revlsoren NR.l 30. argang 1994 * Internrevisjonen i Nordlandsbanken * Katastrofeplanlegging for banker * Innlegg fra leseme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "revlsoren NR.l 30. argang 1994 * Internrevisjonen i Nordlandsbanken * Katastrofeplanlegging for banker * Innlegg fra leseme"

Transkript

1 NR.l 30. argang 1994 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Innhold i dette nr. * Remburs - et kunnskapskrevende produktomnlde * Hvitvasking av penger * Forslag fra Baselkorniteen om endringer i bankenes kapitaldekningskrav * Introduksjon til valutahandel og rentesikringsinstrumenter, del 2 * Internrevisjonen i Nordlandsbanken * Katastrofeplanlegging for banker * Innlegg fra leseme

2 NORGES INTERNE REVISORERS FORENING INTERNREVISJONS KONFERANSEN 1994 Tema: TRENDER I INTERNREVISJON april, Rica Park Hotel Sandefjord BlaDt foredragsholderne kad vi Devne: William G Bishop, President IIA Inc Giovanni Grossi, IBM Italy Emner som vii bli belyst: Internasjonal utvikling Ny lovgivning om ledelsens kontrollansvar Dokumentasjonskrav for operasjonell revisjon Integrering av IT -revisjon i intemrevisjon Fremvekst av resuitatkontroli i offentiig sektor Ny bankforskrift - konsekvenser for kontroil/revisjon Internrevisjon - sett fra eksternrevisors side Konsekvenser av E0S for norsk meringsliv Pameldinglinfonnasjon: hcnvcnd deg til foreningssckretrer Fride Tokvam, Norges Interne Rcvisorcrs Forcning, Postboks 160 Sentrum, 0107 Oslo, evt. scndes tclcfaxnr For tclefonhcnvcndelscr cr nummeret

3 NORSK BANKREVISORFORENING Postboks 320 Sentrum 0103 Oslo Hovedstyret: Leder: Handi Almas Norges Bank 11f. jobb / Nestleder: Kjell Arne Nysveen Sparebanken Hedmark 11f. jobb / ekreta!r: Asulv Espeland Sparebanken Sor 'Ilf. jobb : f(asserer: Evy Naterstad Sparebanken Vest 'ill jobb R 85/ tyremedlem: Rolf K11re Sa'ther Krt'ditkassen 11L jobb / Styremedlem: Harald Bergh Den norske Bank 'Ilf. jobb / varamedlem: Jon Vthus Sparebanken Midt Norge 'Ilf. jobb ti 11/ Varamedlem: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR 'Ilf. jobb 22 :ll 92 46/22 :11 gil 50 Varamedlem: Liv Toclnem I-lamit'bbanlH'Tl A/S 'Ilf. jobb :l:l/ Kontaktpersoner lokalavdelinger: est/andet: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR 11f. jobb 22 : /22 : Trondelag: Jon Uthus Sparebanken Midt Norge 11L jobb ll/7: ergel/: Trine Sorensen Fana Spare hank 'IlL jobb / Hjelpesekretrer medlemsregister: Liv Myhre Holland Den norske Bank 'IlL jobb H4/ Lederen har ordet Dagens ord: Invitasjon - fra lat innbydelse Invitt: oppfordring, vink Nok et arsoppgjor er ferdig, og vi kan begynne planleggingen av gjoremal /remover, Kredittilsynets nye forskrijt som omhandler internlwntroll- rutiner og rapporteying av disse i bankene, fdr konsekvenser for oss aile, og vil sikkert styre store deler av aktivitetene /ramover, NBRF deltok i horingsnmden til forskrijten ved at vi lot oss selv invitere til dette, Vare innspill er tatt behorig hensyn til, og vi kan si oss godt fornoyd med en forskrijt som er konsis og praktisk rettet. n gjennomgang av forskrijten flllg! av forslag til praktisk gjennomforing bride Ira aministrativt og revisjonsmessig hold vil vmre hovedemnet for arets landskonferanse, Det vil bli innlegg Ira forsteklasses foredrags/wldere, og deltakerene inviteres Iii aktivitet gjennom diskusjoner, Dette bor absolutt vmre av interesse for vdre medlenl'mer, enten man sitter i en ekstern eller en intern revisjonsjzmksjon, La en innbydelse ga til bankens administrasjon am a delta, sa kan dere legge et felles gyunnlag for det videre samarbeidet' Tiden er inne for valg og fornyelse av foreningens styrer og litvalg, Mde pa 10- kalt og sentralt hold, jeg vii oppjordre alle til d delta mer ailtivt i foreningen gjemlom verv eller ved innlegg i BankreViSOrell, Bruk foreningen til a fa nye konlailter, ulvide IlUnnskapene, og send gjerne i1l1lspill til Hovedstyret eller lokalavdelingsstyrene om du har meninger eller sporsmal som gjelder fag eller forening, Styret har gjennom en tid diskulert organisasjonsformen, og etter omfattende utredllinger og samtaler, ogsa med representanter i lokalavdelingene, har vi endelig kommet /rem til en «n-/orenings-modeu» med storre samordning av foreningensaktiviteter, fortsatt lokale aktiviteter og >ned et hovedstyre som skal ha representanter Ira samtlige 10- kalavdelinger, Styret kommer tilbake til hvordan dette vii se ut i praksis og i vedtektene pel arets genera/forsamling 29, mai, Nar den interne organisasjonen endelig kommer pa plass, bor vi bruke kre/lene pa utadrettet virksomhet i storre grad, Var kontakt med Revisjonssjejkretsen er meget bra, og styret vii etter/wert satse pa Iller kontakt og felles aktiviteter, ogsa med andre revisor/oreninger, NBRF folger noye utviklingen av lover og forsllyijter som regulerer bank- og jinansieringsvirksomhet og selvfolgelig revisjon, Det er mye sam skjer fremover, Banklovkommisjonens arbeid skal legges /rem, og Finansdepartemenlet har nedsatt et utvalg som skal gjennomga revisorlovgivningen, Vi skal gi vare innspill etter/wert, da resllitatet av disse arbeidene vil fa konsekvenser for oss aile, Vi motes i KristianSllnd i mai' BJnkrcvisorcll 1/g4 3

4 Pa eventyr med i' Camilla Hei, det er meg her igjen, Camilla. Det nye aret har begynt og jeg har sovet godt et par miineder, sleeping partner kan man vel kaile det, i kommodeskuffen. Men na kan jeg komme frem i Iyset igjen, for et nytt ar har begynt. Med blanke ark og fargestifter til. Ny far har jeg ogsa fatt, ser jeg, eller stefar blir det vel for jeg er jo signert av Hermod. Hvilken betydning har jeg ikke ogsil filtt, og hvilke valgmuligheter; blir jeg brukt til forskuddsskatt i ar eller blir det andre utflukter pa meg mon tro. Selv om jeg ikke er med i grunnlaget, altsa der hvor man signerer pa tro og rere, sa kan jeg brukes til a hjelpe de andre, ja de som ble beskattet. En annen ting jeg har tenkt pa, nede i kommoden, er dette med sannhet. Ja vi har hele og halve sannheter, usannheter, men alt som ikke er 10gn er sannhet i en eller annen form alt etter hvor mye en sier, ikke sant. Og sa dette med at noe er sant og ikke sant i forhold til hva en annen har sagt tidligere som man heiler ikke vet om snakket sant, fordi halvparten ble gjengitt. Kommunikasjon er vanskelig, den kan gj0res uforstaelig om man bare vii. Mange vii... En kan bli tullerusk av mindre, fur var det helt annerledes. Jeg ble fudt rett fur 68' erne vilknet opp, fur de stormet barrikadene. Paris fikk jeg ikke oppleve, heldigvis far en si, det er ikke sikkert jeg hadde overlevd i en lomme der. Men siden var jeg der, med min venninne, i et fransk bryllup til og med. Staende buffet kalte de matfatet hvor 100 mennesker virret rundt for a fa seg noe a spise (og drikke). Siameserkattene satt pa toppen av skapene og fulgte med, skarpt blikk hadde de. Vi endte pa kjekkenet i heylytt diskusjon med tjenerskapet, om det apenbare klasseskille som fremsto ved denne anledning. Det ble her servert kaffe med salt i, oppklarende skulle den virke - pa debatten eller hodet. Jeg forholdt meg ganske taus i hiindvesken, fransk er liksom ikke mitt sprak. Hva som videre skjedde forblir hemmelig, men uforglemmelig. Reisen videre gikk til Syd-Frankrike, gjennom landskap med lukt av god vin og ferskt bmd. Trangt var det, spesielt for meg - jeg far aldri vindusplass. Men en herer mye nar en henger med pi! slike reiser. N a er vi ferdig med 8 mars, kvinnedagen. Jeg som er den eneste kvinnelige pengeseddel synes det er helt enormt. Tenk at kvinnen har filtt en hel dag av aret - de fjvrige 364, er det mannedager? 4

