Dissens - med anbefalinger til videre arbeid

Transkript

1 Dissens - med anbefalinger til videre arbeid Bygg 21 Sammen bygger vi fremtiden. En strategi for en konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring, datert Birgit Rusten og Camilla Haugsten

2 Dissens med anbefalinger til videre arbeid Dissens til Bygg21 strategidokument Sammen bygger vi fremtiden. En strategi for en konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring, datert Undertegnede styremedlemmer, Camilla Haugsten og Birgit Rusten, ønsker med dette å kommunisere sin dissens til deler av den fremlagte Bygg21 strategien Sammen bygger vi fremtiden. En strategi for en konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring. Dissensen knytter seg til strategiens mangel på forpliktende mål, ambisjoner og tilstrekkelig konkretisering innenfor tema klima, energi og miljø. Mandatet for Bygg21 er å utvikle et bredt samarbeid om en kunnskapsbasert byggenæring, med utgangspunkt i målene i Stortingsmelding 28 Gode bygg for et bedre samfunn. Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg er ett av to hovedmål i stortingsmeldingen. Undertegnede mener at en viktig bærebjelke i næringens framtidige konkurransekraft, utvikling og omdømme må basere seg på at næringen har både riktig kompetanse og gjennomføringsevne. Tydelige konkrete og prioriterte mål må ligge til grunn og være retningsgivende for utviklingen fremover slik at vi sikrer å utvikle klimavennlige bygg og byområder med gode steds- og brukskvaliteter. Hensikt Undertegnede ønsker med denne dissensen å: Øke ambisjonsnivået og synliggjøre hvilken samfunnsrolle næringen kan spille ved å være en verdiskapende transformator innen bærekraftfeltet generelt og klima og energi spesielt. Bygg 21 har ikke i god nok grad etterfulgt mandatet knyttet til ett av to hovedmål i Stortingsmelding 28 ( ) Gode bygg for et bedre samfunn. Bygge videre på den fremste kompetansen som finnes i næringen ved å sette konkrete mål innenfor bærekraft og bymiljø, da næringen har kommet lenger enn det som kommuniseres gjennom Bygg21 strategien. Tydelige mål vil gi grunnlag for å operasjonalisere videre med konkrete virkemidler og tiltak. Ambisjonsnivå og prioritering av mål må strekke seg lenger og skape merverdi utover Stortingsmelding 28 ( ) Gode bygg for et bedre samfunn og Stortingsmelding 21 ( ) Norsk klimapolitikk. Bidra til at ambisjonsnivå og prioritering av mål relaterer seg til internasjonalt arbeid og målsetninger, som for eksempel EUs klima- og energiplan frem mot 2030, FN- rapporter og The New Climate Economy fra den internasjonale kommisjonen for økonomi og klima. Dissensen knyttes til de delene av strategien som omhandler bærekraft og framtidens bymiljø, herunder klima, energi og miljø. Dissensen inneholder videre anbefalinger om både ambisjonsnivå, mål og konkrete tiltak. Det knyttes også kommentarer til enkelte uheldige formuleringer i Bygg 21 strategien innenfor samme tematikk. Dissensen er formulert som en anbefaling til både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Bygg21 for det videre arbeid i programmet. Bakgrunn og referanser Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg er ett av to hovedmål i Stortingsmelding 28 - Gode bygg for et bedre samfunn. Mandatet for Bygg21 er å utvikle et bredt samarbeid for en kunnskapsbasert byggenæring, med utgangspunkt i målene i stortingsmeldingen. I rapporten The new climate economy fra den internasjonale kommisjonen for økonomi og klima er det nettopp vist til at både energieffektivisering i bygningsmassen og en klimavennlig byutvikling er helt sentralt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at 54 prosent av de nødvendige kuttene av klimagassutslipp frem mot 2030 må gjøres gjennom energieffektivisering Side 1 av 5

3 Bygg- og eiendomsnæringen har et stort potensial til utvikling i en mer klimavennlig retning og har som Norges nest største industri stor innflytelse og betydning for ressursbruk og ressursforvaltning på tvers av mange aktører. Norsk bygg- og eiendomsnæring har forutsetninger for å bygge framtidig konkurransekraft på klimavennlige og energieffektive løsninger. Grunnlaget ligger i en generelt høy kompetanse i næringen og at Norge som samfunn har de nødvendige økonomiske forutsetninger til å stimulere til innovasjon, teknologi- og leverandørutvikling på dette feltet. Byggsektoren står for 40 % av energibruken og avfallsmengdene, men gjennom å gjøre bygg til energiprodusenter vil næringen ikke bare feie for egen dør, men også være en viktig aktør og drivkraft i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Energieffektivisering i bygg frigjør elektrisk energi som kan brukes til andre formål, eksempelvis elektrifisering av bilparken, landstrømsanlegg for skipstrafikk og elektrifisering av norsk sokkel. Dette er også poengtert i Miljødirektoratets rapport Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling utgitt Klimatiltak i byggsektoren er også tiltak med høy kost- nytte verdi 1. Bygg21 strategien har i liten grad tatt til følge disse perspektivene og viser manglende konkretiseringsnivå som tar utgangspunkt i beste praksis i næringen. Powerhouse i Bærum er state of the art som viser potensialet for å bruke bygg til å produsere energi, innenfor akseptable kostnadsrammer med fornuftig økonomi. Powerhouse er i praksis et eksempel på at bedre byggeprosess med tverrfaglig samhandling i tidlig fase er viktig for å få til innovative løsninger. Det er prosjekter som Powerhouse som må vise vei for næringen videre. Undertegnede mener Bygg21 strategien må omhandle hvordan både forskning, innovasjon, utdanning, kompetanseutvikling og formidling må innrettes for å stimulere norsk bygg- og eiendomsnæring til å frambringe slike prosjekter, samt hvordan løfte bredden i bransjen knyttet til miljø generelt. Powerhouse er ett konkret eksempel, det finnes imidlertid en rekke forbildeprosjekter i Norge som har halvert klimagassutslippet i forhold til dagens forskrifter og dagens praksis, og dette må det bygges videre på. Arbeidsprosess og innspill Strategiarbeidet i Bygg21 har vært en omfattende prosess som har involvert både toppledere og fagspesialister, fra både bedrifter og interesseorganisasjoner, gjennom både bredt inviterte arrangementer, regionale møter, strategiske råd og intervjuer med sentrale ledere i bransjen. Klima, energi og miljø har vært framholdt som viktig tematikk. Høringsrunden som ble gjennomført juni til august 2014 var svært vellykket, og høringsinnspillene innenfor miljø tematikken var delvis både konkrete og ambisiøse. Det har vært stor samstemmighet om at byggenæringens samfunnsrolle innenfor bærekraft og framtidens bymiljø må være en viktig del av Bygg21. Anbefalingene til mål og tiltak som her fremsettes er basert på denne arbeidsprosessen. I det videre arbeid i Bygg21 anbefales å samle alle som har bidratt med konkrete høringsinnspill direkte til disse deler av strategien for å bidra til operasjonalisering og konkretisering av tiltak. I tillegg er det så langt i arbeidet vært liten involvering av de framtidige lederne i næringen, dvs. unge mennesker som tiltrer ulike posisjoner i næringen med en ny type kompetanse både innenfor miljø, innovasjon, entreprenørskap og digitalisering. I videreutviklingen av en mer framtidsrettet bygg- og eiendomsnæring er det på generelt grunnlag å anbefale at det bygges inn strukturer for å involvere denne målgruppen og å ta i bruk denne kompetansen, eventuelt utvikle egne fora for dette. 1 McKinsey, 2008 Side 2 av 5

