det eventuelt svikter og hva som svikter i byggeprosessen. Rapporten beskriver også hvordan brannsikkerhet bør ivaretas i byggeprosjekter og gir anbefalinger videre i forhold til de funn som er gjort i prosjektet. Målsetting Målet med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriften trådte i kraft i Hovedmålet for prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt i selve byggeprosessen etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene trådte i kraft i 1997 og kartlegge hvilke feil som gjøres i de forskjellige faser av prosessen. Det har også vært viktig å undersøke ut om det nye systemet for tilsyn og kontroll fungerer tilfredsstillende.

17 17 Metode Som basis for undersøkelsen er det valgt ut 5 byggeprosjekter som er fulgt gjennom hele byggeprosessen fram mot ferdigstillelse. Fire av prosjektene fra ulike steder i Norge er nybyggingsprosjekter eller ombyggingsprosjekter som er saksbehandlet etter revidert PBL/SAK. Prosjektene er anonymisert slik at det ikke skal være mulig å identifisere prosjektet eller aktørene. Ett av de fire prosjektene var et ombyggingsprosjekt der lokal bygningsmyndighet hadde utført tilsyn i byggeprosessen. Det femte byggeprosjektet som er omtalt her er byggeprosessen for bykvartalet som ble totalskadet av brann i Trondheim 7. desember Dette ombyggingsprosjektet ble saksbehandlet etter Byggeforskrift 1987, og er tatt med for å vise hva tidligere saksbehandling kunne medføre av uklare ansvarsforhold. Utvalgskriterier for de valgte prosjektene er at man har ønsket å undersøke prosjekter med ulike entrepriseformer (delt entreprise eller totalentreprise), prosjekter der brannteknisk prosjektering er utført av arkitekt og prosjekter der brannrådgiver har vært engasjert. Videre har et utvalgskriterium vært å få med både prosjekter med egenkontroll og uavhengig kontroll på brannprosjekteringen. Rapporten beskriver hvordan branntekniske kravspesifikasjoner i henhold til TEK og REN /2,3/ følger med til det ferdige bygg i de fem byggeprosjektene. Det branntekniske konsept med ytelseskrav til brann er gjennomgått for så å se på hvordan bl.a. arkitekt og konsulenter for bygg, VVS og El viderefører dette i sin prosjektering. For de fire nybyggingsprosjektene og ombyggingsprosjektet er det foretatt befaringer på byggeplass. Kontrollen som er utført i byggeprosjektet blir sammenlignet med dette prosjektets funn. Vi har fulgt prosjektene ved å vurdere relevant dokumentasjon innhentet fra sakspapirene ved den lokale bygningsmyndighet, samt ved befaringer på byggeplass og møter med byggeplassledelse. Ulike aktører er intervjuet for å finne ut hvordan løsninger blir valgt og dokumentert i forhold til hva som er prosjektert. Vi har med hensikt betraktet byggesakene fra sidelinjen for ikke å påvirke prosessen. Vi har derfor med hensikt ikke diskutert brannstrategi, løsningsvalg eller dokumentasjon med arkitekt, ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende. Anonymiseringen av de enkelte byggeprosjekt har derfor også vært et viktig styringskriterium. De undersøkte byggeprosjektene antas å representere byggeprosjekt i sin alminnelighet, og det er ingen grunn til å anta at de utvalgte prosjektene er i noen særstilling når det gjelder funn av feil.

18 18 3 HVORDAN SKAL BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON I BYGGEPROSESSEN UTFØRES? 3.1 Byggeprosessen Byggeprosessen kan skjematisk beskrives som vist i Figur 3.1. Prosjektfaser FORHÅNDS- KONFERANSE RAMME- RAMME- TILLATELSE TILLATELSE PROSJEK- TERING UTFØRELSE IGANG- IGANG- SETTINGS- SETTINGS- TILLATELSE TILLATELSE SLUTT- KONTROLL DRIFT Prosjektering Programmering Forprosjekt (Hovedprosjekt) Utførelse Anbud Produksjonsplanlegging Detaljprosjekt Produksjon Produktdok. Som bygget dok. Overlevering Vedlikehold Figur 3.1 Prosjektfaser Saksbehandlingsprosessen er beskrevet i PBL og SAK. Kommentar: Det må bemerkes at de prosjektene som her er fulgt som eksempelprosjekter er saksbehandlet etter SAK /6/ før revisjonen i juli I forbindelse med revisjon av GOF /4/ ble Samordnerrollen fjernet, og det ble gjort store endringer i godkjenningskodene ved at Godkjenningskatalogen ble fjernet. Beskrivelser av ansvarsroller i dette kapitlet følger regelverket før juli Ved referanse til SAK og GOF henvises også til som gjelder etter revisjonen i Vurderinger utført av brannfaglig ekspertise kan være nødvendig allerede helt i starten av et prosjekt, dvs. allerede på skisseprosjektstadiet eller i prosjekteringsfasen. I denne fasen kan en vurdere rammebetingelsene og vurdere om et prosjekt er gjennomførbart, og hvilke grep som eventuelt må gjøres. I Forhåndskonferansen (pbl 93a, SAK 2) kan slike rammebetingelser diskuteres med den lokale bygningsmyndigheten. For større prosjekter kan det allerede her være hensiktsmessig å ta med brannteknisk ekspertise. Myndighetene vil eksempelvis kunne kalle inn representant for brannvesenet.

19 19 I forhåndskonferansen bør en få klarlagt eller vurdert f.eks. spesielle brannkrav vedrørende brannvesenets mulige innsats, vannforsyning etc. Forhåndskonferansen skal ikke være noen juridisk bindende behandling av det aktuelle tiltaket. Forhåndskonferanse er kun en drøfting for gjensidig klargjøring av forutsetninger for byggeprosjektet Trinnvis Saksbehandling Søknadsprosessen er lagt opp som en trinnvis saksbehandling (Pbl 93 a, 94, 95 a, SAK 14,15). Trinnvis søknad og tillatelse innebærer en oppdeling av saksbehandlingen hvor de samfunnsmessige forholdene ved byggeprosjektet vurderes i forbindelse med tillatelse i trinn 1, mens byggeprosjektets tekniske elementer er gjenstand for godkjenning i trinn 2. Trinn 1 (rammesøknad og rammetillatelse) omfatter forhold mellom tiltakshaver og samfunn, regulert i plan- og bygningsloven. Behandlingen omfatter vurdering av tiltaket i forhold til aktuelle planer og lokale bestemmelser, samt klarlegging av hvordan tiltaket avhenger av godkjenninger fra andre myndigheter. Trinn 2 (igangsettingstillatelse) omfatter forhold mellom tiltakshaver og myndighetene, og leder fram til igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse skal gis når man kan sannsynliggjøre at de tekniske løsningene, innenfor rammene som er trukket opp i trinn 1 (rammetillatelsen), vil tilfredsstille tekniske krav i byggebestemmelsene. Grunnlaget for igangsettingstillatelse er bl.a. utført prosjektering og kontrolldokumentasjon som bekrefter at prosjekteringen fanger opp myndighetskravene. Ved trinnvis saksbehandling skal man behandle det enkelte trinn fullstendig som grunnlag for neste trinn i saksbehandlingen. Det skal foreligge skriftlig vedtak som angir hvordan tillatelsen er avgrenset i forhold til tiltaket. Det gis én rammetillatelse til et tiltak, men igangsettingstillatelsen kan deles opp i tid og rom. Det vil si at man kan få igangsettingstillatelse til deler av et tiltak som er ferdig prosjektert, før resten av tiltaket er ferdig prosjektert. Kjennetegnet på at noe er ferdig prosjektert er om det foreligger en kontrollerklæring fra den ansvarlig kontrollerende for arbeidsområdet. Dessuten bør man sannsynliggjøre at tilstrekkelig arbeidsunderlag vil være ferdig prosjektert ved arbeidets oppstart. For mindre byggeprosjekter hvor prosjekteringsomfanget er minimalt kan det være hensiktsmessig å behandle søknaden om byggetillatelse i én omgang. I enkle tiltak etter 95 b skal søknaden ikke deles opp. Saksbehandlingen er ikke ferdig før det er gitt ferdigattest.

20 Søknad om rammetillatelse i henhold til PBL 94, 95; SAK Kap VI I rammesøknad skal det framgå hvilket foretak som skal ha ansvar for brannteknisk prosjektering. Vanskelighetsgrad (tiltaksklasse) skal være vurdert, og kvalifisert foretak valgt fortrinnsvis på bakgrunn av lister over foretak med Sentral Godkjenning. I denne fasen skal det ikke nødvendigvis foretas noen form for brannteknisk prosjektering utover å definere rammebetingelser og sannsynliggjøre at tiltaket kan gjennomføres innenfor rammene i pbl og TEK. Videre må en også vurdere branntekniske problemstillinger opp mot annet lovverk som trer i kraft for ferdig bygg. Eksempelvis må plassering og funksjon for et byggverk vurderes opp mot Brann- og eksplosjonsvernloven og Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjonerings-forskriften). Dette er forhold som normalt også kan avklares i Forhåndskonferansen. SAK 19 angir hva som kreves av dokumentasjon til søknad om rammetillatelse. Det skal f.eks. dokumenteres hvordan tiltaket skal oppfylle overordnede krav til tekniske rammebetingelser for å oppfylle plan- og bygningslovens krav til bygningsteknisk brannvern og rømningsforhold. Det foretaket som får ansvar for brannteknisk prosjektering skal sannsynliggjøre at tiltaket kan gjennomføres innenfor rammene i pbl og TEK. Dersom tiltaket i hovedsak skal utføres med branntekniske løsninger etter REN, kan dette arbeidet ofte begrenses til utarbeidelse/skissering av brann- og rømningsplaner, samt at risikoklasse(r), antall tellende etasjer og brannklasse(r) for tiltaket defineres. Dette er ofte tilstrekkelig brannteknisk informasjon for bygningsmyndigheten til å vurdere om tiltaket kan gjennomføres. I tillegg skal ansvarsrett søkes og kompetanse dokumenteres, og kontrollplan fra ansvarlig for brannteknisk prosjektering skal angi hvilke viktige punkter som skal kontrolleres underveis i prosjekteringen. Utført og bekreftet kontroll iht. kontrollplan skal sannsynliggjøre overfor myndighetene at prosjekteringen er tilfredsstillende ivaretatt. Ofte, i større prosjekter, er det normalt at en brannteknisk rådgiver eller det foretak som er tildelt ansvaret for brannteknisk prosjektering, utarbeider et brannteknisk konsept eller ytelsesbeskrivelse som er en samling av alle relevante krav til materialer, bygningsdeler, tekniske installasjoner og oppdeling i bygget for å tilfredsstille funksjonskravene i TEK. En slik ytelsesbeskrivelse vil normalt ta utgangspunkt i REN som er bygningsmyndighetenes løsningsforslag. Avvik fra REN skal alltid dokumenteres av ansvarlig foretak. Bygningsmyndighetene i noen kommuner forventer at et slikt konsept legges ved som vedlegg til en rammesøknad. Ofte vil det være nok med en kort redegjørelse. Uansett vil det være en klar fordel at det utarbeides en slik ytelsesbeskrivelse, da denne skal danne grunnlag for de andre aktørenes prosjektering og utførelse. Dette nivået av brannteknisk prosjektering blir ofte kalt Konseptnivået, og innebærer at det skal defineres et sett ytelseskrav som samlet skal tilfredsstille alle branntekniske funksjonskrav i forskrift. Det som her er vesentlig er at den som står for brannteknisk prosjektering nøye vurderer om de spesifiserte ytelseskravene vil tilfredsstille funksjonskravene i TEK. Dette gjelder også om preaksepterte løsninger følges. Uansett er det TEK som skal tilfredsstilles. Det er derfor

21 21 avgjørende at denne ansvarsrollen er lagt til aktører med grunnleggende forståelse for problemstillingene vedrørende brann og brannsikkerhet. Normalt stanser oppdraget for brannteknisk rådgiver når ytelsesbeskrivelsen er utarbeidet. Videre detaljprosjektering iht. denne ytelsesbeskrivelsen skal ivaretas av de enkelte fag som berøres av de branntekniske krav og forutsetninger som er definert i prosjektet Søknad om igangsettingstillatelse i henhold til PBL 95, 95a, 95b; SAK Kap VI Igangsettingstillatelse er en tillatelse til å sette i gang utførelsen av tiltaket eller en del av tiltaket. Igangsettingstillatelsen kan gis når prosjekteringen av hele arbeidet eller den aktuelle delen er utført, kontrollert og rapportert til kommunen som avtalt i kontrollplan for prosjektering. Hva som er tilstrekkelig prosjektering er ofte et diskusjonsspørsmål. Ofte foretas detaljprosjektering underveis i byggemøter. Det skal som minimum angis hvilke løsninger som skal benyttes. Når dette er tilfredsstilt, gjenstår følgende spørsmål før man kan gi igangsettingstillatelse: Er alle vilkår i rammetillatelsen tilfredsstilt? Har andre myndigheter gitt sin tilslutning? Er de ansvarlige utførende godkjent? Er ansvaret for de aktuelle ansvarlige utførende definert? Foreligger det kontrollplan for utførelsen? I den grad det er med et foretak med kompetanse innenfor brannteknisk prosjektering også etter at rammetillatelse er gitt, vil brannteknisk rådgiver som regel kun kontaktes der det er aktuelt å endre på forutsetningene gitt i konseptet. Videre vil det være aktuelt å konsultere brannteknisk rådgiver ved valg av branntekniske løsninger som ikke er tilstrekkelig dokumentert. Ofte blir brannteknisk prosjektering i denne fasen omtalt som dimensjoneringsnivå (prosjektering på bygningsdels- eller egenskapsnivå), med fastsettelse av løsninger som tilfredsstiller ytelseskrav, samt branndimensjonering av konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatte ytelseskrav. Dette faller normalt inn under de enkelte andre fagene, f.eks. konstruksjonsteknisk prosjektering 3.2 Ansvar og ansvarsroller Tidshorisonten for de ulike ansvarlige aktører i en byggesak kan skjematisk skisseres som vist i Figur 3.2. (Etter revisjon av GOF er Samordnerrollen fjernet, og Søkerfunksjonen utvidet.)

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk..

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. BFO Veileder Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. Motiv: Erfaringer viser at det gjøres feil

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad brann- og redningskorps 1 Brannvesenet Brannsjef varabrannsjef Beredskapsleder 4 vaktlag med 10 personer på hvert lag. ( 8 på vakt ) Branningeniør byggesak forebyggende avdeling 7 personer 2 Bygnings-

Detaljer

BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen

BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen Hvilken ansvarlighet kan vi forvente av bransjen med dagens rammevilkår? Har vi tilstrekkelig med retningslinjer og kompetanse til å foreta vurderingene og etablere

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side?

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Leif Madsen Bærheim NCC Construction AS 28. februar Storefjell Høyfjellshotell, Gol Introduksjon NCC Construction

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk!

Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk! Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk! - Muligheter, utfordringer og grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Muligheter og

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. NBL Prosjekt nr. 107273: Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet

INNHOLDSFORTEGNELSE. NBL Prosjekt nr. 107273: Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner 4 1. Innledning 7 2. Mål 7 3. Problemstilling 7 4. Metode 10 5. Regelverk 10 5.1 Byggesakslovgivningen 11 5.2 Brann- og eksplosjonsvernloven 12 5.3 Arbeidsmiljøloven

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009

BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009 BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009 Erfaringer og tiltak ved avvik Trine Lill Johansen Leder tilsyn ved byggesakskontoret Tilsyn etter plan- og bygningsloven Stedlig tilsyn brannsikkerhet

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Tilsyn Vedlegg 3.2. Prosjekteringsprosessen Kjennskap til og kunnskap om prosjekteringsprosessen er viktig for å kunne iverksette tilsyn med prosjekteringen.

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Frogn kommune. Pb 3010 Prestegårdsvn. 4 Postboks 123 Postboks 10 Postboks 510 Postboks 3010 Postboks 195

Frogn kommune. Pb 3010 Prestegårdsvn. 4 Postboks 123 Postboks 10 Postboks 510 Postboks 3010 Postboks 195 Follo byggetilsyn Tilsynskontor for ne: Oppegård, Ski, Nesodden, Frogn, Ås og Enebakk. Formular nr. 4.312a Mal for tilsynsrapport. Slett og føy til - utgave Sist rev.: 31.10.2010 - hpg Godkjent 2010 MAL

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet

Roller og ansvar for brannsikkerhet Byggeregler Roller og ansvar for brannsikkerhet VIDAR STENSTAD Byggverket - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi/ konsept B Detalj- prosjektering C U7ørelse A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.9.24 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Dr. ing. Vidar Stenstad Foto:

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Multiconsult AS, Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Leif Olav Bogen/Andreas Berger Uavhengig kontroll erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL Erfaringer Uklarheter grunnlag

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Rolleforståelser og nettadresser

Rolleforståelser og nettadresser Rolleforståelser og nettadresser Innholdsfortegnelse Staten............................................................. 2 Fylkeskommunen.................................................... 3 Kommunen.........................................................

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Hvem gjør hva? De viktige grensesnittene RIFs veileder Ari Soilammi Utviklingssjef RIF Ari s mini-cv: 20 år i byggebransjen: Siv ing, utdannet ved UMIST, UK

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

Driftskonferansen 2011.

Driftskonferansen 2011. Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger T I L S Y N Erfaringer fra Stavanger Paul A. Paulsen byggesakssjef BYGGESAKSAVDELINGEN BYGGESAKSSJEF GAB 1.KONSULENT SEKSJON SAKSBEHANDLING SJEFING/ARK SEKSJON TILSYN OG KONTROLL SJEFINGENIØR IT-GEBYR

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

LOVER OG FORSKRIFTER

LOVER OG FORSKRIFTER LOVER OG FORSKRIFTER Oslo, 13.02.2012 Lover Er en samling av bestemmelser som vedtas av Stortinget og forvaltes av et departement. Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer