NASJONALPARKAR OG NÆRING - HAND I HAND?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NASJONALPARKAR OG NÆRING - HAND I HAND?"

Transkript

1 NASJONALPARKAR OG NÆRING - HAND I HAND? Konferanse mai 2000 på Norsk Bremuseum og Mundal Hotell, 6848 Fjærland Rapport nr ISBN ISSN

2 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 2 Framsidefoto: Frå Bøyadalen i Fjærland. Bøyabreen i bakgrunnen. Foto: Tom Dybwad

3 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 3 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Forfattar (red.) Rådgivar Tom Dybwad Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr Dato august 2000 Prosjektansvarleg Fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal og landbruksdirektør Per Ingolv Nygård Tittel Nasjonalparkar og næring - hand i hand? Geografisk område Nasjonalparkar og andre store verneområde i Sogn og Fjordane og i Noreg Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sidetal 44 ISBN ISSN Fagområde Naturvern og næringsutvikling Samandrag Rapporten inneheld foredraga på konferansen "Nasjonalparkar og næring - hand i hand?", som vart arrangert av fylkesmannen mai 2000 i Fjærland i Sogndal kommune. Abstract This document contains the lectures given at the conference "National Parks and economic development - hand in hand?", arranged by the County Governor May 4 th -5 th 2000 in Fjærland in the municipality of Sogndal. Emneord 1. Naturvern 2. Nasjonalpark 3. Forvaltning 4. Næringsutvikling Ansvarleg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga 6861 LEIKANGER, NOREG Tlf.: Telefaks:

4 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 4 FØREORD Som ein del av Naturbruksprosjektet arrangerte Fylkesmannen 4.-5.mai 2000 ein konferanse i Fjærland, Sogndal kommune, kalla "Nasjonalparkar og næring - hand i hand?" Dei siste åra har det vore ein ny giv i lokale næringsinitiativ med natur og kultur som attraksjon. Nasjonalparkane og andre verneområde har mykje av den mest storslåtte naturen i landet. Også det offentlege har sett dette, og Stortinget har opna for at eit utval av nasjonalparkane kan nyttast for å marknadsføre naturen i Noreg. Utnytting av natur og kultur som ein ressurs byr på nye utfordringar, både for forvaltninga og for næringane. På denne konferansen vart det sett søkelys på nasjonalparkar i næringssamanheng. Korleis kan slike verneområde bidra til økonomisk vekst i randsonene utan at dette blir til skade for verneformålet? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ønskte å ta initiativ til ein nasjonal prosess kring dette. Fylkesmannen har også utgjeve rapporten "Naturbruksprosjektet - vern, bruk og næring" (rapport nr ) som tek for seg desse problemstillingane. Rådgivar Tom Dybwad, miljøvernavdelinga, fylkesagronom Hans Jakob Reite, landbruksavdelinga og frilansar og tidlegare fylkesmiljøvernsjef Anders Anderssen sto for gjennomføringa av konferansen. Tom Dybwad har redigert foredraga i rapporten som her ligg føre. Leikanger Nils Erling Yndesdal Per Ingolv Nygård Fylkesmiljøvernsjef Landbruksdirektør (sign.) (sign.)

5 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 5 INNHALD 1. SAMANDRAG ODDVAR FLÆTE: VELKOMEN THORBJØRN BERNTSEN: NASJONALPARKAR SOM DRIVKRAFT I NÆRINGSUTVIKLING OLAV NORD-VARHAUG: "NASJONALPARKAR - KORLEIS BRUKE DEI I REISELIVET?" JAN HEGGHEIM: "REISELIV OG NATURBASERT NÆRING OMKRING NASJONALPARKAR." FRANCO TASSI: "MAKING A LIVING FROM NATIONAL PARKS - THE ITALIAN WAY." (lysbileteforedrag) ANDERS ANDERSSEN: "FORVALTNING AV NASJONALPARKAR I UTLANDET. KVA KAN VI LÆRE? KVIFOR BYGGJE NETTVERK?" TOM DYBWAD: "PRESENTASJON AV NATURVERN I SOGN OG FJORDANE MED VEKT PÅ JOTUNHEIMEN OG JOSTEDALSBREEN NASJONALPARKAR." (lysbileteforedrag) MARIT VORKINN: "REISELIV OG NASJONALPARKAR: KVA KAN VI LÆRE AV (FOR- OG ETTER-) UNDERSØKINGANE KRING JOSTEDALSBREEN?" INGE MELKEVOLL: "BRIKSDAL, HESTESKYSS, VATN: STRATEGIAR FOR NÆRINGSUTVIKLING." (også lysbilete) RIGMOR SOLEM: "KVA SKJEDDE I UTLADALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE?" (lysbileteforedrag) RASMUS OMMEDAL: "NÆRINGSUTVIKLING, NATURVERN, KRAFTUTBYGGING ELLER KVA?" BERNT HÅGENSEN: "NÆRINGSUTVIKLING OG VERN I LIERNE." ANDERS ANDERSSEN: OPPSUMMERING PRESENTASJON AV FOREDRAGSHALDARANE... 42

6 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 6 1. SAMANDRAG Oddvar Flæte ønskte velkomen og orienterte om naturbruksprosjektet og førebelse konklusjonar. Tradisjonell landbruksproduksjon er i nedgang, og bønder må supplere med andre aktivitetar. Det er nødvendig å tenke nytt og skape nytt, med naturen som utgangspunkt. Vi har vore lite flinke til å utnytte det internasjonale kvalitetsstempel ordet "nasjonalpark" står for. Thorbjørn Berntsen såg for seg eit heller stort potensiale med nisjeproduksjon og nisje-aktivitetar i randsoner. Ofte er det nettopp utlendingane som fullt ut set forstår å utnytte dei villmarkskvalitetane vi har i mange verneområde. Men Noreg er i ferd med å bli eit urbanisert land, og mange av desse kvalitetane vil stige i kurs i tida framover også for nordmenn. Då gjeld det å vere kreativ, ikkje minst når folk blir tiltrekte til eit område nettopp på grunn av storslåtte landskap inne i og utanfor nasjonalparkar. Opprettinga av Statens naturoppsyn (SNO) er viktig for både å ta vare på og kunne bruke nasjonalparkane i reiselivet. Olav Nord-Varhaug var oppteken av at reiselivsaktivitetane ikkje skal føre til utholing av dei primære naturverdiane i nasjonalparkane. Naturvernlova ligg til grunn for etablering og drift av nasjonalparkar, og den seier ingenting om næringsutvikling. Han viste til den europeiske utviklingsplanen for verneområde som også er relevant for våre tilhøve. Jan Heggheim tok opp kva som er reiselivet sitt behov, både generelt og i høve til nasjonalparkane. Reiselivet treng både "tunge" (døme skitrekk) og små anlegg. Satsing på tunge reiselivsanlegg har ofte vikarierande motiv. Ved vurdering om tunge anlegg er gode tiltak må ein sjå grundig på om tiltaka har økonomiske ringverknader og vege det opp mot miljøkonsekvensane. Franco Tassi forklarte korleis rehabilitering av rovdyrstammer som ulv, bjørn og gaupe inne i og omkring Abruzzo nasjonalpark var nødvendig for å skape ein brei økologisk balanse. Når bønder og andre i lokalmiljøet forsto dette og såg korleis nettopp rovdyra kunne bli ein turistattraksjon, fekk ein i stand eit breitt samarbeid med nasjonalparken. Dette har resultert i småskala entreprenørskap i nært samspel med naturvernet. Utvikling av slik øko-turisme har gjort desse fattige randsonene til velstandsområde med folkeauke. Anders Anderssen var oppteken av behovet for å kome vidare med utbygging av forvaltningssystemet for nasjonalparkane våre. Dei fleste av dei 18 nasjonalparkane er lite meir enn papirparkar. Om få år har vi eit nasjonalparksystem som tilsvarar heile Nederland i areal. Skal forvaltinga framleis vere berre ei handfull menneske som hovudsakleg er opptekne med tolking av vernereglane? Noreg må satse meir på forvaltning. Organisering av eit fagleg nettverk av dei ansvarlege tenestemenn hos fylkesmennene kunne vere eit førebels steg mot eit breiare fagmiljø. Ekskursjon til området framfor Bøyabreen gav eit eksempel på kommersiell utnytting av ein naturattraksjon innanfor nasjonalparken - Bøyabreen - kunne utnyttast til privat kafédrift like utanfor - med ein bygning halvt nedgravd i morénemassar. Tom Dybwad gav ei orientering om nasjonalparkane Jotunheimen og Jostedalsbreen og andre store naturvernområde i Sogn og Fjordane: historikk, utfordringar, samspel med lokalmiljøet og utfordringane med forvaltning. Marit Vorkinn refererte frå forsking i og omkring Jostedalsbreen korleis situasjonen endra seg før og etter etablering av nasjonalparken. Nasjonalparksenter hadde ein korttids-verknad med større besøk dei første par åra etter opning. Utviklinga av turisttrafikken kring Jostedalsbreen følgjer i hovudsak utviklinga i turismen generelt. For ei stor gruppe blant turistane finst ei grense for kor mykje ein kan tilretteleggje i naturområda utan at naturopplevinga vert øydelagt. I område med stor tilstrøyming vil det vere umogleg å tilfredsstille alle ønskje. Ein må difor velje mellom å avgrense tilrettelegginga til småskala-tiltak som opparbeiding av stier, skilting og merking, slik at en støyter bort færrast mogleg, eller å prioritere dei som ønskjer tyngre tilrettelegging.

7 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 7 Inge Melkevoll gav ei innføring i dei strategiane for næringsutvikling som bøndene i Oldedalen hadde utvikla i høve til turismen i det mektige naturlandskapet rundt Briksdalsbreen og andre brear. Han la sterk vekt på det gode samarbeidet som grunnlag for suksess også i høve til nasjonalparkforvaltinga. Deretter gav han eit tilbakeblikk på utviklinga av industriell utnytting av kjeldevatnet Olden. Samarbeidet i Oldedalen går tilbake til 1920-talet med opprettinga av Oldedalen Skysslag. Rigmor Solem tok føre seg utviklinga i Utladalen landskapsvernområde i Årdal. Eit fruktbart samarbeid er utvikla mellom bygdefolk, lokale styresmakter og næringsliv, og forvaltningsstyresmakta. Husa er blitt rehabiliterte på nedlagte fjellgardar. Lag og organisasjonar har teke på seg ansvar for vedlikehald av hus og skjøtsel på heimemarka. Eitt av gardsanlegga er teke i bruk som eit Naturhus med funksjonar som kontorbruk, informasjon og møtelokale. Rasmus Ommedal gav uttrykk for den frustrasjon eit lokalmiljø opplever når alternativa for bruk av eit fjellområde er å velje mellom kraftutbygging som eitt alternativ og naturvern som det andre. Prosessen har gått over år, som er altfor lang tid. Storsamfunnet må ikkje velje alternativ som både opnar for kraftutbygging og inneber oppretting av landskapsvernområde, når dette er det lokalsamfunnet minst ønskjer. Bernt Hågensen orienterte om arbeid med planlegging av ein utvida nasjonalpark i Lierne, og kopling til næringsutvikling. Konflikten sauehald og bjørn gjorde dette vanskeleg. Det gjekk tregt med å vinne forståing for tiltak for å redusere sauetap ved å ta i bruk spesielle hunderaser innført frå Italia og Polen. Nasjonalparksenteret skal bli eit fleirbrukshus som også skal hyse relevante kommunale funksjonar. Alt i alt vil ein nasjonalpark i Verdal/Lierne - noko tilpassa - kunne bli til fordel for Lierne.

8 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 8 2. ODDVAR FLÆTE: VELKOMEN (Oddvar Flæte er Fylkesmann i Sogn og Fjordane) Vel møtt godtfolk, både frå utlandet (Italia), frå mange kantar av vårt vidstrakte land, og frå Sogn og Fjordane, til denne konferansen som stiller spørsmålet om nasjonalparkar og næringsutvikling kan gå saman hand i hand. Bakgrunnen for konferansen er at det dei siste åra har vore ein ny giv i lokale næringsinitiativ med natur og kultur som attraksjon. Nasjonalparkane og andre verneområde har mykje av den mest storslåtte naturen i landet. Også det offentlege har sette dette, og Stortinget har opna for at eit utval av nasjonalparkane kan nyttast for å marknadsføre naturen i Noreg. Dette byr på nye utfordringar for forvaltninga, så store at kan hende det er ein av grunnane til at så lite har skjedd etter at Stortinget tok opp dette i 1993 ved handsaminga av Stortingsmeldinga om Ny landsplan for nasjonalparkar. Hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har vi sett dette. Vi har lenge vore opptekne av problemstillingane i samband med forvaltninga av nasjonalparkane i fylket, Jostedalsbreen og Jotunheimen, og seinare i samband med arbeidet med å opprette landskapsvernområda i Nærøyfjorden og i Naustdal/Gjengedal. Etterkvart såg vi behov for å systematisere kunnskap og strategiar. Fylkesmannen har difor sett i gang det som er kalla Naturbruksprosjektet, som nettopp har tilhøvet mellom naturbruk og næringsutvikling i randsonene til verneområde som tema. Denne konferansen som vi er her for i dag, spring faktisk ut av og er ein del av Naturbruksprosjektet. Prosjektet konsentrerer seg i den første fasen om å kartlegge økonomiske ringverknader av naturverdiane, primært knytt til område som er underlagt formelt vern etter naturvernlova, og å synleggjere potensialet for ny næringsutvikling i randsoner til verneområde. I vidareføringa av prosjektet, som er tenkt å gå over 2 år, er siktemålet å redusere konfliktnivået mellom lokalsamfunn og vernestyresmakter, utvide forståinga for landbruket si rolle i samfunnet og auke kompetansen kring verneplanarbeid, randsoneproblematikk og bygdeutvikling. Prosjektleiarar for den første fasen er Hans Jakob Reite og Tom Dybwad, som båe er her i dag. Eg har lyst til å dele med dykk noko av det som så langt har kome fram i den første fasen av Naturbruksprosjektet, der nokre av bygdene kring Jostedalsbreen nasjonalpark, bygder kring det planlagde Naustdal/Gjengedal landskapsvernsområde og Værlandet i Askvoll er med i undersøkingane. Interessante "funn" så langt: I Sogn og Fjordane vert det stadig færre gardsbruk, og i dag er det få gardsbruk der garden er einaste inntektskjelde. Familiebruket er mest ikkje eksisterande, og garden treng fleire inntektskjelder, anten i form av nye næringar eller gjennom pendling Arbeidsplassar utanfor bygdene (pendling) er omfattande i dei fleste bygdene, langt meir enn vi trudde på førehand. At bondens arbeidsplass er blitt veldig lite sosial, gjer at pendling både har ein økonomisk og ein sosial side. Reiseliv er viktig for randsonene - både som heilårs- og sesongarbeidsplassar, dersom ei bygd vil og maktar å satse. Naturen er den viktigaste attraksjonen - det skal noko til å få til noko som slår endå betre - i staden må ein satse på tiltak og aktivitet som byggjer vidare på naturen som utgangspunkt for attraksjon. Sommararbeidsplassar - ikkje minst innan reiselivet - er viktig for å halde på ungdom og for å gje ungdom lyst til å flytte tilbake etter utdanning. Desse arbeidsplassane kan skape eit miljø som også er attraktivt for ungdom sett utanfrå. IT-baserte arbeidsplassar er få til no. Men vi byrjar å sjå at kvalitetane ved å bu i naturnære område der det også er eit sosialt miljø, kan vere interessant når det er høve til å ha heimekontor 1-2 dagar i veka, dvs. at ein toler noko lenger pendling til interessante/kunnskapsbaserte arbeidsplassar. Breiband-teknologi vil bli viktig i framtida i denne samanhengen, ikkje minst for IT-baserte verksemder i utkantane. Kunst og kultur er næring og kan gje arbeidsplassar i distrikta. Naturen er inspirasjonen!

9 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 9 Naturvernområde vert i mindre grad enn venta nytta for å marknadsføre eit område/ kommune. Vi må lære å systematisere informasjonen vi gjev turistane våre, då National Park og Landscape Protected Area er internasjonalt kjende omgrep som gjer at turistane ønskjer å kome dit. Det er sjølvsagt eit mogleg alternativ at sauebeiting skal utgjere næringsutviklinga i randsonene til verneområde. Nokre stader kan det kanskje vere nok, slik det har vore det i mange år. Men definitivt ikkje alle stader slik utviklinga er i norsk jordbruk for tida. Og då kan det vere lurt å sjå på andre moglegheiter. Nasjonalparkar og andre verneområde set gjennom avgrensing og gjennom verneforskrift grenser som legg løpet for korleis området kan brukast. Men det er samstundes her attraksjonen ligg - naturen i området er attraksjonen, og gjennom vernet er det sett namn, ein slags medalje på kvaliteten. Men av det eg har sagt tidlegare framgår det at National Park og Landscape Protected Area representerer ikkje berre ei avgrensing på kva ein kan gjere, men også ei moglegheit - eit høve til å skape nytt, noko å byggje vidare på. Det er denne sida som står i fokus på denne konferansen. Når eg ser programmet, trur eg at det skal bli 2 interessante dagar. Velkomen til å smake vidare på dette. 3. THORBJØRN BERNTSEN: NASJONALPARKAR SOM DRIVKRAFT I NÆRINGSUTVIKLING. (Thorbjørn Berntsen er tidlegare stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og miljøvernminister ) (Notat frå foredraget v/ Christian Rekkedal, landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Thorbjørn Berntsen presenterte seg som ein omreisande pratmakar utan manuskript og i foredraget fortalde han om sine erfaringar innan naturvern som mangeårig politikar. Som miljøvernminister la han fram Nasjonalparkmeldinga i 1992 samstundes som Finn Kristensen la fram Verneplan IV for vassdrag, der til saman 35TWh blei verna. Dette var svært viktig for naturvernarbeidet, men han har ofte sakna støtte frå verneinteressene for dette arbeidet. Det er vanskeleg å stå i mot kravet om meir vekst og velstand. Dette fører til auka press på ressursane, både natur og menneske. Vi står på for å få råd til å kjøpe stadig meir. Eks.: No vil mange ha varmeomn ute på verandaen. Men på den andre sida finst det også folk som lever av å produsere desse varmeomnane. Spørsmålet er om vi vil ha det slik eller om vi skal ta meir omsyn til natur og menneske? Forvaltning av verneområda: Naturkvaliteten er grunnlaget for næringsutvikling og vi må ta vare på denne kvaliteten. På Hardangervidda førte ulik og altfor liberal dispensasjonspraksis i dei ulike kommunane til at ein undergrov grunntanken bak nasjonalparken. Det vert omlag samleis som med dispensasjonar mot byggeforbod i 100-meters beltet langs sjøen. I mange nasjonalparkar i utlandet er dei flinkare til å ta vare på kvaliteten og utnytte næringspotensialet. Eit eksempel på dette er Yellowstone NP der det er lagt godt til rette for opplevingar ved hjelp av eigne points of interest. Der er det sett opp kikkert slik at folk kan sjå på til dømes dei ville dyra i nærområdet. Parken tek også inngangspengar, og det er ei ekstra avgift på varer i butikkane som er med og betaler for drifta av nasjonalparken. Dette er ikkje aktuelt i Norge, men det har vore vurdert. Oppretting av Statens Naturoppsyn (SNO) møtte sterk motstand frå eksisterande oppsyn. Det finst over 1000 personar som deltek i naturoppsynet i Norge og denne innsatsen må samordnast. Han vonar at SNO skal utvikle seg til ein breiare organisasjon, og at oppsynet vert nært tilknytta nasjonalparksentra. Vi burde også ha eit nasjonalt informasjonssenter ved Svinesund som kunne ta i mot alle turistane og fortelje kva vi har av særeigen natur og kvar områda finst. Natur vert meir og meir eksotisk dess meir urbaniseringa grip om seg. Stillheit er blitt ein attraksjon for mange menneske.

10 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 10 Natur, kultur og friluftsliv heng nøye saman, og derfor vart desse tre innsatsområda markerte med kvart sitt kampanjeår. Pilgrimsleia frå Oslo til Nidaros representerer ein fin kombinasjon av alle tre. Det var i si tid mykje krangel om kvar pilgrimsvegen skulle gå. Det store engasjementet viste samstundes kor viktig dette tiltaket var for mange. Hyttebygging og miljø. Hytta er ikkje lenger ei hytte, men bustad nr 2 med svært høg standard. Dette krev at vi må ta omsyn til både området, kva infrastruktur vi skal ha og energibruken. Samstundes presenterer denne nye trenden eit potensiale for næringsutvikling, både i samband med bygging og fordi mange ynskjer å bu der i store deler av året. Mange kan også arbeide der ved bruk av moderne kommunikasjonsteknologi. Økologisk landbruk har potensiale, og særleg når ein kombinerer dette med andre tilbod. Han viste til eit eksempel i Hemsedal der eit gardsbruk med ca eit årsverk la om til økologisk drift og kombinerte det med kurs og konferansesenter, og slik auka til åtte årsverk. Det finst altså nisje for dei som er dyktige nok og kan satse på lokale produkt og lokal mat. Mat er billeg nok i Norge og vi kan og vil betale for kvalitet. Kanskje kan ein selje lokale produkt frå nasjonalparksentra? Oppsummering: Ta vare på naturen og nasjonalparkane og utnytt dette som det potensialet det er. Vi stopper ikkje fråflyttinga ved å oppheve verneområda, og vi hadde ikkje fått mindre fråflytting om vi ikkje hadde oppretta verneområde. Vi må ha sterk kontroll med motorisert ferdsel i utmarka. 4. OLAV NORD-VARHAUG: "NASJONALPARKAR - KORLEIS BRUKE DEI I REISELIVET?" (Olav Nord-Varhaug er seksjonsleiar for Nasjonalparkseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning) Naturvernloven beskriver nasjonalparker på denne måten: 3. For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn. I nasjonalparker skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep. Naturvernloven sier ingenting om friluftsliv og bruk av nasjonalparker. St. meld. nr 62 ( ) (Nasjonalparkmeldingen) understreker imidlertid: Ett av hovedformålene med opprettelse av nasjonalparker er å sikre områder for naturopplevelse og friluftsliv Tilreisende turister utgjør en stor del av brukerne Nasjonalparker kan bidra til markedsføring av norsk særpreg Nasjonalparker sikrer ren luft, rent vann, allemannsretten St meld nr 62 ( ) legger videre opp til: å bruke et utvalg av nasjonalparkene i markedsføringen av reiselivstilbudet generelt i Norge tilrettelegging for flere og mer langvarige besøk i og nær et utvalg av nasjonalparkene tilrettelegging for rikere opplevelser ved nasjonalparkbesøk i et utvalg av nasjonalparkene

11 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 11 For et par tiår siden nektet Miljøverndepartementet at Kongsvoll Fjellstue, som ligger på Dovrefjell, å bruke beliggenheten i forhold til nasjonalparken i sin markedsføring. Som vi ser av ovenstående legges det opp til en helt annen politikk nå. Prinsipper for NP-forvaltning i Norge: ikke i strid med verneformålet enkle tiltak, ikke ødelegg produktet for andre ingen/meget begrenset byggevirksomhet ikke motoriserte aktiviteter tradisjonelt friluftsliv/fjellvandring prioriteres tyngre tilretteleging i randområder infrastruktur, parkeringsplasser, salgsboder, produktproduksjon, overnattingsbedrifter, infosentre o l legges utenfor NP jo tyngre, jo lenger fra NP-grensen bruk forvaltningsplanleggingen aktivt forvaltningsplanen prioriterer mellom tiltak dynamisk, revideres minst hvert 10 år I denne sammenheng er Kaldakari-prosjektet i Luster ikke det rette å satse på, fordi det forutsetter motorisert ferdsel og et stort teknisk anlegg inne i selve verneområdet. Utviklingstendenser i bruk av nasjonalparker: stabil/økende fjellvandring i Norge, avtagende i andre land (?). Likevel varierer besøkstallene i norske NP fra noen 100 til opp mot Ellers i verden i parker vi liker å sammenligne med opptil flere millioner besøk. USA: økning i besøk, men det er bilturistene til sentrene inni parkene, vandring i naturen utenfor sentrene avtar. økt ferdsel knyttet til andre aktiviteter (sykling, paragliding, upski) økning i organiserte turer økning i søknader om dispensasjoner (ferdsel, bygging) økende press i randområdene Tendenser i reiselivet generelt: variasjonen i typer turisme øker søken etter nye produkter /nisjer ønske om å gjøre noe annet enn en har gjort før; ønske om nye kick opplevelsestrang naturturisme øker vokser raskere enn noe annet reisesegment tilbake til naturen i denne sammenheng er NP et kvalitetsstempel økt etterspørsel etter aktiviteter/tilrettelegging økt etterspørsel etter eksotiske reisemål Mallorca er ikke lenger nok, økt reising til Seychellene, Mauritius og Zansibar m fl. Vi skal i denne sammenheng huske at for sentraleuropeere er Norge eksotisk. Tendenser i reiselivet: ressurssterke turister (økonomi og kunnskap) individuelle reiseopplegg reisemål bestemt på forhånd (primærattraksjon) sekundærattraksjoner bestemmer reiserute (f eks nasjonalpark)

12 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 12 Reiselivskvaliteter i nasjonalparker: villmark friluftsliv enkle tilrettelagte opplegg (guiding, overnatting mm) stillhet garanti for urørt natur i et langsiktig perspektiv Nasjonalparkprodukter Jf. at den europeiske handlingsplanen for verneområder, utarbeidet i 1997, er opptatt av mulighetene verneområder gir. Ikke alle produkter denne beskriver er like relevante for Norge, men kan stimulere fantasien: markedsføring av lokale produkt (vin, likører, oljeprodukter, lokale oster, honning, kildevann) lokal osteproduksjon i Undredal, rundt Jotunheimen, langs Rv 7 over Hardangervidda, rent vann (Olden, Imsdal, Farris) m m kan være norske eksempler utvikling av lokal kompetanse for å møte krav fra turistnæring bl a relatert til overnatting og matservering utvikle håndverksbedrifter og butikker hvilehjem, helsestudioer museum for lokale tradisjoner i naturbruk bondegårdsturisme, miljøbasert næringsutvikling Oppsummering: Kvalitet nasjonalpark langsiktig sikkerhet for naturkvalitet friluftsliv og naturopplevelse positivt biprodukt Muligheter vilje og makt til å satse Markedsføring næringens ansvar NP alene gir ikke økt aktivitet, men er en viktig katalysator som kan brukes i markedsføringen Sats på produkt som holder seg innen de rammer NP-formål og forskrifter gir: Kun fantasien setter grenser Se mulighetene, ikke problemene 5. JAN HEGGHEIM: "REISELIV OG NATURBASERT NÆRING OMKRING NASJONALPARKAR" (Jan Heggheim er direktør ved Ullstein Hotell i Møre og Romsdal) REISELIV? Kjernenæring: Reise, bu, ete, gjere Sekundærnæring: Handel, leverandørar Overrislings- og ringverknader; vi bringer kunden inn i bedrifta Politisk korrekt NASJONALPARKAR Paradokset; trongen til å isolere og verne aukar interessa og ofte også slitasjen Relativt sementert i høve til bruk; strenge reglar. Må vi berre leve med dette?

13 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 13 DRIVKRAFTA Økonomisk vinning for lokalsamfunnet Bu- og levevilkår i utkantane som er gode, godt servicetilbod Alternativ leveveg, alternativ til landbruk Kortare, meir intensive feriar Meir interessebasert; tema Individet er konge Lojaliteten er borte TRENDAR: KVA ER SÅ BEHOVA TIL T.D. HOTELLNÆRINGA? Spennande, profesjonelle aktivitetar i passeleg reiseavstand, maks. 1 time tilgjengelege på kort varsel, 1-2 døgn drive av folk vi kan stole på, med erfaring TRENG VI TUNGE ANLEGG? Nokre få, dvs. det må setjast av område til tyngre anlegg; skisenter, taubaner, Tilgang for bedrifter med lettare aktivitetar er viktig Løysinga er sjeldan anleggsverksemd av typen Kaldakari eller veg til Grovabreen. NÆRINGSUTVIKLING I VERNEOMRÅDE Gode finansieringsordningar for aktivitets-bedrifter med gode driftsopplegg Ikkje sjå einsidig på enkeltforetaket, men vurdere ringverknader for resten av næringa; vil hotellet eller hyttetunet ha ei breiare plattform dersom vi gjer dette? KVA ER MOTIVET, DRIVKRAFTA? Vikarierande, offentlege motiv Eigentlege motiv Ringverknader Overrislingsverknader KVA ER AVGJERANDE? Økonomisk vinning for lokalsamfunnet Miljøkonsekvens Begge deler VEG TIL GROVABREEN. Vikarierande motiv: Reiselivsutbygging, sommarski Eigentleg motiv: Betre tilgang for grunneigarane, lokal rekreasjon, Konkurrentane har gjort det Prosjekt: Veg til Grovabreen, m.o.h GROVABREEN, FRAMH: Ringverknader: Byggeoppdraget Overrislingsverknader: Trekkjer ikkje vesentleg nye kundegrupper til innkvarterings- og handelsverksemdene, kan medverke til sesongforlenging Miljøkonsekvens: Nokså store inngrep

14 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 14 KALDAKARI Vikarierande motiv: Lønsam reiselivsutbygging Eigentleg motiv: Setje Veitastrond på kartet? Prosjekt: Helikopterutflukter for cruisegjester til Kaldakari Ringverknader: Byggeoppdraget, elles lite KALDAKARI, FRAMHALD: Overrislingsverknader: Nesten ingen; souvenirsalg Miljøkonsekvensar: Store, særleg støy. Langt verre enn ei taubane. Trekkjer ikkje vesentleg nye kundegrupper til Sogn. 6. FRANCO TASSI: "MAKING A LIVING FROM NATIONAL PARKS - THE ITALIAN WAY" (lysbileteforedrag) (Franco Tassi er professor og nasjonalparkdirektør for Abruzzo nasjonalpark, Italia) (Notat frå foredraget v/ Tom Dybwad, miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Abruzzo er ein italiensk region der meir enn 30% av arealet er underlagt naturvern. Tre store nasjonalparkar, ein regionpark og ein serie naturreservat gjer at området spelar ei heilt spesiell rolle i å ta vare på biologisk mangfald, og er blitt ein modell for arbeidet med berekraftig utvikling. Abruzzo nasjonalpark vart oppretta i 1922, med en blanding av statleg og privat grunn. Arbeidet med å opprette nasjonalparkar i Italia går raskare no enn før, og målet er at 10% av landarealet skal bli verna. I dag er det 21 nasjonalparkar i Italia. Store skilt markerer at ein reiser inn i Abruzzo nasjonalpark. Nasjonalparken omfattar også høgfjellsbeite og område der det bur folk. Det er kalkstein i grunnen og dermed lite ope vatn i terrenget. Vatn er veldig viktig for industrien i området. Opphavleg vart Abruzzo nasjonalpark oppretta for å verne bjørnen, men seinare vart siktemålet mykje meir ambisiøst. Etterkvart har ein satsa aktivt på oppbygging av reiselivet i randsonene gjennom utvikling av det vesle som var att av bjørne- og ulvestammene. Særleg ulven var dårleg likt, og målet var i si tid å utrydde ulven. Tidlegare vart landsbyar ruinerte på grunn av ulv - i dag er bjørnen og særleg ulven årsak til at slike lokalsamfunn er blitt revitaliserte. Den økonomiske veksten er eit resultat av interessa for dei store rovdyra. Det har fordra at ein attskapar balansen i naturen for ulv. Dermed måtte ein syte for å skape naturlege livsvilkår for både ulv og store byttedyr som rådyr og hjort. Samstundes måtte ein redusere sauetapet. Nasjonalparkforvaltninga har ikkje fortalt nokon i Abruzzo at ulv og bjørn er bra, dette har folk i lokalmiljøet etterkvart funne ut sjølve., For no kjem det turistar frå heile Italia og Europa for å oppleve nærleiken til desse store myteomspunne rovdyra. Gjennom vern av bjørn og ulv - som står øvst i næringskjeda, vil ein oppnå å verne også resten av dyrelivet og miljøet. Hovudmålet er ny-etablering av villmarksfaunaen i naturleg økologisk balanse. Det har vore naudsynt å gjennomføre foring, dvs. frakt (med helikopter) av mat for å sikre bjørn (særleg binner) nok feitt på kroppen for vinteren. Fram til i dag har hatt ein hatt auke m.a. for visse falkeartar, ørn, hakkespett, salamander og flaggermus, dessutan gaupe. Det høyrer med i biletet at ulv frå Abruzzo har spreidd seg heilt til Pyreneene (genetisk bevist). Gemse vert sett ut i nytt terreng. På 1960-talet var det ca. 100 ulv i Apeninnene, no er det omlag 300. Turistane går ut i naturen for å sjå store rovdyr. Det er veldig sjeldan at dei verkeleg observerer dyr direkte, men dei vert nøgde av å høyre ulvehyl, sjå spor og ekskrement og vite at dyra er i området. Ein dyrepark derimot vil gjere folk misnøgde dersom folk ikkje får sjå dyra. Situasjonen i dag ville ikkje ha vore mogleg utan stor innsats av menneskelege ressursar, ikkje minst regulært oppsyn (ranger service). I tillegg kjem frivillig innsats av 1000 personar. Dyrelivet, og særleg rovdyra er blitt ein hovudattraksjon om lag for 2 millionar turistar i året. Sonering av nasjonalparken er avgjerande for å kunne handtere så mange besøk på ein god måte. Parken er inndelt i tre soner i høve til

15 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 15 reglane for vern og bruk. I sårbare område skal det ikkje vere meir enn 50 menneske pr. dag. Det vert arrangert turar med lokal guide. Dette slår positivt ut for den lokale økonomien. Utvikling av lokale (landbruks-)produkt vert støtta spesielt av styresmaktene. Til og med honningproduksjon er mogleg i ein bjørnepark. Problemet med rovdyr og sau på beite er løyst gjennom innsats av gjetarar og hundar som er opptrente til å passe på saueflokkane. Landbruk og reiseliv i området fungerer godt, og har nært samarbeid med nasjonalparkforvaltinga. Nasjonalpark-logoen blir brukt aktivt for å marknadsføre lokale produkt. M.a. ønskte ein lokal bank å nytte nasjonalparklogoen på sjekken. I distriktet er det over tid oppstått over 1000 små føretak drivne av lokale folk. Investorar utanfrå med planar for store hotellbygg slepp ikkje til. Store skilt marknadsfører nasjonalparken og dei ulike sonene i høve til områda utanfor. Abruzzo nasjonalpark - sentrum i eit nettverk av nasjonalparkar for å ta vare på dyrelivet Røynslene frå Abruzzo har vekt stor interesse i andre europeiske land der store rovdyr skapar konflikt i høve til busetnad og landbruk. I kjølvatnet av dette har Italia utvikla ein nasjonal politikk som går ut på gjenoppbygging og spreiing av stammer av truga dyrearter frå Abruzzo-området langs ei kjede av naturreservat i dei sentrale delane av Apeninne-fjella. Måltala i området for kvar av artene brunbjørn og ulv ved tusenårsskiftet er 200 individ, og 50 gauper. For gemse, hjort og rådyr er siktemålet 6000 dyr til saman. Teljingane i seinare år viser at ein nærmar seg dette nivået på dyrestammene. Omlag 90% av dei besøkande går inn i nasjonalparksenteret. Her er det også aktivitetar for born.

16 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 16 I Italia finst det regionale naturparkar som ein har i Frankrike. Det er også undersjøiske nasjonalparkar med undervass-"stiar". Selen er viktig for turistane samleis som rovdyra. Nasjonalparkforvaltninga deltek også i internasjonalt samarbeid. Sjølv om Abruzzo NP har mange utfordringar, må ein hjelpe andre nasjonalparkar som har endå større problem. Dette gjev også noko tilbake til Abruzzo og dei som arbeider der. Det biologiske mangfaldet har inga anna løysing enn naturvern for å ta vare på naturarven. 7. ANDERS ANDERSSEN: "FORVALTNING AV NASJONALPARKAR I UTLANDET. KVA KAN VI LÆRE? KVIFOR BYGGJE NETTVERK." (Anders Anderssen er tidlegare fylkesmiljøvernsjef i Sogn og Fjordane, no pensjonist og frilanser) Mitt innlegg skal handle om forvaltning av verneområde, og om næringsutvikling i lokalsamfunna omkring. Så skal eg ta nokre snarturar til andre land. Til slutt vil eg prøve å dra visse konklusjonar om det som er mangelfullt med vårt norske naturvern-vesen. Kva må til for å bringe systemet opp på nivå med det beste vi finn i utlandet. For det er vel der vi ønskjer å vere? I 1997 hadde Noreg 6,45 % av sitt areal verna etter Lov om naturvern. Talet er større i dag, og kan dei neste åra kome opp i %. La oss sette tala inn i ei større ramme. 12% av vårt kontinentale landareal utgjer 40,000 km 2. Det tilsvarer heile Nederland, for eksempel. Forvaltar er Staten, representert med verneforvaltninga og tilsynsorgan. Nykolonialisme, seier enkelte kritiske røyster. Etablert og forvalta etter alle demokratiske reglar - det er standard svar frå Staten. Men kor godt er forvaltingssystemet? Det må vere kjernespørsmålet. Og kan det bli breiare? Er systemet til beste for bygdene? - Det gjeld ein svært stor del av kongeriket. Eg siterer frå Ny landsplan for nasjonalparker (St.meld nr.62, ): "Bortsett fra Hardangervidda NP er erfaringene med vern av nasjonalparkene tilfredstillende. Hovedmotivene for vern etter naturvernloven er i det alt vesentligste oppfylt i våre eksisterende NP og større verneområder." Altså var Miljøverndepartementet iallfall for 7-8 år sidan vel tilfreds med forvaltninga av vernedelen i nasjonalparksystemet. Men - administrasjon av område som samla er like store som Danmark eller Nederland bør vel omfatte meir enn berre vernedelen? Kva med til dømes forsking, skjøtsel, eller bygdeutvikling? Naturvernlova gjev berre mandat for områdevern. Naturvernet står i fokus. Og forvaltnings-apparatet er dimensjonert tilsvarande. Kva slags innsats omfattar dette systemet? Her er eit tilfeldig eksempel. Jotunheimen nasjonalpark med Utladalen landskapsvernområde er eitt av dei mest profilerte og besøkte verneområda i landet. I 1998 utgjorde den offentlege ressursbruken på forvaltinga om lag 3 årsverk. Vi skal sette dette inn i ei internasjonal ramme. Kva med utlandet? Professor Tassi har gitt oss ei spennande innføring i kva som skjer i Italia. Vi har høyrt om ambisiøse planar om for vidare utbygging av nasjonalparksystemet. La meg minne om at landet har om lag same areal som Norge, med meir enn det ti-dobbelte i folketal. Italia vil snart ha 10% av landarealet underlagt naturvern. Vi ser nærmare på enkelte andre land, og på forvaltningsinnsatsen. Referansen kan vere dei

17 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 17 3 årsverka knytta til forvaltning av Jotunheimen NP, som nemnd ovanfor. Triglav NP i Slovenia har 35 årsverk på staben, og i tillegg tilsette på prosjekt. Bayerischer Nationalpark i Sør-Tyskland har 160 tilsette på heil tid. Gjer vi eit hopp over til villmarksparken North Cascades i det vestre USA, finn vi 66 heilårjobbar, 27 fast deltidstilsette, pluss mykje ekstrahjelp i sommarsesongen. Det tyske Bundesakademie für Naturschutz gjennomførte i 1997 ei gransking av tilhøva i 128 nasjonalparkar i Europa. Tre land var ikkje med i statistikken, deriblant Norge. Gjennomsnittleg bemanning på forvaltning i desse parkane var 66.4 personar. Eit tankeeksperiment: anta at 18 norske nasjonalparkar hadde tilsvarande mannskap. Det ville utgjere eit forvaltningskorps på 1200 personar på landsbasis! Dette er ikkje talmagi, men truverdige tal frå område som på mange vis liknar dei parkane vi har til dels også når det gjeld besøksfrekvens. Kontrasten mellom Norge og dei fleste landa i Europa er svært stor. I vårt system er staten i hovudsak oppteken men å styre og kontrollere aktivitetar i verneområda slik at dei skjer innanfor rammene av verneforskrifta, og nesten ikkje noko anna. For Naturvernlova har ingen påbod om annan innsats. Ser vi då på andre land, kva slags tilleggs-funksjonar har nasjonalparketaten? Nokre eksempel: omfattande formidling og informasjonstenester nasjonalparksenter skjøtsel forskning/utredning, drift av turisthytter, naturrettleiing, fjellføring/turguiding, dessutan: brei kontakt med lokalmiljøet, økonomisk tiltaksarbeid i randsonene, bygdeutvikling Smak litt på dei siste stikkorda. Kva går vi glipp av med så svak forvaltningsinnsats frå staten si side? Ein del av funksjonane blir nok ivaretekne på anna vis, av private instansar. Ja, vi har eit svært nærliggande eksempel her vi er i dag. Norsk Bremuseum er ei privat stifting. Det har fått autorisasjon som nasjonalparksenter, og får ei mindre statleg løyving for denne tenesta. Dette sentret går bra. Fleire andre balanserer på konkursens rand og er lite levedyktige på sikt. Ressursane er for små til å ivareta anna enn elementære funksjonar innan formidling. I denne samanhengen må ein nemne at fleire senter har stått på for å utvide sine tilbod, til dømes gjennom samarbeid med lag som driv breføring og turguiding, utleige av båtar og sportsutstyr, samfunnshus-funksjonar i lågsesongen, og så vidare. (Merk det, de som har slike senter under planlegging eller bygging). Samarbeid med lokalmiljøet Gjennom reiser og konferanser i ein god del europeiske land har eg plukka med meg ein lærdom som går igjen og igjen i fagmiljø som er ansvarlege for områdeforvalting: utan at ein får til godt samarbeid med lokalsamfunn i eller rundt parken, vil forvaltninga få store problem! Her er vi ved eitt av mine kjernepunkt: slikt samarbeid kjem ikkje flytande på ei fjøl. Det kjem berre som resultat av hardt og vedvarande innsats frå statens forvaltningssystem. I mange år har norsk naturforvaltning konsentrert seg om å nå ein stor milepel: å få gjennomført vernevedtak i form av ein Kgl. resolusjon. Mykje er oppnådd, og meir er på gang. Fint. Så har vi slått oss til ro, fordi vi har vunne diverse slag. Men sigeren er ein Pyrrhos-siger, om ikkje vernet også har støtte lokalt. Sjølv om mykje har gått bra her i fylket, og det langt på veg er semje om vernet av Jostedalsbreen nasjonalpark, har vi eit fersk eksempel som går i motsett retning. Nyleg kom det eit lokalt initiativ for å endre grensene til nasjonalparken slik at ein kunne lande helikopter på ein fjelltopp for å drive restaurant der. Framlegget har blitt avvist. Men grunntanken er det ikkje noko gale med at storslått natur kan nytast av mange. Og at folk i randsonene bør få økonomisk utbytte av aktiviteten. Kjernespørsmålet er korleis.

18 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 18 Det er tre viktige grunnar til å utvikle aktivt og dynamisk og permanent samarbeid mellom forvaltning og lokalmiljø: det er fornuftig i seg sjølv: naboar bør samarbeide til felles beste produksjonsjordbruk og utkantbygder er under press, og bygde-norge ser difor med auka interesse på sterkare utnytting av utmarka I den perioden dei fleste av våre nasjonalparkar blei til, hadde utmark og fjell minkande økonomisk verdi. Unntaket var område med vasskraft-potensiale. Innmark og produksjonslandbruk har lenge vore dei økonomiske berebjelkane i landbruket. No er dette i ferd med å snu om radikalt. Norske landbruksprodukt må konkurrere nærast på verdensmarkedet, og er i tapar-posisjon. Bønder og bygder må finne nye og alternative inntektskjelder. Og så vender ein blikket mot utmark og fjell. Aksjekursen er stigande. Den sterke urbaniseringa her og i andre land fører til ein motstraum til landsbygda. Rekreasjon og fri natur, det er medisinen. Men i nye former: lettvint tilkomst, nye aktivitetar, ekstremsport med eventyr-sus. Utmarka er blitt rekreasjons-arena. Og vi flytter treningsstudio ut i naturen. Bygdeutvikling ja, men i styrte former Sjølvsagt ønskjer bygdene å utnytte dette økonomiske potensialet. Rundt nasjonalparkane er presset ofte størst, nettopp fordi dei mest storslåtte landskapa i Norge har stor tiltrekningskraft. Og så er det eit faktum at store deler av norsk nasjonalparkareal tidlegare tente som utmark for bøndene i områda omkring. Berre tenk på Hardangervidda, med stølsbruk, jakt, fiske og turisme. Korleis bør Staten og Naturvernet svare på desse utfordringane? Svaret er så enkelt at det nesten er banalt: gjennom samarbeid og partnerskap. I dag består dette samarbeidet av nitid tolking av vernereglar, og lite meir. Bygdene møter embetsstaten. Eg vil gjerne sjå ei utvikling der lokalsamfunn rundt nasjonalparkane kan møte staten som medspelande entreprenør. Men frå statens side må det vere eitt absolutt vilkår: verneverdiane i naturvernområdet må ikkje bli svekka. Prisen for slik utvikling er at staten må sette inn mykje meir midlar i naturforvaltning - m.a.o. pengar. Men når staten satsar pengar, må det vere for oppnå avkastning. Kva får samfunnet att for auka innsats? Dr. Tassi har vist oss eit eksempel på samfunnsøkonomisk gevinst i områda rundt nasjonalparken Abruzzo. Og han har demonstrert dei praktiske grepa som er blitt brukt. Soneinndeling er det første elementet, ein konstruktiv rovdyrpolitikk det andre. Folk og bygdelag i randsonene samarbeider med staten og forvaltninga. Resultatet er ei økologisk balansert og berekraftig naturforvalting. Dei tidlegare plagsame flokkane av ulv og bjørn er blitt innlemma i samarbeidet, for å seie det enkelt. Men det tredje elementet i Abruzzo er det mest relevante for hovudtemaet på denne konferansen: forvaltningsmakta som ein sterk og aktiv samarbeidspartner i utvikling av randsoner! For det er randsonene som er utviklingsarena i økonomisk forstand. Ein del folk i forsamlinga har besøkt amerikanske nasjonalparkar. Flotte villmarksområde, med ei profesjonell nasjonalparkteneste som har blitt modell for resten av verden. Men kva skjer utanfor parkgrensene? Svært lite som nasjonalparktenesta har befatning med. For deira mandat gjeld berre inne i parken. På utsida rår kommersielle krefter, og resultatet er ofte snauhogde skogsområde og kommersiell forslumming. Enkelte lokalmiljø har laga seg eit fiendebilde av nasjonalpark-systemet. Samarbeid står rett og slett ikkje på dagsordenen for oss. Men det kunne vel vore annleis? Turen går til Frankrike I Frankrike har dei eit interessant system for å kombinere naturvern og kulturvern med lokal økonomisk utvikling. Systemet heiter regionale naturparkar, og er basert på frivillig avtale. Om eit område vil bli ein regional naturpark, må distriktet via lokalpolitiske system forhandle med staten om å få tildelt ein slik status. Utgangspunktet er eit eller fleire område med verneverdig natur, kanskje gamle landsbyar

19 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 19 og fine kulturminne. Når miljøverndepartementet har vurdert ein søknad, set ein opp ein kontrakt med kommunane som skal gjelde i 10 år. I denne perioden må kommunane forplikte seg på å gjennomføre dei tiltaka som avtalen spesifiserer. Dette utløyser tilgang på statleg støtte av mange slag naturvern, kulturminne, kulturlandskap, jordbruk,m.m. Ei lokal parkforvalting blir fysisk arena for samarbeidet. Fungerer det? Eg spurte sjefen for fellesadministrasjonen i Paris sist haust. Ja, absolutt. Parkane omfattar rundt 10 % av landarealet i Frankrike, fordelt på nesten 40 område. Meir enn 2.5 millionar menneske bur innanfor grensene. Kor mange område har brote avtalen, spurte eg? Eitt eller to, og då var det av heilt spesielle årsaker. Nettverk som fagmiljø. Kva gjer vi medan vi ventar på ein revidert og utvida Lov om naturvern - eller ein heilt ny lov som kombinerer naturvern, kulturvern og bygdeutvikling i ei stor pakke? Tja - for eksempel kan ein utvikle eit tett nettverk på tvers av fylkesgrensene av dei fagfolka som faktisk forvaltar verneområda. Eg har ei tid vore utpeikt som medlem av WCPA World Commission on Protected Areas, Europaavdelinga. Dette er eit underavdeling av IUCN den internasjonale naturvern-unionen. WCPA er ei gruppe av fagfolk i mange land. som via Internett har direkte kommunikasjon med kvarandre når det er behov for det. Eg kunne fortelje interessante eksempel på effektiviteten for eksempel om den estlandske miljøvernministeren som var på besøk på landbrukshøgskulen i Estland. Han gjorde narr av naturvern-haldningane innan EU-systemet, og toa sine hender mot at Estland skulle få nye nasjonalparkar. Nei, det galdt å late som om ein gjekk inn for naturvern til ein hadde kome inn i EU. Deretter måtte ein sabotere det meste. Ein person i salen tok notat, og snart hadde mange fagfolk innan naturforvalting i dei fleste europeiske landa fått referatet på e-post. Politisk sekretær for statsråden sende ut dementi. Då naturvern-folka ba om eit offisielt referat, var svaret at det ikkje fanst. Det uformelle referatet vart ståande, og statleg estlandsk naturvernpolitikk kjem til å vere under ei sterk europeisk lupe dei neste åra, for alarmen har gått. Norsk naturforvalting er - kanskje - i langsam utvikling mot meir allsidige funksjonsområde, der storsamfunn kan få til betre samspel med lokalmiljø. Hos 18 fylkesmenn sit det enkelt-personar som i større og mindre grad driv med områdeforvaltning. Det er ei einsam oppgåve, for dei har ikkje noko særleg erfaringsmiljø å spele på. Samarbeid i nettverk kan vere eit praktisk hjelpemiddel. Hos fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ein sysla med denne tanken eit uformelt nettverk mellom områdeforvaltarar, SNO-personale og enkeltpersonar i sentrale organ. Vi har utarbeidd eit konsept for nettverket så langt og ikkje lenger har vi kome i dag. Dette seminaret kunne bli ein start. Eg foreslår at representantane for fylkesmenn kjem saman og lagar ei arbeidsgruppe - og så er ein i gong! Sjølvsagt må ikkje nettverket bli ein ny byråkratisk konstruksjon. Og det magiske kommunikasjonsverktøyet er e-post: frå person til person. For meg personleg har e-post systemet gitt ordet nettverk ein ny meining og ein ny dimensjon. Mitt faglege nettverk på dette området rettar seg først og fremst mot ulike miljø i Europa og det har vore nyttig. Etterkvart kan det bli ei kopling mellom eit norsk forvaltar-nettverk og utanlandske forvaltarmiljø. Eg ser ikkje ein einaste grunn til at dette ikkje kunne bli både matnyttig og inspirerande. Min visjon Eg har i fleire år gått rundt med ein personleg visjon om eit norsk system av regionale naturparkar, meir eller mindre etter fransk mønster. Ein nasjonalpark eller del av parken kunne vere kjerneområde i eit distrikt med fleire kommunar. Regionparken omfattar kanskje ein mindre region der det frå før finst naturreservat, landskapsvernområde, verna vassdrag, særmerkte strandmiljø. Av gamle kulturminne kan vi tenke oss middelalderkyrkje, museumsgardar, verdifulle kulturlandskap eller nyare kulturminne frå vår tidlege industri-epoke.

20 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side 20 Når den lokale avgjerda er teken, vil departementet vurdere søknaden, og stille sine vilkår med juridisk presisjon. Kontrakt med gjensidige plikter blir underskriven, og det opnar for at statsmidlar frå fleire departement blir utløyste. Resultat: partnerskap der eit distrikt i Norge frivillig og på demokratisk vis har forplikta seg til å ta godt vare på verdifull natur- og kulturarv - som gjenyting for ei samla pakke av bygdeutvikling og bygdevern, kanskje slik vi har sett det i Abruzzo nasjonalpark. Gløym alt dette. Norge har ikkje i dag eit praktisk lovgrunnlag for den slags fornuftsekteskap mellom stat og bygdesamfunn. Og så vidt eg veit er ingen i kongeriket i ferd med å utgreie slikt lovverk heller. For ingen har bede om det. Når vil eit politisk parti ta eit initiativ i denne retning? 8. TOM DYBWAD: "PRESENTASJON AV NATURVERN I SOGN OG FJORDANE MED VEKT PÅ JOTUNHEIMEN OG JOSTEDALSBREEN NASJONALPARKAR" (lysbileteforedrag) (Tom Dybwad er rådgivar hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Velkomen til denne andre dagen av konferansen om forvaltning av nasjonalparkar og spørsmålet om korleis dei kan vere grunnlaget for lokal næringsutvikling. Før vi startar vil eg gje ei kort innføring i naturvern i Sogn og Fjordane med vekt på dei 2 nasjonalparkane vi har i fylket og dei føreslegne nye større verneområda i fylket. Nasjonalparkane og dei store verneområda, inkludert framlegg, går fram av dette kartet: Store naturvernområde (større enn 10 km 2, vedtekne og framlegg) i Sogn og Fjordane. I tillegg er det ei rekkje naturreservat for sjøfugl, våtmark, barskog, og framlegg om naturreservat for myr og edellauvskog. Kva er så spesielt med naturarven i fylket vårt?

21 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Side Vi har ein variert og vakker kyst. Fiske og oppdrett av laks er storindustri. Fiske er ein svært populær aktivitet blant turistane. 2. Vi har nokre verdsberømte fjordar. Nærøyfjorden, 19 km lang, er ein arm av Sognefjorden, som er 200 km lang. Nærøyfjorden har kulturlandskap av nasjonal verdi, er foreslått på lista over Verdas Naturarv, og det føreslegne landskapsvernområdet vil dekkje kring 450 km Turisme er ein viktig aktivitet i området med omkring tilreisande kvart år til Nærøyfjorden 4. Naustdal/Gjengedal er eit anna føreslege landskapsvernområde. Rasmus Gjengedal vil ta for seg aktuelle tema frå verneplanprosessen i dette området. Turisme her er hovudsakleg fjellvandring. Andre aktivitetar er fiske og jakt som lokalbefolkninga står for. Sidan vi er i prosessen med å opprette 2 landskapsvernområde i fylket er vi svært glade for å ha Bernt Hågensen her for å fortelje oss om verneplanprosessen i Lierne i Nord-Trøndelag slik at vi kan samanlikne prosessane. 5. Stølsheimen landskapsvernområde som vart oppretta i 1990, går frå Sognefjorden til eit fjellplatå og dalar i sør. Her er det talrike stølar som no i jordbrukssamanheng berre vert nytta til beiting, då hovudsakleg sau. I Stølsheimen er det eit nettverk av merkte stiar og sjølvbetjente turlagshytter. 6. Jostedalsbreen nasjonalpark vart etablert i 1991 og utvida i 1998, etter at Stortinget avgjorde at Stryne- og Loenvassdraga skulle vernast mot kraftutbygging. Nasjonalparken omfattar 1310 km 2. 27% av grunnen er privat. 7. I Jostedalsbreen naasjonalpark ligg den største breen i fastlands-europa. Nasjonalparken har ein svært stor variasjon i naturtypar frå frodige dalar og skog til brear og høgfjell. Kulturlandskapet i låglandet har stor verneverdi. Sjølve Jostedalsbreen er omlag 70 km lang, og brear dekkjer omlag halvparten av arealet i parken. 8. Nigardsbreen naturreservat grensar til Jostedalsbreen nasjonalpark. Naturreservatet vart oppretta pga store (kvartær-)geologiske verdiar, og er samstundes svært populær blant turistar. 9. Kring menneske vitjar Jostedalsbreområdet kvart år, dei fleste til utkanten av området. Brearmane er blant dei mest vitja turistattraksjonane i Noreg. 10. Kring menneske går på ski eller fottur på sjølve breplatået kvart år. Det er ingen vegar i Jostedalsbreen nasjonalpark, men omlag 80 km merkte stiar, og nokre sjølvbetjente/ubetjente turlagshytter. 11. Jordbruket i dalane kring Jostedalsbreen er sterkt, men har ein viss tilbakegang pga reduserte subsidiar og globale handelsreguleringar. Geita kan symbolisere jordbruket kring Jostedalsbreen. Det varierer kor viktig turismen er i dei ulike dalane kring breen. Dette vil vi høyre om frå Marit Vorkinn og Inge Melkevoll. 12. Jotunheimen nasjonalpark vart etablert i 1980, og dekkjer kring 1145 km 2. Her er nokre av dei mest berømte fjella i Noreg, 13. inkludert dei 25 høgaste fjelltoppane. 14. Den Norske Turistforening DNT har ei rekkje hytter og merkte stiar i parken, med omlag overnattingar/år. Overnattingskapasiteten er omlag 550 senger. Dei merkte stiane er omlag 300 km. 15. Tilgrensande Utladalen landskapsvernområde, som vart oppretta samstundes med Jotunheimen nasjonalpark, har eit variert landskap: Ein dramatisk dal med eit unikt kulturlandskap av nasjonal verdi, og

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Norsk Fjellmuseum Norsk Fjellmuseum opna 10. juni 1994. Eigd og drive av stiftinga Norsk Fjellmuseum. 13 stiftarar. Autorisert nasjonalparksenter for Jotunheimen

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 25.03.2015 Tidspunkt: Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen E-postbehandling av hastesak. Ber om rask tilbakemelding per e-post. Magnus Snøtun Side1

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Besøksstrategi for Jotunheimen

Besøksstrategi for Jotunheimen Besøksstrategi for Jotunheimen - Nytteverdi og praktiske erfaringar v/ Nasjonalparkforvaltar Kari Sveen Nasjonalparkkonferansen 2013 - fagdag 6. november Hovudtrekk i planen Praktisk bruk/nytteverdi Forankring

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Eit prosjekt i DN sitt nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar Kvar? Kvar? Vinje og Tinn Hardangervidda RJUKAN BØ LANGESUND

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Møteprotokoll. Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - AU. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - AU. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utval: Møtestad: Telefonmøte Dato: 11.04.2013 Tidspunkt: 10:30 Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - AU Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ivar Kvalen Leikar Sven Flo

Detaljer

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE Sogn og Fjordane Energi AS Bukta 6823 Sandane SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2015/817-432.2 DATO: 24.04.2015 ÅLFOTBREEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE LØYVE TIL LANDING - SNØSCOOTER

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre, AU

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre, AU Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre, AU Utval: Møtestad: Telefonmøte, Aurland Dato: 20.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane.

Melding om vedtak. Høyring-Forslag til forvaltingsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Bykle kommune Rådmannsstaben Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Setesdalsmuseet 4748RYSSTAD Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/147-122 Sigrid Bjørgum, 37938500 026 30.10.2014 Høyring-Forslag

Detaljer

Vår felles fjordarv vår grøne framtid

Vår felles fjordarv vår grøne framtid Vår felles fjordarv vår grøne framtid Kven er vi? Geirangerfjorden Verdsarv er ei ideell stifting oppretta av kommunane Norddal og Stranda saman med Møre og Romsdal fylkeskommune. Sentrale arbeidsområde:

Detaljer

Arbeidsutvalet for nasjonalparkstyret har behandla saka ved e-post i dag, og gjort slik vedtak:

Arbeidsutvalet for nasjonalparkstyret har behandla saka ved e-post i dag, og gjort slik vedtak: NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Norsk Luftambulanse v/ Ole Anders Listad SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2015/3839 - DATO: 08.06.2015 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - MOTORFERDSEL

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

«Lause kulturminner i nasjonalparkane»

«Lause kulturminner i nasjonalparkane» «Lause kulturminner i nasjonalparkane» - Verneforskrifter - Forvaltningsplaner - Naturmangfaldlova - Sakshandsaming Nasjonalparkforvaltere Kristine Sørlie, Reinheimen & Carl S. Bjurstedt, Dovrefjell Nasjonalparkstyra

Detaljer

Juvet Landskapshotell

Juvet Landskapshotell ei norsk oppleving Juvet Landskapshotell I tunet Burtigard på Alstad i Norddal kommune blir det etablert ei reiselivsbedrift utanom det vanlege; eit landskapshotell som tilbyr eit kortferiekonsept basert

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark, erfaringar. FMOP utarbeidde forslag til besøksstrategi for Jotunheimen v/marit Vorkinn Arbeidsseminar med presentasjon

Detaljer

Melding om oppstart av frivillig skogvern på Skarvatun i Kvinnherad

Melding om oppstart av frivillig skogvern på Skarvatun i Kvinnherad Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Vår dato 23.03.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Sjå adresseliste Melding om oppstart av frivillig skogvern

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Reinheimen verneverdiar og bruk Verneplanprosess Forvaltingsplan I Forvaltingsplan II Oppsummering Kristiansand 23.11.12 Trond Stensby Reinheimen

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Rapport Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Sak: Jotunheimen nasjonalpark. Rydding av gamalt søppel i Fannaråken-området. Rapport. Frå oppsynsmann:

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Christian Hillmann Arkiv: K12 &18 Arkivsaksnr.: 07/2480

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Christian Hillmann Arkiv: K12 &18 Arkivsaksnr.: 07/2480 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Christian Hillmann Arkiv: K12 &18 Arkivsaksnr.: 07/2480 Høyring på framlegg til nye verneforskrifter og forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss, Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller på e-post til

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re Møtesta d: Breheimsenteret i Jostedalen Dato: 24.05.2013 Tidspunkt : 11:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re Møtesta d: Breheimsenteret i Jostedalen Dato: 24.05.2013 Tidspunkt : 11:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re Møtesta d: Breheimsenteret i Jostedalen Dato: 24.05.2013 Tidspunkt : 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. Vararepresentantar møter

Detaljer

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013

Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013 Lustrasamfunnet i framtida - i går? - i morgon? Bygdemøte på kommuneplanen januar -2013 - Side 1 - Kommuneplanarbeidet er på gang. *********** Medverknad/ innspel er viktig. Difor bygdemøte. ***********

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer