Forslag til kommuneplanens arealdel Endelig behandling. Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Transkript

1 Ås kommune Forslag til kommuneplanens arealdel Endelig behandling Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskap Kommunestyret Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtas kommuneplanens arealdel for , herunder plankartet datert , planbestemmelser og planbeskrivelse Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Tidligere politisk behandling 1. Planprogram, fastsatt , K-sak 46/14 2. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel (høring), vedtatt , K-sak 8/ Forslag til kommuneplanens arealdel - planbestemmelsene (høring), , HTM 10/ Forslag til kommuneplanens arealdel (høring), vedtatt , K-sak 9/ Endelig behandling av kommuneplanens samfunnsdel, endelig vedtak Avgjørelsesmyndighet Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Varsel om oppstart Kommunestyret 1. gangsbehandling Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø (planbestemmelsene) Formannskapet Kommunestyret, endelig vedtak / Side 1 av 11

2 Vedlegg: Alle vedlegg er tilgjengelig på nettsiden. Vedlegg 1-8 trykkes separat. 1. Rådmannens endelige forslag til kommuneplanens arealdel, datert Kommunestyrets forslag til kommuneplanens arealdel, datert Planbestemmelser for kommuneplan , datert Planbeskrivelse for kommuneplan , datert Rammeplan for avkjørsler, datert Meklingsprotokoll 7. Boligprogram, datert Befolkningsframskrivinger - lavt og høyt anslag, datert ROS-analyse for nye utbyggingsområder, datert Merknadsbehandling høringsuttalelser, datert Jf. 3: Planbestemmelser Høringsforslag, datert Øvrige dokumenter som ligger i saken: Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt i Ås kommunestyre Konsekvensutredning - Rådmannens anbefaling, datert Sakens øvrige dokumenter. Vedtak i saken sendes til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. plan- og bygningsloven Regionale myndigheter, herunder Fylkesmannen og Fylkeskommunen Berørte statlige myndigheter, herunder Statens vegvesen og NVE Interesseorganisasjoner, lag og andre parter Organisasjoner og privatpersoner som har uttalt seg til planen Endelig vedtak vil annonseres i Østlandets blad og på kommunens hjemmeside, SAKSUTREDNING Sammendrag Kommuneplanens arealdel skal vise hovedtrekkene i arealdisponeringen og angi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det fremgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Kommuneplanens arealdel skal følge opp og konkretisere målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Dersom Kommunestyret gjør vesentlige endringer ved endelig vedtak så må endringene konsekvensutredes og legges ut på ny høring. Endring av formål som fraviker fra gjeldende kommuneplan for , eller annen tilrettelegging for ny bruk, vil være et eksempel på en vesentlig endring. Forslag til kommuneplanens planbestemmelser ble først behandlet i Hovedutvalg for teknikk og miljø den Følgende innstilling til Formannskapet ble vedtatt: 14/ Side 2 av 11

3 Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Hovedutvalg for teknikk og miljø beklager at Rådmannen ikke har fulgt kommunestyrets vedtak i K-sak 11/14, Hovedutvalg for teknikk og miljø forutsetter at saksbehandlingsrekkefølge vedtatt i kommunestyret følges v/neste kommuneplanrullering. Hovedutvalget for teknikk og miljø tar for øvrig forslag til kommuneplanens arealdel til orientering. Innspill fra FrP til justeringer av planbestemmelsene følger saken, se vedlegg 1. Forslag til kommuneplanens arealdel (plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse) ble så behandlet i Formannskapet den og i Kommunestyret med hhv følgende innstilling og vedtak: Formannskapets innstilling : I medhold av plan- og bygningslovens 11-14, 1. ledd, legges forslag til kommuneplan for Ås kommune, datert 18. mars 2015, ut til høring og offentlig ettersyn. Planen oppdateres i henhold til formannskapets innstilling/kommunestyrets vedtak som fremgår av vedlegg 1 og 2. Kommunestyrets vedtak : I medhold av plan- og bygningslovens 11-14, 1. ledd, legges forslag til kommuneplan for Ås kommune, datert 18. mars 2015, ut til høring og offentlig ettersyn. Planen oppdateres i henhold til kommunestyrets vedtak som fremgår av vedlegg 1 og 2. Ved vedtak i Kommunestyret ble det tatt inn et betydelig antall nye områder for anlegg og bebyggelse, fra rådmannens innstilling på rundt 550 dekar til Kommunestyrets vedtak på ca dekar. Høring og merknader til planen Kommuneplan for , både samfunnsdelen og arealdelen, var på høring fra til Til sammen har kommunen mottatt 63 uttalelser til planen. Hovedsakelig er det kommuneplanens arealdel som vies oppmerksomhet, kun et fåtall av uttalelsene omtaler kommuneplanens samfunnsdel. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune har fremmet innsigelse til planforslaget som omfatter innsigelse til konkrete områder, mangelfull ROS-analyse og bestemmelser. Tabellen under viser innsigelsene fra regionale myndigheter (x=innsigelse). Konkrete områder Fylkesmannen i Oslo og Akershus Statens vegvesen Akershus fylkeskommune B10 Søndre x x - Holstad gård B11 Vollskogen x - - B12 Rustadporten x x - B13 a og b Teigen x x x B14 Askehaug gård x x x B15 Liahøi x x x B16 Bekk x x x 14/ Side 3 av 11

4 B17 x x x Kakserudbekken B19 Israndveien - - x B20 Holstadmarka x x - B21 Tiuråsen x x - N2 Korsegården - x - M1 Nøstvedt x - - Konkrete områder Bestemmelse 22.2 b LNF-b - områder 20.1 Bestemmelse for næringsbebyggelse Detaljhandel skal lokaliseres i tettbygde strøk med god kollektivdekning. BF1 Arneborg/ Eldorhagen Samfunnssikkerhet (iht. plan- og bygningsloven og lov om kommunal beredskapsplikt) Rammeplan for avkjørsler Fylkesmannen i Oslo og Statens Akershus Akershus vegvesen fylkeskommune x - - Forretning inngår ikke i næringsbebyggelse. Ikke riktig lokalisering av publikumsrettet handel. Innsigelse til foreslått omfang på 34 daa og manglende bestemmelser for felt BF1. Innsigelse grunnet mangelfull ROS-analyse og manglende kobling mellom kommuneplanarbeidet og lov om kommunal beredskapsplikt. - Fremmer innsigelse dersom ikke rammeplan for avkjørsler tas inn i planbestemme lsene og kartet Innsigelsene til de konkrete områdene er hovedsakelig begrunnet med henvisning til Statlige planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartement og fastsatt den , og Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, fremmet av Miljøverndepartementet og fastsatt den Noen områder er det også fremmet innsigelse til grunnet jordvernhensyn og/eller kulturlandskap. Av de ca / Side 4 av 11

5 dekarene som ble foreslått til utbyggingsområder er 1100 dekar dyrket eller dyrkbar jord. Den vedtok Kommunestyret å imøtekomme innsigelsesmyndighetene på følgende utbyggingsområder som tas ut av planen: 1. B13 a og b Teigen 2. B20 Holstadmarka 3. B21Tiuråsen 4. Forretningsformål Arneborg/Eldorhagen (opprettholdes som boligområde) Rådmannen oppdaterte ROS-analysen og innarbeidet funn fra analysen i plankartet og i bestemmelsene, og oppdaterte Rammeplan for avkjørsler. Disse dokumentene er vedlagt planforslaget. Fylkesmannen og Statens vegvesen har på bakgrunn av dette trukket innsigelsene vedr. mangelfull ROS-analyse og manglende rammeplan for avkjørsler. Etter Kommunestyrets vedtak den gjensto 12 forhold det er fremmet innsigelse til, hvorav 10 innsigelser er til konkrete utbyggingsområder. Av disse er det fire utbyggingsområder som alle tre innsigelsesmyndighetene har fremmet innsigelse til og to utbyggingsområder som to innsigelsesmyndigheter har fremmet innsigelse til. To av utbyggingsområdene, B12 Rustadporten og B14 Askehaugåsen, fikk innsigelse også ved forrige kommuneplanrullering. Partene kom heller ikke da til enighet under mekling, og saken ble oversendt til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Miljøverndepartementet oppretthold innsigelsene til disse områdene og de ble tatt ut av planen. Flere av de regionale myndighetene mener det bærer preg av omkamp at kommunen så kort tid etter forrige rullering fremmer områdene på nytt. En rekke av utbyggingsområdene ble også anbefalt tatt ut av planen av regionale myndigheter, jf. vedlagte høringsuttalelser. For å forsøke å komme til enighet ble det derfor den arrangert et meklingsmøte mellom kommunen og innsigelsesmyndighetene Fylkesmannen, Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune. På møtet ble det klart at partene stod for langt fra hverandre til å komme til enighet. Unntaket var B11 Vollskogen hvor Fylkesmannen trakk innsigelsen på møtet, og M1 Nøstvedt hvor kommunen trakk forslaget. For N2 Korsegården og bestemmelser vedrørende LNF-b og detaljhandel ble det enighet om at kommunen justerer forslagene, før de sendes over til innsigelsesmyndighetene. Forslagene vedrørende bestemmelsene er justert slik det fremgår av forslag til arealdel og innsigelsene er trukket. For N2 har det foreløpig ikke lykkes partene å komme til enighet og rådmannen foreslår derfor at området inntil videre opprettholdes som LNF-område slik som i dag. Andre uttalelser og merknader til kommuneplanens arealdel For oppsummering av uttalelser og rådmannens kommentarer til disse vises det til merknadsbehandlingen som er vedlagt. Uttalelsene i sin helhet er også lagt ved saken. Endringer i arealdelen Under oppsummeres forslag til endringer i korte trekk. Rådmannen viser til planbeskrivelsen for en mer utførlig redegjørelse av planens formål, innhold og 14/ Side 5 av 11

6 virkninger. Alle endringer i planbeskrivelsen og planbestemmelsene etter offentlig ettersyn er markert med gult. Endringer i plankartet Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynsoner for bruk og vern av arealer. Kommuneplanens plankart er mer grovmasket enn en reguleringsplan, og gir ikke hjemmel for ekspropriasjon i motsetning til en reguleringsplan. Plankartet er juridisk bindende. Plankartet er oppdatert etter vedtak i Kommunestyret , og meklingsresultatet. Rådmannen anbefaler at meklingsprotokollen følges og at konkrete områder som ikke er løst ved mekling tas ut av planen. Et plankart hvor alle innsigelsesområdene er med er også lagt ved saken. I henhold til rådmannens forslag er det avsatt i underkant av 700 dekar til nye utbyggingsområder for bolig, kombinert formål og sentrumsformål. Av dette er om lag 180 dekar allerede bebygd. Innenfor allerede bebygde arealer forventes det en mer effektiv arealbruk. Områdene for bolig er hovedsakelig lagt til skolekretsene Åsgård og Brønnerud. Dette vurderes å være i tråd med nasjonale og regionale føringer. Det er avsatt i underkant av 370 dekar til næringsformål. Hovedsakelig er dette en utvidelse av Vinterbro/Kveldroveien næringspark ved Nygårdskrysset. Lokaliseringen av næringsområder vurderes å være i tråd med nasjonale og regionale føringer. I underkant av 30 dekar er avsatt til offentlig tjenesteyting på Nordby og på Solberg. Hensynsoner for kulturlandskap er videreført fra gjeldende kommuneplan for Utover det ovenstående er plankartet oppdatert i tråd med vedtatte reguleringsplaner. For andre endringer i plankartet vises det til vedlagte planbeskrivelse. Endringer i planbeskrivelsen Alle arealplaner skal ha en planbeskrivelse som redegjør for planens formål, innhold og virkninger. Planbeskrivelsen skal inneholde et sammendrag av konsekvensutredningen, og angi hvilke vurderinger som har ført frem til planen. Planbeskrivelsen kan også inneholde omtale av hvordan kart og bestemmelser skal forstås og praktiseres. Rådmannen har i tråd med merknader fra overordnete myndigheter og andre parter oppdatert og beskrevet planens innhold og virkninger noe mer utfyllende. Endringer i planbestemmelsene Det kan gis generelle bestemmelser uavhengig av arealformål, herunder krav om reguleringsplan, utbyggingsavtaler, byggegrenser, rekkefølgekrav og bestemmelser om forhold som skal utredes videre ved regulering. Videre skal det gis bestemmelser til arealformål i planen, og til hensynssoner angitt i kartet. Planbestemmelsene er juridisk bindende. Under oppsummeres endringer kortfattet: Endret rekkefølge på bestemmelsene slik at kommuneplanens bestemmelser bedre følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven. 14/ Side 6 av 11

7 Referert til lovhjemmelen i plan- og bygningsloven. Pkt. 3.1: Utdypet hva det kan avtales om i utbyggingsavtaler. Nytt pkt. 5.1: For å kunne tilpasse veksten til kommunens tjenestetilbud er det lagt til rekkefølgebestemmelse som definerer maksimal boligutbygging. Pkt. 6.1 og pkt. 6.2: Det er lagt til bestemmelser til holdningsklasser og rammeplan for avkjørsler. Dette er etter krav fra Statens vegvesen. Rammeplan for avkjørsler er gjeldende praksis i dag, og vurderes derfor ikke som en vesentlig endring. Pkt. 6.4 og pkt. 6.5: Gjeldende kommunale vedtekter er lagt til i kommuneplanens bestemmelser. De kommunale vedtakene vil opphøre fra Dette gjelder skilting, frikjøp av parkeringsplasser og retningslinjer for parkering. Rådmannen vurderer dette som en videreføring av gjeldende vedtatte vedtekter, og derfor ikke som en vesentlig endring. Det er også foreslått bestemmelser vedrørende løsfotskilt og -reklame, flagg, bannere og vimpler. 14: Bestemmelse om naturfare er oppdatert etter anbefaling fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). 16: Bestemmelser for detaljhandel er konkretisert i tråd med anbefalinger fra Fylkesmannen. Med denne bestemmelsen kan det tilrettelegges for nærbutikk i tilknytning til boligområder og områder for kombinert bolig og næringsformål med god kollektivdekning. I tråd med ABC-prinsippene settes det begrensninger på antall m 2 for å unngå at det anlegges kjøpesenter utenfor områder avsatt til sentrumsformål. Fylkesmannen har på bakgrunn av denne endringen trukket sin innsigelse til bestemmelsen. Ny 22: Dette er en presisering av hvilke formål som tillates. 23: Bestemmelsen er endret slik at færre fradelinger tillates i LNF b områdene. Med denne endringen frafaller fylkesmannen sin innsigelse. Ny 24 og 25: Det er lagt inn bestemmelser for bruk og vern av sjø for Årungen, og bestemmelser for drikkevannskilden. Dette er bestemmelser som regulerer hvilken aktivitet som tillates og er i tråd med gjeldende praksis i dag. Ny 26: Etter krav fra Hafslund er det lagt til bestemmelser for nettstasjoner og sone for energianlegg. Nytt pkt. 27.3, pkt. 27.4, pkt. 27.7: For å imøtekomme Fylkesmannens innsigelse ang. mangelfull ROS-analyse, herunder manglende bruk av hensynsoner, er det lagt til hensynsoner for flom- og skredfare, forurensningsfare, og sone for virksomhetsbasert fare. Nytt pkt. 27.8: Det er lagt til bestemmelser for sonen for ny E18 jf. vedtatt kommunedelplan for ny E18. Pkt : Soner for båndlegging etter lov om kulturminner og soner for transformasjon og fornyelse, er oppdatert i henhold til krav/ønsker fra Akershus fylkeskommune. Pkt : Bestemmelsen knyttet til hensynssone H820_1 Søråsteigen er endret slik at det kreves reguleringsplan ved fortetting i området med mer to eller flere boenheter. Temautredninger utarbeidet i forbindelse med områdeplanen skal legges til grunn for reguleringsplanforslaget. Rådmannen vurderer at endringene svarer ut merknader og krav som er fremsatt under offentlig ettersyn. Rådmannen har vurdert endringene etter og om endringer etter offentlig ettersyn. Endringene i kommuneplanens arealdel er et resultat av innsigelser, krav og ønsker fremsatt under høring. Visse endringer er 14/ Side 7 av 11

8 videreføring av gjeldende praksis, herunder videreføring av gjeldende planvedtekter for Ås kommune. Det er også rettet opp visse feil og mangler som rådmannen er gjort oppmerksom på under høring, herunder presiseringer av hvilke formål som tillates innenfor områder for kombinert bebyggelse. Rådmannen vurderer at endringene ikke er av vesentlig karakter, og at endringene ikke vil tilrettelegge for ny bruk utover det som har blitt redegjort for i kommuneplanens konsekvensutredning og som har vært på offentlig ettersyn. Endringene som foreslås vurderes som mindre vesentlig og krever ikke nytt offentlig ettersyn. Andre dokumenter i saken Boligprogrammet og befolkningsutvikling Forslaget til kommuneplanens arealdel er grunnlaget for utformingen av kommunens boligprogram. I henhold til boligprogrammet har kommunen i perioden en boligreserve på ca boliger og det forventes en befolkningsvekst på omlag innbyggere fram mot Dette tilsvarer en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2,8% pr år fram mot Disse tallene forutsetter imidlertid at potensialet i boligprogrammet innfris. Det er kun 12 av 38 områder i boligprogrammet som er ferdig regulert til boligformål. Det er derfor knyttet usikkerhet både rundt befolkningsprognosene og de uregulerte områdereservene i boligprogrammet. Befolkningsutviklingens konsekvenser for tjenestetilbudet Barnehagene Kapasiteten på barnehagene i området nord (tilsvarer skolekretsene Sjøskogen, Nordby og Solberg) ble overskredet allerede i Dette er i hovedsak på grunn av befolkningsveksten i Nordby. Antall barn i aldersgruppen 1 til 5 år vil fortsatt stige fram mot 2030 parallelt med befolkningsvekst som forventes i Nordby og Solberg. Kapasiteten på barnehagene i området Ås sentrum (tilsvarer skolekretsene Rustad, Brønnerud, Åsgård og Kroer) er fortsatt ikke overskredet. Antall barn i aldersgruppen 1 til 5 år har steget jevnt siden 2006 og denne trenden forventes å fortsette mot 2030 med overskridelse av kapasitet i Veksten forventes i all hovedsak i Åsgård skolekrets. Barneskolene Sjøskogen: Historisk utvikling og forventet elevtallsutvikling fram mot 2030 ligger godt innenfor skolekapasiteten ved Sjøskogen. Fra og med 2017 reduseres antall barn i aldersgruppen 6-12 år. Nordby: Skolekapasiteten ved Nordby barneskole forventes ikke å bli overskredet før i Solberg: Kapasiteten ved Solberg skole ble allerede overskredet i 2014 og antall barneskolebarn i skolekretsen forventes å øke betydelig fram mot Rustad: Antall barn i aldersgruppe 6-12 år i Rustad skolekrets har fra 2009 økt. Skolekapasiteten er overskredet og framover forventes antall elever å ligge stabilt høyt over nåværende kapasitet. Brønnerud: Både historisk- og framskrevet tall viser at Brønnerud skole har god kapasitet. 14/ Side 8 av 11

9 Åsgård: Det er lagt inn et stort antall boliger i boligprogrammet for Åsgård skolekrets og det forventes en stor økning i antall barneskoleelever med overskridelser av skolekapasitet allerede i Kroer: Fram til 2012 var antall 6-12 åringer i Kroer synkende, men er økende fram mot 2018 for deretter å synke noe før antallet stabiliserer seg fram mot Framskrivningen viser at Kroer skole fortsatt har god kapasitet. Ungdomsskolene Nordbytun: Ungdomsskole har god kapasitet framover. Mot slutten av prognoseperioden vil antagelig kapasiteten utfordres. Ås: Ungdomsskole har god kapasitet. På grunn av stor boligbygging i Ås tettsted vil antall barn i alderen år øke kraftig og kapasiteten vil utfordres fra ca Pleie- og omsorg I dag er det ca 700 innbyggere i Ås som er i aldersgruppen over 80 år. Fram mot 2030 forventes det at antall innbyggere i denne gruppen øker til Med en dekningsgrad på 20% vil det i 2030 være behov for 260 heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Arealregnskap dyrket og dyrkbar jord Arealregnskapet er oppdatert etter mekling, se planbeskrivelsen. Rådmannen har gjennomgått arealene på nytt og delt inn i dyrket jord og dyrkbar jord. Alle data er hentet fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin tjeneste på nett, Gårdskart. Av ca. 690 dekar til nye utbyggingsområder for bolig, kombinert formål og sentrumsformål, er det ca. 93 daa som er registrert som dyrket og 245 daa som er registret som dyrkbar jord. Av ca.343 dekar til næringsformål er det ca. 78 daa som er registrert som dyrkbart. Av ca. 28 dekar til offentlig/privat tjeneste er ca. 5 dekar registrert som dyrkbar jord. ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalysen er oppdatert etter offentlig ettersyn pga. innsigelse fremmet av Fylkesmannen. Fylkesmannen påpekte at kommunen plikter å koble kommuneplanarbeidet opp mot Lov om kommunal beredskap, dvs. kommunens Helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse for Ås kommune, vedtatt av Ås kommunestyre den Tematisk har den helhetlige ROS-analysen og ROS-analysen for nye utbyggingsområder flere berøringspunkter. Klimatilpassing og fokus på skredfare peker seg særlig ut. Konkretisering av hensynsoner etter plan- og bygningslovens 11-8 og 12-6, i tillegg til generelle bestemmelser som bl.a. setter krav om utredninger på reguleringsplannivå, vurderes å ivareta funn fra både den helhetlige ROS-analysen samt foreliggende ROS-analyse. 14/ Side 9 av 11

10 Vurdering Ås vil oppleve en stor befolkningsvekst i årene fremover og presset på arealene vil øke. Noe av denne veksten vil kunne absorberes gjennom etablert boligmasse som følge av generasjonsskifte, men det må også bygges flere boliger og et mer variert boligtilbud i kommunen. Kommuneplanens arealdel skal legge til rette for vekst i et langsiktig perspektiv i tråd med nasjonale og regionale føringer. Disse føringene slår fast at transportbehovet skal begrenses og at en kompakt tettstedsutvikling er det mest effektive virkemiddelet for å få dette til. Dersom flere får muligheten til å velge å gå eller å sykle som det naturlige førstevalget, vil dette ikke bare ha en positiv lokal effekt i form av mindre luftforurensning, støy og frigjøring av vei- og parkeringsarealer til andre formål, men også store samfunnsøkonomiske fordeler i form av bedre folkehelse, mer effektiv ressursbruk, og bevaring av omkringliggende landbruks- og grøntområder. Rådmannen viser til omfanget av innsigelser, og til at det ved flere tilfeller er flere enn én innsigelsesmyndighet som har fremmet innsigelse til samme område. Videre vises det til en rekke anbefalinger om å ta ut områder for å følge opp nasjonale og regionale føringer, jf. vedlagte høringsuttalelser. Rådmannen vurderer at forslag til kommuneplanens arealdel, følger opp kommuneplanens samfunnsdel og er i tråd med nasjonale og regionale føringer. Rådmannen anbefaler at forslag til kommuneplanens arealdel vedtas. Alternativer Kommunestyret i Ås kan vedta kommuneplanens arealdel med områder det er fremmet innsigelse til. Disse områdene vil ikke få rettsvirkning før saken er endelig behandlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Resten av planen som det ikke er fremmet innsigelse til vil få rettsvirkning umiddelbart etter vedtaket. Det gjøres oppmerksom på at departementets endelige vedtak ikke kan påklages. Rådmannen vil fraråde at områder som det er fremmet innsigelse til og som ikke ble løst under mekling vedtas. Det er to hovedgrunner til dette. For det første viser rådmannen til planbeskrivelsen hvor det står at det ikke bør legges til rette for mer vekst enn en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2 % per år i planperioden (12 år). I henhold til oppdatert boligprogram etter meklingsresultatet vil kommunen selv uten boligområdene det er fremmet innsigelse til ha en boligreserve som legger opp til en befolkningsvekst på ca. 2,8 % i gjennomsnitt pr år. Dersom det legges til rette for ytterligere vekst enn den veksten boligprogrammet legger opp til, vil kommunen miste styringsevne og det vil bli utfordrende å tilpasse tjenestetilbudet i takt med befolkningsveksten. Utbygging av usentrale områder vil også belaste samfunnet med økte kostnader i form av økt behov for skoleskyss og behov for økte investeringer i infrastruktur. Den andre grunnen er at kommuneplanens arealdel skal følge opp og konkretisere føringer og målsetninger vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel har ambisiøse mål for arealutviklingen i kommunen og ambisiøse mål knyttet til klima. Blant annet ønsker kommunen å tilrettelegge for en kompakt og arealeffektiv tettstedsutvikling der gående, syklende og kollektivtransport prioriteres 14/ Side 10 av 11

11 fremfor privatbiler, øke sykkelandelen betraktelig, og unngå nedbygging av dyrket jord i alle deler av kommunen. Plan- og bygningsloven er det mest effektive virkemiddelet kommunen har til å redusere klimautslippene. Gjennom å tilrettelegge for en kompakt tettstedsutvikling med et bredt utvalg av daglige gjøremål som arbeid, handel og fritidsaktiviteter innenfor gå- og sykkelavstand vil klimautslippene reduseres. En slik arealforvaltning vil sikre dyrket og dyrkbar jord, naturmangfold og friluftsområder i regionen, og ha stor samfunnsøkonomisk gevinst i form av mindre klimagassutslipp og en mer effektiv ressursbruk, bl.a. mht. spart reisetid. Prioriterer kommunen å bygge spredt, øker transportarbeidet og dermed utslippene fra transport som er den viktigeste årsaken til utslippene. Som konsekvens må kommunen redusere ambisjonene på klimaområdet. Ambisjonene som beskrives i samfunnsdelen er i tråd med nasjonale og regionale føringer. Arealpanforslaget, slik det ser ut etter kommunestyrets vedtak , er ikke i tråd med disse føringene. Rådmannen vurderer at det vil bli utfordrende å realisere målene beskrevet i samfunnsdelen dersom det legges til rette for boligutbygging uten tilstrekkelig tilgang til arbeidsplasser, skoler og handels- og tjenestetilbud innenfor gå- og sykkelavstand. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler at Kommunestyret tar meklingsprotokollen til følge, og vedtar forslag til kommuneplanens arealdel. Kan vedtaket påklages? Endelig vedtak av kommuneplan er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages jf. plan- og bygningsloven Dersom Kommunestyret vedtar områder som det er fremmet innsigelse til og som ikke ble løst under mekling må saken sendes over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. 14/ Side 11 av 11