HØRING EUROPAKOMMISJONENS FORSLAG TIL MODERNISERING AV OPPHAVSRETTEN

Transkript

1 Kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo e-post: Deres ref: 16/6382- Oslo 7. november 2016 HØRING EUROPAKOMMISJONENS FORSLAG TIL MODERNISERING AV OPPHAVSRETTEN Vi viser til departementets utsendelse av 11. oktober Norwaco har gjennomgått de foreslåtte direktiver. På grunn av kort høringsfrist har vi konsentrert oss om hovedlinjene og det som særskilt berører Norwacos medlemmer (på det audiovisuelle området). Det vil i denne sammenheng si: COM(2016) 593 Direktiv: Opphavsrett i det digitale indre marked - Bruk av verk og annet materiale i digital og grenseoverskridende undervisning - Kulturarvinstitusjoners bruk av verk som er ute av handelen - Tilgjengelighet og tilgang til audiovisuelle verk på video-on-demand (VOD)-plattformer - Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale på nettplattformer som Youtube etc. - Rimelig vederlag i kontrakter med opphavsmenn og utøvende kunstnere COM(2016) 594 Forordning: vise typer nettoverføringer og videresending av radio- og TVprogrammer - Anvendelse av senderlandsprinsippet (country of origin) for kringkasternes online tilleggstjenester - Utøvelse av videresendingsrettigheter for andre enn kringkastingsforetak I COM(2016) 593: FORSLAG TIL DIREKTIV OM OPPHAVSRETT I DET DIGITALE INDRE MARKED A. GENERELT Norwaco er fornøyd med at Infosocdirektivet blir stående og ikke åpnes for generell diskusjon. Generelt og prinsipielt vil vi påpeke at bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i det digitale indre marked bør være basert på avtaler, ikke unntak og begrensninger. På flere av område hvor direktivet foreslår unntak, har vi allerede eksisterende ordninger basert på avtaler mellom brukere Møllergata Oslo Telefon norwaco@norwaco.no Org.nr

2 og rettighetshavere. Vi er derfor imot at det skal innføres flere unntak. I stedet bør mulighetene for kollektiv forvaltning og fleksible lisenser styrkes. Norwaco mener at de foreslåtte unntakene langt på vei er i strid med tretrinnstesten, da de er for vidtgående og i for stor grad truer rettighetshavernes legitime interesser. Unntak bør kun vurderes der det foreligger klart identifisert ubalanse mellom brukerbehov og rettighetshavers mulighet til å tilby avtalebaserte løsninger. Det er positivt at avtalelisens foreslås som et viktig alternativ til fribruks- og tvangslisensbestemmelser. Avtalelisensmodellen kan tilby effektiv løsning til forskjellige lisensieringsbehov som vil oppstå i forbindelse med et digitalt indre marked. Norwaco er imot at det innføres et senderlandsprinsipp på andre områder enn satellittkringkasting. Det er vårt syn at ønsket om grenseoverskridende bruk langt på vei vil kunne løses gjennom regler om portabilitet, hvilket er mindre inngripende for rettighetshaver. B. UTNYTTELSE AV VERK OG ANDRE FREMBRINGELSER I DIGITAL OG GRENSEOVERSKRIDENDE UNDERVISNING Det foreslås innført et obligatorisk unntak fra eller en begrensning av eksemplarfremstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring for allmennheten, med tanke på digital bruk i undervisning. I Norge har vi allerede unntak og begrensninger som tilgodeser undervisningsinstitusjonenes spesielle behov for å kunne bruke åndsverk og andre opphavsrettslig beskyttede frembringelser. Det finnes både fribruksregler, tvangslisenser og avtalelisenser hvor undervisningsinstitusjonenes behov er forsøkt ivaretatt, også behovet for digital bruk av verk. En ytterligere utvidelse av unntak på undervisningsområdet vil svekke det juridiske og økonomiske grunnlaget for å sikre ny produksjon av læremidler, særlig hvis unntakene gjennomføres som fribruksregler. Skal undervisningsinstitusjonenes adgang til å bruke opphavsrettslig beskyttet materiale utvides, må dette skje gjennom avtaler med rettighetshavere. Eventuelt kan disse avtalene understøttes av bestemmelser om avtalelisens eller lignende forenklede klareringsløsninger hvor rettighetshaverne er involvert. Avtalelisensordningen tilgodeser undervisningsinstitusjonene uten at dette samtidig skader rettighetshavernes interesser urimelig. Dersom unntaket for bruk av verk i undervisningssammenheng skal utvides til også å gjelde grenseoverskridende bruk, må det fortsatt være et krav om at bruken kun kan skje innad i institusjonen, blant dens personale og elever eller studenter. Vi forstår det slik at artikkel 4(1) sett i sammenheng med betraktning (16) oppstiller et slikt krav. 2

3 Norwaco mener at det fortsatt må være slik at bruk av innkjøpt eksemplar av et åndsverk i digital form reguleres av lisensavtalen. Et unntak fra eneretten må således ikke kunne «overstyre» avtalte lisensvilkår. Vi vil i den forbindelse også påpeke viktigheten av bestemmelsen i den foreslåtte art. 4(2) som gir medlemslandene mulighet til å begrense unntakene til å gjelde der hvor det ikke allerede finnes tilfredsstillende lisenser på området. C. VERK SOM ER UTE AV HANDELEN EU foreslår en avtalelisens for kulturarvinstitusjoners bruk av verk som ikke lenger er i handelen. Dette støttes i prinsippet av Norwaco. I Norge har vi en begrenset fribruksregel som gjelder verk som er ute av handelen. Etter denne kan kulturarvinstitusjon på visse vilkår fremstille eksemplar av åndsverk for kompletteringsformål dersom eksemplar ikke er tilgjengelig på utsalgssted etc. I tillegg har vi en avtalelisenshjemmel som gjelder generelt for ABM-institusjoners eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten av utgitte verk, samt offentliggjorte kunstverk og fotografiske verk, som de har i sine samlinger. Avtalelisensen gjelder uavhengig av om verket er tilgjengelig i handel eller ei. Det som blir nytt med det foreslåtte direktivet er avtalelisensens grenseoverskridende virkning. Artikkel 8 fastslår at verk som omfattes av en avtalelisensavtale skal kunne brukes av kulturarvinstitusjonen i alle medlemsstater. Det bør fremgå av direktivet at vederlaget som skal betales til rettighetshaverne for en slik grenseoverskridende lisens må ta hensyn til lisensens nedslagsfelt og potensielle publikum. Slik vi forstår betraktning (24), vil det også måtte innføres en individuell forbudsadgang for så vidt gjelder kulturarvinstitusjoners bruk av verk som ikke lenger er i handel. En slik forbudsadgang bør i så fall for Norges del gjelde alle verk som omfattes av vår avtalelisensbestemmelse, ikke bare de som er ute av handelen. Direktivets betraktning (25) nevner lydopptak og audiovisuelle verk som eksempel på hva som bør omfattes av en avtalelisens. Spørsmålet er om de med dette også sikter til kringkastingsprogram. Et kringkastingsprogram vil i de fleste tilfeller ikke være «i handelen» dersom det kun er blitt kringkastet og ikke i tillegg er utgitt på DVD eller tilbudt på kringkasters nett-tv eller annen VODtjeneste. Det må oppstilles krav om at pliktavlevert materiale ikke kan omfattes av en slik grenseoverskridende avtalelisens. 3

4 D. TILGANG TIL OG TILGJENGELIGHET AV AUDIOVISUELLE VERK PÅ VOD-PLATTFORMER Direktivets artikkel 10 foreslår en forhandlingsordning for parter som ønsker å inngå avtale om tilgjengeliggjøring av audiovisuelle verk på video-on-demand (VOD)-plattformer. Sett i sammenheng med betraktning (29) antar vi at det er snakk om grenseoverskridende påforespørselbruk (jf. «på tværs av Den Europæiske Union»). Forutsatt reell frivillighet fra begge parters side, kan en bestemmelse om forhandlingsbistand/mekling være nyttig. Vi er imidlertid bekymret for at bestemmelsen kan benyttes til å presse en rettighetshaver som ikke ønsker å tillate (grenseoverskridende) påforespørselbruk til å underlegges en slik mekling. Betraktning (29) bruker nettopp som eksempel at det kan oppstå problemer når rettighetshaver i et gitt territorium ikke er interessert i å utnytte verket på forespørsel eller det er problemer med hensyn til tidsrammen. Vi støtter ikke en innføring av noe som på papiret ser ut som en frivillig forhandlingsordning, men som i realiteten har karakter av en tvungen mekling/nemndsløsning Som nevnt innledningsvis, mener vi at forbrukernes behov for grenseoverskridende tilgang til audiovisuelle verk på-forespørsel bedre løses gjennom regler om portabilitet, hvilket vil være mindre inngripende for rettighetshaver. Det er for øvrig uklart for Norwaco om den foreslåtte forhandlingsordningen også skal kunne benyttes i forhandlinger mellom kringkaster og rettighetshaver om kringkasters nettoverføring etter direktivforslag COM(2016) 594 artikkel 2. E. BRUK AV OPPHAVSRETTSLIG BESKYTTET MATERIALE PÅ NETTPLATTFORMER SOM YOUTUBE ETC. Norwaco mener det er et viktig skritt i riktig retning når det nå foreslås å pålegge de store nettplattformene som lever av å tilby brukeropplastede åndsverk og andre beskyttede frembringelser i stor skala, et større ansvar for å ivareta rettighetshavernes interesser. F. RIMELIG VEDERLAG I KONTRAKTER MED OPPHAVSMENN OG UTØVERE Som nevnt i vårt høringssvar av 1. september d.å. til forslag til ny åndsverklov, er Norwaco i utgangspunktet positive til at kravet om rimelig vederlag lovfestes, men vi mener at det må gjelde på alle ledd i verdi-/kontraktskjeden. Siden Norwaco representer produsenter og ikke bare opphavsmenn og utøvende kunstnere, velger vi å ikke kommentere dette forslaget ytterligere. 4

5 II COM(2016) 594: FORSLAG TIL FORORDNING OM NETTOVERFØRINGER OG VIDERESENDING AV TV- OG RADIOPROGRAMMER Siden forslaget har til hensikt å utvide og modernisere SatCab-direktivet, mener vi at dette bør skje i direktivs form, ikke forordning. Det er viktig at medlemslandene gis frihet til selv å velge hvordan de best kan gjennomføre direktivet slik at de ønskede målsetninger oppnås. A. KRINGKASTINGSFORETAKS NETTOVERFØRING Norwaco er sterkt imot innføring av et senderlandsprinsipp for nett-tv-tjenester slik som for satellittkringkasting. Dersom det innføres et senderlandsprinsipp for kringkastingsforetakenes nettoverføring, er det stor sannsynlighet for at prinsippet vil misbrukes ved at kringkastingsforetak velger å etablere seg i land med svak opphavsrettsbeskyttelse og/eller lave vederlagstariffer for bruk, selv om målgruppen kanalen henvender seg til tilhører et annet land. De legislative hensynene bak innføringen av et senderlandsprinsipp for satellittkringkasting, gjør seg ikke gjeldende på samme måte for nettoverføring av kringkastingssending. Ved utsendelsen av satellittsendinger var det tidligere ikke mulig å kontrollere hvor og i hvilke territorier satellittsignalet kunne fanges opp av enkelthusstander. For å unngå at tilbyderen måtte klarere utnyttelsen i ethvert land som var innenfor «fotavtrykket» til satellittsignalene, ble senderlandsprinsippet valgt som en løsning på et «praktisk» klareringsproblem. Ved nettoverføring kan kringkastere og nettilbydere i større utstrekning kontrollere hvem som kan motta programinnholdet, bl.a. ved at de kan blokkere tilgang for personer/ip-adresser fra et annet land (geoblokking). Forordningens betraktning (11) fastslår at det innenfor EU-lovgivningens grenser fortsatt skal være kontraktsfrihet med tanke på å begrense utnyttelsen av de rettigheter som omfattes av et senderlandsprinsipp. Det vil altså fortsatt være mulig å avtale geoblokking. Norwaco mener at denne bestemmelsen bør inn i selve forordningsteksten. B. VIDERESENDING (RETRANSMISSION) Vi støtter utvidelsen av SatCab-direktivet til også å gjelde grenseoverskridende videresending (retransmisjon) over andre nettverk enn tradisjonell «kabel». Dette er en riktig tilnærming med tanke på å få en teknologinøytral lovgivning på området. 5

6 Forordningen burde utvides til å gjelde videresending over internett (OTT-tjenester) så lenge distribusjonen skjer til en begrenset og lukket gruppe abonnenter. Ofte formidler en distributør TV-kanaler/innhold via flere parallelle plattformer til sine abonnenter herunder over internett. Norwaco mener langt på vei at forslagene til endringer er utdatert. I Norge har vi allerede en teknologinøytral videresendingsbestemmelse som ikke begrenser seg til «tradisjonell kabel». Norwaco har eksempelvis avtaler med både IP-nett og trådløse nett om videresending etter åvl 34. Samtidig og uendret (lineær) TV-distribusjon er på vikende front og forbrukerne ønsker å se TV overalt på selvvalgt tidspunkt. TV-distributører som ønsker å tilby sine kunder start-forfra eller andre tidsforskutte tjenester, vil fortsatt måtte klarere dette på individuelt grunnlag. I Norge kan dette klareres i en avtale med avtalelisensvirkning etter den generelle avtalelisensbestemmelsen. Direktivet løser heller ikke spørsmålet om direkte kontribusjon («direct injection») og distribusjon som påstås å skje «på vegne av» et kringkastingsforetak, selv om distributøren som faktisk forestår den offentlige tilgjengeliggjøringen har en egen økonomi knyttet til sin tilgjengeliggjøringshandling. I den nylig avsagte Høyesterettsdommen i saken mellom Get og Norwaco, fastslår Høyesterett at også Get har et selvstendig ansvar for at tilgjengeliggjøringen er klarert med rettighetshaver. Dette prinsippet kunne med fordel være tydeliggjort i direktiv- og lovtekst, og også slik at det er tidspunktet for handlinger som er avgjørende. En etterfølgende «klarering» er ikke tilfredsstillende. Med vennlig hilsen for Norwaco Cathrine Nagell direktør Ingelin Skaret juridisk seniorrådgiver 6