5 Redaksjonens kommentar BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Harald Bergh, redaktor Den norske Bank, Konsernrevisjonen Pb, II71 Sentrum 0107 Oslo Tlf. kontor / Telefax: jon Utlzus, redaktor Sparebanken Midt-Norge, Postboks Stjordal Tlf. kontor II Telefax: Odd Arild Faugstad Fokus Bank, Bergen Tlf. kontor / Telefax: Ettertrykk ikke tillatt uten skriftlig tillatelse. Vi har halt en snorik vinter og vaert arrang"'- for et stort idreltsarrangment som var avhengig avail denne hvite massen. Bankrevisoren har dessverre ingen dekning av dette arrangementet. Muligheten for a foige med pi'! dette var vel tilstede for aile og enhver. Derfor velger Bankrevisoren sin vane tro a dekke det som vi antar er av mest interesse for yare Iesere - Bankrevisjon. Hva som kanskje gleder redaksjonens hjerter i dette nummer mest, er at vi har fatt inn Ieserinnlegg. Dette som et bevis pa at de skrevne miikler vekker interesse og engasjement. Vi vii gjerne ha mere av dette! Vi har i dette nummer Iykkes med a skaffe flere artikler som er vinklet mot praktisk gjennomforing av revisjon innen ulike omrltder, som Leks. rem burs. Vi ville sette stor pris pa om det var revisorer eller andre som kunne tenke seg a shive tilsvarende miikler om sine spesialomdider. Vennligst kontakt redaksjonen i sa mate. Ellers regner vi med at arsoppgjoret 1993 er avsluttet for Iengst og at aile komandittister er tatt opp fra skuffene, slik at man er Idar til ny dyst for avdekke ditrlig hlmdverk og kjeltringskap. Vi motes pit landskonferansen med bacalao i nistekurven! il Oslo den Harald &j01l ~ ~~ Sats: Oslo grafiske as Trykkes hose Nordberg Aksidenstrykkeri AlS, Oslo Annonsepriser: Helside (s/h) kr. 2500, Halvside (s/h) kr. 1500,- I tillegg kommer satsomkost. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: kr. 150,- pr ilr Meninger og pastander som fremkommer i artikler elier innlegg i bladet er ikke nodvendigvis sammenfallende med NBRF's syn. GOD PASKE! BJnkrevisoren 1/94

6 Hvitvasking av penger Definisjon, metoder, ny lovgivning med plikter for finansinstitusjoner m. v. Av Helge Kvamme, soussjef i Den norske Bank og leder for Bankforeningens hvitvaskingsutvalg Politiutdannelse fra Politiskolen i Oslo Gjennomgatt en rekke spesialkurs i inn- og utland, bl.a. oed Politihogskolen, Interpol, New Scotland Yard og Drug Enjorcement Administration WEA, USA). 10 ars etteiforskningsbakgnmn som politijorstebetjent oed KRIPOS og 0KOKRIM. Ett ar som utredningskonsulent i Vesta jar han ble ansatt som soussjej og utrednillgsansoarlig i DnB i Formaml i Bankjoreningens arbeidsutoalg jor hvitvaskillgssporsmal fra Bankjoreningens representant i Fraud Working Group, Federation Bancaire, fra Medlem av Nceringslivets sikkerhetsrads utvalg jor beskyttelse mot organisert kriminalitet fra opprettelsen av utvalget i Foredragsholder ved en reklle kurs og seminarer, herunder enjoredragsserie i 1991 i regi av Norsk Banilrevisoiforening under temaet «organisert okonomisk kriminalitet» sammen med sjej jor 0KOKRIM. Definisjon Begrepet hvitvasking av penger benyttes gjeme som en fellesbetegnelse for a beskrive aktiviteter hvor kapital fra kriminell virksomhet, forandres til tilsynelatende lovlige midler. Kriminelle bakmenn har behov for a: - holde skjult identiteten til de reelle eieme av mid lene, og hvor disse opprinnelig stammer fra, - ha kontroll med midlene, - endre formen pa (Leks. valuta) og geografisk plassering av midlene enklesle forstand er hvitvasking av penger en prosess som benyltes for a manipiulere kontanter slik at del fremstar som om de stammer fra legale kilder. Saledes er det snakk om a skaffe seg et alibi med hensyn til opprinnelsen av penger vunnet ved kriminalitet. Elt ekspempel er den hvitvasking av penger som foregar ved bruk av banksystemel. Hvitvaskingstadier Nar banker/finansinstitusjoner utnyttes snakker man om tre hvitvaskingsstadier: I f"rste stadium bringes et storre belop inn i banksyste- 6 met ved innskudd, ved a veksle penger i bankanvisninger /tralter /veksler eller andre negotiable fordringer, ved tilbakebetaling av kreditt ejler ved kreditoverf0rsler. I annet stadium fore tar hvitvaskeren overfarsler mellom konti og/ejler plasserer midlene i andre finansielle instrumenter i den hensikt a skjule midlenes faktiske opprinnelse. I tredje stadium gj0res midlene tilgjengelige, tilsynelatende som lovlig skaffede midler. Utad skiller ikke disse midlene seg fra kapital som er anskaffet pa lovlig mate. Et eksempel pa bruk av banksystemet i forste stadium er en sak fra Oslo. En restaurant med eiere fra utlandet benyttet sin bankforbindelse til driftskreditt. Bedriften hadde forholdsvis store Ian slik at det ved forfall av renteog avdragsbetaling var snakk om Ii betale til banken ca. kr ,-. Dette skjedde flere ganger ved at innehaveren kom til banken med kontanle penger i en plastikkpose. Dette vakte etter hvert mislenksomhet i banken, og del ble foretatt na:rmere undersokeiser. Det viste seg al poliliet had de stedel under etlerforskning og Qverv[timing. For [1 gjo* re en lang hislorie kol1 ble del tilslutt avdekkct at de pengene som kom til banken i form av kontante innbelalinger ikke var omsetning fra restaurantel1, men derimot penger vunnet pa organiserl hejeri, prostitusjon og annen illegal virksomhet. Opprinnelsen til begrepet hvitvasking av penger En beskrive1se av opprinnelsen lil uttrykket «hvitvasking av penger" gil' ogsa el innlryld< av hva som er h('nsiklen med slik virksomhet. Som sa mye annet kommer uttrykkl'l fra USA, na:rmere besteml er del en direkl(' ov('rsellelse av begrepel «money laundering". lflg. anwrikanske kilder ble ullryklwl Banlm'vhoren 1/94

7 furst benyttet av politiet for a beskrive mafiaens metoder i 1930-ilrene. Som kjent ble den beryktede mafiabossen AI Capone d0mt for skatteunndragelse, men man klarte ikke ii bevise hans tilknytning til annen og grovere kriminell virksomhet. Men domfellelsen for skatteunndragelse medfurte at mafiaen hadde behoy for 1\ skjule sine inntekter fra kriminalitet, og dette ble gjort ved ii kjope forretningsforetak som genererte kontanter, og ved a kanalisere de ulovlige inntektene gjennom disse «Iovlige» foretakene. Mafiaorganisasjoner kj0pte bl.a. opp forretningsvirksomheter av type myntvaskerier, og benyttet disse som alibi for sine ulovlige inntekter, herav uttrykket «money laundering», altsa hvitvasking av penger. Omfang Kriminelle organisasjoner generer store kontantmengder. Kontanter er disse organisasjonenes byttemiddel og problem. I 1990 ble det ansliltt at salget av kokain, heroin og cannabis belop seg til ca. USD 122 milliarder pr.ar i USA og Europa. Av dette er det kanskje 50 til 70 % eller opptil USD 85 milliarder pro ilr som hvitvaskes og investeres. Det internasjonale pengefondet (IMF) har anslatt at rundt 300 milliarder dollar ble hvitvasket i Av dette stammer rundt 100 milliarder dollar fra narkotika. Andre kriminalitetsformer er organisert prostitusjon, korrupsjon, illegal kunst- og vapenhandel, okonomisk kriminalitet. Nilr man gjennomgilr internasjonale rapporter som vedrorer omfanget av hvitvaskingsproblemet knyttet til organisert kriminell virksomhet, er det endel sentrale forhold som stadig gar igjen. F0rst og fremst er det ufattelig mye penger involvert, metodene for hvitvasking er utallige (kun fantasien synes a sette grenser), og ulike banker og finansinstitusjoner blir i stadig smrre grad rammet. Etterforslmingen og rettsbehandlingen av den sakalte «Rashid-saken» i Oslo val' en av de fflrste store sakene for politie! og patalemyndigheten i Norge nilr det gjelder avsl0iing av or- ganisert hvitvasking av penger vunnet ved narkotikaomsetning. Bortsett fra «Rashidsaken» finnes der fa eksempier pa hvitvaskingssaker i Norge som har furt til pild0mmelser. Dette har trolig ikke sammenheng med at vasking av illegale penger ikke er noe problem her til lands. Ved etterforskning av omfattende okonomiske straffesaker har politiet kommet over flere eksempler p1\ organiserte systemer som kan vrere del av st0rre hvitvaskingsoperasjoner. Man kjenner til etterforskning av 0konomisk kriminalitet som har avdekket bruk av f.eks. dobbel fakturering eller overfakturering der «overskuddet» ble plassert pa utenlandske bankkonti. Forbindelse til organisert kriminalitet Hvitvasldng av penger er helt sentralt i forbindelse med narkotikaomsetning. Det er ogsa betydelig «svart kapitah som kan lmyttes til andre former for kriminell virksomhet og som blir forsekt hvitvasket. Norge er regnet som et «eldorado» for konkursdebitorer, hvilket ikke minst skyldes den manglende oppfulging av konkurssaker som apenbart inneholder straffbare forhold. Betalingssystemene generelt, og overferingene til utlandet spesielt, er «silrbare» i forbindelse med hvitvasking av penger. Flere saker har vist at det gjennom overfersler til utlandet ofte blir et brudd pa «audit-trail», og at det i ettertid derfor er svrert vanskelig a finne tilbake til den reelle eieren av pengene som ble overfflrt. Bankene i Norge hal' ogsa hatt flere henvendelser om innskudd pa flere milliarder kroner. Ofte er slike innskudd ledd i smrre finansielle transaksjoner som kan innebrere svindellbedrageriforsok, og som ogsa kan ha forbind else til hvitvaskingsoperasjoner. Kjennetegn ved slike transaksjoner kan vrere: Unormalt store forretninger (spesielt innskudd) fra nye og ukjente kunder Tilbud med srerlige gunstige vilkilr, ofte knyttet til utenlandsk valuta - Henvendelse fra banker kommer ofte fra en ukjent kunde pa vegne av andre - Det er vanligvis mange ledd tilbake til kilden for innskuddet - Innskuddet kan f.eks. danne grunnlaget for en garanti fra banken som senere skal benyttes tillaneopptak i utenlandsk valuta - Ofte er det smrre eiendomsprospekter knyttet til transaksjoner som bakenforliggende sikkerhet. Videre er det en rekke eksempler pa saker der privatpersoner og bedrifter har betalt inn forskudd for ii fii lavforrentede Ian i utenlandsk valuta (advance fee loan fraud). Den mest kjente saken er den siikalte Midas-saken i Bergen del' ca 40 nordmenn tapte i gjennomsnitt USD Ogsa disse sakene vil kunne vrere del av hvitvasldngsoperasjoner. Det er ogsa grunn til ii trekke frem de siikalte «pyramide-sakene» der be- 10p pll opp mot 100 millioner kroner sannsynligvis ble furt ut av landet. Kriminalitetsbildet i Norge blir stadig mer komplekst, og infiltrasjon og korrupsjon er ikke lenger ukjente begreper som vi kun horer om i andre og fremmede miljoer. Et moment som det er all grunn til 11 ta alvorlig, er at erfaringer spesielt fra USA viser at i den grad myndighetene gjennom ulike palegg vanskeliggjor hvitvasldng av penger gjennom banker og finansinstitusjoner, infiltreres disse av kriminelle organisasjoner. Det er avslort ogs1\ i Norge at forbrytere verver medvirkere innenfor banksystemet mot bl.a. returprovisjoner for pa den maten a unnga kontroll- og rapporteringsrutiner. I tillegg vet vi fra var kontakt med Interpol at Norden generelt er pekt ut som et satsningsomrilde for den organiserte kriminaliteten. Dette hal' sammenheng med at det i Norge har vrert en noe «defensiv» holdning nilr det gjelder alvorlig organisert kriminalitet. I det norske samfunnet har det, frem til for ganske kort tid siden, vrert en utbredt oppfatning at situasjonen er en annen og mindre alvorlig enn i andre land, noe som apenbmi ikke er riktig. Det er liten tvil om at den alvorlige og organiserte kriminaliteten er blitt en del av hverdagen i Norge. Narkotikaforbrytelser og 0konomiske forbry- 7