4 Anbefalinger mål og tiltak Visjon og mål slik det er fremsatt i Bygg21 strategiens kapittel 3 er ikke tilstrekkelig konkretisert og målbart for reelt å kunne være et styringsverktøy for det videre arbeidet, herunder utvikling og valg av tiltak og virkemidler, samt samordning og koordinering av disse. Knyttet opp til hovedmålet om godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg i Stortingsmelding 28 anbefales følgende delmål som førende for valg av tiltak og dermed som grunnlag for de tre delstrategiene FoU og innovasjon; utdanning og kompetanseutvikling; og formidling av kunnskap og erfaringer: Innen 2040 er den samlede energibruken i bygningsmassen minimum halvert sammenliknet med 2010 i tråd med Arnstadutvalgets anbefalinger. Gjennomføringsplanen inneholder definerte delmål pr. 5. år. I 2020 er hele bygg- og eiendomsnæringen i stand til å levere nær null energi i nybygg og rehabiliteringer. Det stilles forskriftskrav om nær null energi i 2020 og passivhusnivå i I 2025 er hele bygg- og eiendomsnæringen rustet til å levere energipositive bygg, ved at alle nybygg produserer mer energi enn de forbruker både i produksjon, drift og avhending. I 2020 er fossil energi som grunnlast for oppvarming eller kjøling av bygg erstattet med høy grad av energieffektivisering og fornybar energi til spisslast. I 2020 er det i alle større utbyggingsprosjekter etablert samarbeidsrelasjoner mellom utbygger, lokale myndigheter og energiselskaper for utvikling og implementering av smart grid løsninger både for el og varme. I 2020 er det et forskriftskrav på maksimalt klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport av materialer i et bygg. I 2020 har alle byggevareprodusenter miljødeklarasjoner, EPDer, for sine bygningsprodukter som dokumenterer klimagassutslipp, avgassing og innehold av helse- og miljøfarlige stoffer. I 2030 legges sirkularitetsprinsipper som eksempelvis prinsippet om vugge- til- vugge, til grunn for alle byggeprosjekter slik at ressurser gjenbrukes og inngår i ressurskretsløp uten å miste sin verdi. Innen 2016 tar bygg- og eiendomsnæringen et aktivt ansvar innenfor byutvikling i partnerskap med kommuner og andre relevante aktører for å skape nullutslipps- og energiproduserende løsninger, tilrettelegge for miljøvennlige transportformer, etablere gode stedskvaliteter for både innbyggere og brukere og sikre at byggene er fleksible og tilpasningsdyktige. I det videre arbeidet vil det bli viktig å jobbe videre med indikatorutvikling og hensiktsmessig målbarhet. Tiltak og virkemidler må videre samordnes og sees under ett og det er behov for en mer grundig prosess for valg av tiltak innenfor hver av de tre strategiene knyttet opp til mer konkrete mål slik foreslått over. I Bygg21 strategien er bærekraft og framtidens bymiljø kun knyttet opp til strategien for FoU og innovasjon. To av tiltakene som er framsatt i Bygg 21 strategien støttes ikke og kommenteres under, de øvrige tiltakene i strategien støttes. Imidlertid, for at bygg- og eiendomsbransjen skal kunne bidra til en omstilling til lavutslippsamfunnet må aktivitet og tiltak også defineres innenfor strategien for utdanning og kompetanseutvikling og 2 Arnstadutvalgets rapport, Side 3 av 5

5 strategien for formidling av kunnskap og erfaringer. Følgende forslag til tiltak anbefales i samsvar med målene over: Mulige tiltak for FoU og innovasjon: Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal etablere et samarbeid mellom næringen, forskningsmiljøer og Norges Forskningsråd for å medvirke til etablering av målrettede forskningsprogrammer som skal få fram nødvendig kunnskap for å understøtte byggenæringens omstilling til lavutslippssamfunnet. Viktige felt å forske på vil være energieffektive løsninger i eksisterende bygg, herunder også organisatoriske løsninger; plusshusløsninger; bygningsfysisk robuste løsninger; klimatilpasning; inneklima; fleksibilitet i bygningsmassen; smarthus og smartgrid løsninger som knyttes til både områdeutvikling og infrastruktur; energiproduserende løsninger; materialbruk og løsninger og systemer for lavkarbon; og grønn forretningsutvikling. Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal etablere et samarbeid mellom næringen, myndighetene og Innovasjon Norge for å målrettete Innovasjon Norge sine virkemidler slik at de understøtter bygge- og eiendomsnæringens omstilling til lavutslippssamfunnet. Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal ta initiativ for å sikre at myndighetene utvikler en kraftfull virkemiddelpakke for å nå ambisiøse energimål innenfor både nybygg og rehabilitering. En viktig nøkkel til å få til dette er en samordning mellom byggteknisk forskrift (TEK), energimerkeordningen (EMS), Enova sine tilskuddsordninger og Husbankens låneordninger. Dette gjelder både krav til dokumentasjon, målepunkt for ordningene/virkemidlene og krav til kompetanse. Tilskuddsordningene bør være både forutsigbare og rettighetsbaserte. Følgende tiltak fremsatt i Bygg12 strategien støttes ikke: o «Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal utarbeide en analyse som viser sammenhengen mellom politikk, virkemidler og kunnskap, innenfor energi, miljø og klimatilpasning». Kommentar: Kunnskapsgrunnlaget er allerede stort, og Bygg21 bør heller prioritere ressurser til offensive tiltak. o «Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal bidra til samordning, og utfordre de samlede virkemidlene innenfor energi, miljø og klimatilpasning». Kommentar: Dette tiltaket er upresist og gir rom for tolkning i ulike retninger. Mulige tiltak for utdanning og kompetanseutvikling: Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal etablere et samarbeid mellom myndigheter, bransjeorganisasjoner og andre relevante initiativ og programmer for å etablere et bredt tilbud med systematisk etter- og videreutdanning i næringen knyttet opp til energieffektive løsninger og energiproduserende løsninger. Bygg 21 vil tilråde myndighetene om økte midler til ulike eksisterende og evt. nye kompetansehevingsprogrammer3. Samarbeidsprogrammet Bygg21 vil tilråde myndighetene å stille et lovkrav om minimumskompetanse innenfor energieffektive løsninger til alle foretak som får etablere seg i næringen. Samarbeidsprogrammet Bygg21 vil gjennom et bredt samarbeid mellom myndighetene, næringen og utdanningsinstitusjonene sikre kompetansehevingstilbud knyttet til 3 Arnstadutvalgets rapport (2010) Side 4 av 5

6 tverrfaglig samarbeid, integrerte tilnærmingsmetoder, tidligfasesamarbeid og prosessledelse. Dette i tillegg til teknisk og faglig ekspertise. Mulige tiltak for formidling av kunnskap og erfaringer: Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal ta initiativ for å sikre at myndighetene avsette tilstrekkelige økonomiske insentiver for å utvikle forbildeprosjekter. Forbildeprosjekter har som rolle å stimulere til innovasjon og teste ut framtidig praksis før det rulles ut som krav til hele bransjen. Enovas og Husbankens tilskuddsordninger er viktige for å stimulere ambisiøse aktører til å realisere forbildeprosjekter som tester ut både ny teknologi og nye løsninger, både tekniske som organisatoriske. Samarbeidsprogrammet Bygg21 vil tilråde myndighetene og offentlig sektor til å gå foran i lederposisjon som forbilde, både som eiendomsaktør og leietaker innenfor tematikk som knyttes til klima, energi og miljø. Offentlige utbyggere må få klare bestillinger om å ligge foran resten av bygge- og eiendomsnæringen og å være en driver for utvikling av både plusshus, lavkarbonløsninger, smart grid for både el og varme etc. Samarbeidsprogrammet Bygg21 vil tilråde myndighetene om tilrettelegging for nullenergibygg og plusshus. Det må finnes passende ordninger for plusskunder hos NVE, og nettselskapene bør være pålagt og ta i mot strøm til markedspris. Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal i samarbeid med myndigheter og næringen bidra til å sikre utviklingen av virkemidler og incentivordninger rettet mot byutvikling, områdeutvikling og offentlige rom på en slik måte at partnerskap på tvers av kommersielle aktører og partnerskap mellom kommersielle og offentlige aktører fasiliteres. I dette arbeidet er det viktig å sikre løsninger som gjør at ny og eksisterende bygningsmasse samvirker på en god og hensiktsmessig måte. Samarbeidsprogrammet Bygg21 skal ta initiativ til samarbeid overfor næringen for å sikre utvikling av systemer som følger opp dagens forskriftskrav til lavemitterende bygningsprodukter og valg av bygningsprodukter uten helse- og miljøfarlige stoffer. Bygg- og eiendomsnæringen har både et viktig ansvar og en sentral rolle som drivkraft i overgangen til et lavutslippssamfunnet. Næringen har ikke minst en stor mulighet til å bygge fremtidig konkurransekraft på klimavennlige, energieffektive og energiproduserende løsninger gjennom interaksjon i og mellom verdikjeder på tvers av et bredt spekter av ulike aktører som til sammen representerer Norges nest største industri. Undertegnede anmoder Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til å ivareta anbefalingene her fremsatt i den videre behandlingen. Undertegnede stiller seg til rådighet ved spørsmål eller på annen måte ved behov for utdypninger og klargjøringer. Oslo, Camilla Haugsten og Birgit Rusten Side 5 av 5