BRANNBULLEN. Trafofeilene florerer EN TRAUMATISK OPPLEVELSE. Færre branner. Gassutblåsing på Snorre A FORUM FOR TEKNAS BRANNKONFERANSER - MAI 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRANNBULLEN. Trafofeilene florerer EN TRAUMATISK OPPLEVELSE. Færre branner. Gassutblåsing på Snorre A FORUM FOR TEKNAS BRANNKONFERANSER - MAI 2006"

Transkript

1 FORUM FOR TEKNAS BRANNKONFERANSER - MAI 2006 Viktigste brannforum Teknas Brannforum er blitt den viktigste møteplassen i brann- og sikkerhetsarbeid i kraft- og energisektoren i Norge. I løpet av vinteren har foreningen arrangert tre vellykkete konferanser innen brann- og sikkerhetsarbeid. Tromsø og Troms Kraft var vertskap for årets Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg Trafofeilene florerer Jeg er redd hver gang jeg går inn i et traforom. Altfor mange er rett og slett livsfarlige, hevdet Jon Bongard under Brannforum i Tromsø. med over 120 deltakere! Gassutblåsing på Snorre A EN TRAUMATISK OPPLEVELSE Færre branner Forebygging lønner seg Det blir stadig færre bygningsbranner i Norge. På Tekna-konferansen Brann i bygg på Storefjell kom det fram at i løpet av en ti års periode er nedgangen på 25 prosent for bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv. Forebyggende arbeid lønner seg. For ett og et halvt år siden skjedde det store marerittet for de over 200 ansatte på Snorre A-plattformen: En ukontrollert gassutblåsing. Hvilke erfaringer sitter man igjen med etter en slik hendelse? Sikkerhetsansvarlig om bord, Leif Sandberg, gir gode råd.

2 2 Å FOREBYGGE LØNNER SEG Viktigste brannforum En rekke kommuner mangler ROS-analyser. Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at hele 64 prosent ikke utfører risiko- og sårbarhetsanalyser, knyttet til arealplanlegging. Alle kommuner skal kartlegge risiko før nye arealer bebygges, hevder DSB. Temaet risiko- og sårbarhetsanalyser har vært gjennomgående på en rekke av Teknas konferanser innen brannvern og sikkerhet. Og at nettopp et instrument som ROS i dag ansees som kanskje det viktigste innen forebyggende brannvern- og sikkerhetsarbeid, fikk man bevis for blant annet i Tromsø under Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg i vinter. Ikke minst gjennom Troms Krafts dokumentasjon som viste hvor effektivt og viktig slikt forebyggende arbeid er innenfor en brannutsatt industri. Og særlig når det gjelder å eliminere fare forbundet med de mange tikkende bomber vi har med gamle transformatorer. For nok en gang har slike hendelser ført til flere nestenulykker man helst skulle ha vært foruten. Og senest for et par måneder siden smalt det i Trondheim, nettopp i en transformator, med resultat at deler av byen ble mørklagt i flere timer. Forebyggende arbeid lønner seg. Dette er til fulle dokumentert gjennom DSBs SINTEF-rapport. Her framgår at gjennom den siste tiårsperioden er det registrert 25 prosent nedgang i bygningsbranner her i landet hvor liv er gått tapt. I løpet av de tre siste måneder har rundt 250 deltatt på Teknas tre brannvern- og sikkerhetskonferanser; Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg, Brannsikre bygg og Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten. Alle konferansene har som hovedmål å rette fokus mot betydningen av å forebygge og å verne om mennesker og verdier dersom brann og ulykker skulle oppstå. Disse brannforumene har på hvert sitt spesifikke fagområde utviklet seg til å videreføre og formidle det siste innen lovarbeid, teknisk/teknologisk utvikling, nye slukkeredskaper og rutiner. Men forumene har kanskje sin viktigste funksjon i at bransjen samles, kan diskutere innenfor lukkede dører, både nytt innenfor faget og hvor også det sosiale har stor betydning. Vi i Tekna håper at de tre nevnte forumer også kan være like levende også utenom konferansetid. Her inviterer vi blant annet til å følge med på vår hjemmeside Ketill Børge-Ask Teknas Brannforum er den viktigste møteplassen innen brannvern- og sikkerhetsarbeid for alle innen kraft- og energisektoren i Norge. En samstemt forsamling kunne, etter Brannforum 2006 i Tromsø, slå fast at arrangementet nok en gang ga den nødvendige faglige og oppdaterte input. I tillegg til Direktør Bjørn Karlsson, Brunanamalastofnun, Island, snakket om fire engineering design. orienteringen om nytt og aktuelle endringer innenfor regelverket, så var hovedkonklusjoen: nok en vellykket konferanse. Viktig forum Tor Suhrke, avdelingsdirektør i DSB, en ikke ubetydelig premissleverandør når det gjelder branntekniske lover Brannforum 2006 i Tromsø viste nok en gang viktigheten og betydningen av diskusjon og aktiv deltakelse. og regler her i landet, benyttet anledningen i sitt foredrag til å tilkjennegi sin respekt for forumet, som det viktigste sted for tilbakemeldinger og presentasjon og dialog med bransjen. Også Aage Ertsgaard fra Det norske Veritas, som deltok på forumet for første gang, sier til Brannbullen at det var meget trivelig å få være med på Brannforum Vi (DNV Consulting) håper å få anledning til å delta også ved senere anledninger. Konferansen bar preg av profesjonalitet og kvalitet både når det gjaldt selve gjennomføringen, kvaliteten på innleggene og kompetansen på dem som satt i salen. Det eneste jeg personlig syns var synd var at jeg ikke hadde anledning til å delta på hele seansen (både faglig og sosialt!). Jeg mener at nytteverdien som mange av deltakerne får ved å delta på slike konferanser ofte er god, og at den kan deles i to: Én; at man forhåpentligvis får noe faglig input og ny motivasjon for å forbedre brannvern- og sikkerhetsarbeidet i egen virksomhet ved å høre på innlegg og stille spørsmål til foredragsholderne og to; ved å treffe andre i samme posisjon/funksjon som seg selv får en god anledning til å drøfte både rent faglige problemstillinger, men også knytte bekjentskaper som er nyttige å ha. Paneldebatt med fra venstre Nils Olav Sollid, Brannvesenet i Tromsø, Eivind Rake, Brannvesenet i Sør-Rogaland og Tor Suhrke, DSB. Til høyre ordstyrer Ole A. Westberg. Ansvarlig utgiver: Tekna Teknisk- naturvitenskapelig forening Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje: PH Grafisk AS Trykk: MEDIA ØST TRYKK AS

3 3 ROS (t)i(l) Troms Kraft... - ROS må ikke bli et skippertak gjennom ett prosjekt. Programmet må implementeres i hele organisasjonen og bli en del av bedriftens virksomhetsstyring. Brannforum i Tromsø: Før-olympisk øvelse Troms Kraft avleverte et arrangement, i samarbeid med Tekna, i god førolympisk ånd. For den ROS-prosjektet til TK (Risiko og sårbarhetsanalyse) ble viet stor oppmerksomhet under Brannforum i Tromsø. Ansvarlig for produksjon og nett, Eivind Steinholt og avdelingsleder Harry Løvberg, redegjorde for bedriftens arbeid. I tillegg ga lederen ved Skibotn stasjonsgruppe i Troms Kraft en levende og direkte beretning om hvordan han som vanlig arbeider opplever hverdagen rundt bedriftens sikkerhetsarbeid. (Se egen sak) - Vi har, ved hjelp av ROSprosjektet, fått utarbeidet en metodikk som mange medarbeidere har fått kjennskap til og som de i dag behersker. Dette har resultert i en større oppmerksomhet rundt sikkerhetsaspektet i anleggene, sa Harry Løvberg, avdelingsleder i TK. - ROS er mer enn et krav fra NVE. Det gir oss riktigere økonomiske prioriteringer, god oversikt og bedre fokus på de riktige prosjektene. ROS-analyser må alltid foretas og og legges til grunn ved Sentrale aktører fra Troms Kraft: Fra venstre Øystein Aspenes,Ronald Hardersen, Eivind Steinholt og Harry Løvberg. framtidige rehabiliteringer og nybygg, hevdet Harry Løvberg. olympiske ilden ble tent av Tromsøs ordfører Herman Kristoffersen (bildet over), da han i sin hils-... og ROS til alle - ROS-analyser gjøres best av den som kjenner objektene godt; dvs. de som arbeider med dem daglig. En ytterligere presisering av hva ROS-prosjektet er og hvordan man kan benytte seg av det, ble gitt av konsulent Aage Ertsgaard, Det Norske Veritas. - Formålet og de resultater man kan oppnå med god risikostyring i et energiselskap er når virksomheten snakker samme språk og at man konkretiserer hvilke hendelser det må etableres beredskapsog informasjonsplaner for. Videre fremhevet Ertsgaard behovet for å ha med det han kalte nyttige kverulanter i de lokale prosjektgrupper. Alle energiselskaper Ertsgaard sier ellers til Brannbullen at han anbefaler alle energiselskaper å gjennomføre ROS (Risikoog sårbarhetsanalyser). - DNV Consulting har først Aage Ertsgaard, Det Norske Veritas. og fremst erfaring med å bistå selskapene i forbindelse med gjennomføring av "overordnede" ROS-analyser. Disse er som regel hovedsakelig forankret i NVEs Beredskapsforskrift, hvor det står følgende: "Alle enheter i KBO skal ha oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere virksomhetens risikopotensiale og de tiltak som effektivt oppfyller kravene i denne forskriften". Når man i tillegg tar inn over seg Internkontrollforskriftens krav samt kravene i Brannog eksplosjonslovgivningen, så er det vel strengt tatt ikke et spørsmål om hva jeg eller DNV anbefaler. Alle energiselskaper må gjennomføre ROS-analyser. ningstale ikke bare kunne ønske velkommen til Brannforum 2006 men også til OL-byen Tromsø. I tilnærmingen til det mer faglige kunne konsernsjefen i Troms Kraft, Torvall Lind (under), konstatere at man har både en bedrift og en bransje som tar sikkerhetsarbeidet alvorlig. Og arrangementet ble gjennomført til 20 i stil. Over 120 deltakere fra Norge og Island fikk orientering om blant annet siste nytt innen brannsikkerhetsarbeid, risikoog sårbarhetsanalyse.... og kulturelle innslag Mackøl, gla jazz, kirkekonsert og korsang. Fag og kultur flettes sammen. Også ved årets Brannforum hadde arrangørene funnet fram til arrangementer sånn litt på siden og som deltakerne setter stor pris på. At Mackøl, god mat og jazzunderholdning i Ølhallen første kveld bidro til å spleise deltakerne sammen og sette forsamlingen i den rette stemming. Også et besøk i den så berømte Ishavskatedralen (til høyre), hvor orgelkonserter ble avspilt, bidro selvsagt også til å løfte kultur bidrar til å gi selve arrangfementet et ekstra innhold, og bidrar til en fin social ramme, var også tilfelle denne gang. God mat er også kultur.mangeårig deltaker Jon Gjerden fra Agder Energi (til venstre), visste godt å forsyne seg av matfatene. I tillegg er han aktiv bidragsyter faglig. forsamlingen til nye høyder. Likeledes lokal sanggruppe (til venstre) som før middagen på Rica Ishavshotell, førte en inn i såvel lokale som svenske visetradisjoner.

4 4 Trafofeilene florerer I en rekke energiverk er jeg redd når jeg går inn i traforommet. John Bongaard, laboratoriesjef i Nynäs IOM, la ikke fingrene imellom da han på Brannforum i Tromsø beskrev tilstanden til flere av de energiverkene han hadde besøkt Altfor mange er rett og slett livsfarlige, hevdet han. Thorfinn Løke, Norsk Hydro, kunne vise til hele ti store transformatorfeil den senere tid med indre lysbuer som resultat. Feil som hadde ført oljedamp ut i rom med påfølgende sekundæreksplosjon. Finnes i oljen Bongaard sa ellers i sitt foredrag at opptil 70 % av all diagnostisk informasjon om transformatorens tilstand finnes tilgjengelig i oljen!!! - Uansett hvilken vedlikeholdsstrategi man velger, kreves detaljert informasjon om de aldrende transformatorenes funksjonstilstand og forventede livslengde, hevdet han, og la til at mer enn 50 % av transformatorhaveriene kan forhindres. - Over halvparten av alle transformatorhaverier skyldes direkte eller indirekte nedbryting av isolasjonen (olje + papir). Oljeanalysen er en svært kostnadseffektiv metode for å fastslå isolasjonens tilstand og oppdage mange ulike feil i transformatoren Oljeanalyser kan utføres uten at transformatoren tas ut av drift, sa John Bongaard blant annet. Laboratoriesjef John Bongaard, Nynäs IOM. Maskinparken er gammel! - Det ser ut til å være store variasjoner fra selskap til selskap når det gjelder å holde seg à jour med sin transformatorpark, sier Ole A. Westberg (bildet) til Brannbullen. - Mange selskaper synes å ha god kontroll med papirets tilstand og oljens kvalitet gjennom målbevisste oljeanalyser. Transformatorparken blir stadig eldre på grunn av liten fornyelse. Spesielt uheldige driftsforhold og overlast gir generelt sett grunn til bekymring for mange av de eldste transformatorene, understreker han Westberg sier videre a t t rafofeil kan føre til kassesprengning og sekundæreksplosjon. Selv om risikoen for en slik utvikling er meget liten, kan konsekvensene bli svært alvorlige. Det gjøres lite for å imøtekomme en kassesprengning, dvs. utrede konsekvensene og gjøre tiltak. I beredskapsforskriften er det imidlertid klare føringer for selskapene til å skaffe seg kontroll over de alvorligste konsekvenser av et transformatorhavari, hevder han, og legger til at ved kassesprengning vil store mengder olje strømme ned mot oljegruben. - - Tilsynsforskriften krever, merkelig nok, et steinfilter over oljegruben. Dette hindrer oljen å renne ned i gruben, hvilket kan føre til ukontrollert oljeutslipp. Westberg hevder videre at det er mange forhold som bør inngå i beredskapen for å ta høyde for alvorlige transformatorhavarier. - - Sannsynligheten for hendelser reduseres ved å sørge for at transformatoren er i en tilfredsstillende tilstand. Dersom forventet restlevetid (ref. kriteriene) er ubetryggende liten, må trafoen skiftes. Dersom trafoen beholdes, må olje, papir og vern være i god tilstand. Derfor kan rehabilitering av oljen og fornyelse av vern være helt nødvendig. Ser en på konsekvensene av en alvorlig hendelse, må personsikkerheten være under kontroll ved seksjoneringstiltak og rømningsmuligheter. Avbruddskostnadene kan være fatale. Derfor må det i beredskapsplanene tas høyde for å kunne erstatte en havarert transformator på kortes mulig tid, sier Ole A. Westberg.... og så smalt det i Trondheim Rett etter at Brannbullen snakket med Ole Westberg så smalt det i Trondheim. Store deler av byen var uten strøm i over en time etter eksplosjon i en trafo på Moholt. - Til sammen var det snakk om en tredjedel av byen som ikke hadde strøm, uttalte konserndirektør Bjørn Hølaas i Trondheim Energiverk (TEV) til adressa.no. Eksplosjonen førte til mye røyk fra trafoen, men ingen ble skadet i uhellet.

5 5 Regelverket: Større krav til BRUKEREN Bruk av Rammeforskrift, veiledning og normer setter større krav til brukeren av forskriften enn tidligere detaljerte forskrifter. Forskriften gir mer ansvar til brukeren ved valg av løsning og det er mer materiale å sette seg inn i og ta stilling til. Fordelen er muligheter for tilpassede løsninger til den aktuelle installasjon og aktuelle risiko. Avdelingsdirektør i DSB, Tor Suhrke, tok under Brannforum 2006 for seg den nye eltilsynsloven - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef). Nettopp denne forskriften har vært gjenstand for mye debatt ved tidligere brannforumer, og Surke hevdet at innspill man fikk gjennom tidligere arrangementer og fra bransjen ellers, har vært svært nyttige for denne nye versjonen. Forskriften trådte som kjent i kraft fra nyttår 2006, og erstatter forskrift for elektriske anlegg forsyningsanlegg av Manglende opplysninger Under konferansen ble det fra enkelte hold hevdet at DSB ikke har gitt utfyllende opplysninger om hva som skal skje med Temaveiledningen til fef, nå når denne er revidert og gjort gjeldende fra 1. januar i år. Suhrke sier til Brannbullen at selv om det gis ut en ny forskrift om elektriske forsyningsanlegg med veiledning,, er fortsatt det meste av innholdet i Temaveiledningen for brannvern i kraftforsyningen relevant. Det er hovedsakelig henvisninger til aktuelt regelverk som ikke lenger er korrekt. Det er planer om å revidere temaveiledningen, men man vil foreløpig ikke angi en tidsplan for dette. Forvirring Under Brannforum i Tromsø ble det også uttrykt forvirring i tolkningen av forskrift og veileder; blant annet ble det hevdet at Veilederen på mange måter er mer presis og lettere å forholde seg til enn Forskriften - Det er klart at bruk av Rammeforskrift, veiledning og normer setter større krav til brukeren av forskriften enn tidligere detaljerte forskrifter. Forskriften gir mer ansvar til brukeren ved valg av løsning og det er mer materiale å sette seg inn i og ta stilling til. Fordelen er muligheter for tilpassede løsninger til den aktuelle installasjon og aktuell risiko, sier Tor Suhrke. Avdelingsdirektør i DSB, Tor Suhrke Hvordan tolke: Forskrift, veiledning og norm Forskriften stiller funksjonskrav, mens veiledningen gir løsninger og informasjon. Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser, for å gi de som forskriften angår veiledning i hvordan forskriftens krav kan oppfylles. Ved å benytte seg av det erfaringsmaterialet som er innarbeidet i veiledningen til forskriftens enkelte paragrafer og i aksepterte normer, oppnår man den grad av sikkerhet som forskriften forutsetter. I tilfeller der det er motstrid mellom veiledningen og en norm vil en ved å benytte veiledningen sikre at forskriftens sikkerhetskrav er oppfylt. Veiledning Forskriftens sikkerhetskrav anses normalt oppfylt ved å følge løsninger/anbefalinger i veiledningen. Der veiledningen benytter begrep "må" eller "skal" anses den foreslåtte løsningen å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav. Valg av annen løsning skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres. Der veiledningen benytter begrepene "bør" eller "kan" anses den foreslåtte løsningen å være en av eller flere måter å oppfylle forskriftens krav på. Valg av annen løsning behøver ikke i slike tilfeller å begrunnes. Forholdet til normer og standarder Først utføres en risikovurdering Ut fra risikovurderingen velges en relevant internasjonal anerkjent norm -alternativt kan norsk norm eller bransjeanbefaling benyttes dersom internasjonale normer ikke er dekkende. IEC, CENELEC og IEEE er akseptert som internasjonale anerkjente normer. Det er mulig å benytte forskjellige normer for forskjellige deler av et anlegg. (Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

6 6 Kommuner mangler ROS-analyser Hele 64 prosent av landets kommuner mangler risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) knyttet til arealplanlegging. Men tall for 2005 viser at de fleste av kommunene har planer for beredskapen Dette kom fram under den årlige konferansen Brannsikre bygg på Storefjell mars i år. Senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Trond Dilling, gikk gjennom blant annet dagens branntrussel, statistikk og perspektiver framover Årlig undersøkelse Dilling viste til den årlige Kommuneundersøkelsen som direktoratet gjennomfører. I den siste undersøkelsen går det fram at så mange som 64 prosent av kommunene mangler risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) knyttet til arealbruk. Direktoratet mener at det her er et betydelig forbedringspotensial alle kommuner må kartlegge risiko før nye arealer bebygges. Kommunene må også ta inn over seg at rammebetingelsene kan være endret for allerede regulert areal slik at sårbarheten har endret seg. Må oppdatere Vi ønsker at alle landets kommuner skal ha oppdaterte kriseplaner og ROS-analyser, sier DSBs avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr. Selv om et klart flertall av kommunene synes å ta dette arbeidet svært alvorlig, er det allikevel åpenbare forbedringspunkter. Mangelfull ROS Sentrale funn i årets undersøkelse: * 67 prosent av kommunene har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i løpet av de siste fire årene * 99 prosent av kommunene har en plan for kriseledelse * 92 prosent av kommunene har en informasjonsplan som kan benyttes ved krisesituasjoner * 95 prosent av kommunene har gjennomført øvelser i krisehåndtering i løpet av de siste fire årene - Kommuneundersøkelsen 2005 viser positiv utvikling innen mange forhold knyttet til beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene, uttaler direktoratet. Det har blant annet vært en tydelig økning i forhold til fjorårets måling med hensyn til øvelser. De fleste øvelsene er tilrettelagt av fylkesmannen, og DSB mener andelen egengenererte øvelser fra kommunenes side burde vært høyere. Senioringeniør i DSB, Trond Dilling. Sluntrer unna Alle kommuner har en generell plikt å føre byggesakstilsyn. Dette er med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Alt annet er unnasluntring. Avdelingsdirektør i Statens bygningstekniske etat (BE) Avdelingsdirektør i BE, Lisbet Landfald. Lisbet Landfald, opplyste under konferansen om brannsikre bygg på Storefjell at BE ser stadig eksempler på byggfeil som får store konsekvenser. Mange av feilene kunne vært forebygget dersom kommunene hadde oppegående tilsyn. At kommuenne ikke fører tilsyn bidrar også til å svekke ordningen med sentralt godkjenning av foretak. Det blir sendt inn for få rapporter om de foretak som ikke er gode nok, noe som resulterer i forsatt feilbygging, hevdes det i Statens bygningstekniske etat. Mindre kommuner Lisbet Landfald sier til Brannbullen at det er overvekt av mindre kommuner som ikke driver tilsyn. BE vil nå prioritere å hjelpe kommunene med å få dette på plass, både gjennom opplæring/kurs og ved at BE deltar på tilsyn. Hun sier ellers at næringen er positiv til tilsyn. Teknas BRANNsikre bygg Siden 1997 har konferansen Brannsikre Bygg vært en viktig møteplass. Fagfolk, myndigheter, lovgivere, arkitekter, teknologer, og entreprenører kunder og konkurrenter møtes til uformell dialog og kunnskapsbasert læring om siste nytt innen lovverk, nye metoder og branntekniske løsninger. Årets konferanse fant sted på Storefjell mars som en del av et fellesarrangement, Byggeteknisk Vinteruke. Rundt 40 deltok. Konferansen ble, også som vanlig, ledet av professor Harald Landrø, NTNU/ Tresenteret i Trondheim, avdelingsdirektør Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat (BE), prosjektleder Wiran Bjørkmann, Standard Norge og Teknas fagsjef Stein Egil Sæter.

7 7 Færre branner forebygging lønner seg Det blir stadig færre bygningsbranner i Norge. Bra, men vi kan bli enda bedre, hevder DSB. På konferansen Brann i bygg som ble holdt på Storefjell opplyste senioringeniør Tor Dilling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at i løpet av en ti års periode er nedgangen på 25 prosent for bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv, og to prosent for andre bygninger. Dette kommer fram i en forskningsrapport SINTEF/ NBL har utarbeidet for DSB, og som konkluderer med at forebyggende brannvernarbeid gir resultater. Undersøkelsen var ferdig ved årsskiftet 2005/06. mulig å skille ut effekten av spesifikke tiltak, men den samlede satsingen på forebyggende brannvern har gitt resultater. Særlig gjelder dette satsing på brannvesenets tilsyn og strengere krav til organisatoriske og tekniske tiltak, spesielt i særskilte brannobjekter. Forsatt satsing Avdelingsdirektør Tor Suhrke i avdeling for forebygging og elsikkerhet i DSB mener at SINTEF-rapporten inspirerer til fortsatt, og økt, satsing på forebyggende brannvern. - Det er godt å få en bekreftelse på at vi er på rett vei, at forebygging lønner seg. Det er utvilsomt en sammenheng mellom nedgangen i antall branner og brannvesenets økte tilsynsaktivitet med særskilte brannobjekter de siste årene, sier han. - Etter den tragiske Caledonien-brannen i Kristiansand i 1986 hvor det omkom 14 mennesker, har det ikke vært bygningsbranner her i landet med mer enn fire omkomne. Dette er i samsvar med målsettingen som Stortinget og regjeringen trakk opp i 2001 om at det ikke skal skje enkeltbranner med tap av mange liv. I Norge er det om lag særskilte brannobjekter hvor brannvesenet regelmessig skal gjennomføre tilsyn med brannsikkerheten. Dette er bygninger hvor brann kan medføre tap av mange liv. De siste årene er brannvesenets tilsyn med disse bygningene økt betydelig. I 1999 gjennomførte brannvesenet 55 prosent av de lovpålagte tilsyn, men andelen gjennomførte tilsyn har siden økt år for år til 76 prosent i 2002 og 84 prosent i fjor. - Dette er bra, men kan bli enda bedre. DSB vil fortsatt ha høyt fokus på at brannvesenet gjennomfører lovpålagte tilsyn med særskilte brannobjekter. Der hvor brannvesenet ikke gjør dette, kan kommunene bli ilagt tvangsmulkt, sier Suhrke branner Nedgangen er beregnet ved sammenligning av branner i særskilte brannobjekter (begrepet omfatter bl.a. bygninger hvor en brann kan medføre tap av mange liv), i perioden Vel 1000 branner er undersøkt. I følge SINTEF er det ikke

8 8 BRANN OG EKSPLOSJON OFFSHORE: Økt fokus på sikkerhet i design og drift Ett av de mange verneverdige trehusbebygggelsene i Norge er Bryggen i Bergen. Brannsikre verneverdige trehus Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) jobber sammen med Riksantikvaren systematisk for å sette brannsikring av kulturminner på dagsorden. Bedre sikring mot brann av både ny og gammel trehusbebyggelse er på sin plass. En rekke branner i gamle og verneverdige hus, blant annet i Trondheim den senere tid, har fokusert på at vi må bli flinkere til å ta vare på nettopp denne unike bebyggelsen. Brannsikring av en rekke områder er et lokalt ansvar hvor eiere og kommunale myndigheter står sentralt. - Vi håper at siste tids hendelser retter fokus mot viktigheten av å utarbeide helhetlige brannsikringsplaner for områder med verneverdig trehusbebyggelse, sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i DSB. I løpet av våren 2006 skal DSB sammen med Riksantikvaren utarbeide en veiledning om bybrannsikring, hvor det tas med erfaringer fra tidligere og pågående brannsikringsarbeid. Ikke god nok Brannsikringen av verneverdige tette trehusbebyggelser er ikke god nok. En kartlegging DSB har gjort i samarbeide med Riksantikvaren (RA), viser for eksempel at det foreligger helhetlige brannsikringsplaner for bare 10 av 167 kartlagte områder. Dessverre er det ofte ulykker som bidrar til fornyet fokus på sikkerhet. Bransjen må bli flinkere til å rette fokus på forskning og utvikling. - I stedet for støtter man seg til utdaterte krav og regler som ikke gir den konservatismen man bør ha ved design av sikkerhetssystemene, hevder Sissel Eng i Det Norske Veritas overfor Brannbullen. Hun har engasjert seg i problematikken rundt trykkavlasting av prosessutstyr ved brann blant annet knyttet til simuleringsprogrammet Hysys, og som hun redegjorde for på konferansen Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten i Trondheim i slutten av mars. NORSOK Hysys er en metode som baserer seg på krav til trykkavlastningssystem i NORSOK S-001. Dette innebærer at man skal undersøke materialegenskapene ved en gitt temperatur og et trykk, for å sikre seg mot at man får brudd på et tidspunkt som fører til at brannen kan utvikle seg utover det beskyttelsessystemene kan kontrollere. - I DNV ønsker vi alltid større fokus på sikkerhet både i design og drift, fremholder Eng. Petroleumstilsynet har i senere tid hatt økt fokus på sikkerhet, og i den forbindelse gjør både Statoil og Hydro nå en gjennomgang av alle sine tekniske sikkerhetssystemer som skal beskytte installasjonene mot storulykker. DNV bidrar her med kompetanse og erfaring. Disse gjennomgangene har ført til fornyet fokus på sikkerhetsbarrierer. Dessverre er det slik at en del nye krav ikke har tilbakevirkende kraft slik at det ofte blir opp til organisasjonen å gjøre en vurdering av om eventuelle tiltak skal implementeres eller ikke. Strenge krav - DNV utfører klassifikasjon av flytende produksjonsanlegg, og har for disse allerede implementert strengere krav i sine regler når det gjelder trykkavlastningsberegninger ved brann enn mange andre Sissel Eng, Det Norske Veritas. klasseselskap. DNV utfører også 3. parts verifikasjon generelt, men dette er ikke så utbredt i Nordsjøen som andre steder i verden, og her føler vi at vi kan bidra i enda større grad enn vi gjør per i dag. I tillegg til å gjøre en 3. parts verifikasjon i henhold til de krav og regler som gjelder, har også DNV en unik samlet kompetanse når det gjelder undersøkelse og friskmelding av system og installasjoner, som følge av storulykker nasjonalt og internasjonalt. Her kan DNV bidra med erfaringsoverføring, sier Sissel Eng. VERNE-verdige bygg I samarbeid med blant andre Riksantikvaren skal Tekna høsten 2006 arrangere konferanse om verneverdige bygg. - Vi ønsker å fokusere på både offentlig verneverdig bygningsmasse og enkeltstående bygg, bygninger som enten er fredet eller har fått verneverdig status fra Riksantikvarens side, sier Teknas fagsjef Stein Egil Sæter (bildet) til Brannbullen. I første rekke er det sikring mot brann denne konferansen vil fokusere på. Dernest en rekke andre måter å trygge og sikre våre gamle hus og bygninger, sier han. I komiteen for konferansen sitter foruten Sæter, professor Harald Landrø og representanter fra Riksantikvaren.

9 9 Snøhvit-prosjektet: Sikkert på Melkøya? Snøhvit er det best utredede prosjekt Statoil noen gang har søkt å bygge ut. Over 2000 sider fagstoff, involvering av store deler av Norges fagekspertise, samt fagfolk i selskapet danner basis for konsekvensutredningen om Snøhvit. Ifølge selskapet. Konferansene Brannforum i Tromsø og Brann og eksplosjonssikring i Trondheim viet Snøhvit og Melkøya stor oppmerksomhet. Hvordan mestrer man å ivareta sikkerhet, og spesielt når det gjelder brann og eksplosjon? - Alle ulykker kan forebygges. Dette krever at vi har en Hvordan innarbeides brannvern og sikkerhet i et gassan- legg både i høy standard innen helse, sikkerhet og sikring, noe som har en verdi i seg selv, sa Bård Johansen, Statoil, Snøhvit, under Brannforum i Tromsø. Snøhvit er Europas første eksportanlegg for LNG og Statoils viktigste prosjekt for øyeblikket. Det er den første utbyggingen i Barentshavet. Sikkerhet og miljø vektlegges særskilt ved utformingen av de tekniske løsningene. Mulige scenarier Mulige uhellscenarier skal man aldri se bort fra. Bård Johansen tok for seg mulige etableringsfasen og ved drift? Blir HMS på Statoils LNGanlegg på Melkøya godt nok ivaretatt? hendelser, såkalte DFU er, som skipskollisjon, lekkasje til det ytre miljø, brann og arbeidsulykke i sin presentasjon i Tromsø. Han redegjorde også for Statoils sikkerhetsfilosofi og -kultur, og orienterte om hvordan anlegget på Melkøya og hele lokalsamfunnet har innarbeidet blant annet alarminstruks og handling ved eventuelle uventede hendelser/- ulykker. Teknisk rådgiver Ola Halden, Snøhvit-prosjektet, sa på konferansen i Trondheim at størst risikoeksponering for brann og eksplosjon er på selve bargen. Han hevdet ellers at det ved eventuell brann må utvises stor varsomhet ved bruk av vann. Han beskrev ulike beskyttelsestiltak mot brann, som passiv brannbeskyttelse på tanker og rør, hvor blant annet foamglass er benyttet. Delugeer skal brukes i innelukkede områder. Voksende marked Oscar Graff, Kværner Engineering, sa at LNG-prosjekter stiller store krav til kompetanse, teknologi og gjennomføringsevne. Han kom også inn på det sterkt voksende LNG-marked prosent av verdens oljeog gassreserver antas å ligge i det arktiske område. Og LNG er en aktuell transportløsning, som vi med våre erfaringer og teknologi fra Nordsjøen og nå med Snøhvit, har gitt oss store fortrinn., sa han blant annet. Brannfarlige varer LNG-anlegget på Melkøya blir konstruert og drevet i samsvar med bestemmelsene i Lov om brannfarlige varer med tilhørende forskrifter. Under prosjektering, bygging og drift av anlegget vil Statoil ha et nært samarbeid med Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Internasjonal erfaring fra andre LNG-anlegg og internasjonale standarder vil bli benyttet. Den viktigste av disse er CEN 1473, Installations and Equipment for Liquefied Natural Gas: Design of Onshore Installation. Denne er også akseptert som norsk standard. Det skal installerers systemer for gassdeteksjon, branndeteksjon og brannslokking ved anlegget. Det vil også være systemer for å ivareta prosessikkerhet. Statoil vil legge til grunn de prosedyrer og den erfaring selskapet har for drift av tilsvarende anlegg. Personell vil bli gitt opplæring etter behov. Det er ikke identifisert uakseptable sikkerhetsmessige forhold for naboområder som ligger utenfor det sikringsfelt som vil bli etablert. FAR-verdien for personell på LNG-anlgget er beregnet til 0,8 som er vesentlig lavere enn Statoils akseptkrierie på 5. De sikkerhetsmessige forhold knyttet til individuell risiko og samfunnsrisiko tilfredsstiller de gjeldende akseptkriterier for LNG-anlegget på Melkøya. Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten: Ulykkespotensiale En bransje som produserer produkter med stor ulykkespotensiale. - Et av de beste konferanservi har arrangert på mange år, både i innhold og kvalitet. Det hevder Harald Olstad, med i arrangementskomiteen og deltaker på konferansen Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten. Konferansen ble holdt på Britannia Hotel i Trondheim i slutten av mars, og samlet over 100 deltakere. -Det var gode og engasjerte foredragsholdere og en interessert forsamling. - - Kursdeltakerne var en god 'mix' av 'gamle travere' og yngre ingeniører. Budskapet som ble formidlet var at vi arbeider i en næring som produserer produkter med storulykkepotensiale. Men dette kan vi kontrollere med forebyggende tiltak, og konsekvensreduserende tiltak. Kunnskap om faget utvikler seg hele tiden, og det er derfor nødvendig å holde seg oppdatert - LNG er et aktuelt tema for tiden. Dette ble dekket i flere foredrag, f eks om Snøhvitutbyggingen, fremholder Olstad. LNG-brann ble demonstrert under et besøk på Sintef-NBL. Det skulle ikke forbause meg om temaet blir videreført på neste kurs. Utbyggingen av Shtokmanfeltet er jo særdeles aktuelt om dagen. Den sosiale siden vektlegges også på dette kurset. Her skapes nyttige faglige nettverk, som er særdeles viktig for unge ingeniører. Her er møteplass for ingeniører fra både leverandørbransjen, engineeringselskaper og operatørselskaper. På kurset hadde man to hyggelige kvelder sammen, med gode historier og tidvis høy stemning. Håper alle har lyst til å komme igjen neste år! Teknas brannkonferanse: Positivt bidrag!- Teknas brannkonferanser bidrar positivt til brannog sikkerhetsberedskapen i Norge. Harald Olstad (bildet) i Petroleumstilsynet sier at dette skjer gjennom formidling av ny kunnskap om faget, og en bevisstgjøring om hvilke farer brann- og eksplosjon faktisk representerer. Konferansene bidrar også til et faglig nettverk, gjerne på tvers av næringsområdene, en styrke som med fordel kan utvikles videre.

10 10 Gassutblåsing på Snorre A Litt etter klokka nitten, 28.november 2004 registreres gasslekkasje under Statoils, (tidligere Saga) Snorre A-plattform. De drøye femten timene som fulgte skulle vise seg å bli svært dramatiske for samtlige av de 218 som befant seg om bord. Og for sikkerhetslederen, Leif Sandberg, de verste timene i hans liv. EN TRAUMATISK OPPLEVELSE Alarmen går. Havet koker av gass. En ukontrollert utblåsing har inntruffet. Alt man har lært om sikkerhetsprose dyrer skal med ett omsettes i praksis. Det blir en kamp om å få gjort de rette tingene. Og hvor følelser spiller en stor rolle. Særlig i ettertid. For mannskapet på plattformen skulle tiden til neste formiddag bli en prøvelse i hvordan bekjempe en uhemmet gassutblåsing og de konsekvenser dette kunne medføre for mennesker og utstyr. For dette var ikke noe øvelse! - Det ble en prøve på hvordan en proaktiv beredskapsplan og teoretiske kunnskap skulle forenes med det praktiske når det stod om liv og store verdier kunne gå tapt. Sikkerhetsleder Leif Sandberg fortalte på Tekna-konferansen Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsektoren i Trondheim om sine opplevelser denne spesielle kvelden og natten. En lydhør forsamling tok del i en dramatisk hendelse som har satt sine spor. Sandberg snakket inngående og engasjert om de beredskapsgrep og tiltak som ble gjort under denne spesielle hendelsen. Og ikke minst formidlet han sine egne og mannskapets følelser når man stod overfor en mulig katastrofe av uendelige dimensjoner. Havet kokte - Ting skjedde raskt og helt uventet. Havet kokte under oss. Gassen blåste ukontrollert fra fire-fem kratre på havbunnen. Fra alarmen gikk, tok det femten timer før situasjonen var under noenlunde kontroll. Da var det kjørt boreslam ned i brønnen. Dette bidro til å stanse utblåsingen. Helt kontroll over situasjonen hadde vi ikke før neste dag, fortalte Sandberg, og spurte så: - Var dette en situasjon vi hadde trent på? Behersket vi akkurat denne type katastrofe? Han fortsetter: - Ingen uhell/ulykke inntreffer og oppfører seg slik man hadde tenkt det på forhånd. Utstyr og innøvde prosedyrer måtte overprøves. Vi måtte improvisere. For selv om utstyret i det store og hele virket, så var det mannskapets handlinger det stod og falt på. Mennesket måtte ta styringen. Kommunikasjon - Situasjonen krevde i første rekke at vi kunne kommunisere, sier han videre. Å gi klare og konsise beskjeder. Det gir ro og følelsen av trygghet der og da. Men selvsagt kommer følelser inn. Og for Sandberg ble dette meget aktuelt da det ble snakk om evakuering. - Hvem skal gå fra borde, hvem skal bli igjen? Evakuering Rundt 150 arbeidere på plattformen ble brakt med helikopter til Snorre B samt boreriggen Stena Don. 35 personer ble igjen på riggen, blant dem sikkerhetssjefen. Ingen personer kom til skade ved uhellet. Ikke fysisk. Men opplevelsene sitter igjen som vanskelige for mange. Særlig i ettertid er det at slike vonde tanker kommer og må bearbeides. Ikke minst en del myter som har oppstått i ettertid. Og man spør seg selv: Kunne ting ha vært gjort annerledes? I dag, ett og et halvt år senere, hva kan vi lære av en slik hendelse? Hva mener en sikkerhetssjef med en slik erfaringsbakgrunn skal til for å få til en så optimal læringsprosess som mulig innen brann- og sikkerhetsarbeid, - Erfaringsoverføring kan ha store utfordringer som kan illustreres med ordtaket: Den dumme lærer aldri. Den intelligente lærer av egne erfaringer. Den kloke lærer av andre. Leif Sandberg uten å måtte gå gjennom en slik traumatisk opplevelse? Komplekst - Dette spørsmålet berører en svært kompleks materie, og jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar, sier Leif Sandberg til Brannbullen. - Det er uansett et uhyre viktig spørsmål som angår alle som deltar i petroleumsvirksomheten. Spørsmålsstillingen dreier seg om læring innen brannog sikkerhetsarbeid, og læring er et annet ord for erfaringsoverføring. Erfaringsoverføring skjer på svært mange måter. Det kan være hvordan vi tar imot og lærer opp nyansatte, innhold i og lesbarhet av prosedyrene våre, innhold og pedagogisk framføring på interne og eksterne kurs, gjennomføring av analyser og av granskninger, utarbeidelse og distribuering av sikkerhetsmeldinger osv. For at dette mangfoldet av aktiviteter skal få et godt resultat så må planlegging og gjennomføring av dem gjøres profesjonelt, tett på, sannferdig, nyskapende og med omtenksomhet. Erfaringsoverføring - Norsk petroleumsvirksomhet sitter på enorme mengder erfaringer, både generelt og Statoils Leif Sandberg var sikkerhetsansvarlig under Snorre A-utblåsingen. innenfor sikkerhet, fremholder Sandberg. - For å kunne dra full nytte av disse erfaringene må vi få til et system for erfaringsoverføring. Identifisere - For å lykkes i erfaringsoverføringen må vi være kloke, hevder Sandberg. - Hvis hver enkelt bidrar aktivt til identifisering, bearbeiding og formidling av egne erfaringer så er vi et stykke på vei. Dersom vi på en profesjonell måte også tar inn over oss andres erfaringer så vil det være flott. Nøkkelen ligger i den enkeltes holdning, både til å lære fra seg og til å lære. Den som tror seg ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig er et ordtak som kan være en passende avslutning på et vanskelig tema, sier Leif Sandberg til slutt.

11 11 Nye trussler i et Seksjonssjef i NVE Bjarne Larsen sa under Brannforum i Tromsø at dagens samfunn blir mer og mer avhengig av stabil kraftforsyning. Her viste han blant annet til den sårbarhet som siste vinters hendelser SÅRBART samfunn med ekstreme værforhold og hvor strømforsyningen en rekke steder har uteblitt opptil flere døgn. Han var også en urolighe over at mange energiselskaper nå går fra teknisk til økonomisk fokus. - Derfor er det viktig å utdanne og vedlikeholde godt kvalifisert, teknisk personell. Gode sikkerhets- og vedlikeholdsrutiner, som for eksempel ROS-analyser, blir bare enda viktigere i tiden fraomver, hevdet han. Larsen advarte også, med bakgrunn i den teknologiske utviklingen som har ført til mer avhengighet av IT-systemer, at anleggene er langt mer utsatt og sårbare. At systemene klikker ut, enten gjennom feil, i forbindelse med sabotasje eller naturhendelser er et trusselbilde vi må ta inn over oss, hevdet han. Larsen uttrykte bekymring for den lave rekruttering til bransjen og den høye gjennosnittsalderen på dagens elverkansatte. Deltakelse på Brannforum ble gjennombruddet Fra frustrasjon og usikkerhet til forebygging og konsekvensutredninger Mange sliter med tolkningen av dagens regelverk innen kraftindustrien.for Øystein Aspenes i Troms Kraft ble det først klart da han deltok på Brannforum. - Da jeg begynte i jobben merket jeg snart en viss usikkerhet blant energioperatørene i den forstand at de ikke følte seg fortrolige med hvordan sikkerheten var arrangert og ivaretatt i våre anlegg. Under Brannforum 2006 i Tromsø klarte stasjonslederen ved Skibotn stasjonsgruppe, Øystein Aspenes, å målbære og anskueliggjøre noe av den frustrasjon som nok er en del av hverdagen hos flere ansatte i norske energiverk: hvorledes skal man tolke og etterleve dagens regelverk innen ansvar og sikkerhet!? Bør eller skal - Troms Kraft har alltid lagt vekt på å etterleve tilsynskrav til sikkerhet innen drift av våre anlegg. Men det er ikke til å legge skjul på at vurderinger av aktuelle tiltak ofte har ført med seg kritiske kostnytte betraktninger, hvor forskriftenes eller veiledningens definisjon av bør eller skal ga føringer for om tiltaket ble implementert eller ikke! Lite komptanse Aspenes hevdet at han raskt innså at kompetansen innen brann og redning var heller liten. Og at verken han eller noen av hans medansatte kunne beskrive hvordan sikkerheten var ivaretatt. I forsøk på å avklare dette ble daværende FEA-F og Veiledning for brann og redning i kraftforsyninga lest og vurdert punkt for punkt. Der det stod bør hadde vi tilbøylighet til å tolke tiltakene som ikke nødvendige, hevdet han. En milepæl En milepæl i prosessen med bedre å forstå forebyggende sikkerhetsarbeid i kraftstasjoner, hevdet Aspenes var deltakelse på Brannforum i Bodø i 2003, fulgt opp gjennom konferansene på Hafjell året etter og i Bergen i fjor. - Etter hvert brannforum har jeg kommet hjem til stasjonsgruppa og i større grad klart å formidle hvordan sikkerheten i våre anlegg er ivaretatt, og ikke minst evner vi nå å si noe om hvilke trusler vi kan stå overfor og hvordan vi bør forholde oss om det skulle skje uønskede hendelser i kraftverkene. - Vi er kommet videre, fra i stor grad å vektlegge lovens krav om man skal eller bør, til å vurdere hvilke trusler vi står overfor, og kritisk vurdere hva vi kan gjøre for å forebygge eller dempe konsekvensene. Kort sagt: vi er i gang med å utvikle kompetansen til og virkemidlene for hver enkelt som arbeider i anleggene våre, sa Aspenes. Brannvesenets rolle Brannvesenets rolle tok også Aspenes for seg i sitt tankevekkende foredrag. - Brannvesenet besitter mye kompetanse, men det viser seg at når det kommer til problematisering rundt innsats i kraftverk i fjell, er det langt mellom personell som har vært i varme situasjoner. Fellestrekkene for flere av våre kommuner er at alle har frivillig brannvesen og begrensede ressurser. Felles øvelser og utvikling av felles kompetanse må utføres. Inntil videre anser vi egenredning med evakuering helt ut av fjellet som en førende strategi. ROS-analyser Foredragsholderen mente at ROS-analyser hadde vært svært nyttig for gjennomføring av sikkerhetstiltak i TKs stasjoner. Og avslutningsvis kom han med følgende utsagn. - Problemene ligger i selve tilnærmingen til problemene og evnen til foreta dokumentasjon og analyse av denne. Personell fra eget og innleide selskaper har ofte manglende kultur for hvordan de systematisk skal bryte ned oppgavene, definere løsningene og fordele ansvar. På vår stasjonsgruppe har vi hatt en god utvikling på sikker jobbtilnærming i overensstemmelse med internkontrollens intensjon. Men jeg registrerer at mange fortsatt sliter, eller rett og slett ikke er kommet til erkjennelse om hva som kreves, sa Øystein Aspenes blant annet.

12 12 Tekna-brannkonferanser 2007: Brannfoum 2007 Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg Holmenkollen Park Hotell Rica, Oslo februar 2007 Medarrangører: Statnett og Statkraft Brann- og eksplosjonssikring i petrolumsvirksomheten Rica Maritim Hotel, Haugesund Brannsikre i bygg Mars mars 2007 Brannforum på nett:

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

TEKNAS BRANNSEMINARER

TEKNAS BRANNSEMINARER TEKNAS BRANNSEMINARER Brannforum til 69 o 40 Nord Byen blir Tromsø og stedet Rica Ishavshotell - sentralt i Ishavsbyen.Troms Kraft er vertskap og medarrangør - sammen med Tekna. Konferansen Brannvern og

Detaljer

Rapport fra tilsyn:

Rapport fra tilsyn: Dokumentdato Vår referanse Tilsynsid 9323 326 Arkivkode Rapport fra tilsyn: 26.10.2016 Informasjon om tilsynsobjekt Klient Foretaksnr (Orgnr 1) Bedriftsnr (Orgnr 2) BALSFJORD KOMMUNE BRANN OG 940208580

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Deres dato av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets arbeid i Kvinnherad kommune