8 telser har vrert gjenstand for betydelig oppmerksomhet de siste arene, ogsa fra myndighetenes side. Til tross for at enkelte smrre og komplekse saker allerede er avdekket, gjenspeiler disse sannsynligvis bare toppen av isfjellet. Organisert narkotikaomsetning er et tiltakende problem i Norge, noe som avleirer betydelige belap i kontante penger. En stor del av gevinsten fra ulike former for kriminalitet blir hvitvasket, og banker og finansinstitnsjoner blir ufrivillig benyttet i denne forbindelse. Det er bred enighet om at man bar bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Denne type bistandskriminalitet er et alvorlig internasjonalt problem. Pa bakgmnn av bankenes internasjonale nettverk med betalingssystemer der store belap daglig overfures til og fra utlandet, kan bankene lett bli forsakt bmkt i hvitvaskingsoperasjoner. For den enkelte bank eller finansinstitusjon som skulle bli innblandet i en slik aktivitet er det fare ikke bare for akonomiske tap, men tap av tillit, noe s?m kan skade hele banknreringens omdomme. Dette er bakgmnnen for at bank- og finansnreringen i de fleste land er positiv til at det pa internasjonal basis stilles krav om tiltak for a bekjempe hvitvasking av penger. Fra 1. januar 1994 har vi ogsa en norsk lovgivning om dette som bygger pa prinsipper som er nedfelt i inernasjonale traktater og i et eget EU-direlctiv. De viktigste plikter for banker og finansinstitusjoner er: 1. Identitets- og legitimasjonskontroll (<<l\jenn DIN KUND E,,) 2. Undersokelse av mistenkelige transaksjoner 3. InnrappOliering av mistenkelige transaksjoner til 0KOKRIM.!.ovgivning vedrorende tiltak mot hvitvasking av penger Generelt Med grunnlag i EU's rildgivningsdirektivav om tiltak for a hindre at det finansielle system bmkes til a hvitvaske penger, innfurte Stortinget ved lov nr. 123 regler i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner Gf. E0S-avtalen vedlegg IX punkt 23) som skal bidra til a bekjempe hvitvasking av utbytte av straffbare handlinger. Ikrafttredelsen av 2-17 innebrerer at det fra foreligger lovbestemte plikter for finansinstitusjoner vedmrende legitimasjonskontroll og unders0kelser av mistenkelige transaksjoner. Med hjemmel i loven fastsatte Flnansdepartementet forskrifter om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger med utfyllende regler og unntaksbestemmelser gjeldende fra Forskrift om legitimasjon av innskuddskonto i forretnings- og sparebanker fastsatt av Bankinspeksjonen 21. november 1975 ble opphevet fra samme tidspunkt.!.ovens innhold Finansinstitusjonen skal kreve skriftlig legitimasjon av kunder nar det etableres et forretningsforhold, og oppbevare kopi eller henvisning til de nodvendige dokumenter som har vrert benyttet ved slik legitimasjon. Plikten gjelder ogsa ved transaksjoner i smrrelsesorden norske kroner eller mer for kunder som ikke allerede har etablert et forretningsforhold (tilfeldige kunder). Uansett bel0p skal det kreves slik legitimasjon dersom transaksjonen fremstiir som mistenkelig og derved skal undersakes nrerrnere og event. innrapporteres til 0KOKRIM som nrerrnere angitt i lov /forskrift. Hvis en finansinstitusjon har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en narkotikaforbrytelse eller annen alvorlig kriminalitet som nevnt i loven (underslag, tyveri/ naskeri, utpressing, ran, bedrageri, okonomisk utroskap, plikter den a foreta nrermere interne unders0kelser for a fa bekreftet eller avkreftet mistanken samt etablere n0dvendige kontrolltutiner. Hvis mistanken etter en slik unders0- kelse ikke er avkreftet, skal finansinstitusjonen av eget tiltak oversende OPP Iysninger om aile forhold som kan tyde pa slik ovetiredelse til0kokrim. Kunde eller tredjemann skal ikke gj0res kjent med at det er oversendt slike opplysninger. Finansinstitusjonen skal ikke gjennomfure transaksjonen fur 0KOKRIM er unden'ettet (finnes unntaksregel) og 0KOKRIM kan i srerlige tilfeller gi palegg om ikke a gjennomfure en transaksjon. En transaksjon kan likevel gjennomfures fur 0KOKRIM er unden'ettet dersom det ikke er mulig a la vrere a gjennomfure den, eller dersom unnlatelse av a gjennomfure transaksjonen ville vanskeliggj0re etterforskningen. I sa fall simi 0KO KRIM undettettes umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomf0rt. Forskriften stiller strenge krav til etablering av forsvarlige interne kontroll- og kommuni!<asjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av undersakelsesplikten. Det rna etableres interne rapporteringsrutiner del' den tjenestemann som far mistanke til en transaksjon pillegges a rapportere til sin foresatte og til en i institusjonen srerlig utpekt person. Den srerlig utpekte person skal pase at kontroll- og kommuni!<asjonsrutiner er etablert og at disse rutinene falges nar det foreligger mistenkelige transaksjoner. Det falger likeledes av forskriften at «den srerlig utpekte person» er ansvarlig for oversendelsen av opplysninger til QlKOKRIM. Finansinstitusjonene pillegges a gjare «tjenestemennene kjent med forskriftens bestemmelser» samt at tiltakene skal omfatte deltakelse i «srerlige opplreringsprogrammer, hvor de tjenestemenn det gjelder kan lrere a kjenne igjen transaksjoner som kan vrere knyttet til hvitvasking av penger og!<an bli instruert om hvordan de skal gil!rem i slike tilfeller». De nye pliktene for finansinstitusjoner vii stille krav til kompetanse, OPPlrering, aktsomhet og ilrviikenhet hos de ansatte. Bankforeningens "hvitvaskingsutvalg" (undemtvalg av kontrollog revisjonsutvalget) vii med det furste ha ferdigutviklet et opplreringstilbud til bankene i form av en opplreringsvideo samt en ny brosjyre, der det ogsa vii bli tatt med eksempler pa mistenkelige transaksjoner.

9 Mistenkelige transaksjoner Lister over eksempler pa mistenkelige transaksjoner er ment som et hjelpemiddel for ansatte i finansinstitusjoner som na vii matte skjerpe aktsomheten og arvlikenheten mot transaksjoner som kan vrere relatert til hvitvaskingsoperasjoner. Slike eksempellister vii pa ingen mate vrere uttgmmende og i mange tilfeller vii en enkelttransaksjon lik en av dem som er listet opp, ikke i seg selv vrere tilstrekkelig til a bekrefte mistanke eller forilrsake rapportering til 0KOKRIM. Imidlertid vii en kombinasjon av flere av de opplistede kjennetegn kunne styrke mistanken om at det kan foreligge et tilfelle av ulovlig hvitvasking av penger eller utbytteheleri som er straffelovens betegnelse. J eg vii gjengi noen eksempler pa slike kjennetegn: 1. En kundes innskudd etter betalingstransaksjoner og andre handlinger har usedvanlig omfang i forhold til vedkommendes virksomhet eller det gjennomfures pengetransaksjoner (herunder overf0rsler) som fol'0vrig ikke har noe naturlig grunnlag. 2. En kunde forteller at vedkommende kan fa utenlandsk kreditt pa spesielt gunstige vilkar og bel' om en bankgaranti fra banken. 3. Kunden plasserer kapital i objektel' som ikke har noe naturlig forbinde1se til kundens normale virl<somhet. 4. Usedvanlig store kontantinnskudd foretatt av en enkeltperson eller selskap som vanligvis ville benyttet seg av sjeld<er og andre instrumenter. 5. Store 0kninger i kontantinnskudd foretatt av en enkeltperson eller selskap uten noen opplagt grunn, srerlig dersom slike innskudd senere raskt blir tatt ut av kontoen og/ eller overfurt til et sted som vanligvis ikl<e forbindes med kunden. 6. Kunder som foretar kontantinnskudd ved hjelp av en rekke krediteringer slik at st011'elsen pi! hver enkeit overf0rsel er moderat mens summen av aile overfurslene kommer opp i et betydelig bel0p. 7. Kundel' som overfurer store pengebel0p til eller fra utlandet med instruks om a foreta utbetaling i kontanter. 8. En kunde veksler kontant i bankanvisninger /veksler, innskuddssertifikater, reisesjekker eller andre lett konvertible verdipapirer (pengeinstrumenter). 9. Det blir foretatt kontantuttak fra en konto der det tidligere ikke har vrert noen aktivitet, eller fra en konto der det nylig er kommet inn et uventet stort bel0p fra utlandet. 10. Selskaper som har en vesentlig okning i innskudd av kontanter eller lett konvertible verdipapirer og bruker kundekonti eller interne bedrifts- eller kundekonti, srerlig dersom innskuddene raskt blir overf0rt til andre bedrifts- eller kundekonti. 11. Kundel' som utviser uviije mot a gi normale opplysninger ved apningen av en konto, som gir minimale eller falske opplysninger eller som i forbindelse med kontoapning, gir opplysninger som det vii vrere vanskelig eller kostbart for finansinstitusjonen a fa bekreftet. 12. Kunder som iid<e benytter seg av normale banktjenester og for eksempel unngilr heyrenteviikilr for st0rre innskudd. 13. Kundel' som overraskende nedbetaler llin/problemllin, gjerne kontant. 14. Selskapets representanter unngilr direkte kontakt med banken. 15. Bruk av remburs og andre trade finance-produkter for a overfure penger mellom land i tilfeller der slike transaksjoner stemmer dilrlig overens med kundens vanlige forretninger. 16. Kundel' som foretar regelmessige utbetalinger som ild<e klart kan identifiseres som reelle transaksjoner til, eller mottar regelmessige innbetalinger fra land som er sentrale vedrorende narkotikaomsetning eller som benevnes som skatteparadis. Det er nil etter anbefaling fra Bankforeningen etablert et system del' de enkelte foll'etningsbanker har utpekt ansvarshavende for hvitvaskingssporsmal eller «den srerlig utpekte person» slik forskriften omtaler denne funksjonen i bankene. Disse ansvarshavende vii fa tilgang til materiale som skal gjore dem i stand til a fungere som ri\dgivere for de ansatte ved siden av Ii ha ansvar som redegjort for ovenfor. Motiv for lovtiltak mot hvitvasking av penger Som nevnt bygger den norske lovgivning pa et EU-direktiv, og det kan vrere grunn til ta med motivene fra dette direktivet med hensyn til grunnlaget for a p1llegge finansinstitusjoner nye plikter for a delta i bekjempelsen av hvitvasking av penger. «NAr kreditt- og finansinstitusjoner brukes til a hvitvaske utbyttet av kriminell virksomhet, er det fare for at savel vedkommende institusjons- eller foretaks soliditet og stabilitet som troverdigheten til det finansielle system i sin alminnelighet skades, og at dette derved mister publikums tillib>. «Hvitvasking av penger har en apenbar innvirkning pa veksten i organisert kriminalitet i sin alminnelighet, og pa veksten i narkotikahandel i srerdeleshet. Det er okende erkjennelse av at bekjempelsen av hvitvasking av penger er et av de mest effektive midler i kampen mot denne type kriminalitet, som utgjor en srerlig trussel mot sarnfunnet i medlemsstatene». Fra de land der tilsvarende lovgivning har vrert i kraft en tid, blant annet Frankrike, er det fremkommet at den skjerpete aktsomhet mot mistenkelige transaksjoner ikke bare avdeld<er hvitvasking av penger, men ogsa i betydelig grad bidratt til a avsl0re kriminelle anslag av type okonomisk kriminalitet, blant annet bedragerianslag, pa et sa tidlig tidspunkt at 0konomiske tap for bankene er unngatt. Pa denne maten er de nye pliktene blitt et vesentlig bidrag til institusjonenes internkontroilsystemer. Nylig unngiid< en finansinstitusjon i Norge et tap i st0rrelsesorden over 10 millioner kroner ved at en tilh0rende transaksjon i en annen finansinstitusjon ble identifisert som mistenkelig, og den etterfolgende unders0kelsen avdekket et bedragerifors0k. 9

10 Introduksjon til valutahandel og rentesikringsinstrumenter, del 2 Dette erden andre i en serie arlikler om valutahandel og rentesikringsinstrumenter som liar til formal a introdusere noen grumzleggende begreper pa valutaomrddet. Serien -bur skrevet av folgende personer: Liv Todnem, Handelsbanken AS, Marlin W. Stevens, Grant Thomton Consulting da, Petter Kapstad, Statoil og Harald Bergh, Den norske Bank A/S. Kapittel 3 Bank'ens interne behandling av posisjoner/forreininger r kapittel 1 og 2 traff vi Jan Eriksen fra firmaet A/S Spesauto som hadde behoy for USD til kjap av en spesialbygget bil, KKars. Vi leste at han han ble; tilbudt valget mellom ii kjope valutaen spot eller pil termin. Kundemegleren Hilde Halden tilbod Jan en terminforretning pil kurs 7,35 den dagen han ringte. Et par dager sen ere i <fut avtalte motet pa torsdag kl. 09:00 med Hilde Halden, bestemte Jan seg for ilinnga en valuta terminforretning med- PSBanken. For en sjelden gangs sth ld, var valuta spot- og swapprisene pill norske/ dollar tiinrermet lik de pa den dagen han ringte slik at han kan innga en fire maneders terminforretning foj: kjep av USD til kursen 7,35. Vi har tidligere sett at prisingen av forretningen bestar av fulgende bestanddeler: Spotkurs Terminpunkter (kompensasjon for renteforskjell) Kundemargin 7,20 0,12 0,03 7,35 Man lurer kanskje pa hvorfor Hilde henvender seg til en swapmegler for a fa oppgitt terminpunkter. Svaret er ganske enkelt at det finnes ikke et like likvid, marked for silkalte «outright» terminforretninger, mens det derimot finnes et fungerende og meget likvid marked bankene i mellom for silkalte swapforretninger. VALUTATERMINOLOGI En «outright» terminforretning er en avtale for kjep/salg av valuta med valutering forskjellig fra spot. (Spotdato er som tidligere omtalt datoen to bankvirkedager frem i tid). Ordet outright pekei' ogsa tilbake pa forskjellen fra en swapforretning som bestar av bade en spotiorretning og en outright forretning. A) B) A) Forretningen med KKars B) Intern forretning C) Kundemarginen I denne systemlesning blir forretningen som overfurer terminposisjonen til swapmegleren gjort til den verdien som megleren oppga, slik at kundemarginen kan identifiseres og fures i profittsenterregnskapet til kundemegleren. Andre mater ii identifisere denne marginen pa er at kundemegleren selv holder oversikt gjennom egen registrering som eventuelt er grunnlag for en intern overfuring av profitt fra trading til kundemeglerens profittsenter. Samtidig som swapmegleren far overfurt terminforretningen (salg USD mot NOK forfall12.09.x3 til 0,12 punkter) skal spotmegleren far beskjed (event. elektronisk) om at USD Kundemegler NAr Hilde, kundemegleren, fikk bekreftet fra Jan Eriksen at han ville inngil den nevnte terminforretningen rna Hilde bekrefte tilbake til spotrnegleren og swapmegleren at kundeforretningen er inngatt slik at de to i deres tur kan sorge for a dekke inn denne eksponeringen for banken i det profesjonelle valutamarkedet. Et alternativt for Hilde er at hun kan registrere forretningen inn pil et elektronisk medium som automatisk gir den rette informasjon om posisjoner til swapmegleren. Dette kan gjores ved at systemet lager interne eller «dummy» deals f.eks registreres det: USD NOK USD NOK A) B) C) er solgt til kurs 7,20. (I kapittel 2, forrige artikkel, er det gitt eksempel pa hvordan spotrnegleren samler opp disse «smilbelep» for s1l a dekl{e de inn med en st0rre fon'etning med en annen bank). Valutaposisjon og renter I eksemplet om KKars ovenfor er det jevne dollarbelop og ujevne eller «odde» kronebe1ep. Dette vil si at renteforskjellen uttrykkes i kroner. Dersom det skulle vrere ujevne dollarbelop vil renteforskjellen uttrykkes i dollar. Dette vil avhenge av «hvem» som handler. Handler man kroner vii man som regel handle like kronebelop og odde USD belop, og omvendt. 10

11 Fig. 1 EKSEMPEL - VALUTASWAP I en valutaswap/fx swap vil et fast be10p som kj0pes spot i den ene valutaen reverseres gjennom et terminsalg pi samme be10pet (eller omvendt). En valutaswap forretning inngitt X4 kan f.eks. vrere som f01ger: Kj0p/(Salg) NOK Kj0p/(Salg) USD X4 spot ( ) X4 Termin ( ) I eksemplet (figur 1) ovenfor ser det ut som PSbanken har pildratt seg et short (nettosalg) valutaposisjon pi\. USD Imidlertid kan det diskuteres hvor riktig det er i\. vise dette som en valutaposisjon i dag. Dette fordi at dersom swapposisjonen dekkes inn f.eks. fra dag til dag gjennnom korte FXswapper (tom/next) eller med en motforretning vii man dekke inn hele belepet pi\. USD over tid (unntatt belepet som representerer fortjeneste-/tap pi\. forretningen). Utenom balanse: Regnskapsposter som viser vilre forpliktelser eller tilgodehavender frem i tid og hvor kapitai ikke er utvekslet pi\. det navrerende tidspunkt. NiIr renten pi'! valuta A er heyere enn renten pi! valuta B vii kursen pi\. omregning fra valuta B til valuta A inkludere et tillegg til spotkursen. Eks. Valuta A = NOK / rente 12 % Valuta B = USD / rente 6 % Spotkurs NOK/USD = 7, mnd. terminforretning: 7,0000 x 6 % 4 x 100 = 0,1050 Terminkurs = 7, ,1050 = 7,1050 I motsatt fall hvis valuta A er lavere forrentet enn valuta B vil det ved omregning bli et fradrag til spotkursen. En lignende problemstilling kan OPPsta pi! renter pa matchede innlan og utlan som har ulike tidspunkter for rentebetaling. Problemet vii kunne elimineres dersom pl!10pte renter ogsa tas med i valutaposisjonen. Pi'! tilsvarende mate hvis swappunktene pi! USD i figur 1, jfr.figur 2, ble periodiseli slik at USD 140 (USD / 180) ble tatt med i posisjonen for hver dag, ville posisjonen gi et mer korrekt bilde av valutaeksponeringen pa dag lig basis. Bokflilling av inngiltte tenninkonrrakter PS Banken har foretatt salg av dollar pa termin til kunden K Kars (ref. artikkel i 4/93). Banken vii ogsa selge og kjepe dollar og andre valutaer pa terrnin med bade kunder og andre banker. Vi skal i denne artikkelen komme inn pa hvordan denne virksomheten pavirker det totale risikobildet, men furst vii vi se litt pi\. hvordan vi i regnskapet kan se effektene av disse forretningene. Ved inngaelse av en terminforretning bokfures denne som en forpliktelse «utenom den ordinrere balansen» omregnet.i kroner til inngi\.tt termin kurs. Ved agioberegning av terminforretningene som er registrert i systemet legges spotkurs til grunn for omregning til norske kroner. Fortjeneste eller tap, agio eller disagio bokfures pi'! resultatkonto for agio og debiteres transitorisk konto for avsetning terminagio, som vist i fig.3. Her benytter man markedsevaluering pa daglig basis som en form for periodisering. Denne bokfuringsmetode er praksis i de fieste norske banker idag. En annen metode er a benytte dagens terminkurs i markedet for tilsvarende forretninger som omregningskurs. Da oppnilr man direkte periodisering av de daglige punktene, resultatelementet, (se side 16 i forrige artikkel) i en furing. Det er selvsagt ikke riktig a bruke spotkurs ved omregning fordi levering av kj0pt valuta furst skjer om 4 maneder til avtalt terminkurs. Verdien burde derfor ogsa vrert beregnet ut fra en kurs for levering av valuta ved samme forfall, altsa dagens terminkurs. Se fig. 6. NiIr vi bruker spotkursen til omregning foretas det daglig i tillegg en markedsevaluering ( FigA) av terminforretningene for a beregne hva det koster a realisere forretningen idag. Kurs 11

12 Fig. 2 INNDEKNING AV SWAPPUNKTER OVER TID USD I I I X4 I ~ l1.0s.x4 Tid swappunkter pa opprinnelig swap swappunkter pa inndekningsforretninger profitt pa handelen i markedet i dag pa motsvarende forretning (Kjop mot salg og omvendt) med samme forfall benyttes i denne beregningen. Endringen i denne beregningen fares mellom agiokonto i resultatet og transitorisk konto for avsetning tenninagio. Det finnes mer komplekse beregningsmilter for terminer som viser andre effekter som megler gjeme vii kunne falge opp, herunder spoteffekt pa forward dvs. en renteeffekt pa hovedstol som skyldes daglig endring i spotkurs. Spoteffekten er ikke et ekstra resultatelement, kun styringsinformasjon for megler. Resultatelementer i terminagio vises i fig.5. Det er ogsa 0nskelig med en neddiskontert markedsverdi, noe vi heller ikke tar med i disse eksemplene og som fa av de systemer som idag benyttes, kan beregne. Resultatet av terminkontrakter beregnet ved inngaelsesdag, benevnes ogsa for termintillegg/fradrag Egentlig er dette en renteeffekt som i prak- 12 sis bokfores som agio/disagio for aile kontrakter som regnskapsmessig pro definisjon er trading. ( Dvs. forretninger som ikke er knyttet til bankens balanseposter og kan periodiseres over tilsvarende lopetid,- silkalte hedging eller sikringsforretninger. Se avsnitt nedenfor om likviditetsswapper). Beregningen av terminpunkter skjer med bakgrunn i spotpris og renteforskjell. Tenninpunkter kan betraktes som pajopte/opptjente renter som blir periodisert gjennom den daglige omregningen. (se fig. 6). Hvis man onsker 1\ se resultateffekt pa en kontrakt rna man ta hensyn til bade inngangspris pa posisjonen, markedsverdi p1\ posisjonen og realiserte effekter i lopet av perioden. Hvis vi ser tilbake pa FX swap figur pil side 17 i forrige artikke1, kan vi enkelt illustrere denne bokforingsteknisk for PS Bank i fig.7. Ilkviditetsswapper Disse terminforretningene benevnes ogsil for fundingswapper eller depositswapper. Hensikten er at man lilner inn eller ut NOK via terminmarkedet eller depositmarkedet ( depo markedet). Bakgrunnen for transaksjonen kan vrere at banken har gitt fastrenteutliln i NOK og mangler innliln med tilsvarende rentebindingsperiode for a eliminere renterisiko. Det kan da lilnes inn NOK i «swappen» som det sies pa fagsprilket. Det vii si at megler kjoper NOK mot a selge USD, og seiger NOK i terminen med samme forfall som fastrenteutlilnet. Resultatelementet fra denne swappen skal da periodiseres over samme lopetid som balanseposten, og klassifiseres som rente fordi dette representerer en del av kostnaden/inntekten som det aktuelle inn-eller utlan giro Sikring av renterisiko betyr ikke lavere rentekostnad eller heyere renteinn-

13 Fig. 3 1) Terminkj~p NOK ) Terminagio representerer forskje11 me110m avta1t terminkurs og dagens bokf~ringskurs ( spotkurs ) 3) Terminsa1g i USD omregnet til dagens spotkurs 4) Resu1tat omregning dag 1 me110m ba1anse og resu1tat 5) Ti1bakef~ring dag 1 6) Resu1tat omregning dag 2 DAG 1 (Spotkurs NOK!USD 7.20) Utenom ba1ansen Terminkonto NOK Terminagio Terminkonto USD 1) NOK ) NOK ) (USD ) NOK lbalansen Avsetning Terminagio Resultat Agio 4) NOK DAG 2 (Spotkurs NOK/USD 7.25) Utenom balansen Terminkonto NOK Terminagio Terminkonto USD NOK NOK (USD ) NOK lbalansen Avsetning Terminagio Resultat Agio 5) NOK NOK ) NOK NOK NOK NOK

14 Fig.4 Markedspris termin dag 2: 7.30 for i gj0re en motforretning til USD salget fra K Kars.! kj0pe USD koster dag 2 NOK Beregningen av markedsverdi skjer utfra gjenv~rende l0petid pi kontrakten og punktene for gjenv~rende periode for aktuell valutakombinasjon. USD * ( ) = Avsetning Terminagio Agio NOK NOK 4500 NOK NOK Fig.5 Resultatelementer i terminagio: A. Resultatet av terminforretninger beregnet som forskjell mellom spotkurs (bokf0rt) og avtalt terminkurs B. Markedsevaluering av ipne posisjoner c. Realisert gevinst/tap ( Kort swapping/ Dag for dag lukking av ipne posisjoner) D. Spoteffekt av forward. Ved bruk av dagens terminkurs i omregningen blir A og B et resultatelement. Beregning av spoteffekt pl en totalportef~lje torfall: trem til (Spotkurs idag - Fos. gi.sn spotkurs)*nok rente*dager til FF 100 * 360 tekt men en sikkerhet for at man vet hvilke resultatelementer som er knyttet til den sikrede balanseposten. Valutabeholdning Fru Hansen som skulle reise til Seattle og som gikk til innkj0p av valuta h0rte vi om i artikkel 1. Hvol'dan sel' denne 14 typen transaksjoner ut bokforingsteknisk i banken? F0rst er det viktig a ha ldart for seg at valutabeholdningen inngar i valutaposisjonen daglig og blir dekket inn som 0Vrige deler av bankens valutaeksponering. Den delen av resultatet som skyldes endring i valutakurs knyttet til beholdning eller posisjon, kalles posisjonsagio. Transaksjoner som gj0res mot kunden etter kurser fra bankens valutakursliste, gil' resultatelement som vi kaller transaksjonsagio. Bokforing av beholdningen skjer teknisk sett pa fulgende mme: Valutabeholdningen i kasse blir bokfurt til innkj0pt kurs ved mottak og beregnes om til spotkurs hver dag. En-

15 Fig.6 Termintillegg/fradrag NOK InngAelse termin Dager Forfall termin dringen her feres mot agiokonto i resultatet. Bokfuringen skjer daglig mellom beholdningskonti og resultatkonto for agio. Ved salg til kunden bokfures transaksjonen til salgskurs, og gevinst/ tap i forhold til bokfert Imrs feres mot resultatkonto. Valutaposisjoner og inndekning For ii fa et riktig bilde av virksomheten rna vi ta med de 0Vfige forretningene som gj0res. Terminforretningen som er inngiitt med K Kars gir oss en posisjon i USD. I tillegg vii det vrere inngiitt flere andre forretninger, biide kj0p og salg med forfall pii forskjellige tidspunkter. Disse forretningene bidrar i utgangspunktet til valutaposisjoner, men ved kj0p og salg av en valuta hvor forfall er samme dag far vi en nettoposisjon og dersom bel0pene er like pa biide kj0p og salgssiden blir denne 0 Oukket). Totalt sett vii banken sitte med iipne posisjoner pa ulike tidspunkter i de ulike valutaslag den handler i, og noen perioder med lukkede posisjoner. Imidlertid er det den totale nettoposisjon som representerer valutarisikoen for banken, og som skal rapporteres til Norges Bank (ref. Valutabestemmelser N orges Bank). Banken vii dekke seg inn likviditetsmessig dag for dag f.eks. i 0 IN eller TIN markedet (ref. kapittel 2). En annen mate er a dekke opp terminposisjonen ved a kj0pe inn USD spot som lanes ut i markedet med forfall samme dag som terminforretningen. Offisiell regnskapsrapportering Den offisielle regnskapsrapporteringen gir felgende bilde av resultat og volumer: Resultatregnskapet Netto kursgevinst valuta- og finansielle instrumenter Her feres i praksis felgende elementer: a) Differanse mellom kj0p- og salgspriser ved inndekning av kundeforretninger ( bade rente- og valutainstrum enter) b) Resultat av handel med valuta spot og terminforretninger c) Resultat av handel i de intemasjonale pengemarkeder, herunder instrum enter i- og utenom balansen. Instrumenter i balansen vii vrere inn-i utian mellom banker, sakalt deposithandel. Det fumes ikke spesifikke regnskapsregler i dag for hva som skal innga i denne posten, men det har utviklet seg en praksis der alle resultatelementer som ikke relaterer seg til balansen, feres her, ogsa renter. I tillegg feres resultatet av handel i interbankmarkedet her, den sakalte depositagio. Rentenettoen skal gjenspeile resulatet av balansepostene, men med unntak av ovennevnte. Det er 0nskelig med nye forskrifter pa dette omradet som bedre Idargj0r klassifisering. Balansen Tidsavgrensede poster (Aktiva og passiva) Her fremkommer resultatberegningen av terminforretningene som er registrert utenom balansen og urealisert verdi av termin- portef0ljen. I tillegg vii periodisering av gjenvrerende punkter pa terminer som er knyttet til balanseposter fremga her, sakalte likviditetsswapper. ( Fastrenteutlan i NOK dekkes inn ved a selge USD idag mot NOK med tilbal<elevering pa samme forfall som utlanet) Noter Notene til regnskapet skal for denne del av virksomheten si oss noe om volum og risiko. Det er ikke utarbeidet noen standard for presentasjon for arsregnskapet. Rundskriv 39/89 fra Kredittilsynet stiller krav om redegj0relse vedr0rende felgende: 15

16 Fig. 7 Kj0p spot USD Salg spot NOK ) Innlan NOK 8 % Rente ( 365/360): Utlan USD 3 % Rente ( 365/360): 2) Spotdel av swap 3) Clearing via Norges Bank 4) Termindel av swap ( kurs 7.35 ) :I. dag NOK 72 USD 3,75 4 mnd NOK NOK Bank NOK Norges Bank 1) NOK ) NOK 3) NOK NOK NOK 3) Bank USD Nostro 1) USD ) 1 USD USD utenom b1ll11llnsen Terminkonto NOK Terminagio Terminkonto USD 4) NOK NOK (USD ) NOK Rente/agio dag 1: BlIlllllnse (USD 3,75) NOK 27 Periodisering renter Etter 4 mnd NOK Resultat NOK 72 NOK Resultat renter Terminagio NOt< '."01 Resultat agio NOK 72 NOK (USD 3.75) NOK 27 NOK INOK

17 - Hvilke typer forretninger - Forholdet mellom sikringsforretninger og trading - Regnskapsprinsipper - Klassifisering av resultatelementer - Ulike former for risiki og eventuelle vesentlige forpliktelser knyttet til disse aktivitetene - Prinsippene for eventuell oppbygging og opplosning av avsetninger knyttet til disse forretningene Bankenes regnskaper brerer preg av manglende informasjon pa dette ornradet. Det synes a vrere mange ulike tolkninger av dette rundskrivet som betyr at man far ulik informasjon. Vi har for illustrasjonenes skyld vist eksempler fra 3 offisielle bankregnsimp for 1992 nedenfor i fig.s. Det vi kan sporre oss om etter a ha lest disse notene, er om vi vet noe om risikoen knyttet til de portefuljene som presenteres. Far vi noe inntrykk av hvor mye banken kan tape eller tjene ved plutselige svingninger i markedet? Neil Det eneste denne informasjonen gir er et inntrykk av produkter, volum og lopetid. Arsregnskapet er forh!ipentligvis bare en bmkdel av den informasjonen som finnes internt, og er ikke den informasjonen som brukes i daglig risikooppfulging og styring. Kapittel 4 Risiko og oppfolging Vi vet at det kan skje store svingninger i bade valutakurs og rentesatser, dvs. at markedene kan bli turbulente. Derfor er det svrert viktig at virksomheten har bygget opp et styringssystern som gir korrekt informasjon om det aktuelle risikobildet slik at de riktige beslutninger kan tas til enhver tid. Vi skal ikke her ga inn pa det antall systemer, rutiner og manuelle arbeidsfunksjoner som finnes i de ulike ledd av denne virksomheten, eller konkretisere de ulike risiki ( Interne kontrollrutiner). Kompleksiteten i systemer og funskjoner bade i meglerrom samt driftsavdelingen ( backoffice/regnskap) vil bli beskrevet senere. Herunder valuta-, pengemarked- og likviditetsavdelinger samt behandling av ren- Rapportering terisiko og likviditetrisiko. Her vil vi prflve a skissere rapporteringsformer som kan gi et brukbart bilde av risilti og som brukes til OPPfolging pa de ulike niva i organisasjonen. Rapportene forutsettes produsert «on-line/realtime" for at risikobildet i oyeblikket kan vises. Spotmegler Spotposisjon i den/de valutaer megler handler i. Valutakurser i markedet. Daglig resultat. Linjer pr. bank. Spotmegler kunde Sjefsmegler Rammer pr. kunde. Kundemargin. Eksponering pr. kunde, oppgjorsrisiko. Totalposisjon i hver enkelt valuta og valutakombinasjon. Daglig totalresultat og resultat pr. megler. Risikoeksponering overfor bank og kunde malt mot rammer. Tilsvarende for meglerne i de flvrige valutainstrumenter. Valutasjef Banksjef Periodisk Styret Norges Bank Totalposisjon i valuta og renter. Renterisiko. Resultat pr. meglergruppe (meglerbord). Kreditt- og oppgjorsrisiko pro kunde og pr. bank. (Tilgjengelig) Resultat og risiko millt mot rammer. «Total risiko". Umiddelbart Ved overskridelser av rammer, linjer (som del av kredittrutiner), fullmal{ter m.m. Som for banksjef Interne kontrollrutiner For a kunne drive valutavirksomhet i bank, er det visse forskrifter fra Norges Bank som rna folges. (Siste utgave er Valutabestemmelser 91, fra april 91). I paragraf 14 er bestemmelser gitt for fulgende omrader: - Autorisasjonsplikt - Betalingstjenester - Rapporteringskrav - Definisjon av valutaposisjoner - Posisjonsgrenser - Interne krav, herunder - Kapitaldelmingskrav - Skrift1ig dokumentasjon - Rapporteringsmessig og regnskapsmessig kompetanse - Organisering (klar adskillelse mel- Valutaposisjon. Renteavtaler i norske kroner. 10m handle- og oppgjors-/kontrollfunksjon Disse reglene danner grunnlag for det rammeverket som mil etableres internt i banken. F0r vi gar videre inn pa det kontroilopplegg som hver bank mil etablere vii vi kort nevne at denne virksomheten tradisjonelt sett har vrert svrert sarbar EDB teknisk sett. Sa vidt vi kjenner til finnes det idag ingen totalintegrerte systemer, og den enkelte bank rna derfor sorge for Ii etablere manuelle kontrollrutiner som sikrer dataintegriteten. Til virksomhetsomradet er det ogsa knyttet etiske regier, som den enkelte megler og medarbeider forflvrig rna 17

18 co Fig 8a: BANK A: Note Banken anvender forskjellige finansielle instrumenter utenfor balansen til a dekke kunders finansieringsbehov sam! for a styre konsernets val uta- og renterisiko. Instrumentene benyttes ogsa i begrenset omfang til a ta posisjoner for a dra fordel av forventninger om rente- eller valutakursutvikling. Med rente- og valutaavtaler menes her finansielle instrumenter som: VALUTATERMINFORRETNINGER Avtaler om a kjope eller selge ett bestemt valutabelop pa et fremtidig tidspunkt til en avtalt vekslingskurs mot en annen val uta. Omfatter ogsa avtaler om bytte av valutabelop til en pei forhand avtalt kurs, og forrente disse for en avtalt periode (valutaswapper). Regnskapsprinsipper Gjenvcerende lopetid under 2 dager.... Gjenvcerende lopetid under 1 ar.... Kjop alg co ::J '" " ~. ~ o ro ::J ~... FORORINGER OG GJELO I UTENlANOSK VALUTA Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet til midtkurs fra Norges Bank pro Inntekter og utgifter i bankens regnskap er omregnet ehef kursene pi! det tidspunkt de ble realisert. Valutapostene er sikret ved tilsvarende poster pa motsatt side av ba[ansen dler ved sikringsposter utenfor balansen. VALUTA- OG RENTEAVTAlER ValutaM og renteinstrumenter er avtaler sam inngas med banker eller kunder om fastsette!se av fremtidige rentevilkar eller valutakufser. Avtalene omfatter valutaterminkontrakter, rente og/eller valutabytteavlaler (swapper), avtaler om fastsettelse av fremtidige rentebetingelser (FRA'er) m.m. Den regnskapsmessige behandling av denne type avtaler folger intensjonene bak inngaelsen av avtalen. Inntekter og utgifter vedrorende sikringsavtaler periodiseres og klassifiseres pa sam me mate sam den post de er tenkt a sikre. For andre avtaler beregnes resultatet ut fra markedsverdien, og resultate!ementene bokfores som kursgevinster/-tap. RENTEBVTIEAVTALER (renteswapper) Avtaler om a bytte rentebetingelser pa nominelle belop med kunder eller banker Kjop Gjenv;;erende lopetid under 1 ar FRA-kontrakter Avtaler sam fastsetter en rentesats pa et nominel! belop for en fremtidig periode. Kj0p Gjenvcerende lopetid under 1 ar Salg Banken har gode styringssystemer og rapporteringsrutiner for a overvake konsernets totale renteog valutarisiko. Selv om utestaende kontrakter kan utgjore betydelige belop ansees kredittrlsikoen sam lav da forretningene i hovedsak inngas med soljde internasjonale banker. For aile avtaler utenom balansen har banken etablert rammer sam begrenser bade risikoeksponering og volum. Banken har en egen avsetning for dekning av eventuelle fremtidige kurstap knyttet til valutaomradet. Avsetningen er pa kr 2,5 mill. hvorav kr 0,5 mill. er avsatt i Salg

19 co ::J '" ",- ~ in' o ro ::J ~.". Fig.8b: BankB: Note Finansbunken a.s tilbyr sine kunder forskjellige typer finunsielle intrumenter for uvdekking av val uta- og renterisiko. Banken benytter ogsa slike intrumenter uktivt i styringen av egen risiko. Bankens styre har fastsatt rammer for hvor store rente- og valutaposisjoner banken kan hu. Del er etublert rutiner som sikrer at posisjonsbegrensningene fplges. Banken handler kun likvide instrumenter og konsentrerer scg am handel i noen Fa hovedvalutaer. Finansielle instrumenter som ikke blir registrert i bankens balanse kan deles inn i f0lgende to kategorier: Regnskapsprinsipper VAI.UTA- OG IUNTEINSTRUMENTER Valuta- og renteinstrumenter er finansielle instrumenter som inngas eoten med kunder eller banker am fastsettelse av fremtidige rentevilkiir eiler valutakurser. Disse avtalene ornfatter valutaterrninforretninger, valutaopsjoner, FRA'er og rcntcswapper. Valuta- og renteavtaler klassifiseres ved inngaelsen coten som sikringsforretninger eller tradingforretninger. For at en avtale skal klassifiseres som sikringsavtale, kreves det en mer sammenheng mclloill pris og verdi av kontrakt~n og den posten som sikres. Inntekter og utgifter fra disse avtalene resultatf res i samsvar med de postene de sikrer. Tradingforretninger vurderes euef markedsverdi pro Endringer i markedsverdi f res netto til resultatregnskapet som kursgevinster-/tap p:i valuta og finansielle instrumenter. VALUTARELATERTE KONTRAKTER: Valutaterminforretninger er avtaler am kjpp eller salg av vuluta til en pa avtaletidspunktet fastsatt kurs og med oppgjpr pa et bestemt tidspunkt i fremtiden. Valutaopsjoner er avtaler som gir en rett, men ingen plikt, til a kjppe eller selge valuta til en pa avtaletidspunktet fastsau kurs med oppgjor pa et bestemt tidspunkt i fremtiden. RENTERELATERTE KONTRAKTER: Rentcavtalcr (FRA 'cr) er avtaler am fast rente for en fremtidig periode for et uvlalt beipp. Nar renteperioden inntreffer utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og markedsrenten. Rcnteswapper er avtaler om bytte av rentebetingelser i en bestemt periode. Renteopsjoncr cr avtaler sam gir en rett, men ingen plikt, til a piassere, respektive lane til en pa avtaletidspunktet fastsau rente for en bestemt periode. Nedenfor er disse posters krediurisiko uttrykt i tallstprrelser som er utarbeidet i hht. forskrifter gitt av Krediuilsynet: Kjpp Salg Kreditl- (mill. kroner) ekvivalenter Valutarelaterte kontrakter Gjenvrerende Ippetid tom. I ar Gjenvrerende lopetid over 1 Ur Renterelaterte kontrakter Gjenvrerende!ppetid tom. I ar Gj,envrerende IPPC!id ove~ 1 ar '"

20 N o Fig8e Banke: I( I(!~I~AI~!~!T~!N Note: -- co ::> '" >;- ~ u;' o iil ::> ~... Regnsimpsprinsipper VALUTA- OG REKTEINSTRUMEKTER Transllksioner i fmanslel1e inslrumcntcr klassifiscfes i tre katcgorier, finansit>ring handel G sikrmg KI:lsSifiseringen foreljs p;\ avtalctidspunktct pa bakgrunn a... formale! med trjnsabionen" Finllnsiering Finansiellc instrumenter ~om ansk;lffes for a rcduscre r:lluta- ejjer rentemiko. m!:'n h\"or kritcricne til ~ikring lkkc er oppfyh. klasslfiseres som fin;lnsiering n~f form;ilet er langsiktig, e1kr naf [nstrumcnle1s natur er slik ;L! det... ii bli beholdt jnntil forf;di. som kan \";J:re en rclati\"! kon penode_ Kontantslrommcne knyttet til finansierinrskontf:lktcf periodlscrcs og klassiflseres sam tentekomnader. Handel En fin:lnsiell elendel euer forpliklelse som ef et re"~ultat a\" h;lndebforrelnmger wrdsettes ti! marked~\ efdl. IHde urealiserl og realiserl \-inning og tap prcsentercs netto 1 resuitalfegnsk:lpel og i bjlansen Slitting Et finansiclt instrument kl;lssifiseres som sikringskon IrJk! n;lr folrende krj\' er oppfrll: tr;msaksjonen m~ kunne identlfiseres og v;ere egnet som siknngsforretning PJ trans;lksjonstid5punktet pmtcn ~om skat sikrcs m1 inneo;!:re en \ aluta- ellcf rentensiko for konsernel o del ma \--:cre hoy grjd a\' korrclaslon mellom \'erdjen :1\" den posten som ~kal sikres {)g den posten som Sk:ll Slkrc Sikringskontrakter \-erdse\te.5 euer samme prinsipp sam den sikrede post. :\OIe 3'1 gir ytlerligefe informasjon elm fin;lnsie!!e instrumentef NOTE 34 VALUTA- OG RENTEINSTRUMENTER Kreditkas~cn am"ender forskjellige finansiejle inslfumenter utenfor balanscn Iii a dekkf! kunders finansieringsbehov, slyre konsemets valma- og {enterislko og ta posisjoner for:\ dra fordel a\" fo(ycntninger am rente- chef \"alutakursut"ikling" Instrumentcne genererer renter, provisjoner og ;lglo" Finansierlngsforretninger Banken inngar focretninger sam har til hensikt a redusere konsemets \";lluta- og renterisiko" En hetydejig del :L\" fin:msieringsportefolien relaterer ~eg til kontrjkter som er inngalt fof a redusere konser nels \";Llutarisiko ved oppt,lk a\' kortsiktil'e 01' langsiklige Jan i norske kroncr sam anwndes til utl:in i utenlandsk \"aluta" Seh" om utcsf:lcnde kontr;lkter k;ln utl'ime helydeligc bclop. ;tn~e.~ krediurisikoen som hi\'. da forrcloingene inng:ls med ;lndre banker" Dette hctrr at k()n~ernel ikke cc \'e~entjig utsatt for endringer i vajutakufsef chef renteni\... med unntak a\" h;lodelsforfctningenc som onll;lles nt'denfof. Handelsforretninger De \'iktig~te finansielje instrumentene i handel~p()rte folicn er swappcf. FRAs OR Financi:ll FutUfCS. S\...;lppcr er ;lvtalef mcllom to komrjhentcf om a bylte Reme- og valutainstrumenter, Avta1et' om rentebetingclser remebctingelser pa cr nominelt helop. Swapper kan 9mfauc renter, va!uta ejjer hade renter og valura. FRA (Forward Rate Agreement) cr en avtale Jwor rentesatsen p:j. et avta!! belop er fa~ts:ut for en periode. Hovcdstol o\-er!t;:veres aldfl Bade startdato og forfallsdato er frem i tid. Financial Future er en avlale om Ii kjope eller scjge en standard rnl'ngde av et finansiel! instrument eller utenlandsk valma p<l en fremtidig d:uo til en pri:; beslem[ pa det tidspunkt kontmkten er bliu gjort. :-<e[[o gcvinsleritap \lcd handl'lsforrctnlnger klassifise res Sam netto kursgevlnst.alma og finansidle inslrumenter_ Av kursgcvinstene i 1992 utglorde n;crmere hah"parten handel rued kunder_ l'r. 31. deseml~r 1992 haddc banken folgcnde utcsl;iendc hdop mcd "'pne po~i~j()nef i rente- og ~ alu[ain5trumentef som rcgnc~ ~om handc!sforretningcc" Dc uhkc rente- og valutarclatcrle intrumcntcr er vist til nominel) hdop og vcktel belop" Vcktet belop cr bcreg. nct CttCf KrcdiUilsynels rclningslinjcf for hcfegning ;IV vcklet balanse" Alle hclop gielder hele milli{)ner omregnel Iii :XOK. (Mill" kr) ----~"-"."---- Morbanken }\.onsernet ~Kj"p Salg Kjop Salg Gjenv:r:rende lopetid mindre enn ett ar ;0001 ;0 ;1; Gienv:r:rende Jope!id over ett ;ir %9 Avtaler om valutakurser =~-- -c:--:c ~----- Gjen\~:!~nde!opetid mindre enn.:::_" ?3~~~ ~~ Gjenv:erende!opetid over ett :i.r ;64 ; 624 Kombinerte avtaier Gjenv:erende lopetid mindre enn e!~"?r ~ "_"_~~"._ Gjen\':r:rende lope{jd over ell ar 32S <I 244

