Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent

Transkript

1 Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 16/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Lillehammer Vi viser til etatsstyringsmøtet mellom Høgskolen i Lillehammer og Kunnskapsdepartementet 18. mai Vedlagt er en skriftlig tilbakemelding til Høgskolen i Lillehammer fra departementet på bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for høyere utdanning 2016, resultatrapporteringen til DBH og dialogen i møtet. Departementet forventer at Høgskolen i Lillehammer setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2017 i tildelingsbrevet for Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

2 Etatsstyring 2016 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Lillehammer Etatsstyringsmøtet Dato og tid: 18. mai 2016 kl Sted: Kunnskapsdepartementet, Kirkegata 18, Oslo Møtedeltakelse fra institusjonen: Styreleder Peter Arbo Styremedlem Henrik Wangberg Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Camilla Jarlsby Styremedlem Marit Engen Styremedlem Arve Thorsberg Rektor Kathrine Skretting Møtedeltakelse fra departementet: Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen Avdelingsdirektør Berit Johnsen Seniorrådgiver Borghild Abusland Seniorrådgiver Geir Senum Seniorrådgiver Hege Landmark-Høyvik Rådgiver Kjersti Gauden Førstekonsulent Kasper Aunan Profil og utviklingsstrategi Høgskolen i Lillehammer har en tydelig profil, med hovedvekt på medie- og samfunnsfag supplert med idrett. Høyskolen har identifisert fire strategiske satsingsområder: Innovasjon i tjenesteyting, oppvekst, audiovisuelle medier og idrett. Satsingsområdene er bygd opp som "pyramider", der tverrgående kjennetegn skal være arbeidslivsrelevans og innovative og internasjonale perspektiver. Departementet merker seg at HiL satser og prioriterer i tråd med den faglige profilen, og at satsingen er helhetlig og spenner over flere nivåer. Styret fortsetter satsingen på forbedring av studiekvaliteten og tettere integrering av utdanning og forskning, og varsler også gjennomgang av høyskolens masterportefølje. Dette harmonerer etter departementets mening godt med høyskolens profil og identifiserte hovedutfordringer. Det er positivt at Høgskolen i Lillehammer tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og foretar prioriteringer i tråd med dette. Blant hovedutfordringene i 2016 har styret identifisert strukturendringer og konsolidering i universitets- og høyskolesektoren, samt høyskolens basisbevilgning og ressurssituasjonen. Høyskolens størrelse er vurdert som en mulig utfordring på bakgrunn av de fusjoner som sektoren har vært gjennom i oppfølgingen av regjeringens strukturmelding. Forbedring av arealsituasjonen er også en prioritert sak for styret. Overordnet mener departementet at Høgskolen i Lillehammer makter å identifisere og adressere utfordringer på en hensiktsmessig måte.

3 Departementet viser til Meld. St. 18 ( ). Departementet registrerer at Høgskolen i Lillehammer utreder fusjon med Høgskolen i Hedmark, og viser til at dette vil kunne ha positive følger for kvaliteten ved de to institusjonene. Etter en eventuell sammenslåing vil institusjonen kunne bli en enda mer sentral regional aktør i Innlandet, med nærhet til arbeidsog næringsliv i hele regionen. Departementet viser til diskusjonen i etatsstyringsmøtet, og imøteser styrenes endelige vurdering av om høyskolene bør slås sammen. Departementet registrerer at høyskolen har startet et arbeid med å fastsette tydelige prinsipper for vurdering av studienes bærekraft. Dette er positivt. HiL har særlige utfordringer på masterstudiene, jf. blant annet lave studenttall og lav gjennomføring på normert tid. Departementet merker seg at høyskolen satser på forpliktende utdanningssamarbeid og innføring av fellesgrader for å avhjelpe dette. Det er videre positivt at HiL tar initiativ for å gjennomgå masterporteføljen, og departementet forventer at høyskolen i dette arbeidet foretar prioriteringer i tråd med høyskolens profil, studienes bærekraft og en vurdering av fremtidsutsiktene. I årsrapporten presenterer høyskolen flere adekvate tiltak for å nå sine mål. Departementet registrerer imidlertid at høyskolen mangler et overordnet strategisk dokument som staker ut den overordnede kursen til høyskolen. Departementet legger på generelt grunnlag til grunn at en overordnet strategi vil kunne være et egnet virkemiddel for å videreutvikle institusjonen. Departementet ser samtidig at høyskolens kontakt med Høgskolen i Hedmark med tanke på en mulig fremtidig sammenslåing gjør det tilrådelig å avvente et omfattende strategiarbeid til eventuelle vedtak er fattet. Departementet mener at på det nåværende tidspunkt vil en eventuell omforent fusjonsplattform med Høgskolen i Hedmark være en god anledning til å utkrystallisere noen overordnede strategiske mål og prioriteringer. Departementet registrerer videre at høyskolen har eller har hatt strategier og handlingsplaner på utvalgte sentrale områder, og legger til grunn at høyskolen vil fortsette med dette. Langtidsplanen er regjeringens viktigste grunnlag for prioriteringer i forskning og høyere utdanning fram mot Departementet forventer at alle universiteter og høyskoler styrker sin innsats på langtidsplanens områder. Det er videre positivt at høyskolen fortsetter arbeidet med å etablere forskningsgrupper og at forskning løftes opp på et strategisk nivå gjennom arbeidet med en forskningsmelding. Departementet imøteser meldingen når den foreligger. Departementet registrerer at høyskolen har et helhetlig blikk på institusjonens samarbeid med samfunns- og arbeidslivet, fra det enkelte studium til et overbyggende RSA. Det er spennende at samfunns- og arbeidsliv og innovasjon virker å være prioritert gjennomgående ved institusjonen, og at de fire prioriterte satsingsområdene skal kjennetegnes av blant annet arbeidslivsrelevans. Departementet merker seg videre at satsingen på idrett skal styrkes i samarbeid med regionale aktører, og understreker at utvikling av høyskolens regionale rolle hviler på et tett og godt samarbeid med samfunnet for øvrig. Departementet har også merket seg høyskolens involvering i Ungdoms-OL på Lillehammer vinteren 2016.

4 Departementet viser til strukturmeldingens understreking av at institusjonene må sikre at utviklingsprosesser, herunder campusutvikling, støtter opp under de faglige prioriteringene og målet om arbeidsdeling og konsentrasjon av den faglige aktiviteten. Arbeidet med fusjonsprosessen vil kreve planlegging rundt samlet arealbruk for de involverte fusjonsinstitusjonene for å sikre en effektiv og tidsmessig utnyttelse av bygningsmassen på eksisterende campuser. Resultater og måloppnåelse Departementet har gjort en vurdering av institusjonens resultater for de fire sektormålene, styringsparameterne og måltallene som departementet har fastsatt. Vurderingen er basert på høyskolens samlede rapportering. Overordnet har institusjonen god måloppnåelse på de fleste områdene som er avgjørende for å nå sektormålene. Høyskolen har arbeidet med å legge til rette for at studentene oppnår læringsutbytte, blant annet ved å analysere studentevalueringer, resultater av studiebarometeret og eksamenstatistikk. Tiltak rettet mot studiestarten skal formidle tydeligere faglige forventninger og bidra til gode studievaner. Høyskolen vil se til at studieprogrammene har god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og eksamensformer. Dette er positivt. Andelen studenter som gjennomfører på normert tid er over gjennomsnittet for institusjonstype på bachelornivå. Andelen som gjennomfører ihht. utdanningsplan og antall studiepoeng per student ligger også over gjennomsnittet. Antall kandidater i vernepleierutdanning har økt de to siste årene og ligger også over måltallet. Departementet ser arbeidet som er gjort, og understreker at høyskolen her leverer gode resultater. Andelen med førstekompetanse blant de faglige ansatte har økt noe og ligger høyt sammenlignet med andre høyskoler. HiL kan vise til en positiv utvikling på de eksterne forskningsinntektene fra Forskningsrådet de siste årene. Departementet merker seg videre at BOA-inntektene utenom EU, NFR og RFF per faglige årsverk har økt de siste fem årene. Departementet legger likevel til grunn at høyskolen med sin profil og høye andel førstekompetente kan sette seg mer ambisiøse mål hva gjelder eksterne inntekter. Høyskolens initiativ til å bruke mentorordninger for å motivere de faglige ansatte til å publisere, utvikle søknader for ekstern finansiering og formidle forskning fremstår som gode verktøy for å heve FoU-aktiviteten ytterligere. Høyskolen har imidlertid forbedringspotensial på enkelte områder, herunder: 1. Gjennomføringen på normert tid på masternivå er lav og langt under gjennomsnittet for statlige høyskoler. Departementet forventer at gjennomføringen øker. 2. Departementet har tidligere påpekt den lave aktiviteten innen fleksible studier, og oppfordret høyskolen til utvikling av slike tilbud. HiL har styrket innsatsen både teknisk og

5 organisatorisk, og dessuten lagt til rette for pedagogisk kompetanseutvikling for bruk av digitale læringsformer, inkludert kurs i samarbeid med NTNU Gjøvik og HiHe. Andelen studenter i fleksible studier har dermed økt betydelig i 2015, men er fortsatt lav i forhold til gjennomsnittet for sektoren. 3. Andel innreisende og utreisende utvekslingsstudenter er under gjennomsnittet for sektoren. Høyskolen har ambisjoner om økt mobilitet og har hatt internasjonalisering som tema blant annet på studiekvalitetsdager og i studieutvalgene, samt utviklet flere obligatoriske emner på engelsk. Det er også utviklet en internasjonal fellesgrad innen sportspsykologi med University of Greenwich. Dette er positivt, men departementet understreker at høyskolen har forbedringspotensial hva gjelder internasjonalisering av virksomheten. 4. Høyskolens resultater når det gjelder publiseringspoeng per faglig årsverk har sunket de siste fem årene. Høyskolen løfter selv dette frem som et område for forbedring. Departementet anmoder styret om å arbeide systematisk med å styrke aktiviteten på området. Videre mener departementet at målsettingen for 2016 på 0,5 publiseringspoeng per faglig ansatt er for lite ambisiøst. Kompetansen hos de tilsatte tilsier høyere ambisjoner, det samme gjør den langsiktige ambisjonen om akkreditering som universitet. 5. Det fremgår av årsrapporten for 2015 at HiL har sendt 16 søknader til Forskningsrådet og Horisont2020 og at høyskolen arbeider med å styrke resultatene i Horisont2020 gjennom eksempelvis treårige utviklingsavtaler. Departementet ber høyskolen fortsette å arbeide aktivt for å forbedre resultatene på området. 6. Andelen internasjonal sampublisering ligger lavere enn snittet for statlig sektor og sammenlignbare høyskoler. HiL bør arbeide strategisk med nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, da dette er viktige verktøy for å øke FoU-aktivitetene. Departementet merker seg at det i den kommende forskningsmeldingen tas sikte på å tilpasse insentivordningene for forskning slik at de stimulerer til mer forskningssamarbeid, og viser til at dette fremstår som et hensiktsmessig grep. 7. Overordnet er høyskolen gode på likestilling ca. 48 % av årsverkene utføres av kvinner. Høyskolen har en egen handlingsplan for likestilling, og departementet registrerer at det tenkes helhetlig og langsiktig på likestilling. Allikevel er det en stor kjønnsmessig skjevfordeling mellom TA-stillinger og UF-stillinger, og kun ca. 12 % av professorer er kvinner. Dette er et lavt tall, men departementet registrerer at HiL mener at aktivitet de siste årene vil gi utslag om 1-2 år. Departementet ser frem til en redegjørelse for likestilling og kjønnsbalanse i neste årsrapport. Øvrige tilbakemeldinger Departementet er kjent med vedtaket i avdelingsstyret ved Avdeling for samfunnsvitenskap om at videre drift av bachelorprogram i film- og fjernsynsvitenskap ikke er tilrådelig som følge av flere års negativ utvikling i studentrekrutteringen. Departementet understreker på generelt grunnlag at styret må prioritere hvilke tilbud som skal videreføres, jf. blant annet

6 høyskolens arbeid med å fastsette prinsipper for vurdering av studienes bærekraft. Departementet har i tidligere tilbakemeldinger oppfordret høyskolen til å se de audiovisuelle fagmiljøene i sammenheng for i størst mulig grad å redusere sårbarheten til det enkelte miljøet. Videre viser vi til nødvendigheten av at høyskolen avsetter midler slik at sentrale tilbud kan opprettholdes, og at høyskolen sørger for at kostnaden ved drift av de enkelte tilbud er forsvarlig. Vi registrerer at avdelingsstyrets vedtak er oversendt høyskolestyret, og vi avventer styrets behandling av saken. HiL har et høyt nivå på avsetninger av mottatte bevilgninger ved utgangen av Vi kan ikke se at det er gitt tilstrekkelig forklaring på behovet for et så høyt nivå. Departementet forventer at avsetningsnivået reduseres framover. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og 2016 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 prosent i forhold til 2014 innen utgangen av HiL hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober Departementet forventer at HiL fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger. I tildelingsbrevet til HiL for 2016 viser departementet til at det fortsatt er en for høy andel midlertidige tilsatte i sektoren. Departementet merker seg at andelen midlertidige tilsatte ved HiL økte noe i fjor, men registrerer at høyskolen fortsatt ligger under snittet for sektoren og at midlertidighetsproblematikk fremdeles er i fokus. Departementet forutsetter at kriseøvelse gjennomføres i Kunnskapsministeren la i oktober 2015 frem Panorama, regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina Russland og Sør-Afrika ( ). Panorama-strategien skal tilrettelegge for mer samarbeid av høy kvalitet på områder av særlig interesse for Norge, og følges blant annet av økonomiske virkemidler for langsiktig institusjonssamarbeid med disse landene. Departementet forventer at institusjonene benytter disse virkemidlene aktivt til å bygge opp under egne planer og strategier for økt internasjonalisering og kvalitetsutvikling.

7 Møtedato Saksansvarlig Rektor Saksbehandler GB Arkivreferanse /16: Eventuelt - Endringer i universitets- og høyskoleloven styrets godtgjørelse 1. Forslag til vedtak Styret ber administrasjonen i samråd med styrets leder utarbeide forslag til svarbrev til KD. Forslaget sendes styret til godkjenning elektronisk innen med vedtaksfrist Sammendrag I dag fastsetter styrene for statlige universiteter og høyskoler selv sin godtgjørelse. Endringene av loven innebærer at det fra 1. juni er Kunnskapsdepartementet som skal fastsette det enkelte institusjonsstyrets godtgjørelse. KD ber styrene innen 1.9 levere en oversikt over nåværende styregodtgjøring og forslag til nivå på styrets godtgjørelse når KD nå skal fastsette denne. 3. Saksfremlegg Interne og eksterne styremedlemmer, samt studentrepresentanter, honoreres i dag etter statens satser (Statens personalhåndbok kap ). Per gjelder følgende: Styremedlemmer: For møtetid og forberedelsestid: kr 429,- pr time (For selvstendig næringsdrivende er satsen for møtetid kr ,- pr. time og for forberedelsestid kr 429,- pr time.) HiL har tatt utgangspunkt i at forberedelsestid er lik møtetid. Ved styreseminar og lignende, vurderes forberedelsestiden etter mengden dokumenter som sendes ut på forhånd. Det gis godtgjørelse for faktisk medgått tid i møter, inntil 6 timer per dag, og møteforberedelser. Godtgjøringen kommer i tillegg til ordinær lønn. Høgskolestyret har fastsatt et honorar på kr ,- pr år for funksjonen som styreleder (jf styresak 15/16). 4. Vedlegg Brev fra KD av

8 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i universitets- og høyskoleloven styrets godtgjørelse Vi viser til Stortingets behandling av Prop. 41 L ( ) om endringer i universitets- og høyskoleloven. Endringer i loven gjelder modell for styring og ledelse, prosedyre for utpeking av styreleder, beslutninger om endring av styresammensetning og regler for fastsettelse av styrets godtgjørelse. Ved Kongelig resolusjon 22. april ble lovvedtaket sanksjonert, og det ble vedtatt satt i kraft fra 1. juni I dag fastsetter styrene for statlige universiteter og høyskoler selv sin godtgjørelse. Endringene av loven innebærer at det fra 1. juni er Kunnskapsdepartementet som skal fastsette det enkelte institusjonsstyrets godtgjørelse. Departementet fastsetter at statlige universiteter og høyskoler kan legge gjeldende styregodtgjørelse ved institusjonen til grunn ut Departementet tar sikte på å fastsette godtgjørelsen for 2017 i løpet av høsten Departementet vil i sin fastsettelse av godtgjørelse til styremedlemmer legge vekt på at godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Godtgjørelsen skal fastsettes for det enkelte styret. Departementet vil også legge vekt på at styregodtgjørelsen skal bidra til riktig og god kompetanse i styret. Ekstern styreleder bør godtgjøres særskilt i tråd med det større omfanget av oppgaver som normalt ligger til dette vervet sammenlignet med øvrige medlemmer. Departementet vil ved fastsettelse av styregodtgjørelser basere seg på forslag fra institusjonene. Departementet tar ikke sikte på å fastsette styregodtgjørelser som innebærer vesentlige endringer for institusjonenes økonomi. Departementet tar heller ikke sikte på å fastsette godtgjørelser på et lavere nivå enn i dag, med mindre det viser seg at institusjoner har fastsatt en åpenbart urimelig høy godtgjørelse. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

9 Forutsatt at rammene for styrevervet ikke endrer seg vesentlig, tar departementet sikte på at nivået på godtgjørelsen bør være stabilt over tid. Det vil si at det normalt bør reguleres for lønns- og prisvekst, og at det kan vurderes høyere godtgjørelse for perioder med ekstraordinær arbeidsmengde for styret. Innspill fra institusjonene Vi ber om at institusjonen innen 1. september 2016 sender departementet et forslag til nivå på styrets godtgjørelse, samt en fullstendig oversikt over nivået på styregodtgjørelsene til alle styremedlemmer, inkludert varamedlemmer. Vi ber også om en oversikt over hvor mange styremøter og styreseminarer som normalt gjennomføres i løpet av et år, samt et anslag over den tid styreleder og styremedlemmer bruker på forberedelser til styremøtene. Proposisjonen som ligger til grunn for lovvedtaket finnes her: Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2