Deres dato av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets arbeid i Kvinnherad kommune 4( ds Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 sdai rme fkut nonrastseiktk feorrhetog beredskap Dokument dato 21.01.2013 Deres dato 19.11.20 1av 4 Vår referanse 2012/10738/OPVE Deres referanse

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Helhetlig tilnærming til beredskapsarbeidet Orientering på seminar i regi av EBL 22 okt. 2008 Roger Steen beredskapsseksjonen rost@nve.no www.nve.no Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Bybrannsikring. Samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Harald Nævdal - 130109

Bybrannsikring. Samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Harald Nævdal - 130109 Bybrannsikring Samarbeid mellom myndigheter og næringsliv Harald Nævdal - 130109 1 Bergen Næringsråd En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest attraktive næringsområde. Næringspolitikk Møteplass

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Håndbok for byggeiere

Håndbok for byggeiere Håndbok for byggeiere Frokostmøte Multiconsult Auditoriet 7. november 2014 Vi presenterer: Boken foreligger som gratis Pdf på BFO hjemmeside Første lille opplag på 1000 bøker er ute! Boken kan kjøpes i

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Forskrift om endring i forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Fastsatt av Petroleumstilsynet 16. desember 2014

Detaljer

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Til: Justis- beredskapsminister Anders Anundsen Lysaker, 18. august 2015 Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Vi takker for et positivt svar forrige måned, hvor Statsråden «mener det er

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Håndheving av regelverk

Håndheving av regelverk Håndheving av regelverk Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar To regelverk To tilsynsetater En felles tilsynstilnærming

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Dokumenttilsyn med kommunenes forebyggendearbeid (brann- og redningsvesenets)

Dokumenttilsyn med kommunenes forebyggendearbeid (brann- og redningsvesenets) Dokumenttilsyn med kommunenes forebyggendearbeid (brann- og redningsvesenets) Jan-Tore Dilling Enhet for forebygging 1 Gjennomføring av tilsynsaksjonen Tilsynsaksjonen blir gjennomført i hele landet i

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as Kvalifikasjon og dokumentasjon Tore Woll Teknologisk Institutt as Hvorfor stoler vi på piloten? Har sporbar kompetanse Internasjonalt system Krav om sertifikat Krav til selskapet Krav til dem som lærer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

RAPPORT FRA TILSYN MED

RAPPORT FRA TILSYN MED RAPPORT FRA TILSYN MED TROMS KRAFT VARME AS Dato for tilsyn: 2010-03-18--2010-03-19 Type tilsyn: Inspeksjon Informasjon om tilsynsobjekt Klient Kommune Foretaksnr. TROMS KRAFT VARME AS Tromsø 979899114

Detaljer

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 14.06.2013 1 av 5 Orkdal kommune, rådmannen Arkivkode 326 Bårdshaug 7300 ORKANGER Oversendelse av

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring Retningslinje for Organisatorisk læring innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Brannvesenets tilsyn

Brannvesenets tilsyn Brannvesenets tilsyn Hvordan skal brannvesenet gjennomføre tilsyn Jan-Tore Dilling Enhet for forebygging 1 Systemrettet tilsyn Veiledning for myndighetsutøvelse av tilsyn utført av brann- og feiervesenet

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT Fremtidens Byer, Sandnes 15 april 2013 "Forankring av miljøledelse i det private en suksesshistorie fra Skagerak Kraft" Ingrid Thorsdal, Seksjonssjef Kvalitet & HMS Skagerak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Læring av egne og andres erfaringer med avdekkede feil og mangler Norsk Brannvernforening 130514

Læring av egne og andres erfaringer med avdekkede feil og mangler Norsk Brannvernforening 130514 Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger Universitetssykehus, tlf. 91336270, eivind.rake@lyse.net Læring av egne og andres erfaringer med avdekkede feil og mangler Norsk Brannvernforening 130514 Å omsette erfaringer

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING TEMAVEILEDNING Temaveiledning til storulykkeforskriften 7 om strategi for å forebygge og begrense storulykker Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring Retningslinje for Organisatorisk læring innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Jernbaneverket ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering

Detaljer

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co. Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Foto: Birken & Co. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008). DSB har en koordinerende rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

BEREDSKAPSKONFERANSEN 2009

BEREDSKAPSKONFERANSEN 2009 BEREDSKAPSKONFERANSEN 2009 BRANNFOREBYGGENDE ARBEID HVORDAN STYRE OG KONTROLERE EGEN RISKOPROBLEMATIKK IFT DAGENS REGELVERK KARL-HENNING LUND BRANN- OG REDNINGSETATEN OSLO JOBBER MED BRANNFOREBYGGENDE

Detaljer

Brannfaglig Fellesorganisasjon inviterer til Årsmøte BFO Brann 2009 Vårseminar, byvandring og middag

Brannfaglig Fellesorganisasjon inviterer til Årsmøte BFO Brann 2009 Vårseminar, byvandring og middag Brannfaglig Fellesorganisasjon inviterer til Årsmøte BFO Brann 2009 Vårseminar, byvandring og middag Sentrale temaer: Revisjon av lov- og regelverk hva skjer? Samordnet kontroll både i offentlig og privat

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Utfordringer. Hva er et forum. 13. september 2007

Utfordringer. Hva er et forum. 13. september 2007 Utfordringer Brannforebyggende forum, Gjøvik 2007 Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er et forum Gjensidighet

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet

Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og 2007 1 Petroleumstilsynet Innhold - dagsorden Innledning ved Finn Carlsen, tilsynsdirektør Bakgrunn for tilsynet Hva

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett

EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett EBL-seminar innføring i risikobasert vedlikehold og fornyelse av kraftnett Hva ønsker DSB mht. analyse og dokumentasjon av risiko? Stein Kotheim 19. mars 2009 Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1.

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen 26.-29.1. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Statfjord C 001037026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen

Felles tilsyn for DLE og brannvesen. Felles tilsyn for DLE og brannvesen Felles tilsyn for DLE og brannvesen v/dag Botnen, Hallingdal brann- og redningsteneste iks Felles tilsyn for DLE og brannvesen DLE = det lokale el-tilsyn 1 Bakgrunn SAMLOKALISERING av brann- og el-tilsyn

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Hammerfest LNG, elektro og barrierestyring 001901021, 001901020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no SIKKERHET OG BEREDSKAP SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer skangass.no TIL VÅRE LESERE. Skangass ønsker å gi relevant og nyttig informasjon om vår LNG-terminal

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Hva skal jeg si noe om? Datakilder HMS-utfordringer V&M og brønnservice Et par statistiske eksempler Brønnservice V&M Hvem sine

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Gjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften.

Gjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av vedlikehold i Baker Hughes Norge Aktivitetsnummer 350000004 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Kritisk søkelys på tilstanden i kraftnettet

Kritisk søkelys på tilstanden i kraftnettet Kritisk søkelys på tilstanden i kraftnettet et fagblads rolle som vaktbikkje Stein Arne Bakken Redaktør for fagbladet Energiteknikk Energiteknikk et av landets eldste fagblader etablert i 1888 som Norsk

Detaljer