Valutasikring. - håndtering av løpende inn- og utbetalinger og kurssikring av framtidig valutahandel

Valutasikring. - håndtering av løpende inn- og utbetalinger og kurssikring av framtidig valutahandel Gyldig fra 15.03.12 Valutasikring - håndtering av løpende inn- og utbetalinger og kurssikring av framtidig valutahandel Virksomheter som har eksport og/eller import som en del av sitt virkeområde, er utsatt

Detaljer

Del I GENERELL INFORMASJON

Del I GENERELL INFORMASJON Del I GENERELL INFORMASJON Undersøkelsen ble sendt ut til norske foretak. Totalt 4 besvarelser kom inn, hvorav hadde valutaeksponering. Av disse har hele undersøkelsen. respondenter er fjernet fordi de

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r Her finner du generell informasjon om valutaopsjonsforretninger som kan handles i Danske Bank. Valutaopsjoner kan inngås som

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Rapportering av mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven Halvdagsseminar for verdipapirforetakene torsdag 9. juni 2011 Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Agenda Hva er hvitvasking? Omfang

Detaljer

Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III

Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III Endringene under er ment som en hjelp til de nye postene i COREP som følge av implementering av CRD III i rapporteringspakkene.

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007 1 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007 Norges Bank har siden 1989 hvert tredje år foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 1, februar 2005 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking,

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

SpareBank 1 Gudbrandsdal

SpareBank 1 Gudbrandsdal Bankens vedtekter VEDTEKTER SpareBank 1 Gudbrandsdal Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. SpareBank 1 Gudbrandsdal er dannet ved sammenslutning av Nord-Fron Sparebank

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

di* Oljeskattekontoret

di* Oljeskattekontoret di* Oljeskattekontoret Saksbehandler Deres dato Vår dato Brit Thu Gundersen 16. august 2006 Telefon FINANSDEPAfRØE'HPIfRT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Saksnr. Arkivnr. Høring- forslag

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r Her finner du generell informasjon om renteswapper som kan handles i Danske Bank. Renteswapper og swapsjoner kan inngås som OTC-handler

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

revlsoren NR.4 29. argang 1993

revlsoren NR.4 29. argang 1993 NR.4 29. argang 1993 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVSORFORENNG nnhold i dette nr. * ntroduksjon til valutahandel og rentesikringsinstrumenter * Ny tvangsfullbyrdelseslov * Markedsoperasjonsavdelingen

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål HOL SPAREBANK Side 1 1-1 Firma. Kontorkommune. Formål. Hol Sparebank er opprettet den 4. august 1904. VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål Sparebanken skal ha sitt sete i Hol

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser Norsk RegnskapsStandard 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser (Oktober 2009. Endelig desember 2011) Innledning 1 Formålet med denne standarden er å gi en beskrivelse og regulering av regnskapsmessig

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Resultatregnskap 01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.792 5.684 969

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN)

AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN) AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN) Denne avtalen er inngått mellom Nærings- og handelsdepartementet (Departementet) og Eksportfinans ASA (Eksportfinans).

Detaljer

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012 Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN Resultatregnskap 01.01-31.12 Note 2012 2011 Finansielle inntekter og kostnader: Gaver/donasjoner 2 113 410 500 87 802 500 Renteinntekter

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport 1. kvartal Resultatregnskap Resultatregnskap (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 61 767 70 457 266 616 Rentekostnader og lignende kostnader 40 154 57 665 200 426 Netto

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 28 Statens petroleumsforsikringsfond skal være en reserve for utbetalinger til å dekke skader og ansvar forbundet med at staten

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse

Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse November 2014 Konsernsjefen i Nordea Bank AB (publ) har i Group Executive Management vedtatt disse Retningslinjene som sist ble oppdatert 17. november 2014. 1

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr.

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

Vilkår for Cash Margin DEGIRO

Vilkår for Cash Margin DEGIRO Vilkår for Cash Margin DEGIRO Innhold Vilkår for cash margin... 3 1. Definisjoner... 3 2. Kontraktsforhold... 3 2.1 Godkjenning... 3 2.2 Kredittopplysningsbyrå... 3 2.3 Ytterligere informasjon om investeringstjenester...

Detaljer

Retningslinjer for utføring av kundeordrer for CFD

Retningslinjer for utføring av kundeordrer for CFD CMC MARKETS UK PLC Retningslinjer for utføring av kundeordrer for CFD Januar 2015 Registrert i England. Organisasjonsnr. 02448409 Godkjent og regulert av Financial Conduct Authority i England Registreringsnr.

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsens virksomhet Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010. Formålet med etableringen av stiftelsen er; forvalte egenkapitalbevis

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Svein Hagen Kredittilsynet

Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Svein Hagen Kredittilsynet Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering Svein Hagen Kredittilsynet Innledning Ny hvitvaskingslov og forskrift gjennomfører EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (2005/60/EF) og relevante

Detaljer

NOTE 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING

NOTE 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING NOTE 3 FINANSIELL RISIKOSTYRING KAPITALSTYRING Konsernet har som mål å sikre tilgang på kapital slik at selskapet kan utvikles i henhold til sine vedtatte strategier. Dette innebærer at Grieg Seafood skal

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/97/EF. av 4. desember 2001

2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/97/EF. av 4. desember 2001 2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/375 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/97/EF 2005/EØS/27/55 av 4. desember 2001 om endring av rådsdirektiv 91/308/EØF om tiltak for å

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg

ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg Denne anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 12. mai 2009. 1 Innledning Det følger av verdipapirhandelloven 10-4 annet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal

Delårsrapport 1. kvartal Delårsrapport 1. kvartal 2013 Totens Sparebank Boligkreditt AS 1. Kvartalsrapport 2013 Innledning Utlån til kunder er blitt redusert med 40 MNOK hittil i år, og totale utlån til kunder er per 31.3 på 1.584

Detaljer

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp STYRETS OPPGAVER OG ANSVAR 1. Norsk Folkehjelps lag og regioner er å betrakte som økonomiske selvstendige enheter. Vedtak fra

Detaljer

SPAREBANKEN VEST BOLIGKREDITT

SPAREBANKEN VEST BOLIGKREDITT SPAREBANKEN VEST BOLIGKREDITT KVARTALSRAPPORT Q1 2015 Resultatregnskap Noter - 31/03-15 - 31/03-14 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 448 518 477 933 1 914 945 Rentekostnader og lignende kostnader

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Skudenes & Aakra Sparebank er opprettet den 25. april 1876 under navn Skudesnæs Sparebank.

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

4. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av året er 9,7 %, hvorav alt er kjernekapital. Generell informasjon

4. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av året er 9,7 %, hvorav alt er kjernekapital. Generell informasjon 4. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/13 Klager: X Innklaget: Nordnet Bank NUF Postboks 33 Majorstuen 0330 Oslo Saken gjelder: Tap som følge av manglende gjennomføring av salgsordre som klager hadde lagt

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer