Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Forslag til planprogram 21. oktober 2013

Transkript

1 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Forslag til planprogram 21. oktober 2013

2 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Forslag til planprogram pr 21. oktober Innledning Formål med planarbeidet Formell ramme og føringer Geografiske og tematiske avgrensninger og koblingspunkter Utfordringer og muligheter Innhold i planen Aktuelle problemstillinger Kunnskapsgrunnlag Organisering og framdrift Side 2 av 12

3 1. Innledning Dette er forslag til planprogram for regional plan for verdiskaping og innovasjon. Oppdraget om å utarbeide planen er gitt i regional planstrategi, vedtatt av Fylkestinget i 2012, etter en bred høring i vestfoldsamfunnet. Den regionale planstrategien ble vedtatt 8. november 2012 (Fylkestingssak 59/12). Regional planstrategi er tilgjengelig på Partnerskapskonferansen i januar 2013 fungerte som oppstarten på planarbeidet, se omtale under avsnitt 4 og 5. En regional plan utvikles i flere faser. Dette er hovedfasene: - Oppstart og utarbeidelse av planprogram som beskriver innhold i planen og innretning av planprosessen. - Utarbeidelse av planforslag. - Høring og endelig vedtak av plan. Regional plan for verdiskaping og innovasjon forventes vedtatt i første halvdel av Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer. Regionale planer er likevel ikke fylkeskommunens plan, men et felles strategisk verktøy for hele regionen eller fylket. Stat og berørte kommuner har i følge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Andre aktører inviteres med. Også i utarbeidelsen av dette planprogrammet har mange aktører vært involvert. Det har vært orientering og drøfting med: Nettverket av næringsutviklingskontakter i fylket 15. mars 2013 Rådmannsutvalget i KS Vestfold 18. april 2013 Fylkesutvalget 18. april 2013 Verdiskaping Vestfold 30. april 2013 Innspills-konferanse 30. april 2013 Konferanse 15. oktober 2013 I tillegg har forslaget vært ute på en bred høring fra juni fram til 20. september, og det er mottatt 10 høringsuttalelser som er fulgt opp gjennom justeringer og endringer i endelig planprogram. 2. Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å øke verdiskapingen i næringslivet i Vestfold, som grunnlag for flere arbeidsplasser og bedret velferd, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Bedret innovasjonsevne er en viktig forutsetning for å få til økt verdiskaping. Gjennom planprosessen skal det skapes felles forståelse og enighet mellom det offentlige virkemiddelapparatet og myndigheter forøvrig, næringsliv, aktører innen utdanning og forskning, organisasjoner og andre om strategiske valg i innretningen av næringspolitikken ansvar, oppgaver og samarbeidstiltak kortsiktige og langsiktige felles satsinger for å skape best mulig vilkår for fylkets næringsliv. Side 3 av 12

4 Lykkes aktørene sammen med denne planens tematiske områder, vil det også gi store positive effekter for andre viktige samfunnsmål. 3. Formell ramme og føringer 3.1 Regional planlegging etter plan- og bygningsloven Regionale planer har sitt formelle grunnlag i plan- og bygningsloven, kapitlene 7 9, samt i 3-4 om regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet. 3-4 fastslår at regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Fylkestinget er regional planmyndighet, med ansvar for å lede arbeidet med å utarbeide regionale planer, samt kompetanse til å vedta regional plan. 8-2 fastslår at regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 8-3 beskriver reglene for utarbeidelse av regional plan. Fylkeskommunen skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Det skal utarbeides planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, og planprogrammet skal sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Fylkestinget fastsetter planprogrammet. 8 4 fastslår fylkestingets myndighet til å vedta regional plan. Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlig innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet. Dette avklares gjennom den formelle høringen av planen. Departementet har myndighet til å gjøre endringer i planen. Departementet kan også på eget initiativ gjøre endringer i regional plan ut fra hensynet til nasjonale interesser. 3.2 Nasjonale forventninger til regional planlegging Hvert fjerde år gir staten uttrykk for sine forventinger til hvilke oppgaver som skal løses gjennom kommunal og regional planlegging. De nasjonale forventingene til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Verdiskaping og næringsutvikling er ett av seks områder som regjeringen tar opp. Forventningene er tatt opp i den regionale planstrategien for Vestfold og i det etterfølgende planarbeidet, som denne planen er en del av. Statlige dokumenter St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, om fylkeskommunen som regional utviklingsaktør St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru, om fylkeskommunen som ledende pådriver for en helhetlig og villet samfunnsutvikling i egen region. Meld. St. nr. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter (forskningsmeldingen) Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF Små bedrifter store verdier. Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter Side 4 av 12

5 3.3 Regionale føringer Veivalg for Vestfold. Regional planstrategi (2024) I regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget i november 2012, er følgende visjon og overordnede samfunnsmål formulert: Visjon: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Hovedmål: 1. Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. 2. Bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet, og fremme klimavennlig energiforbruk og produksjon. 3. Bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling. 4. Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. Regional planstrategi gav følgende oppdrag for utarbeidelse av nye regionale planer i perioden Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2. Regional plan for verdiskaping og innovasjon 3. Regional plan for Vestfoldbanen 4. Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5. Regional plan for klima og energi Særlig mellom regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon er det tematiske berøringspunkter som blant annet gjelder kvalifisering for arbeid og høyere utdannelse, og samarbeid mellom skole næringsliv. Det er viktig å få til både en hensiktsmessig arbeidsdeling og god samordning mellom disse to planarbeidene. Dette er nærmere omtalt under avsnitt 4 i planprogrammet. Også til regional plan for klima og energi vil det være tematiske koplinger som gjør det nødvendig med nært samarbeid i planprosessen. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk ( ) I regional plan for bærekraftig arealpolitikk, vedtatt av Fylkestinget i april 2013, er følgende samfunnsmål for næringsliv og arbeidsplasser formulert (samfunnsmål 4): «Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter.» Andre fylkeskommunale dokumenter Strategi for næringsutvikling , vedtatt 2010 Strategi for forskning og utvikling og innovasjon, vedtatt 2009 Strategi for internasjonal samhandling, vedtatt 2009 Regional plan for handel og sentrumsutvikling, vedtatt 2009 Regionalt næringsprogram for landbruk i Vestfold Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning (Klimastrategien), vedtatt 2010 Sak VSV 09/13 Partnerskapskonferansen Oppfølging og konkretisering, jfr. Sak FT 29/13Melding. Oppfølging av Partnerskapskonferansen 2013 Side 5 av 12

6 Sak VSV 12/12 Nye initiativ for Verdiskaping Vestfold 2012 Handlingsprogram 2011 Verdiskaping Vestfold Andre dokumenter fra regionale aktører og kommuner Høgskolen i Vestfold Strategiplan for perioden Foreliggende kommuneplaner og kommunale planstrategier 4. Geografiske og tematiske avgrensninger og koblingspunkter 4.1 Geografiske avgrensninger og koblingspunkter Planen har i utgangspunktet hele Vestfold som sitt planområde. Der det er relevant kan det gis føringer i strategier og tiltak som er rettet mot geografisk begrensede områder. Det skal aktivt søkes etter koblingspunkter til strategiutvikling og satsinger i nabofylkene der dette er relevant. Det vises til hovedmål 4 i regional planstrategi: Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. Selv om planen, som en regional plan etter plan- og bygningsloven, har Vestfold fylke som geografisk område, er det viktig at den utarbeides med et vesentlig større geografisk perspektiv. Ikke bare er vårt nærområde med Grenland, Kongsberg og Drammensregionen viktig. Vestfold må ses som en del av en sterkt voksende Oslofjordregion, som en del av Kattegat-Skagerrak, og som en del av et land i Europas nordlige hjørne. 4.2 Tematiske avgrensninger og koblingspunkter Planens kjerne er det som kalles «den smale næringspolitikken», inkludert innovasjon, forskning og utvikling. Det betyr at planen i hovedsak vil konsentrere seg om tiltak rettet mot næringslivet direkte. Generelle rammevilkår rundt næringsutvikling og innovasjon i bred forstand, tilrettelegging gjennom infrastrukturutbygging og overordnet samfunnsplanlegging vil da falle utenfor. Samtidig er det temaer og aktiviteter i offentlig sektor som ganske direkte fungerer som virkemidler for næringsutvikling, og disse faller innenfor planens tematiske avgrensning. Eksempler på dette vil være arbeid med fylkets attraksjonskraft, direkte tilretteleggende og støttende innsats rettet mot næringslivet, og bruk av anskaffelser som innovasjonsstimulerende tiltak. Planen skal heller ikke ta opp forhold som gjelder areal- og transportpolitikk. Dette tas opp i regional plan for bærekraftig arealpolitikk (vedtatt 2013), regional plan for handel og sentrumsutvikling (vedtatt 2009), interregional plan for intermodal godstransport (under arbeid), samt i prosesser som Nasjonal transportplan og konseptvalgutredninger. Planen har koblingspunkter til arbeidet med regional plan for et helhetlig opplæringsløp blant annet når det gjelder samarbeid mellom skole (til og med videregående skole) og arbeidsliv. Dette skal håndteres i regional plan for et helhetlig opplæringsløp, men mål, strategier og tiltak innenfor dette området utvikles i et samspill mellom de to planprosessene. Høyere utdanning og forskning er temaer som inkluderes i plan for verdiskaping og innovasjon, og det lages kobling med Plan for helhetlig opplæringsløp for dette temaet. Planen har også koblingspunkter til regional plan for klima og energi, ikke minst når det gjelder å legge til rette for næringsutvikling innen miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi. Side 6 av 12

7 Arbeidet med plan for klima og energi ligger tidsmessig noe etter, og hensiktsmessig arbeidsdeling avklares underveis. 5. Utfordringer og muligheter 5.1 Hovedtrekk i Vestfold Hovedpunkter i utfordrings- og mulighetsbildet for Vestfold er blant annet: Sysselsetting i Vestfold stagnerer, i privat sektor er det sterk nedgang i de aller fleste næringer Også i Vestfold er det sterke tendenser til todelingen i norsk næringsliv; med koblinger til olje og gass på den ene siden, og andre næringer på den andre. Det er store utfordringer i øvrige eksportrettede næringer, effektene vil videre slå inn i handel og service. Vestfold har høy og økende netto utpendling. Prognosene antyder flere innbyggere i Vestfold innen 30 år. Vestfold har skatteinntekter langt under landsgjennomsnittet; store deler av fylkets arbeidsmarked er i bransjer med relativt lav verdiskaping og tilhørende lavt lønnsnivå. Vestfold scorer dårlig på levekårsindikatorer. Vestfold har lav andel sysselsatte med høyere utdanning, høy andel med kun grunnskoleutdanning. Bedriftene gir uttrykk for at rekruttering av høyt kompetent arbeidskraft er en stor utfordring. Flere Vestfoldkommuner kommer langt opp på rangeringene i «Norge i den kreative tidsalder». Vestfold har noen sterke næringsmiljøer og er verdensledende i noen små nisjer; engineering, vannbehandling, ny fornybar energi, næringsmidler, elektronikk, mikronanoteknologi og maritim teknologi, gir godt utgangspunkt for videre utvikling. Vestfold har mange bedrifter innen tradisjonell industri, mange har utfordringer på grunn av økt konkurranse fra lavkostland. Flere kan bli leverandør til høyteknologibransjer, men trenger bistand. Leverandørutviklingsprogrammet på Kongsberg er et godt eksempel på dette. Om få er det 4-felts E18 gjennom hele fylket, dobbeltsporet jernbane kommer. Sammen med Torp Sandefjord Lufthavn, Larvik Havn, fergeforbindelser til Sverige og Danmark og en omforent arealpolitikk legger det gode rammer for en positiv næringsutvikling. Fra 2014 er fylkets høgskole del av en slagkraftig høgskole for Buskerud og Vestfold, og det er realistiske ambisjoner om universitetsstatus. Første byggetrinn i forskningsparken på Campus Vestfold er realisert, med planer om flere trinn. Et større område avsettes til forsknings- og næringspark. Det er viktig å samles om å styrke og bruke dette kraftsenteret i fylket. FoU drevet innovasjon blir stadig viktigere konkurransefaktor, og samarbeidet mellom Campus Vestfold og næringslivet blir stadig strategisk viktigere å styrke. Kunnskap om næringslivet og dets utvikling, og hvordan virkemiddelapparatet virker er viktig. Vi har mye kunnskap om dette, men må styrke kunnskapsgrunnlaget og analysere dette og trekke ut viktig handlingsrelevant informasjon kontinuerlig. Det ligger et betydelig potensial for økt, forpliktende samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og næringsliv til stimulering av næringsutvikling i Vestfold. Fra høringsperioden framstår erkjennelsen og ønsket om styrket samarbeid som svært tydelig. 5.2 En del av Oslofjordregionen Vestfold ligger i utkanten av Osloregionen, blant de sterkest voksende regionene i Europa. For både næringsliv og befolkning ser vi svært tydelige sentralisering inn mot sentrum i regionen. Dette Side 7 av 12

8 er både en trussel og en mulighet for Vestfold. Med en god, strategisk tilnærming kan Vestfold utnytte stadig bedre infrastruktur og tiltakende pressproblemer i Oslo og Akershus. Eller man kan stadig mer falle i skyggen. Veksten innen subsea olje og gass er meget sterk i Oslofjordregionen, og Vestfold er godt plassert til å dra nytte av dette. Bostedsattraktivitet og infrastruktur gir mulighet for å tiltrekke seg deler av denne veksten. 6. Innhold i planen Regionale planer er grunnlag for felles innsats og prioriteringer fra mange aktører. Innholdet i planen utvikles gjennom hele planprosessen, fra planprogram til høring og endelig vedtak. Prosessen med å utarbeide plan legges opp slik at alle relevante parter får anledning til å bidra, og slik legge et felles grunnlag for forpliktelsene som ligger i planen. Hovedinnholdet i planen tenkes strukturert på denne måten: Mål Strategier knyttet til utvalgte hovedtemaer Handlingsprogram knyttet til satsningsområder 6.1 Mål Det legges ikke opp til et omfattende arbeid for å utforme nye overordnede mål for områdene. Det finnes en vedtatt målstruktur innenfor regional planlegging i Vestfold som oppfattes som anvendelig og relevant. Denne består av følgende element: Visjon i regional planstrategi: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Hovedmål 1 i regional planstrategi: 1. Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. De øvrige hovedmålene i regional planstrategi er også relevante, jf. del 3. Samfunnsmål for næringsliv og arbeidsplasser i regional plan for bærekraftig arealpolitikk: «Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter.» Det skal i planarbeidet vurderes om denne målstrukturen skal suppleres med noen mer spesifikke delmål, eventuelt om det skal lages noen nye hovedmål. 6.2 Strategier knyttet til hovedtemaer Strategidelen av planen skal beskrive og ta stilling til de veivalgene Vestfoldsamfunnet skal gjøre innenfor politikkområdet verdiskaping og innovasjon. Det er enighet om at et lite antall omforente og tydelige strategiske valg er viktig for å kunne nå de overordnede målene. Strategiene knyttes til et knippe hovedtemaer. Videre forutsetter en slik enighet bedre og felles forståelse av roller og Side 8 av 12

9 ansvar, samt behovet for samarbeid og forståelsen av kraften i dette. Disse strategiene vil være grunnlag for å prioritere utvalgte satsningsområder og tiltak. I planprosessen skal alternative strategier og tilnærminger vurderes, og de strategiske valgene tydeliggjøres i sluttdokumentet. Høringsutkast til planprogrammet presenterte 8 aktuelle temaer som tematisk ramme for planprosessen. Det er et felles mål for arbeidet at man samler seg om et færre antall temaer. Underveis i prosessen vil temaer kunne bli prioritert bort, mens nye kan komme til. En hensiktsmessig tematisk inndeling i planen vil henge sammen med de strategiske valgene som identifiseres og avklares i prosessen, og de utvalgte satsningsområdene. Etter høringsfasen framstår følgende temaer som høyt prioritert: næringsoffensiv offentlig sektor, inkludert relatert innovasjon i offentlig sektor, gründere og entreprenørskap; stimulere til nyetableringer, nyskaping og vekst i næringslivet, bedret samarbeid skole næringsliv, FoU, innovasjon; samarbeid FoU og bedrifter, støtte utvikling av høgskolen og Campus Vestfold, Stimulering av klyngeutvikling innenfor maritim næring sammen med overlappende næringer. 6.3 Handlingsprogram knyttet til satsningsområder Til regionale planer skal det lages handlingsprogram som rulleres årlig. Handlingsprogrammet skal tydeliggjøre ansvar for gjennomføring hos de ulike aktører, og så langt mulig beskrive ressursinnsats. Første utgave av handlingsprogrammet lages i forbindelse med hovedprosessen for planarbeidet. Handlingsprogrammet skal bestå av tiltak for å gjennomføre planen. Tiltakene i handlingsprogrammet vil bli gruppert i satsningsområder slik at de henger sammen med strategiene. Følgende virkemidler er aktuelle å vurdere i handlingsprogrammet: Tiltak som gjennomføres av den enkelte aktør eller i samarbeid mellom flere. Programsatsinger e.l. Endring/utvikling av roller, ansvar, eventuelt organisasjonsutvikling. Utvikling av arenaer og nye verktøy for samhandling. Kompetanseutvikling. Kommunikasjon og påvirkningsarbeid. 7. Aktuelle problemstillinger Innenfor valgte strategier knyttet til hovedtemaer formuleres konkrete problemstillinger som bidrag til å gjøre planprosessen målrettet og konkret. Aktuelle problemstillinger vil bli formulert og reformulert som del av planprosessen, men det er viktig å starte med et knippe problemstillinger som antyder retning for arbeidet. Hvilke styrker og særtrekk har næringslivet i Vestfold? Hvordan kan næringslivet videreutvikle disse? Hvordan kan offentlig sektor bidra? Hvordan skal Vestfold trekke til seg investeringskapital og nasjonale og internasjonale virkemidler for næringsutvikling? Side 9 av 12

10 Er det behov for nye samarbeidsformer mellom private og offentlige aktører? Eller viktigere å styrke og utvikle samarbeidsformer som allerede finnes? Skal offentlig sektor involvere seg i å markedsføre og posisjonere Vestfold for at Vestfold skal tiltrekke seg arbeidskraft? Er dette først og fremst de private aktørenes oppgave? I så fall, hva er offentlig sektors rolle og oppgaver? Hvordan kan vi få en enda mer næringsoffensiv offentlig sektor? Hvordan kan vi bruke innovasjon i offentlig sektor, knyttet til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, FoU, i etterspørsel etter nye løsninger som driver for aktivt innovasjonsarbeid med offentlige og private deltakere i samarbeid? Hva er de største truslene for positiv næringsutvikling i Vestfold sett i nasjonal og internasjonal kontekst, og hva er mulighetene? For å styrke innovasjon i næringslivet - Hvordan kan vi styrke samhandlingen mellom næringslivet og høgskolen? Hvordan kan vi styrke samhandlingen mellom skole og næringsliv for å styrke utdanningsnivå og rekruttering? Hvordan kan vi legge til rette for økt samhandling med sterke næringsmiljøer utenfor fylket? Hvordan kan vi få til styrket samhandling på tvers av fylket og mellom kommuner? 8. Kunnskapsgrunnlag Det foreligger mye faktakunnskap om status og utvikling over tid som grunnlag for planarbeidet. Mye av dette er presentert i Regional planstrategi. Innsikten i viktige forklaringsfaktorer, som ofte er vanskeligere å tolke og forstå, er en større utfordring. Hvilke krefter og prosesser er drivere i den utvikling vi kan observere statistisk og gjennom prognosearbeid, og som man eventuelt kan søke å påvirke? Denne typen analyser vil bli utført i planprosessen. Det vil også være behov for å utvikle ny kunnskap i fellesskap under planprosessen, og lage prosesser for kunnskapsspredning i tillegg til å frambringe, tolke og forstå kunnskap. Planprosessen må være kunnskapsbasert, og kunnskapen som utvikles og brukes i prosessen må deles mellom alle deltakende aktører. Det er viktig å sikre en prosess der valg og prioriteringer som kommer ut av planarbeidet utvikles på grunnlag av eksisterende og ny kunnskap, og ikke formuleres ferdig i forkant uten denne kunnskapen. 9. Organisering og framdrift 9.1 Aktørene som forventes å bidra Den enkelte kommune KiV - Kommunene i Vestfold Fylkeskommunen Statlige myndigheter og virksomheter som berøres Høgskolen i Vestfold (fra 2014: Høgskolen i Buskerud og Vestfold) Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, SIVA NHO, LO, Vestfold Bondelag, lokale næringsforeninger, øvrige organiserte næringslivsinteresser VRI Vestfold, NCE MNT, Arena Vann, Ungt Entreprenørskap Vestfold, START i Vestfold, Nettverksbanken Vestfold, Connect Østlandet Finansnæringen Side 10 av 12

11 Andre næringsaktører, selskaper og relevante enkeltpersoner, med særlige muligheter til å gi sine bidrag Massemediene i Vestfold 9.2 Organisering Fylkestinget Verdiskaping Vestfold Fylkesutvalget Ordførerkollegiet i KIV Fylkesrådmannen Faglig referansegruppe Prosjektleder Prosjekt-team Fylkestinget er planmyndighet og fatter endelig vedtak av planen etter at planprosessen er avsluttet. Underveis i prosjektet har fylkesutvalget sammen med ordførerkollegiet i KiV rollen som politisk referansegruppe. Verdiskaping Vestfold ivaretar rollen som ekstern forankringsarena for det brede partnerskapet som står bak planprosessen. Fylkesrådmann Egil Johansen er prosjektansvarlig og rådgiver Magnar Simensen er prosjektleder for planarbeidet. Det etableres i tillegg en faglig referansegruppe til å støtte prosjektledelsen underveis. Faglig referansegruppe Det etableres en faglig, ekstern referanse-/støttegruppe til å følge prosessen 1 rådmann, 2 kommunale næringssjefer/-rådgivere 1 fra Fylkesmannen 2 fra NHO 1 fra LO 1 felles fra næringsforeningene 1 hver fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA 2 fra Høgskolen i Vestfold Side 11 av 12

12 Øvrig organisering Det vil allerede innen utgangen av januar 2014 bli opprettet egne, bredt sammensatte faggrupper til avklaring og konkretisering av de temaer som prioriteres. Med henvisning til avsnitt 6.2 legges det opp til egne faggrupper for temaene Næringsoffensiv offentlig sektor, inkludert relatert innovasjon i offentlig sektor, Gründere og entreprenørskap; stimulere til nyetableringer, nyskaping og vekst i næringslivet, Bedret samarbeid skole næringsliv, FoU, innovasjon; samarbeid FoU og bedrifter, støtte utvikling av høgskolen og Campus Vestfold, Stimulering av klyngeutvikling innenfor maritim næring sammen med overlappende næringer. 9.3 Medvirkning Dette legges opp til bred medvirkning gjennom hele planprosessen. Det er særlig viktig at kommunene og næringslivet opplever å være involvert og ha reell påvirkningsmulighet ved at deres interesser og vurderinger blir bragt inn i prosessen og håndtert på en god måte. Dette søkes gjort i en kombinasjon av større konferanser/møter og mindre, effektive innspillmøter. For å sikre effektiv framdrift med forankring underveis, legges det opp til stor grad av innsyn underveis i prosessen gjennom aktiv bruk av prosjektets nettsider og løpende utkvittering av oppnådd enighet. Selv om prosjektets ledelse har hovedansvaret, har alle medvirkende aktører et ansvar for å sikre medvirkning. Invitasjoner om å gi orienteringer i andres fora vil bli akseptert så langt det lar seg gjøre. Partnerskapskonferansen 2014 ( januar 2014), strategikonferansen i KS Vestfold ( januar 2014) møter i kommunale politiske organer, de faste KS-møtene, NHO Vestfolds næringskonferanse, aktuelle møteplasser hos LO i Vestfold, samt møter i de lokale næringsforeningene vurderes som aktuelle arenaer å orientere om og bidra til drøfting av planprosessens innhold og mål. Eget forum for kommunale næringssjefer vil bli løpende konsultert. Listen kan gjøres lengre. I tillegg vil det bli vurdert å gjennomføre en ny, større konferanse i egen regi mot slutten av prosessen for bred avstemming av det endelige planforslaget. 9.4 Framdrift Planprosessen vil i hovedtrekkene bli gjennomført i flere faser, som i en viss grad også vil måtte gripe inn i hverandre tidsmessig. Planprosessen, med fylkesrådmannens forslag til plandokument, avsluttes september Følgende tentative framdrift danner utgangspunktet for arbeidet: Fakta- og kunnskapsgrunnlag desember 2013 Etablering av tematiske arbeidsgrupper januar 2014 Innretning og mål. Satsingsområder, strategier juni 2014 Handlingsprogram. Tiltak for å realisere valgte prioriteringer september 2014 Administrativt forslag til plan foreligger ferdig september 2014 Høringsfase og politisk behandling Forslag til plan. 1. gangs behandling nov./des Høringsperiode ut februar 2015 Endelig planvedtak april 2015 Side 12 av 12